EP - mer makt, mindre legitimitet

Europaparlamentets syvende periode blir oppsummert i en rapport fra Centre for European Policy Studies (CEPS). Utvidelsen med nye medlemsland i 2004 og 2007 har ført til et mer effektivt parlament. Den mest merkbare endringen er at langt flere saker nå avgjøres ved første behandling. Ulempen er at får personer deltar i de lukkede forhandlingene med Rådet. Førstebehandlings-avtaler styrker rollen til komiteene på bekostning av behandlingen i plenum og den offentlige debatten. Rapporten stiller spørsmål om økt byråkratisering undergraver legitimiteten til Europaparlamentet og fjerne de mer fra velgerne.

EU-debatt i Alltinget

Torsdag var det EU-debatt i Alltinget. Regjeringen la fram en proposisjon hvor de foreslår at Alltinget ber regjeringen om å søke medlemskap i EU. I tillegg har opposisjonspartiene Selvstendighetspartiet og Fremskrittspartiet lagt fram et eget forslag. De ønsker at utenrikskomiteen innen 31. august skal utrede hva som er Islands viktigste interesser i forhandlingene med EU og hva som er det vil være størst uenighet om. Videre øsnker de også at rapporten skal omfatte et forslag til hvordan forhandlingsutvalget skal utnevnes, hvordan Alltinget skal bli informert og hvilke endringer i Grunnloven som kreves. Forslagene sendes nå til behandling i utenrikskomiteen. Det er usikkert om man vil få en avstemning i Alltinget før sommeren. Kilder: Iceland review 28.5.09

Bedøvelse ved slakting - brev fra Brekk

Europaparlamentet har vedtatt en uttalelse om at samtlige land må tillate slakting av dyr som ikke er bedøvd først, så lenge det er religiøst betinget og slaktingen finner sted på godkjent slakteri. I den forbindelse har landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sendt et brev til sine kolleger i Frankrike, Italia, Portugal, Spania og Romania. Her peker han på den nylig vedtatte dyrevelferdsloven, og ønske om å viderefører arbeidet med å forbedre standarden for dyrevelferd.

Kommisjonen foreslår tilsynsstruktur for finanssektoren

Kommisjonen la onsdag fram en melding om framtidig tilsynsstruktur for finanssektoren. Dette er generelle retningslinjer som skal behandles på toppmøtet 18.-19. juni. Til høsten vil Kommisjonen presentere forslag til detaljert lovgivning på området. Forslaget bygger på Larosière-rapporten. Det foreslås opprettet et "risikoråd" - European Systemic Risk Council (ESRC) som har som mål å forhindre store sammenbrudd i EUs finansmarked. Rådet skal gi anbefalinger, men har ikke bindende myndighet. I tillegg opprettes det tre organer som skal koordinere overvåkingen av banker, forsikringsselskap og fond. Ifølge EurActiv.com skal nasjonale myndigheter overvåke de enkelte finansinstitusjonene, mens de tre nye EU-tilsynene skal overvåke banker og forsikringselskaper som er etablert i flere EU-land. Ifølge European Voice er flere medlemsland kritisk til Kommisjonens plan, bl.a. Storbritannia og Tyskland. de mener at EU-organene kan ta beslutninger om finansielle institusjoner, mens det fortsatt vil være medlemslandene som er ansvarlig for krisehjelp.

Kommisjonen tar Sverige til domstolen pga. datalagringsdirektivet

Ifølge Svenska dagbladet vil Europakommisjonen ta Sverige til EF-domstolen for ikke å ha implementert datalagringsdirektivet. Den borgelige regjeringen er kritisk til direktivet. Et utkast til lovforslag lekket ut forrige uke. I forslaget legger man seg på en minimum lagringstid. Justisminister Beatrice Ask sier at lovforslaget vil bli lagt fram for Riksdagen før sommeren.

Presseurop.eu - nytt nettsted

Presseurop.eu er et nettverk av nyhetsmedier. Formålet er å presentere den offentlige diskusjonen på spørsmål relatert til det europeiske prosjekt og "bring the European Union to life" gjennom pressedekningen i medlemslandene, og andre land. Det samler inn og oversetter et utvalg nyheter fra europeisk og internasjonal presse. I tillegg publiseres egne analyser og kommentarer. Foreløpig er nettstedet tilgjengelig på 10 av EUs språk. Nettstedet sponses av Europakommisjonen. Et av tilbudene er en oversikt over "The best of today's press".

Blue card-ordningen vedtatt i EU

På et rådsmøte 25. mai ble det vedtatt å innføre "Blue-card", en tillatelse for høyt kvalifiserte arbeidstakere som skal gjøre det lettere og mer attraktivt for denne gruppen å ta jobb i EU. Innehaverne av Blue card er garantert samme rettigheter som landenes arbeidstakere når det gjelder arbeidsvilkår, inkludert lønn og oppsigelse. I tillegg vil de få begrensede trygde- og pensjonsrettigheter. Ifølge EUobserver er ordningen utvannet i forhold til det opprinnelige forslaget. Det har vært uenighet om Blue card skal gi grunnlag for arbeid i alle medlemsland. Her har man endt opp med en restriktiv ordning: "After 18 months of legal residence in the first member state as an EU Blue Card holder, the person concerned and his family members may move, under certain conditions, to a member state other than the first member state for the purpose of highly qualified employment".
I det samme rådsmøtet ble det også vedtatt felles standarder og sanksjoner mot arbeidsgivere som ansetter ulovlige innvandrere.

EU bør stoppe utkast av fisk i 2010

EUs fiskeriministre var samlet i Brussel mandag for å diskutere reformen av EUs fiskeripolitikk fra 2012. Ifølge European Voice sa Fiskerikommisjonær Joe Borg at problemet med utkast av fisk bør løses tidligere, og foreslo at utkast forbys i EU-farvann allerede fra 2010. Denmark oppfordret de andre ministrene til å vurdere et system hvor kvotene er bestemt ut fra reell fangst istedet for det som leveres på land. Se også artikkel i Fiskeribladet 27.5.09.
Når det gjelder grønnboken om den framtidige fiskeripolitikken var ministrene, ifølge EUobserver, enig om at dagens ordning ikke kunne fortsette, men det er fortsatt et stykke fram når det gjelder reduksjon av nasjonale kvoter.

Datalagringsdirektivet - artikkel i Mandag Morgen

I nr 19 (25.5-09) av Mandag Morgen er det en artikkel om Datalagringsdirektivet og FRA-loven. De stiller spørsmålet "Hvor nyttig - hvor farlig?" Kritikkerne trekker spesielt fram at datalagringsdirektivet og FRA-loven mistenkeliggjør hele befolkningen. Evgeny Morozov ved Open Society Institute er opptatt av at de som har noe å skjule alltid vil være et skritt foran og vite hvordan de skal kryptere kommunikasjonen på måter som gjør at myndighetene ikke får innsyn i den. Han mener overvåking kan presse dem til å bli enda mer innovative.

Flertall for euro i Sverige ifølge Novus

På vegne av svenske Folkpartiet harNovus Opinion undersøkt svenskenes holdninger til euroen, hva de mener i dag og hvordan de eventuelt har forandret mening i løpet av de årene euroen har eksistert.
Menn er generelt mer positive til euroen enn kvinner, mens unge under 30 er mer skeptiske. Se undersøkelsen her og omtalt i Dagens nyheter.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 26. mai

Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Under Eventuelt er det informasjon om aktuelle saker.

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• EØS-finansieringsordningene etter 30. april 2009
• Utviklingen på Island
• Selsaken
• Svensk EU-formannskap høsten 2009
• EU-partnerskap østover
• Datalagringsdirektivet
• Postdirektivet
• Forslag til forbrukerverndirektiv

Eventuelt:

• EØS-notatbasen

EØS-midlene - årsrapport 2008-2009

Årsrapporten omfatter arbeidet med EØS-midlene i den femte perioden, fra mai 2008 til april 2009. UD rapporterer at man i perioden har vært konsentrert om å sikre tildeling av alle støttemidler innen fristen, effektivisere forvaltningen av finansieringsordningene samt styrke arbeidet med resultatstyring, overvåking og kontroll. Ved utgangen av april 2009 var tilsammen 1250 prosjekter, fond og programmer vedtatt. Rapporten viser hvordan støtten er fordelt på ulike innsatsområder, hvor miljøprosjekter og støtte til bevaring av europeisk kulturarv har fått mest. Totalt er mer enn 200 norske organisasjoner og institusjoner involvert i ulike former for
prosjektsamarbeid. Et fåtall prosjekter er hittil avsluttet. Rapporten omtaler derfor i liten grad måloppnåelse og faktiske resultater av arbeidet.

Forbud mot burhøns utsatt

Ifølge direktiv 1999/74 er det forbudt å holde høner i tradisjonelle bur fra 1. januar 2012. Stavanger Aftenblad skriver 15.5 at partene i jordbruksoppgjøret fastholder at utfasingskravet i Norge forlenges til 1. januar 2013. I 2008 klaget Dyrevernalliansen dette punktet i jordbruksavtalen inn for ESA, som tok klagen til følge. I et svar til Aftenbladet viser landbruksminister Lars Peder Brekk til at departementet har orientert Stortinget om at bransjen selv har påpekt at det vil kunne bli krevende å gjennomføre en omfattende tilpasning til forbudet innen fristen, uten at det oppstår markedsforstyrelser. Europakommisjonen utga en rapport i 2008 hvor de konkluderer med at fristen i 2012 skal fastholdes.

Irsk støtte til Lisboa-traktaten

Det forventes at Irland innen toppmøte 18. juni får på plass en avtale med EU, som kan åpne for en ny irsk folkeavstemning om Lisboa-traktaten. En ny meningsmåling i Irland styrker ja-siden. Etter drøftelser mellom EUs utenriksministere 18. mai er det klart at Irland får en forsikring fra EU om at landet kan opprettholde sitt forbud mot fri abort. I tillegg vil det også være rettslig bindende garantier knyttet til skattepolitikk og forsvarspolitikk. Ifølge EUobserver.com presser nå det tsjekkiske formannskapet på for at Irland skal sette en dato for folkeavstemningen. Det forventes at det vil skje i begynnelsen av oktober.

Industrien vinner i EUs klimalobby

I EU har miljøbevegelsen lyktes i å påvirke målsetningene for 2020 og 2050. Men i klima- og energipakken som ble lagt fram i EU i desember ser man helt klart at det er industrien som har størst innflytelse når virkemidlene bestemmes. Dette er en av konklusjonene i en doktoravhandling av Anne Therese Gullberg ved CICERO. Et av hovedfunnene i doktoravhandlingen er at tilgangen på ressurser er avgjørende for hvem som har innflytelse på EUs klimapolitikk. Selv om industrien og miljøorganisasjonene ville foretrukket de samme strategiene, er det bare industrien som har ressurser til det. Anne Therese Gullberg sammenlikner også lobbyisme i EU med lobbyisme i Norge.

Datalagringsdirektivet - utkast til lovforslag i Sverige

Sverige har ikke implementert datalagringsdirektivet. Lovproposisjon er forventet lagt fram i juni. Nå har et utkast til lovforslag lekket ut. Ifølge Dagens nyheter vil den nye loven kreve at trafikkdata skal lagres i et halvt år. Det betyr at Sverige her legger seg på et minimum. I Trafikuppgiftsutredningen , SOU 2007:76, foreslo utvalget at data skulle lagres ett år. Lagring av data medfører kostnader for nettoperatørene. Ifølge utkastet skal operatørene få dekket utgifter i de tilfeller hvor det blir spurt etter informasjon.

Østlig partnerskap - lansering og notat

Østlig partnerskap ble lansert 7. mai. Centre for Applied Policy Research i München har publisert et kort notat med tittelen "The Eastern Partnership – "ENP plus" for Europe's Eastern neighbours". Ifølge notat er Russland mot tiltaket fordi de beskylder EU for å prøve å utvide sin innflytelsessfære. Videre mener de at EU bør legge mer vekt på de politiske spørsmålene som påvirker området og spesielt støtte stabiliseringsprosessen, hvis ikke vil Østlig partnerskap bli ennå et regionalt initiativ.

Norge dømt i EFTA-domstolen

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) tok Norge til EFTA-domstolen i november 2008 for ikke å ha impementert et direktivet som handler om energieffektivisering i bygninger. Norge tapte i dag saken. Direktivet skulle vært implementert 4. januar 2006. Det er vedtatt i EØS-komiteen og godkjent av Stortinget - Innst. S. nr 45. (2004-2005). I domstolen sa Norge at forsinkelsen skyltes at det måtte tas lov- og forskriftsmessige tiltak før direktivet kunne implementeres. Direktivet vil nå implementeres gjennom en ny forskrift og endring av energiloven. Disse antas å trå i kraft 1.1.10.

Sverige vil presse på for CO2-avgift

Ifølge Euractiv.com vil Sverige i formannskapperioden jobbe for CO2-avgift i sektorer som ikke omfattes av ETS (EUs kvotehandelssystem). Det har til nå ikke vært mulig å innføre en lik karbonskatt for alle medlemslandene. Flere land, bl.a. Storbritannia og Frankrike har var uvillig til å avgi nasjonal kompetanse på skatte til EU. Christian Egenhofer i Centre for European Policy Studies uttaler til Euractiv at det nok fortsatt vil være slik, men at store budsjettunderskudd og økende offentlig gjeld kan føre til endret syn.

Grønnbok om rettsavgjørelser på det sivil- og handelsrettslige området

Europakommisjonen la 21. april 2009 fram en grønnbok om de EU-reglene som i dag regulerer hvilket lands domstoler som har kompetanse til å dømme i en grenseoverskridende saker på det sivil- og handelsrettslige området, og hvordan en dom i ett land kan anerkjennes og fullbyrdes i et annet land. Formålet med grønnboken er å innlede en bred høring om det er behov for å forbedre disse reglene. Frist for høringssvar er 30. juni 2009. Se notat fra Folketingets EU-konsulent.

VoteWatch.eu - hvordan stemmer MEP

Det nye nettstedet VoteWatch.eu gir detaljerte oversikter over hvordan representanter i Europaparlamentet stemmer. I tillegg er det informasjon om koalisjoner som dannes rundt spesielle saker. Som et eksempel se avstemningen om handel med selprodukter 5. mai 2009. Her ser man stemmetall fordelt på politiske grupper og medlemsland, i tillegg til informasjon om hvordan enkeltrepresentanter stemte. En omtale av nettstedet og kommentarer knyttet til koalisjoner, fravær og lojalitet til partigruppen finnes i en artikkel på EUobserver.com.

Årlige meningsmålinger om EU-medlemskap i Sverige

SOM-instituttet ved Gøtebrog universitet utfører årlige opinionsundersøkelser om EU og Sverige. Sieps (Svenska institutet för europeiska studier) har oppsummert 2008-undersøkelsen. Den viser at 48 % er for svensk EU-medlemskap, mens 26 % er mot. Undersøkelsen ser på utviklingen fra 1997, hvor tilsvarende tall var 34 % for og 49 % mot, og ser på endringer i "konsekvensbedömningerna" - hvordan svenskene bedømmer konsekvensene av medlemskap på ulike politikkområder. De områdene som har hatt størst innvirkning i positiv retning er bekjempelse av kriminalitet, miljø og sysselsetting. I negativ retning har følgende områder hatt innvirking: matvarepriser, vilkår for bedrifter og innvandring-/flykningpolitikk. Flere tabeller og detaljerte oversikter finnes på Åsikter om EU-medlemskapets konsekvenser 1997-2008.

Dyrevelferd ved slakting - avlivingsforordningen

TV2 hadde et innslag den 10. mai om at slakting uten bedøvelse kan bli lov i Norge. Det er forslag til forordning om dyrevelferd i forbindelse med avliving det her vises til. Når det gjelder rituell avliving uten bedøvelse står det i EØS-notatet fra regjeringen : "Dyr skal ifølge utkastet som hovedregel avlives på en måte som sikrer øyeblikkelig død eller død etter bedøvelse (”stunning”). Kommisjonen foreslår imidlertid å åpne for unntak fra kravet om bedøvelse dersom avlivning uten bedøvelse er obligatorisk i henhold til religiøse riter. Slik avlivning kan bare skje på et slakteri. Det er ikke et vilkår at slik avliving bare skal skje i et omfang som dekker etterspørselen ut fra religiøse behov. Hvert enkelt land kan avgjøre om det vil åpne for slik avliving uten bedøvelse". Europaparlamentet behandlet forslaget 6. mai 2009. De mener at alle land må åpne for slakting uten forutgående bedøvelse - så lenge det er begrunnet i religiøse ritualer. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sier i en pressemelding at han vil arbeide for at Rådet ikke skal følge Europaparlamentets vedtak.

Nasjonale parlamenters rolle - ny rapport fra COSAC

COSAC (samarbeid mellom parlamentenes EU-utvalg) har lagt fram rapporten "Developments in European Union Procedures and Practices Relevant to Parliamentary Scrutiny". Her er det et kapittel som oppsummerer erfaringer med at parlamenter har egne representanter i EU. Det er en oversikt over hvilke ordninger hvert land har, og kort om hvilke planer landene har framover. Kapittelet har som formål å gi en oversikt over "best practice" for nasjonale parlamenter på dette området.
Rapporten har også et kapittel om parlamentarisk kontroll med Europol og Eurojust.

European Voice skriver om EØS-finansieringsordningen

I siste utgave av European Voice (nr 18, 7.5.09) er det en artikkel om EØS-finansieringsordningen. her står det bl.a. "But this time, EU demands for a further 50% increase have been met with aflat refusal by Norway, the de facto donor of the €1.3 billion that has been funding projects in the EU over the past five years (which makes Norway a bigger contributor to the EU per person than most member states). Talks resume tomorrow (8 May), further complicated by the enthusiasm of the new government of bankrupt Iceland for jumping the EFTA ship to join the EU. Maybe it is time for the EU to review the EEA – perhaps by enticing Andorra, Monaco, San Marino and the Vatican to join the rump of Norway and Liechtenstein, thus offering the EU an even richer seam to mine for its solidarity payments.

Ingen avtale om telekom-pakken

Europaparlamentet stemte onsdag for et tillegget som skal gjør det vanskeligere for myndighetene å kutte internettilgangen til kunder som er mistenkt for ulovlig nedlasting eller andre lovbrudd. Tilgangen skal ikke fjernes uten en behandling i rettsapparatet. Dette er en annen tekst enn det Parlamentet og Rådet var enig om på forhånd. Hele pakken må nå tilbake til Rådet. I følge EUobserver er det ikke sannsynlig at Rådet vil vedta Europaparlamenets endringer på sitt møtet 12. juni, og at saken først kan bli endelig vedtatt i februar 2010.

EU-debatt i Riksdagen

Onsdag er det debatt i Sveriges Riksdag om EU-året 2008. Man kan følge debatten på web-tv. Bakgrunnen for debatten er Skrivelse 2008/09:85: Berättelse om verksamheten i Europeiska unionen under 2008 - Årsboken om EU 2008.

Importforbud mot selprodukter vedtatt i Europaparlamentet

I følge NTB ble forslaget om importforbud mot selprodukter vedtatt med 543 stemmer for og 56 stemmer mot. Forslaget skal også formelt behandles i Rådet. Det forventes å tre i kraft i forkant av jaktsesongen neste år. Se også artikkel i European Voice.

Island - regjeringspartiene enig om forslag om å sende søknad

Onsdag oppslyte statsminister Jóhanna Sigurðardóttir at de vil be Alltinget om å godkjenne at Island søker om medlemskap i EU.
Nyhet fra tirsdag:
Ifølge islandsk.no ser det ut som Samfylkingen og Venstrepartiet - de Grønne har blitt ening om å være uenig om EU-spørsmålet, og vil la Alltinget avgjøre om man skal søke EU-medlemskap. Et forslag skal fremmes i Alltinget og resultatet av eventuelle forhandlinger skal avgjøres i en folkeavstemning. Det er sannsynlig at Alltinget vil stemme for at Island søker om medlemskap i EU. I artikkelen på Islandsk.no står det at Alltinget mest sannsynlig blir innkalt til møte i kommende uke.

Kommisjonens økonomiske prognose for 2009-10

Europakommisjonen utarbeider to ganger i året en prognose for den økonomiske utviklingen i EU. I prognosen som ble lagt fram mandag forventer Kommisjonen en kraftig nedgang i den økonomiske aktiviteten i 2009, med en negativ vekst på 4,0 prosent for EU-landene. Samtidig forventes en markant forverring av de offentlige finansene, noe som vil medføre et gjennomsnittlig offentlig budsjettunderskudd på 6,0 prosent av BNP i 2009. Den negative veksten bidrar også til en forventet stigning i arbeidsledigheten, hvor nivået for 2009 og 2010 forventes å bli på henholdsvis 9,4 og 10,9 prosent. Se også en artikkel i European Voice hvor Jean-Claude Juncker advarer mot en sosial krise i EU.

Forhandlingene om EØS-midlene ikke ferdig til 1. mai

Avtalen mellom EU og Norge, Island og Lichtenstein gikk ut 30. april. Europakommisjonen beklaget på møtet i EØS-komiteen 24. april at forhandlingene ikke hadde kommet i mål. Ifølge EU-delegasjonen var EU bekymret over situasjonen, og sa at dersom man ikke kom til enighet innen kort tid, ville dette også kunne få følger for EØS-avtalens funksjon. Dette ble imøtegått, EFTA-siden påpekte at man forhandler om en finansieringsordning og ikke en utvidelse av EØS-avtalen. Neste formelle forhandlijgsmøte er 8. mai. Det er ikke klart hvilke konsekvenser det vil kunne ha om Norge og EU ikke skulle komme til enighet om nye finansieringsordninger.

Nasjonale parlamenters rolle i nominasjon av medlemmer til Kommisjonen

Folketingets administrasjon har foretatt en spørreundersøkelse om hvilken rolle de nasjonale parlamentene har ved nominasjonen av medlemmer til Europakommisjonen. Svarene viser at et flertall av parlementene ikke har en formell rolle. Blant disse er Sverige, Finland, Storbritannia og Nederland. Derimot har mange av de nye medlemslandenes parlamenter/kamre, inkludert Østrrike, en mer formell rolle i nominasjonen.

Folketingets Europautvalg skal informeres om viktige saker ved EF-domstolen

Folketingets Europaudvalg vedtok 30. april en beretning som pålegger regjeringen å styrke arbeidet med å orientere om utvikling i rettsaker ved EF-domstolen. De skal muntlig orientere Europaudvalget før det faller dom i en viktig sak med dansk deltakelse, eller en sak som påvirker danske interesser. I tillegg skjerpes kravene til regeringens skriftlige orientering av Europaudvalget om danske saker som er på vei gjennom EU-systemet.

Informasjonspakke - Utenriksministerens redegjørelse 5.5.2009

Redegjørelse. Debatt.
Informasjonspakken er utarbeidetav Stortingets administrasjons EU/EØS koordineringsgruppe. Den inneholder et utvalg av aktuelle nyheter og notater om:

• EØS-avtalens funksjon og utvikling
  - Islandsk EU-medlemskap og konsekvenser for EØS-institusjonene
  - EØS-parlamentarikerkomiteens (JPC) rapport om fremtidige utfordringer for EØS
  - EUs evaluering av forholdet til Norge
• Direktiver med implementeringsfrist 2009-2013 hvor regjeringen ikke har tatt stilling
  - Datalagringsdirektivet
  - Eurovignettdirektivet
  - Forbrukerrettighetsdirektivet
  - Fornybardirektivet
  - Helsedirektivet
  - Innskyter-garantidirektivet
  - Postdirektivet
  - Energimarkedspakken
  - Klima- og energipakken
• Justis- og innenrikspolitikk
• EU/EØS – informasjon på Stortingets intranett