EU-høring om gruvedrift til havs

Europakommisjonen har startet en høring om gruvedrift til havs som går fram til 16. juni. Formålet med høringen er å innhente synspunkter om utviklingen innenfor området i forkant av at EU skal utarbeide sin posisjon. Utvinning av mineraler på havbunnen er en av fem satsingsområder i meldingen Blå vekst: EU-strategi for marin og maritim bærekraftig vekst som Kommisjonen la fram i 2012.

EU-høringen omfatter både utvinning på grunt vann (i hovedsak sand og grus) og dypt vann. Selv om det foreløpig ikke er kommersiell utvinning på dypt vann, er det en voksende interesse for dette. Aktivitetene vil eventuelt bli styrt fra flytende plattformer på havoverflaten. Hvilke regelverk som gjelder for denne aktiviteten, vil ifølge Kommisjonen avhenge av om den finner sted innenfor eller utenfor et medlemslands jurisdiksjon.

Ifølge FNs havrettskonvensjon hører utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen til under et lands interne lovgivning. For EU-land kan imidlertid lovgivningen omfatte forpliktelser avtalt på EU-nivå. Kommisjonen viser som et eksempel til Miljøvirkningsdirektivet som gjelder konsekvensutredninger.

I den norske strategien for mineralnæringen fra mars 2013 står det: «Mineralvirksomhet til havs kan få økende betydning. Dagens regelverk om undersøkelser og utvinning av mineralressurser på norsk kontinentalsokkel er ufullstendig, og ikke tilpasset dagens situasjon. Det er behov for en reform av regelverket».

Energisikkerhet: energiunion, skifergass og kongresshøring

Energisikkerhet er høyt på dagsorden i EU. Europakommisjonen har fått i oppdrag fra EUs statsledere å legge fram en plan for hvordan EU skal bli mindre avhengig av gass fra Russland. Den polske statsministeren, Donald Tusk, foreslo denne uken en energiunion i EU, diskusjonen om utvinning av skifergass blusser opp, og i USA var det 26. mars en kongresshøring om eksport av gass. Saken var også sentral på onsdagens møte i det transatlantiske energirådet.

«We're pursuing efforts both on the diplomatic front and on an expert level in Brussels», sa Donald Tusk da han tirsdag omtalte seks konkrete forslag til å minske energiavhengigheten. Blant annet ønsker Tusk mer effektive mekanismer for «gass-solidaritet», og at EU skal betale opp til 75 prosent av prisen for nødvendig infrastruktur for gass.

Samme dag hevet Russland prisen på gass til Ukraina med 44 prosent. Både i Ukraina og enkelte EU-land er det økt press på å undersøke og starte skifergassproduksjon. Ukraina har den tredje største forekomsten av skifergass i Europa, etter Polen og Frankrike. I en rapport fra tenketanken IDDRI (Institute for Sustainable Development and International Relations), advares det mot for store forventninger. Skifergass vil i 2035 ikke dekke mer enn 3 til 10 prosent av EUs gassbehov, ifølge rapporten.

Samtidig pågår det en debatt i USA om restriksjonene på eksport av flytende gass (LNG) skal fjernes. Republikanerne har lagt fram et forslag om at det skal åpnes for eksport til WTO-land. I kongresshøringen nylig ble situasjonen i Ukraina og andre EU-land brukt som et argument for å endre regelverket. Demokratene er mer skeptiske og frykter økte gasspriser i USA. Ekspertvitnet Michael Levi fra Council on Foreign Relations pekte på at dersom det åpnes for LNG-eksport, så vil det meste gå til Asia siden det vil være mest lønnsomt.

Uttalelsen fra det transatlantiske energirådet sier følgende om LNG-eksport: «The Council further welcomed the prospect of US LNG exports in the future since additional global supplies will benefit Europe and other strategic partners».

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 2. april 2014

Referat
Informasjonspakke

Kunnskapsministeren vil redegjøre for:

• Norsk deltakelse i og utnyttelse av Erasmus+ og Horisont 2020 som del av det euro-peiske forskningsområdet

EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for:

• Regjeringens Europa-strategi 
• Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014 
• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 
• Tredje energimarkedspakke 
• Differensiert arbeidsgiveravgift 
• Statsstøtte (miljø og energi) 
• Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell 
• Håndhevingsdirektivet 
• Deltakelse i EASO 
• EØS-notatbasen

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Miljømerke, gebyrer (Kommisjonsforordning 782/2013) 
• Klimakvoter: RICE-forordningen (Kommisjonsforordning 1123/2013)

Andre aktuelle saker: 

• Fire ESA-saker innenfor Kunnskapsministerens område 
• ESAs resultattavle og «etterslepet» 
• Den økonomiske situasjonen i EU/EØS

Ingen bindende mål for antall ladestasjoner

Det blir ingen bindende nasjonale mål for antall ladestasjoner for elbiler og stasjoner for tanking av hydrogen og naturgass (LNG og CNG). Det er resultatet av det foreløpige kompromisset som ble inngått mellom Rådet og Europaparlamentet, og som betyr en vesentlig endring fra Europakommisjonens opprinnelige forslag. Ifølge European Voice har Parlamentet gitt etter for medlemslandene, som har vært klare på at de ikke ønsker å bli «diktert» fra EU i dette spørsmålet. Både den svenske og danske regjeringen har vært skeptiske til landspesifikke, bindende mål.

Saken dreier seg om forslag til et direktiv om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff. Målet er at EU-landene skal redusere oljeavhengigheten i transportsektoren. Kompromisset mellom Rådet og Parlamentet innebærer at landene skal utarbeide handlingsplaner som inneholder tall for lade- og tankestasjoner. Antallet skal være «appropriate» og nok til at kjøretøyer kan «circulate freely». Tidsfristene er forlenget i forhold til Kommisjonens forslag. For LNG-skip er målet at disse innen 2025 skal kunne reise fritt mellom havnene i TEN-T-nettverket. 17 norske havner er en del av nettverket, med Oslo og Narvik som en del av kjernenettverket. Se vedlegg 3 for en oversikt over Norge og TEN-T.

De nasjonale handlingsplanene skal ikke medføre ekstra offentlige kostnader, men de kan inneholde intensiver og politiske tiltak. Det skal også innføres felles tekniske standarder for infrastrukturen.

Det foreligger ikke et EØS-notat fra den norske regjeringen i denne saken. I et notat utarbeidet til Europapolitisk forum der EØS- og EU-minister Vidar Helgesen møter regionale og lokale politikere, står det: «SD har hatt direktivforslaget på høring. Norske private og offentlige aktører har i hovedsak gitt positive tilbakemeldinger, men etterspør samtidig mer offentlig finansiell støtte enn hva direktivforslaget legger til grunn».

Transnova har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å lage et innspill til en nasjonal strategi og finansieringsplan for utbygging av ladestasjoner og infrastruktur for elbiler. Planen skal overleveres 3.april. Ifølge Teknisk ukeblad vil Transnova anbefale at det offentlige skal bygge 385 nye hurtigladere for elbil innen 2017.

Svekkes kravene til offshore helikoptertrafikk?

Helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen er av sikkerhetsmessige grunner forbeholdt norske operatører. Denne ordningen er ventet å komme under press står det i regjeringens EØS-notat om utkastet til nye regler for offshore helikopteroperasjoner. EØS-avtalens geografiske virkeområde har tidligere vært debattert i forbindelse med helikoptertrafikk til olje- og gassinstallasjoner.

«EU har et uttalt mål om å sikre aktørene i markedet like konkurransebetingelser når det gjelder flysikkerhetsmessige myndighetskrav. [...] De nye felleseuropeiske flysikkerhetsbestemmelsene vil trolig legge til rette for å åpne offshore markedet for andre europeiske helikopteroperatører», står det i EØS-notatet.

Etter påtrykk fra blant andre Norge har EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) utarbeidet et utkast til rettsakt om en særlig godkjenning for offshore helikopteroperasjoner. Et endelig forslag skal legges fram i høst. Saken overtas deretter av Europakommisjonen for videre arbeid og vedtak.

Luftfartstilsynet mener utkastet er et godt utgangspunkt, men har en del merknader som også støttes av Samferdselsdepartementet. Blant annet bør det være krav om godkjenningssertifikat for alle operatører som skal fly til og fra olje- og gassinstallasjoner. Ved operasjoner over landegrensene skal luftfartsmyndighetene i landet hvor flygningen skal skje bli involvert i godkjenningen av det aktuelle helikopterselskapets prosedyrer.

Da forordningen om en revisjon av EUs tredje luftfartspakke ble vedtatt (forordning 1008/2008), ble det i høringen stilt spørsmål ved om regelverket gjaldt helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen. Departementet slo fast at det ikke kom til anvendelse på kontinentalsokkelen, og viste til EØS-avtalens geografiske virkeområde. Det ble derfor ikke bedt om særlige tilpasninger til forordningens eget virkeområde. Norsk helikopteransattes forbund skrev i sitt høringssvar at: «NHF vil bemerke at også kontinentalsokkelen bør listes som unntak. Dette er for å unngå uklarheter i fremtiden».

Spørsmålet ble igjen reist ved vedtaket av forordning 216/2008 om sikkerhetsregler for europeisk luftfart. Denne gangen ble det fra Kommisjonens side gjort klart at den også gjaldt offshore helikoptertrafikk, og at reglene skulle totalharmoniseres. Norsk Flyverforbund mente den gangen at plattformene til havs ikke kan karakteriseres som lufthavner og dermed faller utenfor forordningen. Denne forordningen er basis for utkastet til ny rettsakt om offshore helikopteroperasjoner.

I regjeringens EØS-notat står det at den foreslåtte rettsakten anses å være EØS-relevant, men at det er for tidlig å konkludere når det gjelder «rettsaktens akseptabilitet».

Import av fornybar energi – EUs myndighet?

Italia har som vilkår for import av elektrisitet at en andel kommer fra fornybar energi. Importører av elektrisitet må normalt ha grønt sertifikat, men de som importerer fornybar energi fra tredjeland Italia har avtale med, kan etter forordningen få fritak fra dette. Den italienske administrasjonsdomstolen, Consiglio di Stato, har bedt EU-domstolen om å klargjøre om en slik forordning er i strid med EU-retten.

Generaladvokat Yves Bot ved EU-domstolen fremla den 13. mars i år et forslag til dom i saken. Han konkluderer med at Italia ikke kan inngå særavtaler med tredjeland på feltet. Bot viser at EU-domstolen allerede i 1971 fastslo prinsippet om at EU har eksklusiv rett til å inngå internasjonale forpliktelser på områder med delt kompetanse mellom EU og medlemslandene. Medlemslandene har ikke myndighet til å inngå særavtaler med tredjeland, som kan påvirke EUs felles regelverk.

Bakgrunnen for saken er at det italienske kraftselskapet Green Network i 2005 ikke fikk fritak for kjøp av grønne sertifikater, selv om selskapet importerte fornybar energi fra Sveits. Green Network protesterte. Som følge av dette spurte Consiglio di Stato EU-domstolen om landets mulighet til å inngå særavtale om opprinnelsesgarantier for fornybar energi med Sveits.

Til støtte for sin uttalelse viser Bot til rettspraksis fra EU-domstolen. Dersom Domstolen følger Bots råd i denne saken, vil den italienske ordningen med å inngå avtaler om opprinnelsesgarantier med tredjeland bli ugyldig. Uansett domsresultat vil Green Network måtte betale for de grønne sertifikatene.

Skrevet av Sriragulan Daksha, stipendiat i Stortingets utredningsseksjon.

NOx-utslipp i skipsfarten - EU vurderer norsk forslag

Europakommisjonen foreslo i februar at EU skal ha en felles holdning som binder alle EU-landene til å gå mot Russlands forslag om å utsette forpliktelsene om reduserte NOx-utslipp fra skip. Ifølge Euractiv var forslaget en reaksjon på et norsk kompromissforslag som betyr at det ikke etableres et NECA-område (lavutslippsområde for NOx) i Nordsjøen og Østersjøen i 2016.

Med sitt forslag ønsket Kommisjonen for første gang å få kompetanse på dette området. EUs miljøvernministre ønsker imidlertid å stå fritt og avviste derfor forslaget med stort flertall. Ifølge Euractiv skyldes avvisingen både en redsel for at dette kan skape presedens for andre internasjonale avtaler, og at mange av EU-landene i stedet støtter det norske forslaget, blant dem Hellas, Kypros, Malta, Latvia og Polen.

IMOs komite for beskyttelse av havmiljøet (MEPC) skal i månedsskiftet mars/april ta stilling til Russlands forslag om en fem års utsettelse av ikrafttredelsen av nivå 3 (Tier III) av utslippsstandarder for NOx. Tier III omfatter sårbare områder og vil gjelde nye skip. Klassifisering av et havområde som et NECA kan skje på anmodning fra omkringliggende stater. I dag er det bare havområdet øst og vest for USA og Canada som har denne statusen.

Norge har arbeidet for at Tier III-kravene skal innføres både i Nordsjøen og Østersjøen. Før møtet i IMOs havmiljøkomite har imidlertid Norge sendt et dokument, sammen med Marshall Islands (verdens nest største flaggstat) om at bare kystområder ved USA, Canada og deler av Karibien skal få innføre Tier III fra 2016. I et svar til Ola Elvestuen (V), skriver miljøvernminister Tine Sundtoft (H) at dette er gjort i lys av den reelle forhandlingssituasjonen og at målet er et best mulig miljøresultat. Sundtoft hevder at Tier-III krav i farvannene ved USA/Canada uansett sannsynliggjør at nybygde skip leveres med teknologi som tilfredsstiller NOx-kravene. Dette vil åpne et marked for leverandører av slik teknologi.

Forrige uke leverte Rederiforbundet rapporten Blått hav - grønn vekst til Tine Sundtoft. Rederiforbundet støtter ikke forslaget om å utsette reduksjonen av NOx-utslipp, og mener det vil være svært uheldig for selskaper som har investert i forskning og utvikling.

The Clean Shipping Coalition (CSC) har sendt et brev til Klima- og miljødepartementet hvor de kritiserer den norske helomvendingen: «Norway needs to withdraw its proposal for a delay and resume its usually responsible approach to environmental measures in shipping by working with European and other IMO countries to uphold the integrity of global regulations». CSC består av åtte miljøorganisasjoner, blant dem Bellona, og har observatørstatus i IMO.

Luftfarten får unntak fra ETS - EU gir etter for press

EU gir etter for press og unntar all internasjonal luftfart til og fra EU fra det europeiske kvotesystemet (ETS), også den delen av internasjonal flytrafikk som foregår i luftrommet over EU/EØS-landene. Flygninger innenfor EU/EØS skal fortsatt omfattes av ETS. Ordningen skal gjelde fram til 2017. Det er resultatet av det foreløpige kompromisset mellom Rådet og Europaparlamentet som ble inngått 4. mars. Ifølge Transport & Environment vil dette redusere mengden CO2-utslipp som dekkes av ETS med tre fjerdedeler, sammenlignet med EUs opprinnelige vedtak.

Det var tilbake i 2008 at EU vedtok at all internasjonal luftfart skulle omfattes av ETS fra 2012. Etter sterkt press fra blant andre USA, Kina og Russland, vedtok Kommisjonen å utsette bruken av sanksjoner mot flyselskaper som ikke innfridde kravene. Bakgrunnen var at den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO ønsket å finne en global løsning. I oktober 2013 vedtok ICAO at det innen 2016 skal utvikles globale virkemidler som skal gjelde fra 2020.

Det førte til at Kommisjonen i oktober la fram en endring av EUs kvotedirektiv. Det er dette forslaget som EU-institusjonene nå har inngått et kompromiss om. I forslaget ble det lagt opp til at man på flygninger til og fra EU/EØS skulle levere kvoter for den delen av flygningen som var innenfor EØS-landenes luftrom. Dette fikk støtte i Europaparlamentet, - men har blitt fjernet i kompromisset som nå er inngått.

Medlemslandenes representanter (COREPER) godkjente kompromisset 7. mars, mens behandlingen i Parlamentet er 3. april. Ifølge European Voice har det vært stor lobbyaktivitet fra land utenfor Europa, og også Airbus, for å påvirke EU-landenes regjeringer. Mange liberale og sentrum-høyre representanter i Parlamentet er positive til kompromisset, og ser det som et steg i riktig retning. Satu Hassi (Finland, De grønne) kritiserer at man avvikler et effektivt virkemiddel i klimapolitikken mot et vagt løfte om et globalt instrument, og oppfordrer til å stemme mot kompromisset i plenumsbehandlingen i april.

De fleste flyvninger fra norske lufthavner foregår innenfor EØS-området. Ifølge regjeringens EØS-notat har Norge hittil arbeidet for et mest mulig omfattende kvotesystem. Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft sa i Europautvalget 4. november at: «regjeringen raskt skal komme med et offisielt norsk syn på kommisjonens forslag til innskrenkninger i EUs kvotesystem for luftfart». I EU-delegasjonens halvårsrapport fra 20. desember om klima og miljø står det at norsk posisjon er under vurdering.

Arktis-debatt i Parlamentet i dag

I dag står EUs Arktis-strategi på dagsorden i Europaparlamentet. Til møtet var det lagt fram seks ulike forslag til resolusjoner, men fire av partigruppene (S&D, ALDE, ECR, og PPE) publiserte tirsdag en felles tekst.

De fire partigruppene gjentar oppfordringene om en felles EU-politikk for Arktis, samt en strategi og en handlingsplan som konkretiserer EUs engasjement i Arktis. Det understrekes at en Arktis-strategi krever budsjettstøtte for å bli operativ. Det vises til at Rådet ennå ikke har publisert sine konklusjoner til meddelelsen om Arktis fra juni 2012.

I resolusjonen understrekes det at det må tas hensyn til EU og de europeiske arktiske landenes og regionenes interesser ved gjennomføring, endring og utvikling av politikk og programmer som har innvirkning på Arktis, slik at de tjener den arktiske regionen som helhet.

Når det gjelder oljevirksomhet, vises det til at det er behov for en spesiell oppmerksomhet for å sikre miljøet i Arktis mot enhver olje- og gassinstallasjon. Direktiv 2013/30 om sikkerhet til havs, som fra norsk side ikke regnes som EØS-relevant, trekkes fram i forbindelse med faren for større ulykker og rask respons. Det blir også tatt til orde for at EUs sjøsikkerhetsbyrå må kunne bruke nødvendige midler til å overvåke og hindre forurensning i Arktis.

Det vises til FNs havrettstraktat som rettsgrunnlaget for Arktis. Videre står det at Parlamentet: «Supports the initiative by five Arctic coastal states to agree on interim precautionary measures to prevent any future fisheries in the Arctic high seas without the prior establishment of appropriate regulatory mechanisms, and supports the development of a network of Arctic conservation areas and, in particular, the protection of the international sea area around the North Pole outside the economic zones of the coastal states».

Utvikling av infrastruktur som binder den arktiske regionen til resten av Europa Europa blir også trekt fram i fellesresolusjonenen, og både Kommisjonen og medlemslandene oppfordres til å vedlikeholde og fremme grensekryssende forbindelser.

Både Norge og Island framheves som engasjerte og pålitelige partnere. Det vises til det parlamentariske samarbeidet mellom Europaparlamentet og parlamentene i EFTA/EØS-landene, og til fellesrapporten om arktisk politikk fra oktober 2013. Når det gjelder EUs observatørstatus i Arktisk Råd så oppfordres Kommisjonen til å følge opp selsaken overfor Canada, og at man beklager virkningen EU-forordningen om salg av selprodukter har hatt for deler av befolkningen.

Maritim sikkerhet – egen EU-strategi på gang

En EU-strategi for maritim sikkerhet kom et steg videre da Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EEAS) 6. mars la fram en felles meddelelse. Meddelelsen danner grunnlag for videre diskusjon med medlemslandene. Den omhandler EUs maritime sikkerhetsinteresser og -trusler, og det foreslås at den framtidige strategien skal konsentreres om fem områder:

• Utenriks- og sikkerhetspolitikk
  Erfaringene fra samarbeidet om å bekjempe piratvirksomhet utenfor Somalia bør analyseres med tanke på å bruke erfaringene på andre områder.
  Arktis er ett av områdene av strategisk interesse for EU: «The opening of possible transport routes through the Arctic and the exploitation of its natural and mineral resources will pose particular environmental challenges which must be managed with the utmost care, and cooperation with partners will be paramount».
• Maritim bevissthet, overvåking og informasjonsdeling
  Det er et behov for å utvikle samarbeidet i EU-byråene, og innenfor EUROSUR og Frontex. Jordobservasjonsprogrammet Copernicus omtales, samt satellittprogrammene EGNOS og Galileo.
• Kapasitetsbygging
  Det vises til initiativet fra EUs forsvarsbyrå, EDA, om «Pooling and Sharing» for å bedre samarbeidet om militære ressurser og kapabiliteter. Fordelene med at EU selv eier/forvalter slike kapabiliteter skal vurderes, blant annet innenfor maritim overvåking.
  Dagens lovgivning om sikring av havner og skip som seiler under medlemslandenes flagg skal gjennomgås.
• Beskyttelse av kritisk maritim infrastruktur og krisehåndtering
  Det skal blant annet tas initiativ for å bedre sivil-militært og grensekryssende samarbeid om krisehåndtering, samt planlegging knyttet til mulige sikkerhetstrusler.
• Forskning, innovasjon, utdanning og opplæring
  Det bør blant annet etableres en felles sivil-militær agenda for forskning innenfor maritim sikkerhet.

Innenfor disse fem område mener Kommisjonen og EEAS at en koordinert EU-tilnærming vil ha merverdi. Det pekes på at dette er et langsiktig arbeid, og at det mer er snakk om en «evolution» enn en «revolution». Det er viktig med støtte fra privat sektor og forskningsmiljøet. Spesifikke handlingsprogram bør etableres for de ulike områdene av strategien.

Debatt om EUs industrimål

Den danske og svenske regjeringen støtter ikke Europakommisjonens forslag om at industrien skal bidra med 20 prosent av BNP i 2020. Forslaget inngår som en hovedmålsetning i Kommisjonens meddelelse En industriell renessanse i Europa, som ble lagt fram 22. januar. I meddelelsen blir det foreslått en rekke tiltak på EU-nivå innen sektorer som energi, transport, IKT, finansielle tjenester, innovasjon og utdanning. På rådsmøtet for konkurranse 20. februar var det en innledende debatt, og meddelelsen vil også være på dagsorden på EU-toppmøtet 20.- 21. mars, hvor industripolitikk og konkurranseevne blir sentrale tema i tillegg til energi og klima.

Den svenske næringsministeren mener det er viktig at svensk industri vokser, men ikke som en andel av BNP. Dette kan føre til at målet nås ved at man for eksempel minsker tjenestesektoren. Sverige og Danmark, sammen med Storbritannia, Nederland og Irland, ønsker i stedet å arbeide for en økt satsing på forskning og innovasjon.

På rådsmøtet 20. februar var det en generell støtte til meddelelsen, og til initiativene for en å bedre det indre marked og tilgang til finansiering. Medlemslandene understreket at energipriser og et fungerende indre energimarked var kritiske faktorer, samt tilgang til og priser på råmaterialer. I den danske regjeringens notat til Folketingets Europaudvalg anerkjennes det at tilgang til finansiering, energi og råmaterialer er viktig for industriens konkurranseevne, og at dette skal sikres ved økt koordinering mellom politikkområdene. Imidlertid er Danmark kritisk til å behandle industripolitikken spesielt gunstig i forhold til andre politikkområder.

BusinessEurope er på sin side fornøyd med at Kommisjonen legger vekt på at industriens konkurranseevne må bli implementert på alle politikkområder. NHO påpeker at meddelelsen ble lagt fram samme dag som 2030-rammeverket for energi og klima, noe som viser at EUs politikere og europeisk næringsliv er enige om at næringspolitikk, energi- og klimapolitikk og konkurranseevne henger sammen: «En slik helhetlig tilnærming er også i overenstemmelse med NHOs anbefalinger til nasjonale myndigheter hjemme i Norge».

Meddelelsen om industriell renessanse er ikke merket som EØS-relevant.

Statsstøtte til energi - hva med Nord-Norge?

Kan energibedrifter i de tre nordligste fylkene beholde lav eller ingen arbeidsgiveravgift? Kan Nord-Troms og Finnmark fortsatt ha fritak for el-avgift på forbruk? Og kan det gis støtte til infrastrukturutbygging knyttet til petroleumsutvikling på land? Nord-Norges Europakontor frykter konsekvensene av Europakommisjonens nye retningslinjer for statsstøtte til energisektoren, som etter planen skal legges fram 9. april. På vegne av de tre nordligste fylkene har kontoret sendt et høringsinnspill til Kommisjonen for å sikre at det nye regelverket ikke vil hindre støtteordninger i nord.

Det pågår for tiden et intenst maktspill i EU om energistøtte. Kommisjonen ønsker å begrense statsstøtten innenfor energisektoren, og spesielt nasjonale støtteordninger for fornybar energi er under press. Tyskland, Storbritannia har sendt et notat til Kommisjonen om at nye strengere retningslinjer vil kunne stoppe omleggingen av energisektoren mot henholdsvis fornybar- og atomkraftbaserte systemer. At det svenske el-sertifikatmarkedet også må åpnes opp for utenlandske selskap, slik EU-domstolens generaladvokat konkluderte i forrige måned, går også inn i denne debatten.

Den tyske regjeringen arbeider for tiden med å revidere regelverket for støtte til fornybar energi og også hvilke deler av industrien som skal få unntak fra å bidra til denne støtten. EUs energikommissær Jaquin Almunia sa i Berlin 17. februar at stål-, aluminium- og sinkindustrien er eksempler på industrier som kan få særrettigheter under statsstøttereglene, men tilføyde: «If member states ask us for a very long list of industry sectors to be exempt, the intensity of benefits will decrease. If the list is shorter, the intensity will increase». I høringsinnspillet fra Nordland, Troms og Finnmark omtales også energiintensive industrier.

Retningslinjer for statsstøtte til energi, flyplasser og transport er ikke en del av de generelle retningslinjene for regional statsstøtte for perioden 2014-2020. De regionale støtteordningene er allerede vedtatt, og EFTAs overvåkingsorgan ESA la 23. oktober fram retningslinjene som danner grunnlaget for godkjenning av de norske ordningene, blant annet differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsrettet investeringsstøtte. Retningslinjene, både de  regionale støtteordningene og de spesielle ordningene for energi, flyplasser og transport, skal gjelde fra 1. juli.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 12. februar 2014

Referat
Informasjonspakke

 

 Næringsministeren vil redegjøre for:

• Presentasjon av statsrådens EU/EØS-portefølje
• Forvaltningen av det indre marked
• Europakommisjonens forslag til forordning om eID og elektroniske tillitstjenester
• De pågående notifikasjonsprosessene med ESA om de distriktspolitiske virkemidlene(nye retningslinjer for regionalstøtte)
• Nye direktiver om offentlige anskaffelser
• Kommisjonens forslag til direktiv om privat håndheving av konkurransereglene
• Forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap
• Norges deltakelse i EUs satellittnavigasjonsprogrammer EGNOS og Galileo i 2014

EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for:

• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 – status og norsk oppfølging
• Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014
• Deltakelse i EUs finanstilsyn
• Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker 2014
• Luftfart – regjeringens initiativ overfor EU knyttet til konkurranseforhold i langdistanseluftfart
• Håndhevingsdirektivet
• Betalingstjenestedirektivet
• Toppmøtet mellom EU og Tyrkia og EU og Russland
• Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell
• Inntrykk fra nylige samtaler med EU-kommissærer og nordiske kollegaer

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Forordning 1068/2013 om bruk av fosfater i saltfisk
• Svoveldirektivet (2012/33)
• Forordning 1025/2012 om europeisk standardisering

Andre aktuelle saker:

• Folkeavstemning i Sveits om migrasjon – en utfordring for EU-samarbeidet?

«Lovkappløp» - hvilke saker rekker EP å vedta?

Altinget.dk presenterer en liste over sentrale saker det er mulig å komme i mål med før valget til nytt Europaparlament. Siste plenumssamling i Parlamentet er 14.-17. april. Det er et stort trykk på å få gjennom saker, og kompromissviljen skal ha økt i takt med at det nærmer seg slutten. På en rekke områder er imidlertid Parlamentet hemmet av at Rådet ikke har klart å komme fram til en felles holdning.

Med hjelp fra «velplasserte kilder» har Altinget.dk vurdert et flere viktige saker ut fra om det er mulig å få på plass en avtale mellom Rådet og Parlamentet før valget.

Vanskelige saker, men ikke umulig med enighet:

• Bankunion
• Forordning om fremmede skadelige arter
• Forordning om medisinsk utstyr
• Håndhevelsesdirektivet (utstasjonering)
• Produktsikkerhetsforordningen

Urealistisk å få enighet i vår, men stadig på tegnebrettet:

• Telekom-pakken
• Forordning om rettigheter for flypassasjerer
• Skatt på finanstransaksjoner
• EU-pakke for tryggere mat og bedre dyre- og plantehelse
• Omregistrering av biler i det indre marked

Fullstendig håpløst å få enighet i vår:

• EUs fjerde jernbanepakke
• Personvernforordningen
• Miljøhensyn ved produksjon og bruk av biobrensel
• Kvotering av kvinner i styrene til børsnoterte selskaper

Arktis: S&D ønsker mer oppmerksomhet fra EU

EU bør vie mer oppmerksomhet til Arktis mener den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet (S&D). Det var overskriften i pressemeldingen fra partigruppens første internasjonale konferanse om Arktis, holdt i Helsinki 26. januar. Videre står det at partigruppen nå inntar førersetet i å adressere utfordringene i Arktis. På konferansen deltok også søsterpartier i EU-land, Island og Canada.

I pressemeldingen vises til at Den nordlige dimensjon (samarbeidet mellom EU, Island, Norge og Russland ), er veldig relevant, og at EUs arktiske politikk bør bli bedre koordinert med andre politikkområder. Det gjelder for eksempel transportområdet, hvor TEN-T og andre infrastrukturprosjekter ikke tar nok hensyn til at Arktis stadig blir viktigere.

«Heldigvis har bruk av naturressursene i Arktis vist seg å være mer komplisert enn først antatt, noe som gir oss mer tid til å forene kommersielle interesser med en bærekraftig utvikling», sier det finske parlamentsmedlemmet Liisa Jaakonsaari. Det har blitt spekulert i om Parlamentet vil legge fram en ny resolusjon om Arktis. Sannsynligheten for dette avtar etter hvert som det nærmer seg valget. Siste plenumssamling er 14.-17. april.

Er nasjonal støtte til fornybar energi ulovlig?

Må det norske elsertifikatmarkedet også åpnes opp for utenlandske selskap? EU-domstolens generaladvokat ga 28. januar støtte til at Åland vindkraft har krav på å bli en del av det svenske elsertifikatmarkedet. Generaladvokat Yves Bot konkluderer med at fornybardirektivets artikkel 3 tredje ledd er ugyldig «idet den tillægger medlemsstaterne beføjelse til at forbyde eller begrænse adgangen til deres støtteordninger for producenter, hvis anlæg til produktion af elektricitet fra vedvarende energikilder er beliggende i en anden medlemsstat». Bot viser til at regelen er i strid med fri bevegelse av varer.

Den norske regjeringen sendte i april 2013 et skriftlig innlegg i saken, hvor de støtter den svenske Energimyndigheten. Regjeringen mener at domstolen bør tolke fornybardirektivets artikkel slik at nasjonale støtteordninger, som den i Sverige, er tillatt og legitime i henhold til reglene om fri flyt. Denne konklusjonen endres ikke av at støtteordningens restriksjon om å kun inkludere nasjonale produsenter ikke eksplisitt fremgår av nasjonal rett, fordi lovtolkningstradisjonen i de skandinaviske landene ikke nødvendiggjør slik eksplisitt regulering.

Dersom generaladvokatens uttalelse blir stående vil det ifølge svt.se bety at alle nasjonale støttesystemer til grønn energi er ulovlige, og at andre lands elprodusenter må få tilgang til de nasjonale støttesystemene. «Det kan minske interessen for å investere i fornybar energi, og det kan bli vanskelig å nå målet i EU om 20 prosent fornybar innen 2020», sier Camilla Rosenberg, jurist i svenske Energimyndigheten. Europolitics viser til at det har vært flere uttalelse den siste tiden som trykker på for å få slutt på nasjonal støtte til fornybar energi.

Generaladvokat Bot mener at ugyldigheten skal få virkning to år etter at dommen er avsagt. Uttalelsen fra generaladvokaten er rådgivende. En endelig uttalelse i EU-domstolen ventes om 3 til 6 måneder. Det er en svensk domstol som har bedt EU-domstolen om en uttalelse, og som i siste instans vil avsi en dom.

Folketinget prioriterer syv EU-saker i år

Folketingets Europaudvalg har valgt å prioritere syv saker fra Europakommisjonens arbeidsprogram. Sakene vil bli vurdert ut fra om de er i overenstemmelse med nærhetsprinsippet. Det er Europaudvalgets sekretariat som utarbeider et forslag på inntil 10 saker, ut fra forventet politisk betydning og hvor viktige de er for Danmark.

Europaudvalget ga 24. januar sin tilslutning til følgende saker (tallet i parentes viser til Kommisjonens liste, bilag II):

• Revisjon av EUs politikk om økologisk produksjon (1)
• Klima- og energipolitisk rammeverk fram til 2030 (3)
• Arbeidskraftens mobilitet (9)
• Ressurseffektivitet og avfall (14)
• En europeisk tilgjengelighetslov (21)
• Oppfølging av grønnboken om langsiktig finansiering av EUs økonomi (23)
• Krisestyring og avvikling av andre finansielle virksomheter enn banker (25)

Fire av de syv sakene finner man også på det nederlandske parlamentets liste over prioriterte saker. Utenrikskomiteen i Sveriges Riksdag behandler for tiden Kommisjonens arbeidsprogram.

Havenergi: EU-strategi ikke merket som EØS-relevant

Europakommisjonen la 20. januar fram en handlingsplan for utviklingen av blå fornybar energi, som bølge- og tidevannskraft (ikke offshore vindkraft). Meddelelsen fra Kommisjonen er ikke merket som EØS-relevant. Utvikling av havenergi er en av fem satsningsområder i Kommisjonens melding fra 2012 om blå vekst, som er merket som EØS-relevant.

Det vil om kort tid bli opprettet et havenergiforum (Ocean Energy Forum) som skal fungere som vitensenter for havenergi. Kommisjonen vil legge tilrettelegge og koordinere arbeidet. Med utgangspunkt i resultatene fra forumet skal det utarbeides et veikart med mål og tidsplan for industriell utvikling av sektoren. Kommisjonen peker på at det finnes en rekke utfordringer som må løses for at sektoren skal bli konkurransedyktig, blant annet høye teknologikostnader, problemer med tilslutning til nett og miljøproblemer. I konsekvensutredningen vises det til at det innen 2035 kan utvikles 40 000 arbeidsplasser, og at man innen 2050 kan produsere 100 gigawatt per dag.

Energikommissær Günther Oettinger trekker fram at havenergi vil ha betydning for forsyningssikkerheten og at det kan bidra som balansekraft når det ikke produseres nok annen fornybar energi, som sol- og vindkraft.

I tillegg til havenergi, er også kystturisme, mineralressurser i hav, akvakultur og marin bioteknologi blant EUs satsingsområder. Nylig ba Kommisjonen om innspill om marin bioteknologi, for bedre å kunne vurdere om det er behov for tiltak på EU-nivå.

Nasjonale parlament prioriterer EU-saker i 2014

Senatet, førstekammeret i det nederlandske parlamentet, har valgt 15 saker fra Europakommisjonens arbeidsprogram som de vil prioritere i 2014. De politiske partiene har foretatt det første utvalget av saker. Fagkomiteene har stemt over prioriteringene, og den endelige listen ble vedtatt 14. januar i plenum.

Når Kommisjonen legger fram en av sakene på den prioriterte listen vil den bli satt på fagkomiteens dagsorden. Det er opp til komiteen å bestemme hvordan saken skal behandles: sjekk av nærhetsprinsippet, politisk dialog med EU-institusjonene eller konsultasjoner med regjeringen. Les mer om hvordan komiteene i Senatet arbeider med EU-saker.

Nedenfor er en oversikt over de 15 sakene fordelt på komiteer. Tallet i parentes viser til Kommisjonens liste (se bilag II).

Arbeid/sosial	Arbeidskraftens mobilitet (9) Jobbskaping i den grønne økonomien (10) En europeisk tilgjengelighetslov (21)
Energi/miljø	Klima- og energipolitisk rammeverk fram til 2030 (3)
Finans	Revisjon av konkurransereglene for teknologioverføringsavtaler (7) Krisestyring og avvikling av andre finansielle virksomheter enn banker (25) På vei mot et endelig momssystem (29)
Justis	Bekjempelse av voldelig ekstremisme (18) Framtidige prioriteringer på justisområdet (20) Rettsstatsprinsippene i EU (28)
Kontroll	OLAF-reform (EUs antisvindelkontor) (26)
Utenriks/forsvar	Bistand: Oppfølging av rammene etter 2015 (8) EUs tiltredelse til menneskerettighetskonvensjonen (16) EUs strategi for sikkerhet til sjøs (17)

Det polske senatet diskuterte Kommisjonens arbeidsprogram 10. januar. EU-kommissær Janusz Lewandowski redegjorde først for Kommisjonens prioriteringer. Lederen av europautvalget trakk deretter fram følgende saker som viktige i 2014: Klima- og energipolitisk rammeverk, rammeverk for utvinning av skifergass, personvernregelverket, arbeidskraftens mobilitet og arbeidsledighet blant unge.

Karbonfangst: EP ønsker finansiell støtte fra Norge

I Europaparlamentets rapport om karbonfangst og -lagring (CCS), som ble vedtatt 14. januar, står det at Parlamentet «gleder seg over den norske regjeringens oppmuntring til å gjennomføre CCS-prosjekter i EU og uttrykker ønske om at det under forhandlingene om neste programperiode bes om finansiell støtte til CCS-flaggskipprosjekter».

Rapporten, som ble vedtatt med 542 mot 141 stemmer, ber Europakommisjonen om å gjennomføre tiltak for å få fart på utviklingen av CCS-teknologi. Blant annet ønsker parlamentsmedlemmene at karbonlagringsdirektivet endres, at det utarbeides et atlas over mulige lagringssteder for CO2 og at det utarbeides retningslinjer for hvordan medlemslandene skal finansiere CCS-prosjekter. Kommisjonen blir bedt om å vurdere å støtte demonstrasjonsprosjekter gjennom Kull- og stålforskningsfondet (RFCS). Finansiering via CCS-sertifikater foreslås også, og det vises i den forbindelse til den norsk-svenske ordningen med el-sertifikater.

«Alle medlemslandene må forberede langsiktige strategier for å minske CO2-utslippet. Om CCS skal spille en rolle i disse er det behov for finansiell støtte på samme måte som for fornybare energikilder. I mange tilfeller vil det være mye billigere», sier saksordfører Chris Davies (ALDE, UK).