Folketingets Europaudvalg har lagt fram 23 forslag til hvordan de nasjonale parlamentene kan styrke EU-arbeidet. Blant annet blir det foreslått at Europakommisjonen skal garantere at de vil respektere et «gult kort» og svare på spørsmål innen tre uker. Nasjonale parlament skal kunne foreslå ny EU-lovgivning, samt kunne kreve at en delegert rettsakt blir trukket tilbake.
I tillegg foreslå Europaudvalget at det innføres en prosedyre for et «grønt kort». Innenfor en periode på 10 uker kan parlamentene revidere og kommentere Kommisjonens forslag til lovgivning. Hvis 1/3 av parlamentene blir enige om å endre forslaget skal Kommisjonen ta hensyn til det, og gi en begrunnelse dersom de ikke følger uttalelsen. Hvis parlamentene ikke blir enige om en felles holdning innen fristen, betyr det et automatisk grønt lys for å fortsette behandlingen av forslaget.
I begrunnelsen for de 23 endringsforslagene viser Europaudvalget til den gradvise utviklingen mot et integrert økonomisk og budsjettmessig samarbeid som berører selve kjernen i «det nasjonale parlamentariske demokrati». Parlamentene bør komme med klare og ansvarlige løsninger på denne utfordringen. Det interparlamentariske samarbeidet er avgjørende i denne sammenhengen, mener Europaudvalget, og viser også til at EU og demokratisk legitimitet vil bli satt på dagsorden i forbindelse med valget til nytt Europaparlament.
onsdag 29. januar 2014
ESA starter sak etter klage fra Postkodelaotteriet
Etter en klage fra Postkodelotteriet har EFTAs overvåkingsorgan ESA vurdert den norske godkjenningsordningen for å arrangere lotteri. ESA konkluderer med at ordningen ikke er i tråd med EØS-avtalens regler om friheten til å yte tjenester og den frie etableringsretten.
Det var i februar 2013 at Postkodelotteriet sendte en klage til ESA. Lotteriet er privat og drives av nederlandske Novamedia. Etter å ha vurdert saken og bedt om informasjon fra norske myndigheter, sendte ESA 22. januar et formelt åpningsbrev til Norge. Kulturdepartementet har to måneder på å svare på brevet. Departementet arbeider for tiden med endringer i lotteriforskriften, og et høringsbrev er ventet om kort tid.
Det var i februar 2013 at Postkodelotteriet sendte en klage til ESA. Lotteriet er privat og drives av nederlandske Novamedia. Etter å ha vurdert saken og bedt om informasjon fra norske myndigheter, sendte ESA 22. januar et formelt åpningsbrev til Norge. Kulturdepartementet har to måneder på å svare på brevet. Departementet arbeider for tiden med endringer i lotteriforskriften, og et høringsbrev er ventet om kort tid.
ESA presiserer at de ikke har innvendinger mot at Norge krever forhåndsgodkjenning av lotterier, men peker på fire konkrete hindringer:
- Det er store begrensninger på hvilke typer lotteri som kan arrangeres, noe som skaper unødvendige hindringer for utvikling av spillmarkedet i Norge.
- Listen over betingelsene som søkeren må oppfylle er åpen, og nye betingelser kan legges til under prosessen. Dette strider mot rettsikkerheten.
- Den norske ordningen innebærer en interessekonflikt, siden det er Lotteritilsynet og Kulturdepartementet som vurderer søknadene. Begge er direkte involvert i styringen av Norsk Tipping, som er en konkurrent til lotterier utviklet av private aktører.
- Dersom Norsk Tipping ønsker å starte et nytt lotteri, forholder de seg til andre regler enn private aktører.
Svenska Postkodlotteriet ble etablert i 2005. Nylig har lotteriet blitt kritisert for høye kostnader og for at bare 33 prosent av omsetningen i Sverige går til veldedige formål. For kort tid siden måtte lotteriet trekke tilbake sin «ferie-jackpot», hvor de automatisk skulle trekke 160 svenske kroner fra sine kunder uten et eget samtykke. Postkodlotteriet har omtrent 1 million kunder i Sverige.
Ny tjenest for å finne EØS-status
EEA-Lex er en ny tjeneste som gjør det mulig å enkelt finne EØS-statusen for EU-lovgivning. 9500 EU-rettsakter (direktiver, forordninger og beslutninger) har blitt en del av EØS-avtalen. Omtrent 5000 av disse gjelder i dag. Gjennom oppslag på EU-rettsaktens nummer finner man opplysninger om både rettsaktene som er tatt inn i EØS-avtalen og de som er til vurdering.
Det er EFTA-sekretariatet som har utviklet EEA-Lex. Tjenesten gir blant annet opplysninger om en rettsakt er til vurdering i EØS/EFTA-landene eller om man har startet diskusjoner med EU basert på et utkast til beslutning. For rettsakter som er vedtatt i EØS-komiteen finner man informasjon om fristen for når den skal tre i kraft, lenker til relevante dokumenter og om den fortsatt gjelder.
EEA-Lex vil på et senere tidspunkt tilby flere søkeinnganger, samt lenker til norsk oversettelse av rettsaktene og vedtakene i EØS-komiteen.
Det er EFTA-sekretariatet som har utviklet EEA-Lex. Tjenesten gir blant annet opplysninger om en rettsakt er til vurdering i EØS/EFTA-landene eller om man har startet diskusjoner med EU basert på et utkast til beslutning. For rettsakter som er vedtatt i EØS-komiteen finner man informasjon om fristen for når den skal tre i kraft, lenker til relevante dokumenter og om den fortsatt gjelder.
EEA-Lex vil på et senere tidspunkt tilby flere søkeinnganger, samt lenker til norsk oversettelse av rettsaktene og vedtakene i EØS-komiteen.
Frykter betalingstjenestedirektivet vil gi svakere forbrukerrettigheter
Forslaget til nytt betalingstjenestedirektiv har den siste tiden vært på dagsorden på grunn av at det kan fjerne det norske taket på egenandel for misbruk av kredittkort. I tillegg er Forbrukerombudet også sterkt kritisk til at forbrukere får svakere rettigheter dersom de betaler for varer og tjenester via telefonregningen.
«Forbrukerne har rett på samme beskyttelse uansett hvordan de velger å betale. Tryggheten for forbrukerne gir tillit til systemene, noe som er en forutsetning for god konkurranse og utvikling i markedet», sier forbrukerombud Gry Nergård.
I sin høringsuttalelse nevner Forbrukerombudet som eksempel Android-brukere som kjøper app’er til mobiltelefon og nettbrett via Google Play. Forbrukerrettighetene i det reviderte direktivet dekker kjøp betalt med kredittkort, men de dekker ikke kjøp av det samme produktet betalt over telefonregningen: «Det foreslåtte unntaket i nytt betalingstjenestedirektiv vil skape et uheldig og unaturlig skille mellom betalingstjenester som fremstår som like for forbrukerne».
Forbrukerombudet er også kritisk til direktivets artikkel 66, hvor Europakommisjonen foreslår å fjerne nasjonale tak på egenandel for misbruk av kort ved grov uaktsomhet, og mener dette innebærer en markant svekkelse av norske forbrukerrettigheter. Egenandelen er i dag på maks 12000.
«Vi har gode rettigheter i Norge i dag. Dersom EU får gjennomslag, vil forbrukerne som får frastjålet kort eller opplever misbruk av kort på annen måte bli stilt dårligere», sa fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet til Dagens Næringsliv tidligere denne måneden.
Regjeringen arbeider for å kunne videreføre dagens beskyttelse, og finansminister Siv Jensen tok opp denne saken med europeiske kolleger i Davos i forrige uke.
«Forbrukerne har rett på samme beskyttelse uansett hvordan de velger å betale. Tryggheten for forbrukerne gir tillit til systemene, noe som er en forutsetning for god konkurranse og utvikling i markedet», sier forbrukerombud Gry Nergård.
I sin høringsuttalelse nevner Forbrukerombudet som eksempel Android-brukere som kjøper app’er til mobiltelefon og nettbrett via Google Play. Forbrukerrettighetene i det reviderte direktivet dekker kjøp betalt med kredittkort, men de dekker ikke kjøp av det samme produktet betalt over telefonregningen: «Det foreslåtte unntaket i nytt betalingstjenestedirektiv vil skape et uheldig og unaturlig skille mellom betalingstjenester som fremstår som like for forbrukerne».
Forbrukerombudet er også kritisk til direktivets artikkel 66, hvor Europakommisjonen foreslår å fjerne nasjonale tak på egenandel for misbruk av kort ved grov uaktsomhet, og mener dette innebærer en markant svekkelse av norske forbrukerrettigheter. Egenandelen er i dag på maks 12000.
«Vi har gode rettigheter i Norge i dag. Dersom EU får gjennomslag, vil forbrukerne som får frastjålet kort eller opplever misbruk av kort på annen måte bli stilt dårligere», sa fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet til Dagens Næringsliv tidligere denne måneden.
Regjeringen arbeider for å kunne videreføre dagens beskyttelse, og finansminister Siv Jensen tok opp denne saken med europeiske kolleger i Davos i forrige uke.
Riksdagen kritiserte 16 prosent av EU-forslagene
I 2012 sendte Sveriges Riksdag dobbelt så mange grunngitte uttalelser til Europakommisjonen som året før. Av 125 forslag fra Kommisjonen var Riksdagen kritiske til 16 prosent. Flest grunngitte uttalelser var innenfor finanskomiteens område. Dette kommer fram i Konstitutionsutskottets årlige gjennomgang av hvordan Riksdagen har behandlet EUs såkalte nærhetsprinsipp. Sveriges riksdagen er det parlamentet i EU som sender flest grunngitte uttalelser, fulgt av Senatet i Frankrike og tyske Bundesrat. De tre parlamentene står for nesten halvparten av de grunngitte uttalelsene som ble sendt Kommisjonen.
Konstitutionsutskottet peker på to områder hvor lovgivningen på EU-nivå styrkes eller kommer til å styrkes: finans (indre marked og etableringsrett) og justis (strafferettslig samarbeid). Justiskomiteen mener dette i mange tilfeller er nødvendig for å få til et mer effektivt samarbeid.
Det nederlandske parlamentet (Tweede Kamer) behandlet forrige uke et borgerinitiativ med krav om folkeavstemning dersom mer makt blir overført til EU. Borgerforum-EU, som hadde samlet inn 63 000 underskrifter, viste til at EU har fått økt beslutningsmyndighet på områder som bank, budsjett, asyl og immigrasjon, utenrikstjenesten og forsvar. Forslaget fikk ikke støtte fra flertallet i parlamentet. I fjor vedtok førstekammeret at det skal holdes rådgivende folkeavstemninger dersom det samles inn 300 000 underskrifter. Forslaget er til behandling i Tweede Kamer. Ifølge Open Europe viser en ny meningsmåling at to tredjedeler ønsker folkeavstemning ved en eventuell ytterligere suverenitetsoverføring til Brussel.
Konstitutionsutskottet peker på to områder hvor lovgivningen på EU-nivå styrkes eller kommer til å styrkes: finans (indre marked og etableringsrett) og justis (strafferettslig samarbeid). Justiskomiteen mener dette i mange tilfeller er nødvendig for å få til et mer effektivt samarbeid.
Det nederlandske parlamentet (Tweede Kamer) behandlet forrige uke et borgerinitiativ med krav om folkeavstemning dersom mer makt blir overført til EU. Borgerforum-EU, som hadde samlet inn 63 000 underskrifter, viste til at EU har fått økt beslutningsmyndighet på områder som bank, budsjett, asyl og immigrasjon, utenrikstjenesten og forsvar. Forslaget fikk ikke støtte fra flertallet i parlamentet. I fjor vedtok førstekammeret at det skal holdes rådgivende folkeavstemninger dersom det samles inn 300 000 underskrifter. Forslaget er til behandling i Tweede Kamer. Ifølge Open Europe viser en ny meningsmåling at to tredjedeler ønsker folkeavstemning ved en eventuell ytterligere suverenitetsoverføring til Brussel.
Folketinget prioriterer syv EU-saker i år
Folketingets Europaudvalg har valgt å prioritere syv saker fra Europakommisjonens arbeidsprogram. Sakene vil bli vurdert ut fra om de er i overenstemmelse med nærhetsprinsippet. Det er Europaudvalgets sekretariat som utarbeider et forslag på inntil 10 saker, ut fra forventet politisk betydning og hvor viktige de er for Danmark.
Europaudvalget ga 24. januar sin tilslutning til følgende saker (tallet i parentes viser til Kommisjonens liste, bilag II):
Europaudvalget ga 24. januar sin tilslutning til følgende saker (tallet i parentes viser til Kommisjonens liste, bilag II):
- Revisjon av EUs politikk om økologisk produksjon (1)
- Klima- og energipolitisk rammeverk fram til 2030 (3)
- Arbeidskraftens mobilitet (9)
- Ressurseffektivitet og avfall (14)
- En europeisk tilgjengelighetslov (21)
- Oppfølging av grønnboken om langsiktig finansiering av EUs økonomi (23)
- Krisestyring og avvikling av andre finansielle virksomheter enn banker (25)
Fire av de syv sakene finner man også på det nederlandske parlamentets liste over prioriterte saker. Utenrikskomiteen i Sveriges Riksdag behandler for tiden Kommisjonens arbeidsprogram.
EP: parlamentarikere anbefaler forbud mot sexkjøp
Forbud mot kjøp av sex er den beste måten å bekjempe handel med kvinner og jenter på, mener
Europaparlamentets komite for kvinners rettigheter og likestilling (FEMM). Komiteen ber medlemslandene om å se til de nordiske landene. Rapporten, som det ble stemt over 23. januar, har en bred omtale av det som omtales som «Den nordiske modellen». Ialt 14 parlamentsmedlemmer støttet rapporten, to stemte mot og seks lot være å stemme. Den skal til behandling i plenum i februar.
Det er ikke lovgivning på EU-nivå om prostitusjon. Rapporten fra FEMM er ikke bindende, men gir anbefalinger til medlemslandene. Saksordfører Mary Honeyball (S&D, Storbritannia) viser til at i nesten alle EU-land er flertallet av de prostituerte ofre for menneskehandel. Dette mener hun er grunnen til at man fikk flertall for rapporten denne gangen. En lignende tekst ble stemt ned for ti år siden: «Det er en økt bekymring for trafficking i Europa, og den nordiske modellen er den eneste som ser ut til å være effektiv», sier Honeyball.
Styrking av politiet, etablering av exit-program og hjelp til å finne alternative inntektskilder er andre anbefalinger, og komiteen ber også EU-landene om å få på plass et samarbeid mellom ulike sektorer, NGOer, politi og helse- og sosialtjenester.
Europaparlamentets komite for kvinners rettigheter og likestilling (FEMM). Komiteen ber medlemslandene om å se til de nordiske landene. Rapporten, som det ble stemt over 23. januar, har en bred omtale av det som omtales som «Den nordiske modellen». Ialt 14 parlamentsmedlemmer støttet rapporten, to stemte mot og seks lot være å stemme. Den skal til behandling i plenum i februar.
Det er ikke lovgivning på EU-nivå om prostitusjon. Rapporten fra FEMM er ikke bindende, men gir anbefalinger til medlemslandene. Saksordfører Mary Honeyball (S&D, Storbritannia) viser til at i nesten alle EU-land er flertallet av de prostituerte ofre for menneskehandel. Dette mener hun er grunnen til at man fikk flertall for rapporten denne gangen. En lignende tekst ble stemt ned for ti år siden: «Det er en økt bekymring for trafficking i Europa, og den nordiske modellen er den eneste som ser ut til å være effektiv», sier Honeyball.
Styrking av politiet, etablering av exit-program og hjelp til å finne alternative inntektskilder er andre anbefalinger, og komiteen ber også EU-landene om å få på plass et samarbeid mellom ulike sektorer, NGOer, politi og helse- og sosialtjenester.
mandag 27. januar 2014
Matvaresikkerhet - EP behandler viktig sak for Norge
Dyre- og plantehelsepakken som ble lagt fram i mai 2013 er blant sakene det norske EFTA/EØS-formannskapet vil prioritere denne våren. Forslaget til en ny forordning om offentlig kontroll med matkjeden (kontrollforordningen) er trolig den delen av pakken som vil få mest betydning for Norge. Landbrukskomiteen i Europaparlamentet avga 21. januar sin uttalelse til miljøkomiteen, som er ansvarlig komite.
Landbrukskomiteen går mot Europakommisjonens forslag om at obligatorisk brukerfinansiering (gebyrer) skal utvides til å gjelde all kontrollaktivitet. Komiteen ønsker at det skal være opp til hvert enkelt land. Daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum sa i Europautvalget 7. mars 2013 at spørsmålet om finansiering er noe Norge må være spesielt oppmerksom på for å sikre at det ikke kommer i konflikt med prinsippene i norsk skatte- og avgiftspolitikk. I regjeringens EØS-notat vises det også til at forslaget kan føre til en utilsiktet vridning mot at det utføres mer kontroll der inntektspotensialet er størst, samt store administrative kostnader knyttet til et omfattende gebyrsystem.
Bakgrunnen for Kommisjonens forslag om brukerfinansiering er at finanskrisen i EU har ført til at offentlige myndigheter i en del medlemsland har redusert i de offentlige utgiftene til kontroll av matkjeden. Ifølge matråd ved EU-delegasjonen, Steinar Svanemyr, vil en obligatorisk avgift som dekker kostnader ved kontroll, føre til at man kan være mer sikker på at maten man importerer har gjennomgått tilfredsstillende kontroller.
I forslaget fra Kommisjonen blir kontrollforordningens virkeområde utvidet til også å gjelde plantehelse og såvarer. Plantehelseregelverket er i dag ikke en del av EØS-avtalen. Landbrukskomiteen i Parlamentet er kritisk til denne utvidelsen, og i utkastet til rapport står det at dette fortsatt bør være forankret i den relevante spesifikke EU-lovgivningen.
Dyre- og plantehelsepakken inneholder fem forordninger (kalt "5-pakken") som skal erstatte dagens regelverk som består av 70 direktiver, forordninger og beslutninger. I tillegg til forslaget om en revisjon av kontrollforordningen, inneholder den forslag til nye forordninger om dyrehelse, plantehelse, såvarer og vegetativt formeringsmateriale, og om finansiering av EU-landenes utgifter på matområdet. Saken er til behandling i Parlamentet og Rådet. Kommisjonen ønsker at det nye regelverket skal tre i kraft i 2016.
Landbrukskomiteen går mot Europakommisjonens forslag om at obligatorisk brukerfinansiering (gebyrer) skal utvides til å gjelde all kontrollaktivitet. Komiteen ønsker at det skal være opp til hvert enkelt land. Daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum sa i Europautvalget 7. mars 2013 at spørsmålet om finansiering er noe Norge må være spesielt oppmerksom på for å sikre at det ikke kommer i konflikt med prinsippene i norsk skatte- og avgiftspolitikk. I regjeringens EØS-notat vises det også til at forslaget kan føre til en utilsiktet vridning mot at det utføres mer kontroll der inntektspotensialet er størst, samt store administrative kostnader knyttet til et omfattende gebyrsystem.
Bakgrunnen for Kommisjonens forslag om brukerfinansiering er at finanskrisen i EU har ført til at offentlige myndigheter i en del medlemsland har redusert i de offentlige utgiftene til kontroll av matkjeden. Ifølge matråd ved EU-delegasjonen, Steinar Svanemyr, vil en obligatorisk avgift som dekker kostnader ved kontroll, føre til at man kan være mer sikker på at maten man importerer har gjennomgått tilfredsstillende kontroller.
I forslaget fra Kommisjonen blir kontrollforordningens virkeområde utvidet til også å gjelde plantehelse og såvarer. Plantehelseregelverket er i dag ikke en del av EØS-avtalen. Landbrukskomiteen i Parlamentet er kritisk til denne utvidelsen, og i utkastet til rapport står det at dette fortsatt bør være forankret i den relevante spesifikke EU-lovgivningen.
Dyre- og plantehelsepakken inneholder fem forordninger (kalt "5-pakken") som skal erstatte dagens regelverk som består av 70 direktiver, forordninger og beslutninger. I tillegg til forslaget om en revisjon av kontrollforordningen, inneholder den forslag til nye forordninger om dyrehelse, plantehelse, såvarer og vegetativt formeringsmateriale, og om finansiering av EU-landenes utgifter på matområdet. Saken er til behandling i Parlamentet og Rådet. Kommisjonen ønsker at det nye regelverket skal tre i kraft i 2016.
fredag 24. januar 2014
Foreslår at Riksdagen skal dekke EU-reiser
Riksdagens medlemmer skal selv få bestemme reiser innen EØS-området og til land som har søkt om medlemskap i EU. Det er ett av forslagene i en utredning om medlemmenes godtgjørelser, skrevet på oppdrag fra Sveriges riksdag. Det vises til at medlemmene daglig behandler internasjonale aspekter av saker på den politiske dagsordenen.
Utredningen peker på at samarbeidet med EU-institusjonene og mellom de nasjonale parlamentene har økt, og at det er behov for både å følge og påvirke EU-relaterte saker på et tidlig tidspunkt. Det er også viktig med reiser til nabolandene for å delta i grenseregionalt samarbeid. Dette blir enklere dersom medlemmene selv kan bestemme reisene. Innen seks måneder etter en reise skal det leveres en reiserapport med opplysninger om reisemål, kostnader, om det er benyttet bonuspoeng, og hvilke møter og besøk som er gjennomført. Dete skal gi mulighet for kontroll og revisjon.
Nikolai Astrup (H) ba for ett år siden presidentskapet om å vurdere om Stortingets reiseregulativ kunne endres slik at Stortinget kan bekoste reiser til Brussel på linje med destinasjoner i Norge. I tillegg ønsket Astrup at man så på muligheten for en hospitantordning for stortingsrepresentanter i Europaparlamentet, der et utvalg representanter hvert år kan skygge relevante fagkomiteer i en periode. Nylig ble det første studieoppholdet i Strasbourg, Luxembourg og Brussel arrangert. Ni representanter var med på studieopplegget, hvor målet var å øke forståelsen for hvordan de ulike institusjonene i EU og EFTA/EØS er organisert, samt gi innblikk i aktuelle saker og legge til rette for nettverksbygging.
Utredningen peker på at samarbeidet med EU-institusjonene og mellom de nasjonale parlamentene har økt, og at det er behov for både å følge og påvirke EU-relaterte saker på et tidlig tidspunkt. Det er også viktig med reiser til nabolandene for å delta i grenseregionalt samarbeid. Dette blir enklere dersom medlemmene selv kan bestemme reisene. Innen seks måneder etter en reise skal det leveres en reiserapport med opplysninger om reisemål, kostnader, om det er benyttet bonuspoeng, og hvilke møter og besøk som er gjennomført. Dete skal gi mulighet for kontroll og revisjon.
Nikolai Astrup (H) ba for ett år siden presidentskapet om å vurdere om Stortingets reiseregulativ kunne endres slik at Stortinget kan bekoste reiser til Brussel på linje med destinasjoner i Norge. I tillegg ønsket Astrup at man så på muligheten for en hospitantordning for stortingsrepresentanter i Europaparlamentet, der et utvalg representanter hvert år kan skygge relevante fagkomiteer i en periode. Nylig ble det første studieoppholdet i Strasbourg, Luxembourg og Brussel arrangert. Ni representanter var med på studieopplegget, hvor målet var å øke forståelsen for hvordan de ulike institusjonene i EU og EFTA/EØS er organisert, samt gi innblikk i aktuelle saker og legge til rette for nettverksbygging.
onsdag 22. januar 2014
Telekom-pakken demontert under komitebehandling
Europaparlamentet har begynt å plukke fra hverandre Telekom-pakken som Europakommisjonen presenterte i september 2013, skriver Europolitics. Flere sentrale elementer er enten blitt avvist eller forandret av rapportørene for de to komiteene som behandler saken, Industri-, forsknings- og energikomiteen (ITRE) og Indre markeds- og forbrukeskyttelseskomiteen (IMCO):
- Forbrukerrettigheter. Alle forandringer knyttet til kontrakter foreslås å flyttes som tillegg til det nåværende cookie-direktivet: forbrukerrettigheter ved elektronisk kommunikasjon. Kommisjonen argumenterte med harmoniserte forbrukerrettigheter over hele EU, mens saksordfører for IMCO, Malcolm Harbour (ECR, Storbritannia), hevder det digitale miljøet utvikler seg så raskt at det er nødvendig med direktiver som åpner for nasjonale tilpasninger, et syn som deles av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, som generelt er positive til Telekom-pakken.
- «Roaming». Saksordfører for ITRE, Pilar del Castillo (EPP, Spania), mener Kommisjonens forslag om å redusere kostnaden for telefonsamtaler utenlands er for komplisert. Nasjonale operatører er også lite fornøyde med forslaget, siden de vil miste en inntektskilde knyttet til investeringer i nettverket.
- Europeisk konsesjon. Castillo har slettet artikkel 3 til 7 i Kommisjonens forslag, som omhandlet den transeuropeiske konsesjonen som skulle gjøre det mulig for operatører å dekke hele Europa med autorisasjon fra ett medlemsland, og erstattet det med et varslingssystem ledsaget av en anti-diskrimineringsparagraf.
I en tale i oktober 2013, sa EU-kommissær Neelie Kroes at Kommisjonen presenterer en komplett pakke som ikke kan deles opp, og at forslagene vil gi «a predictable investment environment and incentives to shift to sustainable business models – just as they are already doing in the Scandinavia and the Baltics».
«Det verste Norge kan gjøre mot seg selv er å følge Europa i telepolitikken», skriver redaktør i Telecom, Revy Arne Joramo. Han mener at finanskrisen gjør at mange av de store teleoperatørene sliter med gjeldsproblemer og små investeringsmidler, og at de minst framskredne landene bremser hele Europa: «Følger vi takten i Europa blir vi akterutseilt i verdenssammenheng og i næringsutvikling.»
Se også omtale av Kommisjonens forslag til Telekom-pakke fra EU-delegasjonen.
Ny rapport: Kommunal virksomhet og statsstøtte i i lys av EØS
EFTAs overvåkingsorgan ESA har det siste året anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler.
Selv om rapporten er en juridisk utredning, mener forfatterne at den også bør kunne brukes som et praktisk veiledningsverktøy på grunn av de mange eksemplene det vises til: innenfor tjenester som barnehage, undervisning, helse, idrett, kultur, havneaktivitet, offentlig eiendom og parkering.
EU-reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere. I tilfeller der kommuner eller fylkeskommuner utøver økonomisk aktivitet, blir den aktuelle enheten sett på som et foretak, og vil som oftest ikke kunne motta støtte. Rapporten ser også på problemer som oppstår når kommuner tilbyr varer og tjenester i markedet, for eksempel ved at det skjer en kryssubsidiering fra kommunens skjermede virksomhet til aktivitetene i markedet. Det finnes unntak fra statsstøtteforbudet, og rapporten beskriver hvordan kommuner kan innrette seg for ikke å opptre i strid med reglene.
det blir slått fast at kommunene bør ha en organisering som hindrer at den økonomiske aktiviteten nyter godt av en implisitt eller eksplisitt garanti: «Det tryggeste vil være å organisere virksomheten i et selskap med begrenset ansvar - trolig ved å anvende aksjeselskapsformen». Kommunale foretak betaler ikke inntektsskatt, og i rapporten blir det foreslått en organisering der den økonomiske virksomheten skattlegges på linje med annen forretningsvirksomhet. Det må også sørges for at det betales markedsmessig leie for bruk av bygninger, maskiner og fellestjenester.
Selv om rapporten er en juridisk utredning, mener forfatterne at den også bør kunne brukes som et praktisk veiledningsverktøy på grunn av de mange eksemplene det vises til: innenfor tjenester som barnehage, undervisning, helse, idrett, kultur, havneaktivitet, offentlig eiendom og parkering.
EU-reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere. I tilfeller der kommuner eller fylkeskommuner utøver økonomisk aktivitet, blir den aktuelle enheten sett på som et foretak, og vil som oftest ikke kunne motta støtte. Rapporten ser også på problemer som oppstår når kommuner tilbyr varer og tjenester i markedet, for eksempel ved at det skjer en kryssubsidiering fra kommunens skjermede virksomhet til aktivitetene i markedet. Det finnes unntak fra statsstøtteforbudet, og rapporten beskriver hvordan kommuner kan innrette seg for ikke å opptre i strid med reglene.
det blir slått fast at kommunene bør ha en organisering som hindrer at den økonomiske aktiviteten nyter godt av en implisitt eller eksplisitt garanti: «Det tryggeste vil være å organisere virksomheten i et selskap med begrenset ansvar - trolig ved å anvende aksjeselskapsformen». Kommunale foretak betaler ikke inntektsskatt, og i rapporten blir det foreslått en organisering der den økonomiske virksomheten skattlegges på linje med annen forretningsvirksomhet. Det må også sørges for at det betales markedsmessig leie for bruk av bygninger, maskiner og fellestjenester.
EU-statsborgerskap skal ikke ha en prislapp
«Liker vi idéen om å selge rettighetene som EU-traktatene gir? Absolutt ikke. Statsborgerskap kan ikke være til salgs», sa EUs justisminister Viviane Reding til Europaparlamentet i forrige ukes debatt om salg av nasjonale statsborgerskap.
Malta måtte tåle kritikk fra flere representanter for sitt program for salg av statsborgerskap som etter planen skal starte opp i februar. Målet er å selge 1800 pass til en pris av 650 000 euro stykket, hvorav en del av beløpet må investeres i eiendom. Også andre medlemsland har lignende programmer, men Malta skiller seg ut fordi søkere ikke trenger å oppholde seg i landet på noe tidspunkt.
Viviane Reading sa at EU-institusjonene mangler juridiske midler for å stoppe Malta, men at landet risikerer å bryte artikkel 4.3 i EU-traktaten om «sincere co-operation», fordi de nye maltesiske statsborgerne vil kunne leve og arbeide i hele EØS-området.
Parlamentet vedtok en resolusjon som kritiserer salg av statsborgerskap, og ber Europakommisjonen avklare hvorvidt denne typen programmer respekterer EU-traktatene, Schengen-regelverket, og regler om ikke-diskriminering. Parlamentet ber videre Kommisjonen om å utarbeide anbefalinger for å forhindre at slike programmer undergraver EUs grunnleggende verdier, samt utvikle retningslinjer for å kunne tildele EU-statsborgerskap gjennom nasjonale program.
Malta måtte tåle kritikk fra flere representanter for sitt program for salg av statsborgerskap som etter planen skal starte opp i februar. Målet er å selge 1800 pass til en pris av 650 000 euro stykket, hvorav en del av beløpet må investeres i eiendom. Også andre medlemsland har lignende programmer, men Malta skiller seg ut fordi søkere ikke trenger å oppholde seg i landet på noe tidspunkt.
Viviane Reading sa at EU-institusjonene mangler juridiske midler for å stoppe Malta, men at landet risikerer å bryte artikkel 4.3 i EU-traktaten om «sincere co-operation», fordi de nye maltesiske statsborgerne vil kunne leve og arbeide i hele EØS-området.
Parlamentet vedtok en resolusjon som kritiserer salg av statsborgerskap, og ber Europakommisjonen avklare hvorvidt denne typen programmer respekterer EU-traktatene, Schengen-regelverket, og regler om ikke-diskriminering. Parlamentet ber videre Kommisjonen om å utarbeide anbefalinger for å forhindre at slike programmer undergraver EUs grunnleggende verdier, samt utvikle retningslinjer for å kunne tildele EU-statsborgerskap gjennom nasjonale program.
EUs «verktøykasse» for å forebygge voldelig ekstremisme
«Vårt mål er å styrke EU-landenes innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme og skape en «verktøykasse» for forebyggende tiltak i EU», sa EU-kommissær Cecilia Malmström da hun la fram en meddelelse med ti innsatsområder:
- Utvikle omfattende nasjonale strategier
- Skape et europeisk vitensenter neste år
- Bygge videre på arbeidet i Radicalisation Awareness Network (RAN), hvor også Norge deltar
- Sørge for støtteprogram for medlemmer av ekstremistiske grupper som vil ut («exit-strategier»)
- Gjøre unge mer kritiske til ekstremistisk informasjon
- Økt forskning på tendenser innenfor radikalisering
- Arbeide tettere sammen med partnerland utenfor EU
- Utvikle og fremme utdanning av fagfolk som er i kontakt med utsatte personer og grupper
- Samarbeide tettere med sivilsamfunnet og privat sektor om å takle internett-utfordringer
- Styrke oppfølgingen av ofrene for terrorisme og ekstremistvold
Flere utenlandske studenter får dansk studiestøtte
I et nytt notat til Folketinget viser den danske regjeringen at det har vært en stor og forventet økning i antall EU/EØS-borgere som mottar dansk studiestøtte. Økningen skyldes at EU-domstolen for ett år siden slo fast at begrepet «arbeidstaker» ikke skal tolkes innskrenkende. Et kortvarig og tidsbegrenset ansettelsesforhold kan gi status som arbeidstaker og dermed gi rett til studiestøtte. Ifølge Eurorett nr 5/2013 vil EU-domstolens uttalelse også ha betydning for tolkningen av den norske loven om utdanningsstøtte, som i §3. De norske reglene stiller krav om at EU/EØS-borgere må ha en arbeidstilknytning.
Antallet EU/EØS-borgere som har fått dansk studiestøtte med henvisning til status som «vandrende arbeidstakere» økte fra 256 i 2012 til 2651 i 2013. Økningen skyldes EU-dommen, og omfatter søknader som var «satt på vent» og søknader om å få tidligere saker gjenopptatt. Tre fjerdedeler av de som fikk innvilget søknaden i 2013 kom fra EU-11 (Øst- og Sentral-Europa).
Utdanningsminister Morten Østergaard sier til Politiken at det ikke er noe i de nye tallene som tyder på at det vil bli en massiv vekst. Utdanningspolitisk talsmann i Venstre, Mads Rørvig, mener imidlertid at man først om noe år vil se konsekvensene av dommen.
De første danske erfaringene viser at en del av mottakerne ikke oppfyller i tilstrekkelig grad sysselsettingskravet for å beholde arbeidstakerstatusen. Det fører til stans i utbetalingene og krav om tilbakebetaling. I løpet av 2014 vil det bli innført månedlig automatisk kontroll med data fra e-inntektsregisteret.
Antallet EU/EØS-borgere som har fått dansk studiestøtte med henvisning til status som «vandrende arbeidstakere» økte fra 256 i 2012 til 2651 i 2013. Økningen skyldes EU-dommen, og omfatter søknader som var «satt på vent» og søknader om å få tidligere saker gjenopptatt. Tre fjerdedeler av de som fikk innvilget søknaden i 2013 kom fra EU-11 (Øst- og Sentral-Europa).
Utdanningsminister Morten Østergaard sier til Politiken at det ikke er noe i de nye tallene som tyder på at det vil bli en massiv vekst. Utdanningspolitisk talsmann i Venstre, Mads Rørvig, mener imidlertid at man først om noe år vil se konsekvensene av dommen.
De første danske erfaringene viser at en del av mottakerne ikke oppfyller i tilstrekkelig grad sysselsettingskravet for å beholde arbeidstakerstatusen. Det fører til stans i utbetalingene og krav om tilbakebetaling. I løpet av 2014 vil det bli innført månedlig automatisk kontroll med data fra e-inntektsregisteret.
Norge mye omtalt i britisk rapport om Skottland og EU
I rapporten Scotland analysis : EU and international issues presenterer det britiske utenriksdepartementet fordelene Skottland har av å være en del av Storbritannia. Norge er nevnt flere ganger i rapporten, blant annet knyttet til fiskeriforhandlinger og anti-dumpingtiltak mot import av norsk oppdrettslaks. I tillegg presenteres norske utgifter til forsvar, diplomati, bistand og til å fremme internasjonal handel og investeringer. Rapporten angir hvilke økte kostnader Skottland vil få som selvstendig land.
I kapittelet om Skottland og EU-medlemskap slår britisk UD fast at Skottland ikke kan regne med å beholde de britiske unntakene som gjelder euro, Schengen, immigrasjonspolitikk og en rabatt på bidraget til EU. Forhandlingene kan bli komplekse, lange og resultere i en mindre fordelaktig avtale for skottene. Det vises også til at stemmefordelingen i Rådet skal endres i 2014, for bedre å kunne reflektere antall innbyggere i et land, noe som vil bety at Storbritannia og andre store medlemsland får en forholdsvis større tyngde.
Rapporten trekker fram tre konkrete eksempler hvor Storbritannia har benyttet sin innflytelse til fordel for Skottland:
I november la Skottlands regjeringssjef og leder av Scottish National Party (SNP), Alex Salmond, fram en hvitbok på 670 sider om hvordan overgangen til et selvstendig land vil bli. Folkeavstemningen finner sted 18. september. Meningsmålinger viser at en tredjedel ønsker en løsrivelse. Samtidig er det ventet at mange først vil bestemme seg i løpet av de siste månedene før folkeavstemningen.
I kapittelet om Skottland og EU-medlemskap slår britisk UD fast at Skottland ikke kan regne med å beholde de britiske unntakene som gjelder euro, Schengen, immigrasjonspolitikk og en rabatt på bidraget til EU. Forhandlingene kan bli komplekse, lange og resultere i en mindre fordelaktig avtale for skottene. Det vises også til at stemmefordelingen i Rådet skal endres i 2014, for bedre å kunne reflektere antall innbyggere i et land, noe som vil bety at Storbritannia og andre store medlemsland får en forholdsvis større tyngde.
Rapporten trekker fram tre konkrete eksempler hvor Storbritannia har benyttet sin innflytelse til fordel for Skottland:
- Skotske fiskere er sikret høyere andel av EUs fiskekvoter («Hague preferences»)
- Anti-dumpingtiltak mot import av norsk oppdrettslaks sikret beskyttelse for skotsk laks: «This protection provided the Scottish salmon industry with an important «breathing space» to help it rationalise and improve the productivity of its operations».
- I EUs tredje energimarkedspakke ble det innlemmet en egen bestemmelse som åpnet for at man unngikk kravet om «unbundling» (at systemoperatørene skulle være skilt fra andre aktiviteter som produksjon og salg). Det førte til at skotske energiselskap slapp å selge ut deler av selskapet.
I november la Skottlands regjeringssjef og leder av Scottish National Party (SNP), Alex Salmond, fram en hvitbok på 670 sider om hvordan overgangen til et selvstendig land vil bli. Folkeavstemningen finner sted 18. september. Meningsmålinger viser at en tredjedel ønsker en løsrivelse. Samtidig er det ventet at mange først vil bestemme seg i løpet av de siste månedene før folkeavstemningen.
Havenergi: EU-strategi ikke merket som EØS-relevant
Europakommisjonen la 20. januar fram en handlingsplan for utviklingen av blå fornybar energi, som bølge- og tidevannskraft (ikke offshore vindkraft). Meddelelsen fra Kommisjonen er ikke merket som EØS-relevant. Utvikling av havenergi er en av fem satsningsområder i Kommisjonens melding fra 2012 om blå vekst, som er merket som EØS-relevant.
Det vil om kort tid bli opprettet et havenergiforum (Ocean Energy Forum) som skal fungere som vitensenter for havenergi. Kommisjonen vil legge tilrettelegge og koordinere arbeidet. Med utgangspunkt i resultatene fra forumet skal det utarbeides et veikart med mål og tidsplan for industriell utvikling av sektoren. Kommisjonen peker på at det finnes en rekke utfordringer som må løses for at sektoren skal bli konkurransedyktig, blant annet høye teknologikostnader, problemer med tilslutning til nett og miljøproblemer. I konsekvensutredningen vises det til at det innen 2035 kan utvikles 40 000 arbeidsplasser, og at man innen 2050 kan produsere 100 gigawatt per dag.
Energikommissær Günther Oettinger trekker fram at havenergi vil ha betydning for forsyningssikkerheten og at det kan bidra som balansekraft når det ikke produseres nok annen fornybar energi, som sol- og vindkraft.
I tillegg til havenergi, er også kystturisme, mineralressurser i hav, akvakultur og marin bioteknologi blant EUs satsingsområder. Nylig ba Kommisjonen om innspill om marin bioteknologi, for bedre å kunne vurdere om det er behov for tiltak på EU-nivå.
Det vil om kort tid bli opprettet et havenergiforum (Ocean Energy Forum) som skal fungere som vitensenter for havenergi. Kommisjonen vil legge tilrettelegge og koordinere arbeidet. Med utgangspunkt i resultatene fra forumet skal det utarbeides et veikart med mål og tidsplan for industriell utvikling av sektoren. Kommisjonen peker på at det finnes en rekke utfordringer som må løses for at sektoren skal bli konkurransedyktig, blant annet høye teknologikostnader, problemer med tilslutning til nett og miljøproblemer. I konsekvensutredningen vises det til at det innen 2035 kan utvikles 40 000 arbeidsplasser, og at man innen 2050 kan produsere 100 gigawatt per dag.
Energikommissær Günther Oettinger trekker fram at havenergi vil ha betydning for forsyningssikkerheten og at det kan bidra som balansekraft når det ikke produseres nok annen fornybar energi, som sol- og vindkraft.
I tillegg til havenergi, er også kystturisme, mineralressurser i hav, akvakultur og marin bioteknologi blant EUs satsingsområder. Nylig ba Kommisjonen om innspill om marin bioteknologi, for bedre å kunne vurdere om det er behov for tiltak på EU-nivå.
mandag 20. januar 2014
Motstand mot utvidelse av felles europeisk luftrom
Det er varslet om streiker på europeiske flyplasser både 29. og 30. januar, som en protest mot Europakommisjonens forslag til styrking av gjennomføringen av Single European Sky II (SES II+). Aksjonene skal arrangeres i forbindelse med at transportkomiteen i Europaparlamentet voterer over saken 30. januar, i tillegg til at Kommisjonens arbeidsgruppe 4. februar skal ha et møte om ytelseskrav og prissetting i felleseuropeisk luftrom for 2015-2019. Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) og foreningen for flygelederne i Europa (ATCEUC) er initiativtakere til aksjonene.
ETF sier i pressemeldingen at de i utgangspunktet støttet ideen om et felles europeisk luftrom (SES), men at utviklingen har ført til et uakseptabelt høyt press på arbeidstakere. Organisasjonen mener SES II+ vil gå ut over sikkerheten, samt antall jobber og kvalitet på arbeidet. Norsk flygelederforbund trekker fram at forslaget bærer preg av politiske ambisjoner uten tilstrekkelig forankring i den operative virkelighet, og at det vil skape langt flere problemer enn det anslagsvis løser.
ETF sier i pressemeldingen at de i utgangspunktet støttet ideen om et felles europeisk luftrom (SES), men at utviklingen har ført til et uakseptabelt høyt press på arbeidstakere. Organisasjonen mener SES II+ vil gå ut over sikkerheten, samt antall jobber og kvalitet på arbeidet. Norsk flygelederforbund trekker fram at forslaget bærer preg av politiske ambisjoner uten tilstrekkelig forankring i den operative virkelighet, og at det vil skape langt flere problemer enn det anslagsvis løser.
Et nylig offentligjort referat fra Folketingets Europaudvalg (side 64) viser at det i EU er en generell støtte til å få på plass et felles europeisk luftrom, men at flere land er kritiske til både tidspunktet for SES II+ og at forslagene går langt utover en utvidelse av SES II. Den danske transportministeren er også kritisk til flere av Kommisjonens initiativ, og fikk i Europaudvalget støtte for et forhandlingsmandat med følgende prioriteringer:
- Arbeide for å opprettholde dagens danske myndighetsstruktur
- Sikre at Nord-Atlanteren (Grønland, Færøyene) ikke blir en del av anvendelsesområdet for SES. Ifølge et notat fra britiske House of Commons ønsker den britiske regjeringen klarhet i om EUs kompetanse kan utvides til disse områdene, som i dag reguleres under internasjonale flyveregler (ICAO)
- Arbeide for at det ikke skal være obligatorisk å outsource støttetjenester, som vær- og luftinformasjonstjenester
torsdag 16. januar 2014
Nasjonale parlament prioriterer EU-saker i 2014
Senatet, førstekammeret i det nederlandske parlamentet, har valgt 15 saker fra Europakommisjonens arbeidsprogram som de vil prioritere i 2014. De politiske partiene har foretatt det første utvalget av saker. Fagkomiteene har stemt over prioriteringene, og den endelige listen ble vedtatt 14. januar i plenum.
Når Kommisjonen legger fram en av sakene på den prioriterte listen vil den bli satt på fagkomiteens dagsorden. Det er opp til komiteen å bestemme hvordan saken skal behandles: sjekk av nærhetsprinsippet, politisk dialog med EU-institusjonene eller konsultasjoner med regjeringen. Les mer om hvordan komiteene i Senatet arbeider med EU-saker.
Nedenfor er en oversikt over de 15 sakene fordelt på komiteer. Tallet i parentes viser til Kommisjonens liste (se bilag II).
Det polske senatet diskuterte Kommisjonens arbeidsprogram 10. januar. EU-kommissær Janusz Lewandowski redegjorde først for Kommisjonens prioriteringer. Lederen av europautvalget trakk deretter fram følgende saker som viktige i 2014: Klima- og energipolitisk rammeverk, rammeverk for utvinning av skifergass, personvernregelverket, arbeidskraftens mobilitet og arbeidsledighet blant unge.
Når Kommisjonen legger fram en av sakene på den prioriterte listen vil den bli satt på fagkomiteens dagsorden. Det er opp til komiteen å bestemme hvordan saken skal behandles: sjekk av nærhetsprinsippet, politisk dialog med EU-institusjonene eller konsultasjoner med regjeringen. Les mer om hvordan komiteene i Senatet arbeider med EU-saker.
Nedenfor er en oversikt over de 15 sakene fordelt på komiteer. Tallet i parentes viser til Kommisjonens liste (se bilag II).
| Arbeid/sosial | Arbeidskraftens mobilitet (9) Jobbskaping i den grønne økonomien (10) En europeisk tilgjengelighetslov (21) |
| Energi/miljø | Klima- og energipolitisk rammeverk fram til 2030 (3) |
| Finans | Revisjon av konkurransereglene for teknologioverføringsavtaler (7) Krisestyring og avvikling av andre finansielle virksomheter enn banker (25) På vei mot et endelig momssystem (29) |
| Justis | Bekjempelse av voldelig ekstremisme (18) Framtidige prioriteringer på justisområdet (20) Rettsstatsprinsippene i EU (28) |
| Kontroll | OLAF-reform (EUs antisvindelkontor) (26) |
| Utenriks/forsvar | Bistand: Oppfølging av rammene etter 2015 (8) EUs tiltredelse til menneskerettighetskonvensjonen (16) EUs strategi for sikkerhet til sjøs (17) |
Det polske senatet diskuterte Kommisjonens arbeidsprogram 10. januar. EU-kommissær Janusz Lewandowski redegjorde først for Kommisjonens prioriteringer. Lederen av europautvalget trakk deretter fram følgende saker som viktige i 2014: Klima- og energipolitisk rammeverk, rammeverk for utvinning av skifergass, personvernregelverket, arbeidskraftens mobilitet og arbeidsledighet blant unge.
onsdag 15. januar 2014
Karbonfangst: EP ønsker finansiell støtte fra Norge
I Europaparlamentets rapport om karbonfangst og -lagring (CCS), som ble vedtatt 14. januar, står det at Parlamentet «gleder seg over den norske regjeringens oppmuntring til å gjennomføre CCS-prosjekter i EU og uttrykker ønske om at det under forhandlingene om neste programperiode bes om finansiell støtte til CCS-flaggskipprosjekter».
Rapporten, som ble vedtatt med 542 mot 141 stemmer, ber Europakommisjonen om å gjennomføre tiltak for å få fart på utviklingen av CCS-teknologi. Blant annet ønsker parlamentsmedlemmene at karbonlagringsdirektivet endres, at det utarbeides et atlas over mulige lagringssteder for CO2 og at det utarbeides retningslinjer for hvordan medlemslandene skal finansiere CCS-prosjekter. Kommisjonen blir bedt om å vurdere å støtte demonstrasjonsprosjekter gjennom Kull- og stålforskningsfondet (RFCS). Finansiering via CCS-sertifikater foreslås også, og det vises i den forbindelse til den norsk-svenske ordningen med el-sertifikater.
«Alle medlemslandene må forberede langsiktige strategier for å minske CO2-utslippet. Om CCS skal spille en rolle i disse er det behov for finansiell støtte på samme måte som for fornybare energikilder. I mange tilfeller vil det være mye billigere», sier saksordfører Chris Davies (ALDE, UK).
Rapporten, som ble vedtatt med 542 mot 141 stemmer, ber Europakommisjonen om å gjennomføre tiltak for å få fart på utviklingen av CCS-teknologi. Blant annet ønsker parlamentsmedlemmene at karbonlagringsdirektivet endres, at det utarbeides et atlas over mulige lagringssteder for CO2 og at det utarbeides retningslinjer for hvordan medlemslandene skal finansiere CCS-prosjekter. Kommisjonen blir bedt om å vurdere å støtte demonstrasjonsprosjekter gjennom Kull- og stålforskningsfondet (RFCS). Finansiering via CCS-sertifikater foreslås også, og det vises i den forbindelse til den norsk-svenske ordningen med el-sertifikater.
«Alle medlemslandene må forberede langsiktige strategier for å minske CO2-utslippet. Om CCS skal spille en rolle i disse er det behov for finansiell støtte på samme måte som for fornybare energikilder. I mange tilfeller vil det være mye billigere», sier saksordfører Chris Davies (ALDE, UK).
tirsdag 14. januar 2014
Storbritannia: Konservative ønsker nasjonal vetorett
95 (av totalt 225) konservative parlamentsmedlemmer har i et brev til den britiske statsministeren David Cameron bedt om at House of Commons gis en nasjonal vetorett mot nåværende og fremtidig EU-lovgivning, melder EUobserver.
Parlamentsmedlemmene mener en nasjonal vetorett vil styrke Storbritannias forhandlingsposisjon i EU og blant annet gi kontroll over grensene og immigrasjon, fjerne begrensninger for næringslivet, utelukke EUs Charter for grunnleggende rettigheter, og gjenvinne kontroll over energipolitikken.
Forslaget blir avvist av justisminister Chris Grayling: «I don’t think it’s realistic […] We have got to have a system that’s viable. I’m not convinced we can have a system where one parliament can veto European legislation».
I brevet vises det til anbefalinger fra European Scrutiny Committee i House of Commons, som i en rapport fra desember i fjor foreslår at parlamentet i forkant av et vedtak på EU-nivå skal kunne si at en bestemt EU-rettsakt ikke skal gjelde for Storbritannia. Komiteen ba også regjeringen om å uttale seg om en ordning hvor parlamentet skal få myndighet til å bestemme at eksisterende EU-lovgivning er ugyldig, dersom den er i strid med britisk lov.
David Cameron har lovet å reforhandle Storbritannias betingelser, og planlegger å presentere resultatet for velgerne slik at de kan avgjøre et videre medlemskap i en folkeavstemning i 2017.
Parlamentsmedlemmene mener en nasjonal vetorett vil styrke Storbritannias forhandlingsposisjon i EU og blant annet gi kontroll over grensene og immigrasjon, fjerne begrensninger for næringslivet, utelukke EUs Charter for grunnleggende rettigheter, og gjenvinne kontroll over energipolitikken.
Forslaget blir avvist av justisminister Chris Grayling: «I don’t think it’s realistic […] We have got to have a system that’s viable. I’m not convinced we can have a system where one parliament can veto European legislation».
I brevet vises det til anbefalinger fra European Scrutiny Committee i House of Commons, som i en rapport fra desember i fjor foreslår at parlamentet i forkant av et vedtak på EU-nivå skal kunne si at en bestemt EU-rettsakt ikke skal gjelde for Storbritannia. Komiteen ba også regjeringen om å uttale seg om en ordning hvor parlamentet skal få myndighet til å bestemme at eksisterende EU-lovgivning er ugyldig, dersom den er i strid med britisk lov.
David Cameron har lovet å reforhandle Storbritannias betingelser, og planlegger å presentere resultatet for velgerne slik at de kan avgjøre et videre medlemskap i en folkeavstemning i 2017.
Ber om stans i retur av asylsøkere til Bulgaria
Asylsøkere bør ikke returneres til Bulgaria. Det mener FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), og får støtte fra blant andre Amnesty og European Council on Refugees & Exiles (ECRE). UNHCR ber landene som deltar i Dublin-samarbeidet om en midlertidig stopp i tilbakesendingene. I rapporten om situasjonen for asylsøkere i Bulgaria, som ble publisert 2. januar, kommer det fram at det vil være en reell risiko for at de som returneres får en uverdig behandling som skyldes systemiske svakheter i mottaksforhold og asylprosedyrer. I 2013 kom det 11 000 asylsøkere til Bulgaria, mange av dem fra Syria.
UNHCR vil vurdere situasjonen på nytt i april, og oppfordrer Dublin-landene til å vise solidaritet. De neste tre månedene vil gi bulgarske myndigheter og deres samarbeidspartnere, blant andre Europakommisjonen og EASO, en mulighet til å bedre mottaksforhold og prosedyrer, hevder UNCHR. Generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, oppfordrer norske myndigheter «på det sterkeste» om å følge høykommissærens anbefaling.
Europakommisjonen bidrar nå med eksperthjelp og en ekstrabevilgning på 8 millioner euro. «Jeg forstår UNHCRs uro, og situasjonen er som sagt veldig, veldig bekymringsfull. Man skulle jo ønske at medlemslandene i alle fall venter med returer til Bulgaria», sa EU-kommissær Cecilia Malmström.
UNHCR vil vurdere situasjonen på nytt i april, og oppfordrer Dublin-landene til å vise solidaritet. De neste tre månedene vil gi bulgarske myndigheter og deres samarbeidspartnere, blant andre Europakommisjonen og EASO, en mulighet til å bedre mottaksforhold og prosedyrer, hevder UNCHR. Generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, oppfordrer norske myndigheter «på det sterkeste» om å følge høykommissærens anbefaling.
Europakommisjonen bidrar nå med eksperthjelp og en ekstrabevilgning på 8 millioner euro. «Jeg forstår UNHCRs uro, og situasjonen er som sagt veldig, veldig bekymringsfull. Man skulle jo ønske at medlemslandene i alle fall venter med returer til Bulgaria», sa EU-kommissær Cecilia Malmström.
Fornybar energi: Sverige har oppnådd 2020-mål
Sverige har allerede oppnådd målet om andelen fornybar energi innen 2020 satt av EU og svenske myndigheter, skriver det svenske næringsdepartementet i en pressemelding. Målene er nådd både for det samlede energisystemet, og for transportsektoren alene.
I følge Fornybardirektivet skal medlemsland annethvert år sende inn en rapport til Europakommisjonen som viser utviklingen i energibruken fra fornybare kilder. Målet er at EU i 2020 skal ha en andel fornybar energi som er 20 prosent av totalt energibruk. Norge har et mål om en fornybarandel på 67,5 prosent innen 2020, noe som er høyere enn alle EU-landene.
For Sveriges del viser tall for 2012 at andelen fornybar energi var på 51 prosent. Dette ligger over direktivets mål for Sverige som er satt til 49 prosent, og Riksdagens beslutning om at Sverige skal ha minst 50 prosent fornybar energi innen 2020. For transportsektoren er tallene oppgitt til 12, 6 prosent, også innenfor EU-målet om minst 10 prosent andel fornybar energi innen 2020.
Sektoren som bidrar mest til Sveriges andel fornybar energi er varmesektoren, med biomasse og varmepumper som de største bidragsyterne, fulgt av elsektoren med vannkraft, biomassebasert elproduksjon og vindkraft.
«Vi i Sverige har rika förnybara resurser - med solen, vinden, vattnet och skogen. Att vi redan nu nått och överträffar EU:s 2020-mål om förnybart ger oss ett bra utgångsläge inför de kommande förhandlingarna, som påbörjas i början på nästa år, om ett nytt klimat- och energipolitiskt ramverk för EU inför 2030», sier it- og energiminister Anna-Karin Hatt.
I følge Fornybardirektivet skal medlemsland annethvert år sende inn en rapport til Europakommisjonen som viser utviklingen i energibruken fra fornybare kilder. Målet er at EU i 2020 skal ha en andel fornybar energi som er 20 prosent av totalt energibruk. Norge har et mål om en fornybarandel på 67,5 prosent innen 2020, noe som er høyere enn alle EU-landene.
For Sveriges del viser tall for 2012 at andelen fornybar energi var på 51 prosent. Dette ligger over direktivets mål for Sverige som er satt til 49 prosent, og Riksdagens beslutning om at Sverige skal ha minst 50 prosent fornybar energi innen 2020. For transportsektoren er tallene oppgitt til 12, 6 prosent, også innenfor EU-målet om minst 10 prosent andel fornybar energi innen 2020.
Sektoren som bidrar mest til Sveriges andel fornybar energi er varmesektoren, med biomasse og varmepumper som de største bidragsyterne, fulgt av elsektoren med vannkraft, biomassebasert elproduksjon og vindkraft.
«Vi i Sverige har rika förnybara resurser - med solen, vinden, vattnet och skogen. Att vi redan nu nått och överträffar EU:s 2020-mål om förnybart ger oss ett bra utgångsläge inför de kommande förhandlingarna, som påbörjas i början på nästa år, om ett nytt klimat- och energipolitiskt ramverk för EU inför 2030», sier it- og energiminister Anna-Karin Hatt.
Ny veiledning om EU-regler for trygdeytelser
Hvilke EU-regler gjelder for utbetaling av trygdeytelser til personer som har flyttet til et annet EØS-land? Europakommisjonen publiserte 13. januar en praktisk veiledning i hva som menes med fast bosted, midlertidig opphold og opphold. Dette skal gjøre det enklere å fastslå hvilket land som har ansvar for utbetalingen. Det foreslås ingen endringer i forordningen om koordinering av trygdeordninger.
Kommisjonen påpeker at arbeidstakere og selvstendige har krav på trygd i det landet de arbeider, og ikke-yrkesaktive (for eksempel studenter og pensjonister) i det EU-landet hvor de har fast bosted. Veiledningen presiserer også reglene som gjelder for utstasjonerte arbeidstakere. For personer som jobber i mer enn ett land, som for eksempel flybesetning, er det viktig å fastslå i hvilket land disse har fast bosted.
Hvor en person har fast bosted skal bestemmes ut fra blant annet familieforhold, varigheten og kontinuiteten i oppholdet, hvor arbeidet vanligvis skjer, hvor fast bosituasjonen er, hvilket land det betales skatt til, samt bakgrunnen og hensikten for flyttingen. For studenter skal inntektskilde være et kriterium.
Veiledningen er en av de fem tiltakene som Kommisjonen omtalte før nyttår i forbindelse med meddelelsen om hvilke konsekvenser fri bevegelse av personer har på de nasjonale velferdssystemene. Den går inn i diskusjonen om såkalt «velferdsturisme», som blant annet er aktuell i Storbritannia i forbindelse med at restriksjonene på arbeidsinnvandring fra Romania og Bulgaria opphørte 1. januar.
Ifølge The Telegraph ønsker ikke EU-kommissær László Andor å kommentere statsminister David Camerons utspill i denne saken før det foreligger et konkret forslag. Imidlertid advarte Andor mot å stoppe utbetaling av barnetrygd til barn som bor i Polen mens foreldrene jobber i Storbritannia: «Obviously we are ruling out any kinds of change that would be discriminatory in terms of the nationality of workers who work and pay taxes in the UK». Europaportalen.se skriver at Storbritannias arbeidsminister, Iain Duncan Smith, hevder at han holder på å bygge allianser med land som Tyskland, Finland, Nederland og Italia for å få Kommisjonen til å endre reglene.
Kommisjonen påpeker at arbeidstakere og selvstendige har krav på trygd i det landet de arbeider, og ikke-yrkesaktive (for eksempel studenter og pensjonister) i det EU-landet hvor de har fast bosted. Veiledningen presiserer også reglene som gjelder for utstasjonerte arbeidstakere. For personer som jobber i mer enn ett land, som for eksempel flybesetning, er det viktig å fastslå i hvilket land disse har fast bosted.
Hvor en person har fast bosted skal bestemmes ut fra blant annet familieforhold, varigheten og kontinuiteten i oppholdet, hvor arbeidet vanligvis skjer, hvor fast bosituasjonen er, hvilket land det betales skatt til, samt bakgrunnen og hensikten for flyttingen. For studenter skal inntektskilde være et kriterium.
Veiledningen er en av de fem tiltakene som Kommisjonen omtalte før nyttår i forbindelse med meddelelsen om hvilke konsekvenser fri bevegelse av personer har på de nasjonale velferdssystemene. Den går inn i diskusjonen om såkalt «velferdsturisme», som blant annet er aktuell i Storbritannia i forbindelse med at restriksjonene på arbeidsinnvandring fra Romania og Bulgaria opphørte 1. januar.
Ifølge The Telegraph ønsker ikke EU-kommissær László Andor å kommentere statsminister David Camerons utspill i denne saken før det foreligger et konkret forslag. Imidlertid advarte Andor mot å stoppe utbetaling av barnetrygd til barn som bor i Polen mens foreldrene jobber i Storbritannia: «Obviously we are ruling out any kinds of change that would be discriminatory in terms of the nationality of workers who work and pay taxes in the UK». Europaportalen.se skriver at Storbritannias arbeidsminister, Iain Duncan Smith, hevder at han holder på å bygge allianser med land som Tyskland, Finland, Nederland og Italia for å få Kommisjonen til å endre reglene.
mandag 13. januar 2014
Ett eller flere mål for energi- og klimapolitikken?
Miljøvernministrene i åtte EU-land har sendt et felles brev til Europakommisjonen om at de ønsker robuste mål for fornybar energi fram mot 2030. Brevet er et innspill til Kommisjonens arbeid med et rammeverk for klima- og energipolitikken mot 2030, og hvor en del land, også Norge, har kommet med innspill om at man kun ønsker ett mål: størrelsen på klimagassutslippene. I brevet fra de åtte (Tyskland, Frankrike, Belgia, Danmark, Italia, Portugal, Irland og Østerrike) sies det ikke noe om målet skal være bindende eller ikke, eller om det skal være nasjonale mål. Den nye tyske koalisjonsregjeringen har allerede satt et mål om at 40-45 prosent av elektrisiteten skal komme fra fornybare kilder innen 2025.
Europaparlamentets energikomite (ENVI) og industrikomite (ITRE) stemte 9. januar for at det skal være tre bindende mål: CO2-utslipp, fornybar energi og energieffektivitet. Rapporten, som ikke er bindende, kan sees på som et innspill til Kommisjonen. Ifølge Europolitics var utfallet av voteringen usikker helt til det siste. 66 stemte for og 42 mot. Blant motstanderne var det mange representanter fra sentral- og østeuropeiske land og Storbritannia. Behandlingen i plenum vil mest sannsynlig skje i februar.
Kommisjonen skal etter planen legge fram sine anbefalinger 22. januar. Det var forventet at Kommisjonen ville foreslå et bindende mål for CO2-utslipp på 40 prosent. Ifølge European Voice er det imidlertid stor uenighet innad i Kommisjonen, og anbefalingene kan først bli lagt fram i februar. Nylig sendte BusinessEurope sine anbefalinger til Kommisjonen. De ber om realistiske mål som sees i sammenheng med næringslivets konkurranseevne: «Europe faces an «investment leakage» trend, with new investments in manufacturing sectors increasingly taking place outside Europe notably because of the high costs impact of energy and climate policies».
Europaparlamentets energikomite (ENVI) og industrikomite (ITRE) stemte 9. januar for at det skal være tre bindende mål: CO2-utslipp, fornybar energi og energieffektivitet. Rapporten, som ikke er bindende, kan sees på som et innspill til Kommisjonen. Ifølge Europolitics var utfallet av voteringen usikker helt til det siste. 66 stemte for og 42 mot. Blant motstanderne var det mange representanter fra sentral- og østeuropeiske land og Storbritannia. Behandlingen i plenum vil mest sannsynlig skje i februar.
Kommisjonen skal etter planen legge fram sine anbefalinger 22. januar. Det var forventet at Kommisjonen ville foreslå et bindende mål for CO2-utslipp på 40 prosent. Ifølge European Voice er det imidlertid stor uenighet innad i Kommisjonen, og anbefalingene kan først bli lagt fram i februar. Nylig sendte BusinessEurope sine anbefalinger til Kommisjonen. De ber om realistiske mål som sees i sammenheng med næringslivets konkurranseevne: «Europe faces an «investment leakage» trend, with new investments in manufacturing sectors increasingly taking place outside Europe notably because of the high costs impact of energy and climate policies».
fredag 10. januar 2014
EFTA/EØS-arbeidsprogrammet første halvår 2014
Norge overtok 1. januar formannskapet i EFTA/EØS. I arbeidsprogrammet for første halvår 2014 omtales fire hovedtema: effektiv innarbeiding av utestående lovgivning, innlemming av nye EU-program, forhandle om en ny periode for EØS-midlene og inkludering av Kroatia.
Den økonomiske og monetære unionen og koordineringene av den økonomiske politikken er blant de horisontale sakene som vil bli fulgt nøye. Forslagene knyttet til en bankunion er viktig, og man vil se på innvirkningen på det indre markedet for finansielle tjenester og en mulig inkludering av det indre marked i det europeiske semester. Handelsavtalen mellom USA og EU er også på listen over viktige horisontale saker.
Arbeidsprogrammet inneholder en omfattende oversikt over EU-lovgivning som skal prioriteres. Nedenfor er et utvalg saker:
Den økonomiske og monetære unionen og koordineringene av den økonomiske politikken er blant de horisontale sakene som vil bli fulgt nøye. Forslagene knyttet til en bankunion er viktig, og man vil se på innvirkningen på det indre markedet for finansielle tjenester og en mulig inkludering av det indre marked i det europeiske semester. Handelsavtalen mellom USA og EU er også på listen over viktige horisontale saker.
Arbeidsprogrammet inneholder en omfattende oversikt over EU-lovgivning som skal prioriteres. Nedenfor er et utvalg saker:
Saker det legges vekt på å innlemme i EØS-avtalen dette halvåret:
- Det tredje postdirektivet
- IMI-forordningen: informasjonssystemet for administrativt samarbeid i det indre marked
- Plantevernmiddelforordningen
- Ny mat-forordningen (fra 1997)
- Forordning om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer
Saker til behandling i EU man vil følge nøye:
- EUs klima- og energipolitikk fram til 2030
- Nytt personvernregelverk
- Håndhevingsdirektivet (utstasjonering) og endring av fem direktiver om sjøfolks arbeidsrettigheter
- Fjerde jernbanepakke
- Direktiv om etablering av infrastruktur for alternative drivstoff
- Ny mat-forordningen (revisjon) og to direktiv om kloning av dyr
- Tobakksdirektivet
I tillegg omtales også saker hvor man vil arbeide for å finne en løsning sammen med EU. Det gjelder innskuddsgarantidirektivet, deltakelse i EUs tre finanstilsyn og makrotilsynet European Systemic Risk Board, deltakelse i telekom-byrået BEREC, samt tredje energimarkedspakke, som blant annet gjelder deltakelse i energibyrået ACER.
onsdag 8. januar 2014
Ny mat og kloning tilbake på EU-dagsorden
Europakommisjonen gjør et nytt forsøk på å revidere ny mat-forordningen og presenterte sine forslag om dette i desember. I 2011 ble et forslag til revisjon avvist, fordi Europaparlamentet og Rådet ikke greide å finne fram til et kompromiss. Uenigheten gjaldt mat fra klonede dyr og deres avkom. Når Kommisjonen nå forsøker på nytt er regelverket om klonede dyr skilt ut i egne rettsakter. Den opprinnelige ny mat-forordningen fra 1997 er ikke gjennomført i EØS-avtalen. Dette har flere ganger blitt kritisert i møtene i EØS-rådet, sist gang i november.
Kommisjonen la 18. desember fram disse tre forslagene:
Norge overtok 1. januar formannskapet i EFTA/EØS. I arbeidsprogrammet for første halvår 2014 står det at man vil sørge for å implementere ny mat-forordningen fra 1997, samt overvåke den nye forordningen og forslaget om kloning av dyr. Folketingets Europaudvalg har forslaget til kloning av dyr som en av de ti viktige politiske sakene som de ønsker å behandle ut fra nærhetsprinsippet.
Kommisjonen la 18. desember fram disse tre forslagene:
- Forslag til forordning om ny mat
Målet er å få på plass en enklere og mer effektiv godkjenningsprosedyre, sentralisert på EU-nivå. Med ny mat («novel food») menes nylig utviklet innovativ mat, mat produsert med nye teknologier og prosesser, og matvarer som tradisjonelt brukes i tredjeland. - Forslag til direktiv om kloning av storfe, svin, sau, geit og dyr av hestefamilien
Direktivet innfører et midlertidig forbud mot kloning av landbruksdyr og markedsføring av levende dyrekloner og embryokloner. Det åpnes imidlertid for kloning knyttet til forskning, for å bevare sjeldne raser og truede arter eller ved bruk av dyr til fremstilling av legemidler og medisinsk utstyr. - Forslag til rådsdirektiv om markedsføring av matvarer fra klonede dyr
Det foreslås et forbud mot markedsføring av mat, som kjøtt og melk, fra klonede dyr. Mat fra avkommet til klonede dyr hindres ikke fra å bli matvarer. Dette var det store stridstema i 2011, hvor Europaparlamentet mente at forbudet også skulle omfatte avkom. Kommisjonen mente på sin side at det vil stille for høye og urealistiske krav til sporing hos EUs handelspartnere.
Norge overtok 1. januar formannskapet i EFTA/EØS. I arbeidsprogrammet for første halvår 2014 står det at man vil sørge for å implementere ny mat-forordningen fra 1997, samt overvåke den nye forordningen og forslaget om kloning av dyr. Folketingets Europaudvalg har forslaget til kloning av dyr som en av de ti viktige politiske sakene som de ønsker å behandle ut fra nærhetsprinsippet.
tirsdag 7. januar 2014
Norsk pensjon til spanske sjøfolk på EU-dagsorden
Skal Norge betale pensjon til spanske sjøfolk som arbeidet på norske skip før EØS-avtalen trådte i kraft? Spørsmålet har blitt tatt opp i Europaparlamentet flere ganger de siste årene, og Europakommisjonen har også engasjert seg. Ifølge Kureren.no var saken på dagsorden i det spanske underhuset forrige uke, hvor det ble sagt at det ikke ser ut til å bli en løsning på kort sikt.
Ifølge informasjonen til Europaparlamentet dreier det seg om ca. 12 000 spanske sjøfolk som arbeidet på norske skip i perioden 1960 til 1994 og som har betalt 3,5 millioner kroner i skatt til Norge. Før 1994 var det krav om at man var bosatt i Norge for å kunne være med i den norske pensjonsordning.
Kureren.no skriver at Utenriksdepartementet i oktober i fjor innledet forhandlinger med skattemyndighetene og den spanske ambassaden i Oslo for å finne en løsning. Norske myndigheter skal ifølge nettstedet ha anerkjent at de spanske sjøfolkene burde få utbetalt pensjon fra Norge av «rimelighets- og etiske grunner», men at det ikke er noe juridisk grunnlag for å kunne tilby en løsning.
Kommisjonen svarte i mai i fjor på et skriftlig spørsmål i Parlamentet. Det ble presisert at Kommisjonen ikke har noe instrument for å kreve at Norge tilpasser sine regler til de som jobbet på norske skip før 2004, men viser til at EUs trygdeforordning (883/2004) åpner for bilaterale avtaler om særskilte kategorier personer. Kommisjonen oppfordrer til at det inngås en slik avtale.
I et oppdatert svar til Parlamentet i september (punkt 5) viser Kommisjonen til at den norske Sivilombudsmannen har bedt myndighetene om å finne en rettferdig løsning, og har ut fra dette «updated the EFTA Surveillance Authority so that it would be in a position to take appropriate action within its remit». I tillegg peker Kommisjonen på at norske myndigheter kan be EFTA-domstolen om en uttalelse. Som en siste mulighet kan de som er berørt ta saken til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. De spanske sjøfolkene har opprettet organisasjonen Long Hope, og arbeider aktivt for å få gjennomslag både hos spanske myndigheter og EU.
Ifølge informasjonen til Europaparlamentet dreier det seg om ca. 12 000 spanske sjøfolk som arbeidet på norske skip i perioden 1960 til 1994 og som har betalt 3,5 millioner kroner i skatt til Norge. Før 1994 var det krav om at man var bosatt i Norge for å kunne være med i den norske pensjonsordning.
Kureren.no skriver at Utenriksdepartementet i oktober i fjor innledet forhandlinger med skattemyndighetene og den spanske ambassaden i Oslo for å finne en løsning. Norske myndigheter skal ifølge nettstedet ha anerkjent at de spanske sjøfolkene burde få utbetalt pensjon fra Norge av «rimelighets- og etiske grunner», men at det ikke er noe juridisk grunnlag for å kunne tilby en løsning.
Kommisjonen svarte i mai i fjor på et skriftlig spørsmål i Parlamentet. Det ble presisert at Kommisjonen ikke har noe instrument for å kreve at Norge tilpasser sine regler til de som jobbet på norske skip før 2004, men viser til at EUs trygdeforordning (883/2004) åpner for bilaterale avtaler om særskilte kategorier personer. Kommisjonen oppfordrer til at det inngås en slik avtale.
I et oppdatert svar til Parlamentet i september (punkt 5) viser Kommisjonen til at den norske Sivilombudsmannen har bedt myndighetene om å finne en rettferdig løsning, og har ut fra dette «updated the EFTA Surveillance Authority so that it would be in a position to take appropriate action within its remit». I tillegg peker Kommisjonen på at norske myndigheter kan be EFTA-domstolen om en uttalelse. Som en siste mulighet kan de som er berørt ta saken til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. De spanske sjøfolkene har opprettet organisasjonen Long Hope, og arbeider aktivt for å få gjennomslag både hos spanske myndigheter og EU.
Abonner på:
Innlegg (Atom)