I kapittelet om Skottland og EU-medlemskap slår britisk UD fast at Skottland ikke kan regne med å beholde de britiske unntakene som gjelder euro, Schengen, immigrasjonspolitikk og en rabatt på bidraget til EU. Forhandlingene kan bli komplekse, lange og resultere i en mindre fordelaktig avtale for skottene. Det vises også til at stemmefordelingen i Rådet skal endres i 2014, for bedre å kunne reflektere antall innbyggere i et land, noe som vil bety at Storbritannia og andre store medlemsland får en forholdsvis større tyngde.
Rapporten trekker fram tre konkrete eksempler hvor Storbritannia har benyttet sin innflytelse til fordel for Skottland:
- Skotske fiskere er sikret høyere andel av EUs fiskekvoter («Hague preferences»)
- Anti-dumpingtiltak mot import av norsk oppdrettslaks sikret beskyttelse for skotsk laks: «This protection provided the Scottish salmon industry with an important «breathing space» to help it rationalise and improve the productivity of its operations».
- I EUs tredje energimarkedspakke ble det innlemmet en egen bestemmelse som åpnet for at man unngikk kravet om «unbundling» (at systemoperatørene skulle være skilt fra andre aktiviteter som produksjon og salg). Det førte til at skotske energiselskap slapp å selge ut deler av selskapet.
I november la Skottlands regjeringssjef og leder av Scottish National Party (SNP), Alex Salmond, fram en hvitbok på 670 sider om hvordan overgangen til et selvstendig land vil bli. Folkeavstemningen finner sted 18. september. Meningsmålinger viser at en tredjedel ønsker en løsrivelse. Samtidig er det ventet at mange først vil bestemme seg i løpet av de siste månedene før folkeavstemningen.