Danmark endrer regelverket om kabotasje etter påtrykk fra EU. Kabotasje er transport som blir utført av transportører etablert i et annet EØS-land. Det var i september i fjor at Danmark innførte nye regler slik at lastebiler som kjører med tomme kontainere inn i Danmark, ikke har rett til kabotasjekjøring. I januar sendte Europakommisjonen et formelt åpningsbrev til Danmark og pekte på at nye regler ikke er i overensstemmelse med EU-retten. Nå gir regjeringen etter og endrer regelverket, slik at kjøring med tomme kontainere og returemballasje gir adgang til kabotasje. Det påpekes imidlertid at dette må være snakk om reell internasjonal transport.
Sammen med lovendringen foreslår den danske regjeringen å bevilge mer penger til å bekjempe ulovlig kabotasje. Det skal også settes i gang et forprosjekt med kameraer som automatisk gjenkjenner bilnummer. Målet er å undersøke om en systematisk registrering av nummerplatene ved inn- og utreise fra Danmark kan bidra til effektivisering av kontrollen.
Den danske transportministeren Magnus Heunicke (S) reiser i april til Frankrike for å bygge allianser i forsøket på å endre EU-reglene. I desember sendte Danmark og Frankrike, sammen med fem andre EU-land, brev til EU-kommissær Siim Kallas og ba om at det legges fram et forslag som presiserer reglene om kabotasjekjøring.
I rapporten som ble overlevert Samferdselsdepartementet 26. mars om utfordringer knyttet til kabotasje i Norge, er kjøring med tomme kontainere også omtalt. I den sammenhengen er tolking av hva Kommisjonen definerer som «internasjonal tur» sentralt. Det er ulike meninger i arbeidsgruppen. Medlemmer fra Norges Lastebileier-Forbund, Yrkestrafikkforbundet og Norsk
Transportarbeiderforbund foreslår at en internasjonal tur må innebære en reell last og at verdien på denne transporten må stå i forhold til kostnadene med å få utført transporten. Medlemmet fra NHO Transport støtter forslaget.
Riksdagens samferdselskomite sendte denne uken en uttalelse til regjeringen om kabotasje og andre spørsmål knyttet til arbeidsvilkår og kontroll av godstrafikk på vei. Blant tiltakene som flertallet i komiteen (Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Sverigedemokraterna og Vänsterpartiet) foreslår er behovet for bedre dokumentasjon ved kontroll av kabotasjekjøringer, samt økt ansvar hos de som bestiller transport. Regjeringspartiene, som reserverte seg mot komiteens forslag, viser til at ytterligere krav til dokumentasjon risikerer å bryte med EU-reglene, og at det er vanskelig å utforme et rettssikkert bestilleransvar.
Se også Transportministeriets notat til Folketinget.
Viser innlegg med etiketten Transport. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Transport. Vis alle innlegg
tirsdag 1. april 2014
torsdag 27. mars 2014
Ingen bindende mål for antall ladestasjoner
Det blir ingen bindende nasjonale mål for antall ladestasjoner for elbiler og stasjoner for tanking av hydrogen og naturgass (LNG og CNG). Det er resultatet av det foreløpige kompromisset som ble inngått mellom Rådet og Europaparlamentet, og som betyr en vesentlig endring fra Europakommisjonens opprinnelige forslag. Ifølge European Voice har Parlamentet gitt etter for medlemslandene, som har vært klare på at de ikke ønsker å bli «diktert» fra EU i dette spørsmålet. Både den svenske og danske regjeringen har vært skeptiske til landspesifikke, bindende mål.
Saken dreier seg om forslag til et direktiv om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff. Målet er at EU-landene skal redusere oljeavhengigheten i transportsektoren. Kompromisset mellom Rådet og Parlamentet innebærer at landene skal utarbeide handlingsplaner som inneholder tall for lade- og tankestasjoner. Antallet skal være «appropriate» og nok til at kjøretøyer kan «circulate freely». Tidsfristene er forlenget i forhold til Kommisjonens forslag. For LNG-skip er målet at disse innen 2025 skal kunne reise fritt mellom havnene i TEN-T-nettverket. 17 norske havner er en del av nettverket, med Oslo og Narvik som en del av kjernenettverket. Se vedlegg 3 for en oversikt over Norge og TEN-T.
De nasjonale handlingsplanene skal ikke medføre ekstra offentlige kostnader, men de kan inneholde intensiver og politiske tiltak. Det skal også innføres felles tekniske standarder for infrastrukturen.
Det foreligger ikke et EØS-notat fra den norske regjeringen i denne saken. I et notat utarbeidet til Europapolitisk forum der EØS- og EU-minister Vidar Helgesen møter regionale og lokale politikere, står det: «SD har hatt direktivforslaget på høring. Norske private og offentlige aktører har i hovedsak gitt positive tilbakemeldinger, men etterspør samtidig mer offentlig finansiell støtte enn hva direktivforslaget legger til grunn».
Transnova har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å lage et innspill til en nasjonal strategi og finansieringsplan for utbygging av ladestasjoner og infrastruktur for elbiler. Planen skal overleveres 3.april. Ifølge Teknisk ukeblad vil Transnova anbefale at det offentlige skal bygge 385 nye hurtigladere for elbil innen 2017.
Saken dreier seg om forslag til et direktiv om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff. Målet er at EU-landene skal redusere oljeavhengigheten i transportsektoren. Kompromisset mellom Rådet og Parlamentet innebærer at landene skal utarbeide handlingsplaner som inneholder tall for lade- og tankestasjoner. Antallet skal være «appropriate» og nok til at kjøretøyer kan «circulate freely». Tidsfristene er forlenget i forhold til Kommisjonens forslag. For LNG-skip er målet at disse innen 2025 skal kunne reise fritt mellom havnene i TEN-T-nettverket. 17 norske havner er en del av nettverket, med Oslo og Narvik som en del av kjernenettverket. Se vedlegg 3 for en oversikt over Norge og TEN-T.
De nasjonale handlingsplanene skal ikke medføre ekstra offentlige kostnader, men de kan inneholde intensiver og politiske tiltak. Det skal også innføres felles tekniske standarder for infrastrukturen.
Det foreligger ikke et EØS-notat fra den norske regjeringen i denne saken. I et notat utarbeidet til Europapolitisk forum der EØS- og EU-minister Vidar Helgesen møter regionale og lokale politikere, står det: «SD har hatt direktivforslaget på høring. Norske private og offentlige aktører har i hovedsak gitt positive tilbakemeldinger, men etterspør samtidig mer offentlig finansiell støtte enn hva direktivforslaget legger til grunn».
Transnova har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å lage et innspill til en nasjonal strategi og finansieringsplan for utbygging av ladestasjoner og infrastruktur for elbiler. Planen skal overleveres 3.april. Ifølge Teknisk ukeblad vil Transnova anbefale at det offentlige skal bygge 385 nye hurtigladere for elbil innen 2017.
Svekkes kravene til offshore helikoptertrafikk?
Helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen er av sikkerhetsmessige grunner forbeholdt norske operatører. Denne ordningen er ventet å komme under press står det i regjeringens EØS-notat om utkastet til nye regler for offshore helikopteroperasjoner. EØS-avtalens geografiske virkeområde har tidligere vært debattert i forbindelse med helikoptertrafikk til olje- og gassinstallasjoner.
«EU har et uttalt mål om å sikre aktørene i markedet like konkurransebetingelser når det gjelder flysikkerhetsmessige myndighetskrav. [...] De nye felleseuropeiske flysikkerhetsbestemmelsene vil trolig legge til rette for å åpne offshore markedet for andre europeiske helikopteroperatører», står det i EØS-notatet.
Etter påtrykk fra blant andre Norge har EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) utarbeidet et utkast til rettsakt om en særlig godkjenning for offshore helikopteroperasjoner. Et endelig forslag skal legges fram i høst. Saken overtas deretter av Europakommisjonen for videre arbeid og vedtak.
Luftfartstilsynet mener utkastet er et godt utgangspunkt, men har en del merknader som også støttes av Samferdselsdepartementet. Blant annet bør det være krav om godkjenningssertifikat for alle operatører som skal fly til og fra olje- og gassinstallasjoner. Ved operasjoner over landegrensene skal luftfartsmyndighetene i landet hvor flygningen skal skje bli involvert i godkjenningen av det aktuelle helikopterselskapets prosedyrer.
Da forordningen om en revisjon av EUs tredje luftfartspakke ble vedtatt (forordning 1008/2008), ble det i høringen stilt spørsmål ved om regelverket gjaldt helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen. Departementet slo fast at det ikke kom til anvendelse på kontinentalsokkelen, og viste til EØS-avtalens geografiske virkeområde. Det ble derfor ikke bedt om særlige tilpasninger til forordningens eget virkeområde. Norsk helikopteransattes forbund skrev i sitt høringssvar at: «NHF vil bemerke at også kontinentalsokkelen bør listes som unntak. Dette er for å unngå uklarheter i fremtiden».
Spørsmålet ble igjen reist ved vedtaket av forordning 216/2008 om sikkerhetsregler for europeisk luftfart. Denne gangen ble det fra Kommisjonens side gjort klart at den også gjaldt offshore helikoptertrafikk, og at reglene skulle totalharmoniseres. Norsk Flyverforbund mente den gangen at plattformene til havs ikke kan karakteriseres som lufthavner og dermed faller utenfor forordningen. Denne forordningen er basis for utkastet til ny rettsakt om offshore helikopteroperasjoner.
I regjeringens EØS-notat står det at den foreslåtte rettsakten anses å være EØS-relevant, men at det er for tidlig å konkludere når det gjelder «rettsaktens akseptabilitet».
«EU har et uttalt mål om å sikre aktørene i markedet like konkurransebetingelser når det gjelder flysikkerhetsmessige myndighetskrav. [...] De nye felleseuropeiske flysikkerhetsbestemmelsene vil trolig legge til rette for å åpne offshore markedet for andre europeiske helikopteroperatører», står det i EØS-notatet.
Etter påtrykk fra blant andre Norge har EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) utarbeidet et utkast til rettsakt om en særlig godkjenning for offshore helikopteroperasjoner. Et endelig forslag skal legges fram i høst. Saken overtas deretter av Europakommisjonen for videre arbeid og vedtak.
Luftfartstilsynet mener utkastet er et godt utgangspunkt, men har en del merknader som også støttes av Samferdselsdepartementet. Blant annet bør det være krav om godkjenningssertifikat for alle operatører som skal fly til og fra olje- og gassinstallasjoner. Ved operasjoner over landegrensene skal luftfartsmyndighetene i landet hvor flygningen skal skje bli involvert i godkjenningen av det aktuelle helikopterselskapets prosedyrer.
Da forordningen om en revisjon av EUs tredje luftfartspakke ble vedtatt (forordning 1008/2008), ble det i høringen stilt spørsmål ved om regelverket gjaldt helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen. Departementet slo fast at det ikke kom til anvendelse på kontinentalsokkelen, og viste til EØS-avtalens geografiske virkeområde. Det ble derfor ikke bedt om særlige tilpasninger til forordningens eget virkeområde. Norsk helikopteransattes forbund skrev i sitt høringssvar at: «NHF vil bemerke at også kontinentalsokkelen bør listes som unntak. Dette er for å unngå uklarheter i fremtiden».
Spørsmålet ble igjen reist ved vedtaket av forordning 216/2008 om sikkerhetsregler for europeisk luftfart. Denne gangen ble det fra Kommisjonens side gjort klart at den også gjaldt offshore helikoptertrafikk, og at reglene skulle totalharmoniseres. Norsk Flyverforbund mente den gangen at plattformene til havs ikke kan karakteriseres som lufthavner og dermed faller utenfor forordningen. Denne forordningen er basis for utkastet til ny rettsakt om offshore helikopteroperasjoner.
I regjeringens EØS-notat står det at den foreslåtte rettsakten anses å være EØS-relevant, men at det er for tidlig å konkludere når det gjelder «rettsaktens akseptabilitet».
mandag 24. mars 2014
Nye regler for konkurranseutsetting av kollektivtransport
Europakommisjonen ønsker å klargjøre reglene som gjelder for konkurranseutsetting av kollektivtransport. Forordning 1370/2007 er viktig for organiseringen og finansieringen av offentlig transport på vei og bane. Kommisjonen peker på at ulik tolkning av forordningen har ført til konkurransevridning, og publiserte 21. mars nye retningslinjer som blant annet skal klargjøre:
- definisjonen av forpliktelser ved offentlig tjenesteytelse
- varigheten av kontrakter
- rettigheter for arbeidstakere
- konkurranseforholdene og tildeling av eneretter til operatører
- regler for hvordan man kan gi kompensasjon for å utføre offentlige tjenester
- overgangsordninger og åpenhet
Kommisjonen viser til at forslaget til EUs fjerde jernbanepakke inneholder endringer av forordning 1370/2007, blant annet for å åpne innenlands passasjertrafikk for konkurranse. Forlaget til retningslinjer er sett i sammenheng med dette forslaget.
Det har vært politisk debatt omkring bruken av anbud i Norge og det er delte meninger om hva anbudskonkurranser har betydd for kollektivtransporten. I regjeringens EØS-notat om forordningen oppsummeres høringsuttalelsene i forbindelse med gjennomføringen i Norge. Mange mente at beløps- og produksjonsgrensene for når konkurranse skal benyttes burde være høyere. Også spørsmålet om arbeidstakerrettigheter engasjert mange.
EFTAs overvåkingsorgan ESA har flere ganger hatt det norske ekspressbussmarkedet i søkelyset, og nylig åpnet ESA en formell undersøkelse av syv busselskaper.
NOx-utslipp i skipsfarten - EU vurderer norsk forslag
Europakommisjonen foreslo i februar at EU skal ha en felles holdning som binder alle EU-landene til å gå mot Russlands forslag om å utsette forpliktelsene om reduserte NOx-utslipp fra skip. Ifølge Euractiv var forslaget en reaksjon på et norsk kompromissforslag som betyr at det ikke etableres et NECA-område (lavutslippsområde for NOx) i Nordsjøen og Østersjøen i 2016.
Med sitt forslag ønsket Kommisjonen for første gang å få kompetanse på dette området. EUs miljøvernministre ønsker imidlertid å stå fritt og avviste derfor forslaget med stort flertall. Ifølge Euractiv skyldes avvisingen både en redsel for at dette kan skape presedens for andre internasjonale avtaler, og at mange av EU-landene i stedet støtter det norske forslaget, blant dem Hellas, Kypros, Malta, Latvia og Polen.
IMOs komite for beskyttelse av havmiljøet (MEPC) skal i månedsskiftet mars/april ta stilling til Russlands forslag om en fem års utsettelse av ikrafttredelsen av nivå 3 (Tier III) av utslippsstandarder for NOx. Tier III omfatter sårbare områder og vil gjelde nye skip. Klassifisering av et havområde som et NECA kan skje på anmodning fra omkringliggende stater. I dag er det bare havområdet øst og vest for USA og Canada som har denne statusen.
Norge har arbeidet for at Tier III-kravene skal innføres både i Nordsjøen og Østersjøen. Før møtet i IMOs havmiljøkomite har imidlertid Norge sendt et dokument, sammen med Marshall Islands (verdens nest største flaggstat) om at bare kystområder ved USA, Canada og deler av Karibien skal få innføre Tier III fra 2016. I et svar til Ola Elvestuen (V), skriver miljøvernminister Tine Sundtoft (H) at dette er gjort i lys av den reelle forhandlingssituasjonen og at målet er et best mulig miljøresultat. Sundtoft hevder at Tier-III krav i farvannene ved USA/Canada uansett sannsynliggjør at nybygde skip leveres med teknologi som tilfredsstiller NOx-kravene. Dette vil åpne et marked for leverandører av slik teknologi.
Forrige uke leverte Rederiforbundet rapporten Blått hav - grønn vekst til Tine Sundtoft. Rederiforbundet støtter ikke forslaget om å utsette reduksjonen av NOx-utslipp, og mener det vil være svært uheldig for selskaper som har investert i forskning og utvikling.
The Clean Shipping Coalition (CSC) har sendt et brev til Klima- og miljødepartementet hvor de kritiserer den norske helomvendingen: «Norway needs to withdraw its proposal for a delay and resume its usually responsible approach to environmental measures in shipping by working with European and other IMO countries to uphold the integrity of global regulations». CSC består av åtte miljøorganisasjoner, blant dem Bellona, og har observatørstatus i IMO.
Med sitt forslag ønsket Kommisjonen for første gang å få kompetanse på dette området. EUs miljøvernministre ønsker imidlertid å stå fritt og avviste derfor forslaget med stort flertall. Ifølge Euractiv skyldes avvisingen både en redsel for at dette kan skape presedens for andre internasjonale avtaler, og at mange av EU-landene i stedet støtter det norske forslaget, blant dem Hellas, Kypros, Malta, Latvia og Polen.
IMOs komite for beskyttelse av havmiljøet (MEPC) skal i månedsskiftet mars/april ta stilling til Russlands forslag om en fem års utsettelse av ikrafttredelsen av nivå 3 (Tier III) av utslippsstandarder for NOx. Tier III omfatter sårbare områder og vil gjelde nye skip. Klassifisering av et havområde som et NECA kan skje på anmodning fra omkringliggende stater. I dag er det bare havområdet øst og vest for USA og Canada som har denne statusen.
Norge har arbeidet for at Tier III-kravene skal innføres både i Nordsjøen og Østersjøen. Før møtet i IMOs havmiljøkomite har imidlertid Norge sendt et dokument, sammen med Marshall Islands (verdens nest største flaggstat) om at bare kystområder ved USA, Canada og deler av Karibien skal få innføre Tier III fra 2016. I et svar til Ola Elvestuen (V), skriver miljøvernminister Tine Sundtoft (H) at dette er gjort i lys av den reelle forhandlingssituasjonen og at målet er et best mulig miljøresultat. Sundtoft hevder at Tier-III krav i farvannene ved USA/Canada uansett sannsynliggjør at nybygde skip leveres med teknologi som tilfredsstiller NOx-kravene. Dette vil åpne et marked for leverandører av slik teknologi.
Forrige uke leverte Rederiforbundet rapporten Blått hav - grønn vekst til Tine Sundtoft. Rederiforbundet støtter ikke forslaget om å utsette reduksjonen av NOx-utslipp, og mener det vil være svært uheldig for selskaper som har investert i forskning og utvikling.
The Clean Shipping Coalition (CSC) har sendt et brev til Klima- og miljødepartementet hvor de kritiserer den norske helomvendingen: «Norway needs to withdraw its proposal for a delay and resume its usually responsible approach to environmental measures in shipping by working with European and other IMO countries to uphold the integrity of global regulations». CSC består av åtte miljøorganisasjoner, blant dem Bellona, og har observatørstatus i IMO.
onsdag 12. mars 2014
Luftfarten får unntak fra ETS - EU gir etter for press
EU gir etter for press og unntar all internasjonal luftfart til og fra EU fra det europeiske kvotesystemet (ETS), også den delen av internasjonal flytrafikk som foregår i luftrommet over EU/EØS-landene. Flygninger innenfor EU/EØS skal fortsatt omfattes av ETS. Ordningen skal gjelde fram til 2017. Det er resultatet av det foreløpige kompromisset mellom Rådet og Europaparlamentet som ble inngått 4. mars. Ifølge Transport & Environment vil dette redusere mengden CO2-utslipp som dekkes av ETS med tre fjerdedeler, sammenlignet med EUs opprinnelige vedtak.
Det var tilbake i 2008 at EU vedtok at all internasjonal luftfart skulle omfattes av ETS fra 2012. Etter sterkt press fra blant andre USA, Kina og Russland, vedtok Kommisjonen å utsette bruken av sanksjoner mot flyselskaper som ikke innfridde kravene. Bakgrunnen var at den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO ønsket å finne en global løsning. I oktober 2013 vedtok ICAO at det innen 2016 skal utvikles globale virkemidler som skal gjelde fra 2020.
Det førte til at Kommisjonen i oktober la fram en endring av EUs kvotedirektiv. Det er dette forslaget som EU-institusjonene nå har inngått et kompromiss om. I forslaget ble det lagt opp til at man på flygninger til og fra EU/EØS skulle levere kvoter for den delen av flygningen som var innenfor EØS-landenes luftrom. Dette fikk støtte i Europaparlamentet, - men har blitt fjernet i kompromisset som nå er inngått.
Medlemslandenes representanter (COREPER) godkjente kompromisset 7. mars, mens behandlingen i Parlamentet er 3. april. Ifølge European Voice har det vært stor lobbyaktivitet fra land utenfor Europa, og også Airbus, for å påvirke EU-landenes regjeringer. Mange liberale og sentrum-høyre representanter i Parlamentet er positive til kompromisset, og ser det som et steg i riktig retning. Satu Hassi (Finland, De grønne) kritiserer at man avvikler et effektivt virkemiddel i klimapolitikken mot et vagt løfte om et globalt instrument, og oppfordrer til å stemme mot kompromisset i plenumsbehandlingen i april.
De fleste flyvninger fra norske lufthavner foregår innenfor EØS-området. Ifølge regjeringens EØS-notat har Norge hittil arbeidet for et mest mulig omfattende kvotesystem. Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft sa i Europautvalget 4. november at: «regjeringen raskt skal komme med et offisielt norsk syn på kommisjonens forslag til innskrenkninger i EUs kvotesystem for luftfart». I EU-delegasjonens halvårsrapport fra 20. desember om klima og miljø står det at norsk posisjon er under vurdering.
Det var tilbake i 2008 at EU vedtok at all internasjonal luftfart skulle omfattes av ETS fra 2012. Etter sterkt press fra blant andre USA, Kina og Russland, vedtok Kommisjonen å utsette bruken av sanksjoner mot flyselskaper som ikke innfridde kravene. Bakgrunnen var at den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO ønsket å finne en global løsning. I oktober 2013 vedtok ICAO at det innen 2016 skal utvikles globale virkemidler som skal gjelde fra 2020.
Det førte til at Kommisjonen i oktober la fram en endring av EUs kvotedirektiv. Det er dette forslaget som EU-institusjonene nå har inngått et kompromiss om. I forslaget ble det lagt opp til at man på flygninger til og fra EU/EØS skulle levere kvoter for den delen av flygningen som var innenfor EØS-landenes luftrom. Dette fikk støtte i Europaparlamentet, - men har blitt fjernet i kompromisset som nå er inngått.
Medlemslandenes representanter (COREPER) godkjente kompromisset 7. mars, mens behandlingen i Parlamentet er 3. april. Ifølge European Voice har det vært stor lobbyaktivitet fra land utenfor Europa, og også Airbus, for å påvirke EU-landenes regjeringer. Mange liberale og sentrum-høyre representanter i Parlamentet er positive til kompromisset, og ser det som et steg i riktig retning. Satu Hassi (Finland, De grønne) kritiserer at man avvikler et effektivt virkemiddel i klimapolitikken mot et vagt løfte om et globalt instrument, og oppfordrer til å stemme mot kompromisset i plenumsbehandlingen i april.
De fleste flyvninger fra norske lufthavner foregår innenfor EØS-området. Ifølge regjeringens EØS-notat har Norge hittil arbeidet for et mest mulig omfattende kvotesystem. Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft sa i Europautvalget 4. november at: «regjeringen raskt skal komme med et offisielt norsk syn på kommisjonens forslag til innskrenkninger i EUs kvotesystem for luftfart». I EU-delegasjonens halvårsrapport fra 20. desember om klima og miljø står det at norsk posisjon er under vurdering.
Arktis-debatt i Parlamentet i dag
I dag står EUs Arktis-strategi på dagsorden i Europaparlamentet. Til møtet var det lagt fram seks ulike forslag til resolusjoner, men fire av partigruppene (S&D, ALDE, ECR, og PPE) publiserte tirsdag en felles tekst.
De fire partigruppene gjentar oppfordringene om en felles EU-politikk for Arktis, samt en strategi og en handlingsplan som konkretiserer EUs engasjement i Arktis. Det understrekes at en Arktis-strategi krever budsjettstøtte for å bli operativ. Det vises til at Rådet ennå ikke har publisert sine konklusjoner til meddelelsen om Arktis fra juni 2012.
I resolusjonen understrekes det at det må tas hensyn til EU og de europeiske arktiske landenes og regionenes interesser ved gjennomføring, endring og utvikling av politikk og programmer som har innvirkning på Arktis, slik at de tjener den arktiske regionen som helhet.
Når det gjelder oljevirksomhet, vises det til at det er behov for en spesiell oppmerksomhet for å sikre miljøet i Arktis mot enhver olje- og gassinstallasjon. Direktiv 2013/30 om sikkerhet til havs, som fra norsk side ikke regnes som EØS-relevant, trekkes fram i forbindelse med faren for større ulykker og rask respons. Det blir også tatt til orde for at EUs sjøsikkerhetsbyrå må kunne bruke nødvendige midler til å overvåke og hindre forurensning i Arktis.
Det vises til FNs havrettstraktat som rettsgrunnlaget for Arktis. Videre står det at Parlamentet: «Supports the initiative by five Arctic coastal states to agree on interim precautionary measures to prevent any future fisheries in the Arctic high seas without the prior establishment of appropriate regulatory mechanisms, and supports the development of a network of Arctic conservation areas and, in particular, the protection of the international sea area around the North Pole outside the economic zones of the coastal states».
Utvikling av infrastruktur som binder den arktiske regionen til resten av Europa Europa blir også trekt fram i fellesresolusjonenen, og både Kommisjonen og medlemslandene oppfordres til å vedlikeholde og fremme grensekryssende forbindelser.
Både Norge og Island framheves som engasjerte og pålitelige partnere. Det vises til det parlamentariske samarbeidet mellom Europaparlamentet og parlamentene i EFTA/EØS-landene, og til fellesrapporten om arktisk politikk fra oktober 2013. Når det gjelder EUs observatørstatus i Arktisk Råd så oppfordres Kommisjonen til å følge opp selsaken overfor Canada, og at man beklager virkningen EU-forordningen om salg av selprodukter har hatt for deler av befolkningen.
De fire partigruppene gjentar oppfordringene om en felles EU-politikk for Arktis, samt en strategi og en handlingsplan som konkretiserer EUs engasjement i Arktis. Det understrekes at en Arktis-strategi krever budsjettstøtte for å bli operativ. Det vises til at Rådet ennå ikke har publisert sine konklusjoner til meddelelsen om Arktis fra juni 2012.
I resolusjonen understrekes det at det må tas hensyn til EU og de europeiske arktiske landenes og regionenes interesser ved gjennomføring, endring og utvikling av politikk og programmer som har innvirkning på Arktis, slik at de tjener den arktiske regionen som helhet.
Når det gjelder oljevirksomhet, vises det til at det er behov for en spesiell oppmerksomhet for å sikre miljøet i Arktis mot enhver olje- og gassinstallasjon. Direktiv 2013/30 om sikkerhet til havs, som fra norsk side ikke regnes som EØS-relevant, trekkes fram i forbindelse med faren for større ulykker og rask respons. Det blir også tatt til orde for at EUs sjøsikkerhetsbyrå må kunne bruke nødvendige midler til å overvåke og hindre forurensning i Arktis.
Det vises til FNs havrettstraktat som rettsgrunnlaget for Arktis. Videre står det at Parlamentet: «Supports the initiative by five Arctic coastal states to agree on interim precautionary measures to prevent any future fisheries in the Arctic high seas without the prior establishment of appropriate regulatory mechanisms, and supports the development of a network of Arctic conservation areas and, in particular, the protection of the international sea area around the North Pole outside the economic zones of the coastal states».
Utvikling av infrastruktur som binder den arktiske regionen til resten av Europa Europa blir også trekt fram i fellesresolusjonenen, og både Kommisjonen og medlemslandene oppfordres til å vedlikeholde og fremme grensekryssende forbindelser.
Både Norge og Island framheves som engasjerte og pålitelige partnere. Det vises til det parlamentariske samarbeidet mellom Europaparlamentet og parlamentene i EFTA/EØS-landene, og til fellesrapporten om arktisk politikk fra oktober 2013. Når det gjelder EUs observatørstatus i Arktisk Råd så oppfordres Kommisjonen til å følge opp selsaken overfor Canada, og at man beklager virkningen EU-forordningen om salg av selprodukter har hatt for deler av befolkningen.
mandag 10. mars 2014
Maritim sikkerhet – egen EU-strategi på gang
En EU-strategi for maritim sikkerhet kom et steg videre da Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EEAS) 6. mars la fram en felles meddelelse. Meddelelsen danner grunnlag for videre diskusjon med medlemslandene. Den omhandler EUs maritime sikkerhetsinteresser og -trusler, og det foreslås at den framtidige strategien skal konsentreres om fem områder:
- Utenriks- og sikkerhetspolitikk
Erfaringene fra samarbeidet om å bekjempe piratvirksomhet utenfor Somalia bør analyseres med tanke på å bruke erfaringene på andre områder.
Arktis er ett av områdene av strategisk interesse for EU: «The opening of possible transport routes through the Arctic and the exploitation of its natural and mineral resources will pose particular environmental challenges which must be managed with the utmost care, and cooperation with partners will be paramount». - Maritim bevissthet, overvåking og informasjonsdeling
Det er et behov for å utvikle samarbeidet i EU-byråene, og innenfor EUROSUR og Frontex. Jordobservasjonsprogrammet Copernicus omtales, samt satellittprogrammene EGNOS og Galileo. - Kapasitetsbygging
Det vises til initiativet fra EUs forsvarsbyrå, EDA, om «Pooling and Sharing» for å bedre samarbeidet om militære ressurser og kapabiliteter. Fordelene med at EU selv eier/forvalter slike kapabiliteter skal vurderes, blant annet innenfor maritim overvåking.
Dagens lovgivning om sikring av havner og skip som seiler under medlemslandenes flagg skal gjennomgås. - Beskyttelse av kritisk maritim infrastruktur og krisehåndtering
Det skal blant annet tas initiativ for å bedre sivil-militært og grensekryssende samarbeid om krisehåndtering, samt planlegging knyttet til mulige sikkerhetstrusler. - Forskning, innovasjon, utdanning og opplæring
Det bør blant annet etableres en felles sivil-militær agenda for forskning innenfor maritim sikkerhet.
Innenfor disse fem område mener Kommisjonen og EEAS at en koordinert EU-tilnærming vil ha merverdi. Det pekes på at dette er et langsiktig arbeid, og at det mer er snakk om en «evolution» enn en «revolution». Det er viktig med støtte fra privat sektor og forskningsmiljøet. Spesifikke handlingsprogram bør etableres for de ulike områdene av strategien.
fredag 14. februar 2014
Europakommisjonen vil reformera internett-styringa
Overvakingssaker og svekka tillit til internett er bakteppet for Europakommisjonen sitt nye forslag om å reformera korleis internett blir styrt og administrert. Kommisjonen ønskjer ei meir open, ansvarleg og inkluderande styring av nettet.
«Våre grunnleggande rettar og menneskerettar er ikkje til forhandling. Dei må beskyttast online», var meldinga frå EU-kommissær for digital dagsorden, Neelie Kroes, då ho presenterte fleire konkrete forslag sist veke:
- Etablera ein tidsplan for globalisering av dei amerikanske organisasjonane ICANN (administrerer internasjonale domene) og IANA (forvaltar IP-adresser)
- Styrking av Internet Governance Forum, den globale plattforma for dialog og erfaringsutveksling for offentlege styresmakter, organisasjonar, næringsliv, universitets- og forskingsmiljø
- Lansera Global Internet Policy Observatory i løpet av 2014, som skal fungera som informasjonsleverandør og database over utviklinga av internett-lovgiving
Eit tryggare internett i EU er også tema på dagens møte mellom Tysklands kanslar Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande. Kommisjonen støttar desse intensjonane og poengterer samtidig at det ikkje betyr at det skal planleggast eit «europeisk internett», men at det heller handlar om å finna alternativ der europearar skal kunna velja at informasjon kan lagrast i Europa.
Tema skal diskuterast vidare i Rådet, og Kommisjonen ønskjer også ein debatt i Europaparlamentet.
«Våre grunnleggande rettar og menneskerettar er ikkje til forhandling. Dei må beskyttast online», var meldinga frå EU-kommissær for digital dagsorden, Neelie Kroes, då ho presenterte fleire konkrete forslag sist veke:
- Etablera ein tidsplan for globalisering av dei amerikanske organisasjonane ICANN (administrerer internasjonale domene) og IANA (forvaltar IP-adresser)
- Styrking av Internet Governance Forum, den globale plattforma for dialog og erfaringsutveksling for offentlege styresmakter, organisasjonar, næringsliv, universitets- og forskingsmiljø
- Lansera Global Internet Policy Observatory i løpet av 2014, som skal fungera som informasjonsleverandør og database over utviklinga av internett-lovgiving
Eit tryggare internett i EU er også tema på dagens møte mellom Tysklands kanslar Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande. Kommisjonen støttar desse intensjonane og poengterer samtidig at det ikkje betyr at det skal planleggast eit «europeisk internett», men at det heller handlar om å finna alternativ der europearar skal kunna velja at informasjon kan lagrast i Europa.
Tema skal diskuterast vidare i Rådet, og Kommisjonen ønskjer også ein debatt i Europaparlamentet.
tirsdag 11. februar 2014
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 12. februar 2014
Referat
Informasjonspakke
Informasjonspakke
Næringsministeren vil redegjøre for:
- Presentasjon av statsrådens EU/EØS-portefølje
- Forvaltningen av det indre marked
- Europakommisjonens forslag til forordning om eID og elektroniske tillitstjenester
- De pågående notifikasjonsprosessene med ESA om de distriktspolitiske virkemidlene(nye retningslinjer for regionalstøtte)
- Nye direktiver om offentlige anskaffelser
- Kommisjonens forslag til direktiv om privat håndheving av konkurransereglene
- Forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap
- Norges deltakelse i EUs satellittnavigasjonsprogrammer EGNOS og Galileo i 2014
- EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 – status og norsk oppfølging
- Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014
- Deltakelse i EUs finanstilsyn
- Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker 2014
- Luftfart – regjeringens initiativ overfor EU knyttet til konkurranseforhold i langdistanseluftfart
- Håndhevingsdirektivet
- Betalingstjenestedirektivet
- Toppmøtet mellom EU og Tyrkia og EU og Russland
- Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell
- Inntrykk fra nylige samtaler med EU-kommissærer og nordiske kollegaer
Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:
- Forordning 1068/2013 om bruk av fosfater i saltfisk
- Svoveldirektivet (2012/33)
- Forordning 1025/2012 om europeisk standardisering
Andre aktuelle saker:
- Folkeavstemning i Sveits om migrasjon – en utfordring for EU-samarbeidet?
EU-forslag om statsstøtte til flyplasser er moderert
Europakommisjonen har tatt hensyn til protestene fra små regionale flyplasser skriver Europolitics, som har sett et utkast til nye retningslinjer for drift og investering i flyplasser. Utkastet skal diskuteres 13. februar og de nye retningslinjene vil bli publisert 19. februar.
I forbindelse med høringen i sommer var det flere land som kritiserte forslaget om at offentlig driftsstøtte til regionale flyplasser skulle fases ut og opphører fra 2023. I det nye utkastet til retningslinjer vil flyplasser med mindre enn 200 000 passasjerer i året og som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI) kunne beholde den samme støtten de neste 10 årene. Flyplasser med mer enn 500 000 passasjerer kan motta 80 prosent av den støtten de har i dag, men dette vil bli vurdert på nytt om fem år.
I Europaparlamentet er det dannet en gruppe på 53 representanter, blant annet fra Sverige og Finland, som presser på Kommisjonen for å tillate statsstøtte til alle flyplasser med mindre enn 700 000 passasjerer i året. NGO-nettverket Transport and Environment (T&E) støtter Kommisjonens initiativ utfra et miljøperspektiv, men mener det fortsatt må gis støtte til flyplasser i isolerte områder.
Når det gjelder investeringsstøtte så opprettholdes det et system hvor taket for støtte en høyere for flyplasser med få passasjerer, og man vil ikke kreve at støtten skal tilbakebetales for flyplasser som har mellom tre og fem millioner passasjerer. Det stilles strengere krav for investeringsstøtte til flyplasser med mer enn fem millioner passasjerer.
Målet med retningslinjene er å unngå konkurransevridning mellom flyselskap og å hindre overkapasitet i visse deler av EU. Kommisjonen har vist til at mange flyplasser blir subsidiert for å styrke den regionale økonomien, noe som har ført til en rask vekst av lavkost-flyselskaper.
Norge har siden 2005 finansiert de trafikksvake statlige flyplassene gjennom kryssubsidiering, noe som aksepteres i EØS-regelverket på grunn av flyplassenes særegenhet både økonomisk og samfunnsmessig. Kommunale og private flyplasser som Stord, Notodden, Skien, Torp og Rygge er ikke med i denne ordningen.
I forbindelse med høringen i sommer var det flere land som kritiserte forslaget om at offentlig driftsstøtte til regionale flyplasser skulle fases ut og opphører fra 2023. I det nye utkastet til retningslinjer vil flyplasser med mindre enn 200 000 passasjerer i året og som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI) kunne beholde den samme støtten de neste 10 årene. Flyplasser med mer enn 500 000 passasjerer kan motta 80 prosent av den støtten de har i dag, men dette vil bli vurdert på nytt om fem år.
I Europaparlamentet er det dannet en gruppe på 53 representanter, blant annet fra Sverige og Finland, som presser på Kommisjonen for å tillate statsstøtte til alle flyplasser med mindre enn 700 000 passasjerer i året. NGO-nettverket Transport and Environment (T&E) støtter Kommisjonens initiativ utfra et miljøperspektiv, men mener det fortsatt må gis støtte til flyplasser i isolerte områder.
Når det gjelder investeringsstøtte så opprettholdes det et system hvor taket for støtte en høyere for flyplasser med få passasjerer, og man vil ikke kreve at støtten skal tilbakebetales for flyplasser som har mellom tre og fem millioner passasjerer. Det stilles strengere krav for investeringsstøtte til flyplasser med mer enn fem millioner passasjerer.
Målet med retningslinjene er å unngå konkurransevridning mellom flyselskap og å hindre overkapasitet i visse deler av EU. Kommisjonen har vist til at mange flyplasser blir subsidiert for å styrke den regionale økonomien, noe som har ført til en rask vekst av lavkost-flyselskaper.
Norge har siden 2005 finansiert de trafikksvake statlige flyplassene gjennom kryssubsidiering, noe som aksepteres i EØS-regelverket på grunn av flyplassenes særegenhet både økonomisk og samfunnsmessig. Kommunale og private flyplasser som Stord, Notodden, Skien, Torp og Rygge er ikke med i denne ordningen.
onsdag 5. februar 2014
«Lovkappløp» - hvilke saker rekker EP å vedta?
Altinget.dk presenterer en liste over sentrale saker det er mulig å komme i mål med før valget til nytt Europaparlament. Siste plenumssamling i Parlamentet er 14.-17. april. Det er et stort trykk på å få gjennom saker, og kompromissviljen skal ha økt i takt med at det nærmer seg slutten. På en rekke områder er imidlertid Parlamentet hemmet av at Rådet ikke har klart å komme fram til en felles holdning.
Med hjelp fra «velplasserte kilder» har Altinget.dk vurdert et flere viktige saker ut fra om det er mulig å få på plass en avtale mellom Rådet og Parlamentet før valget.
Med hjelp fra «velplasserte kilder» har Altinget.dk vurdert et flere viktige saker ut fra om det er mulig å få på plass en avtale mellom Rådet og Parlamentet før valget.
Vanskelige saker, men ikke umulig med enighet:
- Bankunion
- Forordning om fremmede skadelige arter
- Forordning om medisinsk utstyr
- Håndhevelsesdirektivet (utstasjonering)
- Produktsikkerhetsforordningen
Urealistisk å få enighet i vår, men stadig på tegnebrettet:
- Telekom-pakken
- Forordning om rettigheter for flypassasjerer
- Skatt på finanstransaksjoner
- EU-pakke for tryggere mat og bedre dyre- og plantehelse
- Omregistrering av biler i det indre marked
Fullstendig håpløst å få enighet i vår:
- EUs fjerde jernbanepakke
- Personvernforordningen
- Miljøhensyn ved produksjon og bruk av biobrensel
- Kvotering av kvinner i styrene til børsnoterte selskaper
Arktis: S&D ønsker mer oppmerksomhet fra EU
EU bør vie mer oppmerksomhet til Arktis mener den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet (S&D). Det var overskriften i pressemeldingen fra partigruppens første internasjonale konferanse om Arktis, holdt i Helsinki 26. januar. Videre står det at partigruppen nå inntar førersetet i å adressere utfordringene i Arktis. På konferansen deltok også søsterpartier i EU-land, Island og Canada.
I pressemeldingen vises til at Den nordlige dimensjon (samarbeidet mellom EU, Island, Norge og Russland ), er veldig relevant, og at EUs arktiske politikk bør bli bedre koordinert med andre politikkområder. Det gjelder for eksempel transportområdet, hvor TEN-T og andre infrastrukturprosjekter ikke tar nok hensyn til at Arktis stadig blir viktigere.
«Heldigvis har bruk av naturressursene i Arktis vist seg å være mer komplisert enn først antatt, noe som gir oss mer tid til å forene kommersielle interesser med en bærekraftig utvikling», sier det finske parlamentsmedlemmet Liisa Jaakonsaari. Det har blitt spekulert i om Parlamentet vil legge fram en ny resolusjon om Arktis. Sannsynligheten for dette avtar etter hvert som det nærmer seg valget. Siste plenumssamling er 14.-17. april.
I pressemeldingen vises til at Den nordlige dimensjon (samarbeidet mellom EU, Island, Norge og Russland ), er veldig relevant, og at EUs arktiske politikk bør bli bedre koordinert med andre politikkområder. Det gjelder for eksempel transportområdet, hvor TEN-T og andre infrastrukturprosjekter ikke tar nok hensyn til at Arktis stadig blir viktigere.
«Heldigvis har bruk av naturressursene i Arktis vist seg å være mer komplisert enn først antatt, noe som gir oss mer tid til å forene kommersielle interesser med en bærekraftig utvikling», sier det finske parlamentsmedlemmet Liisa Jaakonsaari. Det har blitt spekulert i om Parlamentet vil legge fram en ny resolusjon om Arktis. Sannsynligheten for dette avtar etter hvert som det nærmer seg valget. Siste plenumssamling er 14.-17. april.
mandag 20. januar 2014
Motstand mot utvidelse av felles europeisk luftrom
Det er varslet om streiker på europeiske flyplasser både 29. og 30. januar, som en protest mot Europakommisjonens forslag til styrking av gjennomføringen av Single European Sky II (SES II+). Aksjonene skal arrangeres i forbindelse med at transportkomiteen i Europaparlamentet voterer over saken 30. januar, i tillegg til at Kommisjonens arbeidsgruppe 4. februar skal ha et møte om ytelseskrav og prissetting i felleseuropeisk luftrom for 2015-2019. Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) og foreningen for flygelederne i Europa (ATCEUC) er initiativtakere til aksjonene.
ETF sier i pressemeldingen at de i utgangspunktet støttet ideen om et felles europeisk luftrom (SES), men at utviklingen har ført til et uakseptabelt høyt press på arbeidstakere. Organisasjonen mener SES II+ vil gå ut over sikkerheten, samt antall jobber og kvalitet på arbeidet. Norsk flygelederforbund trekker fram at forslaget bærer preg av politiske ambisjoner uten tilstrekkelig forankring i den operative virkelighet, og at det vil skape langt flere problemer enn det anslagsvis løser.
ETF sier i pressemeldingen at de i utgangspunktet støttet ideen om et felles europeisk luftrom (SES), men at utviklingen har ført til et uakseptabelt høyt press på arbeidstakere. Organisasjonen mener SES II+ vil gå ut over sikkerheten, samt antall jobber og kvalitet på arbeidet. Norsk flygelederforbund trekker fram at forslaget bærer preg av politiske ambisjoner uten tilstrekkelig forankring i den operative virkelighet, og at det vil skape langt flere problemer enn det anslagsvis løser.
Et nylig offentligjort referat fra Folketingets Europaudvalg (side 64) viser at det i EU er en generell støtte til å få på plass et felles europeisk luftrom, men at flere land er kritiske til både tidspunktet for SES II+ og at forslagene går langt utover en utvidelse av SES II. Den danske transportministeren er også kritisk til flere av Kommisjonens initiativ, og fikk i Europaudvalget støtte for et forhandlingsmandat med følgende prioriteringer:
- Arbeide for å opprettholde dagens danske myndighetsstruktur
- Sikre at Nord-Atlanteren (Grønland, Færøyene) ikke blir en del av anvendelsesområdet for SES. Ifølge et notat fra britiske House of Commons ønsker den britiske regjeringen klarhet i om EUs kompetanse kan utvides til disse områdene, som i dag reguleres under internasjonale flyveregler (ICAO)
- Arbeide for at det ikke skal være obligatorisk å outsource støttetjenester, som vær- og luftinformasjonstjenester
fredag 10. januar 2014
EFTA/EØS-arbeidsprogrammet første halvår 2014
Norge overtok 1. januar formannskapet i EFTA/EØS. I arbeidsprogrammet for første halvår 2014 omtales fire hovedtema: effektiv innarbeiding av utestående lovgivning, innlemming av nye EU-program, forhandle om en ny periode for EØS-midlene og inkludering av Kroatia.
Den økonomiske og monetære unionen og koordineringene av den økonomiske politikken er blant de horisontale sakene som vil bli fulgt nøye. Forslagene knyttet til en bankunion er viktig, og man vil se på innvirkningen på det indre markedet for finansielle tjenester og en mulig inkludering av det indre marked i det europeiske semester. Handelsavtalen mellom USA og EU er også på listen over viktige horisontale saker.
Arbeidsprogrammet inneholder en omfattende oversikt over EU-lovgivning som skal prioriteres. Nedenfor er et utvalg saker:
Den økonomiske og monetære unionen og koordineringene av den økonomiske politikken er blant de horisontale sakene som vil bli fulgt nøye. Forslagene knyttet til en bankunion er viktig, og man vil se på innvirkningen på det indre markedet for finansielle tjenester og en mulig inkludering av det indre marked i det europeiske semester. Handelsavtalen mellom USA og EU er også på listen over viktige horisontale saker.
Arbeidsprogrammet inneholder en omfattende oversikt over EU-lovgivning som skal prioriteres. Nedenfor er et utvalg saker:
Saker det legges vekt på å innlemme i EØS-avtalen dette halvåret:
- Det tredje postdirektivet
- IMI-forordningen: informasjonssystemet for administrativt samarbeid i det indre marked
- Plantevernmiddelforordningen
- Ny mat-forordningen (fra 1997)
- Forordning om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer
Saker til behandling i EU man vil følge nøye:
- EUs klima- og energipolitikk fram til 2030
- Nytt personvernregelverk
- Håndhevingsdirektivet (utstasjonering) og endring av fem direktiver om sjøfolks arbeidsrettigheter
- Fjerde jernbanepakke
- Direktiv om etablering av infrastruktur for alternative drivstoff
- Ny mat-forordningen (revisjon) og to direktiv om kloning av dyr
- Tobakksdirektivet
I tillegg omtales også saker hvor man vil arbeide for å finne en løsning sammen med EU. Det gjelder innskuddsgarantidirektivet, deltakelse i EUs tre finanstilsyn og makrotilsynet European Systemic Risk Board, deltakelse i telekom-byrået BEREC, samt tredje energimarkedspakke, som blant annet gjelder deltakelse i energibyrået ACER.
onsdag 18. desember 2013
Jernbanepakken: EP ønsker liberalisering, men med unntak
Transportkomiteen (TRAN) i Europaparlamentet stemte over rapporten om den fjerde jernbanepakken 17. desember. Komiteen ønsker en økt liberalisering av nasjonal passasjertransport, men åpner for unntak og større fleksibilitet. Komiteen vedtok blant annet:
Ifølge Europolitics var det helt til slutt spenning om avstemningsresultatet når det gjaldt spørsmålet om skille mellom togselskaper og infrastrukturforvaltere. Det hadde på forhånd vært så stor lobbyvirksomhet at komitelederen hadde truet med ta saken til presidentskapet for «interference with the democratic process». Det ble flertall for å ikke forby en såkalt «holdingstruktur» dersom infrastrukturforvalteren ikke er under kontroll av togselskapet, og at regnskapene er adskilt.
- Medlemslandene kan fortsette med direkte tildeling på visse vilkår. Myndighetene må kunne begrunne dette i effektivitetskriterier som punktlighet, kostnadseffektivitet, hyppighet og kundetilfredshet. Det vil være en overgangsperiode fram til 2022. Kontrakter som er tildelt direkte før den tid, må opphøre ikke senere enn ti år etter at forordningen trer i kraft.
- For å sikre at nye aktører og mindre operatører kan innfri kontraktskravene, skal det stilles krav om et minimum antall kontrakter som skal på anbud, basert på størrelsen på det nasjonale markedet for persontrafikk.
Ifølge Europolitics var det helt til slutt spenning om avstemningsresultatet når det gjaldt spørsmålet om skille mellom togselskaper og infrastrukturforvaltere. Det hadde på forhånd vært så stor lobbyvirksomhet at komitelederen hadde truet med ta saken til presidentskapet for «interference with the democratic process». Det ble flertall for å ikke forby en såkalt «holdingstruktur» dersom infrastrukturforvalteren ikke er under kontroll av togselskapet, og at regnskapene er adskilt.
Det europeiske jernbanebyrået ERA vil, etter en overgangsperiode på fire år, få utvidede fullmakter til å gi tillatelser til kjøretøy og sikkerhetssertifikater til jernbaneforetak.
TRAN gir med dette et mandat til å starte forhandlinger med Rådet. Det er imidlertid stor uenighet blant medlemslandene om saken, og foreløpig gjenstår det flere vanskelige saker i den tekniske delen av jernbanepakken. Ifølge siste nummer av Samferdselsnytt vil det greske formannskapet begynne diskusjonen om konkurransespørsmålene utover våren neste år. Flere presser på for å splitte behandlingen av jernbanepakken, slik at man får på plass det tekniske regelverket så raskt som mulig.
TRAN gir med dette et mandat til å starte forhandlinger med Rådet. Det er imidlertid stor uenighet blant medlemslandene om saken, og foreløpig gjenstår det flere vanskelige saker i den tekniske delen av jernbanepakken. Ifølge siste nummer av Samferdselsnytt vil det greske formannskapet begynne diskusjonen om konkurransespørsmålene utover våren neste år. Flere presser på for å splitte behandlingen av jernbanepakken, slik at man får på plass det tekniske regelverket så raskt som mulig.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen besvarte 21.november skriftlig spørsmål fra Heikki Holmås (SV) om regjeringens holdning til jernbanepakken, og skriver blant annet at regjeringen ønsker «størst mulig nasjonalt handlingsrom innenfor de overordnede krav til liberalisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenesteforpliktelser. Det er viktig at konkurranse innføres i et tempo og på en slik måte at effektene av konkurranse kan tas ut på en best mulig måte, og for å få dette til må konkurransen skje på like vilkår og sektoren må være tilrettelagt for dette».
tirsdag 17. desember 2013
CO2-utslipp fra skip og arktiske forhold
EU må ta hensyn til arktiske forhold når det gjelder CO2-utslipp fra skip. Det var oppfordringen fra Sveriges, Finlands og Estlands miljøvernministre på rådsmøtet 13. desember, der en diskuterte forslaget om harmoniserte EU-regler for overvåking, rapportering og verifikasjon av CO2-utslipp fra skip. «Fartyg som är förstärkta för gång i is har högre bränsleförbrukning, inte bara under vintersäsongen utan året runt. Regeringen anser att detta förhållande ska beaktas när deras bränsleförbrukning redovisas och analyseras», skriver den svenske regjeringen i sitt notat til Riksdagen.
Saken gjelder et forslag til forordning som Europakommisjonen la fram i sommer. Forslaget betyr at eiere av skip over 5000 bruttotonn fra 2018 skal overvåke CO2-utslipp fra hvert skip som ankommer en EU-havn og årlig rapportere dette til Kommisjonen og myndighetene i de relevante flaggstatene. Rapportene skal på forhånd verifiseres av et uavhengig selskap, og medlemslandene skal fastsette et sanksjonssystem. I meddelelsen som ble lagt fram samtidig med forslaget til forordning står det at det skal vurderes om forslaget senere skal utvides til å inneholde reduksjonsmål for sektoren og til å få på plass et markedsbasert system.
På ministerrådsmøtet var det generell støtte til forslaget, men det ble understreket at målet er en internasjonal avtale gjennom IMO. Ifølge Europolitics er man redd for en gjentakelse av konflikten som oppsto da internasjonal luftfart ble innlemmet i EUs klimakvotesystem (ETS) i 2012.
Ministrene diskuterte også om forslaget har den rette balansen mellom å sikre like konkurranseforhold og nødvendig fleksibilitet, og samtidig unngå for store administrative belastninger. Flere land påpekte at forslaget går for langt når rapporteringen skal gjelde hvert skip og hver reise, spesielt for korte avstander (kabotasje og ferger). Miljøorganisasjonene hadde sendt et brev til medlemslandene for få utvidet forordning til også å gjelde NOx, uten at det fikk støtte.
Europaparlamentets miljøkomite skal votere over saken i slutten av januar, mens plenumsbehandlingen er satt til april 2014.
Saken gjelder et forslag til forordning som Europakommisjonen la fram i sommer. Forslaget betyr at eiere av skip over 5000 bruttotonn fra 2018 skal overvåke CO2-utslipp fra hvert skip som ankommer en EU-havn og årlig rapportere dette til Kommisjonen og myndighetene i de relevante flaggstatene. Rapportene skal på forhånd verifiseres av et uavhengig selskap, og medlemslandene skal fastsette et sanksjonssystem. I meddelelsen som ble lagt fram samtidig med forslaget til forordning står det at det skal vurderes om forslaget senere skal utvides til å inneholde reduksjonsmål for sektoren og til å få på plass et markedsbasert system.
På ministerrådsmøtet var det generell støtte til forslaget, men det ble understreket at målet er en internasjonal avtale gjennom IMO. Ifølge Europolitics er man redd for en gjentakelse av konflikten som oppsto da internasjonal luftfart ble innlemmet i EUs klimakvotesystem (ETS) i 2012.
Ministrene diskuterte også om forslaget har den rette balansen mellom å sikre like konkurranseforhold og nødvendig fleksibilitet, og samtidig unngå for store administrative belastninger. Flere land påpekte at forslaget går for langt når rapporteringen skal gjelde hvert skip og hver reise, spesielt for korte avstander (kabotasje og ferger). Miljøorganisasjonene hadde sendt et brev til medlemslandene for få utvidet forordning til også å gjelde NOx, uten at det fikk støtte.
Europaparlamentets miljøkomite skal votere over saken i slutten av januar, mens plenumsbehandlingen er satt til april 2014.
mandag 16. desember 2013
Ber Kommisjonen om å presisere kabotasjereglene
Transportministrene i syv EU-land har sendt et brev til EU-kommissær Siim Kallas og ber om at det legges fram et forslag som presiserer reglene om kabotasjekjøring. Dagens regelverk er uklart og vanskelig å administrere i praksis. «Vi har sett en rekke uheldige eksempler på at man har forsøkt å omgå reglene og skapt seg en konkurransemessig fordel gjennom sosial dumping», sier den danske transportministeren Pia Olsen Dyhr. Det er Danmark, Finland, Frankrike, Belgia, Tyskland, Spania og Italia som har sendt brevet til Europakommisjonen.
Kabotasje innebærer at en transportør fra et land driver transport mellom forskjellige destinasjoner innenfor et annet lands grenser. Kommisjonen foreslo i arbeidsprogrammet for 2013 en videre liberalisering av reglene, men det er utsatt til tidligst 2015. Kommisjonen vil istedenfor legge økt vekt på håndheving av dagens regelverk. De syv transportministrene mener imidlertid at det er behov for presiseringer slik at man får klare og kontrollerbare regler, og at man dermed kan unngå misbruk.
Danmark endret sitt eget regelverk om kabotasje i september. Transportminister Dyhr sa i et samråd med Folketingets transportkomite forrige uke at Kommisjonen mest sannsynlig vil åpne en traktatbruddsak mot Danmark. De nye reglene er ikke i overenstemmelse med EU-retten, mener Kommisjonen, og peker spesielt på definisjonen av «internasjonal transport». De danske reglene sier at dersom man kjører med en tom kontainer inn i Danmark, så regnes ikke det som en internasjonal tur, og gir dermed ikke rett til å kjøre kabotasje.
Virke, NHO, YS og flere av regionkontorene mener en mulig endring av kabotasjereglene er blant de viktige EU-sakene som kan få betydning for Norge i 2014. Det kommer fram i listen fra den såkalte Tidlig Varsling-gruppa. I tillegg til godstransport er det også bekymring for at flere internasjonale aktører kan utkonkurrere norsk bussnæring. NHO er for kabotasje, men mener det er viktig med kontroll og sanksjoner, og at en videre utvidelse av kabotasje må skje innenfor vertslandets regler om lønns- og arbeidsforhold. Se også ny statistikk for godstransport med utenlandske lastebiler, som ble lagt fram av SSB i dag.
Kabotasje innebærer at en transportør fra et land driver transport mellom forskjellige destinasjoner innenfor et annet lands grenser. Kommisjonen foreslo i arbeidsprogrammet for 2013 en videre liberalisering av reglene, men det er utsatt til tidligst 2015. Kommisjonen vil istedenfor legge økt vekt på håndheving av dagens regelverk. De syv transportministrene mener imidlertid at det er behov for presiseringer slik at man får klare og kontrollerbare regler, og at man dermed kan unngå misbruk.
Danmark endret sitt eget regelverk om kabotasje i september. Transportminister Dyhr sa i et samråd med Folketingets transportkomite forrige uke at Kommisjonen mest sannsynlig vil åpne en traktatbruddsak mot Danmark. De nye reglene er ikke i overenstemmelse med EU-retten, mener Kommisjonen, og peker spesielt på definisjonen av «internasjonal transport». De danske reglene sier at dersom man kjører med en tom kontainer inn i Danmark, så regnes ikke det som en internasjonal tur, og gir dermed ikke rett til å kjøre kabotasje.
Virke, NHO, YS og flere av regionkontorene mener en mulig endring av kabotasjereglene er blant de viktige EU-sakene som kan få betydning for Norge i 2014. Det kommer fram i listen fra den såkalte Tidlig Varsling-gruppa. I tillegg til godstransport er det også bekymring for at flere internasjonale aktører kan utkonkurrere norsk bussnæring. NHO er for kabotasje, men mener det er viktig med kontroll og sanksjoner, og at en videre utvidelse av kabotasje må skje innenfor vertslandets regler om lønns- og arbeidsforhold. Se også ny statistikk for godstransport med utenlandske lastebiler, som ble lagt fram av SSB i dag.
fredag 13. desember 2013
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 12. desember 2013
Referat
Informasjonspakke
Informasjonspakke
EØS- og EU-ministeren og justis- og beredskapsministeren vil redegjøre for:
- Situasjonen i Middelhavet, herunder «Task Force for the Mediterranean»
- Personvern
- Dublin III-forordningen
- EUs toppmøte om forsvars- og sikkerhetspolitikk
- Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser
- Klima/energi
- Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker
- ESA-saker
- Innskuddsgarantiordningen
- Statsministerens og EØS- og EU-ministerens samtaler i Brussel 2.-3. desember
- Forordning 1070/2009 - Single European Sky II
- Direktiv 2010/63 om beskyttelse av dyr brukt til vitenskapelige formål
- Forordning 528/2012 om markedsføring og bruk av biocidprodukter
- Den økonomiske situasjonen i EU/EØS
- Schengen-samarbeidet
- EUs politikk på justisområdet etter 2014
- Europol; ny forordning og arbeid for norsk deltakelse i parlamentarisk kontroll
- Internasjonal handel (WTO/Bali, EU-USA, UK-Kina…)
- Andre utfordringer i EU: «Brexit» og EU skepsis før EP-valget i mai 2014
torsdag 12. desember 2013
EU-dom: DLD uforenelig med grunnleggende rettigheter
Generaladvokaten i EU-domstolen har i dag kommet med følgende uttalelse: Datalagringsdirektivet er uforenelig med kravene i EUs charter om grunnleggende rettigheter, om at enhver begrensning i utøvelsen av grunnleggende rettigheter må være lovbestemt («provided for by law»). Generaladvokaten foreslår imidlertid ikke at direktivet skal vurderes som ugyldig, men sier at virkningen av den påviste ugyldigheten skal utsettes for å la EUs lovgivere få mulighet til å vedta nødvendige endringer. Dette skal skje «within a reasonable period». Det er forfatningsdomstolen i Østerrike og høyesterett i Irland som har bedt EU-domstolen om en uttalelse.
Generaladvokatens uttalelse er en anbefaling, og en endelig uttalelse fra EU-domstolen ventes til våren.
Generaladvokatens uttalelse er en anbefaling, og en endelig uttalelse fra EU-domstolen ventes til våren.
Abonner på:
Innlegg (Atom)