Nordiske land og fortolkningsavgjørelser fra EU-domstolen

Marlene Wind ser i artikkelen "The Nordics, the EU and the Reluctance Towards Supranational Judicial Review" på hvordan svenske og danske domstoler bruker muligheten for prejudisielle avgjørelser eller fortolkningsavgjørelser fra EU-domstolen.

Undersøkelser viser at disse landenes domstoler gjør det i mindre grad enn andre EU-lands domstoler, og at det oftest er høyere domstoler som ber om fortolkningsavgjørelser, mens det i andre land gjerne er lavere domstoler. Winds teori er at dette kan henge sammen med at Sverige og Danmark har flertallsstyre, i motsetning til land med konstitusjonelt demokrati.

EU-domstolen har utsatt selforbudet

EU-domstolen vedtok 19. august å utsette datoen for når EUs sel-forordning skal tre i kraft. Utsettelsen gjelder formelt for de aktørene som har klaget saken inn for EU-domstolen. Dette er representanter for inuittene i Canada og på Grønland, i tillegg til norske Rieber. Sel-forordningen innebærer at all eksport av norske selprodukter til EU blir stanset.

I Fiskeribladet Fiskaren 30. august kritiseres Utenriksdepartementet for å ha lagt ut en nyhetsmelding om at importforbudet trådte i kraft 20. august, uten å vise til EU-domstolens vedtak om utsettelse. Ifølge en kommentar av Gunnar Grytås i Fiskeribladet Fiskaren kan saken i domstolen ta bortimot et år. Rådet, Kommisjonen og Parlamentet skal uttale seg på nytt, i tillegg til den muntlige høringen i domstolen. Han mener at for EU, som gjerne vil ha større makt i Arktis Råd, er konflikten med Grønland og Canada vanskelig å leve med.

EUs utenrikspolitikk framover - hva er utfordringene?

I artikkelen "EU External Action after the Collapse of the Pillar Structure: In search of a New Balance between Delimitation and Consistency" ser Peter Van Elsuwege på hvordan Lisboatraktaten gir nye retningslinjer og prosedyrer for å sikre sammenheng og forutsigbarhet i EUs utenrikspolitikk.

Artikkelforfatteren belyser målet med økt felles utenrikspolitikk på den ene siden og delelinjene som finnes mellom aktørene på feltet på den andre. Utfordringen ligger i å finne en god balanse.
Artikkelen står i Common market law review 4(2010).

Høgsterett ventar på EU-domstolen

Høgsterett har utsett behandlinga av ei sak om pensjonsalder som ti norske helikopterflygarar har reist mot selskapet CHC Norway.

Årsaka til utsetjinga er at ei liknande sak er til behandling i EU-domstolen i Luxembourg (C-447/09).

Norske lover om aldersgrense og aldersdiskriminering liknar EU-lovgjevinga, og Høgsterett ønskjer å venta på dommen frå Luxembourg før dei handsamar klaga frå helikopterflygarane.

Høring i Europaparlamentet om EUs nordområdepolitikk

Utenrikskomiteen i Europaparlamentet har 2. september en åpen høring om EUs nordområdepolitikk - "A Sustainable EU Policy for the High North". Høringen overføres direkte på nett-tv kl 09.00 til 10.30. Tre eksperter skal delta, blant dem Willy Østreng, fra Ocean Futures. Han skal snakke om klimaendringer og nye transportruter i Arktis. Dagsorden for høringen.

13.-15. september er Europaparlamentet vert for en konferanse for parlamentarikerforsamlingen i Arktisk Råd.

Tyskland gir opp kontroll med EU-domstolen

Den tyske forfatningsdomstolen vedtok 26. august 2010 at kontroll med avgjørelser i EU bare skal skje dersom EU-institusjoner overskrider sin kompetanse i betydelig grad. I 2009 uttalte forfatningsomstolen at EU bare kan handler når medlemsstatene har gitt EU kompetanse til det. Dette skapte usikkerhet om hvorvidt forfatningsdomstolen så seg hevet over EU-domstolen og hadde til hensikt å overvåke saker derifra. Nå slår forfatningsdomstolen fast at det bare er i saker hvor det er klar strid om kompetansen at kontroll med avgjørelser vil komme i betraktning.

EU mindre populært blant EU-borgarane

EU-kommisjonen har publisert den halvårlege rapporten om borgarane sine oppfatningar av EU-samarbeidet. Og, medan Kommisjonen fokuserer på at EU-borgarane ønskjer sterkare europeisk styring av økonomien, viser EUobserver til synkande popularitet for unionen.

For første gong deltok også islendingane i undersøkinga, og resultata derifrå viser lunken interesse for eit eventuelt EU-medlemskap: berre 19 prosent meiner det vil vera ein god ting.

Elles viser undersøkinga at mindre enn halvparten av unionsinnbyggjarane (49 prosent) meiner landet deira har hatt nytte av EU-medlemskapen. Samtidig er tilliten til EU-institusjonane fallande, berre danskane og ungararane hadde fått eit noko betra inntrykk av apparatet i Brussel.

Det skal nemnast at undersøkinga blei gjennomført i mai, midt i debatten kring gjeldskrisa i Eurosona.

Europe2020 - en lovende strategi?

Intereconomics 3(2010) ser nærmere på EU2020 og presenterer strategien og kritiske synspunkter til den.

Korte artikler tar for seg arbeidsmarkedet, grønn vekst, finanskrisen og forskning i lys av strategien.

Finansutskottet i Sveriges riksdag går mot EU-forslag

For første gang går en komite i riksdagen mot et EU-forslag med henvisning til nærhetsprinsippet. Det gjelder EU-kommisjonens forslag til innskytergarantier og
investorgarantier. Garantiene innebærer at sparere og investorer er garantert å få tilbake pengene opp til et fastsatt beløp. EU-kommisjonen foreslår at EU-landene stiller opp for hverandre dersom et land ikke kan oppfylle disse garantiene, og ønsker med dette å oppnå finansiell stabilitet. Finansutskottet er uenig i dette, og mener at finansiering av garantisystemet skal være et nasjonalt ansvar.

Komiteen ønsker øvrige deler av Kommisjonens forslag velkommen. Saken behandles i plenum 6. oktober 2010.

Den svenske regjeringen har uttrykt støtte til forslaget, og mener at det ikke er i strid med nærhetsprinsippet.

Den norske regjeringen ønsker å beholde dagens ordning med å garantere alle bankinnskudd opp til 2 millioner kroner.

Tilsyn med finansielle konglomerater

Kommisjonen la 18. august fram et forslag om supplerende tilsyn med finansielle konglomerater. Hensikten et at det skal være mulig å overvåke aktiviteter i selskaper som opererer innen både forsikring og finans.
Gjeldende lovgivning dekker ikke godt nok. I dag skjer tilsyn gjerne på nasjonalt nivå og sektor for sektor, noe som gjør det vanskelig å få et fullstendig bilde av driften i visse typer selskaper.

EUs sel-forordning har trådt i kraft

Forordningen, som trådte i kraft 20. august, innebærer at all eksport av norske selprodukter til EU blir stanset. Norsk fangst blir imidlertid ikke forbudt, og salg av selprodukter i Norge og land utenfor EU kan fortsette som før. I pressemeldingen fra Utenriksdepartementet står det at det fortsatt ikke er besluttet om Norge skal be om et WTO-panel.

Ny handlingsplan for energieffektivisering i startgropen

I løpet av de neste tre månedene vil hovedlinjene i EUs nye handlingsplan for energieffektivisering ta form. Kommisjonen annonserte i juli at handlingsplanen vil bli presentert i ministerrådet i februar neste år. Planen vil fokusere på bygg, transport og elektrisitetsbruk.

Se også en oversiktsartikkel i EurActiv.com.

Genmodifiserte organismer (GMO)

EU-Kommisjonen la 13. juli fram forslag til endring av utsettingsdirektivet. Medlemslandene får nå mulighet til å forby eller begrense utsetting av GMO ut fra andre kriterier enn helse og miljø. Dette kan skje etter at EU har gitt tillatelse til dyrking. Forslaget er det første av seks lovgivningsforslag som Folketingets Europaudvalg har valgt ut fra Kommisjonens arbeidsprogram for 2010 for å utøve nærhetskontroll.

Oppdatering: 29.11.2010: I Regjeringens EØS-notat publisert 26. november 2010 står det at endringene i EUs GMO-regelverk "anses å være foreløpig EØS-relevante og akseptable for Norge. Økt nasjonal handlefrihet i EU, hvor det kan legges til grunn andre forhold enn GMO-enes helse- og miljøeffekter, trekker i retning av den norske genteknologilovens bestemmelser om å vektlegge etikk, bærekraft og samfunnsnytte i tillegg til helse- og miljørisiko".

Enighet om tiltak mot finanskrisen?

Task Force on Economic Governance, med Herman van Rompuy som leder, ventes å legge fram sin endelige rapport 16. september. Gruppen har sett på muligheter for tidlig å oppdage finanskriser og foreslå mulige tiltak, inkludert sanksjoner mot land som ikke følger EUs anbefalinger. Det knytter seg spenning til hvorvidt medlemslandene faktisk vil godta konkrete tiltak, eller om forslaget vil vannes ut for å oppnå enighet.
Van Rompuy har bedt om at medlemslandene prøver å komme til enighet om banktilsyn allerede i overgangen august/september, og at Parlamentet kan stemme over saken sent i september, heller enn mot slutten av året.

Persondata - rapport

EU-kommisjonen la 20. juli fram en oversikt over de ulike EU-instrumentene som regulerer innsamling, lagring og utveksling av persondata innenfor justis- og innenriksområdet. Samtidig presenterte en hovedprinsippene for bruken av persondata, og hvordan politikken på området skal utvikle seg. Fungerende direktør i Datatilsynet uttalte seg kritisk om norsk tilknytning til «Det svenske initiativet».

Sveits og EU

Sveits og EU ble 19. juli enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på alternativer for en mulig avtale for å regulere og forenkle det bilaterale samarbeidet. Det skjedde i et møte mellom Sveits’ president Doris Leuthard og EU-president Herman van Rompuy. Møtet har ført til mediedebatt i Sveits. Arbeidsgruppen skal legge fram en rapport i løpet av dette året.

Parallelt foregår det et arbeid i den sveitsiske regjeringen. På en pressekonferanse 18. august sa Sveits’ president at EU-medlemskap ikke var aktuelt, men at det er satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe som skal foreslå hvordan man kan forenkle dagens samarbeid. Deltakelse i EØS-avtalen ble ikke utelukket.

Dypvannsboring

EUs energikommisær Günther Oettinger uttalte 14. juli at han ønsker et midlertidig forbud mot dypvannsboring. Han åpner for ny og endret lovgivning på området.

Bisfenol A

Den svenske regjeringen vil komme EU i forkjøpet med å forby bruk av Bisfenol A i forbrukerprodukter. Danmark har allerede innført forbud. Bisfenol A brukes blant annet i smokker og tåteflasker. I Danmark gjelder forbudet også middagsglass for småbarn, hvor lokkene inneholder Bisfenol A. Nrk skriver 11. august at Mattilsynet venter på konklusjonen fra EUs vitenskapskomite EFSA før de tar stilling til et eventuelt norsk forbud. EFSAs konklusjon var ventet i juli, men er utsatt til september.

Grønnbok om bedre sammenheng i avtaleretten

Grønnboken er en høring om framtidens europeiske avtalerett. Det vises til syv forskjellige modeller, som spenner fra et sett veiledende retningslinjer og til en egen EU-sivilrett. Høringsfrist er 31. januar 2011.
Justisdepartementet har saken på høring i Norge, med frist 20. november 2010.

Grønnbok om europeiske pensjonssystemer

EU-kommisjonen diskuterer i grønnboken hvordan man kan identifisere områder hvor EU kan støtte medlemslandene i å utvikle tilstrekkelige, bærekraftige og sikre pensjonssystemer. Frist for høringen er 15. november 2010.

Hvitbok om forsikringsgarantiordninger

I dag finnes det ikke EU-lovgivning om garantiordninger innenfor forsikringssektoren. I hvitboken foreslås det å innføre et direktiv om forsikringsgarantiordninger. Frist for høringen er 30. november 2010. Se også notat fra EU-konsulenten i Folketingets Europautvalg.

Høring om konsesjonskontrakter

EU-kommisjonen har startet en åpen høring om konsesjonskontrakter. Slike kontrakter benyttes mellom offentlige myndigheter og private virksomheter i forbindelse med leveranser. Det er en forutsetning at leverandørene har en reell risiko for å sikre inntjening. Kommisjonen ønsker innspill med tanke på endring av dagens regelverk på området. Frist for høringen er 30. september.

Høring om en integrert maritim politikk for Atlanterhavet

EU-kommisjonen ber om innspill til en planlagt meddelelse om en maritim politikk for Atlanterhavet. Frist for høringen er 15. oktober 2010.

Interparlamentariske møter i høst

Interparlamentariske møter arrangert av Europaparlamentet:
- Foreign Affairs (AFET) interparliamentary Committee meeting – 28. sept.
- Constitutional Affairs (AFCO) interparliamentary Committee meeting – 30. sept.
- Civil Liberties, Justice and Home Affairs (LIBE) interparliamentary Committee meeting – 4.-5. okt.

Interparlamentariske møter arrangert av det belgiske formannskapet:
- Chairpersons' Meeting Finance Committees – 20.-21. sept
- Chairpersons' Meeting Environment Committees – 3.-4. okt.
- Chairpersons' Meeting Scientific Research Committees – 17.-18. okt.
- Chairpersons' Meeting Foreign Affairs Committees (COFACC) - 17.-19. okt.
- Chairpersons' Meeting Equal opportunity Committees – 21.-22. nov.
- Chairpersons of the Committees on Infrastructure – 29.-30. nov.
- Chairpersons of the Committees on Social Affairs – 6.-7. des.

Mer informasjon om møtene.

Toppmøte EU-USA

Det blir toppmøte mellom EU og USA 20. november i Lisboa. Tema som forventes å være aktuelle er reformer på finanssektoren, kampen mot terrorisme, klimaspørsmål og generelle utenrikspolitiske spørsmål.

Forbrukerdirektivet - Europaparlamentets rapport

Europaparlamentets indre markedskomite (IMCO) la 28. juni fram rapporten om de siste fire kapitlene av forslag til nytt forbrukerdirektiv. Saksordfører Andreas Schwab går inn for målrettet totalharmonisering. Bl.a. åpnes det for at det enkelte land kan regulere klagefrister på flere områder. Forslaget skal behandles i komiteen i oktober og i plenum i desember. Justisdepartementet sendte forslaget på høring i Norge, med frist 9. august. Det har kommet 9 høringssvar med merknader. Det vurderes å utarbeide en EØS/EFTA-kommentar.

Datalagringsdirektivet - rapport fra EUs datatilsyn

European Data Protection Authorities (datatilsynene i EU-landene) la 14. juli fram en rapport hvor de ser på implementeringen av datalagringsdirektivet. I rapporten kommer det fram at mange medlemsland innhenter og håndterer data på en måte som er i strid med direktivet. Rapporten er et innspill til EU-Kommisjonens evalueringsrapport, som legges fram i høst, og det anbefales å endre direktivet på flere områder.

Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker 2010/2011

Et oppdatert arbeidsprogram ble lagt fram 30. juni. De tre arbeidsprogrammene for henholdsvis EØS, justis- og innenrikssaker og utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål er slått sammen til ett felles arbeidsprogram.

Skattefradrag til frivillige organisasjoner

Regjeringen utvider gavefradragsordningen til også å gjelde frivillige organisasjoner i EØS-området. I pressemeldingen 25. juni står det at regjeringen tar sikte på å etablere en ordning som er tilpasset ESAs krav. Forslag til lovendring vil bli fremmet i høst.

Innskytergaranti - maksimumsgrensen slås fast

EU-Kommisjonen la 12. juli fram forslag til revisjon av direktivet om innskytergarantier. I forslaget slås det fast at maksimumsgrensen for innskytergaranti skal være 100 000 euro.

Island og medlemskapsforhandlinger

- Europaparlamentet ga 7. juli støtte til oppstart av medlemskapsforhandlinger.
- EFTAs overvåkingsorgan (ESA) ga Island mer tid til å besvare henvendelsen om Icesave. Den nye fristen er begynnelsen av september.
- Medlemskapsforhandlingene startet 27.juli.

Makrellfiske - Færøyene

Færøyene fastsatte i juli en ensidig makrellkvote på 85.000 tonn. Island fastsatte allerede i vinter en egen kvote. Norge har innført landingsforbud mot disse fangstene.
EU-kommisjonen skriver i en pressemelding 9. august at de er alvorlig bekymret for den ensidig fastsatte kvoten, og vil «contemplate all necessary measures to conserve the mackerel stock and safeguard EU interests».

Postdirektivet - ny rapport

Samferdselsdepartementet presenterte 30. juni rapporten ”Leveringsplikt på postområdet”, utarbeidet av Oslo Economics. Ifølge pressemeldingen viser rapporten at innføringen av postdirektivet vil føre til at de leveringspliktige posttjenestene blir dyrere for staten.

EØS-midlene - avtale undertegnet

Norge og EU undertegnet 28. juli den nye avtalen om EØS-midler. Bidraget er på nær 15 milliarder kroner, og dekker perioden 2009-2014. Utlysning av midler og programmer begynner i 2011. Det ble også underskrevet en avtale om bedring av markedsadgangen for fisk i samme periode.

Posten Norge ilagt bot

ESA vedtok 14. juli å ilegge Posten en bot på 102 millioner kroner for brudd på EØS-konkurranseregler. ESA fastslår at Posten har misbrukt sin dominerende posisjon ved etableringen av sin Post-i-butikk-tjeneste i Norge i perioden 2000 til 2006.

Hurtigruta - ESA starter undersøkelse

ESA vedtok 14. juli å undersøke om økningen i kompensasjonen norske myndigheter innvilget Hurtigruten i 2008 er i samsvar med EØS-reglene for statsstøtte.

Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner - implementering

ESA vedtok 7. juli å reise sak mot alle EØS-landene for ikke fullt ut å ha implementert yrkeskvalifikasjonsdirektivet (dir.2005/36). Norge mangler godkjenning av syv yrker.

Persontransport - manglende implementering

ESA sendte 7. juli en begrunnet uttalelse til Island og Norge for ikke å ha implementert forordning 1370/2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei.

EUs utenrikstjeneste

Europaparlamentet godkjente planen for en felles utenrikstjeneste. Tjenesten forventes å tre i kraft i desember, men Rådet og Parlamentet må først bli enige om bl.a. budsjettet.

Europaparlamentet har godkjent Swift-avtalen

Europaparlamentet har godkjent avtalen om overføring av bankdata til USA. Parlamentet fikk gjennom noen garantier, bl.a. skal det på sikt ikke være behov for masseoverføringer av data. Avtalen trådte i kraft 1. august.

Passasjerrettigheter

Europaparlamentet vedtok en forordning som gir båtpassasjerer hjelp og erstatning ved forsinkelser, og som åpner for gratis assistanse til funksjonshemmede. Forordningen skal trå i kraft i 2012. Det er fortsatt stor uenighet mellom Europaparlamentet og Rådet når det gjelder busspassasjerers rettigheter.

eCall

Europaparlamentet vedtok ITS-direktivet, et direktiv som regulerer oppbyggingen av intelligente trafikksystemer. Det som har skapt mest debatt er eCall, en kommunikasjonsenhet i bilen som ringer nødnummeret og oppgir bilens posisjon i tilfelle ulykke. eCall skal på høring (frist 19. september) og utredes videre av EU-kommisjonen før endelig vedtak. Datatilsynet uttaler 13. august at de er bekymret for personvernsider ved eCall.

Europaparlamentet vedtok industriutslippsdirektivet

Etter to års forhandlinger med Rådet vedtok Europaparlamentet industriutslippsdirektivet. Målet er et klarere regelverk og strengere krav, selv om landene får mulighet for unntak og utsatte frister.

Europaparlamentet vedtok regler for bankbonuser

Europaparlamentet vedtok regler for bankbonuser. I tillegg ble det vedtatt strengere kapitalkrav til banker, hvor målet er å minske risikoen ved handel og eksponering for komplekse verdipapirer.

Forvaltningen av kommunale tjenestepensjoner

Tyskland tapte mot EU-kommisjonen i en sak som gjaldt at tyske kommuner har inngått avtaler om forvaltning av tjenestepensjoner uten at slike oppdrag er lagt ut på anbud i hele EU. Sverige og Danmark støttet Tyskland i saken, og la vekt på den frie retten til å inngå kollektive avtaler. Se også et notat fra EU-konsulenten i Folketingets Europaudvalg.

Reklame for utenlandske spillselskap

Sverige fikk støtte av EU-domstolen i en sak hvor Svea hovrätt har bedt om en forhåndsuttalelse. Domstolen uttaler at svensk lovgivning er forenelig med EU-retten når den forbyr reklame for spill over internett som tilbys av private selskaper i andre EU-land.

EU sier ja til svensk pressestøtte

EU-kommisjonen godkjente 20. juli de svenske reglene for pressestøtte. Kommisjonen har tidligere hevdet at den svenske pressestøtten var konkurransehindrende, men mener nå at nye svenske regler har resultert i en balanse mellom konkurranse og mangfold i det svenske mediemarkedet.

Norge slutter seg til samarbeidsavtaler på finanssektoren

Norge har sluttet seg til EUs Memorandum of Understanding on Co-operation på finanssektoren. Samarbeidsavtalen er ikke juridisk bindende, men skal legge til rette for koordinering og samarbeid mellom myndigheter i ulike land som er involvert i håndtering av grensekryssende finansielle kriser. Som en regional utbygging av denne avtalen har Norge, sammen med Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen og Sverige, inngått en avtale om samarbeid for å forebygge, håndtere og løse eventuelle problemer i banker med virksomhet i flere av landene.

Belgia overtar formannskapet i EU

Belgia overtok formannskapet 1. juli, og har lagt fram sine prioriteringer: den økonomiske krisen, kampen mot klimaendringer, EUs utvidelse, styrking av den sosiale dimensjonen og gjennomføring av Stockholm-programmet.

Sanksjoner mot Iran

EUs utenriksministre vedtok utvidede sanksjoner mot Iran. Norge slutter seg til sanksjonene.

Island overtar formannskapet i EFTA/EØS

Island overtok formannskapet 1. juli, og la fram arbeidsprogrammet for andre halvår 2010.

EU påvirker svenske kommuner og fylker

En ny rapport viser at svenske kommuner og fylker i stor grad blir berørt av EUs regelverk og politikk. EUs innflytelse viser seg blant annet innenfor innkjøpsregler i helsetjenesten, i tillegg er EUs ulike støtteprogram viktige for kommunene.

Nasjonale parlamenter og EU

Det irske parlamentet la 14. juli fram en rapport hvor det foreslås at regjeringen må innhente parlamentets synspunkt før forslag til EU-lovgivning vedtas i Rådet. I rapporten foreslås det også at man hvert år setter av en uke til EU-relaterte saker, og at parlamentet skal motta en oversikt hvor EU-saker er prioritert i forhold til hva som er av nasjonal interesse.

Syv banker strøk i stresstest

Stresstesten undersøker hvor godt de største bankene i EU står rustet mot potensielle økonomiske kriser. Syv av 91 undersøkte europeiske banker strøk i testen: fem spanske, en gresk og en tysk bank. De undersøkte bankene utgjør 65 prosent av EUs banksektor. Testen ble gjennomført av EUs banktilsynskomité, Committee of European Banking Supervisors (CEBS).