Frankrike og Tyskland sendte eit felles brev til EU tysdag 21. desember, kor dei omtalar Bulgaria og Romanias komande innlemming i Schengen-området i mars 2011 som "prematur".
Brevsendarane ønskjer meir framgang i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet før Schengen-medlemskap. Rumenske styresmakter kommenterte brevsendinga som «an act of discrimination».
onsdag 22. desember 2010
fredag 17. desember 2010
Helsedirektivet nærmer seg vedtak
Rådet, Parlamentet og Kommisjonen har kommet fram til et kompromiss om forslaget til direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester (helsedirektivet). Et vanskelig punkt har vært forhåndsgodkjenning. Ifølge Europolitics innebærer kompromisset at et land kan kreve forhåndsgodkjenning for behandling på sykehus. Avslag kan gis dersom pasienten kan få hjelp uten unødvendig ventetid i hjemlandet. Ventetid kan derimot ikke brukes som begrunnelse dersom det gjelder behandling utenfor sykehus.
Kompromisset betyr en delvis seier for Europaparlamentet, idet flere av grunnene for å kunne avvise forhåndsgodkjenning har blitt fjernet.
De tre institusjonene kom også til enighet i spørsmålet om kvalitet og sikkerhet, sjeldne sykdommer og e-helse. Europaparlamentet fikk ikke gjennomslag for at pasienter med sjeldne sykdommer kan velge å reise utenlands dersom det ikke finnes et tilbud i eget land.
Saken ble behandlet i Rådets forberedende organ (Coreper) 21. desember. Andre behandling i Europaparlamentet skjer etter planen i januar 2011. Se også EU-delegasjones omtale av kompromisset.
Kompromisset betyr en delvis seier for Europaparlamentet, idet flere av grunnene for å kunne avvise forhåndsgodkjenning har blitt fjernet.
De tre institusjonene kom også til enighet i spørsmålet om kvalitet og sikkerhet, sjeldne sykdommer og e-helse. Europaparlamentet fikk ikke gjennomslag for at pasienter med sjeldne sykdommer kan velge å reise utenlands dersom det ikke finnes et tilbud i eget land.
Saken ble behandlet i Rådets forberedende organ (Coreper) 21. desember. Andre behandling i Europaparlamentet skjer etter planen i januar 2011. Se også EU-delegasjones omtale av kompromisset.
torsdag 16. desember 2010
Island får støtte av ESA
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) slår fast at unntaksloven Island innførte etter sammenbruddet i finansvesenet ikke er i strid med EØS-avtalens regler om fri flyt av kapital. Flere utenlandske banker har klaget til ESA fordi de er prioritert etter innskytere i de tre islandske bankene som gikk konkurs. De utenlandske bankene hadde gitt store lån til Landsbanki, Glitnir og Kautphing og i 2008 hadde de 690 milliarder kroner utestående.
ESA mener at innskyterne har større behov for beskyttelse enn andre kreditorer ved konkurser i banker, og frikjenner Island fra krav fra de utenlandske bankene.
ESA mener at innskyterne har større behov for beskyttelse enn andre kreditorer ved konkurser i banker, og frikjenner Island fra krav fra de utenlandske bankene.
ESA godkjenner statsstøtte til vindkraft
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har godkjent Enovas støtte til fem vindkraftprosjekter. ESA begrunner statssøtten med at "den positive effekten av å øke produksjonen av fornybar energi veier tyngre enn den begrensede konkurranseeffekten av statsstøtten i markedet".
I tillegg til de fem vedtakene har ESA også vedtatt en ettårig forelengelse av Energifondet, som forvaltes av Enova. Fondet ble opprinnelig godkjent av ESA for en femårsperiode (2006-2010).
I tillegg til de fem vedtakene har ESA også vedtatt en ettårig forelengelse av Energifondet, som forvaltes av Enova. Fondet ble opprinnelig godkjent av ESA for en femårsperiode (2006-2010).
Vänstrepartiet ønsker å forhale datalagringsvedtak
Riksdagen har datalagringsdirektivet til behandling. Dagens Nyheter skriver at Vänstrepartiet ønsker å benytte grunnlovens bestemmelse om mindretallets beskyttelse til å utsette behandlingen av datalagringsdirektivet i ett år. Det samme skjedde ved behandling av FRA-loven.
Det er foreløpig usikkert hvike andre parti eller enkeltrepresentnater som vil støtte forslaget. Motionstiden går ut 23. desember.
Det er foreløpig usikkert hvike andre parti eller enkeltrepresentnater som vil støtte forslaget. Motionstiden går ut 23. desember.
onsdag 15. desember 2010
Arcus med EU-klage om svensk alkoholpolitikk
Arcus har sendt en formell klage til EU-kommisjonen, hvor de peker på at Systembolaget nekter å importere en norsk ferdigblandet mojitodrink i pappkartong. Svenskene mener at den spritbaserte drikken kan få unge til å drikke mer, og at de er opptatt av å begrense skadevirkningene av alkohol.
I klagen henviser Arcus til EØS-avtalen, og at Systembolaget utøver handelsbegrensninger. Det pekes på at produktet selges i andre EU-land.
Mojitoen er basert på norsk vodka og har en alkoholprosent på 12,5 prosent, omtrent det samme som hvitvin.
EU-kommisjonens avgjørelse i saken kan ta opp til 12 måneder.
I klagen henviser Arcus til EØS-avtalen, og at Systembolaget utøver handelsbegrensninger. Det pekes på at produktet selges i andre EU-land.
Mojitoen er basert på norsk vodka og har en alkoholprosent på 12,5 prosent, omtrent det samme som hvitvin.
EU-kommisjonens avgjørelse i saken kan ta opp til 12 måneder.
EU-evaluering av samarbeidet med EFTA-landa
14. desember vedtok Rådet ei rekkje konklusjonar når det gjelder relasjonane til dei fire EFTA-landa.
EU og Noreg
Evalueringa av samarbeidet med Noreg inneheld mange godord og relasjonane «have even further improved since 2008». Rådet håpar Noreg opprettheld «the same good record in the coming period» når det gjeld implementering av EU-lovgjevinga.
Rådet beklaga manglande norsk vilje til liberalisering av handel med bearbeida landbruksvarer (protokoll 3 i EØS-avtala). Betydinga av EØS-midlane, og samarbeidet rundt den felles utanriks- og sikkerheitspolitikken samt energiområdet, blir derimot skrytt av.
Det er verdt å merka seg at den norske evalueringa av EØS-avtala blir trekt fram, og Rådet ønskjer å starta liknande arbeid frå EU-hald. I tillegg må ein ta høgde for mulege endringar i EØS-medlemskapane framover og ein ønskjer også å oppdatera og forenkla EØS-prosedyrane.
EU og Sveits
Når det gjeld relasjonane til Sveits er ordbruken hardare i evalueringa. Som venta peikar Rådet på behovet for eit meir effektivt rammeverk enn dei mange ulike bilaterale avtalane som er inngått mellom EU og Sveits. Ein trekk også fram mangel på effektive instrument som sørgjer for likskap i den indre marknaden og dei andre EU-politikkområda Sveits deltek på.
Vidare blir det uttrykt uro over inkonsekvent oppfølging av avtalar, til dømes det som gjeld prinsippet om fri bevegelse for personar i Europa (jamfør folkeavstemminga nyleg). Spesielle sveitsiske skatteregime gir også utfordringar i samarbeidet, og Rådet meiner desse skaper ein uakseptabel konkurransesituasjon som bør opphøyra.
Europolitics omtalar derimot Rådets konklusjonar som ein ”dialog for dei døve”, og viser til ei pressemelding frå sveitsiske styresmakter i går. Her står det mellom anna at ein frå sveitsisk side synest dei eksisterande bilaterale avtalane med EU fungerer godt, og at styrking av rammeverket må ta omsyn til suvereniteten for begge partar samt «the proper functioning of their respective institutions».
Swissinfo skriv at EU-konklusjonane truleg vil ha liten innverknad på politikkutforminga i Bern.
EU, Island og Liechtenstein
I omtala av Island blir behovet for ei makrellavtale mellom anna trekt fram. Dette blei ytterlegare understreka av kommissær Maria Damanski på fiskerirådsmøtet i går. Ho uttala at Kommisjonen vurderer restriksjonar som kan hindra islandske trålarar å levera delar av fangsten i EU-hamner.
I Liechtensteins tilfelle forventar Rådet rask implementering av OECD-standardar rundt openheit og utlevering av skatteinformasjon (dette blir også nemnt i omtala av Sveits).
EU og Noreg
Evalueringa av samarbeidet med Noreg inneheld mange godord og relasjonane «have even further improved since 2008». Rådet håpar Noreg opprettheld «the same good record in the coming period» når det gjeld implementering av EU-lovgjevinga.
Rådet beklaga manglande norsk vilje til liberalisering av handel med bearbeida landbruksvarer (protokoll 3 i EØS-avtala). Betydinga av EØS-midlane, og samarbeidet rundt den felles utanriks- og sikkerheitspolitikken samt energiområdet, blir derimot skrytt av.
Det er verdt å merka seg at den norske evalueringa av EØS-avtala blir trekt fram, og Rådet ønskjer å starta liknande arbeid frå EU-hald. I tillegg må ein ta høgde for mulege endringar i EØS-medlemskapane framover og ein ønskjer også å oppdatera og forenkla EØS-prosedyrane.
EU og Sveits
Når det gjeld relasjonane til Sveits er ordbruken hardare i evalueringa. Som venta peikar Rådet på behovet for eit meir effektivt rammeverk enn dei mange ulike bilaterale avtalane som er inngått mellom EU og Sveits. Ein trekk også fram mangel på effektive instrument som sørgjer for likskap i den indre marknaden og dei andre EU-politikkområda Sveits deltek på.
Vidare blir det uttrykt uro over inkonsekvent oppfølging av avtalar, til dømes det som gjeld prinsippet om fri bevegelse for personar i Europa (jamfør folkeavstemminga nyleg). Spesielle sveitsiske skatteregime gir også utfordringar i samarbeidet, og Rådet meiner desse skaper ein uakseptabel konkurransesituasjon som bør opphøyra.
Europolitics omtalar derimot Rådets konklusjonar som ein ”dialog for dei døve”, og viser til ei pressemelding frå sveitsiske styresmakter i går. Her står det mellom anna at ein frå sveitsisk side synest dei eksisterande bilaterale avtalane med EU fungerer godt, og at styrking av rammeverket må ta omsyn til suvereniteten for begge partar samt «the proper functioning of their respective institutions».
Swissinfo skriv at EU-konklusjonane truleg vil ha liten innverknad på politikkutforminga i Bern.
EU, Island og Liechtenstein
I omtala av Island blir behovet for ei makrellavtale mellom anna trekt fram. Dette blei ytterlegare understreka av kommissær Maria Damanski på fiskerirådsmøtet i går. Ho uttala at Kommisjonen vurderer restriksjonar som kan hindra islandske trålarar å levera delar av fangsten i EU-hamner.
I Liechtensteins tilfelle forventar Rådet rask implementering av OECD-standardar rundt openheit og utlevering av skatteinformasjon (dette blir også nemnt i omtala av Sveits).
Første felles holdning om gambling
Det belgiske formannskapet har greid å oppnå et enstemmig vedtak i Rådet, som setter rammene for det videre arbeidet med et felles regelverk om gambling i EU. I konklusjonene vises det til dommer i EU-domstolen og at "Member States are confronted with different cross-border issues, and agrees that progress can be achieved in order to tackle them".
Rådet viser til at EU-kommisjonen vil ha en bred høring om nettspill i det indre marked. Ifølge Europolitics vil det bli lagt fram en grønnbok i februar 2011.
Konklusjonen tar for seg rollen til nasjonal tilsyn og samarbeidet mellom disse. I tillegg omtales ordninger hvor deler av overskuddet går til "gode formål". Om denne ordningen sier rådet at "should be recognized in discussions at the European level". Samme dag som konklusjonene ble vedtatt ble det arrangert en stor konferanse om de nasjonale myndighetenes rolle i reguleringen av spillmarkedet.
Dansk radio skrev 14. desember at den nye danske spilloven, som delvis liberaliserer det danske spillmarkedet, har blitt stoppet av EU-kommisjonen. Loven skulle ha trådt i kraft fra nyttår, men skal først granskes av Kommisjonen, noe som forventes å ta 18 måneder.
Rådet viser til at EU-kommisjonen vil ha en bred høring om nettspill i det indre marked. Ifølge Europolitics vil det bli lagt fram en grønnbok i februar 2011.
Konklusjonen tar for seg rollen til nasjonal tilsyn og samarbeidet mellom disse. I tillegg omtales ordninger hvor deler av overskuddet går til "gode formål". Om denne ordningen sier rådet at "should be recognized in discussions at the European level". Samme dag som konklusjonene ble vedtatt ble det arrangert en stor konferanse om de nasjonale myndighetenes rolle i reguleringen av spillmarkedet.
Dansk radio skrev 14. desember at den nye danske spilloven, som delvis liberaliserer det danske spillmarkedet, har blitt stoppet av EU-kommisjonen. Loven skulle ha trådt i kraft fra nyttår, men skal først granskes av Kommisjonen, noe som forventes å ta 18 måneder.
Norske EFTA/EØS-prioriteringer første halvår 2011
Norge overtar 1. januar formannskapet i EFTA/EØS, og har lagt fram arbeidsprogrammet for første halvår 2011. Programmet har fem "key priorities":
Ut over rettsaktene omtales også blant annet disse sakene: ny tilsynsstruktur på finansområdet, Det europeiske flysikkerhetsbyrået, strategien for energi-infrastruktur og for energieffektivisering (legges fram i 2011), implementering av telekom-pakken, EU-patent og en ny patentdomstol og deltakelse innenfor forskning og innovasjon.
- Europa 2020 - flaggskipsinitiativene og Single market act
- Implementeringen av Lisboatraktaten med vekt på den nye utenrikstjenesten og EØS/EFTA-landenes deltakelse i utforming av regelverk
- Komitologi-prosedyrer og deltakelse fra EØS/EFTA-landene
- EØS-finansieringsordningene
- Undersøke mulighetene for å ha flere nasjonale eksperter. Fortsette en aktiv informasjons- og kommunikasjonspolitikk
Ut over rettsaktene omtales også blant annet disse sakene: ny tilsynsstruktur på finansområdet, Det europeiske flysikkerhetsbyrået, strategien for energi-infrastruktur og for energieffektivisering (legges fram i 2011), implementering av telekom-pakken, EU-patent og en ny patentdomstol og deltakelse innenfor forskning og innovasjon.
tirsdag 14. desember 2010
Elleve land skal samarbeide om EU-patent
Elleve land, blant annet Sverige, Danmark og Finland har bestemt å gå videre med en EU-patentordning, på tross for kraftig motstand fra Spania og Italia. Dette skal skje gjennom et såkalt forsterket samarbeid (enhanced co-operation), hvor åtte land eller flere kan gå videre i saker hvor man ikke oppnår enstemmighet. Det er mulig for andre medlemmer å bli med i dette samarbeidet på et senere tidspunkt. Ifølge EUobserver er det første gang forsterket samarbeid blir brukt i en sak som gjelder det indre marked.
EU har i lang tid arbeidet med å etablere et EU-patent. Ideen er at patenter skal kunne meddeles for hele EU-området under ett, og ikke som i dag for den enkelte EU-stat. Det heter at det er ti ganger så dyrt å få patent på et produkt i Europa som i USA. Kommisjonens forslag fra 2000 har i mange år vært blokkert i Rådet, særlig på grunn av uenigheter knyttet til språk. Italia og Spania motsetter seg at det er tilstrekkelig at et EU-patent skal oversettes til engelsk, tysk og fransk.
Det opprinnelige forslaget til rådsforordning om EU-patenter var merket som EØS-relevant. I arbeidsprogrammet til det norske formannskapet i EØS/EFTA står det at man vil følge opp EUs arbeids med et EU-patent og etableringen av en felles patentdomstol.
Den formelle beslutningen forventes i rådsmøtet i mars 2011. Kommisær Barnier uttaler at en patentordning kan være på plass i slutten av 2011.
EU har i lang tid arbeidet med å etablere et EU-patent. Ideen er at patenter skal kunne meddeles for hele EU-området under ett, og ikke som i dag for den enkelte EU-stat. Det heter at det er ti ganger så dyrt å få patent på et produkt i Europa som i USA. Kommisjonens forslag fra 2000 har i mange år vært blokkert i Rådet, særlig på grunn av uenigheter knyttet til språk. Italia og Spania motsetter seg at det er tilstrekkelig at et EU-patent skal oversettes til engelsk, tysk og fransk.
Det opprinnelige forslaget til rådsforordning om EU-patenter var merket som EØS-relevant. I arbeidsprogrammet til det norske formannskapet i EØS/EFTA står det at man vil følge opp EUs arbeids med et EU-patent og etableringen av en felles patentdomstol.
Den formelle beslutningen forventes i rådsmøtet i mars 2011. Kommisær Barnier uttaler at en patentordning kan være på plass i slutten av 2011.
tirsdag 7. desember 2010
Norge inngår intensjonsavtale om offshore-grid
Norge og ni EU-land undertegnet 3. desember en intensjonsavtale om felles løsninger for et overføringsnett til havs. Et integrert overføringsnett er sentralt for utbygging av havvind i Nordsjøen og andre havområder i Nord-Europa.
I pressemeldingen fra det belgiske formannskapet vises det til at prosjektet er et av de prioriterte tiltakene i EU-kommisjonens infrastrukturpakke som nylig ble lagt fram. Det vises også til beregninger som sier at 150 gigawatt (GW) offshore vindkraft er planlagt innen 2030, noe som utgjør 16 prosent av EUs forbruk av elektrisitet.
I siste nummer av Nature omtales prosjektet som "a major engeneering and political challenge", og at prisen per kilometer kabel antas å være på minst 1 million Euro. Storbritannia, som bygger ut vindkraft til havs for å nå klimamålene, har vært en pådriver. Irland, Skottland og Norge ser muligheter for ny industri knyttet til leveranser og vedlikehold.
Nature skriver at ikke alle landene er like entusiastisk, og viser til Tyskland og Frankrike. Tyskland er en pådriver for Desertec, et nettverk som skal forsyne Europa og Afrika med solenergi fra Sahara. Det står videre: "The North Sea supergrid is technically more radical than this and other proposals, and could prove almost as politically taxing — despite the theoretical commitment of EU states to get it built".
I pressemeldingen fra det belgiske formannskapet vises det til at prosjektet er et av de prioriterte tiltakene i EU-kommisjonens infrastrukturpakke som nylig ble lagt fram. Det vises også til beregninger som sier at 150 gigawatt (GW) offshore vindkraft er planlagt innen 2030, noe som utgjør 16 prosent av EUs forbruk av elektrisitet.
I siste nummer av Nature omtales prosjektet som "a major engeneering and political challenge", og at prisen per kilometer kabel antas å være på minst 1 million Euro. Storbritannia, som bygger ut vindkraft til havs for å nå klimamålene, har vært en pådriver. Irland, Skottland og Norge ser muligheter for ny industri knyttet til leveranser og vedlikehold.
Nature skriver at ikke alle landene er like entusiastisk, og viser til Tyskland og Frankrike. Tyskland er en pådriver for Desertec, et nettverk som skal forsyne Europa og Afrika med solenergi fra Sahara. Det står videre: "The North Sea supergrid is technically more radical than this and other proposals, and could prove almost as politically taxing — despite the theoretical commitment of EU states to get it built".
mandag 6. desember 2010
Datalagringskonferansen - Malmstrøms innlegg
Datalagring har kommet for å bli og med god grunn. Det sa kommisær Cecilia Malmstrøm på EU-kommisjonens konferanse om datalagringsdirektivet 3. desember. Malmstrøm presenterte foreløpige resultater fra evalueringen og omtalte noen relevante tema for det framtidige endring av direktivet.
Evalueringen viser at det i 2008-2009 var i gjennomsnitt 148 000 begjæringer om tilgang til data i hvert av de 20 medlemslandene som har implementert direktivet. 90 prosent av de disse begjæringene gjaldt data som var mindre enn seks måneder gammel.
Kommisæren pekte på at direktivet skal implementeres, og at Kommisjonen, hvis det blir nødvendig, vil benytte domstolen for å sikre dette.
Hun ga følgende oppsummering av evalueringen så langt: "the data retention Directive has made a substantial contribution to security in the EU, and provided a more level playing field for telecom operators. The costs for operators have not been unacceptably high. Valid concerns over the impact of data retention on privacy remain, although there is no evidence that it has led to serious abuse in any concrete cases".
Når det gjalt endring av direktivet trakk Cecilia Malmstrøm blant annet fram følgende tema:
Se også:
Talen til Peter Hustinx, European Data Protection Supervisor
Sammendrag av innlegg av Stateswatch
Evalueringen viser at det i 2008-2009 var i gjennomsnitt 148 000 begjæringer om tilgang til data i hvert av de 20 medlemslandene som har implementert direktivet. 90 prosent av de disse begjæringene gjaldt data som var mindre enn seks måneder gammel.
Kommisæren pekte på at direktivet skal implementeres, og at Kommisjonen, hvis det blir nødvendig, vil benytte domstolen for å sikre dette.
Hun ga følgende oppsummering av evalueringen så langt: "the data retention Directive has made a substantial contribution to security in the EU, and provided a more level playing field for telecom operators. The costs for operators have not been unacceptably high. Valid concerns over the impact of data retention on privacy remain, although there is no evidence that it has led to serious abuse in any concrete cases".
Når det gjalt endring av direktivet trakk Cecilia Malmstrøm blant annet fram følgende tema:
- formålet med direktivet og hvilken type kriminalitet det skal dekke
- en harmonisert, og mulig kortere lagringsperiode
- behovet for et sentralt kontaktpunkt i hvert land
- behovet for at rettslig tillatelse skal være obligatorisk
- kompensasjon til teleoperatører
Se også:
Talen til Peter Hustinx, European Data Protection Supervisor
Sammendrag av innlegg av Stateswatch
Norge og EU enige om fiskeriavtale
Norge og EU har blitt enige om den bilaterale fiskeriavtalen for 2011. Avtalen skal formelt vedtas av Rådet 13. desember og godkjennes av Europaparlamentet.
Bytte av kvoter var en utfordring, siden EU hadde problemer med å tilby kvoter i bytte mot en rekordhøy torskekvote i Barentshavet. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sier i en pressemelding at Norge derfor har holdt igjen betydelige mengder torsk som kommer norske fiskere til gode.
Situasjonen for torsk i Nordsjøen er vanskelig. Norge ønsket, ifølge FiseribladetFiskaren, kvoten redusert med 30 prosent, mens EU ønsket 15 prosent. I forhandlingene endte det med at torskekvoten ble redusert med 20 prosent.
Rekekvoten er redusert med 15 prosent. FiseribladetFiskaren skriver at dette er en mindre nedgang enn de fleste norkse rekefiskere hadde ventet. Anbefalingen fra Det internasjonale havforskningsrådet var en nedgang på 32 prosent.
Norge og EU ble ikke enig om et felles system for stenging av felt, men skal jobbe videre med å utvikle et slik system.
Ifølge BBC sa den skotske regjeringen at avtalen vil bidra til å sikre industrien og bestanden, på tross av kutt i kvotene. Begrunnelsen er at "Scots fishermen will be able to land more cod in 2011, rather than having to discard the fish when they reach the limit". Bertie Armstrong i Scottish Fishermen's Federation sier til BBC at for fiske av torsk betyr det at de kan doble antall fiskebåter som kan delta i ordningen, og at å levere mer og fiske mindre vil hjelpe bestanden.
Bytte av kvoter var en utfordring, siden EU hadde problemer med å tilby kvoter i bytte mot en rekordhøy torskekvote i Barentshavet. Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sier i en pressemelding at Norge derfor har holdt igjen betydelige mengder torsk som kommer norske fiskere til gode.
Situasjonen for torsk i Nordsjøen er vanskelig. Norge ønsket, ifølge FiseribladetFiskaren, kvoten redusert med 30 prosent, mens EU ønsket 15 prosent. I forhandlingene endte det med at torskekvoten ble redusert med 20 prosent.
Rekekvoten er redusert med 15 prosent. FiseribladetFiskaren skriver at dette er en mindre nedgang enn de fleste norkse rekefiskere hadde ventet. Anbefalingen fra Det internasjonale havforskningsrådet var en nedgang på 32 prosent.
Norge og EU ble ikke enig om et felles system for stenging av felt, men skal jobbe videre med å utvikle et slik system.
Ifølge BBC sa den skotske regjeringen at avtalen vil bidra til å sikre industrien og bestanden, på tross av kutt i kvotene. Begrunnelsen er at "Scots fishermen will be able to land more cod in 2011, rather than having to discard the fish when they reach the limit". Bertie Armstrong i Scottish Fishermen's Federation sier til BBC at for fiske av torsk betyr det at de kan doble antall fiskebåter som kan delta i ordningen, og at å levere mer og fiske mindre vil hjelpe bestanden.
fredag 3. desember 2010
Grønnbok om framtidens momsordning
EUs momsregler er fra 1977. EU-kommisjonen lanserte 1. desember en grønnbok om framtiden momsordning. og sier i pressemeldingen at en fundamental revisjon er nødvendig. Høringsfristen er 31. mai 2011, og vil være utgangspunkt for Kommisjonens prioriteringer som vil bli publisert høsten 2011.
Kommisjonen mener at dagens momsordning er kompleks og medfører unødvendige kostnader og byrder. Den skaper også hindringer for et godt fungerende indre marked. Det pekes på at moms kan forventes å bli en ennå viktigere inntektskilde for medlemslandene etter hvert som nedgangstider og befolkningsaldring påvirker andre inntektskilder.
Grønnboken åpner for en bred høring. Det blir blant annet spurt om varer og tjenester bør beskattes i opprinnelseslandet eller i landet hvor de selges, momssatsen og reduksjoner av administrative byrder.
Svenska Dagbladet skriver at moms er et område hvor Brussel må trå forsiktig, siden skatt og skattesatser regnes som nasjonalstatenes kompetanseområde. De knytter også grønnboken opp mot EUs egne behov for inntekter og problemer med det nye langtidsbudsjettet.
Se også notatet fra Folketingets EU-konsulent om grønnboken.
Kommisjonen mener at dagens momsordning er kompleks og medfører unødvendige kostnader og byrder. Den skaper også hindringer for et godt fungerende indre marked. Det pekes på at moms kan forventes å bli en ennå viktigere inntektskilde for medlemslandene etter hvert som nedgangstider og befolkningsaldring påvirker andre inntektskilder.
Grønnboken åpner for en bred høring. Det blir blant annet spurt om varer og tjenester bør beskattes i opprinnelseslandet eller i landet hvor de selges, momssatsen og reduksjoner av administrative byrder.
Svenska Dagbladet skriver at moms er et område hvor Brussel må trå forsiktig, siden skatt og skattesatser regnes som nasjonalstatenes kompetanseområde. De knytter også grønnboken opp mot EUs egne behov for inntekter og problemer med det nye langtidsbudsjettet.
Se også notatet fra Folketingets EU-konsulent om grønnboken.
Direktiv om trafikkbøter ikke EØS-relevant
Transportministrene i EU ble 2. desember enige om forslaget til et direktiv som gjør at sjåfører kan ilegges bøter for lovovertredelser de begår i utlandet. Det opprinnelig direktivforslaget var hjemlet i transportområdet av EU-traktaten. Rådet bestemte å endre dette, og i stedet basere direktivet på EUs politisamarbeid . Det betyr at direktivet mest sannsynlig ikke lenger er EØS-relevant.
I en artikkel på TV2.no i juli 2009 vises det til at en av fire utlendinger som får trafikkbøter i Norge lar være å betale boten. Tore Bratt i Statens Innkrevningssentral sier at de avhengig av en avtale for å få innkrevd bøter fra statsborgere i andre land.
Forslaget til direktiv ble lagt fram i april 2008 og behandlet i Parlamentet i desember samme år. Rådets kompromiss blir kritisert for å svakt. Kritikerne håper at man kan oppnå en mer ambisiøs tekst under andre behandling i Parlamentet.
I en artikkel på TV2.no i juli 2009 vises det til at en av fire utlendinger som får trafikkbøter i Norge lar være å betale boten. Tore Bratt i Statens Innkrevningssentral sier at de avhengig av en avtale for å få innkrevd bøter fra statsborgere i andre land.
Forslaget til direktiv ble lagt fram i april 2008 og behandlet i Parlamentet i desember samme år. Rådets kompromiss blir kritisert for å svakt. Kritikerne håper at man kan oppnå en mer ambisiøs tekst under andre behandling i Parlamentet.
onsdag 1. desember 2010
Utfordringar i samarbeidet mellom Sveits og EU
Automatisk utvising av utlendingar dersom dei blir dømde for lovbrot. Det blei resultatet i ei sveitsisk folkeavstemming søndag. Tidlegare har det blitt diskutert om kva eit slikt utfall ville bety for relasjonane til Europa.
EU-kommisjonen uttala måndag at dei vil studera verknadane av folkeavstemminga, og korleis det no ville bli omsett til lovverk. Som medlemsland i Schengen utfordrar den sveitsiske haldninga prinsippet om fri flyt for personar i store delar av Europa.
International Commission of Jurists (ICJ) uttrykte bekymring for at folkeavstemmingsresultatet risikerer alvorlege brot på menneskerettane, til dømes om Sveits returnerer domfelte til land som praktiserer dødsstraff eller tortur.
Måndag var det også møte i EU-ekspertgruppa som evaluerer relasjonane mellom EFTA-landa og unionen, og kor endeleg rapport skal presenterast på EU-toppmøtet i desember. Her blei Sveits mellom anna kritisert for at talet på bilaterale avtalar har nådd si grense.
EU-kommisjonen uttala måndag at dei vil studera verknadane av folkeavstemminga, og korleis det no ville bli omsett til lovverk. Som medlemsland i Schengen utfordrar den sveitsiske haldninga prinsippet om fri flyt for personar i store delar av Europa.
International Commission of Jurists (ICJ) uttrykte bekymring for at folkeavstemmingsresultatet risikerer alvorlege brot på menneskerettane, til dømes om Sveits returnerer domfelte til land som praktiserer dødsstraff eller tortur.
Måndag var det også møte i EU-ekspertgruppa som evaluerer relasjonane mellom EFTA-landa og unionen, og kor endeleg rapport skal presenterast på EU-toppmøtet i desember. Her blei Sveits mellom anna kritisert for at talet på bilaterale avtalar har nådd si grense.
Kommisjonens konferanse om dagalagring
I forbindelse med evaluering av datalagringsdirektivet arrangerer EU-kommisjonen en stor konferanse 3. desember. Til konferansen er det utarbeidet er diskusjonsnotat som omtaler ni tema av spesiell interesse :
I debatten etter europapolitiske redegjørelsen i november sa utenriksminister Støre at Norge vil være til stede på konferansen. På spørsmål fra Høyre om hvilke norske posisjoner som vil bli spilt inn, sa Støre: "Jeg har ikke listen over de synspunktene vi der kommer til å spille inn, men det kommer til å gå langs denne aksen som alle land har debatt om: personvern på den ene siden og kriminalitetsbekjempelse på den andre, spørsmålet om lagringstid, domstolskontroll, tekniske spørsmål, sikring, osv".
- Formålet med datalagring
- Omfanget av datalagring
- Hvor lenge data skal lagres
- Definisjon av alvorlig kriminalitet
- Myndigheter som skal ha tilgang
- Prosedyrer for tilgang og overføring av data på tvers av landegrenser
- Hvem/hvilke instanser som har lagringsplikt
- Dekking av kostnader
- Datasikkerhet
I debatten etter europapolitiske redegjørelsen i november sa utenriksminister Støre at Norge vil være til stede på konferansen. På spørsmål fra Høyre om hvilke norske posisjoner som vil bli spilt inn, sa Støre: "Jeg har ikke listen over de synspunktene vi der kommer til å spille inn, men det kommer til å gå langs denne aksen som alle land har debatt om: personvern på den ene siden og kriminalitetsbekjempelse på den andre, spørsmålet om lagringstid, domstolskontroll, tekniske spørsmål, sikring, osv".
tirsdag 30. november 2010
Grønnbok om framtidens utviklingspolitikk
EU-kommisjonen la 11. november fram grønnboken "EU's udviklingspolitik til støtte for inklusiv vækst og bæredygtig udvikling : forbedring af virkningen af EU's udviklingspolitik". Kommisjonen ønsker innspill innen 17. jaunar 2011 om hvordan EUs utviklingspolitikk best kan understøtte utviklingslandene.
I 2010 vedtok EU-landene et felles mål om at man innen 2015 skulle avsette 0,7 prosent av BNI til offentlig utviklingshjelp. I grønnboken viser Kommisjonen til at det er viktig å gjøre utviklingspolitikken mer effektiv i forhold til å nå FNs millenniumsmål. Det pekes på at det er et betydelig finansieringsbehov. Samtidlig er budsjettene i medlemslandene under press på grunn av økonomi- og finanskrisen. Kommisjonen mener man bør overveie innovative finansieringskilder, for eksempel avgift på finansielle transaksjoner. Det pekes også på at bistand skal skape merverdi og fremme god samfunnsstyring (bekjempe korrupsjon, ha respekt for menneskerettigheter m.m.).
Kommisjonen foreslår at EU og medlemslandene bør overveie å vedta nye felles strategier. Disse kan omfatte regionale grupper av utviklingsland, og utvikles i partnerskap hvor man også tar med private aktører, fond, universiteter og interesseorganisasjoner. Se også notat fra Folketingets EU-konsulent.
I 2010 vedtok EU-landene et felles mål om at man innen 2015 skulle avsette 0,7 prosent av BNI til offentlig utviklingshjelp. I grønnboken viser Kommisjonen til at det er viktig å gjøre utviklingspolitikken mer effektiv i forhold til å nå FNs millenniumsmål. Det pekes på at det er et betydelig finansieringsbehov. Samtidlig er budsjettene i medlemslandene under press på grunn av økonomi- og finanskrisen. Kommisjonen mener man bør overveie innovative finansieringskilder, for eksempel avgift på finansielle transaksjoner. Det pekes også på at bistand skal skape merverdi og fremme god samfunnsstyring (bekjempe korrupsjon, ha respekt for menneskerettigheter m.m.).
Kommisjonen foreslår at EU og medlemslandene bør overveie å vedta nye felles strategier. Disse kan omfatte regionale grupper av utviklingsland, og utvikles i partnerskap hvor man også tar med private aktører, fond, universiteter og interesseorganisasjoner. Se også notat fra Folketingets EU-konsulent.
UK ønsker ikke EØS-land med i trygdeordning
Den britiske regjeringen ønsker et unntak fra regelverket som skal gi personer fra Norge, Island og Lichtenstein rettigheter til å motta trygdeytelser i Storbritannia.
Forordning 987/2009 og utvidelse av forordning 883/2004 skal koordinere medlemslandenes trygdeordninger. Den vesentligste endringen fra dagens ordning er at personkretsen blir utvidet til ikke-yrkesaktive personer som er medlem av en medlemsstats trygdeordning. Tidligere gjaldt det bare for arbeidstakere. Forordningene trådte i kraft i EU i mai 2010. Forordningen er i følge regjeringens EØS-notat ikke EØS-relevant, men man ønsker likevel å ta den inn i EØS-avtalen for å sikre rettslig enhet og homogenitet i hele EØS-området.
I forbindelse med at saken skal behandles i EØS-komiteen har Rådet sendt ut et forslag til felles holdning. European Scrutiny Committee i House of Commons har den til behandling. I uttalelsen fra den britiske regjeringen til parlamentet står det at regjeringen "will give very careful consideration" til prinsipielt å vedta å utvide trygderettigheter til personer fra land utenfor EU. Regjeringen begrunner det med: "at a time when we are considering stringent measures to control public expenditure we also consider that if we accept the extension of social security rights to this small group now, it would set a precedent for extending them to much larger groups in the future". Storbritannia har mulighet for å velge å ikke være med på ordningen (opt-out).
Den britisk regjeringen må ta en beslutning innen 10. desember.
Forordning 987/2009 og utvidelse av forordning 883/2004 skal koordinere medlemslandenes trygdeordninger. Den vesentligste endringen fra dagens ordning er at personkretsen blir utvidet til ikke-yrkesaktive personer som er medlem av en medlemsstats trygdeordning. Tidligere gjaldt det bare for arbeidstakere. Forordningene trådte i kraft i EU i mai 2010. Forordningen er i følge regjeringens EØS-notat ikke EØS-relevant, men man ønsker likevel å ta den inn i EØS-avtalen for å sikre rettslig enhet og homogenitet i hele EØS-området.
I forbindelse med at saken skal behandles i EØS-komiteen har Rådet sendt ut et forslag til felles holdning. European Scrutiny Committee i House of Commons har den til behandling. I uttalelsen fra den britiske regjeringen til parlamentet står det at regjeringen "will give very careful consideration" til prinsipielt å vedta å utvide trygderettigheter til personer fra land utenfor EU. Regjeringen begrunner det med: "at a time when we are considering stringent measures to control public expenditure we also consider that if we accept the extension of social security rights to this small group now, it would set a precedent for extending them to much larger groups in the future". Storbritannia har mulighet for å velge å ikke være med på ordningen (opt-out).
Den britisk regjeringen må ta en beslutning innen 10. desember.
Informasjon om reseptpliktige legemidler
Europaparlamentet behandlet 24. november et direktivforslag som har til hensikt å få en mer enhetlig praksis for legemiddelinformasjon. Ifølge saksordfører Christofer Fjellner (M) har parlamentet skrevet om forslaget fra Kommisjonen, og forsøkt å bytte perspektiv på lovgivningen. Fra legemiddelindustriens rett til å spre informasjon, til nå å handle om pasienters rett til å få tilgang til informasjon.
EU-kommisjonens forslag, som ble lagt fram i desember 2008, ble avvist av Rådet etter å ha blitt sterkt kritisert av de fleste EU-land. Heller ikke Norge støttet lovforslaget, og anbefalte at Europakommisjonen fremmer et nytt lovforslag. Det kommer fram av regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker.
Reklame for reseptpliktige legemidler er forbudt i EU, men fordi landene tolker dette forskjellig kan det være ulik oppfatning av hva som er reklame og hva som er informasjon. Europaparlamentets vedtak 24. november slår fast at informasjon fra legemiddelfirmaene ikke bare skal forbys i tv og radio, som i det opprinnelige forslaget, men også i trykte medier. Helsepersonell skal kunne redegjøre for eventuelle økonomiske forbindelser til legemiddelfirma dersom de informerer om legemidler i media eller i offentligheten.
Parlamentet la vekt på at det enkelte EU-land er ansvarlig for å ha nasjonale regler som sørger for at det finnes objektiv og upartisk informasjon tilgjengelig for allmennheten. Før behandlingen ba fire europeiske helseorganisasjoner Parlamentet om å avvise forslaget. På tross av endringene mente organisasjonen at opprettelsen av nasjonale kontrollsystemer ikke var tilstrekkelig, og at direktivet ville føre til økt byråkrati, utsette pasienter for større risiko og påføre landene økte kostnader.
Det er uklart hva som skjer videre. Iføle Europolitics har EU-kommisjonen varslet et nytt direktivforslag i løpet av seks uker. Kommisær John Dalli sa derimot at parlamentets endringer "enables the Commission to accept a number of key amendments when it presents its amended proposals".
EU-kommisjonens forslag, som ble lagt fram i desember 2008, ble avvist av Rådet etter å ha blitt sterkt kritisert av de fleste EU-land. Heller ikke Norge støttet lovforslaget, og anbefalte at Europakommisjonen fremmer et nytt lovforslag. Det kommer fram av regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker.
Reklame for reseptpliktige legemidler er forbudt i EU, men fordi landene tolker dette forskjellig kan det være ulik oppfatning av hva som er reklame og hva som er informasjon. Europaparlamentets vedtak 24. november slår fast at informasjon fra legemiddelfirmaene ikke bare skal forbys i tv og radio, som i det opprinnelige forslaget, men også i trykte medier. Helsepersonell skal kunne redegjøre for eventuelle økonomiske forbindelser til legemiddelfirma dersom de informerer om legemidler i media eller i offentligheten.
Parlamentet la vekt på at det enkelte EU-land er ansvarlig for å ha nasjonale regler som sørger for at det finnes objektiv og upartisk informasjon tilgjengelig for allmennheten. Før behandlingen ba fire europeiske helseorganisasjoner Parlamentet om å avvise forslaget. På tross av endringene mente organisasjonen at opprettelsen av nasjonale kontrollsystemer ikke var tilstrekkelig, og at direktivet ville føre til økt byråkrati, utsette pasienter for større risiko og påføre landene økte kostnader.
Det er uklart hva som skjer videre. Iføle Europolitics har EU-kommisjonen varslet et nytt direktivforslag i løpet av seks uker. Kommisær John Dalli sa derimot at parlamentets endringer "enables the Commission to accept a number of key amendments when it presents its amended proposals".
mandag 29. november 2010
Forbud mot Bisfenol A i tåteflasker
EUs stående komité for matvarekjeden og dyrehelse vedtok 25. november et forbud mot bruk av Bisfenol A i tåteflasker.
I oktober konkluderte European Food Safety Authority (EFSA) med at det ikke finnes nye bevis som gir grunnlag for å endre dagens grenseverdier for Bisfenol i plast som kommer i kontakt med mat. Grunnen til at man nå foreslår et totalforbud i tåteflasker er usikkerheten som kom fram i rapporten fra EFSA. Vedtaket i EUs stående komité for matvarekjeden og dyrehelse er et eksempel på behandling gjennom komitologi-prossedyren.
Norge har ventet med å innføre et forbud i påvente av konklusjoner fra EU. I en pressemelding fra Mattilsynet står det at Norge vil innføre det samme forbudet. Det betyr at det fra 1. juni 2011 blir forbudt å selge og importere tåteflasker som inneholder Bisfenol A.
Danmark har allerede innført et generelt forbud mot å bruke stoffet i emballasjen til mat som er beregnet på barn under fire år, for eksempel skrulokk på glass med barnemat. Danmarks radio omtaler et notat fra matminister Henrik Høegh til Folketingets europaudvalg, hvor han sier at et mer omfattende danske forbudet kan opprettholdes, i hvert fall inntil EU-kommisjonen har uttalt seg om saken.
I oktober konkluderte European Food Safety Authority (EFSA) med at det ikke finnes nye bevis som gir grunnlag for å endre dagens grenseverdier for Bisfenol i plast som kommer i kontakt med mat. Grunnen til at man nå foreslår et totalforbud i tåteflasker er usikkerheten som kom fram i rapporten fra EFSA. Vedtaket i EUs stående komité for matvarekjeden og dyrehelse er et eksempel på behandling gjennom komitologi-prossedyren.
Norge har ventet med å innføre et forbud i påvente av konklusjoner fra EU. I en pressemelding fra Mattilsynet står det at Norge vil innføre det samme forbudet. Det betyr at det fra 1. juni 2011 blir forbudt å selge og importere tåteflasker som inneholder Bisfenol A.
Danmark har allerede innført et generelt forbud mot å bruke stoffet i emballasjen til mat som er beregnet på barn under fire år, for eksempel skrulokk på glass med barnemat. Danmarks radio omtaler et notat fra matminister Henrik Høegh til Folketingets europaudvalg, hvor han sier at et mer omfattende danske forbudet kan opprettholdes, i hvert fall inntil EU-kommisjonen har uttalt seg om saken.
Island ute av makrellforhandlingene
Den femte forhandlingsrunden mellom Norge, EU, Island og Færøyene om nye makrellkvoter fant sted i Oslo før helgen. Norges forhandlingsleder Johan H. Williams sier til NTB: "Vi har gitt opp å få en avtale med Island i 2011. Det er urealistisk. EU, Færøyene og Norge skal møtes til nye forhandlinger 6. desember og vi er på sporet av en avtale".
Den skotske fiskeriministeren Richard Lochhead sier til BBC at Island, ved å forlate forhandlingene, signaliser at de ikke er interessert i "reasonable negotiation to achieve an agreement that would safeguard the future of the mackerel fishery".
Den skotske fiskeriministeren Richard Lochhead sier til BBC at Island, ved å forlate forhandlingene, signaliser at de ikke er interessert i "reasonable negotiation to achieve an agreement that would safeguard the future of the mackerel fishery".
lørdag 27. november 2010
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 30. november 2010
Referat fra møtet
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Fiskeri- og kystministeren vil etter planen redegjøre for:
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Fiskeri- og kystministeren vil etter planen redegjøre for:
- Norges forhold til EU på fiskeriområdet
- Reform av EUs fiskeripolitikk
- Den årlige, bilaterale fiskeriavtalen mellom EU og Norge
- Makrellforhandlingene
- Om det norske initiativet til europeisk forskningssamarbeid på hav
- Klage til ESA over norske eierskapsbegrensninger med hensyn til konsesjoner for oppdrett av laks
- EUs importforbud av selprodukter
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
- Forordningen om omsetning av tømmer og tømmerprodukter, jamfør Næringskomiteens uttalelse
- Møte i EØS-rådet 22. november 2010
- ”Pakkemøte” med EFTAs overvåkingsorgan 11.- 12. november 2010
- Kommisjonens meddelelse ”Towards a Single Market Act”
- Norsk deltakelse i uformelle ministermøter i EU
- Østlig partnerskap – kort oppdatering
Rettsakter til møtet i EØS-komiteen 10. desember:
- Direktivet om innlemmelse av luftfartssektoren i EUs kvotesystem
- Kommisjonsbeslutninger om tilsynsstrukturen på finansområdet
- Direktivet om lufthavnavgifter
onsdag 24. november 2010
Differensiert arbeidsgiveravgift etter 2013
Diskusjonen om hvordan EUs regionalpolitikk skal se ut i perioden 2014-2020 er inne i en avgjørende fase. 10. november la EU-kommisjonen fram den femte rapporten om EUs samhørighetspolitikk. I rapporten presenteres også alternativene for framtidens regionalpolitikk. I pressemeldingen står det at Kommisjonen foreslår å "indføre strengere betingelser og incitamenter for at sikre en effektiv anvendelse af de samhørighedspolitiske midler".
EU-kommisær László Andor sa i en tale 18. november at fattigdomsbekjempelse vil ha topp prioritet.
Kommunalminister Liv Signe Navarsete møtte tirsdag EU-ministre for å diskutere den framtidige regionpolitikken. I et intervju med ANB om den differensierte arbeidsgiveravgiften sier Navarsete: "Det som ligger i kortene er at vårt system skal reforhandles i 2013, og før det vil EUs nye regionalpolitikk være klar. Her må vi nøye følge med på endringene som kommer. Dernest må Norge sikre at vi ikke får pålegg om innskrenking i vår ordning".
Se også Sieps analyse: How Small are the Regional Gaps? How Small is the Impact of Cohesion Policy?
EU-kommisær László Andor sa i en tale 18. november at fattigdomsbekjempelse vil ha topp prioritet.
Kommunalminister Liv Signe Navarsete møtte tirsdag EU-ministre for å diskutere den framtidige regionpolitikken. I et intervju med ANB om den differensierte arbeidsgiveravgiften sier Navarsete: "Det som ligger i kortene er at vårt system skal reforhandles i 2013, og før det vil EUs nye regionalpolitikk være klar. Her må vi nøye følge med på endringene som kommer. Dernest må Norge sikre at vi ikke får pålegg om innskrenking i vår ordning".
Se også Sieps analyse: How Small are the Regional Gaps? How Small is the Impact of Cohesion Policy?
Nærhetsprinsippet og Danmark
I hvilke saker har regjeringen vært uenig med EU-kommisjonen i dens vurdering av om en rettsakt overholder nærhetsprinsippet? Dette spørsmålet ble stilt av Folketingets europaudvalg, og besvart av utenriksministeren 16. november. I svaret kommer det fram at i perioden 1. januar 2008 til 31. oktober 2010 er det ingen eksepler på at regjeringen uforbeholdent har avvist en rettsakt med henvisning til nærhetsprinsippet.
I brevet vises det til syv saker hvor den danske regjeringen "på foreløbig basis har fundet anledning til at kvalificere vurderingen af, hvorvidt et forslag - eller specifikke aspekter heraf - overholder nærhedsprincippet". Dette gjelder blant annet helsedirektivet, satser for merverdiavgift og innreise og opphold for sesongarbeidere. Nærhetsprinsippet innebærer at beslutninger skal fattes så nær EU-borgerne som mulig.
I brevet vises det til syv saker hvor den danske regjeringen "på foreløbig basis har fundet anledning til at kvalificere vurderingen af, hvorvidt et forslag - eller specifikke aspekter heraf - overholder nærhedsprincippet". Dette gjelder blant annet helsedirektivet, satser for merverdiavgift og innreise og opphold for sesongarbeidere. Nærhetsprinsippet innebærer at beslutninger skal fattes så nær EU-borgerne som mulig.
tirsdag 23. november 2010
Sverige utfordrer Norge på lån til Irland
Irland vil motta en redningspakke fra eurolandene og IMF på ca 85 milliarder euro. Den irske spareplanen som ble lagt fram 24. november betyr kutt på 15 milliarder euro de neste 4 årene.
I en pressemelding fra det svenske finansdepartementet kommer det fram at regjeringen vil overveie et bilateralt lån til Irland på samme måte som man tidligere har stilt opp for Island og Latvia. En eventuell bilateral avtale forutsetter en bred forankring i Sveriges riksdag.
Iføge Reuters sa finansminister Anders Borg på pressekonferansen 22. november at også Danmark, Norge og kanskje Sveits burde vurdere å delta i et bilateralt program.
Reuter skriver at Borg ser for seg et lån på mellom fem til ti milliarder SEK til en rente på ca tre prosent. Storbritannia vurderer å låne Irland syv milliarder pund.
Finansminister Sigbjørn Johnsen sier til e24 at dersom Norge skal stille opp må irene selv spørre først. Han viser imidlertid til at Norge bidrar gjennom de midlene som stilles til rådighet fra IMF.
I en pressemelding fra det danske finansdepartementet står det: "Efter drøftelser med Folketingets partier indleder den danske regering forhandlinger om at yde et bilateralt lån til Irland som et led i en lånepakke til Irland".
Sveits sier foreløpig nei og viser til bidrag gjennom IMF. Dette skriver Europolitics og refererer til en uttalelse fra sentralbanksjef Philipp Hildeband.
I en pressemelding fra det svenske finansdepartementet kommer det fram at regjeringen vil overveie et bilateralt lån til Irland på samme måte som man tidligere har stilt opp for Island og Latvia. En eventuell bilateral avtale forutsetter en bred forankring i Sveriges riksdag.
Iføge Reuters sa finansminister Anders Borg på pressekonferansen 22. november at også Danmark, Norge og kanskje Sveits burde vurdere å delta i et bilateralt program.
Reuter skriver at Borg ser for seg et lån på mellom fem til ti milliarder SEK til en rente på ca tre prosent. Storbritannia vurderer å låne Irland syv milliarder pund.
Finansminister Sigbjørn Johnsen sier til e24 at dersom Norge skal stille opp må irene selv spørre først. Han viser imidlertid til at Norge bidrar gjennom de midlene som stilles til rådighet fra IMF.
I en pressemelding fra det danske finansdepartementet står det: "Efter drøftelser med Folketingets partier indleder den danske regering forhandlinger om at yde et bilateralt lån til Irland som et led i en lånepakke til Irland".
Sveits sier foreløpig nei og viser til bidrag gjennom IMF. Dette skriver Europolitics og refererer til en uttalelse fra sentralbanksjef Philipp Hildeband.
fredag 19. november 2010
Lagrådet godkjente datalagring-forslaget
Lagrådet i Sverige har vurdert den svenske regjeringens forslag til hvordan datalagringsdirektivet skal innføres, og har ingen alvorlige innvendinger. I uttalelsen legges det vekt på at Sverige allerede har ordninger for å lagre trafikkdata for fakturering. Utgiftene "kan på begäran lämnas ut till de brottsbekämpande myndigheterna". Den største forskjellen blir at den foreslått lagringen blir obligatorisk.
At den svenske regjeringen går lenger enn direktivet på et par områder, har ingen avgjørende betydning i følge Lagrådet.
Advokat Jon Wessell-Aas sier til Dagens nyheter at Lagrådet har gjort en summarisk vurdering, og han reagerer på at man ikke har vurdert hvordan direktivet forholder seg til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
At den svenske regjeringen går lenger enn direktivet på et par områder, har ingen avgjørende betydning i følge Lagrådet.
Advokat Jon Wessell-Aas sier til Dagens nyheter at Lagrådet har gjort en summarisk vurdering, og han reagerer på at man ikke har vurdert hvordan direktivet forholder seg til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
torsdag 18. november 2010
Energi-infrastruktur i EU de neste 20 årene
EU-kommisjonen la den 17. november fram sin strategi og prioriteringer for enerergi-infrastruktur - elektrisitet, gass og olje. Pressemelding.
Norge er nevnt flere ganger i strategien. Auke Lont, kornsernsjef i Statnett, skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv 26. november at et sentralt tema i Kommisjonens strategi er behovet for "back-up". Det vil si å holde tilbake vannkraften når det blåser mye, for så å bruke den når det blåser for lite. Han peker på at totalt utgjør Norges andel omtrent halvparten av all vannmagasinkapasitet i Europa. Lont ønsker økt overføringskapasitet mellom Norge og Europa. Han menre Norge også bør ha full adgang til forskningsmidler- og prosjekter, noe han mener ikke kommer fram i Kommisjonens forslag.
For elektrisitet blir fire EU-korridorer prioritert:
- offshore-nett i de nordlige farvann og forbindelser til Nord- og Sentral-Europa for å transportere elektrisitet fra havvindmølleparker og forbindelser til lagringskapasitet for vannkraftverk i alpene og i de nordiske landene. (Tanken er at vannkraft kan lagres og brukes når det ikke blåser på kontinentet).
- sammenkoblinger i Sørvest-Europa for å transportere vind-, sol- og vannkraft til andre land på kontinentet
- forbindelser i Sentral- og Sørøst-Europa for å forsterke regionale nett
- integrasjon av det baltiske energimarkedet i det europeiske markedet
- sørlig korridor for å transportere gass direkte fra Det Kaspiske Hav til Europa
- integrasjon av det baltiske energimarkedet og forbindelsen til Sentral- og Sørøst-Europa
- nord-sør-korridor i Vest-Europa for å fjerne interne flaskehalser og sikre optimal utnyttelse av mulige eksterne forsyninger.
Norge er nevnt flere ganger i strategien. Auke Lont, kornsernsjef i Statnett, skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv 26. november at et sentralt tema i Kommisjonens strategi er behovet for "back-up". Det vil si å holde tilbake vannkraften når det blåser mye, for så å bruke den når det blåser for lite. Han peker på at totalt utgjør Norges andel omtrent halvparten av all vannmagasinkapasitet i Europa. Lont ønsker økt overføringskapasitet mellom Norge og Europa. Han menre Norge også bør ha full adgang til forskningsmidler- og prosjekter, noe han mener ikke kommer fram i Kommisjonens forslag.
onsdag 17. november 2010
Komitologiarbeidet etter Lisboa-traktaten
I den europapolitiske redegjørelsen tirsdag, sa utenriksminister Støre at "påvirkning av EUs regelverksutforming er krevende", og viste blant annet til at Lisboa-traktaten har endret rammene for komitologisystemet i EU. Komitologi er komiteer med nasjonale representanter som bistår EU-kommisjonen i å utforme delegert/utfyllende regelverk. Ordningen ble opprettet for at medlemslandene skulle ha kontroll med Kommisjonens vedtak og for å effektiviserte lovgivningsprosessen. EØS-avtalens artikkel 100 gir Norge mulighet til å delta i relevante komitologikomiteer. Disse komiteer kommer i tillegg til ekspertgruppene under Kommisjonen.
"Kommitologin efter Lissabon", et nytt notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps), gir en oversikt over hva komitologi er og hva endringene innebærer. Den viktigste endringen for Norge er at komitologiarbeidet ikke lenger vil gjelde for delegerte rettsakter (lite omfattende rettsakter, ofte av teknisk karakter). Kontrollen av disse vil bli utført av Europaparlamentet og Rådet. Komitologisystemet vil fortsatt finnes for gjennomføringsrettsakter (supplerende rettsakter som videreutvikler ”basisrettsakter”).
I følge Sieps-notatet vedtok EU-kommisjonen i 2008 55 av totalt 117 direktiver og 587 av totalt 777 forordninger. Det pekes på at selv om de fleste rettsaktene Kommisjonen vedtar er av teknisk art, så er det "en gråzon inom vilken frågor som kanske vid ett första påseende enbart är av teknisk art har ett politiskt innehåll".
I et svar på et skriftlig spørsmål fra Høyre skriver utenriksminister Støre at "Norsk deltakelse i komitologiarbeidet er viktig, da det gir mulighet til å fremme norske synspunkter i forhold til videreutvikling av EU-regelverk som enten er eller vil bli innlemmet i EØS-avtalen". Når det gjelder bortfall av komitologikomiteer for delegerte rettsakter sider Støre "Det antas at Kommisjonen likevel vil foreta uformelle konsultasjoner. Norsk deltakelse i de regulære ekspert- og arbeidsgruppene vil derfor i stor grad kunne ivareta norske interesser".
"Kommitologin efter Lissabon", et nytt notat fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps), gir en oversikt over hva komitologi er og hva endringene innebærer. Den viktigste endringen for Norge er at komitologiarbeidet ikke lenger vil gjelde for delegerte rettsakter (lite omfattende rettsakter, ofte av teknisk karakter). Kontrollen av disse vil bli utført av Europaparlamentet og Rådet. Komitologisystemet vil fortsatt finnes for gjennomføringsrettsakter (supplerende rettsakter som videreutvikler ”basisrettsakter”).
I følge Sieps-notatet vedtok EU-kommisjonen i 2008 55 av totalt 117 direktiver og 587 av totalt 777 forordninger. Det pekes på at selv om de fleste rettsaktene Kommisjonen vedtar er av teknisk art, så er det "en gråzon inom vilken frågor som kanske vid ett första påseende enbart är av teknisk art har ett politiskt innehåll".
I et svar på et skriftlig spørsmål fra Høyre skriver utenriksminister Støre at "Norsk deltakelse i komitologiarbeidet er viktig, da det gir mulighet til å fremme norske synspunkter i forhold til videreutvikling av EU-regelverk som enten er eller vil bli innlemmet i EØS-avtalen". Når det gjelder bortfall av komitologikomiteer for delegerte rettsakter sider Støre "Det antas at Kommisjonen likevel vil foreta uformelle konsultasjoner. Norsk deltakelse i de regulære ekspert- og arbeidsgruppene vil derfor i stor grad kunne ivareta norske interesser".
tirsdag 16. november 2010
EU-strategi for funksjonshemmede 2010-2020
EU-kommisjonen la mandag fram en strategi for fjerne hindringer som EUs funksjonshemmede møter. Tiltakene, som skal gjennomføres i løpet av de neste ti årene, gjelder blant annet gjensidig anerkjennelse av nasjonale handikapkort, standardisering, og målrettet bruk av offentlige anskaffelser og statsstøtteregler.
Kommisjonen vurdere også å foreslå en "European Disability Act" innen 2012 - en lov om funksjonshemmedes rett til mobilitet. I strategien foreslås det at nettsteder og verk som omfattes av opphavsrettigheter, som bøker, skal være i et tilgjengelig format.
Strategien viser til at en sjettedel av EUs innbyggere, ca 80 millioner, er mer eller mindre funksjonshemmede. For personer over 75 år er det mer enn en tredjedel som har en funksjonshemming som i en viss grad begrenser mobiliteten.
Kommisjonen vurdere også å foreslå en "European Disability Act" innen 2012 - en lov om funksjonshemmedes rett til mobilitet. I strategien foreslås det at nettsteder og verk som omfattes av opphavsrettigheter, som bøker, skal være i et tilgjengelig format.
Strategien viser til at en sjettedel av EUs innbyggere, ca 80 millioner, er mer eller mindre funksjonshemmede. For personer over 75 år er det mer enn en tredjedel som har en funksjonshemming som i en viss grad begrenser mobiliteten.
Norge og EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk
I FFI-fokus nr 3-10 forklarer Bjørn Olav Knutsen Norges utvikling fra å være motstander til å bli en aktiv støttespilleri utviklingen av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk. Artikkelen ser på utviklingen av EU som sikkerhetsaktør og analyserer Norges tilnærming. I tillegg omtales noen av utfordringene Norge står overfor som følge av Lisboa-traktaten.
Artikkelen konkluderer med at "Norges tilknytning til EU på det sikkerhetspolitiske området har blitt stadig tettere. Gjennom stadige tilpasninger blir utformingen av norsk sikkerhetspolitikk mer ”europeisert”, ikke som følge av norsk nytenkning, men som følge av endringer i Norges omgivelser. Det er likevel slutt på tiden da norske politikere, offiserer og embetspersoner omtalte EU som en ”papirtiger”, men Nato og det transatlantiske samarbeidet er fortsatt grunnlaget for norsk sikkerhet. Den største utfordring for Norge er at EU har etablert en løpende kontakt seg imellom om konkrete utenriks- og sikkerhetspolitiske saker. De konsultasjonsordninger Norge har etablert, kan vanskelig kompensere for den løpende dialog og felles politikkutforming som skjer på EU-siden".
Artikkelen konkluderer med at "Norges tilknytning til EU på det sikkerhetspolitiske området har blitt stadig tettere. Gjennom stadige tilpasninger blir utformingen av norsk sikkerhetspolitikk mer ”europeisert”, ikke som følge av norsk nytenkning, men som følge av endringer i Norges omgivelser. Det er likevel slutt på tiden da norske politikere, offiserer og embetspersoner omtalte EU som en ”papirtiger”, men Nato og det transatlantiske samarbeidet er fortsatt grunnlaget for norsk sikkerhet. Den største utfordring for Norge er at EU har etablert en løpende kontakt seg imellom om konkrete utenriks- og sikkerhetspolitiske saker. De konsultasjonsordninger Norge har etablert, kan vanskelig kompensere for den løpende dialog og felles politikkutforming som skjer på EU-siden".
Status for direktivforslag om overgrep mot barn
Et direktiv som omhandler overgrep mot barn er til behandling i EU. I en debatt 15. november i justiskomiteen (LIBE) kom det fram at det er uenighet om kravet om å blokkere nettsider som inneholder barneporno .
Forslaget til direktiv ble lagt fram i mars 2010. Det pekes på at 10-20 prosent av barn i Europa utsettes for en eller annen form for seksuelt overgrep i løpet av barndommen. Ca 20 prosent av overgriperne begår nye overgrep etter å ha sonet straffen. I Kommisjonens forslag blir det foreslått felles definisjoner, straffeharmonisering, at "sex-turister" i utlandet skal kunne straffeforfølges i EU, og at det skal være straffbart å utsette barn for "grooming" (å bli venn med et barn med tanke på seksuelt misbruk).
I tillegg foreslås det at medlemslandene, foruten å stenge barnepornografiske sider, også kan blokkere disse. Kommisjonen har fått kritikk for at man dermed vil sensurere nettet. På pressekonferansen i mars 2010 sa kommisær Cecilia Malmtröm at hun ikke forstår argumentet, og at barneporno ikke kan sees på som et spørsmål om ytringsfrihet, men som grov kriminalitet. Hun pekte på at blokkering skal skje etter nøye vurdering og informasjon til brukerne, og at det skal være juridiske klagemuligheter.
I debatten i LIBE 15. november kom det fram at parlamentarikerne mener at blokkering av nettsider kan ha liten effekt. I møtet ble den belgiske justisminister, Stefaan De Clerck, spurt om arbeidet i Rådet. Foruten blokkering av nettsider, nevnte han også at det var tøffe forhandlinger om regler for å hindre at personer som er dømt for misbruk av barn ikke skal kunne jobbe med barn i et annet EU-land. Bekjempelse av sex-turisme var det også uenighet om. "Member States have different traditions and sensibilities", uttalte De Clerck.
Justiskomiteen i Parlamentet skal etter planen legge fram sin rapport i januar 2011 med plenumsbehandling i februar. Rådet håper å komme fram til en beslutning på møtet i desember, og at direktivet kan bli endelig vedtatt første halvår 2011.
Direktivet er ikke merket som EØS-relevant.
Forslaget til direktiv ble lagt fram i mars 2010. Det pekes på at 10-20 prosent av barn i Europa utsettes for en eller annen form for seksuelt overgrep i løpet av barndommen. Ca 20 prosent av overgriperne begår nye overgrep etter å ha sonet straffen. I Kommisjonens forslag blir det foreslått felles definisjoner, straffeharmonisering, at "sex-turister" i utlandet skal kunne straffeforfølges i EU, og at det skal være straffbart å utsette barn for "grooming" (å bli venn med et barn med tanke på seksuelt misbruk).
I tillegg foreslås det at medlemslandene, foruten å stenge barnepornografiske sider, også kan blokkere disse. Kommisjonen har fått kritikk for at man dermed vil sensurere nettet. På pressekonferansen i mars 2010 sa kommisær Cecilia Malmtröm at hun ikke forstår argumentet, og at barneporno ikke kan sees på som et spørsmål om ytringsfrihet, men som grov kriminalitet. Hun pekte på at blokkering skal skje etter nøye vurdering og informasjon til brukerne, og at det skal være juridiske klagemuligheter.
I debatten i LIBE 15. november kom det fram at parlamentarikerne mener at blokkering av nettsider kan ha liten effekt. I møtet ble den belgiske justisminister, Stefaan De Clerck, spurt om arbeidet i Rådet. Foruten blokkering av nettsider, nevnte han også at det var tøffe forhandlinger om regler for å hindre at personer som er dømt for misbruk av barn ikke skal kunne jobbe med barn i et annet EU-land. Bekjempelse av sex-turisme var det også uenighet om. "Member States have different traditions and sensibilities", uttalte De Clerck.
Justiskomiteen i Parlamentet skal etter planen legge fram sin rapport i januar 2011 med plenumsbehandling i februar. Rådet håper å komme fram til en beslutning på møtet i desember, og at direktivet kan bli endelig vedtatt første halvår 2011.
Direktivet er ikke merket som EØS-relevant.
Framtidens indre marked - politiske strømninger
IMCO, Europaparlamentets komite for det indre marked, holdt 9. november en høring om Kommisjonens meddelelse om nylansering av det indre marked. I et notat fra Folketingets representant i Brussel oppsummeres innleggene fra kommisær Michel Barnier og forfatter av Monti-rapporten, Mario Monti, i tillegg til spørsmålene fra komitemedlemmene.
Mario Monti mente at tiden nå er inne for å levere resultater, og ikke diskutere, og at konsultasjonsfasen på fire måneder er unødvendig. Det ble støttet av flere parlamentsmedlemmer. Monti mente at koordinering av skatter hørte med i debatten om det indre marked, og at den digitale dagsorden er sentral. Dette fikk også støtte, og flere nevnte at online handel bør integreres i det indre marked, og at det også er viktig med et rammedirektiv for forvaltning av online opphavsrettigheter.
Barnier presenterte meddelelsen i plenum neste dag, med påfølgende debatt. IMCOs formann Malcolm Harbour (konservativ) la vekt på at et mer velfungerende indre marked vil bidra til å styrke veksten. Emilie Tutunen (SF/De Grønne) mente at forslaget burde bli med grønt og sosialt. Hun sa at relanseringen av det indre marked vil bli det viktigste prosjektet i EU i mange år.
Folketinget holder en åpen høring om framtiden for det indre marked 24. november. Rådet for konkurranseevne skal behandle meddelelsen om det indre markedet den 10. desember.
Mario Monti mente at tiden nå er inne for å levere resultater, og ikke diskutere, og at konsultasjonsfasen på fire måneder er unødvendig. Det ble støttet av flere parlamentsmedlemmer. Monti mente at koordinering av skatter hørte med i debatten om det indre marked, og at den digitale dagsorden er sentral. Dette fikk også støtte, og flere nevnte at online handel bør integreres i det indre marked, og at det også er viktig med et rammedirektiv for forvaltning av online opphavsrettigheter.
Barnier presenterte meddelelsen i plenum neste dag, med påfølgende debatt. IMCOs formann Malcolm Harbour (konservativ) la vekt på at et mer velfungerende indre marked vil bidra til å styrke veksten. Emilie Tutunen (SF/De Grønne) mente at forslaget burde bli med grønt og sosialt. Hun sa at relanseringen av det indre marked vil bli det viktigste prosjektet i EU i mange år.
Folketinget holder en åpen høring om framtiden for det indre marked 24. november. Rådet for konkurranseevne skal behandle meddelelsen om det indre markedet den 10. desember.
Parlamenter varsler om brudd på nærhetsprinsippet
Sveriges riksdag, House of Lords og Senatet i Frankrike har sendt begrunnede uttalelser til Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet når det gjelder Kommisjonens forslag om utdeling av mat til EUs sosialt dårligst stilte personer. De mener forslaget strider mot nærhetsprinsippet.
Forslaget betyr at mat i første omgang skal tas fra EUs intervensjonslager, men det kan også kjøpes på markedet for blant annet å forbedre næringsbalansen i maten som deles ut.
Riksdagen mener forslaget er et sosialpolitisk tiltak og ikke, slik EU-kommisjonen presenterer det, et jordbrukspolitisk tiltak. Siden sosialpolitikk i hovedsak er medlemsstatenes ansvar mener Riksdagen det strider mot nærhetsprinsippet, som innebærer at beslutninger skal fattes så nær EU-borgerne som mulig.
Fristen for å sende en begrunnet uttalelse var 15. november. Det er uklart om flere enn de tre som er nevnt har benyttet muligheten. Dersom minst en tredjedel av de nasjonale parlamenter ber om det, må Kommisjonen se på et lovforslag på nytt.
Forslaget betyr at mat i første omgang skal tas fra EUs intervensjonslager, men det kan også kjøpes på markedet for blant annet å forbedre næringsbalansen i maten som deles ut.
Riksdagen mener forslaget er et sosialpolitisk tiltak og ikke, slik EU-kommisjonen presenterer det, et jordbrukspolitisk tiltak. Siden sosialpolitikk i hovedsak er medlemsstatenes ansvar mener Riksdagen det strider mot nærhetsprinsippet, som innebærer at beslutninger skal fattes så nær EU-borgerne som mulig.
Fristen for å sende en begrunnet uttalelse var 15. november. Det er uklart om flere enn de tre som er nevnt har benyttet muligheten. Dersom minst en tredjedel av de nasjonale parlamenter ber om det, må Kommisjonen se på et lovforslag på nytt.
mandag 15. november 2010
Informasjonspakke til europapolitisk redegjørelse 16.11 2010
Redegjørelse. Debatt.
Informasjonspakke
Stortingets administrasjon mottar ingen informasjon om innholdet i redegjørelsen. Nedenfor er informasjon om et utvalg aktuelle EU/EØS-saker, samlet og utarbeidet av koordineringsgruppa, som består av biblioteket, internasjonalt sekretariat og utredningsseksjonen.
Koordineringsgruppa er tilgjengelig for spørsmål og ytterligere informasjonsinnhenting etter redegjørelsen.
Innhold:
Informasjonspakke
Stortingets administrasjon mottar ingen informasjon om innholdet i redegjørelsen. Nedenfor er informasjon om et utvalg aktuelle EU/EØS-saker, samlet og utarbeidet av koordineringsgruppa, som består av biblioteket, internasjonalt sekretariat og utredningsseksjonen.
Koordineringsgruppa er tilgjengelig for spørsmål og ytterligere informasjonsinnhenting etter redegjørelsen.
Innhold:
- Innskuddsgarantiordningen
- AMT-direktivet (revisjon av fjernsynsdirektivet) og alkoholreklame
- Norsk deltakelse på møter i EU
- Fornybardirektivet
- Forslag om at Stortinget kan motta EU-kommisjonens lovforslag
- Datalagringsdirektivet
- EUs klimapolitikk
- Dypvannsboring
- Frontex og grensekontroll
- EØS-finansieringsordningene
- Lisboa-traktaten – konsekvenser for EØS-samarbeidet
- Mer om Lisboa-traktaten
- Status i arbeidet med EUs nye utenrikstjeneste (EEAS)
- Forholdet mellom NATO og EU
- EUs utenrikspolitikk. Forholdet til Kina. G20
- 2020
- Forslag til nytt EU-direktiv om forbrukerrettigheter
- Makrellsaken
- Finansspørsmål. EUs håndtering av finanskrisen
- Kommisjonens arbeidsprogram for 2011
- EUs energistrategi 2011-2020 og infrastrukturpakken
- Ny utvidelsesrapport fra EU-kommisjonen
fredag 12. november 2010
Kommisjonens forslag til fiskekvoter for 2011
EU-kommisjonen la torsdag fram forslag til tillatte fangstmengder (TAC) for 2011. Forslaget skal diskuteres på et møte mellom medlemslandene og Kommisjonen 13. og 14. desember.
Kommisjonen påpeker at de baserer forslaget på råd fra eksperter i den vitenskaplige, tekniske og økonomiske komite for fiskerier (STECF). Tall viser at bærekraftig fiske bare drives på ca 40 prosent av de fiskebestandene som er vurdert, mot 31 prosent året før.
Kommisjonen er spesielt bekymret for torskebestanden, og foreslår å kutte fisket av torsk med 50 prosent i Kattegat, Irskesjøen og vest for Skottland. Medlemslandene blir bedt om å samarbeide om en gjennomgripende revisjon av forvaltningen av torsk. Man bør finne årsaken til at tiltakene i den flerårlige forvaltningsplanen ikke har gitt forventet forbedring.
Nordsjøtorsken forvaltes sammen med Norge, og Kommisjonen vil drøfte med norske myndigheter hvordan bestanden kan gjenopprettes.
Scottish Fishermen's Federation uttaler til BBC at forslaget til å reduser kvotene vil "encourage skippers to throw healthy fish back".
Kommisjonen påpeker at de baserer forslaget på råd fra eksperter i den vitenskaplige, tekniske og økonomiske komite for fiskerier (STECF). Tall viser at bærekraftig fiske bare drives på ca 40 prosent av de fiskebestandene som er vurdert, mot 31 prosent året før.
Kommisjonen er spesielt bekymret for torskebestanden, og foreslår å kutte fisket av torsk med 50 prosent i Kattegat, Irskesjøen og vest for Skottland. Medlemslandene blir bedt om å samarbeide om en gjennomgripende revisjon av forvaltningen av torsk. Man bør finne årsaken til at tiltakene i den flerårlige forvaltningsplanen ikke har gitt forventet forbedring.
Nordsjøtorsken forvaltes sammen med Norge, og Kommisjonen vil drøfte med norske myndigheter hvordan bestanden kan gjenopprettes.
Scottish Fishermen's Federation uttaler til BBC at forslaget til å reduser kvotene vil "encourage skippers to throw healthy fish back".
torsdag 11. november 2010
Schengen-utsetjing for Bulgaria og Romania?
Frankrike ønskjer å utsetja at Bulgaria og Romania blir Schengen-medlemmer, i første omgang fram til sommaren 2011.
Saman med Nederland etterlyser Frankrike betre resultat i kampen mot korrupsjon og betre overvaking av grensa mot Moldova.
EU-tenestemenn som er involverte i Schengen-utvidinga meiner at dersom tekniske testar i november og desember slår positivt ut, vil det vera vanskeleg å ikkje la dei to landa få vera med i samarbeidet. Nokre månaders utsetjing skal derimot vera muleg, skriv EUobserver.
Saman med Nederland etterlyser Frankrike betre resultat i kampen mot korrupsjon og betre overvaking av grensa mot Moldova.
EU-tenestemenn som er involverte i Schengen-utvidinga meiner at dersom tekniske testar i november og desember slår positivt ut, vil det vera vanskeleg å ikkje la dei to landa få vera med i samarbeidet. Nokre månaders utsetjing skal derimot vera muleg, skriv EUobserver.
Svensk lovforslag om datalagring lagt fram
I dag har justisminister Beatrice Ask lagt fram lovforslaget som skal implementere datalagringsdirektivet i Sverige. Den svenske regjeringa foreslår at data skal lagres i seks måneder. Videre står det i pressemeldinga at « Förslaget syftar till att säkerställa att uppgifterna finns tillgängliga för avslöjande, utredning och åtal av brott. De uppgifter som lagras med stöd av direktivet föreslås få användas endast av de brottsbekämpande myndigheterna.».
Pressemelding og lovforslag.
Forslaget sendes til behandling i Riksdagen. Målet er at loven skal tre i kraft 1. juli 2011.
Pressemelding og lovforslag.
Forslaget sendes til behandling i Riksdagen. Målet er at loven skal tre i kraft 1. juli 2011.
onsdag 10. november 2010
"Energi 2020" - EUs energistrategi lagt fram
EU-kommisjonens strategi definerer prioriteringer og tiltak på energiområdet for de neste ti årene. Strategien legger vekt på energieffektivitet, og peker på boliger og transport som sektorer med et stort potensial for energisparing. En detaljert plan for energieffektivisering vil bli presentert våren 2011.
Et annet prioritert område er utbygging av infrastruktur, hvor målet er et integrert energimarked i EU innen 2015. Allerede 17. november vil Kommisjonen legge fram forslag til raskere og enklere prosedyre for utbygging av infrastruktur. På pressekonferansen sa energikommisær Günther Oettinger at det er behov for 8000 milliarder kroner for å effektivisere og modernisere energinettet i Europa de neste ti årene.
Strategien legger også vekt på å skape en felles, koordinert energipolitikk mot tredjeland. Blant annet ønsker EU å inngå rammeavtaler med sentrale leverandører og transittland. Det er ønske, innenfor rammene av naboskapspolitikken, å utvide antall land som er med i energifellesskapstraktaten.
Europlitics oppsummerer de første reaksjonene på strategien. Claude Turnes, De grønne, mener strategien "has a shocking pro-nuclear bias" og at forslaget om energieffektivitet mangler bindende mål. Den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, uttaler at "consumers are still waiting to reap the benefits of the liberalisation of the energy market".
Norge er ikke nevnt hverken i strategien eller i vedlegget State of play in the EU energy policy.
EU-kommisjonen vil i løpet av de neste 18 månedene legge fram konkrete initiativ og lovforslag. Strategien vil bli diskutert på et eget energitoppmøte 4. februar 2011.
Et annet prioritert område er utbygging av infrastruktur, hvor målet er et integrert energimarked i EU innen 2015. Allerede 17. november vil Kommisjonen legge fram forslag til raskere og enklere prosedyre for utbygging av infrastruktur. På pressekonferansen sa energikommisær Günther Oettinger at det er behov for 8000 milliarder kroner for å effektivisere og modernisere energinettet i Europa de neste ti årene.
Strategien legger også vekt på å skape en felles, koordinert energipolitikk mot tredjeland. Blant annet ønsker EU å inngå rammeavtaler med sentrale leverandører og transittland. Det er ønske, innenfor rammene av naboskapspolitikken, å utvide antall land som er med i energifellesskapstraktaten.
Europlitics oppsummerer de første reaksjonene på strategien. Claude Turnes, De grønne, mener strategien "has a shocking pro-nuclear bias" og at forslaget om energieffektivitet mangler bindende mål. Den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, uttaler at "consumers are still waiting to reap the benefits of the liberalisation of the energy market".
Norge er ikke nevnt hverken i strategien eller i vedlegget State of play in the EU energy policy.
EU-kommisjonen vil i løpet av de neste 18 månedene legge fram konkrete initiativ og lovforslag. Strategien vil bli diskutert på et eget energitoppmøte 4. februar 2011.
Sveits og bilaterale avtalar i søkjelyset
I eit utkast til eit EU-notat om forholdet til Sveits står det at den bilaterale tilnærminga frå sveitsisk side har nådd si grense.
Utkastet omtalar forholdet mellom Sveits og EU som både «good, intense and broad», men at ein likevel bør gå gjennom alle bilaterale avtalar på nytt. Dette fordi dei talrike avtalane har gjort arbeidet komplekst, særleg med tanke på fråveret av «horizontal institutional arrangements».
Samtidig nærmar det seg folkeavstemming i Sveits, som handlar om mulege utvisingar av domfelte utan sveitsisk statsborgarskap. Initiativet kan bryta avtalar med EU om fri bevegelse av personar, og SwissInfo stiller mellom anna dette spørsmålet: «What would happen if it passes?».
Utkastet omtalar forholdet mellom Sveits og EU som både «good, intense and broad», men at ein likevel bør gå gjennom alle bilaterale avtalar på nytt. Dette fordi dei talrike avtalane har gjort arbeidet komplekst, særleg med tanke på fråveret av «horizontal institutional arrangements».
Samtidig nærmar det seg folkeavstemming i Sveits, som handlar om mulege utvisingar av domfelte utan sveitsisk statsborgarskap. Initiativet kan bryta avtalar med EU om fri bevegelse av personar, og SwissInfo stiller mellom anna dette spørsmålet: «What would happen if it passes?».
Nye EU-land? Ny rapport om søkjarlanda
EU-kommisjonen presenterte i går den årlege rapporten om status for aktuelle nye medlemsland.
Når det gjeld Island viste ein til framgangen i konsolideringa av offentlege finansar og gjenoppretting av det finansielle systemet. Samtidig trakk rapporten fram at den islandske opinionen verkar usikre på om dei ønskjer EU-medlemskap, og Kommisjonen ber difor islandske styresmakter sørgja for god nok informasjon om kva eit EU-medlemskap inneber.
Kommisjonen meiner vidare at Montenegro bør få status som kandidatland, i same kø som Kroatia, Makedonia, Tyrkia og Island allereie står i. Her er det Kroatia som skal vera nærmast eit EU-medlemskap, og landet får skryt for stadige framsteg i forhandlingsprosessen. Når det gjeld den tyrkiske søknaden peika rapporten mellom anna på følgjande hindring: «there is no progress towards normalisation of bilateral relations with the Republic of Cyprus».
Elles slår Kommisjonen fast at utvidinga frå 15 til 27 land (i perioden 2004-2007) styrka EU-landa sine evner til å møta den økonomiske krisa, særleg på grunn av auka handel mellom medlemslanda.
Når det gjeld Island viste ein til framgangen i konsolideringa av offentlege finansar og gjenoppretting av det finansielle systemet. Samtidig trakk rapporten fram at den islandske opinionen verkar usikre på om dei ønskjer EU-medlemskap, og Kommisjonen ber difor islandske styresmakter sørgja for god nok informasjon om kva eit EU-medlemskap inneber.
Kommisjonen meiner vidare at Montenegro bør få status som kandidatland, i same kø som Kroatia, Makedonia, Tyrkia og Island allereie står i. Her er det Kroatia som skal vera nærmast eit EU-medlemskap, og landet får skryt for stadige framsteg i forhandlingsprosessen. Når det gjeld den tyrkiske søknaden peika rapporten mellom anna på følgjande hindring: «there is no progress towards normalisation of bilateral relations with the Republic of Cyprus».
Elles slår Kommisjonen fast at utvidinga frå 15 til 27 land (i perioden 2004-2007) styrka EU-landa sine evner til å møta den økonomiske krisa, særleg på grunn av auka handel mellom medlemslanda.
Norge ønsker strengere regler for farlige stoffer i elektronikk
Revisjon av et direktiv om bruk av farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr (RoHS-direktivet) er til behandling i EU. Det opprinnelige direktivet er fra 2002, og ble allerede da kritisert for å være "utvannet". Revisjonen skal gi regler for hvordan nye stoffer skal legges til en forbudsliste, men Europaparlamentet og noen av medlemslandene ønsker at flere stoffer må vurderes umiddelbart. Miljøverndepartementet skriver i en pressemelding 10. november at Norge støtter dette, og at man også støtter at regelverket skal omfatte alle elektriske og elektroniske produkter, ikke bare bestemte produktgrupper.
Rådet, Parlamentet og Kommisjonen forhandler for tiden med tanke på enighet før første behandling i Europaparlamentet. Plenumsbehandling i Parlamentet er foreløpig satt til 13. desember.
Oppdatering 29.11.2010: Europaparlamentet vedtok 24. november 2010 et kompromiss inngått med Rådet og Kommisjonen. Parlamentet fikk gjennomslag for at regelverket skal omfatte alle elektriske og elektroniske produkter. Derimot fikk de ikke støtte for at flere stoffer må vurderes umiddelbart. Det ble også åpnet for enkelte tidsbegrensede unntak.
Rådet, Parlamentet og Kommisjonen forhandler for tiden med tanke på enighet før første behandling i Europaparlamentet. Plenumsbehandling i Parlamentet er foreløpig satt til 13. desember.
Oppdatering 29.11.2010: Europaparlamentet vedtok 24. november 2010 et kompromiss inngått med Rådet og Kommisjonen. Parlamentet fikk gjennomslag for at regelverket skal omfatte alle elektriske og elektroniske produkter. Derimot fikk de ikke støtte for at flere stoffer må vurderes umiddelbart. Det ble også åpnet for enkelte tidsbegrensede unntak.
Nasjonale parlamenter og førstebehandlingsavtaler
Økt bruk av førstebehandlingsavtaler mellom Rådet og Europaparlamentet har betydning for de nasjonale parlamentene. Folketingets representant i EU anbefaler at de nasjonale parlamentene stiller spørsmål om et tettere samarbeid med Europaparlamentet på dette området. Han mener dette er riktig tidspunkt, siden det foregår en evaluering av regelverket i Europaparlamentet, og det er ønske om rette opp svakheter.
70 prosent av forslagene som avgjøres gjennom medbestemmelsesprosedyren blir vedtatt på bakgrunn av avtaler mellom Rådet og Europaparamentet før første behandling i Parlamentet. Begrunnelsen er å få en raskere og mer effektiv saksbehandling, spesielt for saker av mer teknisk karakter. Problemet er bl.a. mindre åpenhet og politisk debatt, og økt makt til saksordførere og andre som er med på forhandlingene.
Nasjonale parlamenter har gjentatte ganger anmodet Europaparlamentet om å bli bedre informert om inngåelse av førstebehandlingsavtaler. Parlamentet har svart at dette er informasjon de bør få gjennom Rådet (egen regjering).
70 prosent av forslagene som avgjøres gjennom medbestemmelsesprosedyren blir vedtatt på bakgrunn av avtaler mellom Rådet og Europaparamentet før første behandling i Parlamentet. Begrunnelsen er å få en raskere og mer effektiv saksbehandling, spesielt for saker av mer teknisk karakter. Problemet er bl.a. mindre åpenhet og politisk debatt, og økt makt til saksordførere og andre som er med på forhandlingene.
Nasjonale parlamenter har gjentatte ganger anmodet Europaparlamentet om å bli bedre informert om inngåelse av førstebehandlingsavtaler. Parlamentet har svart at dette er informasjon de bør få gjennom Rådet (egen regjering).
tirsdag 9. november 2010
Irland kjempar mot klokka
Irland håpar på støtte i EU for å unngå ei redningspakke og dermed streng styring av økonomien, slik avtala blei for Hellas i vår. Men investorane manglar tillit til Irland, og skyr no statsobligasjonane deira, skriv Aftenposten.
Irland slit med eit underskot på statsbudsjettet på 12 prosent av BNP, og har lova EU å pressa det ned til tre prosent innan 2014. Stabilitetspakta krev at eurolanda skal halda underskota under tre prosent.
Dersom landet ikkje får opp tilliten og interessa for statspapira, kan det gå tomt for pengar i løpet av 2011, skriv Bloomberg.
Irland slit med eit underskot på statsbudsjettet på 12 prosent av BNP, og har lova EU å pressa det ned til tre prosent innan 2014. Stabilitetspakta krev at eurolanda skal halda underskota under tre prosent.
Dersom landet ikkje får opp tilliten og interessa for statspapira, kan det gå tomt for pengar i løpet av 2011, skriv Bloomberg.
Usemje om EU-budsjettet
Medlemslanda må visa vilje til å møta parlamentet dersom ein skal få på plass neste års EU-budsjett, uttala leiaren for budsjettforhandlingane i Europaparlamentet 8. november.
Dei fleste medlemslanda ønskjer å halda auken i 2011-budsjettet på 2,9% over årets budsjett, medan EU-parlamentet ønskjer ein auke på 6,2%.
Statsminister i Storbritannia, David Cameron, har vore særleg bestemt på at han ikkje vil godta ein budsjettvekst over 2,9%. Forhandlingsleiaren i EU-parlamentet kom i går med framlegg om å møtast på ein 4,5% auke.
Dersom forhandlingane ikkje fører til ei avtale denne månaden, vil budsjettet (som må godkjennast av alle medlemslanda) bli frose på 2010-nivå.
Dei fleste medlemslanda ønskjer å halda auken i 2011-budsjettet på 2,9% over årets budsjett, medan EU-parlamentet ønskjer ein auke på 6,2%.
Statsminister i Storbritannia, David Cameron, har vore særleg bestemt på at han ikkje vil godta ein budsjettvekst over 2,9%. Forhandlingsleiaren i EU-parlamentet kom i går med framlegg om å møtast på ein 4,5% auke.
Dersom forhandlingane ikkje fører til ei avtale denne månaden, vil budsjettet (som må godkjennast av alle medlemslanda) bli frose på 2010-nivå.
mandag 8. november 2010
Utviding av visumfritt Europa
Under dagens møte i Ministerrådet blei det vedteke at borgarar frå Albania og Bosnia-Hercegovina, med biometriske pass, kan reisa visumfritt til heile Schengen-området. I fjor blei det same vedteke for Serbia, Makedonia og Montenegro.
Frå fleire EU-land er det uttrykt skepsis til opphevinga av visumkrava. Nederland peikar mellom anna på problema med demokratisering, organisert kriminalitet og korrupsjon i Albania og Bosnia-Hercegovina.
I Noreg har ein hatt biometriske pass i fem år, men det er først no ein har planar om å utnytta dette, uttalar Magnar Aukrust i justisdepartementet til Computerworld: «Vi jobber mot å installere lesere av den biometriske informasjonen i løpet av neste år».
Biometriske pass er ein del av Schengen-samarbeidet, og fleire land vil no starta utplassering av lesarutstyr på grenseovergangar.
Frå fleire EU-land er det uttrykt skepsis til opphevinga av visumkrava. Nederland peikar mellom anna på problema med demokratisering, organisert kriminalitet og korrupsjon i Albania og Bosnia-Hercegovina.
I Noreg har ein hatt biometriske pass i fem år, men det er først no ein har planar om å utnytta dette, uttalar Magnar Aukrust i justisdepartementet til Computerworld: «Vi jobber mot å installere lesere av den biometriske informasjonen i løpet av neste år».
Biometriske pass er ein del av Schengen-samarbeidet, og fleire land vil no starta utplassering av lesarutstyr på grenseovergangar.
Biodrivstoff kan dobla utslepp
Dersom ein når målet om at ti prosent av all transportenergi skal koma frå fornybare kjelder innan 2020, vil det auka klimagassutsleppa i Europa. Det viser ein ny rapport frå Institute for European Environmental Policy. Alle medlemslanda i EU har lagt fram planar om å auka bruken av biodrivstoff fram mot 2020.
Ifølgje rapporten vil CO2-utsleppa bli mellom 80 og 170 prosent høgare per liter med biodrivstoff enn med tradisjonell bensin og diesel, gitt dagens miljøkrav i EU og Noreg.
Truls Gulowsen uttalar til Dagens Næringsliv at krava om biodrivstoff kan få negative verknader både for biologisk mangfald og klima. Miljøvernminister Erik Solheim uttalar til same avis at Noreg pressar på EU for å få på plass strengare klimakrav.
Ifølgje rapporten vil CO2-utsleppa bli mellom 80 og 170 prosent høgare per liter med biodrivstoff enn med tradisjonell bensin og diesel, gitt dagens miljøkrav i EU og Noreg.
Truls Gulowsen uttalar til Dagens Næringsliv at krava om biodrivstoff kan få negative verknader både for biologisk mangfald og klima. Miljøvernminister Erik Solheim uttalar til same avis at Noreg pressar på EU for å få på plass strengare klimakrav.
Ny strategi for vern av persondata
EU-kommisjonen presenterte i førre veke ei ny strategimelding om vern av persondata.
Meldinga varslar fleire hovudmål for modernisering av EUs regelverk for databeskyttelse:
- Styrking av dei individuelle rettane, slik at innsamling og bruk av persondata berre skjer når det er strengt nødvendig.
- Styrking av indre marknad ved å avgrensa administrasjonen samt sikra like konkurransevilkår.
- Revisjon av reglane for beskyttelse av persondata også innanfor politi- og strafferettsleg samarbeid.
- Sørgja for beskyttelse av persondata som blir ført ut av EU.
- Styrking og harmonisering av styresmaktene sine roller når det gjeld databeskyttelse.
Kommisjonen oppmodar interesserte om å koma med tilbakemeldingar i ei open høyring innan 15. januar neste år. Deretter vil det mellom anna bli utarbeida framlegg til revisjon av personverndirektivet frå 1995.
Meldinga varslar fleire hovudmål for modernisering av EUs regelverk for databeskyttelse:
- Styrking av dei individuelle rettane, slik at innsamling og bruk av persondata berre skjer når det er strengt nødvendig.
- Styrking av indre marknad ved å avgrensa administrasjonen samt sikra like konkurransevilkår.
- Revisjon av reglane for beskyttelse av persondata også innanfor politi- og strafferettsleg samarbeid.
- Sørgja for beskyttelse av persondata som blir ført ut av EU.
- Styrking og harmonisering av styresmaktene sine roller når det gjeld databeskyttelse.
Kommisjonen oppmodar interesserte om å koma med tilbakemeldingar i ei open høyring innan 15. januar neste år. Deretter vil det mellom anna bli utarbeida framlegg til revisjon av personverndirektivet frå 1995.
torsdag 4. november 2010
Fleksible arbeidsordninger i Norge og EU
En ekspertrapport, utgitt av EU-kommisjonen, om fleksible arbeidsordninger og likestilling gir en bred oversikt over dagens praksis i EU- og EØS/EFTA-landene. Det er store forskjeller mellom landene. Danmark, Sverige, Tyskland, Finland og Norge ligger på topp når det gjelder fleksible arbeidsordninger - mer enn halvparten av arbeidstakerne anvender en eller annen form for arbeidstidsfleksibilitet.
Et av temaene i rapporten er deltidsarbeid, hvor Norge ligger over gjennomsnittet. Sammen med Portugal og Tsjekkia er Norge blant landene hvor ufrivillig deltidsarbeid er høyest hos kvinner. Et annet område hvor Norge skiller seg ut er hjemmearbeid. I alle land bortsett fra Irland og Norge er det prosentvis flest kvinner som jobber hjemmefra.
Rapporten viser til at fleksibel arbeidstid er på den politiske dagsorden i mange land, og at den finansielle og økonomiske krisen har gjort at fleksibilitet sees på som et viktig instrument som skal hjelpe arbeidsgivere med å tilpasse seg de skiftende økonomiske vilkårene. Videre peker den på at likestillingsdimensjonen ikke er sentral i denne debatten.
Rapporten inngår i Kommisjonens arbeid med en gjennomgripende revisjon av arbeidstidsdirektivet, som ble startet i mars 2010.
Et av temaene i rapporten er deltidsarbeid, hvor Norge ligger over gjennomsnittet. Sammen med Portugal og Tsjekkia er Norge blant landene hvor ufrivillig deltidsarbeid er høyest hos kvinner. Et annet område hvor Norge skiller seg ut er hjemmearbeid. I alle land bortsett fra Irland og Norge er det prosentvis flest kvinner som jobber hjemmefra.
Rapporten viser til at fleksibel arbeidstid er på den politiske dagsorden i mange land, og at den finansielle og økonomiske krisen har gjort at fleksibilitet sees på som et viktig instrument som skal hjelpe arbeidsgivere med å tilpasse seg de skiftende økonomiske vilkårene. Videre peker den på at likestillingsdimensjonen ikke er sentral i denne debatten.
Rapporten inngår i Kommisjonens arbeid med en gjennomgripende revisjon av arbeidstidsdirektivet, som ble startet i mars 2010.
Norsk politi i Frontex-operasjon i Hellas
Etter førespurnad frå Frontex har Noreg sendt fem polititenestemenn til Hellas, som skal støtta den pågåande operasjonen på grensa mellom Hellas og Tyrkia.
Frontex har aktivert sin RABIT-innsatsstyrke (Rapid Border Intervention Teams) for første gong, og 175 EU-utsendte personell har blitt beordra til Hellas. Noreg bidreg med fem spesialistar:
- 2 debriefarar (intervjuarar)
- 1 screenar (freistar å finna opphavsland)
- 2 FSO (Frontex-støttepersonell som koordinerer ulike involverte aktørar)
Oppdraget skal vara i to månader. Sjå også: Nordisk personell vaktar gresk-tyrkisk grense.
Frontex har aktivert sin RABIT-innsatsstyrke (Rapid Border Intervention Teams) for første gong, og 175 EU-utsendte personell har blitt beordra til Hellas. Noreg bidreg med fem spesialistar:
- 2 debriefarar (intervjuarar)
- 1 screenar (freistar å finna opphavsland)
- 2 FSO (Frontex-støttepersonell som koordinerer ulike involverte aktørar)
Oppdraget skal vara i to månader. Sjå også: Nordisk personell vaktar gresk-tyrkisk grense.
onsdag 3. november 2010
Nye lister over EØS-relavante rettsakter
EFTA har publisert to nye lister på sin nettside:
- oversikt over rettsakter som er vedtatt i EU og som er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.
Disse rettsaktene er enten merket som EØS-relevant fra EUs side, eller blitt vurdert som EØS-relevant av EFTA-eksperter. I det siste tilfellet må man få "ja" fra ekspertene i alle tre medlemslandene. Datalagringsdirektivet er ikke med på listen. - oversikt over rettsakter hvor EFTA har sendt utkast til EØS-beslutning til EU-kommisjonen. Ut fra listen kan man bl.a. lese at et utkast til beslutning om ATM-direktivet (endring av fjernsynsdirektivet) ble sendt i april 2009.
tirsdag 2. november 2010
Revisjon av datalagringsdirektivet - ny kjøreplan
I forbindelse med at EU-kommisjonen la fram nytt arbeidsprogram i forrige uke, ble det også publisert en kjøreplan (roadmap) for 2011. Revisjon av datalagringsdirektivet inngår i kjøreplanen. Innhold, problemer, mål og konsekvenser omtales. Det understrekes at man avventer evalueringsrapporten, og det er lite konkret informasjon i omtalen.
Når det gjelder direktivets konsekvenser for personvernet, står det «the Commission is set to give full consideration to fundamental right impacts and propose legislation that will raise less privacy concerns than the current one». Videre står det at «data retention period will be reduced - data categories will be clearer and more specific».
EU-kommisjonen ønsker innspill, og vil ifølge kjøreplanen arrangere en konferanse 25. november.
Når det gjelder direktivets konsekvenser for personvernet, står det «the Commission is set to give full consideration to fundamental right impacts and propose legislation that will raise less privacy concerns than the current one». Videre står det at «data retention period will be reduced - data categories will be clearer and more specific».
EU-kommisjonen ønsker innspill, og vil ifølge kjøreplanen arrangere en konferanse 25. november.
Endring av mandatet til sjøsikkerhetsbyrået (EMSA)
Norge sluttet seg til det europeiske sjøsikkerhetsbyrået i 2003. Byrået har blant annet ansvar for sjøsikkerhet, miljø og akutt forurensning, som supplement og støtte til nasjonale ordninger. EU-kommisjonen har lagt fram forslag til endringer av mandatet.
Den institusjonelle strukturen skal beholdes, men det foreslås en utvidelse av EMSAs oppgaver. Et av forslagene er at fartøy EMSA har avtale med også kan settes inn i tilfelle utslipp fra oljeinstallasjoner til havs. Kommisjonen ønsker også at tekniske støtte skal gis til landene som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken (ENP) - middelhavslandene, østeuropeiske land og Kaukasus, men ikke Russland.
Den institusjonelle strukturen skal beholdes, men det foreslås en utvidelse av EMSAs oppgaver. Et av forslagene er at fartøy EMSA har avtale med også kan settes inn i tilfelle utslipp fra oljeinstallasjoner til havs. Kommisjonen ønsker også at tekniske støtte skal gis til landene som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken (ENP) - middelhavslandene, østeuropeiske land og Kaukasus, men ikke Russland.
Nordisk personell vaktar gresk-tyrkisk grense
I dag startar 175 utsendte EU-personell arbeidet med å hjelpa Hellas i vakthaldet på den gresk-tyrkiske grensa.
Operasjonen skjer i regi av Frontex, og inkluderer deltaking frå alle EU-landa (utanom Storbritannia og Irland). Både Danmark og Sverige deltek (Noreg deltek også vanlegvis i slike Frontex-operasjonar).
Frontex sitt oppdrag skal i første omgang vara i 2 månader, seier kommissær Cecilia Malmstöm til EUObserver.
Hjelpa kjem etter ønske frå grekarane om bistand med grenseovervakinga. Bortimot ni av ti som kjem ulovleg til EU, kjem først til Hellas. Dei fleste via Tyrkia.
Styrkinga av det greske vakthaldet har også støtte frå FNs flyktningbyrå, som har vore urolege for mangelen på kontroll over situasjonen i Hellas. Men byrået peikar samtidig på at: «asylum needs must not be overlooked».
Bjarte Vandvik, som er generalsekretær i flyktningsorganisasjonen ECRE, skriv mellom anna følgjande i eit ope brev til europeiske regjeringar: «Frontex, the EU Borders Agency, will send border guards to help Greece to stop migrants from entering across the land border with Turkey. Paradoxically, at the same time, most Member States investing resources and personnel in Frontex operations keep on putting more pressure on the Greek system by sending asylum seekers there. European countries need to be serious about EU solidarity.»
Operasjonen skjer i regi av Frontex, og inkluderer deltaking frå alle EU-landa (utanom Storbritannia og Irland). Både Danmark og Sverige deltek (Noreg deltek også vanlegvis i slike Frontex-operasjonar).
Frontex sitt oppdrag skal i første omgang vara i 2 månader, seier kommissær Cecilia Malmstöm til EUObserver.
Hjelpa kjem etter ønske frå grekarane om bistand med grenseovervakinga. Bortimot ni av ti som kjem ulovleg til EU, kjem først til Hellas. Dei fleste via Tyrkia.
Styrkinga av det greske vakthaldet har også støtte frå FNs flyktningbyrå, som har vore urolege for mangelen på kontroll over situasjonen i Hellas. Men byrået peikar samtidig på at: «asylum needs must not be overlooked».
Bjarte Vandvik, som er generalsekretær i flyktningsorganisasjonen ECRE, skriv mellom anna følgjande i eit ope brev til europeiske regjeringar: «Frontex, the EU Borders Agency, will send border guards to help Greece to stop migrants from entering across the land border with Turkey. Paradoxically, at the same time, most Member States investing resources and personnel in Frontex operations keep on putting more pressure on the Greek system by sending asylum seekers there. European countries need to be serious about EU solidarity.»
mandag 1. november 2010
Salg av selprodukter: utsettelse er opphevet
FiskeribladetFiskaren skriver 1. november (side 7 og 8) at EU-domstolen har opphevet vedtaket om å utsette datoen for når EUs sel-forordning skal tre i kraft. Importforbudet skulle ha trådt i kraft 20. august, men dagen før vedtok EU-domstolen en utsettelse i påvente av en grundigere gjennomgang. Utgangspunktet for gjennomgangen er at EUs vedtak er klaget inn for EU-domstolen. Midlertidig stopp er nå opphevet.
Utsettelsen gjelder formelt for de aktørene som har klaget saken inn for EU-domstolen. Dette er representanter for inuittene i Canada og på Grønland, i tillegg til norske Rieber. Sel-forordningen innebærer at all eksport av norske selprodukter til EU blir stanset.
Den canadiske inuit-organisasjonen ITK og Fur Institute of Canada skriver i en felles pressemelding at de planlegger å anke avgjørelsen. De skriver videre: “The recent news is disappointing, but it will not affect the outcome of our main case on the ban, which is still before the Court, and expected to go to trial next year.”
Utsettelsen gjelder formelt for de aktørene som har klaget saken inn for EU-domstolen. Dette er representanter for inuittene i Canada og på Grønland, i tillegg til norske Rieber. Sel-forordningen innebærer at all eksport av norske selprodukter til EU blir stanset.
Den canadiske inuit-organisasjonen ITK og Fur Institute of Canada skriver i en felles pressemelding at de planlegger å anke avgjørelsen. De skriver videre: “The recent news is disappointing, but it will not affect the outcome of our main case on the ban, which is still before the Court, and expected to go to trial next year.”
fredag 29. oktober 2010
Toppmøtet 28. og 29. oktober
På toppmøtet som ble avviklet 28. og 29. oktober stod fire tema på dagsorden:
- Økonomisk politikk framover, med Report of The Task Force to the European Council som utgangspunkt
- G20-møtet 11. og 12. november
- Klimakonferansen i Cancun i overgangen november/desember
- Forholdet til USA
Spesielt det første punktet har vært omdiskutert på forhånd. Task Force-rapporten av 21. oktober skisserer bedre makroøkonomisk overvåking, en sterkere Vekst- og stabilitetspakt med mer disiplin, bedre koordingering mellom EU-land når det gjelder nasjonale budsjetter gjennom "det europeiske semesteret", et mer robust rammeverk for krisetiltak og sterkere institusjoner.
Samtidig fremmet Tyskland og Frankrike et forslag om at Lisboa-traktaten burde endres slik at en permanent kriseløsning traktatfestes. Det er spesielt Merkel som presset på og fikk Frankrikes støtte mot at hun støttet Frankrikes innspill om å moderere forslaget om automatisk straff for land med store budsjettunderskudd og høy statsgjeld.
Flere land har på forhånd flagget at en traktatendring er lite ønskelig. Justiskomissær Viviane Reding har markert seg og fått støtte fra blant andre Sverige, Danmark, Belgia, Irland og Tsjekkia. 28. oktober åpnet Sveriges statsminister, Fredrik Reinfeldt, for en traktatendring, men var skeptisk til forslaget om å frata land stemmeretten som straffereaksjon ved brudd på økonomiske retningslinjer. Også Barosso skal ha gitt uttrykk for tvil.
Europeisk fagbevegelse advarte mot bøtlegging av land som ikke oppfyller krav til budsjettbalanse fordi det vil ramme folk flest i nedgangstider.
Toppmøtet så langt:
Toppmøtet støtter etter møtet 28. oktober en begrenset endring i Lisboa-traktaten, og ga Herman van Rompuy mandat til å utforme et utkast som skal være klart i desember. Forslaget om å frata land stemmeretten fikk liten støtte.
Van Rompuy sa til pressen at «Today we took important decisions to strengthen the Euro. We have endorsed the final report of the Task Force. We have also found an agreement about the procedure to decide upon a crisis mechanism for the Euro zone.»
Her er konklusjonen fra møtet.
Om forberedelsene til G20-møtet sier Van Rompuy «It will be a real test of whether the G20 can continue to deliver in its role as the premier global forum for international economic cooperation.»
- Økonomisk politikk framover, med Report of The Task Force to the European Council som utgangspunkt
- G20-møtet 11. og 12. november
- Klimakonferansen i Cancun i overgangen november/desember
- Forholdet til USA
Spesielt det første punktet har vært omdiskutert på forhånd. Task Force-rapporten av 21. oktober skisserer bedre makroøkonomisk overvåking, en sterkere Vekst- og stabilitetspakt med mer disiplin, bedre koordingering mellom EU-land når det gjelder nasjonale budsjetter gjennom "det europeiske semesteret", et mer robust rammeverk for krisetiltak og sterkere institusjoner.
Samtidig fremmet Tyskland og Frankrike et forslag om at Lisboa-traktaten burde endres slik at en permanent kriseløsning traktatfestes. Det er spesielt Merkel som presset på og fikk Frankrikes støtte mot at hun støttet Frankrikes innspill om å moderere forslaget om automatisk straff for land med store budsjettunderskudd og høy statsgjeld.
Flere land har på forhånd flagget at en traktatendring er lite ønskelig. Justiskomissær Viviane Reding har markert seg og fått støtte fra blant andre Sverige, Danmark, Belgia, Irland og Tsjekkia. 28. oktober åpnet Sveriges statsminister, Fredrik Reinfeldt, for en traktatendring, men var skeptisk til forslaget om å frata land stemmeretten som straffereaksjon ved brudd på økonomiske retningslinjer. Også Barosso skal ha gitt uttrykk for tvil.
Europeisk fagbevegelse advarte mot bøtlegging av land som ikke oppfyller krav til budsjettbalanse fordi det vil ramme folk flest i nedgangstider.
Toppmøtet så langt:
Toppmøtet støtter etter møtet 28. oktober en begrenset endring i Lisboa-traktaten, og ga Herman van Rompuy mandat til å utforme et utkast som skal være klart i desember. Forslaget om å frata land stemmeretten fikk liten støtte.
Van Rompuy sa til pressen at «Today we took important decisions to strengthen the Euro. We have endorsed the final report of the Task Force. We have also found an agreement about the procedure to decide upon a crisis mechanism for the Euro zone.»
Her er konklusjonen fra møtet.
Om forberedelsene til G20-møtet sier Van Rompuy «It will be a real test of whether the G20 can continue to deliver in its role as the premier global forum for international economic cooperation.»
torsdag 28. oktober 2010
Helsedirektivet - Parlamentet og Rådet er uenige
Miljø- og helsekomiteen (ENVI) i Europaparlamentet vedtok med stort flertall en ny forslagstekst for helsedirektivet. Direktivet skal gjøre det enklere for pasienter å få behandling i et annet land. Den vedtatte teksten avviker fra Rådets kompromis på flere vesentlige områder:
Plenumsbehandling av helsedirektivet forventes i januar 2011.
For mer informasjon se EU-delegasjonens artikkel.
- komiteen ønsker å begrense muligheten til å kreve at pasienter må ha forhåndsgodkjenning
- komiteen ønsker i utgangspunktet at pasienter ikke skal betale på forhånd for behandlingen. Dersom det ikke er mulig skal pasienten få refundert beløpet så raskt som mulig
- komiteen framhever spesielt pasienter med sjeldne sykdommer og deres behov for å få mulighet til behandling i et annet land
Plenumsbehandling av helsedirektivet forventes i januar 2011.
For mer informasjon se EU-delegasjonens artikkel.
50 forslag til reform av det indre marked
EU-Kommisjonen presenterte onsdag 50 ulike forslag som skal effektiviser og bedre det indre marked. Forslagene presenters som "Single Market Act", og bygger på EU 2020-strategien og Monti-rapporten. Halvparten av forslagene er knyttet til lovgivning, resten er presentasjoner av framtidige grønn- og hvitbøker og meddelelser.
Forslagene varierer fra energieffektivisering og skattepolitikk til bedret kapitaltilgang for små og mellomstore bedrifter. Det foreslås blant annet tiltak for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, et opphavsrettsdirektiv og tiltak for tilgang til nettinnhold, revisjon av regelverk for offentlige anskaffelser, forbedret koordinering av nasjonal skattepolitikk, regulering av passasjerrettigheter og ordninger for mekling ved grensekryssende tvister.
Ifølge Europolitics skal Single Market Act på høring i fire måneder, blant annet i de nasjonale parlamentene. Ut fra tilbakemeldinger, vil Kommisjonen gjøre en prioritering og legge fram konkrete forslag. Målet er at tiltakene skal være implementert innen utgangen av 2012.
Forslaget får kritikk fra næringslivet. European Association of Craft, Small and Medium-Sized Enterprises (UEAPME) omtaler det som en "mixed bag of old news and half-baked proposals, with some occasional good ideas thrown in".
Ifølge Europaportalen.se er den forventede "sosiale klausulen" i lovgivningen om det indre marked ikke kommet med. En tekst om streikerett og rett til kollektive avtaler, som var med i et tidliger forslag , var ment å komme fagbevegelsen i møte etter flere EU-dommer om arbeidstakeres rettigheter.
I tillegg til Single Market Act presenterte Kommisjonen også en liste over 25 hindringer innbyggerne møter og hvor det skal settes inn tiltak i løpet av de neste tre årene. Eksempler på hindringer som det skal gjøres noe med er: registrering av biler, dobbeltbeskatning, rettshjelp til forbrukere, og rettigheter for ektepar fra ulike land.
Forslagene varierer fra energieffektivisering og skattepolitikk til bedret kapitaltilgang for små og mellomstore bedrifter. Det foreslås blant annet tiltak for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, et opphavsrettsdirektiv og tiltak for tilgang til nettinnhold, revisjon av regelverk for offentlige anskaffelser, forbedret koordinering av nasjonal skattepolitikk, regulering av passasjerrettigheter og ordninger for mekling ved grensekryssende tvister.
Ifølge Europolitics skal Single Market Act på høring i fire måneder, blant annet i de nasjonale parlamentene. Ut fra tilbakemeldinger, vil Kommisjonen gjøre en prioritering og legge fram konkrete forslag. Målet er at tiltakene skal være implementert innen utgangen av 2012.
Forslaget får kritikk fra næringslivet. European Association of Craft, Small and Medium-Sized Enterprises (UEAPME) omtaler det som en "mixed bag of old news and half-baked proposals, with some occasional good ideas thrown in".
Ifølge Europaportalen.se er den forventede "sosiale klausulen" i lovgivningen om det indre marked ikke kommet med. En tekst om streikerett og rett til kollektive avtaler, som var med i et tidliger forslag , var ment å komme fagbevegelsen i møte etter flere EU-dommer om arbeidstakeres rettigheter.
I tillegg til Single Market Act presenterte Kommisjonen også en liste over 25 hindringer innbyggerne møter og hvor det skal settes inn tiltak i løpet av de neste tre årene. Eksempler på hindringer som det skal gjøres noe med er: registrering av biler, dobbeltbeskatning, rettshjelp til forbrukere, og rettigheter for ektepar fra ulike land.
onsdag 27. oktober 2010
Arbeidsprogrammet for 2011 presentert
EU-kommisjonen har presentert arbeidsprogrammet for neste år, og i pressemeldinga blir fem prioriteringar trekt fram for 2011:
- Oppretthalda den sosiale marknadsøkonomien gjennom krisa og utover (mellom anna lovverk for handtering av framtidige bankkriser).
- Gjenoppretta vekst når det gjeld arbeidsplassar.
- Styrkja rettane, fridomen og rettferda til borgarane (til dømes styrking av forbrukarrettane).
- Europa som aktør på den globale scenen (mellom anna støtte til den nye utanrikstenesta i EU).
- Få mest muleg ut av politikken i EU (vektlegging av til dømes smart regulering).
Arbeidsprogrammet har fire vedlegg:
- Liste over 40 strategiske initiativ som Kommisjonen er forplikta til å levera i 2011 (vedlegg I).
- Liste med 89 andre mulege tiltak som er i førebuing (vedlegg II).
- Liste over forenklingsframlegg og -uttak (vedlegg III og IV).
Programmet skal no presenterast i dei ulike nasjonalforsamlingane i EU. I ein tale til gårsdagens COSAC-møte uttrykte kommisjonspresident Barroso at dei ulike forsamlingane bør trekkjast tidlegare inn i utforminga av arbeidsprogrammet, og føreslo mellom anna å bruka sommarmøtet i COSAC til slik planlegging.
- Oppretthalda den sosiale marknadsøkonomien gjennom krisa og utover (mellom anna lovverk for handtering av framtidige bankkriser).
- Gjenoppretta vekst når det gjeld arbeidsplassar.
- Styrkja rettane, fridomen og rettferda til borgarane (til dømes styrking av forbrukarrettane).
- Europa som aktør på den globale scenen (mellom anna støtte til den nye utanrikstenesta i EU).
- Få mest muleg ut av politikken i EU (vektlegging av til dømes smart regulering).
Arbeidsprogrammet har fire vedlegg:
- Liste over 40 strategiske initiativ som Kommisjonen er forplikta til å levera i 2011 (vedlegg I).
- Liste med 89 andre mulege tiltak som er i førebuing (vedlegg II).
- Liste over forenklingsframlegg og -uttak (vedlegg III og IV).
Programmet skal no presenterast i dei ulike nasjonalforsamlingane i EU. I ein tale til gårsdagens COSAC-møte uttrykte kommisjonspresident Barroso at dei ulike forsamlingane bør trekkjast tidlegare inn i utforminga av arbeidsprogrammet, og føreslo mellom anna å bruka sommarmøtet i COSAC til slik planlegging.
EU-vanskar i Sverige, enklare i Danmark?
I Sverige fryktar regjeringa at det kan bli vanskeleg å koma til semje om forhandlingsopplegg med EU-komiteen i Riksdagen, som følgje av den nye partisamansetjinga etter valet.
Utan eit fleirtal i komiteen får ikkje regjeringa mandat frå eige parlament til å tala Sveriges sak i forhandlingar i Brussel.
Dagens nyheter skriv at Sverigedemokraterna kan ta på seg rolla med å avgjera den svenske posisjonen i europaspørsmål, sjølv om partiet til no skal ha opptredd nokså uinteressert i komiteen.
I dag skal statsminister Reinfeldt rådføra seg med komiteen føre toppmøtet i Brussel i morgon.
Samtidig har EU-oplysningen i Danmark publisert statistikk over korleis partia i Folketinget støtta regjeringas EU-posisjonar i perioden 2009-2010.
Det danske europautvalet har behandla totalt 68 forhandlingsopplegg det siste året, og i over 40 prosent av desse kom det ingen motstand frå dei ulike partia i Europautvalet.
Opposisjonspartiet Socialdemokraterne hadde mellom anna støtta regjeringa i over 95 prosent av opplegga i fjor.
Utan eit fleirtal i komiteen får ikkje regjeringa mandat frå eige parlament til å tala Sveriges sak i forhandlingar i Brussel.
Dagens nyheter skriv at Sverigedemokraterna kan ta på seg rolla med å avgjera den svenske posisjonen i europaspørsmål, sjølv om partiet til no skal ha opptredd nokså uinteressert i komiteen.
I dag skal statsminister Reinfeldt rådføra seg med komiteen føre toppmøtet i Brussel i morgon.
Samtidig har EU-oplysningen i Danmark publisert statistikk over korleis partia i Folketinget støtta regjeringas EU-posisjonar i perioden 2009-2010.
Det danske europautvalet har behandla totalt 68 forhandlingsopplegg det siste året, og i over 40 prosent av desse kom det ingen motstand frå dei ulike partia i Europautvalet.
Opposisjonspartiet Socialdemokraterne hadde mellom anna støtta regjeringa i over 95 prosent av opplegga i fjor.
Et permanent sikringsfond i EU?
Stefan Gerlach skriver i European Policy Analysis 9(2010) fra Sieps at euroen må styrkes gjennom Stabilitets- og vekstpakten og ved at European Financial Stability Facility (EFSF) gjøres permanent.
Gerlach hevder at pakten nå er tenkt å fungere ved at land skal "passe på hverandre", men når en finanskrise rammer flere av eller alle landene, er det liten interesse for å innføre sanksjoner. Usikkerhet rundt hva som bidro til og hva som forverret krisen, gjorde også sitt til at land nølte med tiltak.
EFSF bør gjøres permanent, og få ansvar for å overvåke hvordan land følger retningslinjene i pakten og stresstesting av økonomisk politikk. Samtidig bør redningspakker bli utformet slik at de oppleves som lite attraktive både av land og av kreditorer.
Anbefalingene til en permanent krisehåndteringsløsning er i tråd med Tysklands forslag, som ventes å være et sentralt tema på toppmøtet 28. og 29. oktober. Sveriges statsminister, Fredrik Reinfeldt, sier seg enig, men er skeptisk til store endringer i Lisboa-traktaten.
Gerlach hevder at pakten nå er tenkt å fungere ved at land skal "passe på hverandre", men når en finanskrise rammer flere av eller alle landene, er det liten interesse for å innføre sanksjoner. Usikkerhet rundt hva som bidro til og hva som forverret krisen, gjorde også sitt til at land nølte med tiltak.
EFSF bør gjøres permanent, og få ansvar for å overvåke hvordan land følger retningslinjene i pakten og stresstesting av økonomisk politikk. Samtidig bør redningspakker bli utformet slik at de oppleves som lite attraktive både av land og av kreditorer.
Anbefalingene til en permanent krisehåndteringsløsning er i tråd med Tysklands forslag, som ventes å være et sentralt tema på toppmøtet 28. og 29. oktober. Sveriges statsminister, Fredrik Reinfeldt, sier seg enig, men er skeptisk til store endringer i Lisboa-traktaten.
mandag 25. oktober 2010
Hellas får hjelp til grensevakthald
EUs grensebyrå, Frontex, sender ei eigen innsatsgruppe til Hellas for å bistå i grensevakthaldet, opplyser EU-kommisjonen.
Innanrikskommissær Cecilia Malmström poengterer at situasjonen langs grensa mot Tyrkia vekkjer bekymring, og at straumen av menneske som kryssar grensa ulovleg no er på eit nivå som grekarane ikkje er i stand til å handtera på eiga hand.
Bortimot ni av ti som kjem ulovleg til EU, kjem først til Hellas. Dei fleste via Tyrkia.
Innanrikskommissær Cecilia Malmström poengterer at situasjonen langs grensa mot Tyrkia vekkjer bekymring, og at straumen av menneske som kryssar grensa ulovleg no er på eit nivå som grekarane ikkje er i stand til å handtera på eiga hand.
Bortimot ni av ti som kjem ulovleg til EU, kjem først til Hellas. Dei fleste via Tyrkia.
EUs finanstilsyn og EØS-avtalen
Fra 1. januar 2011 oppretter EU tre nye tilsyn med besluttende myndighet over nasjonale tilsyn og aktører på finansmarkedet, henholdsvis for bank, pensjon/forsikring og verdipapirer.
Finansdepartementet har bedt Justisdepartementet om å vurdere hvordan skal Norge forholde seg til de nye tilsynenes besluttende myndighet. Finanstilsynets Nina Moss sier at tilsynssystemet er høyst relevant for EØS-avtalen, og at vi har en utfordring i forhold til Grunnloven.
Finansdepartementet har bedt Justisdepartementet om å vurdere hvordan skal Norge forholde seg til de nye tilsynenes besluttende myndighet. Finanstilsynets Nina Moss sier at tilsynssystemet er høyst relevant for EØS-avtalen, og at vi har en utfordring i forhold til Grunnloven.
fredag 22. oktober 2010
Grønnbok om framtidig budsjettstøtte til tredjeland
Kommisjonen la fram grønnboken 19. oktober. Formålet er å motta synspunkter om målene
for og bruken av EUs budsjettstøtte, med utgangspunkt i de 10 siste årenes felles erfaringer.
I grønnboken pekes det på flere områder hvor det er behov for avklaring, blant annet:
- behovet for betingelser til støtten og kobling mot innstats og resultater
- nasjonal og gjensidig ansvarlighet
- en styrking av risikovurderingen og håndtering av korrupsjon
- budsjettstøtte i ustabile situasjoner
Høringsfrist er 31. desember 2010
for og bruken av EUs budsjettstøtte, med utgangspunkt i de 10 siste årenes felles erfaringer.
I grønnboken pekes det på flere områder hvor det er behov for avklaring, blant annet:
- behovet for betingelser til støtten og kobling mot innstats og resultater
- nasjonal og gjensidig ansvarlighet
- en styrking av risikovurderingen og håndtering av korrupsjon
- budsjettstøtte i ustabile situasjoner
Høringsfrist er 31. desember 2010
Grønnbok om e-prosedyrer for offentlige innkjøp
EU-kommisjonen ønsker å oppmuntre offentlige myndigheter i medlemslandene til å benytte elektronisk baserte offentlige innkjøpsprosedyrer. Samtidig ønsker man at et skifte til e-innkjøp nasjonalt og regionalt ikke skal utelukke bedrifter fra andre land i å konkurrere om kontrakter. Et eksempel på et slik hinder er hvis en kjøper ber om et spesielt nasjonalt elektronisk id-kort, som ikke er tilgjengelig for bedrifter i andre land. I grønnboken diskuteres det om EU skal ha myndighet til å teste og godkjenne felles tilgang, slik at problemer på grunn av forskjellig typer teknologi unngås. Høringsfrist: 31. januar 2011.
Rapport om mat fra klonede dyr
En forordning om prosedyrer for godkjenning av ny mat (novel food) har vært til behandling i EU siden 2007. Det har vært sterk motstand i Europaparlamentet mot regelverket for mat fra klonede dyr og mat produsert ved nanoteknologi. Saken er nå til behandling i forliksutvalget, hvor Parlamentet og Rådet prøver å komme til enighet. Forordningen antas å være EØS-relevant.
På bakgrunn av dette kom EU-kommisjonen 19. oktober med en rapport om mat fra klonede dyr, hvor de ønsker å innføre et fem års forbud mot kloning av dyr til matproduksjon, import av klonede dyr til matproduksjon og omsetning av matprodukter fra klonede dyr. Kommisjonen ønsker derimot ikke å forby mat fra avkommet etter disse dyrene.
Miljø- og helsekomiteen i Europaparlamentet ønsker Kommisjonen innspill om midlertidig forbud velkommen, med ønsker at dette også skal gjelde mat fra avkom etter klonede dyr. Komiteens begrunnelsen er hensynet til dyrevelferd og etikk knyttet til kloning.
På bakgrunn av dette kom EU-kommisjonen 19. oktober med en rapport om mat fra klonede dyr, hvor de ønsker å innføre et fem års forbud mot kloning av dyr til matproduksjon, import av klonede dyr til matproduksjon og omsetning av matprodukter fra klonede dyr. Kommisjonen ønsker derimot ikke å forby mat fra avkommet etter disse dyrene.
Miljø- og helsekomiteen i Europaparlamentet ønsker Kommisjonen innspill om midlertidig forbud velkommen, med ønsker at dette også skal gjelde mat fra avkom etter klonede dyr. Komiteens begrunnelsen er hensynet til dyrevelferd og etikk knyttet til kloning.
torsdag 21. oktober 2010
EU-dom med betydning for norske kommuner
En EU-dom (C-314/09) om offentlige anskaffelser vil få stor betydning for norske kommuner. Det sier Marianne Dragsten i advokatfirma Haavind til Kommunal rapport.
Dommen innebærer at kommuner som gjør en feil ved innkjøp, slik at feil firma får oppdraget, blir erstatningsansvarlig selv om de har opptrådt aktsomt. Dermed senkes kravene til erstatningsansvar i forhold til dagens rettspraksis i Norge.
Advokat Kurt Weltzien i NHO regner med at det i en periode vil bli flere søksmål mot kommuner og andre offentlige oppdragsgivere.
Les også omtale i Eurorett nr 16 2010.
Dommen innebærer at kommuner som gjør en feil ved innkjøp, slik at feil firma får oppdraget, blir erstatningsansvarlig selv om de har opptrådt aktsomt. Dermed senkes kravene til erstatningsansvar i forhold til dagens rettspraksis i Norge.
Advokat Kurt Weltzien i NHO regner med at det i en periode vil bli flere søksmål mot kommuner og andre offentlige oppdragsgivere.
Les også omtale i Eurorett nr 16 2010.
Etter finanskrisen: Mer samordning eller mer risiko?
I «Regulation after the Global Financial Crisis: «More Europe» or more Risks?» ser N. Moloney på hva finanskrisen har ført til i EU når det gjelder utforming og gjennomføring av tiltak for å forhindre tilsvarende framtidige kriser. Hun peker på manglende reguleringer og relativt stor nasjonal frihet før krisen, og tar for seg de viktigste tiltakene så langt.
Blant annet ser Moloney på de nye finanstilsynene og deres myndighetsområder. Spesielt ESMA (verdipapirer) og ESRB (makrotilsynet) vurderes. Tilsynenes myndighet drøftes, og spørsmålet er stadig hvor stor makt tilsynene vil utøve i praksis.
Videre ser Moloney på Kommisjonens, Parlamentets og ECOFINs rolle i utformingen av den nye politikken, men også den internasjonale påvirkningen gjennom Basel III og G20-møtene. Spørsmålet hun stiller, er om globaliseringen gir bedre regelverk og bedre oversikt gjennom samarbeid, men også mulighet for at «flokktenking» åpner for tilsvarende kriser fordi «alle tenker likt».
Artikkelen står i Common market law review 5(2010), som også tar for seg implementeringen av Stockholmsprogrammet og "Executive Federalism" i (det nye) EU.
Blant annet ser Moloney på de nye finanstilsynene og deres myndighetsområder. Spesielt ESMA (verdipapirer) og ESRB (makrotilsynet) vurderes. Tilsynenes myndighet drøftes, og spørsmålet er stadig hvor stor makt tilsynene vil utøve i praksis.
Videre ser Moloney på Kommisjonens, Parlamentets og ECOFINs rolle i utformingen av den nye politikken, men også den internasjonale påvirkningen gjennom Basel III og G20-møtene. Spørsmålet hun stiller, er om globaliseringen gir bedre regelverk og bedre oversikt gjennom samarbeid, men også mulighet for at «flokktenking» åpner for tilsvarende kriser fordi «alle tenker likt».
Artikkelen står i Common market law review 5(2010), som også tar for seg implementeringen av Stockholmsprogrammet og "Executive Federalism" i (det nye) EU.
Abonner på:
Innlegg (Atom)