Før toppmøtet 28. - 29. juni

Rådspresident Herman Van Rompuy la 26. juni fram et utkast til plan om en tettere økonomisk union. Dagens næringsliv omtaler mulige kriseløsninger 27. juni. I utkastet antydes det at Van Rompuy sammen med andre sentrale ledere vil utarbeide en mer konkret interimsrapport som legges fram i oktober, og en endelig rapport som presenteres i desember i år.

Da finansministrene møttes 22. juni, ble de ikke enige om en eventuell skatt på finanstransaksjoner. Det kan se ut som om noen land vil samarbeide om å få til en løsning.

Statslederne i Tyskland, Frankrike, Italia og Spania ble samme dag enige om å sette av 1 prosent av eurosonelandenes bruttonasjonalprodukt for å skape økonomisk vekst. Det antas at det vil tilsvare et beløp på 120-130 milliarder euro.

Den europeiske sentralbanken vil lempe på kravene til sikkerhet og på den måten gjøre det enklere å få lån.

Som følge av Det europeiske semester er det lagt fram anbefalinger for samtlige medlemsland. For Sveriges del er forslaget om lavere lønninger og gjennomgang/oppmyking av stillingsvernet fjernet.

Mandag morgen har skrevet om EUs skjebne-sommer 25. juni.

Utlodning og konkurranse i markedsføring må tillates

EFTAs overvåkingsorgan ESA sendte 13. juni et åpningsbrev til Norge om at de anser at markedsføringslovens § 18 første ledd er i strid med direktiv 2005/29/EF. Direktivet omhandler hva som er urimelig handelspraksis overfor forbrukere. I forbindelse med gjennomføringen i Norge ble det generelle forbud mot konkurranser og utlodninger opphevet, og i stedet innførte man et forbud mot kjøpsbetingete utlodninger og markedsføringskonkurranser i forbrukerforhold.

ESA mener forbudet er i strid med direktivet, og viser til EU-dom C-304/08. Norske myndigheter skal i et svarbrev fra 6. mars 2012 ikke ha argumentert mot ESAs konklusjon, men viser til at Europakommisjonen forebereder en rapport om anvendelsen av direktivet og en mulig revisjon, hvor salgsfremmende tiltak ved bruk av lotterier og konkurranser vil være et av temaene.

Se også: Forbudte forbud, artikkel i DN 10. juli 2012

Offshoresikkerhet - Kommisjonen åpner for direktiv

«The Commission will be flexible on the choice of the legal form», sa EU-kommissær Günther Oettinger på energirådsmøtet 15. juni. Uttalelsen gjelder forslaget til forordning om offshoresikkerhet og spørsmålet om valg av direktiv i stedet for forordning.

Den britiske energiministeren, Charles Hendry, takket Oettinger for at han i sitt innlegg anerkjente den høye kvaliteten på britisk og norsk lovgivning, og påpekte at spørsmålet om direktiv eller forordning er avgjørende.

Kypros, som tar over formannskapet 1. juli, la vekt på den internasjonale dimensjonen: «It is important to take account of our neighbours, especially when we set up an authority», sa innenriksminister Neoklis Sylikiotis.

Les mer om medlemslandenes holdninger.
Se også - Borten Moe stopper samarbeid - Stavanger Aftenblad, 19. juni 2012.

Avviser krav om botid for å få studiestøtte

Nederland tapte 14. juni en sak i EU-domstolen om krav til botid for å ta med seg studiestøtte til utlandet. Dommen vil kunne få konsekvenser for Norge.

For å få støtte til utdanning i utlandet er det krav om sammenhengende botid i Nederland i minst tre av de siste seks årene. For Norge er kravet minst to av de siste fem årene. Denne restriksjonen mener EU-domstolen er i strid med regler om fri bevegelse av personer, og fastslo at begrensningen var berettiget ut fra behovet for å unngå urimelige økonomiske belastninger.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har også vurdert de norske reglene, men saken ble lagt bort med begrunnelse at rettstilstanden var uavklart. Ifølge Aftenbladet.no var det i 2010 283 EØS-borgere som mottok studiestøtte og valgte å studere utenlands. 110 av disse studerte i eget hjemland.

Norge ble nektet å komme med innspill i denne saken. EU-siden begrunnet avslaget med en ny tolkning av artikkel 40 i EU-domstolens statutter.

Fiskerireform: Rådet samde på nokre punkt og utkast til innstilling i EP

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

På møtet 12. juni vart fiskeriministrane i EU samde om ei såkalla generell tilnærming i drøftingane om reform av EUs fiskeripolitikk. Ministrane er mellom anna samde om at ein i 2015 (der ein har nok datagrunnlag) og seinast i 2020 skal ha gjennomført prinsippet om berekraftige fangstkvoter. Dei vart også samde om meir detaljerte forvaltningsplanar og ei gradvis innføring av eit totalforbod mot utkast. Dei fleste medlemslanda går inn for auka regionalisering og det var semje om at innføring av omsetjelege kvotar skal vere frivillig for kvart medlemsland.
 
Saksordføraren i Fiskerikomiteen i Europaparlamentet, Ulrike Rodust (tysk sosialdemokrat) la fram sitt utkast til innstilling i mai. Ho går mellom anna inn for å styrke prinsippet om berekraftige kvotar, tiltak for å unngå tiltak mot fangst av fisk utanfor kvote, tiltak for redusert overkapasitet og sterkare regionalt samarbeid mellom medlemslanda. Andre medlemmar av Europaparlamentet kan fremje endringsframlegg innan 18. juni og komiteen skal etter planen vedta si innstilling til denne forordninga i haust.

Les om hovudelementa i framlegga frå Kommisjonen og korleis arbeidet er organisert i Europaparlamentet her.

EP vedtok «two-pack» for sterkare økonomisk styring i eurolanda

Brusselbrev frå Per S. Nestande .

Europaparlamentet vedtok i går med stort fleirtall innstillingar til nytt regelverk som vil styrke EU-kontrollen med nasjonale budsjett. Dette gjeld regelverk som vil gje Europakommisjonen rett til å krevje endringar i nasjonale budsjett i eurolanda i land med økonomiske problem. Målet er å hindre ei reprise av den nåverande økonomiske krisa. Parlamentet har foreslått endringar til framlegget frå Kommisjonen som gjev Kommisjonen større makt over medlemslanda enn det Kommisjonen sjølv har foreslått skriv EUobserver. Samstundes la Parlamentet vekt på at det er viktig med tiltak for å få ny vekst i Europa. Europaparlamentet og Rådet skal nå forhandle om ein felles posisjon.

Konkret omfattar lovpakka som blir omtalt som «two-pack», framlegg til to forordningar som berre vil gjelde eurolanda. Den eine forordninga gjeld felles reglar for overvaking og evaluering av budsjett og for sikring av korrigering av uforholdsmessig store budsjettunderskott. Den andre forordninga gjeld skjera økonomisik og budsjettmessig overvaking av medlemsland som har problem med den finansielle stabiliteten. Les også Kommisjonens korte innføring i nye reglar for økonomisk styring i EU.

Under sesjonen i Strasbourg denne veka orienterte også kommisjonspresident Barroso om det kommande møtet i det europeiske rådet 28. juni. Han sa mellom anna at medlemslanda må bli samde om eit stort fellesbudsjett, ein bankunion og ein politisk union, jf. også omtale i EUobserver. Han sa samstundes at det er viktig å sikre vekst og oppmoda om ein felles innsats mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen for å sikre raske vedtak på sentrale område, inkludert EUs langstidsbudsjett.

Schengen-krangel fører til boikott av Danmark?

Rådet bestemte 7. juni at avgjerder om gjeninnføring av grensekontroll bør tilhøyra medlemslanda, noko som møter sterk kritikk frå Europaparlamentet og Europakommisjonen.

Justis- og innanriksministrane blei på rådsmøtet einige om å endra det rettslege grunnlaget for behandlinga av forslaget om ei Schengen-evalueringsmekanisme, som medfører at Europaparlamentet ikkje lenger vil vera medlovgivar. I det opphavlege forslaget frå Kommisjonen skulle Parlamentet og Kommisjonen vera medlovgivarar, noko som blei avvist av medlemslanda. Rådsvedtaket blei gjort mens forhandlingane om Schengen-forslaga allereie var i gang i EU-institusjonane.

«Shame on you!» var blant orda som hagla mot den danske justisministeren (og rådsformann) Morten Bødskov  i ein stormfull debatt i Europaparlamentet 12. juni. Parlamentet truar no med boikott av det danske formannskapet, noko som i så fall kan stoppa ei avtale om energieffektivitet som har vore prestisjetungt for danskane å få på plass i løpet av formannskapsperioden.

Bødskov forsvara seg med at det var var ei juridisk vurdering som låg til grunn, og ikkje ei politisk. Kommissær Cecilia Malmström kommenterte at «ein vel juridisk avgjerdsgrunnlag etter sine politiske ambisjonar». Hannes Sobodwa, som leiar S&D-gruppa i Europaparlamentet, meinte den danske justisministeren hadde «opna døra for populisme». Leiarane i partigruppene i Europaparlamentet skal møtast 13. juni for å ta stilling til boikottspørsmålet, og det blir også vurdert å ta rådsavgjerda til EU-domstolen.

Justisminister Grete Faremo deltok i diskusjonen på ministermøtet førre veke, og Åse Michaelsen (FrP) har skrive spørsmål til Faremo om korleis Noreg vil følgja opp rådsvedtaket.

Konklusjonane frå rådsmøtet 7. juni kan lesast her.

Offshoresikkerhet - flertall i Rådet for bruk av direktiv

Et klart flertall av medlemslandene er imot at offshoresikkerhet reguleres ved en forordning. Landene peker på at et direktiv vil være et bedre instrument, fordi en forordning vil medføre omfattende endringer av veletablerte og velfungerende nasjonal lovgivning. Det kommer fram i den danske regjeringens notat til Folketingets Europaudvalg.

Notatet er en orientering i forkant av energirådsmøtet 15. juni, hvor saken skal opp til diskusjon. Til rådsmøtet foreligger det også en framdriftsrapport. Den viser til behandlingen i rådets arbeidsgruppe for energi, og slår fast at samtlige medlemsland støtter Kommisjonens intensjoner om bedre sikkerhets- og miljøkrav ved olje- og gassvirksomhet til havs, men trekker fram følgende områder hvor det fortsatt er behov for en grundig behandling:

• Forordning/direktiv: et flertall uttrykker «strong consern» for at man bruker forordning.
• Uavhengig nasjonal myndighet: et flertall (ifølge notatet fra den danske regjeringen) finner bestemmelsen unødvendig omfattende og ønsker at organiseringen av den uanhengige myndigheten overlates til medlemslandene.
• Ansvar: noen land mener fordeling av ansvaret mellom operatører og lisensinnehavere er uklar. Noen få land peker på at det er uklart om avsvaret også skal gjelde annet enn miljøskader, for eksempel fiskerier og turisme.
• Delegert myndighet: de fleste medlemsland mener Europakommisjonen får for store fullmakter til å gi delegerte rettsakter.

Den danske regjeringen ønsker en regulering i form av et direktiv. Den viser til at dansk lovgivning innholdsmessig er i tråd med kravene i forordningen, men at det likevel kreves omfattende tilpassinger ved at tre lover og 34 bekentgørelser må endres. Forslaget kan får betydelig innvirkning på den danske myndighetsstrukturen, men ifølge notatet forventes det ikke å endre beskyttelsesnivået for sikkerhet og miljø i Danmark. Notatet oppsummerer uttalelsene i forbindelse med den danske høringen om forslaget.

På rådsmøtet 15. juni vil saken bli diskutert, men det vil ikke bli gjort vedtak. Ifølge framdriftsrapporten er det forventet at ansvarlige komiteer i Europaparlamentet vil stemme over utkastet til rapport i begynnelsen av oktober.

EØS-medlemskap lite gunstig for Storbritannia

Den britiske, konservative tenketanken Open Europe har vurdert om Storbritannia har andre muligheter enn fullt EU-medlemskap.

Kort oppsummert er konklusjonene:

- «Den norske modellen» eller EØS-avtale: Fritar for landbruks-, fiskeri- og regionalpolitikken og reduserer det økonomiske bidraget. Vil ha negative følger for britisk eksport og legge føringer på arbeidsliv og finanspolitikken uten mulighet til å være med i beslutningsprosessene - «particularly ill-suited for Britain».

- «Den sveitsiske modellen» eller frihandelsavtale: Fritar for landbruks-, fiskeri- og regionalpolitikken og reduserer det økonomiske bidraget. Hvor vellykket en slik løsning kan bli, avhenger helt av hva man kan forhandle seg fram til, utfallet er uvisst. Sveits’ løsning inkluderer ikke finansnæringen, som er svært viktig for Storbritannia.

- «Den tyrkiske modellen+»: Fritar for landbruks-, fiskeri- og regionalpolitikken. Storbritannia vil være inkludert i en tollunion, og således avhengig av EUs handelsavtaler, men uten å være med i beslutningsprosessene.

- Gå helt ut og støtte seg på medlemskapet i Verdens handelsorganisasjon (WTO): Vil begrense adgangen til det indre marked og bety høye tollsatser på varer eksportert til EU.

Sitater om Norge:

«As an EEA member, Norway has to abide by EU regulations with regard to the Single Market, such as product regulations as well as EU social and employment laws. This is a significant body of legislation over which Norway has no voting rights, although it does have some influence.»

«For both those who still wish to join and those who do not, the EEA maintains a measure of public support as most [Norwegian] people’s second choice.»

Norsk deltakelse i et framtidig «Blue Belt»

«Blue Belt»-projektet har beveget seg et steg nærmere mot å bli en permanent ordning. Regjeringen ønsker at Norge skal delta, men ifølge arbeidsprogrammet er det en utfordring at vi ikke er en del av EUs tollunion.

«Blue Belt»-projektet går ut på å lette tollbehandlingen for skip som seiler mellom havnene i EU, ved å gjenbruke eksisterende data fra overvåkingen gjennom SafeSeaNet. Formålet er å fremme nærskipsfarten i det indre marked. I dag er det vanskeligere å frakte gods med skip mellom EU-land enn det er med lastebil og tog. Norske skip har deltatt i pilotprosjektet som ble avsluttet i mars i år, og Norge er også en del av SafeSeaNet.

På transportministermøtet 7. juni var det diskusjon om Rådets notat Evaluation of Blue Belt and possible next steps. Den danske næringsministeren, Ole Sohn sa etter møtet at det var "bred opbakning omkring bordet til at igangsætte processen med at gøre Blue Belt projektet til en permanent ordning". Ifølge pressemeldingen etter rådsmøtet understreket imidlertid flere land at det var behov for en grundig vurdering av kostnader og nytte før man gikk videre. Kommissær Siim Kallas støtter en permanent ordning og ønsker at pilotprosjektet går over til å bli "European Maritime Transport Space without barriers".

Den danske næringsministeren var opptatt av at prosjektet er et eksempel på hvordan man kan lette administrative byrder ved å gjenbruke data som er samlet inn til helt andre formål.

Regjeringen mener det er viktig at Norge deltar i «Blue Belt»-projektet, og at det ikke skapes nye barrierer for sjøtransport mellom EØS/EFTA-landene og EU. Dette kommer klart fram i Norges posisjonsnotat til Hvitboken om transport. I Nærings- og handelsdepartementets arbeidsprogram står det at departementet har startet arbeidet med å kartlegge muligheten for norsk deltakelse. Norsk deltakelse  er ikke nevnt i EUs evalueringsrapport fra mai i år.

Starter arbeidet med nye fornybarmål

Europakommisjonen varsler at de ønsker å starter arbeidet med å identifisere mål for fornybarsatsningen etter 2020. Prosess som settes i gang skal kartlegge de framtidige politiske valgmulighetene og milepælene for 2030. Det tas sikte på å legge fram et forslag til ny fornybarpolitikk i første halvår 2013. Dette kommer fram i en meddelelse om fornybar energi som ble lagt fram 6. juni.

Manglende rammebetingelser etter 2020 vil bety at veksten i fornybar energiproduksjon bremses kraftig, mener Kommisjonen. Ifølge Energi og klima uttalte energikommissær Günther Oettinger at: «Nå heller jeg mot at et bindende mål for fornybar i 2030 kunne være et godt virkemiddel. Men målsettinger betyr at vi må få med alle medlemslandene. Og landene er svært forskjellige – noen er mer engasjert, som Østerrike, Danmark og Tyskland, mens andre har en annen holdning: Frankrike med atomkraft og Polen med kull».

Kommisjonen ønsker også å harmonisere de ulike støtteordningen for fornybar energi og ønsker at medlemslandene skal øke den innbyrdes handelen. Kommisjonen foretrekker støtteordninger som bidrar til lavere omkostninger og som unngår overkompensasjon, og oppfordrer til ordninger som går på tvers av medlemslandene. Det legges vekt på samarbeidsordninger for å nå de bindende målene, ved at et land for eksempel kjøper sol- eller vindenergi fra et annet medlemsland eller fra et tredjeland utenfor EU.

Må EØS-borgere bo i Norge for å få dagpenger?

Borgarting lagmannsrett har bedt EFTA-domstolen om en uttalelse i en sak hvor Arbeidsdepartementet er involvert. Saken gjelder retten til dagpenger fra Norge for en svensk statsborger som hadde arbeidet i Norge men som oppholdt seg i Sverige som arbeidsledig. Den svenske borgeren fikk avslag fra NAV på kravet om arbeidspenger, men Trygderetten opphevet avslaget i en kjennelse fra 2009. Arbeidsdepartementet har anket avgjørelsen til Borgarting lagmannsrett.

Saken har reist prinsipielle spørsmål om forholdet mellom EU-forordningen 1408/71 og folketrygdlovens §4-2: «For å ha rett til dagpenger må medlemmet oppholde seg i Norge». Trygderetten mener at oppholdsvilkåret i folketrygdloven § 4-2 er i strid med EU-forordningen, slik den er tolket av EF-domstolen. Retten viste til at Høyesterett har uttalt at EF-domstolens praksis i tiden etter undertegnelsen av EØS-avtalen, skal tillegges stor vekt ved fortolkningen av EØS-rettslige bestemmelser.

Europautredningen slår fast at norske domstoler har vært tilbakeholdne med å sende saker til EFTA-domstolen. I siste nummer av Eurorett omtales en dom i Høyesterett. Forfatteren skriver at det er interessant at man ikke har funnet grunn til å innhente en tolkningsuttalelse fra EFTA-domstolen. I saken var direktivet om innsidehandel sentralt og det pekes på at når det gjaldt begrunnelsen så var mindretallets vurderinger mer i samsvar med direktivteksten.

Svensk LO: Anbefaling vedr Sverige utidig

Den svenske regjeringen må avvise anbefalingene Europakommisjonen kom med i den landspesifikke rapporten om Sverige. Det mener jurist Claes-Mikael Jonsson og utreder Johan Danielsson i svensk LO.

I et åpent brev ber de regjeringen om å være tydelig på hva som regnes som nasjonale anliggende. De to mener at forslag om lavere lønninger og gjennomgang/oppmyking av stillingsvernet er utidig innblanding i avgjørelser som skal og bør tas på nasjonalt nivå. Anbefalinger som direkte eller indirekte griper inn i den svenske kollektivavtalemodellen og arbeidslivspartenes selvstendighet bør ikke godtas. Det pekes også på at anbefalingene kan være i strid med ILOs konvensjoner.

Oscar Wåglund Söderström, statssekretær  hos EU-minister Birgitta Ohlsson, støtter LO. Det gjør også Monica Arvidsson, utredningsleder i Arbetarrörelsens Tankesmedja.

Da finansministrene i EU møttes 22. juni, ble anmerkningene om lønn og oppmyking av stillingsvernet strøket.

Norsk deltakelse i FP7 i 2007-2011

I Norges forskningsråds årsmelding er det for første gang også tatt med statistikk for norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning (FP7). Hovedtallene for perioden 2007 til 2011 viser blant annet at:

• Norske aktører har deltatt i 4002 søknader hvorav 933 er innstilt for støtte. Det er en suksessrate på 23,3 prosent, 2,6 prosentpoeng over gjennomsnittet.
• Den norske andelen av all tilgjengelig støtte i FP7 så langt er på 1,7 prosent . returprosenten.
  (Ifølge Euroautredningen betalte Norge ca 2,5 prosent av EU-programmenes budsjett i 2010).
• Aktørene fra instituttsektoren dominerer og har økt siden forrige rammeprogram.
• De norske bedriftenes andel er fallende, både innenfor FP7 og i forhold til forrige rammeprogram.
• Den norske kvinneandelen er lavere enn gjennomsnittet, både når det gjelder alle deltaker og for koordinatorene spesielt.

Forslag om «bankunion» lagt fram

Europakommisjonen la 6. juni fram et forslag til reformer i banksektoren. Forslaget er merket som EØS-relevant og inneholder en tretrinnsrakett:

- Bankene skal legge plan for eventuelle situasjoner der de ikke oppfyller kapitaldekningskravene eller nærmer seg en konkurs.
- Tilsyn skal etableres i hvert medlemsland. De skal kunne gripe inn tidlig dersom en bank har problemer, for eksempel ved å erstatte ledelsen, be aksjeeiere om å restrukturere og/eller vurdere salg.
- Tilsyn kan pålegge banker bestemte krisetiltak og sørge for at aksjeeiere og kreditorer må dekke eventuelle tap.

I løpet av ti år skal banker etablere krisefond, som skal dekke 1 prosent av innskuddene i EU innen 2024.

Reformene skal styrke banksektoren i hele Europa, og gjøre den mer motstandsdyktig mot et «bank run» dersom en eller flere banker får problemer. Kommissær for det indre marked, Michel Barnier, har sagt at målet er at bankenes tap skal belastes eierne og ikke skattebetalerne.

Forslaget tolkes som et steg i retning av en europeisk «bankunion», og støttes av Kommisjonens president, José Manuel Barroso og sentralbanksjef Mario Draghi.

Horizon 2020 og stamcelleforskning

EUs forskningsministere ble på rådsmøtet 31. mai enige om de overordnede rammene for EUs nye rammeprogram Horizon 2020. Spørsmålet om finansiering av forskning på stamceller ble et hovedtema under møtet. I innlegget «Forskningen hotas av katolska högern» er den svenske utdanningsministeren sterkt kritisk til at enkelte land, blant dem Malta og Østerrike, ønsker å hindre at EU-midler går til forskning som involverer ødeleggelse av menneskelig embryoer. I mange land benytter stamcelleforskere seg ofte av slike overtallige befruktede egg.

Artikkel 16, etiske prinsipper, i forslaget til Horizon 2020 handler om et forbud mot finansiering av forskning som har til hensikt å skape menneskelige embryoer. Ødeleggelse av embryoer er ikke nevnt. Dette er en videreføring av praksis fra EUs 7. rammeprogram (FP7). I tillegg foreslås det forbud mot å finansiere forskning på reproduktiv kloning av mennesker og forskning som har til hensikt å endre menneskers arvemasse på en måte som gjør endringene arvelige.

Kommisjonen vil komme med en erklæring om at regelverket om stamcelleforskninig fra FP7 skal videreføres. Flere land ønsker at denne erklæringen skal foreligge nå og ikke når forhandlingene er sluttført. Kommisjonens vil komme tilbake til dette.

Horizon 2020 skal avløse EUs 7. rammeprogram og gjelder finansiering av forskning og utvikling i årene 2014-2020. Ifølge pressemeldingen kom Rådet fram til en såkalt «delvis generell indstilling» og diskuterte blant annet forenklede prossedyrer for finansiering, økt deltakelse for SMBer og offentlig-privat partnerskap. Det er foreslått å sette av 80 milliarder euro for perioden 2014-2020, noe som gjør det til verdens største forskningsprogram.

Regjeringen sendte i slutten av april et innspill til Kommisjonen om Horizon 2020, hvor den støtter hovedlinjene i forslaget. Forslaget om finansiering av stamcelleforskning og etiske prinsipper ble ikke kommentert. Dette er det fjerde norske innspillet til Horizon 2020.

Fjerning av ulovlig innhold på internett

«Notice-and-action» var et sentralt begrep da Europakommisjonen lanserte en høring om ulovlig innhold på internett. Kommisjonen ønsker svar på hvilke prosedyrer man skal ha for å melde om og håndtere ulovlig innhold, som for eksempel rasistiske uttalelser, barneskadelig innhold eller «phishing» (digital snoking, «fisking» etter sensitiv informasjon).

Det stilles spørsmål om hvilken rolle leverandørene av nettjenester skal ha. I hvilken grad skal de legge til rette for å melde fra om ulovlig innhold, og i hvilken grad skal de kontakte aktørene som publiserer dette innholdet?

Det understrekes at prosedyrene skal gi en raskere fjerning av ulovlog innhold, ytringsfriheten skal respekteres og det skal føre til økt rettsikkerhet for internettleverandører.

Eiga EU-påtalemakt tilbake på agendaen

Ideen om ei eiga påtalemakt i EU-regi blir igjen diskutert i Brussel.

Europaparlamentarikarar i den særskilte komiteen som undersøkjer organisert kriminalitet, korrupsjon og kvitvasking av pengar, har saman med Europakommisjonen gjenoppliva samtala om å få på plass eit eige påklagarkontor. Målet er at det skal kunna bidra til å verna om økonomiske interesser og nedkjempa budsjettsvindel, og Lisboatraktaten opnar for eit slikt kontor i regi av Eurojust.

Fleire EU-medlemsland skal vera imot planane, og ei innvending har vore at ei EU-påtalemakt ikkje skal kunna overstyra nasjonale etterforskarar.

Tidlegare i vår føreslo Kommisjonen også nye reglar for å betra mulegheitene til å konfiskera pengar og andre eigedelar tileigna gjennom kriminelle aktivitetar.

Meningsmåling om kriseløsninger

Meningsmålingen Crisis and economic governance, gjennomført i samtlige 27 medlemsland mars i år, viser følgende trender:


- 47 prosent mener at veien ut av krisen går ved å stramme inn offentlige utgifter og samtidig legge til rette for vekst. Et flertall på tvers av de 27 medlemslandene mener det.

- 25 prosent mener at vekst bør være hovedfokus.

- 55 prosent mener at felles, koordinerte tiltak er den beste måten å løse krisen på, mens 38 prosent mener at det best gjøres av eget land. Flertallet for felles tiltak er større i eurosonen (61 prosent) enn utenfor (43 prosent).

- Rundt 65 prosent er for gjennomgang av nasjonale budsjetter i EU-regi. 70 prosent er for i eurosonen mot 56 prosent i landene utenfor.

- 80 prosent mener at økonomisk støtte må følges av betingelser, og 72 prosent mener at automatiske «straffetiltak» er akseptabelt.

- Det er økende kunnskap om skatt på finanstransaksjoner, euro-obligasjoner og kontroll med kredittratingbyråer/eventuell opprettelse av et europeisk kredittratingbyrå.

Norge svarer ESA om miljøkrav til vannkraftverk

«Norge har en rekke virkemidler som samlet sett gir de nødvendige juridiske og prosessuelle verktøyene for å ivareta kravene i Vanndirektivet», skriver Miljøverndepartementet (MD) i svarbrevet til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Saken gjelder miljømål for elver som utnyttes til vannkraftproduksjon og problemer knyttet til at vannreguleringen kan forstyrre det biologiske mangfoldet.

Norge har blitt klaget inn for ESA av en rekke kraftkommuner, elveeierlag og organisasjoner, som mener at manglende innføring av miljøkrav for gamle vannkraftanlegg er i strid med vanndirektivet. Det norske svaret vil danne grunnlag for om ESA bestemmer seg for å åpne en formell sak mot Norge, og i neste omgang sende et åpningsbrev.

Vilkårene i konsesjoner for 340 vannkraftverk kan revideres innen 2022, og regjeringen la i forrige uke fram retningslinjer for revisjonen. Energiminister Ola Borten Moe la vekt på at det var viktig å finne balansen mellom en effektiv utnyttelse av vannkraften og at man samtidig ivaretar miljøkravene.

NVE og Direktoratet for naturforvaltning skal innen mai 2013 legge fram en prioritert liste over vassdrag hvor man får størst miljøgevinst og lavest samfunnsmessig kostnad ved å øke minstevannføringen. Oluf Ulset i Energi Norge er imidlertid bekymret for nedgangen i kraftproduksjonen: «Erstatning av produksjon vil være kostbart, medføre nye naturinngrep og kan gi mindre fleksibilitet».

I oktober i fjor sende Europakommisjonen et brev til Sverige om mangler knyttet til vannkraftverk og vanndirektivet. «Miljötvist kan kosta vattenkraften miljarder», skriver Dagens Nyheter. Den svenske regjeringen har nylig bedt om en utredning av hvilke tiltak som må til for å tilfredsstille «EU-rättens krav i fråga om vattenkvalitet och påverkan på djur- och växtliv».

Kvinner i politiske verv – store forskjeller

Foundation Robert Schuman har sett på kvinners deltakelse i politikk. I Europaparlamentet er antallet kvinnelige parlamentsmedlemmer på 34,26 prosent i snitt. Ikke overraskende er Finland, Danmark og Sverige på henholdsvis første, tredje og fjerdeplass. Estland har andreplassen med akkurat 50 prosent kvinneandel. Malta har for øyeblikket ingen kvinner i Parlamentet, og har dermed «sisteplassen» etter Luxembourg, som har én kvinne.
I de nasjonale parlamentene er snittet på 24,26 prosent. Igjen er Sverige, Finland og Danmark blant de fem øverste, med selskap fra Nederland og Belgia. På regjeringsplan er snittet 25,71 prosent, igjen med våre naboland blant de fem øverste, i selskap med Frankrike og Østerrike.

Til sammenligning er kvinneandelen på Stortinget 39,6 prosent og i regjeringen 50 prosent.

Frontex: grunnleggjande rettar og risiko

Yttergrensebyrået Frontex er i ferd med å få plass ein uavhengig posisjon med ansvar for å sikra at grunnleggjande rettar blir følgde i byråarbeidet. Det kom fram i eit svar til Den europeiske ombodsmannen nyleg, etter at ombodet hadde etterlyst dette i mars.

Tidlegare i vår publiserte Frontex sin årlege risikoanalyse for 2012, som baserer seg på hendingar rundt grensepassering og ulike former for grenseoverskridande kriminalitet i løpet av 2011. Byrået er særleg uroa over utviklinga i marknaden for kriminelle bakmenn som organiserer ulovleg innvandring og opphald i EU, samtidig som den økonomiske krisa kan resultera i ulik kapasitet i grensevakthaldet i dei ulike EU-landa.

Noreg tar del i arbeidet i Frontex, og bidrar både økonomisk og med personell.

ESA: rentefradrag i strid med EØS-avtalen

EFTAs overvåkingsorgan ESA mener skattelovens bestemmelser om fradrag for renteutgifter er i strid med EØS-avtalen. Ifølge skatteloven er renteutgifter fradragsberettiget dersom eiendommen ligger i Norge eller i et annet EØS-land som Norge har inngått en skatteavtale med. Skatteavtalen må inneholde en rett til å skattelegge fortjeneste på eiendom (inntekt eller kapital) dersom renteutgiftene skal kunne trekkes fra.

ESA sendte 9. mai et formelt åpningsbrev til Norge hvor det slås fast at bestemmelsen ikke er i tråd med EØS-avtalens rett til fri bevegelse av kapital. Saken har vært på dagsorden i ESA siden 2007, og det vises til brev fra Finansdepartementet i 2008 og 2010, hvor norske myndigheter argumenterer med at reglene er berettiget for å sikre helheten i skattesystemet. I tillegg vises det til at skattepolitikk er nasjonalstatenes område: «In the absence of EEA rules, the EEA States retain the power to define, by Treaty or unilaterally, the criteria for allocationg their powers of taxation».

Norge må svare på åpningsbrevet i løpet av sommeren. Ut fra svarene vil ESA vurdere om de vil gå videre med en grunngitt uttalelse, som er siste henvendelse før saken eventuelt går til EFTA-domstolen. Åpningsbrevet og brevvekslingen på forhånd er ikke publisert på ESAs eller regjeringens nettsider.

Asyl- og innvandringstal i EU-landa

8 av 10 europearar meiner EU-landa bør tilby beskyttelse og asyl til dei som treng det, og at asylreglane bør vera like på tvers av EU-landa. Dette kom fram i ei ny Eurobarometer-undersøking om mobilitet, migrasjon og sikkerheit førre veke.

67 prosent av dei spurde meinte også det var viktig å kunna reisa innanfor EU utan grensekontrollar. Dette var ikkje like populært i våre naboland: 43 prosent av danskane og 47 prosent av svenskane syntest dette var viktig.

Samtidig publiserte Europakommisjonen sin årsrapport over asyl- og innvandringssituasjonen i EU. Rapporten slår fast at det er 20,2 millionar tredjelandsborgarar i EU, noko som utgjer fire prosent av EU-befolkninga (502,5 millionar). I 2010 var 58,5 prosent av tredjelandsborgarane (i alderen 20-64) i arbeid, mot 68,6 prosent blant heile EU-befolkninga.

Minister fulgte ikke EU-nämdens råd

Den svenske arbeidsministeren Hillevi Engström (M) får kritikk for å «inte med tillräckligt eftertryck» ha handlet i tråd med EU-nämndens syn i forbindelse med et møte i Rådet og for å ha å ha gitt misvisende informasjon om en EU-rapport om sysselsetting.

Det kommer fram i den årlige granskningen fra Riksdagens konstitutionsutskott (KU). Opposisjonspartiene mener at regjeringen i det forberedende organet til Rådet tydelig skulle ha markert at rådskonklusjonene må inneholde en tekst om å motvirke sosial dumping for at Sverige skulle støtte vedtaket. Regjeringspartiene tilbakeviser kritikken og sier at de etterfulgte EU-nämdens mandat ved at de avholt seg fra å stemme i den bestemte saken.

Til Europaportalen.se sier komiteens leder Peter Eriksson (MP) at :«Detta är mer en principiell fråga. När vi har ett system där regeringen ensam företräder Sverige och särskilt när vi har en minoritetsregering är det viktigt att EU-nämndens beslut och råd följs». Nestleder, Per Bill (M) påpeker imidlertid at: «När EU-nämnden bildades var idén att det skulle vara ett rådgivande organ - sedan har praxis förskjutits. Men det finns ett utrymme för regeringen att inte bara vara ett rent språkrör för vad EU-nämnden tycker».

Foran Rådsmøtet (konkurranse) 30. mai ble den svenske regjeringen for tredje gang på ett år pålagt å trekke tilbake et forslag. Et flertall i EU-nämden stoppet da et forslag om hvordan det indre marked skulle styrkes for å fremme vekst, gjennom blant annet private alternativer innenfor helsevesen og barneomsorg.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 5. juni 2012

Referat
Informasjonspakke

Justisministeren vil etter planen redegjøre for:

• Halvårlig politisk debatt om Schengen i rådsmøtene
• Schengen Governance
• Handlingsplan mot migrasjonspress
• Ny finansieringsordning for hele JHA-feltet
• Nye personverninitiativer – direktiv og forordning

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• EØS-rådsmøte 14. mai
• Det uformelle Det europeiske råd 23. mai
• Arbeidstakerbegrepet og rett til utdanningsstøtte (sak i EU-domstolen)
• Norsk innlegg i ICESAVE-saken for EFTA-domstolen
• ERIC-forordningen
• Revisjonen av roamingforordningen
• Håndhevelsesdirektivet/Monti II (Utsendingsdirektivet)
• Forordning om tiltak mot land som tillater ikke-bærekraftig fiske

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen

• AMT-direktivet og TV-direktivet
• Kommisjonsforordning 1131/2011 - søtstoffet steviol glykosider (Stevia)

Andre aktuelle saker:

• EUROPOL
• Asylpolitikk i EU – og norsk tilknyting
• Utlevering av passasjeropplysningar i EU – også for Noreg?
• Norsk tilknyting til IT-byrå i Schengen-samarbeidet?
• Romfolk: nasjonale strategiar for betre inkludering
• ACTA-avtala
• Datalagringsdirektivet
• Økodesigndirektivet
• Europeisk patent
• Nytt formannskap fra 1. juli – Kypros
• Status Kroatia