Ny «visum-pakke» skal forenkle adgangen til Schengenområdet

Europakommisjonen foreslår mer fleksible visumregler for å lette adgangen til Schengenområdet. Målet er å få flere turister, forretningsreisende og forskere til å reise til EU. Kina, India, Russland, Saudi-Arabia, Sør-Afrika og Ukraina er de landene som i dag står for flest innreiser til EU. En smartere visumpolitikk kan føre til en øking i reiser fra disse landene på 30 til 60 prosent, og vil kunne bety 1,3 millioner nye jobber innenfor turistsektoren.

«Visum-pakken» fra Kommisjonen består av forslag til en forordning om en ny visumkodeks, en rapport om potensialet for økonomisk vekst, visumstatistikk, samt forslag til en forordning om å etablere et «rundreisevisum».

«Rundreisevisum» er en ny form for visum som vil gi lovlige reisende fra et land utenfor EU mulighet til å reise i Schengenområdet i opptil ett år, med mulighet for en forlengelse på opptil to år. Søkeren kan ikke oppholde seg i ett medlemsland i mer enn 90 dager i en periode på 180 dager.

I tillegg foreslår Kommisjonen:

• Raskere behandlingstid - fristen for behandling settes til 10 dager, i stedet for 15 dager
• Enklere søkeskjema, online-søknad, og samordning av kravene til dokumentasjon
• Mulighet for å søke visum på et annet EU-lands konsulat
• Lettelser for de som reiser ofte - reisende som har brukt visum to ganger i løpet av de siste 12 månedene kan få visum for flere innreiser som gjelder i opptil tre år, og deretter fem år
• EU-landene kan ha særegne ordninger for å utstede visum på grensene for opp til 15 dager til ett medlemsland. Det norsk-russiske grenseboerbeviset gir for eksempel rett til et ubegrenset antall grensepasseringer med opphold på inntil 15 dager i grenseområdet (30 km fra riksgrensen Norge-Russland)

Nasjonale innvandringsregler trumfer EU-retten

Tre nederlendere prøvde forgjeves å få tilsidesatt nasjonale avgjørelser som nektet deres ektefeller fra land utenfor EU å bosette seg i Nederland. De hevdet at fordi de selv utøvet sin rett til fri bevegelighet, måtte EU-retten, nærmere bestemt direktiv 2004/38/EF (unionsborgerdirektivet), som gir familiemedlemmer av unionsborgere rett til bosettelse, gå foran nasjonal rett. Denne påstanden førte ikke fram da EU-domstolen traff sine avgjørelser 12. mars. Domstolen fant nemlig at ingen av de tre klagerne kunne påberope seg EU-retten til støtte for ektefellenes bosettelsesrett i Nederland.

To av nederlenderne hadde flyttet til andre EU-land for å bo sammen med sine ektefeller. Da de ikke fikk jobb der flyttet de imidlertid tilbake til Nederland, men de reiste regelmessig på besøk til sine ektefeller. Det forhold at de ikke kunne bli fulgt av familien skulle etter Domstolens syn ikke hindre unionsborgeres frie bevegelighet i EU. Regelmessige reiser til andre EU-land for å besøke sine ektefeller var imidlertid ikke tilstrekkelig til å kunne anse ektefellene for å utgjøre en familie i EU-rettslig forstand. Domstolen uttalte at man for å kunne utlede EU-rettslige rettigheter for familiemedlemmer må vise at man har «settled, and, therefore, genuinely resided» i et EU-land, noe Domstolen fant ikke var tilfelle for disse klagerne.

Den tredje klageren bodde i Nederland, men jobbet i Belgia. Domstolen var enig i at klageren utøvde sin rett til fri bevegelighet ved å bo i ett EU-land og jobbe i et annet, og at dette ga visse rettigheter etter EU-retten. Domstolen uttalte imidlertid at EU-retten bare kunne gå foran nasjonale innvandringsregler dersom det å nekte klagerens ektefelle bosettelse i Nederland ville hindre utøvelsen av retten til fri bevegelighet. Dette var ikke tilfelle her, og de nasjonale innvandringsreglene gikk derfor foran også i dette tilfellet.

Danmark har hatt skriftlige innlegg i begge sakene. I et notat til Folketingets Europaudvalg omtales sakene som viktige, siden det gjelder tolkningen av rekkevidden av Metock-dommens bosettingskrav og den tolkningen som er lagt til grunn i dansk praksis.

I Metock-dommen ble det slått fast at unionsborgerdirektivet hindrer nasjonale krav om at tredjelandsborgere som er ektefelle til en EØS-borger må ha oppholdt seg lovlig i et annet EØS-land før ankomsten til vertslandet. En tredjelandsborger som er gift med en EØS-borger kan derfor dra fordel av direktivets bestemmelser uavhengig av når og hvor ekteskapet er inngått.

Da unionsborgerdirektivet gjelder innenfor EØS, har dommen ikke relevans bare for unionsborgere, men også for EØS-borgere. I januar kom en ny instruks for UDIs tolking av oppholdsrett for familiemedlemmer.

Skrevet av Daksha Sriragulan, stipendiat i Stortingets utredningsseksjon.

Ja til personvern og nei masseovervaking i Strasbourg

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor

• Europaparlamentet (EP) vedtok med stort fleirtal innstillinga til ny personvernforordning
• EP vedtok med knapt fleirtall innstillinga til nytt direktiv om personvern i justissamarbeid. 
• EP vil dermed framleis sjå dei to regelverka i samanheng
• Rådet har ennå ingen felles posisjon og uklart når forhandlingar mellom Rådet og Parlamentet kan starte om nytt regelverk eller når det kan vedtakast.
• EP seier USA må endre si masseovervaking av europeiske borgarar eller risikere konsekvensar for handels- og investeringsavtalen mellom EU og USA

 Kommisjonen la elles fram sine innspel til ny justispolitikk EU og framlegg nye reglar om korleis EU skal handtere medlemsland som ikkje følgjer rettsstatsprinisppa på ein pressekonferanse i Strasbourg 11. mars, jf. omtale i EU/EØS-nytt frå Stortingsbiblioteket i dag.

 

Kommisjonens innspill til ny politikk på justisområdet

Det Europeiske Råds retningslinjer om den framtidige politikken på det rettslige område skal vedtas i juni. Det omfatter blant annet asyl- og innvandringspolitikk, grensekontroll, visum, politisamarbeid, indre sikkerhet og strafferett. Tirsdag la Europakommisjonen fram sitt innspill til retningslinjer og prioriteringer. Medlemslandene vil legge fram sine posisjoner i tiden fram til juni-toppmøtet. De nye retningslinjene, som skal avløse Stockholmsprogrammet, vil få betydning for Norge både gjennom EØS-avtalen og tilknytningsavtalen til Schengen.

Kommisjonens innspill legger, som ventet, vekt på konsolidering og gjennomføring av dagens lovgivning, og å videreutvikle det praktiske samarbeidet. Forbedringene skal ha som mål å skape et bedre samspill med andre politikkområder, for eksempel handelspolitikken, og gjøre det mulig med kortvarig mobilitet for høykvalifiserte personer som yter tjenester og bedre anerkjennelsen av utenlandske kvalifikasjoner. På rettsområdet peker Kommisjonen på tre viktige utfordringer: å øke gjensidig tillit, fremme mobilitet og bidra til økonomisk vekst.

På asylområdet legges det vekt på solidaritet og deling av ansvar. Arbeidet framover bør sikre at det gis støtte når det midlertidig oppstår et høyt press. Kommisjonen vil også undersøke mulighetene for en felles behandling av asylsøknader og felles utnyttelse av mottakssteder i krisesituasjoner.

Andre områder som omtales er forebygging og reduksjon av ulovlig migrasjon, forvaltning av Schengen-samarbeidet, bekjemping av korrupsjon, menneskehandel og ulovlig handel med skytevåpen, reagere på trusler mot sikkerheten på internett, forebygge terrorisme og bekjempe radikalisering og verving, og øke EUs motstandskraft overfor større kriser og katastrofer.

Kommisjonen framhever at 2014 vil være et vendepunkt for utviklingen av EUs rettspolitikk.  Omtrent samtidig med at Stockholmsprogrammet avsluttes, går Lisboatraktatens overgangsperiode på 5 år ut. Det skjer 1. desember 2014, og betyr at politi- og strafferetten vil komme under EU-domstolens jurisdiksjon, og Kommisjonen vil få myndighet til å innlede traktatbruddsaker mot medlemslandene, dersom de ikke har gjennomført regelverket riktig.

Samtidig med innspillene og prioriteringene, la Kommisjonen også fram nye regler om hvordan EU skal håndtere medlemsland som ikke følger rettsstatsprinsippene. De nye reglene skal bare brukes ved alvorlige og systemiske trusler mot rettsikkerheten. Målet er å gripe inn tidlig og å få på plass en dialog.

Arktis-debatt i Parlamentet i dag

I dag står EUs Arktis-strategi på dagsorden i Europaparlamentet. Til møtet var det lagt fram seks ulike forslag til resolusjoner, men fire av partigruppene (S&D, ALDE, ECR, og PPE) publiserte tirsdag en felles tekst.

De fire partigruppene gjentar oppfordringene om en felles EU-politikk for Arktis, samt en strategi og en handlingsplan som konkretiserer EUs engasjement i Arktis. Det understrekes at en Arktis-strategi krever budsjettstøtte for å bli operativ. Det vises til at Rådet ennå ikke har publisert sine konklusjoner til meddelelsen om Arktis fra juni 2012.

I resolusjonen understrekes det at det må tas hensyn til EU og de europeiske arktiske landenes og regionenes interesser ved gjennomføring, endring og utvikling av politikk og programmer som har innvirkning på Arktis, slik at de tjener den arktiske regionen som helhet.

Når det gjelder oljevirksomhet, vises det til at det er behov for en spesiell oppmerksomhet for å sikre miljøet i Arktis mot enhver olje- og gassinstallasjon. Direktiv 2013/30 om sikkerhet til havs, som fra norsk side ikke regnes som EØS-relevant, trekkes fram i forbindelse med faren for større ulykker og rask respons. Det blir også tatt til orde for at EUs sjøsikkerhetsbyrå må kunne bruke nødvendige midler til å overvåke og hindre forurensning i Arktis.

Det vises til FNs havrettstraktat som rettsgrunnlaget for Arktis. Videre står det at Parlamentet: «Supports the initiative by five Arctic coastal states to agree on interim precautionary measures to prevent any future fisheries in the Arctic high seas without the prior establishment of appropriate regulatory mechanisms, and supports the development of a network of Arctic conservation areas and, in particular, the protection of the international sea area around the North Pole outside the economic zones of the coastal states».

Utvikling av infrastruktur som binder den arktiske regionen til resten av Europa Europa blir også trekt fram i fellesresolusjonenen, og både Kommisjonen og medlemslandene oppfordres til å vedlikeholde og fremme grensekryssende forbindelser.

Både Norge og Island framheves som engasjerte og pålitelige partnere. Det vises til det parlamentariske samarbeidet mellom Europaparlamentet og parlamentene i EFTA/EØS-landene, og til fellesrapporten om arktisk politikk fra oktober 2013. Når det gjelder EUs observatørstatus i Arktisk Råd så oppfordres Kommisjonen til å følge opp selsaken overfor Canada, og at man beklager virkningen EU-forordningen om salg av selprodukter har hatt for deler av befolkningen.

Parlamentet er bekymret for droneprogram

Europaparlamentet er svært bekymret for bruken av våpenbærende droner utenfor internasjonale rettslige rammer. I en resolusjon oppfordres Rådet «inntrengende» om å vedta en felles holdning til bruk av slike droner. I tillegg blir Europakommisjonen bedt om å holde Parlamentet orientert om bruk av EU-midler til de forsknings- og utviklingsprojektene som er knyttet til konstruksjon av droner. I forbindelse med framtidige utviklingsprosjekt bør Kommisjonen foreta en analyse av innvirkningene på menneskerettighetene.

Det er De grønne som har tatt initiativ til resolusjonen. Finske Tarja Cronberg sier i en pressemelding at: «The market for armed drones has been rapidly growing in a regulatory lacuna. Millions of Euro of EU funds have already been spent on drone research and there are plans by the Commission and EU governments to develop an EU drone programme».

I november signerte forsvarsministrene i syv EU-land en intensjonsavtale om å delta i et samarbeid for utvikling av droner. Ifølge European Voice er det også andre samarbeidskonstellasjoner. På Det Europeiske Råd i desember diskuterte statslederne om man skulle gjøre samarbeidet til en del av den EUs forsvarsstrategien.

Sivil bruk av droner er et spørsmål hvor parlamentsmedlemmene er delte, skriver European Voice. Britiske Chris Davies (ALDE) har spurt Europakommisjonen om bruk av droner i overvåking av fiskeriene. EUs fiskerikontrollbyrå (EFCA) svarte, på vegne av Kommisjonen, at de ikke har gjort en offisiell vurdering av mulige fordeler. Byrået har fått ekspertråd, og mener at droner kan brukes til å overvåke stengte fiskefelt, vernesoner, ulovlig oppførsel (som utkast) og for å overvåke «høyrisiko fiskebåter».

Moldova med visumfri tilgang til Schengen

Europaparlamentet har godkjent en avtale som betyr at moldovere kan reise inn i Schengenområdet uten visum. Dermed blir Moldova det første landet i EUs østlige partnerskapssamarbeid som oppfyller kravene.

Parlamentet og Rådet har på forhånd blitt enige om avtalen, og nå gjenstår et formelt vedtak i Rådet. Det forventes å skje snart, og senest i april. Allerede til sommeren kan moldovere som har et biometrisk pass få visum til Schengenområdet for maksimum 90 dager i en periode på 180 dager.

Ifølge Ritzau har EU også framskyndet underskrivingen av handelsavtalene med Moldova og Georgia. Etter planen skal det skje i sommer. «I løpet av de siste månedene har Moldova vært utsatt for et stort press fra Russland, som ville øke spenningene i samfunnet, ramme landets økonomi og svekke Moldovas forbindelser til EU», sier Renate Weber (Romania, ALDE) til avisen.

Ny europeisk selskapsform - fra SPE til SUP?

Et forslag om en ny europeisk privat selskapsform, SPE (Societas Privata Europaea), fikk ikke støtte i EU-landene i 2009. Men Europakommisjonen vil om kort tid prøve igjen med et nytt forslag, skriver Europolitics. Målet er å gjøre det enklere for små bedrifter å utvide aktiviteter til andre medlemsland.

Det nye forslaget skal gjelde enkeltmannsforetak med begrenset ansvar, og selskapsformen blir nå omtalt som SUP (Societas Unios Personae). Ifølge utkastet fra januar skal det nye direktivet gjøre det mulig for en «fysisk person» å opprette et SUP-selskap via online-registrering, i løpet av tre dager, og med en minimum kapital på 1 euro. Det skal kunne registreres i hvilket som helst av medlemslandene, uansett hvor virksomheten drives fra, så lenge det har hovedsete i ett av medlemslandene.

Kommisjonens forslag om SPE fra 2008, reiste flere spørsmål:

• skal det være krav om et grenseoverskridende aspekt for å etablere et slik selskap?
• skal registrert hjemsted og hovedsete befinne seg i samme medlemsland?
• skal det kunne stilles større krav til aksjekapital (enn minimumskravet på 1 euro)?
• skal det stilles krav om å innføre og videreføre ansattes medbestemmelse?

2008-forslaget var EØS-relevant og ble sendt på høring i Norge. Bedriftsforbundet, NHO, HSH og Revisorforeningen var i utgangspunktet positive til forordningen. Revisorforeningen ga derimot uttrykk for at visse elementer i forslaget kan gi SPE en lignende lav status som «NUF» har i dag. LO og Akademikerne pekte på at medbestemmelsesrettighetene kan svekkes dersom et selskap registreres i et land med et annet regelverk, mens virksomheten faktisk utføres i Norge.

 

Forslaget ble lagt til side i desember 2009, siden man ikke oppnådde enstemmighet. Det nye forslaget er hjemlet annerledes, og vil bli behandlet etter den ordinære beslutningsprosedyren hvor også Europaparlamentet er fullt involvert. Ifølge Europolitics vil kapitalkrav, ansattes medbestemmelse og hvor registreringskontoret skal ligge fortsatt være blant de kontroversielle temaene.

Hvitvasking: Parlamentet vil hindre skjult eierskap

EU-landene må opprette registre over hvem som er de egentlige eierne av bedrifter, truster og stiftelser. Det ble vedtatt med stort flertall i to komiteer i Europaparlamentet (ECON og LIBE). Dette er i tråd med anbefalingene i rapporten Skjulte eiere : konsekvenser av skjult eierskap og hvordan Norge kan bidra til mer åpenhet, som ble lagt fram av Tax Justice Network denne uken. Også Finans Norge støtter kravene Tax Justice Network stiller til regjeringen, og sier til Vårt Land at det er et stort behov for bedre norske offentlige registre.

Saken gjelder Europakommisjonens forslag til revisjon av hvitvaskingsdirektivet, som ble lagt fram i februar 2013. Obligatoriske registre var ikke en del av det opprinnelige forslaget, men har blitt innlemmet i løpet av behandlingen i Parlamentet. Saksordfører Judith Sargentini (Nederland, De Grønne) sier i pressemeldingen at avstemningen (45 for og 1 mot) sender et sterkt signal til Rådet, og viser at komiteene krever et endelig brudd med at selskaper kan ha skjulte eiere. De nye reglene skal sikre større åpenhet og gi et bedre overblikk over finansielle transaksjoner. Det vil gjøre det vanskeligere å opprette falske selskaper og overføre svarte penger fra en konto til en annen.
Forslaget diskuteres fortsatt i Rådet, og flere medlemsland, blant dem Tyskland, Danmark, Polen og Nederland, er mot et obligatorisk register. Landene argumenterer med at det er andre, like effektive, virkemidler for å sikre større åpenhet. Storbritannia, som planlegger et eierskapsregister (men med unntak for truster), er positiv til et register. Det samme er Frankrike.

I det opprinnelige forslaget ble for første gang hele spillsektoren en del av hvitvaskingsdirektivet, og ikke bare kasinoer. Dette har blitt svekket i komitebehandlingen i Parlamentet, hvor det ble enighet om at det skal være opp til hvert enkelt land om de vil unnta spillselskaper som ikke utgjør en hvitvaskingstrussel.

Komiteen har også presisert bestemmelsene om «politisk eksponerte personer» (PEP), det vil si personer hvor risikoen for korrupsjon er høy på grunn av en fremstående politisk stilling. Dette gjelder blant andre medlemmer av regjering, parlament og høyesterett. I regjeringens EØS-notat står det at  utvidelsen av direktivet til å gjelde disse personene kan være problematisk. «Krav om å identifisere og å underlegge denne gryppen personer en særlig risikovurdering med henblikk på eventuelle kundekontrolltiltak vil gjelde for en relativt stor personkrets, uten at risikoen tilknyttet denne kundegruppen nødvendigvis tilsier at slike ekstratiltak er nødvendige».

Parlamentets plenumsbehandling er ventet i mars. Forhandlinger med Rådet vil mest sannsynlig finne sted under det italienske formannskapet, høsten 2014.

Usikkerhet rundt Stortingets deltakelse i Europol-kontroll

Europaparlamentet sier ikke noe om at EFTA-landene kan delta som observatører i den parlamentariske kontrollen med Europol. Det ble resultatet da Borgerretts-, justis- og innenrikskomiteen (LIBE) 7. februar stemte over rapporten om forslaget til forordning om Europol. Forslaget inneholder blant annet bestemmelser om hvordan de nasjonale parlamentene og Europaparlamentet skal samarbeide om kontroll av Europols aktiviteter.

I mars 2012 sendte stortingspresidenten et brev til EU-kommissær Cecilia Malmström om at norske parlamentarikere burde delta som observatører, siden Norge har et tett samarbeid med EU i Europol. Dette har blitt fulgt opp i EØS/EFTA-sammenheng og mot Europaparlamentet. I forbindelse med behandlingen i LIBE-komiteen fremmet De Grønne et endringsforslag til fortalen i forordningen om at det var ønskelig å inkludere EFTA-landene som observatører. Dette fikk ikke støtte i avstemningen i komiteen denne måneden. Avstemningen i plenum skjedde 25. februar.

Ifølge et notat til Folketingets Europaudvalg er det misnøye i de nasjonale parlamentene med at LIBE-komiteen vil få en altfor stor rolle i den nye parlamentariske kontrollen og også at forordningen blir for detaljert. Normalt vil ikke prosedyreregler for slike fora bli nedfelt i en forordning. Notatet omtaler ikke den framtidige danske deltakelsen i Europol sett i forhold til de danske unntakene på justisområdet. Europol skal drøftes på konferansen for presidentene i nasjonale parlament i april. Parlamentene er misfornøyde med at LIBE vedtar en posisjon nå, før den er skikkelig drøftet med nasjonale parlament.

Per Nestande, Stortingets Brusselkontor, skrev i en kommentar i november at organiseringen av den parlamentariske kontrollen av Europol er prinsipielt viktig fordi en lignende kontroll skal etableres for EUs organ for styrking av det strafferettslige samarbeidet (Eurojust). I flere saker de siste årene har nasjonale parlament oppfattet det som om Europaparlamentet prøver å sikre seg kontrollen i saker der det skal være et samarbeid. Dette var tilfelle både ved etableringen av den nye konferansen for parlamentarisk kontroll av utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken, og i diskusjonene om den nye konferansen for økonomisk og finansiell styring av EU.

Norges avtale om samarbeid med Den europeiske politienhet (Europol) ble inngått i juni 2001, og ble politisk begrunnet med behovet for å bekjempe internasjonal organisert kriminalitet. I forbindelse med Lisboatraktaten ble politisamarbeidet opphøyd til et overstatlig samarbeid, og det ble bestemt at de nasjonale parlamentene skulle delta i kontrollen.

Bakgrunnsinformasjon om de nye anskaffelsesdirektivene

EUs nye anskaffelsesdirektiv har vært omtalt i media den siste uken, og var også diskutert i møtet i Europautvalget 12. februar. Nedenfor er en kort bakgrunnsinformasjon om de nye direktivene, som ble formelt vedtatt i EU 11. februar.

Saken gjelder to direktiver om offentlige anskaffelser og ett om konsesjonskontrakter. Vedtaket fører blant annet til at det innføres nye regler for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Norge kan ikke lenger reservere konkurranser for ideelle organisasjoner.

Konsesjonskontrakter blir nå en del av anskaffelsesregelverket. Dette er kontrakter om tjenester eller bygg- og anleggsarbeid hvor den økonomiske risikoen for at kontrakten skal være inntektsbærende er overført til leverandøren. Det kan for eksempel dreie seg om drift av en parkeringsplass eller brukervalgsordningene som kommunene har innført innenfor pleie- og omsorg. I EØS/EFTA-kommentaren som ble sendt EUs institusjoner i mars 2012 ble det pekt på at anskaffelser av helse- og sosialtjenester skaper utfordringer, og at det burde innføres et særlig unntak for kjøp av tjenester til enkeltbrukere. I tillegg til at det burde tas inn en bestemmelse som uttrykkelig tillater at kontrakter kan reserveres ideelle organisasjoner.

Under behandlingen av direktivene i EU var Norge spesielt opptatt av at det må kunne stilles krav om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige innkjøp, og at underleverandører blir ansvarlig for den neste i kjeden. Dette har man langt på vei fått gjennomslag for. Det er imidlertid opp til de enkelte land å utnytte mulighetene i reglene, og fagbevegelsen varsler at de vil følge nøye med på gjennomføringene av direktivet i nasjonale lover.

Andre konsekvenser av det nye regelverket er blant annet:

•  Skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester oppheves. Det betyr blant annet at helsetjenester, utdanningstjenester, kulturelle og religiøse tjenester omfattes av regelverket, men med forenklede prosedyrer og en terskelverdi på ca. 6 millioner kroner. EØS/EFTA-kommentaren gikk inn for at skillet burde opprettholdes.
• Samarbeid mellom offentlige myndigheter unntas fra anskaffelsesregelverket. Dette er i hovedsak en klargjøring av rettspraksis og omfatter også arbeid utført av et offentlig organ i egen regi.
• Det skal bli enklere for små og mellomstore bedrifter å konkurrere om kontrakter. Oppdragsgivere må blant annet begrunne hvorfor kontrakten ikke er delt opp, og det blir ikke lov å kreve at leverandøren har en omsetning som er høyere enn det dobbelte av kontraktens verdi.
• «Innovasjonspartnerskap» innføres som en ny anskaffelsesprosedyre. Det åpner for mer langsiktige kontrakter med tanke på å utvikle et produkt eller en tjeneste.
• Terskelverdiene blir ikke endret, og vil fortsatt være 1,6 millioner kroner for varer og tjenester og 40 millioner for bygge- og anleggskontrakter. Norge har en særnorsk regel med 500 000 kroner for begge typer anskaffelser.

EU-landene vil ha to år på å gjennomføre direktivene. Norge ønsker også å innføre EUs nye regler raskt, står det i arbeidsprogrammet for det norske EFTA/EØS-formannskapet dette halvåret. Næringsdepartementet har bedt om innspill til gjennomføringen.

ESA gir Norge en siste advarsel i to saker

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt to grunngitte uttalelser til Norge med krav om at henholdsvis ferieloven og forskriften om lønnsgaranti må endres. I begge tilfellene har norske myndigheter erkjent at regelverket er i strid med EØS-forpliktelsene, men det ser ut som det er ulike føringer for hvordan endringene bør gjennomføres.

EUs arbeidstidsdirektiv sier at en arbeidstaker har rett til ny ferie dersom han blir syk i løpet av den fastsatte ferien. Den norske ferieloven stiller blant annet krav om at man må ha vært syk i minst seks dager i ferien for at man kan kreve å få ferien utsatt til senere samme år. Norske myndigheter har ved flere anledninger svart ESA at ferieloven skal endres, siste gang under «pakkemøtet» i november. Ifølge den grunngitte uttalelsen håper regjeringen at endringene skal tre i kraft i juli.

Arbeidstidsdirektivet har et minimumskrav om årlig betalt ferie på minst fire uker. Ferieloven gir norske arbeidstakere rett på 25 virkedager ferie hvert år, med 6 dager ekstra for de over 60 år. Arbeidsdepartementets høringsnotat fra 2012 konkluderte med at man skal ha like regler for all lovbestemt ferie. Dette ble støttet av blant andre LO, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet.

NHO og Spekter advarte imidlertid mot å gjøre endringer i loven ut over det som er strengt nødvendig for å tilfredsstille kravene i direktivet. De foreslår at retten til å få overført ferie som ikke er avviklet på grunn av sykdom begrenses til fire ukers ferie, som er direktivets minimum.

Den andre grunngitte ESA-uttalelsen gjelder den norske lønnsgarantiordningens krav om at arbeidstakere må melde seg som arbeidssøkende hos Nav. Insolvensdirektivet åpner ikke for et slikt vilkår. I Europautvalget 2. mai 2013 viste arbeidsminister Anniken Huitfeldt til en EU-dom i 2011 (C-435/10), og at Norge vanskelig kunne argumentere rettslig for å beholde vilkåret «som vi mener er rimelig og nyttig». Huitfeldt sa at regelverket ville bli endret i overensstemmelse med insolvensdirektivet på en slik måte at det ivaretar myndighetenes synspunkt «på en annen måte». Ifølge den grunngitte uttalelsen sa regjeringen på høstens «pakkemøtet» at forskriften vil bli endret, og forventes å tre i kraft i april eller mai.

Påtalemakt med «gult kort» får støtte i Europaparlamentet

Rettskomiteen (JURI) i Europaparlamentet støttar forslaget om å oppretta ei eiga EU-påtalemakt.

Europakommisjonen har føreslått at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å granska og ta ut påtale i saker på tvers av medlemslanda, når det handlar om brot mot EUs økonomiske interesser. Forslaget møtte motstand i nærleikskontrollen, der 14 kammer i dei nasjonale parlamenta meldte sine innvendingar. Sveriges riksdag viste mellom anna til at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at den føreslåtte ordninga ville ramma alle medlemslanda på ein altfor inngripande måte.

Trass i det «gule kortet» frå parlamenta, held Kommisjonen fast på at ein likevel kan få på plass ei påtalemakt. Dersom det ikkje skulle bli einstemmig vedtatt av Rådet kan minst ni medlemsland velja å vedta ei slik ordning gjennom såkalla forsterka samarbeid.

11. mars skal Borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE), som er ansvarleg komite i Europaparlamentet, votera over saka.

Europakommisjonen vil reformera internett-styringa

Overvakingssaker og svekka tillit til internett er bakteppet for Europakommisjonen sitt nye forslag om å reformera korleis internett blir styrt og administrert. Kommisjonen ønskjer ei meir open, ansvarleg og inkluderande styring av nettet.

«Våre grunnleggande rettar og menneskerettar er ikkje til forhandling. Dei må beskyttast online», var meldinga frå EU-kommissær for digital dagsorden, Neelie Kroes, då ho presenterte fleire konkrete forslag sist veke:
- Etablera ein tidsplan for globalisering av dei amerikanske organisasjonane ICANN (administrerer internasjonale domene) og IANA (forvaltar IP-adresser)
- Styrking av Internet Governance Forum, den globale plattforma for dialog og erfaringsutveksling for offentlege styresmakter, organisasjonar, næringsliv, universitets- og forskingsmiljø
- Lansera Global Internet Policy Observatory i løpet av 2014, som skal fungera som informasjonsleverandør og database over utviklinga av internett-lovgiving

Eit tryggare internett i EU er også tema på dagens møte mellom Tysklands kanslar Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande. Kommisjonen støttar desse intensjonane og poengterer samtidig at det ikkje betyr at det skal planleggast eit «europeisk internett», men at det heller handlar om å finna alternativ der europearar skal kunna velja at informasjon kan lagrast i Europa.

Tema skal diskuterast vidare i Rådet, og Kommisjonen ønskjer også ein debatt i Europaparlamentet.

Nettkriminalitet - behov for økt innsats

Økt samarbeid for å bekjempe nettkriminalitet, og opprettelsen av en permanent europeisk innsatsstyrke for å holde tritt med kriminelle, er blant forslagene fra EUs senter for nettkriminalitet (EC3) ett år etter at de startet sin virksomhet. Ifølge ComputerSweden foreslår senteret også å etablere en standard for hvordan nettkriminalitet skal etterforskes. «Tanken er at en fransk politimann skal kunne vitne i en svensk domstol», sier leder av EC3, Troels Ørting.

EC3 er en enhet innenfor Europol og ble opprettet for å støtte EU-landene i etterforskningen av gressekryssende nettkriminalitet. I ettårs-rapporten vises det til flere eksempler på vellykkede operasjoner mot blant annet hacking, svindel med elektronisk betaling og seksuell utnyttelse av barn. Imidlertid mener Ørting at vi bare har sett toppen av isfjellet. Nettkriminalitet har blitt en viktig del av den organiserte kriminaliteten og har blitt mer aggressiv og internasjonal. Utvikling av virus rettet mot mobile enheter øker, og man vil oppleve økt interesse for å hacke tjenester i nettskyen.

Ifølge Eurobarometer har 12 prosent av nettbrukerne opplevd at epost eller kontoer på sosiale medier har blitt hacket. Syv prosent har blitt utsatt for online-svindel knyttet til bankkonto/kredittkort. I dag har 2,5 milliarder tilgang til internett. Dette vil øke med ytterligere 1,5 milliarder de neste fire årene.

Europol startet som et mellomstatlig organ mellom EU-landene i 1999. I 2009 ble det omgjort til et EU-byrå, samtidig som Lisboatraktaten opphøyde EUs politisamarbeid til et overstatlig samarbeidsområde. Norge har en samarbeidsavtale med Europol fra 2001. Siden 2002 har Norge hatt en politisambandsmann utstasjonert ved kontoret i Haag. Kommunikasjon til og fra Europol foregår via Kripos.

EU anker også WTOs avgjørelse i selsaken

EU har anket deler av beslutningen i selsaken til WTOs ankeorgan. Det betyr at alle partene, Norge, Canada og EU, har anket avgjørelsen. Ankeorganet skal nå behandle de tre ankene og komme med en avgjørelse i løpet av tre måneder.

Det er Norge og Canada som har tatt saken til WTO for å få avgjort om selforordningen er i strid med EUs WTO-forpliktelser. De fikk i november støtte for at EUs omsetningsforbud er utformet på en diskriminerende måte. EU på sin side fikk støtte for at selforordningen ikke er mer handelsrestriktiv enn nødvendig, og at forbudet kan rettferdiggjøres av hensyn til offentlig moral.

Utenriksdepartementet skriver i sin pressemelding at: «Norge mener striden kan løses ved å innføre en merkeordning for selprodukter slik at forbrukerne selv kan avgjøre om de vil kjøpe selprodukter eller ikke. Videre mener Norge at WTO ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at norsk selfangst er forsvarlig forvaltet, basert på biologiske anbefalinger om bærekraftige fangstkvoter og at fangsten er strengt regulert når det gjelder dyrevelferd».

Partifinansiering trekkes fram i korrupsjonsrapport

Europakommisjonens første rapport om korrupsjon i EU-landene viser at integritet i politikken fortsatt er et problem i mange EU-land. For eksempel er det mange politiske partier og folkevalgte forsamlinger som ikke har etiske retningslinjer. Manglende åpenhet om finansiering av politiske partier er stadig et problem, og det er få land som har innført effektive sanksjoner mot ulovlig partifinansiering.

De fleste av de «gamle» EU-landene (EU-15) får kritikk fra Kommisjonen når det gjelder partifinansiering. Sverige blir anbefalt å vurdere et forbud mot anonyme bidrag til politiske partier, mens Danmark blir bedt om å forbedre åpenheten og kontrollen med den økonomiske støtten til politiske partier og de enkelte partikandidatene. Tyskland blir anbefalt å gjøre tiltak mot «svingdør»-fenomenet hvor offentlige ansatte går over i jobber hos bedrifter som de nylig har hjulpet. Den finske loven om politiske partier fra 2010 blir imidlertid trukket fram som en inspirasjon for andre land.

Sammen med korrupsjonsrapporten ble også to omfattende opinionsundersøkelser presentert. Når det gjelder partifinansiering svarer to av tre at det ikke er tilstrekkelig åpenhet og kontroll. De nordiske landene og Storbritannia kommer best ut. Her er det omtrent halvparten som er kritiske til reglene rundt partifinansiering. «Korrupsjon tærer på tilliten til demokratiske institusjoner», skriver EU-kommissær Cecilia Malmström i en kronikk i Göteborgs-Posten.

Rapporten slår fast at korrupsjon er et stort problem som koster landene 1000 milliarder kroner i året.  Kommisjonen mener landene ikke gjør nok for å forbedre seg, blant annet gjelder det offentlige innkjøp. Hvert år brukes det et beløp som tilsvarer en femtedel av EUs BNP på offentlige innkjøp (varer, tjenester, bygg- og anleggsarbeid). 32 prosent av bedriftene svarer at korrupsjon har hindret dem i å få tilgang på markeder. Kommisjonen foreslår blant annet økte krav om innsyn når det gjelder kommunenes avtaler med private entreprenører.

Korrupsjonsrapporten er den første i sitt slag, og vil bli fulgt opp med nye rapporter annethvert år.
Se også EU-delegasjonens omtale av rapporten.

«Lovkappløp» - hvilke saker rekker EP å vedta?

Altinget.dk presenterer en liste over sentrale saker det er mulig å komme i mål med før valget til nytt Europaparlament. Siste plenumssamling i Parlamentet er 14.-17. april. Det er et stort trykk på å få gjennom saker, og kompromissviljen skal ha økt i takt med at det nærmer seg slutten. På en rekke områder er imidlertid Parlamentet hemmet av at Rådet ikke har klart å komme fram til en felles holdning.

Med hjelp fra «velplasserte kilder» har Altinget.dk vurdert et flere viktige saker ut fra om det er mulig å få på plass en avtale mellom Rådet og Parlamentet før valget.

Vanskelige saker, men ikke umulig med enighet:

• Bankunion
• Forordning om fremmede skadelige arter
• Forordning om medisinsk utstyr
• Håndhevelsesdirektivet (utstasjonering)
• Produktsikkerhetsforordningen

Urealistisk å få enighet i vår, men stadig på tegnebrettet:

• Telekom-pakken
• Forordning om rettigheter for flypassasjerer
• Skatt på finanstransaksjoner
• EU-pakke for tryggere mat og bedre dyre- og plantehelse
• Omregistrering av biler i det indre marked

Fullstendig håpløst å få enighet i vår:

• EUs fjerde jernbanepakke
• Personvernforordningen
• Miljøhensyn ved produksjon og bruk av biobrensel
• Kvotering av kvinner i styrene til børsnoterte selskaper

Er nasjonal støtte til fornybar energi ulovlig?

Må det norske elsertifikatmarkedet også åpnes opp for utenlandske selskap? EU-domstolens generaladvokat ga 28. januar støtte til at Åland vindkraft har krav på å bli en del av det svenske elsertifikatmarkedet. Generaladvokat Yves Bot konkluderer med at fornybardirektivets artikkel 3 tredje ledd er ugyldig «idet den tillægger medlemsstaterne beføjelse til at forbyde eller begrænse adgangen til deres støtteordninger for producenter, hvis anlæg til produktion af elektricitet fra vedvarende energikilder er beliggende i en anden medlemsstat». Bot viser til at regelen er i strid med fri bevegelse av varer.

Den norske regjeringen sendte i april 2013 et skriftlig innlegg i saken, hvor de støtter den svenske Energimyndigheten. Regjeringen mener at domstolen bør tolke fornybardirektivets artikkel slik at nasjonale støtteordninger, som den i Sverige, er tillatt og legitime i henhold til reglene om fri flyt. Denne konklusjonen endres ikke av at støtteordningens restriksjon om å kun inkludere nasjonale produsenter ikke eksplisitt fremgår av nasjonal rett, fordi lovtolkningstradisjonen i de skandinaviske landene ikke nødvendiggjør slik eksplisitt regulering.

Dersom generaladvokatens uttalelse blir stående vil det ifølge svt.se bety at alle nasjonale støttesystemer til grønn energi er ulovlige, og at andre lands elprodusenter må få tilgang til de nasjonale støttesystemene. «Det kan minske interessen for å investere i fornybar energi, og det kan bli vanskelig å nå målet i EU om 20 prosent fornybar innen 2020», sier Camilla Rosenberg, jurist i svenske Energimyndigheten. Europolitics viser til at det har vært flere uttalelse den siste tiden som trykker på for å få slutt på nasjonal støtte til fornybar energi.

Generaladvokat Bot mener at ugyldigheten skal få virkning to år etter at dommen er avsagt. Uttalelsen fra generaladvokaten er rådgivende. En endelig uttalelse i EU-domstolen ventes om 3 til 6 måneder. Det er en svensk domstol som har bedt EU-domstolen om en uttalelse, og som i siste instans vil avsi en dom.

ESA starter sak etter klage fra Postkodelaotteriet

Etter en klage fra Postkodelotteriet har EFTAs overvåkingsorgan ESA vurdert den norske godkjenningsordningen for å arrangere lotteri. ESA konkluderer med at ordningen ikke er i tråd med EØS-avtalens regler om friheten til å yte tjenester og den frie etableringsretten.

Det var i februar 2013 at Postkodelotteriet sendte en klage til ESA. Lotteriet er privat og drives av nederlandske Novamedia. Etter å ha vurdert saken og bedt om informasjon fra norske myndigheter, sendte ESA 22. januar et formelt åpningsbrev til Norge. Kulturdepartementet har to måneder på å svare på brevet. Departementet arbeider for tiden med endringer i lotteriforskriften, og et høringsbrev er ventet om kort tid.

ESA presiserer at de ikke har innvendinger mot at Norge krever forhåndsgodkjenning av lotterier, men peker på fire konkrete hindringer:

• Det er store begrensninger på hvilke typer lotteri som kan arrangeres, noe som skaper unødvendige hindringer for utvikling av spillmarkedet i Norge.
• Listen over betingelsene som søkeren må oppfylle er åpen, og nye betingelser kan legges til under prosessen. Dette strider mot rettsikkerheten.
• Den norske ordningen innebærer en interessekonflikt, siden det er Lotteritilsynet og Kulturdepartementet som vurderer søknadene. Begge er direkte involvert i styringen av Norsk Tipping, som er en konkurrent til lotterier utviklet av private aktører.
• Dersom Norsk Tipping ønsker å starte et nytt lotteri, forholder de seg til andre regler enn private aktører.

Svenska Postkodlotteriet ble etablert i 2005. Nylig har lotteriet blitt kritisert for høye kostnader og for at bare 33 prosent av omsetningen i Sverige går til veldedige formål. For kort tid siden måtte lotteriet trekke tilbake sin «ferie-jackpot», hvor de automatisk skulle trekke 160 svenske kroner fra sine kunder uten et eget samtykke. Postkodlotteriet har omtrent 1 million kunder i Sverige.