Euro eller ikke i Danmark og Sverige

I en meningsmåling i regi av Danske Bank sier 56,7 prosent at de helt eller ganske sikkert ville stemt nei til euroen ved en folkeavstemning nå. Det betyr at motstanden er større enn noen gang siden innføringen av euro i 1999.

Sjefsøkonom i Danske Bank, Steen Bocian, sier at «the costs of not being part of the eurozone appear significantly less than just a little more than two years ago.»
Nasjonalbankdirektør Nils Bernstein støtter deltagelsen i eurosamarbeidet, men mener at en folkeavstemning ikke bør holdes før det er klart at svaret blir ja.

Lars Barfoed, Det Konservative Folkeparti, mener Danmark bør gå over til euro før landet overtar formannskapet 1. januar 2012 (Politiken 21. juni 2011). Bente Dahl, Det Radikale Venstre, mener også at landet bør gå over til euro, men at tidspunktet ikke er det rette. (Politiken 13. juli 2011)

Statsminister Lars Løkke Rasmussen uttalte til Politiken 21. juni: «Men sådan som det står lige nu, er det ikke til at se for sig, at man kan få den danske befolkning til at købe det synspunkt. Og der er jo ikke nogen grund til at stemme for blot at få et nej igennem».

Tommy Waidelich (Socialdemokraterna) sier det er uaktuelt for Sverige å gå inn i eurosamarbeidet nå, og at det muligens vil være situasjonen i uoverskuelig framtid. Det definerer han som «För mig är det min livstid, min generation. Så länge som jag är beslutsfattare». Han har tidligere arbeidet aktivt for at Sverige skulle gå over til euro.

Nytt regelverk - kredittinstitusjoner/verdipapirforetak

Europakommisjonen la 20. juli fram forslag til nytt regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, Capital Requirements Directive eller CRD IV. Forslaget bygger på Baselkomiteens anbefalinger, Basel III. Direktivet og forordningen skal vedtas i Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union, og det antas at dette vil skje i løpet av 2012. Det nye regelverket skal tre i kraft 1. januar 2013.

Finanstilsynet arbeider med å tilpasse norsk regelverk til de nye EU-reglene og tar sikte på å foreslå de nødvendige lovendringene i september 2011, og de nødvendige forskriftsendringene våren 2012 ifølge en pressemelding av 20. juli 2011.

Stresstesting av banker

Resultatet av en stresstest som omfattet 91 banker, tilsvarende 65 prosent av det europeiske bankmarkedet, ble offentliggjort 15. juli.

Som eneste norske bank kom DnB NOR godt fra det.

Åtte banker oppfylte ikke kapitalkravet. Det vil være første gang The European Banking Authority (EBA) kommer med formelle anbefalinger overfor medlemsland når det gjelder oppfølging av stresstestene, som er noe strengere enn fjorårets.

Gjennomføring av Solvency II

Direktivet trekker opp hovedlinjene for nye solvenskrav for forsikringsselskap samtidig som det slår sammen bestemmelsene i tidligere vedtatte forsikringsdirektiver. Det vedtatte rammedirektivet er akseptabelt for Norge. Frist for nasjonal implementering er 31. oktober 2012.

Finanstilsynet har utarbeidet et forslag til høringsnotat om Solvens II datert 12.8.2011. Finansdepartmentet vil sende saken på høring i løpet av høsten.

Finanskrisen i EU - oppsummering

Eurosonelederne ble 21. juli enige om en ny redningspakke for Hellas og utvidelsen av det europeiske finansielle stabilitetsfondet (EFSF). Finland ønsket en særskilt sikkerhet fra Hellas som betingelse for å innvilge lån. Det førte til at Østerrike og Nederland ønsket noe tilsvarende. Angela Merkel er tydelig på at løsningen på problemet i eurosonen bør være felles, og ikke bestå av avtaler mellom enkeltland.

Lederen for Den europeiske sentralbanken, Jean-Claude Trichet, sa i EU-parlamentet 29. august at «En fullstendig og rettidig gjennomføring av 21. juli-avtalen mellom regjeringssjefer og myndigheter er helt essensielt.»

Merkel møter motstand på hjemmebane når det gjelder EFSF. Forslag om endringer når det gjelder fondets mandat og størrelse skal etter planen behandles i det tyske parlamentet 23. september, men mange, også blant Merkels støttespillere, har flagget skepsis.

Tross mange spådommer om sammenbrudd i eurosonen har flere ledende økonomer uttalt at euroen nok vil overleve, men spørsmålet er om det blir landene med de største problemene, for eksempel Hellas, eller den økonomiske tungvekteren Tyskland som velger å gå ut av samarbeidet.

Rapport om framtidige tiltak for skipsfartsnæringen

En arbeidsgruppe nedsatt av EU-kommissær Kallas leverte 20. juli sin rapport om framtidige tiltak for skipsfartsnæringen. Arbeidsgruppen kommer med anbefalinger på områder som rekruttering, opplæring, sysselsetting og statsstøtte.

Rapporten er et innspill i Europakommisjonens arbeid med en sosial agenda for den maritime sektoren.

Europaparlamentets rapport om dypvannsboring

Europaparlamentets industrikomiteen (ITRE) vedtok 12. juli den egeninitierte rapporten om dypvannsboring. Komiteen gikk inn for at all boring skal underlegges uavhengig kontroll og inspeksjon av “independent and trained experts acquainted with local conditions”. Industrien skal ha hovedansvaret ved ulykker basert på "forurenser-betaler-prinsippet". Komiteen uttaler at de er i tvil om et europeisk tilsyn for alle offshoreoperasjoner vil gi en merverdi som rettferdiggjør "draining scarce regulatory resources” fra nasjonale myndigheter.

Rapporten skal behandles i plenum 12. september. Europakommisjonens forventes å legge fram sin pakke med ulike forslag i september/oktober. Rettsakter på miljøområdet kan bli revidert, blant annet miljøansvarsdirektivet.

Nye rapporter fra Europautredningen

EØS-avtalens rolle og betydning på miljøvernområdet Hans Chr. Bugge
Utredningen gjennomgår utviklingen i EUs miljøpolitikk. Den belyser også miljøsamarbeidets utvikling i Norge og EU fra tiden før EØS-avtalen, og redegjør for hvilken påvirkning EØS-avtalen har hatt på norsk miljøpolitikk.

Konkurransepolitiske virkninger av EØS-avtalen Erling Hjelmeng og Lars Sørgard
Utredningen tar for seg utviklingen av rettsregler innenfor konkurransepolitikken i Norge og EU siden EØS-avtalens inngåelse. Utredningen belyser håndhevelsen av reglene i Norge og i EU, og utviklingen i denne over tid. I tillegg behandles også statstøtteregelverket og sektorliberaliseringen.


Integrating an outsider – An EU perspective on relations with Norway Christophe Hillion
Utredningen ser spesielt på de viktigste drivkreftene i EUs politikk overfor naboland, og hvordan forholdet mellom EU og Norge passer inn i den europeiske integrasjonsprosessen. Den analyserer også hovedutfordringene under dagens tilknytingsform og drøfter hvordan EU kan møte disse utfordringene.


EØS-avtalens betydning for det norske finansmarkedet 1994-2011 Tore Mydske
Utredningen gir en oversikt over EUs finansmarkedsregulering siden 1994, og ser på de regulatoriske, institusjonelle og økonomiske konsekvensene av EØS-avtalen.

Bankinnskuddsdirektivet - status i EU

NTB skrev 22. juli at Europakommisjonen og Rådet foreløpig ikke vil støtte Norges ønsker om å beholde en garanti på to millioner kroner for bankinnskudd. Det bekreftes av Stein Sjølie i Finansnæringens fellesorganisasjon, men han peker på at det fortsatt er usikkert hvordan saken ender.

14. september holdes det første trepartsmøtet mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen. Ett møte til er fastlagt, og behovet for flere møter vil bli vurdert i lys av antall uavklarte punkter. Se mer om trepartsforhandlingene i Brusselbrevet fra Per Nestande 23. juni.

Storbritannia, Frankrike og delvis Tyskland har så langt vi vet tatt til orde for å se direktivet i sammenheng med et ventet forslag til bankavviklingsfond, for å unngå at den samlede belastningen på bankene blir urimelig. Europaparlamentet er ikke enig i at det er nødvendig å se disse to sakene i sammenheng, men dette vil i tilfelle forsinke prosessen.

Sverige tilpasser seg EU-krav om ulvejakt

Den svenske regjeringen innfører et midlertidig forbud mot ulvejakt vinteren 2012. Taket på 210 ulver oppheves også midlertidig. Det skal i tillegg nedsettes en nasjonal komite for bærekraftig rovdyrpolitikk. Tiltakene er et svar på Europakommisjonens kritikk av den svenske lisensjakten på ulv.

I et brev 17. august oppfordrer den svenske miljøvernministeren EU til å endre direktivet om biologisk mangfold (habitatdirektivet) slik at det "finnas utrymme för att på nationell nivå -regionalt och lokalt -välja de åtgärder som är mest ändamålsenliga".

For mer informasjon se: Den svenska vargen i Bryssel.

Sverige og høringen om snusforbud

Den svenske regjeringen sendte 14. juli et brev til Europakommisjonen hvor de argumenterer for at EU bør få slutt på forbudet mot snus. Da Kommisjonen i slutten av juli presenterte resultatet av en høring om revisjon av tobakksdirektivet, kom det derimot fram at de fleste EU-landene fortsatt ønsker et forbud mot omsetning av snus i EU.

Sverige og Norge har unntak fra direktivet. Ifølge Riksdagens EU-upplysning er Sveriges permanente unntak ikke truet. Norges unntak ble framforhandlet ved inngåelsen av EØS-avtalen. Kommisjonen skal legge fram et forslag til revisjon av tobakksdirektivet i 2012.

Felles uttalelse om makrell

Norge og EU kom 27. juli med en felles uttalelse om makrellforvaltningen i Nordatlanteren. I uttalelsen står det at: "Vi er dypt bekymret over den uansvarlige fremgangsmåten som Færøyene og Island viser ved å sette urimelig høye unilaterale kvoter for sitt makrellfiske i 2011". Det pekes spesielt på at Færøyene henter inn utenlandske fartøy for å få fisket opp kvoten. Norge og EU vil koordinere reaksjonen. De ber Island og Færøyene om å komme tilbake til forhandlingsbordet "med en mer konstruktiv tilnærming".

Guardian skreiv 8. august om hvordan EU/Norge prøver å få Island/Færøyene «to stop their fishing frenzy of mackerel, but only because it wants to plunder the stock itself».

Grønbok om bruk av forvaring

Europakommisjonen presenterte i midten av juni ei grønbok om styrking av gjensidig tillit i det europeiske rettsområdet. Grønboka tek føre seg EU-lovgjevinga om forvaring/fridomsrøving på det strafferettslege området.

Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 30. november 2011.

Menneskerettskommissær i Europarådet, Thomas Hammarberg, skreiv nyleg følgjande innlegg på bloggen sin: Excessive use of pre-trial detention runs against human rights.

Grønbok om eksport av produkt med fleire bruksområde

Europakommisjonen presenterte i slutten av juni ei grønbok om The dual-use export control system of the European Union. Grønboka handlar om kontrollen med eksport av produkt med fleire bruksområde (som kan brukast til både sivile og militære føremål), for å garantera sikkerheit og konkurranseevne i verd i endring.

Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 31. oktober 2011.

Grønbok om online-sal av audiovisuelle verk

Europakommisjonen presenterte i juli ei grønbok om online-distribusjon av audiovisuelle verker i EU (til dømes film, dokumentarfilm, tv-film, teiknefilm osb.). Grønboka skisserer mulegheiter og utfordringar på vegen mot ein digital indre marknad.

Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 18. november 2011.

Grønbok om landbruksprodukt

Europakommisjonen presenterte i juli ei grønbok om sals- og opplysingskampanjar for landbruksprodukt. Grønboka skisserer ein strategi for å fremja smakfulle produkt frå Europa.

Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 30. september 2011.

Europautvalet i Folketinget har mellom anna fått førelagt eit grunnotat til behandlinga av grønboka.

EFTA-domstolen: Utstasjoneringsdirektivet feil gjennomført på Island

Island har iverksatt EUs utstasjoneringsdirektiv på en feilaktig måte fastslår EFTA-domstolen. Dommen fra 28. juni gjelder kravene om at utenlandske bedrifter må betale islandsk sykelønn og tegne arbeidsskadeforsikring dersom arbeidere skal oppholde seg på Island mer enn to uker. Finland og Norge har støtte Island i denne saken.

EUs svar på terrorangrepa i Noreg

Terrorangrepa mot Oslo og Utøya denne sommaren utløyste eit ekstraordinært møte i EUs arbeidsgruppe for terrorisme i Brussel 28. juli, kor Noreg deltok. EU ønskjer å undersøkja såkalla «einsam ulv-terrorisme» og nettbasert radikalisering, og fryktar at nokon kan kopiera angrepsmetodane brukt i Noreg.

Sikkerheitsekspertar skal sjå nærmare på om restriksjonar rundt sal av våpen og eksplosivforløparar bør innførast. Samtidig ønskjer ein å betra samarbeidet og informasjonsutvekslinga i antiterrortiltak.

EUs krisenettverk, First Response Network, blei tatt i bruk for første gong etter terrorangrepa i Noreg. Gjennom nettverket har norsk politi fått tilgang til spesialistar i ei rekkje europeiske land. I tillegg til å aktivera nettverket sette Europol si eiga antiterroravdeling på saka.

Europakommisjonen har også åtvara mot framandfrykt etter angrepa i Noreg. Angrepa kom dagen etter at innanrikskommissær Cecilia Malmström innrømte at slik frykt var i vekst også i det tradisjonelt migrasjonsvenlege Skandinavia, og viste til integreringsutfordringar i heimlandet Sverige: «They live parallel lives, they have no Swedish friends, their kids have no Swedish classmates».

I 2010 registrerte Europol 249 terroraksjonar i EUs medlemsland, dei fleste var knytt til ulike separatistgrupper.

12. juli vedtok Komiteen for borgarrettar (LIBE) i Europaparlamentet ein resolusjon om at arbeid mot terrorisme må samsvara med terrortrussel og vera basert på bevis. I tillegg ønskte komitémedlemmene ei evaluering av antiterrortiltak i Europa etter 11. september 2001, og oppmoda Europakommisjonen om å presentera ei studie rundt kostnadane i antiterrorismepolitikken.

Dagens Medisin skreiv nyleg om eit Sintef-leia EU-prosjekt på tvers av landegrensene, som skal bidra til å auka beredskapen ved mellom anna terrorangrep. Målet er å utvikla teknologi for å betra samhandlinga slik at innsatsleiarar og nødetatar får betre mulegheit til å redda liv og avgrensa skadeomfang.

EU nærmar seg menneskerettsdomstolen

Etter eitt år med forhandlingar, har det blitt utarbeida eit avtaleutkast som skal definera EUs relasjonar til Europarådet nærmare. Utkastet legg til rette for at EU må underleggja seg avgjerder i Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Nokre av dei institusjonelle utfordringane gjeld å få etablert eit hierarki mellom dei ulike domstolane.

Utkastet treng no støtte både i EU-domstolen, Rådet og Europaparlamentet, før det kan ratifiserast av Europarådets 47 medlemsland og EUs 27 medlemsland.

Arbeidsprogram for nytt EU-byrå for asylsaker

EUs nye støttekontor for asylsaker (EASO) har presentert arbeidsprogrammet for 2011. Førsteprioritet vil vera å arbeida med den greske handlingsplanen for asylreformer og migrasjonsbehandling.

I tillegg vil kontoret mellom anna arbeida med å utvikla ein opplæringsstrategi i samarbeid med asylstyresmakter i medlemslanda, Europakommisjonen og FNs høgkommissær for flyktningar.

Nytt om Frontex: både støtte og kritikk

Europaparlamentets komité for borgarrettar, rettslege og indre spørsmål (LIBE) støtta i juli ei rekke endringar i Frontex-regelverket. Endringane inneber mellom anna innføring av ei eigen grensevaktstyrke, som skal erstatta dei tidlegare Joint Support Teams og Rapid Border Intervention Teams (RABITS).

Endringane vil også gjera Frontex i stand til å skaffa seg utstyr til operasjonar på eiga hand, som til dømes fartøy og helikopter.

Ein rapport frå innanrikskomiteen i det britiske parlamentet slo nyleg fast at RABIT-operasjonen i Hellas i fjor, som Noreg deltok i, ikkje hadde makt til å stoppa migrantar frå å senda dei tilbake til heimlandet: «The Frontex operation is not performing a significantly different role from that played by the Greek authorities, other than providing increased personnel and provision of technical assistance in the form of cameras, helicopters and so forth».

Kampen om forbod mot alkoholreklame

EU har slått fast at Noreg ikkje får unntak frå det nye direktivet for audiovisuelle medietenester. Det inneber at det blir vanskeleg å halda på forbodet mot alkoholreklame på norske TV-skjermar.

I eit brev frå kommisjonen til Utanriksdepartementet heiter det at Noreg kan oppretthalda nasjonalt forbod, men ikkje blokkera alkoholreklame sendt frå eit anna land. Det vil vera i strid mot fri flyt av tenester. Kristeleg folkeparti ønskjer å stoppa direktivet med reservasjon.

Tidlegare i sommar lovde EUs ambassadør til Noreg, Janos Herman, at dersom Noreg implementerte direktivet ville det ikkje skapa problem for den noverande ordninga med reklameforbod.

Visepresident i Europakommisjonen, Neelie Kroes, viser til at Sverige har ein streng alkoholreklamepolitikk og bilaterale ordningar med Storbritannia, noko statssekretær Erik Lahnstein i UD vil sjå nærmare på. «Men det er veldig stor forskjell på å ha et 100 prosent vern og å måtte gå inn i forhandlinger med andre land», seier Lahnstein til NTB.

I det nye arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker står det følgjande om direktivet si betyding for Noreg: «Nåværende unntak er viktig for sammenhengen i norsk alkoholpolitikk. Saken må avgjøres før direktivet om audiovisuelle medietjenester kan innlemmes i EØS-avtalen».

Spania stoppar rumenarar på grensa

EU har tillette Spania å stoppa rumenske arbeidarar i å koma til landet. Europakommisjonen godkjente 11. august at Spania kan gjera dette for å unngå forstyrringar i arbeidsmarknaden i det kriseråka landet.

Vedtaket står ved lag til utgangen av 2012, og det er første gongen ein slik «safe-guard»-klausul er brukt til å avgrensa bevegelsesfridomen for borgarar frå andre EU-medlemsland.

Då Romania og Bulgaria blei EU-medlemmer i 2007, blei det fastsett ein sju års overgangsperiode der andre medlemsland kunne avgrensa tilgangen til sine arbeidsmarknader.

Den spanske regjeringa seier dei støttar fri bevegelse av borgarar innanfor EU, men var ikkje lenger i stand til å handtera tilsiget av nye arbeidstakarar. Talet på rumenarar i Spania er i dag meir enn 800.000, noko som gjer dei til den største utanlandske befolkningsgruppa i landet.

Romania har no to veker på å koma med eventuelt svar mot vedtaket, og det har kome reaksjonar frå rumenske politikarar som skuldar den spanske regjeringa for å leita etter syndebukkar for deira eigen krise samt at Europakommisjonen opptrer upartisk overfor rumenske borgarar.

Fornybarandelen økes til 67,5 prosent i 2020

Norge går med på å øke andelen fornybar energi til 67,5 prosent i 2020, opp 9,5 prosentpoeng fra 2005-nivå. Det kommer frem i et utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet som EFTA-landene nå har oversendt Europakommisjonen. Forslaget er til vurdering i Kommisjonen, og det forventes at saken kommer opp i et av høstens møter i EØS-komiteen.

Parallelt med forhandlingene med EU har Norge framforhandlet en avtal om et felles elsertifikatmarked med Sverige. Avtalen ble undertegnet 29. juli.

Nytt om Schengen, framleis kritikk av Danmark

Tyske styresmakter kritiserte nyleg Danmark for planane om å byggja anlegg på den tyske grensa: «As long as the European Commission has yet to form its opinion, it is incomprehensible to create facts on the ground already».

Etter ei synfaring i Danmark i juli var Europakommisjonen raske med å utsteda ei kritisk erklæring om den danske innføringa av grensekontroll. Kommisjonen meinte danskane hadde mislukkast i å rettferdiggjera grensekontrollen og at sikkerheitssystemet på grensene mot Sverige og Tyskland ville krevja streng overvaking. Europakommisjonen ønskjer no fleire detaljar frå danske styresmakter og seier det kan vera nødvendig med nye besøk til Danmark før dei kjem med endeleg avgjerd.

Den danske EU-eksperten Peter L- Vesterdorf har også kommentert den nye grensekontrollen: «Det er alment kendt i EU-retten, at systematisk kontrol er forbudt. Selvfølgelig er der kontrolmuligheder på toldområdet, men de må ikke være systematiske og permanente. Og permanent stikprøvekontrol er en absurditet. Det er næsten en selvmodsigelse».

«From a formal point of view steps taken by Italian and French authorities have been in compliance with EU law. However, I regret that the spirit of the Schengen rules has not been fully respected», sa innanrikskommissær Cecilia Malmström 25. juli, som kommentar til den fransk-italienske grenseinnstramminga i samband med migrasjonsstraumane frå Nord-Afrika det siste halvåret.

Europakommisjonen ønskjer å utarbeida klarare retningslinjer for utsteding av opphaldsløyve, samtidig ønskjer ikkje dei enkelte medlemslanda meir innblanding frå kommisjonen i korleis dei skal vakta sine eigne grenser.

Statewatch skreiv nyleg om dei planlagde Schengen-verktøya for informasjonsinnhenting ved grenseovergangane: «Small steps to big brother». European Policy Centre har publisert eit notat med tittelen: Internal border controls in the Schengen area: much ado about nothing?

Om forbod mot utkast av fisk

EU-fiskarar kasta torsk for 23,5 milliardar kroner i perioden 1963-2008, skriv den britiske tenketanken The New Economics Foundation i rapporten Money Overbord.

Rapporten støttar dermed eitt av dei nye forslaga til Europakommisjonen om felles fiskeripolitikk, som gjeld forbod mot utkast av fisk (les også Brusselbrev frå juli). Ein annan rapport, frå York University, viser at eit norsk forbod mot utkast av fisk hadde gode effektar. Forbodet, som blei implementert i 1980, kosta fiskarar pengar i fire år, men sidan skal dei ha tent gode inntekter på torskefangst.

Korrupsjon hindrar Schengen-opptak

Europakommisjonen sine siste rapportar viser at korrupsjonen framleis er eit problem i Bulgaria og Romania. Rapportane vil venteleg gi ammunisjon til skeptiske land, særleg Frankrike og Nederland, som har sagt at dei vil sjå resultat i kampen mot korrupsjon før dei ønskjer innlemming av Bulgaria og Romania i Schengen-området.

Ein talsmann for nederlandske styresmakter kommenterte rapportane slik: «The rule of law has not yet reached the desired level in either Bulgaria or Romania».

Innanrikskommissær Cecilia Malmström åtvara mot å blanda saman ulike saker og poengterte at korrupsjonsovervaking og utviding av Schengen «is not at all linked».

Hellas mottar igjen EØS-midler

5. august ble betalig av EØS-midler til Hellas gjenopptatt, etter at de ble midlertidig stanset 19. mai. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sier i en pressemelding at han: "anerkjenner den greske statens tiltak og opprydding som gjør det mulig å gjenoppta utbetalingene". En avtale for neste periode (2009-2014) er klar til å undertegnes.

Frykter ulik konkurranse for forsvarsindustrien

Forsvarsdepartementet var i Brussel 6. og 7. juli for å ha samtaler om implementering av direktivet om anskaffelse av forsvars- og sikkerhetsmateriell. Direktivet, som ble vedtatt i EU i 2009, fører til at forsvarsmarkedet blir en del av det indre marked. Statssekretær Roger Ingebrigtsen er bekymret for at de store EU-landene fortsetter med dagens praksis og lukker markedet sitt. Ingebrigtsen sier til NTB at: "Worst case-scenariet for Norge er at vi mister gjenkjøp, som har vært bra for oss. Og at vi får mer konkurranse hjemme, men ikke kommer oss inn i de store europeiske landene. Da har vi mye å tape".

ESA: andre vedtak

Energifondsordningen: ESA har godkjente Energifondsordningen som administreres av Enova. Samme dag ble også Energifondets støtte til et vindkraftprosjekt utført av Sway Turbine AS godkjent.

Eiendomssalg i Asker kommune: salg av eiendom under markedsverdi anses som statsstøtte. Vedtak innebærer at Asker Brygge AS må tilbakebetale den mottatte statsstøtten.

Fibernett i Tromsø: ESA har godkjent statstøtte til et prosjekt for å bygge fiberbredbåndsnett i deler av Tromsø kommune.

Kontrakt for buss- og sjøtransport tildelt av Finnmarks fylkeskommune: norske myndigheter har erkjent at de nevnte kontraktene var blitt tildelt i strid med EØS-reglene for offentlige anbud. Saken er lukket.

Ny avtale mellom staten og Hurtigruten ASA: ESA har lukket en klagesak på anbudsprosessen som førte til at en ny avtale ble inngått våren 2011.

ESA: direktiv om veisikkerhet må gjennomføres

Fristen for å implementere direktiv 2008/96/EF om trafikksikkerhetskrav til veiinfrastrukturen gikk ut i oktober 2010. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, sendte 13. juli en grunngitt uttalelse til både Norge og Island med pålegg om å gjennomføre direktivet i løpet av to måneder. Direktivet stiller krav til hvordan de største og viktigste veiene i skal planlegges og utformes med tanke på best mulig sikkerhet.

ESA: krever at begrensninger på barnetrygd fjernes

EFTAs overvåkningsorgan, ESA, krever at Norge fjerner begrensninger på barnetrygd til barn av foreldre der den ene jobber i Norge mens barnet bor i en annen EØS-stat. I den grunngitte uttalelsen fra 6. juli vises til at EØS-reglene tilsier at staten er forpliktet til å utbetale barnetrygd hvis barnet faktisk er (økonomisk) avhengig av denne forelderen.

ESA: Hurtigruten fikk ulovlig statsstøtte i 2008

Ekstrabetalingen Norge ga Hurtigruten i 2008 for kjøp av transporttjenester mellom Bergen og Kirkenes ble ikke innvilget i samsvar med EØS-reglene for statsstøtte. Hurtigruten må betale tilbake enhver overkompensasjon til norske myndigheter, vedtok EFTAs overvåkingsorgan ESA 29. juni. Statens avtale gjelder godsfrakt og distansepassasjerer, men ESA mener deler av beløpet har gått til å subsidiere turisttransport.

Regjeringen vedtok 30. august å ta saken til EFTA-domstolen. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sier i en pressemelding at: "tilleggsavtalen ikke innebærer overkompensasjon for det offentlige tjenestekjøpet på strekningen". I tillegg mener staten at det hefter prosessuelle feil ved ESAs vedtak.
ESA har godkjente den nye avtalen mellom staten og Hurtigruten som gjelder fra 2012-2019.

ESA: norske regler bryter med bygningsenergidirektivet

De reglene som er vedtatt i Norge for å gjennomføre direktivet, tilfredsstiller ikke alle kravene i direktivet. Dette sier EFTAs overvåkningsorgan, ESA, i en grunngitt uttalelse. Det vises blant annet til at sertifiseringen av bygninger skal utføres på en uavhengig måte av kvalifiserte personer. De norske reglene tillater at eieren av bygningen utfører sertifiseringen selv. I pressemeldingen fra ESA 18. juli står det at ”regjeringen har tilkjennegitt at den vil utbedre noen av manglene”.

Parlamentet ønsker større EU-engasjement i energiprosjekt

Europaparlamentet vedtok med stort flertall en resolusjon som oppfordrer til økt finansiell og administrativ støtte til store infrastrukturprosjekt på energiområdet. Parlamentarikerne erkjenner at slike prosjekter  i hovedsak er en oppgave for markedet, men understreker at EU også må spille en rolle. Resolusjonen lister opp kriterier for å velge prosjekt, og foreslår finansiering gjennom blant annet "EU project bonds".

Parlamentet oppfordrer Kommisjonen til å presentere konkrete initiativ for å fremme utvikling av blant annet "hydropower pumping storage stations", for lagring av energi.

ESA: regler om arbeidsledighetstrygd må endres

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, pålegger Norge å endre lover om vilkår for arbeidsledighetstrygd til utenlandske arbeidere som kun har arbeidet kort tid i landet. Dagens regelverk krever at en utenlandsk arbeider må ha jobbet fulltid i åtte av de siste tolv ukene før han eller hun blir arbeidsledig, for at EØS-rettighetene skal regnes med. Reglene er ment å hindre trygdesvindel, men ESA mener at dette må håndteres på en sak-til-sak-basis. Norge har to måneder på å gjøre nødvendige endringer. Island har også mottatt en lignende grunngitt uttalelse.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier i en pressemelding at arbeidskravet er viktig for Norge. Hun sier videre at hun "ønsker å bringe denne saken i overensstemmelse med EØS-retten, men det er samtidig nødvendig å vurdere eventuelle endringer grundig".

ESA: forsinket godkjenning av medisiner

Godkjenning av medisiner i Norge må skje raskere sier EFTAs overvåkingsorgan, ESA, i en grunngitt uttalelse 6. juli. Forsinkelsen er på to måneder og får økonomiske konsekvenser for produsentene som skal planlegge lansering av medisinen i det norske markedet.

Statens legemiddelverk sier til NTB at det har kommet bevilgninger til å gjøre noe med forsinkelsene, og  at det kontinuerlig arbeides med problemstillingen.

ESA: norsk forskrift i strid med utstasjoneringsdirektivet

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, mener at den norske forskriften om iverksetting av ILO konvensjon 94 om krav til lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige innkjøp strider mot EUs utstasjoneringsdirektiv. ESA viser til EU-domstolens tolkning av direktivet i Rüffert-saken.

ESA skriver i pressemeldingen fra 30. juni at: "Ifølge EØS-reglene må krav til lønns- og arbeidsvilkår for arbeidere utstasjonert i Norge av selskaper fra andre EØS-land vise til bestemmelser i enten allmenngjorte tariffavtaler og/eller lovgivning. Det er ikke mulig med regler som bare omhandler offentlige anskaffelser".

Norge har to måneder på å rette seg etter den grunngitte uttalelsen fra ESA. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier til NTB at "Vi ønsker ikke anbud som vi så i Adecco-saken", og viser til at flere EU-land sliter med samme problemstilling. Europakommisjonen har varslet at utstasjoneringsdirektivet vil bli "clarfied" i løpet av høsten 2011.

Postdirektivet : første uformelle samtaler

Norge og EU hadde 29. juni de første uformelle samtalene om postdirektivet. EU tok initiativ til møtet, etter at utenriksminister Jonas Gahr Støre i mai orienterte om at regjeringen ikke ville innføre direktivet. Møtet ble holdt på embetsmannsnivå, mellom EU-ambassadør Oda Sletnes og Gianluca Grippa, ansvarlig for Norge i EUs utenrikstjeneste (EEAS). Partene ble enige om å fortsette diskusjonen i et nytt møte. Dato er ikke bestemt.

Forslag til nytt direktiv om energieffektivisering

22. juni la EU-kommisjonen fram et forslag til direktiv for energieffektivisering. Det er behov for et nytt sett med tiltak for å kunne oppnå målet om å redusere energibruken med 20 prosent innen 2020.

Alle medlemsland er forpliktet til å utarbeide nasjonale energieffektiviseringsmål og energispareplaner. Spørsmålet om bindende mål er utsatt til 2014. Offentlig sektor skal gå foran blant annet med renovering av bygningsmassen. Såkalte ”smart meters”, dvs. mer avanserte og rimelige målesystemer for bruk av energi, skal gjøre forbrukerne mer klar over sitt energiforbruk og dermed gjøre det lettere å redusere det. Det foreslås obligatorisk energirevisjon for store selskaper. Forslaget er sendt på høring i Norge, med frist 30. september. Se også rapport fra EU-delegasjonen.

Nytt arbeidsprogram for EU/EØS-saker

Regjeringens arbeidsprogram for 2011/2012 ble lagt fram 23. juni. Utenriksdepartementet omtaler det som et sentralt referansedokument for Stortinget. Arbeidsprogrammet omtaler saker regjeringen prioriterer. For hver sak er det en kort tekst om betydningen for Norge og den norske holdningen. I tillegg til saker innenfor EØS-samarbeidet, omfatter programmet også justissamarbeidet og samarbeidet på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området.

Uenighet om felles regler for svangerskapspermisjon

Arbeids- og sosialministrene ble ikke enige om felles regler for svangerskapspermisjon på rådsmøtet 17. juni. Flere ministre uttrykte bekymring over Kommisjonens forslag og Parlamentets vedtak, og noen ønsket også at Rådet skulle vurdere å stoppe arbeidet med felles regler.

Europaparlamentets saksordfører kritiserer i en pressemelding medlemsstatene: "I regret that some Member States expressed once again a disrespectful position towards the European Parliament". Parlamentet vedtok høsten 2010 at minimum fødselspermisjon i EU bør utvides til 20 uker med full lønn. I tillegg ble rett til betalt pappapermisjon på minst to uker introdusert.