Hellas dømt for ikke å ha implementert datalagringsdirektivet

Hellas ble den 26.november dømt i EF-domstolen for ikke å ha implementer datalagringsdirektivet. Ifølge Dagens nyheter har Europakommisjonen tatt Sverige til EF-domstolen for manglende implementering.
Forfatningsdomstolen i Romania slo fast 8. oktober at implementeringen av datalagringsdirektivet ikke er i overenstemmelse med Romanias grunnlov.

EUs felles fiskeripolitikk en fiasko?

Det er Halldor Asgrimsson, generalsekretær for Nordisk ministerråd og tidligere islandsk statsminister og fiskeriminister, som gir denne karakteristikken. Paul Oma, fiskeriråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, og Struan Stevenson, representant i skotske parlamentet, sier seg enige. Kritikken går spesielt på dumping av fisk som ikke oppfyller minstemål eller for store fangster som kastes overbord fra EU-fartøy.
På et møte i Brussel 20. november var tema blant annet minimum nettmaskevidde, bruk av sorteringsverktøy og å stenge havområder der fisken er for ung eller for liten. Oma sier at saksbehandlingen i EU-systemet er sen, og det gjør endringer vanskelig. Her støttes han av Jesper Raakjær ved Universitetet i Ålborg. Aaron McLoughlin i WWF tar også til orde for at det er på tide å gjøre noe med utkast av fangt, og at dette kan gjøres før den store reformen av fiskeripolitikken i 2012.
Etter 1. desember får parlamentsmedlemmene større innflytelse. og spørsmålet er om dette vil gi en raskere eller ennå mer komplisert saksgang.

Utdanningsmålene i Lisboastrategien er ikke nådd

Europakommisjon har lagt fram en rapport som ser på om medlemsslandene har nådd de fem viktigste målene innenfor allmenn- og yrkesutdanning. Målene ble satt i forbindelse med Lisboastrategien og skulle ha vært oppnådd innen 2010. Hufvudstadsbladet skriver at medlemslandene "har misslyckats grovt i att uppnå målen", med unntak av Finland. EU bestemte i 2000 å øke antall som tok eksamen i matematikk, naturvitenskap og teknikk. Videre ville man øka antallet som gjennomførte utdanning på mellomstadiet og satse på livslang læring. Dessuten skulle antallet ungdommer som "hoppet av" utdanningen ned, og leseferdighetene blant 15-åringer forbedres. Se side 163 i rapporten for en oversikt over hvordan Norges ligger an i forhold til målene.

Den nordiske modellen under press fra EF-domstolen

Hvordan påvirker Laval- og Viking-dommene de nordiske arbeidsmarkedsmodellene? Trengs det en felles nordisk front for å begrense EF-domstolens innvirkning? Spørsmålene ble diskutert på trepartsmøtet i Reykjavik mellom arbeidsministrene og partene i arbeidslivet der også EU-kommissær Vladimír Špidla var tilstede. Det var Nordens faglige samorganisasjon (NFS) som arrangerte møtet. De etterlyste politisk vilje til felles handling overfor EF-domstolen, som de mener ikke forstår den nordiske modellen. Leder av NFS, Bente Sorgenfrey, trakk fram Omalet-saken hvor den danske og finske regjeringen vil intervenere i forhold til EF-domstolen. Sveriges arbeidsminister hevder at det er liten interesse for å endre utstasjoneringsdirektivet. Både han og Vladimír Špidla peker på at partenes rettigheter blir kraftig styrket gjennom Lisboa-traktaten.

Svenske og danske posisjoner til helsedirektivet

Direktivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester (helsedirektivet) skal behandles i Rådet 1. desember 2010. Den danske regjeringen skriver i sitt siste notat til Folketinget at forslaget er endret på en rekke vesentlige punkter og at drøftelsene går i retning av et kompromiss. Den danske regjeringen støtter kompromisset. Det blir behandlet i Europaudvalget 27. november.
I kompromissforslaget fremheves bl.a. at retten til betalt behandling i et annen medlemsland begrenses til å omfatte ytelser som pasienten har rett til i hjemlandet. Det er i kompromissforslaget presisert at medlemsslandene generelt kan stille krav om forhåndsgodkjenning for sykehusbehandling og høyt spesialisert ikke-sykehusbehandling.
Det er det svenske formannskapet som har forhandlet fram kompromisset. I møtet i EU-nämden 26. november fikk den støtte fra et bredt flertall. Regjeringen fikk mandat til å fortsatt søke kompromiss i det siste utestående spørsmålet om hvorvidt private uten avtale med det offentlige helsevesenet skal omfattes.

EU-medlemskap har forsterket regjeringens innflytelse

I artikkelen i Europarättslig tidskrift nr 3 2009, "EU-medlemskapets inverkan på relationen Riksdag - Regering", konkluderer Olle Abrahamsson, rättschef i det svenske justisdepartementet, med at regjeringens innflytelse har blitt forsterket på riksdagens bekostning. Dette på tross av at riksdagen gjennom årene har pålagt regjeringen nye forpliktelser knyttet til informasjon og konsultasjon. De positive utslagene har vært at regjeringen har vært nødt til å tenke gjennom sine standpunkter før rådsmøtet, og at EU-nämden har vært et verdifullt forum for opposisjonen til få fram sin EU-politikk. Derimot er det sjelden at EU-nämden har hatt reell påvirkning på regjeringens EU-politikk. Behandlingen av datalagringsdirektivet brukes som eksempel, hvor justisministeren fikk gjennom sitt forhandlingsmandat på tross av at det var liten entusiasme i riksdagen for forslaget. Forfatteren mener at en av grunnene til mangel på innflytelse skyldes at EU-nämden mangler politisk tyngde. Regjeringspartiene plasserer ikke erfarne politikere i utvalget, og lar ikke opposisjonen få ledervervet. Dette er anderledes i Danmark og Finland.
Se også National parliaments and European integration : what we know and agenda for future research. Journal of legaslative studies, no. 4, 2009

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 30.11.2009

Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Under Eventuelt er det informasjon om aktuelle saker.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• EØS-rådets møte 16. november
• Pakkemøte med EFTAs overvåkingsorgan ESA 11. – 12. november
• Utenriksministerens møte med tysk kollega Westerwelle 29. november

Eventuelt:

• Energitjenestedirektivet
• EUs arktiske politikk
• Stor uenighet om selforordningen er EØS-relevant
• Makrell-striden og bilaterale fiskeriforhandlinger
• Andre aktuelle saker for Næringskomiteen
  Grønnbok om fiskeripolitikken. Nye fiskeribestemmelser. EU 2020 - høring om ny strategi som skal erstatte Lisboa-strategien.

Møte om felles strategi mot alkoholskader i EU

Europa-kommisjonen presenterte for første gang i 2006 en felles strategi for å minske alkoholskader innen EU og for å støtte medlemslandenes arbeid på området. Under det svenske formannskapet har reduksjon av alkoholskader vært et av de helseområdene som har vært prioritert. Sverige støtter arbeidet innad i EU, og ønsker forebyggende prosjekter med lang tidshorisont. Dette var også tema på en ekspertkonferanse i Stockholm 21.-22. september, se rapport for oppsummering.
I begynnelsen av desember møtes medlemslandenes minstre med ansvar for sysselsettning, sosialpolitikk, helse og helsevesen samt forbrukerspørsmål. Et av temaene er EUs felles alkoholpolitikk. I forkant av møtet har Brewers of Europe igjen tatt til orde for lokale tiltak mot alkoholproblemer heller enn en helhetlig plan.

EØS-strategi for Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet har utarbeidet en plan for arbeidet rundt departmentets rolle i forhold til EØS-avtalen. Strategien er utformet med utgangspunkt i målsettingene for regjeringens europapolitikk og gjeldende prinsipper for ansvarsdeling mellom UD og fagdepartementene. UD har det overordnede ansvar for at EØS-samarbeidet fungerer som fastlagt i avtalen, for samordning av norske synspunkter overfor EUs institusjoner og for kontakt med Stortinget i EØS-saker. Strategien understreker gjentatte ganger en systematisk innsats overfor EU i en tidlig fase, samt at den begrensede adgangen Norge har til EUs beslutningsprosesser gjør det desto viktigere med aktiv uformell kontakt med EU-institusjonene og de enkelte medlemsstatene.

EU 2020 - ny strategi lansert

Europakommisjonen lanserte 24. november en høring om EU 2020 - en videreføring av Lisboa-strategien. Kommisjonen omtaler strategien som "en ny strategi, der skal gøre EU til en grønnere og mere intelligent social markedsøkonomi". Det legges bl.a. vekt på forbedret utdanning, bedre samsvar mellom kunnskap og næringslivets behov og støtte for grønne teknologier. Høringsdokumentet er merket som EØS-relevant. I en artikkel i EUobserver framhever Eurochambers behovet for bedre overvåking av implementeringen i medlemslandene, og at man må inkludere incentiver som gjør at medlemslandene når målene. Social Platform of European NGOs uttaler at de er bekymret for den korte høringsfristen. Høringsfristen er 15. januar 2010. Kommisjonen vil deretter utarbeide et forslag som skal legges fram på toppmøtet i mars.
Se også notat fra Folketingets EU-konsulent.

Riksdagens behandling av grønnboken om fiskeripolitikk

Europakommisjonen la i april 2009 fram en grønnbok om fiskeripolitikken. Miljö- och jordbruksutskottet i Sveriges riksdag har uttalt seg om grønnboken. De deler i hovedsak Kommisjonens syn på problemene i fiskerisektoren, men trekker fram noen punkter som de mener er spesielt viktige. Det gjelder bl.a. å kunne delegere beslutningsmyndighet til regionalt nivå, med utgangspunkt i de havsområdene som definineres i havstrategidirektivet. I tillegg ønsker de å fjerne subsidier, også subsidier i form av fritak fra diselavgift.

Høringsfristen for grønnboken er 31. desember 2009. Deretter vil Kommisjonen utarbeide et forslag til en ny grunnforordning. Denne vil legges fram for Europaparlamentet og Rådet i begynnelsen av 2011, med forventet vedtak i 2012.

EU og innvandring - hva er utfordringene?

European law journal 6(2009) har EU og innvandring som tema. Her drøftes innvandring, kulturkollisjoner og hvorvidt lovgivningen mot diskriminering faktisk fungerer som forutsatt.

Er EFTA-domstolen mer katolsk enn paven?

Artikkel av Halvard Haukeland Fredriksen i Tidsskrift for rettsvitenskap 4-5(2009).
I artikkelen tar Fredriksen opp spørsmålet om hvordan EFTA-domstolen har påvirket EØS-avtalen og EF-domstolens syn på førstnevnte. Tesen er at EFTA-domstolen har fulgt en mer integrasjonsvennlig linje enn EF-domstolen muligens ville gjort, og derfor har overbevist om at EØS-avtalen er en levedyktig konstruksjon.
Dersom en framtidig EFTA-pilar kun med Norge og Liechtenstein ikke lenger skulle rettferdiggjøre eksistensen av en egen EFTA-domstol, antar Fredriksen at det vil kreve større endringer i EØS-avtalen.

Nullutslippsbygg innen 2020

Europaparlamentet og Rådet kom den 17. november fram til et kompromiss om endring av bygningsenergidirektivet. Endringen innebærer at nye bygninger i EU i hovedsak skal få energi fra fornybare kilder og det skal settes høyere krav til energieffektivitet. I den første behandlingen vedtok Parlamentet at nullutslippsbygg skulle være byggestandard fra 2019. I kompromisset som nå er inngått er ambisjonene redusert. Nye bygg skal være tilnærmet nullutslippsbygg innen 2021 ("nearly zero"), offentlige bygg skal gå foran, og medlemslandene må innen 2011 komme med intensiver for å oppnå målene. Silvia-Adrian Ticau, ansvarlig fra Parlamentet, sier til European Voice at direktivet vil ha "dramatic impact on citizens' lives". Direktivet er en av tre direktiver knyttet til energieffektivitet, og blir sett på som en test på EUs troverdighet foran klimatoppmøtet.

EUs innsatsstyrker skal bli mer fleksible

EUs forsvarsministre vedtok 17. november 2009 at EUs militære hurtige reaksjonsstyrker skal kunne brukes oftere. Ifølge Dagens Nyketer går vedtaket ut på at en av de to stridsgruppene som er i beredskap skal kunne brukes mer fleksibelt, og ikke bare til hurtiginnsats ved akutte kriser. For eksepel skal den kunne brukes til raskt å få igang en fredssinnsats. Den skal også kunne være reserve for EUs militære oppdrag ulike steder i verden.
Det er Sverige som har tatt initiativ til vedtaket. Forsvarsminister Sten Tolgfors har tidligere kritisert at den nordiske innsatsstyrken ikke ble brukt våren 2008 på tross for at det var behov for militære fredsstyrker i Tchad. Han mener det er store kostnader knyttet til beredskapen, og at styrkene må brukes mere.
Norge er med i den nordiske innsatsstyrken. Den norske kontingenten er på ca. 150 personer og omfatter hovedsakelig sanitets- og transportpersonell. Norsk innsetting av soldater i en EU-ledet operasjon krever en beslutning fra norske politiske myndigheter. Se også omtale av møtet mellom statssekretær Espen Barth Eide og EU-troikaen 18.11.09.

Parlamentarikere diskuterer Stockholmsprogrammet

Sveriges Riksdag og Europaparlamentet var verter for et interparlamentarisk møte om Stockholmsprogrammet, "Building a citizens' Europe", 16.-17. november i Brussel. Ifølge pressemeldingen fra møtet var konklusjonen at det var behov for mer samarbeid på det juridiske området, uten at det går ut over nasjonale tradisjoner og fundamentale rettigheter. Annie David fra det franske senatet var bekymret over sikkerhetsaspektet ved programmet, og mener det gir intrykk av et "fortress Europe". Alberto Martati fra det italienske senatet hadde fokus på migrasjonsspørsmålet, mens den svenske justisministeren uttalte at det var nødvendig med tiltak "towards normalisation of data exchange for police purposes and common rules on data protection and privacy".

EUs toppmøte 19. november

Lisboa-traktaten er ratifisert av samtlige EU-land og foreventes å tre i kraft 1. desember. Det svenske EU-formannskapet har innkalt til et ekstraordinært EU toppmøte 19. november, med sikte på å komme til enighet om hvilke personer som skal bekle de tre nye toppstillingene som president for Det Europeiske Råd (DER - stats- og regjeringssjefene), høyrepresentant for sikkerhets- og utenrikssaker / visepresident i Kommisjonen samt generalssekretær for Rådssekretariatet. Det pågår nå en debatt i EU knyttet både til personvalget, og til hvilken politisk rolle presidenten for DER er skal s

Er selforordningen EØS-relevant?

I redegjørelsen om viktige EU-/EØS-saker sier utenriksministeren at man fra norsk side ikke I redegjørelsen om viktige EU-/EØS-saker sier utenriksministeren at man fra norsk side ikke anser forordningen om handel med selprodukter som EØS-relevant. EU har et annet syn på dette. Da forslag til forordning ble lagt fram i 2008 sto det i Kommisjonens dokument "den foreslåede retsakt er af relevans for EØS og bør derfor omfatte hele EØS-området". Den 31.oktober 2009 ble forordningen formelt publisert i EU-tidende, med følgende tekst i overskriften: "EØS-relevant tekst". Dersom Norge må ta forordningen inn som en del av EØS-avtalen, vil det sette en stopper for handel og omsetning av sel også i Norge. I Europautvalget for et år siden sa utenriksminister Støre at for vurderingen om EØS-relevans er ”det av vesentlig betydning at ressursforvaltning ligger utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Hovedpoenget her er anledning til bærekraftig utvikling av marine ressurser”.
Forordningen er ikke omtalt i regjeringens siste arbeidsprogram for EØS-saker (2009/2010). I forrige arbeidsprogram (2008/2009) sto det bl.a.:" Norge må spesielt søke å unngå at et eventuelt EU-forbud blir ansett som EØS-relevant”. EØS-notat om saken er ikke gjort tilgjengelig i regjeringens EØS-notatbase. Regjeringen legger forøvrig til grunn at EØS-notatbasen skal være den viktigste informasjonskanalen om EU/EØS-saker til Stortinget. Spørsmålet om mangler ved EØS-notatbasen har tidligere blitt tatt opp i Stortinget og i Europautvalget.

Endring i Riksdagens behandling av EU-saker

Lisboa-traktaten gir de nasjonale parlamentene en formell rolle i EUs beslutningsprosess, som voktere av de såkalte nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Sveriges Riksdag har vedtatt endringer som innebærer at komiteene kan be regjeringen om å vurdere hvilken innvirkning et forslag til EU-lovgivning vil ha på nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Regjeringen får en frist på to uker. Dersom komiteen mener at forslaget strider mot en av prinsippene kan de avgi en uttalelse med forslag til en begrunnet uttalelse som skal sendes Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet. Uttalelsen behandles i plenum.

Stortingsrepresentanters syn på EU

Nei til EU har utgitt en rapport som oppsummerer hva dagens stortingsrepresentaneter har svart på ulike spørsmål om EU. Spørsmålen ble stilt våren 2009 til alle aktuelle stortingsrepresentanter. I rapporten gis svarene fra dagens møtenede representanter.

Debatt om datalagringsdirektivet i Irland

I Irland er det debatt om implementering av datalagringsdirektivet. Ifølge The Irish Times 12.11.09 går Arbeiderpartiet mot regjeringens forslag om lagringstid. Regjeringen har foreslått at telefondata skal lagres i to år og internettdata i ett år. Under behandlingen i parlamentet har Arbeiderpartiet foreslått en lagringstid på henholdsvis ett år og seks måneder. De begrunner det med at lengre lagringstid for trafikkdata vil gi økte utgifter til teleselskapene og dermed svekke Irlands konkurranseevne innenfor e-handel.

Flere land ønsker Swift-avtale utsatt

Det svenske formannskapet har lagt fram et utkast til en midlertidige avtalen mellom EU og USA om tilgang til informasjon om pengeoverføringer lagret hos Swift. Målet har vært å få dette vedtatt på justisministrenes møte 30. november. Fire land, Tyskland, Frankrike, Øserrike og Finland, er kritiske til avtalens innhold knyttet til utlevering av personopplysninger. For å unngå at for mye informasjon skal bli utlevert skal forespørsler ”be tailored as narrowly as possible”. Men i utkastet til avtale åpnes det for at dersom den som utleverer data "cannot identify the data that would respond to the request for technical reasons, all potentially relevant data shall be transmitted in bulk". Dersom avtalen først blir vedtatt etter at Lisboa-traktaten trår i kraft vil det bety at Europaparlamentet skal delta i beslutningsprosessen.

Kritikk av EU-forslag som kan svekke arbeidsmiljøet

EUs fagforeninger kritiserer et forslag fra Europakommisjonen som skal redusere bedrifters administrative byrder. De hevder at forslaget kan forverre arbeidsmiljøet. Spesielt kritiserer de at små bedrifter skal slippe å utføre skriftlige risikovurderinger av egen virksomhet, og at arbeidsplassinspeksjoner skal reduseres med 20 %. Ifølge faglig.eu ble forslaget lagt fram en dag etter at EUs byrå i Bilbao la fram en rapport som viser at små og mellomstore bedrifter har flest arbeidsulykker og dødsfall. I Europaportalen.se tilbakeviser Bodil Mellblom i Svenskt Näringsliv dette. Hun hevder at kravet til risikovurdering fortsatt gjelder. Forskjellen er at bedrifter med færre enn ti ansatte skal slippe å sende inn skriftlig dokumentasjon.

Informasjonspakke - Utenriksministerens redegjørelse 17.11.09

Redegjørelse. Debatt.
Informasjonspakken er utarbeidet av Stortingets administrasjons EU/EØS koordineringsgruppe. Den inneholder informasjon om :

• Regjeringens europapolitikk
• Lisboa-traktaten: konsekvenser for Norge
  Styrket rolle for Europaparlamentet og de nasjonale parlamenter
• Evaluering av EØS-avtalen
• Nordisk råds EU-strategi
• Canada og Norge tar opp EUs forbud mot import av selprodukter i WTO

Grønnbok om bevismateriale i straffesaker

Kommisjonen har lagt fram en grønnbok som skal gi medlemslandenes domstoler lettere adgang til bevis og vitneutsagn fra andre EU-land. Målet er å erstatte dagens ulike ordninger med en felles standard for innsamling av bevis i straffesaker. Grønnboken sendes nå på høring, med frist 22. januar 2010.

Finansministeren tar opp innskuddsgarantien

EU vedtok i vinter endring av direktivet om garanti for bankinnskudd. Direktivet innebærer bl.a. fullharmonisering av dekningsnivået på innskuddsgarantien til 100.000 euro (ca.900 000 kr). For Norge betyr det en betydelig svekkelse i forhold til dagens ordning, som dekker innskudd opp til kr 2 000 000,- per innskyter per bank. Finansminister Sigbjørn Johnsen tok opp saken i møter i Brussel 9. november. I en pressemelding fra Finansdepartementet sier han "Vi er beredt på å gjøre nødvendige endringer i dagens norske regler, f. eks med eksportforbud, slik at en god norsk innskuddsgarantiordning ikke påvirker konkurransen negativt". Han vil ta saken opp med de øvrige nordiske finansministrene i desember.

Etter planen skal alle innskuddsgarantiordninger være fullharmonisert innen utgangen av 2010, med mindre Kommisjonen i en rapport konkluderer med at slik fullharmonisering likevel ikke vil være nødvendig for å ivareta hensynene bak bestemmelsen (forbrukerbeskyttelse og finansiell stabilitet). I konklusjonene fra møtet mellom EUs finansministere 20. oktober står det følgende: "The Council is looking forward to the Commission’s proposals in respect of deposit guarantee schemes in early 2010, which should also include consideration for alternative ways to organise deposit guarantee schemes in the EU, including pan-EU deposit guarantee schemes”.

Skatt på finanstransaksjoner til framtidig krisefond?

Storbritannias statsminister, Gordon Brown, foreslo i helgen skatt på finanstransaksjoner som en mulighet til å etablere et krisefond for framtidige finanskriser med påfølgende problemer for blant annet banksektoren.
USA, Russland, Canada og Det internasjonale pengefondet stiller seg kritisk til forslaget, mens Tyskland, Frankrike og Italia i generelle ordelag støtter det.

Sverige: Enighet om nye finanstilsyn svært viktig

Det svenske formannskapet utstedet denne uken en sterk henstilling om at det er nødvendig å bli enige om de nye finanstilsynenes myndighetsområder i løpet av 2009.
Storbritannia ønsker at de nye tilsynene i hovedsak skal fremme samarbeid, mens Sveriges finansminister Anders Borg understreker at tilsynene er viktige i overgangen fra kriseadministrasjon eller den såkalte "exit strategy" i 2011.

Riksdagen vedtok gjennomføringen av tjenestedirektivet

Sveriges riksdag vedtok gjennomføringen av tjenestedirektivet med 151 mot 145 stemmer i forrige uke. Svenske fagforeninger reagerer, fordi regjeringen denne uken endrer regelverket slik at utenlandske bedrifter som tilbyr og utfører arbeid i Sverige ikke behøver å ha en fast representant i landet. Fagforeningene er bekymret for at det blir vanskelig å finne en ansvarlig motpart å inngå kollektive avtaler med eller å ta opp problemer med.
Finland krever i motsetning til Sverige registrering av en person som formelt representerer firmaet.
Se også: MEPs raise fears of Services Directive delay Euractiv 13.11.09

Stoltenberg om klimautslipp i European Voice

Jens Stoltenberg skriver i European Voice 5. november om Norges mål for klimautslipp (40 % reduksjon i klimautslipp i forhold til 1990-utslipp innen 2020, og oppfordrer EU til å gjøre det samme under overskriften "We are ready to be carbon-neutral".

Velferd og helsevesen i EU

Journal of European Social Policy 5(2009) ser på velferd og helsevesen i EU. Artiklene dekker eksempelvis: Når og hvordan gjøres endringer i eksisterende helsetilbud, misnøye med nasjonalt helsetilbud svekker tilliten til EU, endringer i Danmarks eldreomsorg og beskrivelse av forskjellige typer offentlig helsevesen.

Svensk proposisjon om datalagringsdirektivet er utsatt

I en interpellasjonsdebatt i Riksdagen 6. november sa justisminister Beatrice Ask at en proposisjon om datalagringsdirektivet ikke vil bli lagt fram i høst. Begrunnelsen er at man har behov for en grundigere vurdering og å se direktivet i en bredere sammenheng. Hun peker på at mens de har arbeidet med implementering av direktivet har det kommet flere nye EU-initiativ innenfor kriminalitetsbekjempelse som på ulike måter påvirker beskyttelsen av den personlige integriteten. Eksempler som trekkes fram er opplysninger om passasjerdata og swift-avtalen med USA. Thomas Bodström (s) er svært kritisk til utsettelsen, siden politiets arbeid mot grov kriminalitet svekkes. Han hevder at utsettelsen skyldes en uenighet mellom justis- og næringsdepartementet om hvem som skal betale for lagringen - politiet eller teleselskapene. Dette blir tilbakevist av Beatrice Ask.
Belgia har heller ikke implementert direktivet. Nylig ble det lansert en kampanje mot innføringa v direktivet.

Kommisjonen kritiseres for valg av rådgivere

The Alliance for Lobbying Transparency and Ethics Regulation (ALTER-EU) krisiterer Europakommisjonen for å finne for mange av rådgiverne de bruker i forbindelse med finanskrisen i nettopp finanssektoren. I rapporten "A captive Commission - the role of the financial industry in shaping EU regulation" trekker Alter-EU fram at akademia, forbrukerorganisasjoner og fagforeninger også bør være representert i denne typen ekspertgrupper.

Enighet i forlikskomiteen om telekom-pakken

Natt til torsdag ble Europaparlamentet og Rådet enig om teksten som sier hvordan medlemsstatene skal forholde seg til fildeling. Bakgrunnen er at Europaparlamentet stoppet "pakken" i mai, da de vedtok en endring som sa at ingen skal kunne stenges ute fra Internett uten at saken først prøves i en domstol. I kompromisset som nå er inngått har man gått bort fra kravet om domstol-behandling. I en pressemelding fra Europaparlamentet står det at de ble enige om "A user's internet access may be restricted, if necessary and proportionate, only after a fair and impartial procedure including the user's right to be heard". Ifølge BBC har det vært mye debatt i Europa om tilgang til internett er en grunnleggende rettighet, og de viser til en vedtatt lov og et lovforslag i henholdsvis Frankrike og Storbritannia.
Kompromisset åpner for et vedtak av hele telekom-pakken, men først må det godkjennes av Parlamentet i plenum (slutten av november), og deretter i Rådet.

Norge og Canada klager EU inn for WTO på grunn av forbudet mot handel med selprodukter

Etter at forbudet mot handel med selprodukter ble offentliggjort i Official Journal of the European Union 31. oktober vil Norge og Canada klage EUs vedtak inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Landene mener at vedtaket strider mot internasjonale handelsregler. Begge land hevder at jakten er basert på behovet for å holde selbestanden nede og foregår på forskriftsmessig måte ifølge myndighetene. Canada stiller også spørsmål ved unntaket som er gitt inuittenes fangst av sel, fordi slike unntak ikke har fungert som planlagt ved tidligere anledninger.

ESA purrer sak som er til behandling i Stortinget

For to år siden ble Norge dømt i EFTA-domstolen i en sak om at enker og enkemenn skal likebehandles når det gjelder pensjon fra Statens Pensjonskasse som kombineres med inntekt. For ett år siden sendte EFTAs overvåkingsorgan (ESA) et formelt brev til Norge for ikke å ha endret regler slik at de blir i tråd med likestillingskravene i dommen. 30. oktober 2009 ble det så sendt en grunngitt uttalelse om samme sak. Regjeringen la fram et lovforslag i juni 2009. Saken er nå til behandling i Stortinget. ESA gir Norge to måneder på å få gjennomført lovendring.

Tsjekkia godkjenner Lisboatraktaten - hva skjer nå?

Den tsjekkiske forfatningsdomstolen avviste klagen, og Tsjekkias president underskrev i går Lisboatraktaten. Den vil tre i kraft 1. desember 2009. Det som skjer videre er at det skal utpekes en fast formann for Det Europeiske Råd (president) og en høyeste representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (utenriksminister). Det svenske formannskapet opplyser at det vil bli innkalt til et toppmøte så "raskt som mulig", - kanskje allerede i slutten av neste uke. I forbindelse med toppmøtet i slutten av oktober ble det vedtatt retningsliner for den nye utenrikstjenesten. Den skal være uavhengig av både Rådet og Kommisjonen, og bestå av embetsmenn fra begge institusjonen i tillegg til medlemslandene, i alt ca 6000 ansatte. Folketingets EU-konsulent har skrevet et kort notat om EUs nye utenrikstjeneste, hvor det pekes på at Europaparlamentet ønsket en plassering av utenrikstjenesten i Kommisjonens forvaltningsstruktur, og dermed tilknyttet Kommisjonens budsjett. Dette ville gjort det mulig for Parlamentet å utøve demokratisk kontroll med utenrikstjenesten.
Se også: EU military chiefs nervous about Lisbon Treaty implications, EUobserver 5.11.09

Avtale om klima på EU-toppmøtet

Den viktigste saken på toppmøtet var finansiering av klimaavtalen. I en artikkel fra EU-kommisjonens delegasjon i Danmark gis det en oversiktlig framstilling av problemene. Det er behov for store klimainvesteringer for å nå målsetningene som skal vedtas på klimamøtet i København. De rikeste landene må bistå med å finansiere investeringene i utviklingslandene. Toppmøtet fastslo at behovet for investeringer fra 2020 vil være ca 100 milliarder euro i året. Noe skal betales av næringslivet, noe av utviklingslandene, noe gjennom inntekter fra kvotehandelen, og et beløp på 22 til 50 milliarder må betales av verdens rikeste land. På toppmøtet greide man ikke å bli enig om hvor stor andel av dette beløpet EU skal forplikte seg til. Et annet uløst spørsmål er den fordelingen internt mellom medlemslandene i EU. I begge tilfeller dreier uenigheten seg om hvilke kriterier som skal veie tyngst : "velstandskriteriet" (bni) eller "forurensningskriteriet" (utslipp av CO2).
Toppmøtet opprettet en arbeidsgruppe for å se på hvor mye hvert enkelt medlemsland skal betale. Ifølge Europaportalen.se skal det tas hensyn til landenes betalingsevne. Beslutningen skal være enstemmig, og forventes å kommer etter klimamøtet i København.

SEPA Direct Debit delvis på plass

2. november kan banker i Europa tilby SEPA Direct Debit (SDD) eller elektronisk pengeoverføring over landegrensene. Banker som deltar i SEPA har kunnet melde sin interesse siden 1. mai i år. Noen land, som Frankrike, har utsatt fristen for deltagelse for sine banker, fordi de trenger mer tid til å implementere betalingsdirektivet i nasjonal lovgivning.
Banksektoren etterlyser endelig deadline for implementeringen, og sier at det at den ikke er endelig satt, gjør at innføringen går saktere enn nødvendig.
Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC stiller spørsmålstegn ved sikkerheten rundt betalingstjenesten.

Direktiv åpner for produktplassering i TV-programmer

I Mandag Morgen nr 34 20009 omtales Direktiv 2007/65/EF om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). Direktivet erstatter fjernsynsdirektivet, og inneholder blant annet regler for produktplassering og sponsing. Det er et minimumsdirektiv, som betyr at Norge kan utforme strengere eller mer detaljerte regler enn det som følger av direktivet. Ifølge Mandag Morgen så vil det, dersom regjeringen innfører direktivet uten endringer, føre til at det i praksis vil være fritt fram for produktplassering i norske tv-kanaler. De hevder at selv om direktivet uttrykker forbud mot produktplassering som en hovedregel, så er unntakene så mange at forbudet kun vil gjelde nyheter og andre meningsbærende produksjoner.
I regjeringens EØS-notat vises det til to høringer og flere EFTA-uttalelser da direktivet var til behandling i EU. Gjennomføring av direktivet i norsk rett har også vært på høring, med frist 9. oktober i år. Barne- og likestillingsdepartementet og Forbrukerombudet var negative til regelverket om produktplassering. I høringsnotatet vises det til at en svensk utredning (SOU 2008:116) som anbefaler at de svenske reglene om produktplassering harmoniseres fullt ut med direktivet.