Svensk pressestøtte justeres etter krav fra EU

EU-kommisjonen sendte i juni 2009 en formell henvendelse til Sverige om pressestøtte. Det er den svenske statsstøtten til nummer-to-aviser i byene som Kommisjonen mener er i strid med EUs statsstøtteregler. I desember la regjeringen fram et forslag til hvordan framtidig pressestøtte skal utformes.
Kommisjonen sier i sitt svar at de er positive til det svenske forslaget, men ønsker i tillegg:
- en kontrollmekanisme for hvordan støtten anvendes
- årlige rapporter til EU-kommisjonen
- en tidsbegrensning på seks år
- en gjennomgang før ordningen eventuelt fornyes
Dessuten vil de at støtten til nummer-to-avisene (Svenska Dagbladet og Skånska Dagbladet) begrunnes mer objektivt eller senkes ytterligere.

Kulturdepartementet sier i en pressemelding at de innen kort tid vil legge fram en proposisjon med justeringer av den svenske pressestøtten slik at den blir forenelig med Kommisjonens krav. De vil senke støtten til nummer-to-avisene fra 60 millioner til 45 millioner kroner i året. Støttenivået for mindre og mellomstore aviser berøres ikke.

Innskytergarantidirektivet - Norge får ikke støtte

Direktivet om garanti for bankinnskudd ble vedtatt i februar 2009.Det ble bestemt at garantien ved utgangen av 2010 skal det være på maksimum 100 000 euro, med mindre EU-kommisjonen konkluderer med at en slik økning og en slik harmonisering av dekningsnivået ikke er nødvendig. . Dette vil innebære at dekningen etter den norske innskuddsgarantiordningen mer enn halveres. På møtet i Europautvalget i januar 2009 uttalte justisministeren at man vil forsøke å få til en tilpasningstekst i forbindelse med innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen, slik at dagens norske ordning kan videreføres. Regjeringen har fremmet sitt syn ovenfor Kommisjonen og de nordiske finansministrene.
ABC Nyheter viser 25. mars til hemmeligstemplede dokumenter som viser at Norge ikke får støtte fra de nordiske landene. Den danske finansministeren støtter endringene i innskytergarantidirektivet og skriver: "Det vesentlige for meg er at ordningene er forenlige med den grenseoverskridende konkurranse mellom finansaktører i hele EU, og ikke kun i Norden". Den svenske ministeren skriver at fordelen med like regler veier tyngere enn verdien av nasjonale utformede løsninger. Han mener at Norge bør kunne tillempe samme modell som EU.

European Voice skriver i en atikkel 25. februar 2010 at Kommisjonen vurderer et banker skal betale inn til et felles garantifond, og åpner også opp for muligheten for et felles EU-fond.

Mer informasjon: EU-notat fra Utredningsseksjonen.

Artikler om datalagringsdirektivet og EMK

Ingvild Bruce skriver i en artikkel i Lov og rett nr 1/2010 at innføring av lagringsplikt vil ligge innenfor statens skjønnsmargin etter artikkel 8 annet ledd i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det forutsetter at innføringen ledsages av tilstrekkelig gode rettssikkerhetsgarantier mot misbruk av opplysningene fra staten (eller andre).
I et svar i Lov og rett nr 3/2010 skriver Jon Wessel-Aas at det først og fremst er selve registreringen og lagringen av alles kommunikasjonsdata som er inngrepet som må kunne forsvares som nødvendig i et demokratisk samfunn – uavhengig av de nærmere vilkår for myndighetenes tilgang. Han skriver videre at dette innebærer ikke at reglene for tilgang til og videre bruk av dataene er irrelevant. Poenget er at dette spørsmålet er subsidiært og forutsetter at selve lagringen i utgangspunktet kan forsvares som nødvendig i et demokratisk samfunn. Jon Wessel-Aas stiller også spørsmål om betydningen av at EU-domstolen mest sannsynlig vil behandle en sak om forholdet mellom datalagringsdirektivet og EMK før Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Norsk tilknyting til EU-støttekontor for asylsaker

Justis- og innanriksministrane i EU vedtok i slutten av februar ei felles haldning til opprettinga av eit europeisk støttekontor for asyl (EASO) på Malta i løpet av 2010. Framlegget skal behandlast i Europaparlamentet denne våren.

Målet med nyopprettinga er å vidareutvikla det felleseuropeiske asylsystemet (CEAS) gjennom å gi eit meir einskapleg grunnlag for avgjerder, basert på lik informasjon og felles opplæring for dei som arbeider med asylsaker i medlemslanda. Ein ønskjer at land som Noreg kan delta som observatørar.

Asyl- og flyktningpolitikken er, med unntak av Dublin-samarbeidet, eit område kor Noreg per i dag ikkje har inngått samarbeidsavtalar med EU.

I samband med stortingsmeldinga om norsk flyktnings- og migrasjonspolitikk i eit europeisk perspektiv, kom det fram at regjeringa ønskjer å slutta seg til støttekontoret. Førsteamanuensis i europeisk integrasjon ved Universitetet i Agder, Jan Erik Grindheim, sa til NTB at norsk deltaking i EASO ikkje er uproblematisk – og peika på at Noreg må implementera lovgiving utan å vera med i utforminga. Justisminister Knut Storberget svara at EU lyttar til Noreg når det gjeld integreringspolitikk.

Storberget presenterte også bodskapen om norsk justissamarbeid med EU for kommissær for innanrikssaker, Cecilia Malmstrøm, på eit møte i Brussel 23. mars.

Tettere oppfølging av nasjonal økonomisk politikk

EUs finansministre har denne uken støttet ideen om at EU i sterkere grad skal se på medlemslandenes økonomiske politikk, med tydeligere anbefalinger og tettere oppfølging. I dag følger EU opp medlemslandene gjennom stabilitets- og vekstpakten. I utkastet til Europa2020 foreslås det at disse to prosessene kan slås sammen for å sikre en helhetlig prosess. Tysklands Angela Merkel stiller imidlertid spørsmål om dette er hensiktsmessig.
Danmark er blant de land som har fått kritikk fra Europakommisjonen for sine økonomiske planer, eller konvergensprogram, som det også kalles, da det ble behandlet denne uken. Det ventes at konvergensprogrammet behandles og vedtas av EUs finansministre mot slutten av april.

Europaparlamentets rapport om EØS og Sveits

Komiteen for det indre marked i Europaparlamentet (IMCO) har avgitt utkastet til rapport om EØS og Sveits - Obstacles with regard to the full implementation of the internal market.

For Stortinget er det interessant å merke seg følgende:

• komiteen anbefaler at Europakommisjonen i større grad involverer EØS-landene i diskusjoner om viktig lovgivning som nå er til behandling. Forbrukerdirektivet trekkes spesielt fram
• komiteen mener at parlamentene i EØS-landene bør knyttes nærmere til EUs lovgivningsprosess når det gjelder EØS-relevante forslag. Komiteen anbefaler at Kommisjonen sender lovforslagene til parlamentene samtidig som de sendes parlamentene i EU-landene. Dette er noe Stortinget har tatt til orde for i ulike fora den siste tiden.

I tillegg anbefaler IMCO bl.a. at EØS-landene setter av mer ressurser til å implementere tjenestedirektivet og at Kommisjonen vurderer en løsning på problemet med definere hva av EUs nye politikk som faller innenfor EØS.

Se også omtale av høringen i Europaparlamentet torsdag 18. mars.

Hellas økonomiske situasjon - nærmere løsning

Konkrete tiltak for å løse Hellas økonomiske situasjon kommer muligens på bordet 25.-26. mars. Blant EU-landene har spesielt Tyskland stilt strenge krav til at Hellas selv skal vise vilje og evne til å komme ut av det økonomiske utføret med betydelig egeninnsats, og det har drøyd med konkrete hjelpetiltak.
Det kan se ut som om Det internasjonale pengefondet IMF uansett vil være en del av løsningen, men Frankrike og Den europeiske sentralbankens Trichet har gitt uttrykk for at EU selv bør kunne løse problemene. Merkel har signalisert at Tyskland ikke vil være klar til å inngå en avtale denne uken, mens Barroso håper at det vil la seg gjøre.
25. mars sendte stats- og regjeringssjefene ut en erklæring om at Hellas vil få finansiell støtte dersom landet skulle be om det.

EUs nye utenrikspolitikk - European External Action Service (EEAS)

Catherine Ashton ble i 2009 utnevnt til EUs første High Representative of the Union for Foreign Affairs and Security Policy. Ashton ble valgt av Det europeiske råd i enighet med Kommisjonspresidenten og godkjent av Europaparlamentet. Hun vil være en av visepresidentene i Kommisjonen og leder av Rådet av utenriksministre (Foreign Affairs Council).

En av hovedoppgavene er å få på plass en organisasjon som skal ha ansvar for EUs utenrikspolitikk, som blant annet inkluderer dialog med tredjeland og å representere EUs synspunkter i internasjonale fora.

Tidsplanen for den nye tjenesten er foreløpig som følger:
- Mars/april: EUs utenriksministre debatterer Ashtons forslag til EEAS
- Tjenesten i drift fra juli/august?
- 2012 Første statusrapport fra EEAS
- 2014 Evaluering av EEAS med muligheter for å endre vedtaket fra 2010

Det spekuleres på hvem som eventuelt blir utnevnt til de øverste stillingene i EEAS. Pr. i dag jobber rundt 1650 ansatte på det utenrikspolitiske område i EU. Disse kan være utgangspunkt for EEAS-staben, som så gradvis fylles ut med nye ansatte. På sikt ventes EEAS å omfatte rundt 5000 ansatte, som rekrutteres blant Kommisjonens tjenestemenn, fra Rådssekretariatet og medlemslandenes utenrikstjenester. De ansatte skal også representere geografisk spredning. De eksisterende drøyt 130 delegasjonene blir EUs ambassader.

Europaparlamentet har kommet med innvendinger mot forslaget, spesielt med tanke på toppledelsen og hvem som skal vikariere for Ashton. "The idea that unelected civil servants can stand in for Ashton will be totally unacceptable to this parliament" ifølge The Parliament magazine 23. mars 2010. Derimot stiller Parlamentet seg positivt til løfte om åpenhet rundt budsjett/regnskap og skisse til kontakt mellom Parlamentet og de 136 delegasjonene, etter hvert ambassadene.

Nye medlemsland som Polen, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia bekymrer seg for at de "gamle" medlemslandene kaprer de viktigste stillingene, og dermed også vil styre prosessene rundt den nye utenrikstjenesten. De advarer om at det i verste fall kan føre til at noen land mister både interesse og innflytelse, og dermed øker avstanden mellom EUs utenrikspolitikk og nasjonal utenrikspolitikk. De ber derfor om en grundig prosess rundt oppbyggingen av tjenesten.

Mye er ennå ikke på plass, og noen grenseoppganger i forhold til andre EU-institusjoner er uklare. Utviklingshjelp, utvidelse av EU og klimapolitikk kan bli områder Kommisjonen ikke gladelig gir fra seg.

Medlemslandene skal fortsatt ha sin egen, nasjonale utenrikspolitikk, og EUs ambassader skal samarbeide med nasjonale ambassader.

Catherine Ashton har allerede fått kritikk for manglende handlekraft, blant annet fra Sveriges Carl Bildt og Storbritannias David Miliband. Samtidig ber altså medlemsland om at prosessen rundt oppbyggingen av tjenesten ikke går for fort. Utfordringene står i kø for Ashton.

Etter Lisboatraktaten skal nasjonale utenriksministre ikke lenger delta på EU-toppmøter som tidligere. Finlands Alexander Stubb samlet noen av EUs utenriksministre i midten av mars for å snakke om hvordan de kan bidra i EUs nye utenrikspolitiske landskap og med EUs nye rolle. Ashton var også til stede her.

I Norden:
De nordiske utenriksministrene møttes i København tidligere i mars for å snakke om mulig nordisk samarbeid om sikkerhets- og utenrikspolitikk, som et tillegg til EUs politikk.
I Sverige har Urban Ahlin og Göran Färm fra Socialdemokraterna uttrykt bekymring for utviklingen av EEAS. De spør om EU er i ferd med å flytte fokus fra bistand og sivil krisehåndtering til økt militært fokus.
Virkninger for Norge:
I regjeringens notat om Lisboatraktatens virkning for Norge står det på s. 27: "Siden Norge og EU ofte har sammenfallende syn på utenrikspolitiske spørsmål, kan et styrket EU internasjonalt være i Norges interesse. Når det gjelder mulighet for påvirkning av den faktiske politikk som EU velger å føre, vil en mer fellesorientert utenrikspolitikk kreve sterkere innsats fra norsk side for å bli hørt. Et styrket EU på det utenrikspolitiske område vil bidra til at EUs tyngde globalt øker. De rent organisatoriske endringer vil i seg selv gi beskjedne utslag for Norge og våre konsultasjonsordninger med EU. Ved etablering av en egen EU-utenrikstjeneste, vil dette kunne innvirke på norske utenriksstasjoners kontakter med EUs medlemsland i tredjeland. Det gjenstår å se hvordan endringene vil bli gjennomført i praksis."

Parlamentarisk samarbeid etter Lisboatraktaten

I et notat til Folketingets europaudvalg omtales to viktige møter i COSAC og Konferansen for parlamentsformenn i vår. Møtene skal behandle forslag til hvordan de nasjonale parlamentene best kan samarbeide for å få innflytelse på beslutningene i EU. Forslagene dreier seg bl.a. om:
- at COSAC skal få ansvar for å arrangere møter mellom de nasjonale parlamentene og Europaparlamentet for å drøfte politiske spørsmål om noen få (viktige) forslag.
- at COSAC-møtene skal utvides til også å omfatte medlemmer fra fagkomiteene
- at det på bakgrunn av Kommisjonens og formannskapets lovgivningsprogram og prioriteringer etableres en liste over viktige forslag
- at parlamentenes representanter i Brussel skal varsle om forslag som kan være problematiske
- at det skal lages et lukket forum på den offentlige databasen IPEX hvor parlamentetne kan utveksle fortrolig informasjon, f.eks. utkast til uttalelser til Kommisjonen.

EU-kunnskap auka sjansane for EU-ja

Ei ny norsk doktorgrad viser at austeuropeiske veljarar med kunnskap om EU i større grad støtta medlemskap i folkerøystingane i 2003. Forskinga baserer seg på undersøkingar i Slovakia, Tsjekkia, Ungarn og Polen.

I tillegg konkluderte avhandlinga med at veljarane la størst vekt på at medlemskapen skulle gagna heile landet, medan eigen økonomisk situasjon hadde mindre betyding for standpunktet. Det er Annelin Andersen frå Nordlandsforskning som står bak doktorgrada.

ESA kritisk til en del av norsk selskapsbeskatning

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt Norge, ved Finansdepartementet, et 24-siders brev der ESA sier at en viss type beskatning av bedrifter må opphøre. Selskaper som flytter ut av Norge eller fusjonerer over landegrensene beskattes som om de blir oppløst og har solgt alle sine eiendeler. Aksjonærer beskattes som om de har solgt alle sine aksjer.
EU har lagt til rette for at SE-selskaper (selskap omregistrert fra allmennaksjeselskap til europeisk selskap) skal kunne flytte uhindret innenfor EU, og også EØS. ESA mener derfor at den norske "flytteskatten" ikke er lovlig. Norge har to måneder på seg til å besvare henvendelsen.
Deler av dette sakskomplekset er på høring med frist 1. juni 2010, altså etter svarfristens utløp.

Saken regnes som kontroversiell. Finansdepartementet har ikke lagt ut ESAs brev på sitt nettsted, og har heller ikke kommentert saken overfor pressen pr 19. mars 2010.

Europakommisjonen har høring om SE-selskaper og hvordan ordningen fungerer med frist 23. mai i år. Den 26. mai vil SE-selskaper og hvorfor det er en suksess i noen EU-land, men ikke andre være tema på en konferanse.

Stortinget bør få tilsendt forslag til ny EU-lovgivning

I dagens høring om det indre markedet i EØS og Sveits i Europaparlamentets, sa saksordfører Rafal Trzaskowski at han vil anbefale at de nasjonale parlamentene i EØS-landene får tilsendt forslag til ny lovgivning på samme tid som parlamentene i EU-landene. Dette fikk støtte fra komiteens leder Malcolm Harbour. Han nevnte også møtet indre markedskomiteen hadde med Stortingets næringskomite, og inviterte parlamentene i EØS-landene til det interparlamentariske møtet om implementering av tjenestedirektivet 27. april 2010. Komiteens rapport skal avgis på mandag 22. mars, og vil inneholde anbefalinger til forbedringer og videre arbeid. Komiteens leder oppfordret deltakere og tilhørere til å komme med kommentarer og innspill. Se også:
- referat fra høringen (fra Thomas Strømme, Int. avdeling)
- Trine Radmanns (NHO) innlegg
- artikkel i ABC Nyheter

Kommisjonen går bort fra full harmonisering av forbrukerrettighetene

På et møte i Europaparlamentets komite for det indre marked 16. mars 2010 sa kommisær Vivian Reding at Kommisjon vil gå bort fra kravet om full harmonisering av forbrukerrettighetene. Full harmonisering betyr at at et land ikke kan gi bedre vilkår enn et annet. Forslaget til forbrukerdirektiv, som ble lagt fram i oktober 2008 har møtt sterk kritikk fra flere land, bl.a. Norge. Behandlingen av saken er utsatt og Kommisjonen ble bedt om å komme tilbake med nytt underlagsmateriale.
I møtet i Europaparlamentet sa Kommisjonen at de vil gå inn for "målrettet" harmonisering. Det betyr at graden av harmonisering vil være forskjellig, f.eks. om det gjelder et direkte kjøp eller kjøp via internett.
Direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, sier til Aftenposten at de nye signalene i hovedsak er på linje med norske forbrukermyndigheter, men at det er mye arbeid som gjenstår.
Europaparlamentet skal bruke våren og høsten til å behandle direktivet.

Europaparlamentet behandler forordning om matinformasjon

Europaparlamentets miljøkomite har, etter 18 måneder behandling og 800 endringsforslag, votert over et forslag til en ny forordning om matmerking. Det var et stort flertall i komiteen for regler om hvilke matvarer som skal merkes, hvilke innholdsstoffer som skal være pliktige å oppgi og opprinnelsesmerking. Den største uenigheten var knyttet til bruk av fargekoder, "traffic light", for å anngi mengden av fett, sukker og salt. Her var det et knapt flertall. Det har på forhånd vært uenighet om GDA - Guideline daily amount. Komiteen var positive til dette, men det skal komme klart fram hvilken type person det daglige inntaket er beregnet ut fra, f.eks. en middelaldrende kvinne. I følge European Voice betegner den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC) vedtaket som "hugely disappointing". Interesseorganisasjonen for næringsmiddelindustrien (CIAA) sier de er "cautiously optimistic".
Forslaget vil bli behandlet i plenum i mai. Det skal videre behandles i Rådet, før det skal til andre behandling i Parlamentet.
Se også et notat til Folketingets Europaudalg.

Finlands SDP og EU

I artikkelen "The EU and the Welfare State are Compatible: Finnish Social Democrats and European Integration" i Government and Opposition 2(2010) ser Tapio Raunio på Finlands sosialdemokratiske parti og dets utvikling i forhold til integrasjon i EU.
Raunio hevder at partiet har beveget seg mot sentrum i politikken, og at tilpasningen til EU og det indre marked forklarer den ideologiske endringen, men det er klart at den økonomiske og politiske situasjonen i Finland fra 1990 og framover også har endret landet - og dermed partiet.

Danmark etter Lisboatraktaten - "norske tilstander"?

Det danske tidsskriftet Udenrigs har i siste nummer Lisboatraktaten som emne. Her er både en historikk, en generell oversikt over traktaten og en artikkel som går på Danmarks rettsforbehold.
Danmark har rettsforbehold når det gjelder politi- og strafferett, forsvar og økonomisk og monetært samarbeid. Tidligere kunne Danmark forhandle seg fram til deltakelse på enkeltområder, men etter Lisboatraktaten er dette ikke en løsning, og forfatterne karakteriserer Danmarks situasjon som at den nærmer seg "norske tilstander", med begrenset innflytelse og begrenset selvstendighet.
Siste hefte av Udenrigs kan lånes i biblioteket.

Sverige og EU-domstolen - hvordan fungerer det?

Sveriges domstoler inngår også i det europeiske retts- og domstolsvesen etter 1995. Svenske domstoler har mulighet til å be om forhåndsavgjørelser (også kalt fortolkningsavgjørelser eller prejudisielle avgjørelser) - det vil si at nasjonale domstoler spør EU-domstolen om fortolkningen av EU-retten i en sak som den nasjonale domstol skal avgjøre. EU-domstolen uttaler seg imidlertid ikke om nasjonal rett, så uttalelsene må fortolkes av den nasjonale domstolen som har forelagt saken. Avgjørelsene fra EU-domstolen vil være bindende.
Ulf Bernitz ved Sieps har sett på Sveriges bruk av forhåndsavgjørelser i rapporten "Förhandsavgöranden av EU-domstolen - svenska domstolars hållning och praxis".
Det viser seg at Sverige har benyttet denne muligheten i 67 tilfeller, i 60 prosent fra høyere rettsinstanser. Dette blir ca fem i året - av i alt rundt 300 i året, et ganske lavt antall sammenlignet med en del andre EU-land. Forfatteren viser hvilke rettsområder det spørres om, og stiller spørsmål om svenske domstoler i for liten grad benytter denne muligheten.

Datatilsynet fraråder å implementere datalagringsdirektivet

Datatilsynet skriver i sin høringsuttalelse at de på det sterkeste vil advare mot at datalagringsdirektivet implementeres i norsk rett. Direktivet innebærer en betydelig trussel mot personvernet. I uttalelsen pekes det på at det i departementets høringsnotat ikke er dokumentert at tiltaket er forholdsmessig. Videre står det: "At staten iverksetter etterforskningstiltak som retter seg mot hele samfunnet, uten at det foreligger mistanke mot noen, og før det engang er identifisert et mulig lovbrudd, innebærer et paradigmeskifte i norsk strafferettstradisjon og kan ses som et uttrykk for at hele folket settes under mistanke".
Departementenes utredning omtales som "bemerkelsesverdig mangelfull", blant annet mangler den perspektiver om den historiske og den fremtidige samfunnsutviklingen. Datatilsynet mener at spørsmålet om implementering av datalagringsdirektivet først og fremst er et prinsipielt spørsmål, og at det derfor er av underordnet betydning hvordan direktivet eventuelt implementeres.

Høring i Europaparlamentet om EØS-avtalen

Europaparlamentets komite for det indre marked arrangerer torsdag 18. mars kl 10 en høring om det indre markedet i EØS og Sveits - "current state of play and future challenges". Før høringen vil det bli lagt fram en rapport. Representanter fra NHO, Næringsdepartementet og Forbrukerrådet vil ha innlegg på høringen. Fra Stortinget vil Svein Roald Hansen og Harald T. Nesvik være tilstede. Følg komitemøtet og høringen på tv-kanal 5 (mediatekets kanal) eller på EP Live fra kl 09.00 til 12.30.
Se tidligere omtale av saken. Foreløpig dato for komiteens rapport er 22. mars, med behandling i plenum 14. juni.

Nasjonale parlament skal diskutera fiskeripolitikk

Europaparlamentets fiskerikomité (PECH) inviterer nasjonale parlament i EU-landa til møte om europeisk fiskeripolitikk 1.juni.

Etter at Lisboatraktaten trådde i kraft er det meininga at nasjonale parlament i større grad skal involverast i prosessane i Europaparlamentet. I denne kalenderen finst ein oversikt over komande interparlamentariske samlingar.

I februar besøkte ein delegasjon stortingsrepresentantar fiskerikomiteen i Europaparlamentet for diskusjonar om europeisk fiskeripolitikk, og frå norsk side kom det ønske om vidare samarbeid.

EU-fiskesone midlertidig stengt for Norge

Den skotske kystvakta viste bort en norsk fisketråler fra farvannet vest for Shetland, den såkalte Shetlandsboksen den 9. mars. Årsaken skal være at tråleren var for stor - over 26 meter. EU-trålere over 26 meter fortsatte fisket.
Norske fiskerimyndigheter kontaktet EU-kommisjonen og varslet utestenging av den britiske flåten fra norsk økonomisk sone. EU åpnet igjen sonen for Norge 15. mars.
Ann Kristin Westberg sier samme dag til Fiskeribladet Fiskaren at denne utestengingen gjaldt bare noen land, at den trolig var politisk motivert og at Norge fra nå av håper at eksisterende avtaler følges. Westberg sier at den midlertidige utestengingen ikke har noe med makrellstriden fra i fjor høst i gjøre.

EUs lobbyregister har begrenset omfang

Over 60 prosent av lobbyistene med kontor i Brussel har unnlatt å registrere seg i Europakommisjonenes lobbyregister.
Både AlterEU og Corporate Europe Observatory (CEO) påpeker mangelen på åpenhet rundt lobbyisme i EU. Erik Wesselius hos CEO påpeker at en mulighet er å knytte fysisk adgang for lobbyister til Europaparlamentet til om lobbyisten har registrert seg.
En komité med deltakere fra Parlamentet og Kommisjons skal se på et mulig felles register for de to institusjonene.

Medbestemmelsesprosedyren - en mirakelkur for EU-demokratiet?

Anne Elisabeth Stie ser i boken "Co-decision - the panacea for EU democracy?" på hvorvidt medbestemmelsesprosedyren gjør EU mer eller mindre demokratisk.
Hun definerer i forordet en demokratisk beslutning som et resultat av en prosess der beslutningen er vurdert og kritisert i åpenhet før den tas endelig.
Stie skriver at det formelle rundt beslutningsprosessen for så vidt er demokratisk, men ved at uformelle kanaler benyttes, og at bare et utvalg representanter fra Parlamentet, Rådet og Kommisjon deltar, blir den i praksis udemokratisk.
Lån boken på biblioteket

Høyesterettsdom om aldersdiskriminering

Høyesterett avsa 18. februar 2010 dom i en sak om oppsigelse på grunn av alder med grunnlag i sjømannsloven. De konkluderer med at oppsigelsen er gyldig. Diskrimineringsbestemmelsene i både arbeidsmiljøloven og sjømannsloven har sin bakgrunn i direktiv 2000/78/EF om likebehandling i arbeidslivet. Direktivet er ikke en del av EØS-avtalen, men Stortinget vedtok likevel å gjennomføre direktivet. I Eurorett nr 5 2010 trekkes det fram at dommen er interessant ut fra Høyesteretts bruk av forarbeidene. Tre av dommerne kommer til at arbeidsmiljølovens forarbeider må forstås slik at bestemmelser som tillot forskjellsbehandling, ikke kunne opprettholdes dersom domstolene kom til at disse stred mot direktivet.
En tilsvarende dom ble avsagt i januar i år hvor Høyesterett la til grunn at man måtte legge betydelig vekt på EU-domstolens praksis ved fortolkningen av en unntaksbestemmelse i merverdiavgiftloven. Norge var heller ikke her bundet av EU-rettsaktene på området, men det var i forarbeidene gitt uttrykk for at det var viktig at norske finansinstitusjoner har tilnærmet like betingelser som de i EU.
Se også omtale av EU-domstolens praksis vedrørende aldersdiskriminering.

Europaparlamentet krever innsyn i Acta-forhandlingene

Europaparlamentet har vedtatt med 633 mot 13 stemmer å kreve at EU-kommisjonen gir innsyn i forhandlinger om en internasjonal handelsavtale knyttet til opphavsrett - Acta-avtalen. Kommisjonen deltar i forhandlingene med mandat fra Ministerrådet. Forhandlingene er hemmelige. I resolusjonen som ble vedtatt krever Parlamentet å få umiddelbart og fullt innsyn i forhandlingene, og truer med med å trekke Kommisjonen for EU-domstolen dersom dette ikke skjer.
I begynnelsen av mars lekket for første gang et dokument fra forhandlingene som gir innblikk i deltakerlandenes posisjoner. Det kommer fram at EU og USA er uenige i spørsmålet om internettleverandørenes ansvar ved brudd på opphavsretten. Uenigheten gjelder bl.a. om personer kan stenges ute fra internett uten domstolskjennelse og om internettleverandører skal pålegges å fjerne materiale som noen påstår de har opphavsrett til.
I en artikkel i Stavanger Aftenblad 13.3.2010 skriver Sven Egil Omland at "Både Datatilsynet, Forbrukerrådet og IKT Norge er sterkt bekymret, både over de forslagene som er lekket ut fra forhandlingene, og over Norges tilsynelatende totalt passive rolle".
Informationen.dk skriver at den danske regjeringen til nå har avvist å orientere Folketinget om forhandlingene av hensyn til andre lands hemmelige synspunkter. Forhandlingene forventes å bli avsluttet i år.

ESA åtvarar Noreg i samband med yrkeskvalifikasjonsdirektivet

EFTAs overvakingsorgan, ESA, sendte i går ut grunngjeven uttale til Noreg, Island og Liechtenstein, fordi landa ikkje har samkøyrt nasjonal lovgjeving med reglane i yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Fristen for å implementera direktivet i Noreg var 1. juli 2009. ESA kan ta saka til EFTA-domstolen om det ikkje blir gjennomført tilfredsstillande tiltak innan to månader.

Direktivet handlar om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjonar i EØS-området, og har som mål å fremja ein fleksibel arbeidsmarknad for mellom anna helsepersonell over heile Europa.

EU-lekkasje hissar opp miljøorganisasjonar

Lekkasjen av eit uoffisielt notat frå EU-kommisjonen, om kriterium for berekraftig biodrivstoff, har ført til at ei rekkje miljøorganisasjonar har protestert skriftleg til Kommisjonen.

Dei åtvarar mellom anna om at regnskogsområde vil bli fjerna til fordel for produksjon av biodiesel, om EU godkjenner palmeoljeplantasjar som berekraftig skog. Danske Dagbladet Arbejderen har skrive om saka.

Tolking i rettssaker i EU – Danmark utenfor?

Europakommisjonen har i et utkast til lovgivning foreslått at anklagede i en rettssak skal ha rett til tolketjeneste til eget språk og til å få de viktigste dokumentene oversatt. Målet er at rettssikkerheten for EU-borgere skal være god uansett hvor i EU en rettssak foregår.
Danmark vil muligens med sitt forbehold om rettslige og indre anliggender (RIA), det såkalte rettsforbeholdet, ikke inkluderes i denne ordningen, slik at danske statsborgere stiller dårligere enn andre EU-borgere i en rettssak.
Danmark har tidligere kunnet velge å delta på enkeltområder i RIA til tross for rettsforbeholdet, men etter Lisboa-traktaten vil dette bli vanskeligere.

Kommisjonen positiv til European Monetary Fund

Europakommisjonen har signalisert at et European Montary Fund kan være en mulighet i forhold til fremtidige økonomiske kriser. Olli Rehn, EU-kommissæren for økonomi og penger, sier at det er sannsynlig at Kommisjonen legger frem et forslag om det i løpet av de neste fire månedene.
Daniel Gros fra Centre for European Policy Studies og Thomas Mayer fra Deutsche Bank foreslo denne typen fond i en artikkel i The Economist 18. februar, og får støtte fra den tyske finansministeren, Wolfgang Schäuble. Kommisjonen har også vært i kontakt med Frankrike for å vurdere mulighetene.

Kritiske røster, som Zsolt Darvas i tenketanken Bruegel, mener at fondet er unødvendig. Jürgen Stark i Den europeiske sentralbanken mener at driften av fondet kan bli uforholdsmessig dyrt og til ulempe for land som har mer solide offentlige finanser.
Både Darvas og Tysklands forbundskansler Angela Merkel har pekt på at opprettelsen av denne typen fond kan medføre en traktatendring.

Utviklingen i EUs byråer eller agencies

Med tanke på EØS/EFTA-landenes deltakelse i EUs byråer, eller agencies, kan artikkelen «Administrative capacity, structural choice and the creation of EU agencies» av
Jørgen Grønnegaard Christensen og Vibeke Lehmann Nielsen være interessant.
Som et resultat av at EU-lovgivningen blir mer omfattende og derfor mer krevende også rent administrativt, opprettes byråer som får oppgaver og myndighet delegert til seg.
Det første ble opprettet i 70-årene, og flere har kommet til. Ifølge artikkelen var det 25 byråer i begynnelsen av 2007, i og dag er det 35.
Noen av byråene har en permanent karakter, andre blir opprettet for å administrere konkrete programmer i E-regi. Noen byråer kan ta bindende beslutninger,
andre har mer karakter av informasjonsformidlere.

Artikkelforfatterne trekker frem noen konklusjoner:
- Kommisjonen og medlemslandene dominerer i styrene i byråene
- Det formelle rundt driften av et byrå øker jo større beslutningsmyndighet byrået har
- Beslutninger tas ved kvalifisert flertall eller enstemmighet - intet tydelig mønster
- Det stilles krav til åpenhet rundt driften

Forfatterne mener at man bør se mer på byråene og hvordan de fungerer.
For Norges del vil eventuelle endringer etter Lisboa-traktaten være av interesse.

Likestilling i EU - rapport

Europakommisjonen har utgitt et Special Eurobarometer som ser på likestilling i EU, både arbeidsliv, kvinner i politikk, vold og fattigdom. Viviane Reding, kommisær for Rettslige anliggender, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap, uttrykker spesielt bekymring over at kvinner i EU som et hele i snitt tjener 18 prosent mindre enn menn. Dette gjør at kvinner også får lavere pensjon.
Det er store variasjoner mellom EU-landene, men Reding påpeker at forskjellene nesten ikke har blitt mindre de siste 15 årene, og at de har økt i noen land.
I løpet av 2010 vil Kommisjonen komme med en ny likestillingsstrategi for perioden 2010-2015.

Kommisjonen planlegger forslag om karbonskatt

EUs skattekommisær Algirdas Semeta sier til European Voice at han ønsker å legge fram et forslag om en felles avgift/skatt på CO2-utslipp i løpet av de nærmeste månedene. Skattepolitikk er et kontroversielt tema. Karbonskatt har vært diskutert tidligere uten at det har blitt lagt fram konkrete forslag. Et vedtak vil kreve enstemmighet i Rådet. Kommisjonen mener at forslaget vil ha bedre utsikter til å lykkes nå, siden flere land allerede har karbonskatt, og det er behov for felles regler for å unngå skjevheter i det indre marked.
Forslaget vil bli lagt fram som en endring av energiskattdirektivet (2003/96). Direktivet setter minimumsavgifter på brennstoffet (bensin, kull, gass m.m.) beregnet ut fra kvaliteten. Kommisjonen ønsker å endre dette slik at skatt skal beregnes ut fra CO2-utslipp og energiinnhold. Brennstoff med høyt CO2-utslipp og lavt energiinnhold skal skattlegges mest. Direktivet er ikke en del av EØS-avtalen.

Danmark nådde ikkje fram i EU-domstolen

To nye dommar frå EU-domstolen opnar for at ein forelder som blir skilt frå ein EU-borgar kan bli buande i eit EU-land – sjølv om han/ho ikkje oppfyller unionsborgardirektivets (opphaldsdirektivets) krav om at dei skal forsørgja seg sjølv. Dette kan skje om dei har felles barn i skulegang i gjeldande EU-land.

Ifølgje eit notat frå Folketinget meinte den danske regjeringa at direktivet allereie regulerte området uttømande, og at det dermed ikkje kunne gis opphaldsrett utan at forelderen hadde tilstrekkelege midlar. Dommane (C‑310/08 og C-480/08) gjekk difor imot dei danske innspela.

Kristeligt Dagblad har skrive om sakene: Nye EU-domme truer dansk velfærdssystem. Også i 2008 gjekk EU-domstolen mot Danmark i ei sak knytt til unionsborgardirektivet: Metock-saka.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 8. mars 2010

Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.

Landbruks- og matministeren vil etter planen redegjøre for:

• Aktuelle saker knyttet til matområdet i EØS-avtalen
• Betydningen av Lisboa-traktaten på landbruks- og næringsmiddelområdet
• Dyrehelse
• Dyrevelferd
• Fiskemelsaken
• Forhandlingene om EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Forhandlingene om EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarerUtviklingen på Island
• Makrellsaken
• EØS/EFTA-landenes deltakelse i EUs byråer

Andre aktuelle saker:

• Bruk av kjøttklister
• Forslag til forordning om matinformasjon til forbrukere
• Stortingsrepresentanter i Brussel for diskusjoner om fisk og EØS
• Tysk implementering av datalagringsdirektivet er grunnlovsstridig
• Revisjon av EUs fiskeripolitikk

Barroso med Europa 2020

Utkastet til Europa 2020, som skal avløse Lisboa-strategien, ble lagt fram av Barroso onsdag 3. mars.
Hovedpunktene i den økonomiske strategien er:
- Andelen sysselsatte i alderen 20–64 år skal økes fra 69 prosent til 75 prosent.
- Andelen unge som faller ut av videregående utdanning, skal være under 10 prosent, samtidig som minst 40 prosent av den unge befolkningen skal ha slik utdannelse.
- Investeringene i forskning skal økes fra det nåværende nivået på 1,9 prosent til 3 prosent av EUs samlede BNP.
- Antallet EU-borgere som står i fare for å bli rammet av fattigdom, skal ned fra dagens nivå på 80 millioner til 20 millioner.
- De vedtatte målene for klimapolitikken skal overholdes, noe som innebærer at CO2-utslippene reduseres med 20 prosent, at 20 prosent av energien skal komme fra fornybare kilder og at energiforbruket skal reduseres med 20 prosent.

Vekt på bindende økonomiske mål for og muligheten for sanksjoner overfor medlemslandene kan være avgjørende for at denne strategien blir mer vellykket enn Lisboa-strategien. Kommisjonens forslag skal behandles på EU-ledernes toppmøte 25.–26. mars.
Reaksjonene på utkastet kom raskt, i form av kritikk for manglende grønn profil og for lite vekt på det sosiale aspektet.

EU godkjenner genmodifisert potet

For første gang på 12 år gir EU-kommisjonen tillatelse til å dyrke en genmodifisert produksjonsplante. Gmo-poteten, "Amflora", kan dyrkes til industriell bruk og til dyrefor. Poteten har et ekstra høyt innhold av stivelse, og er bl.a. beregnet til bruk i papirindustrien. EU-kommisær John Dalli forsvarer godkjennelsen og sier at de jobber med en ordning hvor EU-landene kan stå fritt til å forby dyrking av "Amflora". Ansvaret for å godkjenne gmo-produkter har blitt flyttet fra landbrukskommisæren, som historisk har vært negativ, til helsekommisæren. Tidligere er kun en enkelt type av gmo-mais godkjent. Det skjedde i 1998. Greenpeace mener at godkjenning av gmo-poteten baner vei for nye godkjennelser.
Tsjekkia,Tyskland og muligens Sverige og Nederland åpner for dyrking av poteten, mens den italienske landbruksministeren varsler kamp mot vedtaket. Kritikken gjelder i hovedsak at poteten inneholder et gen som er resistent mot antibiotika. I en rapport i fjor fra European Food Safety Authority (EFSA) bekreftes det at det er trygt å dyrke poteten, selv om to medlemmer tok dissens.
Papirindustrien i Danmark uttaler til Landbrugsavisen.dk at det vil bli for kostbart å benytte "Amflora" til stivelse i papirproduksjonen.
Se også Ber Norge beholde sjølråderetten, Bondebladet 11.3.10. Artikkelen omtaler et brev fra Norges Bondelag til Helse- og omsorgsdepartementet. De frykter at norsk tilpasning til en av EUs forordninger vil frata Norge retten til bruk av viktige vurderingskriterier.

Tysk implementering av datalagringsdirektivet er grunnlovsstridig

Den tyske forfatningsdomstolen avgjorde tirsdag at loven som implementerer datalagringsdirektivet er grunnlovstridig. Domstolen mener lagringen av data ikke er sikker nok, og at det må være en åpen kontrollen med bruken av dataene. Innsyn i bruk av dataene kan bare skje "if that is necessary in individual cases and ordered by a judge". Dataene som er lagret til nå må slettes, og dagens lov er satt til side fram til endringer er gjennomført.
Liv Signe Navarsete sier til NTB at dommen må få konsekvenser for Norge, og at Norge tidligst kan ta standpunkt til direktivet til høsten, etter at EU har gjennomført sin evaluering. Dommen og pressemeldingen.

Norsk deltagelse i Det europeiske forskningsområdet viktig

Under et besøk i Norsk ERA-forum understreket nestleder i Generaldirektoratet for forskning, Anneli Pauli, at Norge sammen med EU må øke innsatsen for å redusere barrierer på forskningsområdet innen 2020.
Viktige områder er
- Felleseuropeisk satsing på infrastruktur
- Felles velferdsgoder og økt forskermobilitet
- Europeiske fellesprogram
- Samarbeid med land utenfor Europa
- Kunnskapsoverføring og beskyttelse av opphavsrett
Selv om Norge er representert i de fem komiteene som jobber med initiativ for å utvikle ERA satt i gang av Kommisjonen, understreker Pauli at Norge må være svært aktiv for å nå frem.

Mener ESA ikke vil godkjenne CO2-avgift på gass

I forbindelse med budsjettet for 2010 ble det vedtatt å innføre CO2-avgift og energiavgift på gass. Finansdepartementet sier i en pressemelding at det er sannsynlig at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) ikke vil godkjenne vedtaket, og ønsker derfor å vurderer alternative løsninger fram mot Revidert nasjonalbudsjett.
I forbindelse med budsjettet for 2007 ble det vedtatt å innføre CO2-avgift på naturgass og LPG til oppvarming av bygg fra 1. juli 2007 med et fritak for gass som benyttes til annet enn oppvarming. ESA konkluderte den gangen med at fritaket ikke er i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregelverk. ESA uttaler imidlertid at fritaket vil være i tråd med regelverket dersom alle betaler en avgift som minst tilsvarer minstesatsen i EUs energiskattedirektiv.
Regjeringen foreslo derfor i budsjettet for 2010 å innføre en energiavgift på gass som overstiger minstesatsene i EUs energiskattedirektiv (2003/96/EF). EUs energiskattedirektiv er ikke innlemmet i norsk rett. Departementet la imidlertid til grunn at innføring av EUs minstesatser på LPG og naturgass gjør at CO2-avgiften kunne godkjennes av ESA.
Se også kommentar fra Paal Frisvold: Inkompetanse fra Finansdepartementet, E24.no, 3.3.10