Kommisjonen ønskjer å reformera regleverket knytt til offentlege innkjøp, og presenterte ny grønbok om dette 27. januar. Målet er å gjera det enklare for styresmaktene og selskap som leverer anbod på kontraktar, mellom anna for små og mellomstore bedrifter. Kommisjonen ønskjer også å gjera innkjøpsprosessane grønare og meir opne for innovasjon.
Samtidig blei det lansert ei høyring om regelverket, verktøy og metodane rundt offentlege innkjøp. Høyringsfristen er 18. april.
Offentlege innkjøp utgjer 17 prosent av BNP i EU, og spelar ei nøkkelrolle i ”Europa 2020”-strategien.
EurActiv har skrive om saka: «EU moves towards reform of public procurement.»
mandag 31. januar 2011
fredag 28. januar 2011
Et skritt nærmere EU-patentsamarbeid
Europaparlamentets justiskomite godkjente 27. januar å bruke forsterket samarbeid (enhanced co-operation) slik at 12 medlemsland kan gå sammen om å opprette en felles EU-patentordning, inkludert en patent-domstol. Saken skal behandles i plenum i midten av februar, og Rådsvedtak forventes 10. mars.
Det første gang forsterket samarbeid foreslås brukt i en sak som gjelder det indre marked. Det opprinnelige forslaget er merket som EØS-relevant.
For bakgrunnsinformasjon og forklaring av begrepet forsterket samarbeid, se tidligere omtale.
Det første gang forsterket samarbeid foreslås brukt i en sak som gjelder det indre marked. Det opprinnelige forslaget er merket som EØS-relevant.
For bakgrunnsinformasjon og forklaring av begrepet forsterket samarbeid, se tidligere omtale.
Manglende oppfølging av EFTA-dom
Vi viser til tidligere omtale av at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har stevnet Norge for ikke å ha fulgt opp en tidligere dom. Saken gjelder en EFTA-dom fra 2007 om at enker og enkemenn skal likebehandles når det gjelder pensjon fra Statens pensjonskasse som kombineres med inntekt.
Bergens Tidende omtaler saken og viser til at Arbeidsdepartementet har bedt Statens Pensjonskasse om at alle enkemenn skal få sin sak behandlet i løpet av 2011. Statssekretær Jan-Erik Støstad beklager at de som skal ha etterbetaling har måttet vente, men at det skyldes at saken er komplisert.
BT har beregnet at dersom Norge hadde vært medlem av EU, ville straffen for å ikke å følge opp en dom i EU-domstolen ha vært på flere hundre millioner.
Fredrik Sejersted, professor i europarett, sier til BT at saken er "en alvorlig markering", og viser til at det er første gang EFTAs overvåkingsorgan (ESA) stevner Norge for EFTA-domstolen for ikke å ha fulgt opp en tidligere dom.
Bergens Tidende omtaler saken og viser til at Arbeidsdepartementet har bedt Statens Pensjonskasse om at alle enkemenn skal få sin sak behandlet i løpet av 2011. Statssekretær Jan-Erik Støstad beklager at de som skal ha etterbetaling har måttet vente, men at det skyldes at saken er komplisert.
BT har beregnet at dersom Norge hadde vært medlem av EU, ville straffen for å ikke å følge opp en dom i EU-domstolen ha vært på flere hundre millioner.
Fredrik Sejersted, professor i europarett, sier til BT at saken er "en alvorlig markering", og viser til at det er første gang EFTAs overvåkingsorgan (ESA) stevner Norge for EFTA-domstolen for ikke å ha fulgt opp en tidligere dom.
torsdag 27. januar 2011
Vikarbyrådirektivets gjennomføring i Sverige
En utredning om vikarbyrådirektivets gjennomføring i Sverige ble lagt fram 24. januar. Utvalget foreslår at direktivet gjennomføres i en ny lov, og peker på at det ikke er mulig å gjennomføre det kun gjennom tariffavtalene. Den nye loven kommer først og fremst til å sikre likebehandling mellom innleide ansatte fra vikarbyrå og ordinært ansatte. Unntak fra likebehandlingsprinsippet kan i enkelte tilfeller gjøres i tariffavtaler.
Svensk LO er positiv til utvalgets forslag og mener de har lyktes med å tillempe direktivet slik at det passer inn i svenske arbeidsmarkedstradisjoner. De er imidlertid kritisk til at det ikke blir foreslått begrensninger i mulighetene til innleie av arbeidskraft.
Arbeidsgiver- og bransjeorganisasjonen Bemanningsföretagen er svært kritisk. De mener utvalget har gjort et ufullstendig arbeid, og peker spesielt på at de delene av direktivet som handler om å gi mulighet til å "utvikle fleksible former for arbeid" ikke er omtalt. I tillegg er de kritiske til at utredningen neglisjerer den svenske modellen og at man særbehandler utenlandsk arbeidskraft fra vikarbyråer. Bemanningsföretagen mener utrederen ber om et nytt "Lavalrabalder".
Svensk LO er positiv til utvalgets forslag og mener de har lyktes med å tillempe direktivet slik at det passer inn i svenske arbeidsmarkedstradisjoner. De er imidlertid kritisk til at det ikke blir foreslått begrensninger i mulighetene til innleie av arbeidskraft.
Arbeidsgiver- og bransjeorganisasjonen Bemanningsföretagen er svært kritisk. De mener utvalget har gjort et ufullstendig arbeid, og peker spesielt på at de delene av direktivet som handler om å gi mulighet til å "utvikle fleksible former for arbeid" ikke er omtalt. I tillegg er de kritiske til at utredningen neglisjerer den svenske modellen og at man særbehandler utenlandsk arbeidskraft fra vikarbyråer. Bemanningsföretagen mener utrederen ber om et nytt "Lavalrabalder".
onsdag 26. januar 2011
Nettoperatører vil gå rundt datalagringsdirektivet
Nettoperatøren Bahnhof kommer til å anonymisere datatrafikken dersom datalagringsdirektivet blir implementert i Sverige. Ifølge Sveriges radio vil de benytte en såkalt VPN-tjeneste som gjør at de ikke kan se hva kundene gjør på nettet. Dersom en kunde ønsker datalagring, skal det være mulig mot en økt månedsavgift.
Sveriges radio skriver at flere tele- og internettoperatører forsøker å finne tekniske løsninger som gjør at de følger loven, men samtidlig gjør den tannløs.
Justitieminister Beatrice Ask (M) innrømmer at det er hull i regjeringens forslag til ny lov. Hun sier videre: "Den tekniska utvecklingen går väldigt snabbt. Det är omöjligt att täcka in varje möjlighet till alternativa vägar".
Sveriges radio skriver at flere tele- og internettoperatører forsøker å finne tekniske løsninger som gjør at de følger loven, men samtidlig gjør den tannløs.
Justitieminister Beatrice Ask (M) innrømmer at det er hull i regjeringens forslag til ny lov. Hun sier videre: "Den tekniska utvecklingen går väldigt snabbt. Det är omöjligt att täcka in varje möjlighet till alternativa vägar".
Forbrukerdirektivet: Rådet vedtok å fjerne omstridte kapitler
Rådet vedtok 24. januar en foreløpig holdning (general approach) til forbrukerdirektivet. Den vedtatte teksten, som er et kompromiss utarbeidet av det belgiske formannskapet like før jul, går ut på å fjerne de mest omstridte delene av direktivet. I vedtaket fjernes kapittel 4 og 5 om kjøpsrettigheter og urimelige avtalevilkåre. Navnet på direktivet endres til «Directive on consumer rights applicable to distance and off-premises contracts», siden direktivet nå skal gjelde harmonisering av regler knyttet til fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted, for eksempel telefonsalg, internettsalg og gate- og messesalg.
Det er knyttet stor spenning til komitebehandlingen i Europaparlamentet 1. februar. Ifølge Euractiv støtter saksordfører Andreas Schwab Rådets vedtak. «Skyggeordførerne» har ikke offentliggjort sitt syn. Av partiene er det ALDE (liberale) som åpent har støttet at de to kapitlene slettes. Komiteleder Malcom Harbour sier til Euractiv at mange medlemmer mener at dette viktige direktivet vil bli bedre vurdert ved to behandlinger i Parlamentet.
I interpellasjonsdebatten i Stortinget 13 jauar om direktivet sa statsråd Tora Aasland følgende om forslaget til å fjerne de to kapitlene: «Et slikt direktiv vil være svært begrenset sammenlignet med kommisjonens opprinnelige forslag. Konsekvensene for norsk lovgivning vil være tilsvarende mindre».
Sophie Nordström i det svenske justisdepartementet sier til Europaportalen.se at Rådets forslag er svært likt svensk lovgivning. Et område hvor lovverket kan svekkes er regler for hvem som skal betale for å returnere varer når man benytter seg av angreretten.
Sveriges Konsumenter er kritisk til at direktivet er blitt utvannet. Den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, mener at det er få bestemmelser til fordel for forbrukerne. De påpeker behovet for at direktivet også skal omfatte rettigheter ved kjøp av digitalt innhold.
Det er knyttet stor spenning til komitebehandlingen i Europaparlamentet 1. februar. Ifølge Euractiv støtter saksordfører Andreas Schwab Rådets vedtak. «Skyggeordførerne» har ikke offentliggjort sitt syn. Av partiene er det ALDE (liberale) som åpent har støttet at de to kapitlene slettes. Komiteleder Malcom Harbour sier til Euractiv at mange medlemmer mener at dette viktige direktivet vil bli bedre vurdert ved to behandlinger i Parlamentet.
I interpellasjonsdebatten i Stortinget 13 jauar om direktivet sa statsråd Tora Aasland følgende om forslaget til å fjerne de to kapitlene: «Et slikt direktiv vil være svært begrenset sammenlignet med kommisjonens opprinnelige forslag. Konsekvensene for norsk lovgivning vil være tilsvarende mindre».
Sophie Nordström i det svenske justisdepartementet sier til Europaportalen.se at Rådets forslag er svært likt svensk lovgivning. Et område hvor lovverket kan svekkes er regler for hvem som skal betale for å returnere varer når man benytter seg av angreretten.
Sveriges Konsumenter er kritisk til at direktivet er blitt utvannet. Den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, mener at det er få bestemmelser til fordel for forbrukerne. De påpeker behovet for at direktivet også skal omfatte rettigheter ved kjøp av digitalt innhold.
mandag 24. januar 2011
Midtveisevaluering av Galileo
EU-kommisjonen la 18. januar fram en midveisevaluering av EUs satelittnavigasjonssystem Galileo. Det vises til at man har inngått fire større kontrakter og testet de fire første driftsklare satelittene. De første tjenestene vil være operative i 2014. Rapporten omtaler behovet for økte utgifter både til investeringer og årlig drift.
"Gigantsprekk for europeiske satelittsatsing" er overskriften i Aftenpostens omtale av evalueringen, og viser til at Norges direkte bidrag vil øke med over 1 milliard kroner. ABC-nyheter viser til beregninger gjort av Der Spiegel og tenketanken Open Europe hvor det kommer fram at utgiftene fram til ferdigstillelse vil øke fra ca 1,5 milliarder euro til ca 5 milliarder euro.
Statssekretær Pål Julius Skogholt i NHD sier til ABC Nyheter at videre utbygging av Galileo vil være gjenstand for nye selvstendige beslutninger i EU og Norge.
"Gigantsprekk for europeiske satelittsatsing" er overskriften i Aftenpostens omtale av evalueringen, og viser til at Norges direkte bidrag vil øke med over 1 milliard kroner. ABC-nyheter viser til beregninger gjort av Der Spiegel og tenketanken Open Europe hvor det kommer fram at utgiftene fram til ferdigstillelse vil øke fra ca 1,5 milliarder euro til ca 5 milliarder euro.
Statssekretær Pål Julius Skogholt i NHD sier til ABC Nyheter at videre utbygging av Galileo vil være gjenstand for nye selvstendige beslutninger i EU og Norge.
Nye tiltak for norsk EU/EØS-arbeid
Utanriksdepartementet har lansert ein ny tiltaksplan for EU/EØS-arbeidet. I samarbeid med dei øvrige departementa og den norske delegasjonen i Brussel vil UD gjennomføra ei rekkje tiltak for å kunna øva innverknad og sikra norske interesser overfor EU. Bakgrunnen er store politiske og økonomiske ulikskapar internt i EU, med behov for kompromiss i vanskelege saker, noko som gjer unionen mindre innstilt på å ta særlege omsyn til Noreg. EØS-avtala sitt verkeområde er blitt mindre tydeleg og det har blitt vanskelegare å avklara kva som er EØS-relevant.
Saman med den pågåande europautgreiinga, er målet at tiltaka også skal bidra til eit informasjonsløft rundt EØS og forholdet til Europa.
Tiltaksplanen presenterer fire delprosjekt:
- Styrking av arbeidet overfor EUs institusjonar og medlemsland. Fokus på Europaparlamentet og ambassadane i Europa.
- Styrking av koordinering mellom departementa, inkludert spesialutvala.
- Betra rutinane for tidleg medverknad. Sikra betre og tidlegare grep på saker før vedtak i EU. Status for EU-saker bør leggjast inn i faktanotat i EØS-notatbasen, med endeleg norsk posisjon.
- Kompetanseutvikling/erfaringsutveksling. UD vil arrangera ein årleg EØS-konferanse, den første vil finna stad i Oslo i april.
I planen for 2011 står mellom anna miniseminar om Europaparlamentet i Europautvalet på agendaen.
Saman med den pågåande europautgreiinga, er målet at tiltaka også skal bidra til eit informasjonsløft rundt EØS og forholdet til Europa.
Tiltaksplanen presenterer fire delprosjekt:
- Styrking av arbeidet overfor EUs institusjonar og medlemsland. Fokus på Europaparlamentet og ambassadane i Europa.
- Styrking av koordinering mellom departementa, inkludert spesialutvala.
- Betra rutinane for tidleg medverknad. Sikra betre og tidlegare grep på saker før vedtak i EU. Status for EU-saker bør leggjast inn i faktanotat i EØS-notatbasen, med endeleg norsk posisjon.
- Kompetanseutvikling/erfaringsutveksling. UD vil arrangera ein årleg EØS-konferanse, den første vil finna stad i Oslo i april.
I planen for 2011 står mellom anna miniseminar om Europaparlamentet i Europautvalet på agendaen.
Nordeuropeisk toppmøte i London
Torsdag 20. januar var det møte mellom nordeuropeiske statsleiarar i London. Tema var handel, innovasjon, likestilling og grøn teknologi, skriv EUobserver.
Energispørsmål stod høgt oppe på møteplanen, ifølgje NTB. Statsminister Jens Stoltenberg ser føre seg eit system der vasskraft blir lagra i magasin i periodar med energioverskot i Europa og at Noreg då baserer sitt strømforbruk på import. Når strømbehovet aukar på kontinentet skal norsk vasskraft bidra til energiforsyning.
Ein talsmann for den britiske statsministeren David Cameron, som arrangerte møtet, uttala at møtet verken var anti-europeisk eller eit forsøk på å skapa ein nordleg allianse.
Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt kommenterte at debatten mellom dei nordeuropeiske landa «differs a little sometimes from discussions in central and southern Europe». Det er planlagd oppfølgingsmøte i Sverige i 2012.
EUobserver skriv også at det blei underteikna ei bilateral avtale mellom Storbritannia og Noreg om ein forsvarsklausul.
Energispørsmål stod høgt oppe på møteplanen, ifølgje NTB. Statsminister Jens Stoltenberg ser føre seg eit system der vasskraft blir lagra i magasin i periodar med energioverskot i Europa og at Noreg då baserer sitt strømforbruk på import. Når strømbehovet aukar på kontinentet skal norsk vasskraft bidra til energiforsyning.
Ein talsmann for den britiske statsministeren David Cameron, som arrangerte møtet, uttala at møtet verken var anti-europeisk eller eit forsøk på å skapa ein nordleg allianse.
Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt kommenterte at debatten mellom dei nordeuropeiske landa «differs a little sometimes from discussions in central and southern Europe». Det er planlagd oppfølgingsmøte i Sverige i 2012.
EUobserver skriv også at det blei underteikna ei bilateral avtale mellom Storbritannia og Noreg om ein forsvarsklausul.
fredag 21. januar 2011
Ingen tysk enighet om datalagring
Sentrale tyske aviser har den siste uka hatt en rekke oppslag om forbundsregjeringens forsøk på å komme fram til et kompromiss om datalagring. Etter at landets forfatningsdomstol i mars 2010 satte til side den tyske iverksettingsloven, har det hersket uenighet mellom de to regjeringspartiene om veien videre. Etter at begge partier nå har lagt fram sine forslag, skriver Süddeutsche Zeitung at et ”kompromiss er uønsket”.
Justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (FDP), som har hovedansvaret for oppfølginga, er personlig imot datalagring. Hun var endog blant saksøkerne da saken i sin tid ble klaget inn for forfatningsdomstolen. Innenriksminister de Maizière fra Merkels konservative CDU vil ifølge pressen ha en ”raskest og mest mulig vidtgående” iverksetting av EUs datalagringsdirektiv.
De to partiene står så langt fra hverandre at en løsning neppe er mulig på kort sikt, ifølge blant annet Süddeutsche Zeitung. Avisa peker på at de forestående valgene i sju tyske delstater, der særlig FDP risikerer å gjøre det svakt, svekker muligheten for kompromiss ytterligere.
Justisministeren presenterte denne uka sin tilnærming til ny iverksettingslov, en tilnærming som ifølge tysk presse innebærer at datalagring som hovedregel ikke skal være tillatt. Ifølge Der Spiegel skal etterforskere kun unntaksvis ha adgang til å ”stanse” den rutinemessige slettinga av data (”Quick Freeze”). På denne måten kan politi eller påtalemyndighet anmode om at dataene til bestemte personer ”fryses”, slik at en dommer senere kan ta stilling til hvorvidt denne informasjonen kan benyttes, eller ”tines opp”. En slik metode skal gjøre det mulig å identifisere en mistenkt persons oppholdssted.
”At det også på EU-nivå kan komme til en anbefaling om ”Quick Freeze”, gjelder ikke som usannsynlig”, ifølge Der Spiegel.
Innen regjeringskoalisjonen er Leutheusser-Schnarrenbergers forslag svært omstridt, men ifølge Die Welt høster justisministeren støtte for sin alternative tilnærming fra Brussel. Kommissær Viviane Reding kaller dette ”et første skritt i riktig retning” og ”en lovende tilnærming når det gjelder å finne riktig balanse mellom borgernes sikkerhet og respekt for det private rom”. Der Spiegel skriver følgende om EU-kommissærens kommentar: ”Og det er ikke overraskende: Også i Brussel står direktivet på vippepunktet”.
EUs innenrikskommisær, Malmström, har en noe annen førstereaksjon på den tyske justisministerens tilnærming enn hva justiskommisær Reding har gitt uttrykk for. Agence Europe skriver 18. januar:: "The Commission expressed reservations on Tuesday 18 January over the German Bill transposing the 2005 European directive on data retention (which is currently being re-assessed by the European Commission). Since the Karlsruhe Constitutional Court ruled in March 2010 that data retention was illegal, Germany has had no law in this area. The German Bill makes provision for a limited system of data retention - a “fast freeze” of data approach (case-by-case decisions on data retention), which brought less than fulsome commendation from the spokesman of Home Affairs Commissioner Cecilia Malmström. Michele Cercone said that the directive provided for an automatic date retention system and for minimum retention “of at least six months”. This does not appear to be reflected in the German Bill which “might, therefore, not fulfil the objectives of the directive” and “not be fully consistent with it”. Cercone said that members of Malmström's staff would shortly travel to Germany for discussions on the Bill".
Justisministeren får også tilslutning fra tyske borgerrettighetsorganisasjoner. Regjeringspartnerne CDU og FDP har i lengre tid utkjempet det tysk presse kaller en ”heftig strid” om datalagring og andre spørsmål knyttet til justis- og innenriksfeltet, som for eksempel etableringen av et visumregister for å hindre visse personer i å gjennomføre reiser.
CDU vil ifølge pressen ”ha en mest mulig vidtgående lagring av data fra samtlige borgere, uten at dette må begrunnes”. Leutheusser-Schnarrenberger vil altså erstatte datalagringa med noe hun kaller ”målretta lagring”; at sletting av data skal kunne stanses hvis det ved alvorlige tilfeller er ”tilstrekkelig grunn” til det. Data skal altså som hovedregel slettes. Unntak gjøres for IP-adresser: Her skal informasjonen kunne lagres i sju dager. Dette gjøres særlig med tanke på etterforskning av barnepornografi.
En talsmann for innenriksminister de Maizière har allerede avvist justisministerens forslag, og viser til at det verken er gjennomførbart eller forenlig med EUs direktiv. Innenriksministeren har på sin side åpnet for en kompromissløsning som innebærer en kortere lagringstid enn seks måneder.
I tillegg til CDU har også politiet og dommerforeninga kritisert justisministerens forslag som utilstrekkelig. Lederen i politiets fagforening, Rainer Wendt, mener kriminalitetsbekjempelsen i Tyskland har vært sterkt svekket siden mars. ”Justisministerens forslag om ”Quick Freeze” er ikke til videre hjelp i kampen mot barnepornografi og organisert kriminalitet”, sier Boris Rhein (CDU), som er innenriksminister i delstaten Hessen.
Siden forfatningsdomstolens vedtak av 2. mars 2010 hører Tyskland med i en gruppe av flere EU-land som ikke har iverksatt datalagringsdirektivet. Forfatningsdomstolen har ikke kjent direktivet som sådan som grunnlovsstridig, men slått fast at den tyske loven, som blant annet tillot lagring i seks måneder, åpnet for en altfor omfattende lagring. Ifølge Karlsruhe kan lagring kun tillates i ”unntakstilfeller”, og det må stilles ”svært strenge betingelser”.
Skrevet av Øyvind Rekstad, internasjonalt sekretariat.
Justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (FDP), som har hovedansvaret for oppfølginga, er personlig imot datalagring. Hun var endog blant saksøkerne da saken i sin tid ble klaget inn for forfatningsdomstolen. Innenriksminister de Maizière fra Merkels konservative CDU vil ifølge pressen ha en ”raskest og mest mulig vidtgående” iverksetting av EUs datalagringsdirektiv.
De to partiene står så langt fra hverandre at en løsning neppe er mulig på kort sikt, ifølge blant annet Süddeutsche Zeitung. Avisa peker på at de forestående valgene i sju tyske delstater, der særlig FDP risikerer å gjøre det svakt, svekker muligheten for kompromiss ytterligere.
Justisministeren presenterte denne uka sin tilnærming til ny iverksettingslov, en tilnærming som ifølge tysk presse innebærer at datalagring som hovedregel ikke skal være tillatt. Ifølge Der Spiegel skal etterforskere kun unntaksvis ha adgang til å ”stanse” den rutinemessige slettinga av data (”Quick Freeze”). På denne måten kan politi eller påtalemyndighet anmode om at dataene til bestemte personer ”fryses”, slik at en dommer senere kan ta stilling til hvorvidt denne informasjonen kan benyttes, eller ”tines opp”. En slik metode skal gjøre det mulig å identifisere en mistenkt persons oppholdssted.
”At det også på EU-nivå kan komme til en anbefaling om ”Quick Freeze”, gjelder ikke som usannsynlig”, ifølge Der Spiegel.
Innen regjeringskoalisjonen er Leutheusser-Schnarrenbergers forslag svært omstridt, men ifølge Die Welt høster justisministeren støtte for sin alternative tilnærming fra Brussel. Kommissær Viviane Reding kaller dette ”et første skritt i riktig retning” og ”en lovende tilnærming når det gjelder å finne riktig balanse mellom borgernes sikkerhet og respekt for det private rom”. Der Spiegel skriver følgende om EU-kommissærens kommentar: ”Og det er ikke overraskende: Også i Brussel står direktivet på vippepunktet”.
EUs innenrikskommisær, Malmström, har en noe annen førstereaksjon på den tyske justisministerens tilnærming enn hva justiskommisær Reding har gitt uttrykk for. Agence Europe skriver 18. januar:: "The Commission expressed reservations on Tuesday 18 January over the German Bill transposing the 2005 European directive on data retention (which is currently being re-assessed by the European Commission). Since the Karlsruhe Constitutional Court ruled in March 2010 that data retention was illegal, Germany has had no law in this area. The German Bill makes provision for a limited system of data retention - a “fast freeze” of data approach (case-by-case decisions on data retention), which brought less than fulsome commendation from the spokesman of Home Affairs Commissioner Cecilia Malmström. Michele Cercone said that the directive provided for an automatic date retention system and for minimum retention “of at least six months”. This does not appear to be reflected in the German Bill which “might, therefore, not fulfil the objectives of the directive” and “not be fully consistent with it”. Cercone said that members of Malmström's staff would shortly travel to Germany for discussions on the Bill".
Justisministeren får også tilslutning fra tyske borgerrettighetsorganisasjoner. Regjeringspartnerne CDU og FDP har i lengre tid utkjempet det tysk presse kaller en ”heftig strid” om datalagring og andre spørsmål knyttet til justis- og innenriksfeltet, som for eksempel etableringen av et visumregister for å hindre visse personer i å gjennomføre reiser.
CDU vil ifølge pressen ”ha en mest mulig vidtgående lagring av data fra samtlige borgere, uten at dette må begrunnes”. Leutheusser-Schnarrenberger vil altså erstatte datalagringa med noe hun kaller ”målretta lagring”; at sletting av data skal kunne stanses hvis det ved alvorlige tilfeller er ”tilstrekkelig grunn” til det. Data skal altså som hovedregel slettes. Unntak gjøres for IP-adresser: Her skal informasjonen kunne lagres i sju dager. Dette gjøres særlig med tanke på etterforskning av barnepornografi.
En talsmann for innenriksminister de Maizière har allerede avvist justisministerens forslag, og viser til at det verken er gjennomførbart eller forenlig med EUs direktiv. Innenriksministeren har på sin side åpnet for en kompromissløsning som innebærer en kortere lagringstid enn seks måneder.
I tillegg til CDU har også politiet og dommerforeninga kritisert justisministerens forslag som utilstrekkelig. Lederen i politiets fagforening, Rainer Wendt, mener kriminalitetsbekjempelsen i Tyskland har vært sterkt svekket siden mars. ”Justisministerens forslag om ”Quick Freeze” er ikke til videre hjelp i kampen mot barnepornografi og organisert kriminalitet”, sier Boris Rhein (CDU), som er innenriksminister i delstaten Hessen.
Siden forfatningsdomstolens vedtak av 2. mars 2010 hører Tyskland med i en gruppe av flere EU-land som ikke har iverksatt datalagringsdirektivet. Forfatningsdomstolen har ikke kjent direktivet som sådan som grunnlovsstridig, men slått fast at den tyske loven, som blant annet tillot lagring i seks måneder, åpnet for en altfor omfattende lagring. Ifølge Karlsruhe kan lagring kun tillates i ”unntakstilfeller”, og det må stilles ”svært strenge betingelser”.
Skrevet av Øyvind Rekstad, internasjonalt sekretariat.
Europaparlamentets debatt om nordområdene
Europaparlamentet vedtok i går rapporten om en bærekraftig arktisk politikk med stort flertall. Rapporten blir et av tre hovedelementer i utformingen av den arktiske politikken i EU. I løpet av 2011 skal Kommisjonen komme med en revidert utgave av sin meddelelse fra 2008. Sentrale spørsmål i debatten var den menneskelige dimensjonen og hensynet til en bærekraftig utnyttelse av naturressursene i Arktis. Mulighetene og de miljømessige utfordringene ved økt skipsfart nord, særlig gjennom den nordlige sjørute ble også tatt opp av flere. Hensynet til miljøet, beredskap ved eventuelle ulykker og ikke-diskriminerende regler for skipsfarten ble tatt opp i denne sammenhengen.
Flere av de finske medlemmene var aktivt med i debatten og de er særlig opptatt av å få lagt det foreslåtte EUs informasjonskontor om Arktis til Rovaniemi. Det var også bred støtte til kommisjonens søknad om å bli permanent observatør i Arktisk råd.
Skrevet av Bjørn Willy Robstad, Nordisk Råd, som var til stede under debatten.
Flere av de finske medlemmene var aktivt med i debatten og de er særlig opptatt av å få lagt det foreslåtte EUs informasjonskontor om Arktis til Rovaniemi. Det var også bred støtte til kommisjonens søknad om å bli permanent observatør i Arktisk råd.
Skrevet av Bjørn Willy Robstad, Nordisk Råd, som var til stede under debatten.
Utkast til grønnbok om online gambling
EU-kommisjonen vil i mars legge fram en grønnbok om pengespilltjenester på nett. Det foreligger et utkast til grønnbok. Formålet er en åpen høring som skal gi innspill om utfordringer for offentlig myndigheter, "best practice" og mulige indre marked-spørsmål knyttet til den raske utviklingen av både lovlige og ulovlige tjenester som tilbys innbyggerne i EU.
Ut fra innspill vil Kommisjonen vurdere om de ulike nasjonale reguleringsmodellene kan fortsette, eller om det er behov for spesielle tiltak på EU-nivå.
Grønnboken omfatter tema som spillavhenglighet, hvordan hindre bedrageri, blokkering av ulovlige nettsteder, finansiering av "gode formål" eller sportsklubber og hesteveddeløp. Den er en oppfølging av utspill fra både Rådet og Parlamentet. Det siste innspillet fra Rådet ble vedtatt i desember 2010. Europolitics skriver at utkastet til grønnbok forventes å bli endre før det legges fram.
Ut fra innspill vil Kommisjonen vurdere om de ulike nasjonale reguleringsmodellene kan fortsette, eller om det er behov for spesielle tiltak på EU-nivå.
Grønnboken omfatter tema som spillavhenglighet, hvordan hindre bedrageri, blokkering av ulovlige nettsteder, finansiering av "gode formål" eller sportsklubber og hesteveddeløp. Den er en oppfølging av utspill fra både Rådet og Parlamentet. Det siste innspillet fra Rådet ble vedtatt i desember 2010. Europolitics skriver at utkastet til grønnbok forventes å bli endre før det legges fram.
onsdag 19. januar 2011
Den europeiske sentralbanken etter Lisboatraktaten
I artikkelen «The ECB under the Lisbon Treaty - the impact on the ECB's constitutional status and external relations» ser professor i statsvitenskap, Der-Chen Horng, på hva Lisboa-traktaten betyr for Den europeiske sentralbanken.
Han trekker spesielt fram at banken har status som en formell EU-institusjon og som juridisk person i folkeretten, at den beholder sin uavhengighet selv om det ikke står i traktaten, at hovedmålet er prisstabilitet, det vil si en tallfestet, begrenset inflasjon og at banken blir stadig mer sentral i arbeidet med større finanspolitisk konsolidering.
Han trekker spesielt fram at banken har status som en formell EU-institusjon og som juridisk person i folkeretten, at den beholder sin uavhengighet selv om det ikke står i traktaten, at hovedmålet er prisstabilitet, det vil si en tallfestet, begrenset inflasjon og at banken blir stadig mer sentral i arbeidet med større finanspolitisk konsolidering.
Behov for å endre EFSF?
Både EU-kommisjonens president José Manuel Barroso, kommisær med ansvar for økonomi og finanspolitikk, Olli Rehn, Jean-Claude Trichet fra Den europeiske sentralbanken og Jean-Claude Juncker, Eurogruppens leder, tar til orde for å endre European Financial Stability Facility, EFSF.
Fondet har i dag 440 milliarder euro til rådighet, men flere mener at det bør være større og mer fleksibelt. Trichet sier at «We are asking governments to improve the EFSF in quantity and quality – in flexibility in the intervention of the EFSF.»
Det har vært liten vilje til å definere nærmere hva dette kan bety i praksis. Barroso har gitt uttrykk for at det bør defineres snarlig, gjerne tidlig i februar.
Fondet har i dag 440 milliarder euro til rådighet, men flere mener at det bør være større og mer fleksibelt. Trichet sier at «We are asking governments to improve the EFSF in quantity and quality – in flexibility in the intervention of the EFSF.»
Det har vært liten vilje til å definere nærmere hva dette kan bety i praksis. Barroso har gitt uttrykk for at det bør defineres snarlig, gjerne tidlig i februar.
Helsedirektivet vedtatt av Europaparlamentet
Etter trepartsforhandlinger ble det inngått et kompromiss om mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen 15. desember 2010. Europaparlamentet vedtok kompromissteksten ved andre behandling 18. januar 2011. Det er forventet at Rådet skal behandle saken i februar 2011. Medlemslandene vil ha tre år på å implementere direktivet.
Vi viser til tidligere informasjon om kompromisset mellom Rådet og Parlamentet, og til omtaler av gårsdagens vedtak i Parlamentets i Euractiv og Europolitics.
For mer informasjon se Stortingsbibliotekets statusblad.
Vi viser til tidligere informasjon om kompromisset mellom Rådet og Parlamentet, og til omtaler av gårsdagens vedtak i Parlamentets i Euractiv og Europolitics.
For mer informasjon se Stortingsbibliotekets statusblad.
Ledere av finanstilsyn utnevnt
Medlemmer av Europaparlamentets ECON-komite har tidligere i år etterlyst utnevnelse av toppledere til de tre nye finanstilsynene.
De tre er nå utnevnt. Det blir Steven Maijoor, tidligere Nederlands finansmarkedstilsyn, som vil lede European Securities and Markets Authority i Paris. I London vil Andrea Enria fra Bank of Italy lede European Banking Authority. European Insurance and Occupasional Pensions Authority i Frankfurt vil bli ledet av Gabriel Barnadino, tidligere Instituto de Seguros de Portugal.
De tre er nå utnevnt. Det blir Steven Maijoor, tidligere Nederlands finansmarkedstilsyn, som vil lede European Securities and Markets Authority i Paris. I London vil Andrea Enria fra Bank of Italy lede European Banking Authority. European Insurance and Occupasional Pensions Authority i Frankfurt vil bli ledet av Gabriel Barnadino, tidligere Instituto de Seguros de Portugal.
Kommisjonen om krisen i EU
På ministermøtet i Brussel denne uken var den økonomiske krisen tema. En EU-note fra Folketinget oppsummerer de viktigste punktene for Kommisjonens opplegg til krisehåndtering i EU:
- strengere finanspolitisk konsolidering og styrking av konkurranse
- styrking av arbeidsmarkedet, evaluering av pensjonsordninger og arbeidsløshetstrygd
- satsing på forskning og innovasjon, harmonisering av skatteregler, energieffektivitet
Møtet oppsummeres i en pressemelding av 18. januar.
Kommisjonen har kommet med en vekstoversikt eller Annual Growth Survey: advancing the EU's comprehensive response to the crisis. Det står i innledningen at rapporten skal gi en oversikt over hva som trengs for å bidra til raskere vekst, gjøre EU konkurransedyktig og forberede og bidra til målene i Europa 2020. Den regnes som startskuddet for Det europeiske semesteret, som skal bidra til større og bedre oversikt over medlemslands økonomi og gi mulighet for tidlig inngripen og mer styring i forhold til mulige økonomiske problemer.
tirsdag 18. januar 2011
Digitalt innhold en del av forbrukerdirektivet?
Forbrukerdirektivet er til behandling i Rådet og Parlamentet, med mulige vedtak allerede i løpet av januar. I sluttfasen har spørsmålet om direktivet også skal omfatte rettigheter ved kjøp av digitalt innhold, som for eksempel musikk, film og bøker, kommet på dagsorden.
Forbrukerorganisasjonen ivrer for at direktivet skal omtfatte digitalt innhold og viser til økt nedlasting av dyre produkter fra internett. Bedriftene derimot frykter at forbrukere som trekker tilbake et kjøp, fortsatt vil beholde en kopi av produktet.
Parlamentets komite for det indre marked (IMCO) har bedt professor Martin Schmidt-Kessel besvare spørsmål knyttet til digitalt innhold i forbrukerdirektivet, og viser til at saken er "highly controversial among stakeholders". I rapporten anbefaler Schmidt-Kessel at det blir omfattet av direktivet. Han beskriver fordeler og ulemper og foreslår en mulig definisjon av digitalt innhold.
Forbrukerorganisasjonen ivrer for at direktivet skal omtfatte digitalt innhold og viser til økt nedlasting av dyre produkter fra internett. Bedriftene derimot frykter at forbrukere som trekker tilbake et kjøp, fortsatt vil beholde en kopi av produktet.
Parlamentets komite for det indre marked (IMCO) har bedt professor Martin Schmidt-Kessel besvare spørsmål knyttet til digitalt innhold i forbrukerdirektivet, og viser til at saken er "highly controversial among stakeholders". I rapporten anbefaler Schmidt-Kessel at det blir omfattet av direktivet. Han beskriver fordeler og ulemper og foreslår en mulig definisjon av digitalt innhold.
ESA forlenger godkjenningen av Energifondet
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har forlenget godkjenningen av Energifondet til 31. desember 2011. Enovas virksomhet finansieres hovedsakelig gjennom Energifondet. Ifølge Europower legger legger Olje- og energidepartementet opp til å inngå en ny fireårig avtale med Enova i løpet av 2011. Den må sees i sammenheng med etablering av et el-sertifikatmarked og føringer gjennom fornybardirektivet.
Kommisjonens tanker om framtidens transportpolitikk
CO2-utslipp i transportsektoren skal reduseres med 50-70 prosent innen 2050. Det kan bli ett av målene i EUs kommende hvitbok om transportpolitikken. Det er Europolitics som omtaler dette og viser til et brev fra transportkommisær Kallas til lederen av transportkomiteen i Europaparlamentet. For å redusere transportsektorens avhengighet av olje, foreslås det blant annet at bytrafikken være karbonfri innen 2050.
Hvitboken skal legges fram i løpet av de nærmeste månedene. Kallas ønsker at den skal "gi myndigheter, produsenter og næringen klarhet for å kunne planlegge investeringer og politikk for de neste 10-årene".
I brevet kommer det fram at Kommisjonen ønsker å legge til rette for mer Offentlig Privat Samarbeid og garantiordninger for å finansiere infrastrukturprosjekter. I tillegg vil man gjennomgå veiavgiftspolitikken i EU, og vurdere om avgifter også skal gjelde for privatbiler.
Hvitboken skal legges fram i løpet av de nærmeste månedene. Kallas ønsker at den skal "gi myndigheter, produsenter og næringen klarhet for å kunne planlegge investeringer og politikk for de neste 10-årene".
I brevet kommer det fram at Kommisjonen ønsker å legge til rette for mer Offentlig Privat Samarbeid og garantiordninger for å finansiere infrastrukturprosjekter. I tillegg vil man gjennomgå veiavgiftspolitikken i EU, og vurdere om avgifter også skal gjelde for privatbiler.
Arktisk debatt i Europaparlamentet
Denne veka samlar Europaparlamentet seg til første plenumssesjon i 2011. På dagsordenen torsdag 20. januar står mellom anna nordområda/Arktis.
Nokre årsaker for at det blir lagt vekt på arktiske spørsmål i EU:
- Ev. islandsk EU-medlemskap
- Petroleumsverksemd
- Havnivå
- EU-engasjement i Arktisk Råd
I resolusjonsframlegget frå parlamentet blir det føreslege retningslinjer for ei berekraftig utvikling av nordområda, i tillegg blir bevaring av samisk kultur og deira rett til involvering i politikken løfta fram.
Utanriksminister Jonas Gahr Støre sa mellom anna følgjande i stortingsdebatten etter europapolitisk utgreiing 18.11.2010: «Jeg vil få bruke anledningen til å nevne én sak hvor jeg tror det er viktig at man setter de kontaktene i engasjement. Det gjelder partigrupperingene i parlamentets arbeid med arktiske spørsmål, for der har jeg merket meg at rapportene som er utarbeidet, strategiforslagene, langt på vei har ivaretatt hovedsynspunkter som Norge har hatt, og som vi har brukt tid på å spille inn. Men når partigruppene kommer med sine kommentarer, er det likt og ulikt – om jeg kan si det slik – med forslag som vi mener ikke nødvendigvis tjener norske interesser. Dette tror jeg er et område hvor de ulike partigruppene kan gjøre seg gjeldende, for her opplever jeg at vi har sammenfallende syn på Stortinget og i norske partier.»
Les også:
EUs interesser i Arktis.
Nokre årsaker for at det blir lagt vekt på arktiske spørsmål i EU:
- Ev. islandsk EU-medlemskap
- Petroleumsverksemd
- Havnivå
- EU-engasjement i Arktisk Råd
I resolusjonsframlegget frå parlamentet blir det føreslege retningslinjer for ei berekraftig utvikling av nordområda, i tillegg blir bevaring av samisk kultur og deira rett til involvering i politikken løfta fram.
Utanriksminister Jonas Gahr Støre sa mellom anna følgjande i stortingsdebatten etter europapolitisk utgreiing 18.11.2010: «Jeg vil få bruke anledningen til å nevne én sak hvor jeg tror det er viktig at man setter de kontaktene i engasjement. Det gjelder partigrupperingene i parlamentets arbeid med arktiske spørsmål, for der har jeg merket meg at rapportene som er utarbeidet, strategiforslagene, langt på vei har ivaretatt hovedsynspunkter som Norge har hatt, og som vi har brukt tid på å spille inn. Men når partigruppene kommer med sine kommentarer, er det likt og ulikt – om jeg kan si det slik – med forslag som vi mener ikke nødvendigvis tjener norske interesser. Dette tror jeg er et område hvor de ulike partigruppene kan gjøre seg gjeldende, for her opplever jeg at vi har sammenfallende syn på Stortinget og i norske partier.»
Les også:
EUs interesser i Arktis.
mandag 17. januar 2011
Oppsummering av økonomien i EU
EU-delegasjonen i Brussel har laget en månedsrapport om økonomiske og finansielle saker i EU.
Hovedsakene er
- Lånepakke til Irland i november
- Estland innførte euroen fra 1. januar
- Nye finanstilsyn i virksomhet fra 1. januar
- Ungarsk formannskap våren 2011
- Større økonomisk styring fra 2011
- Tall for arbeidsledighet, BNP-vekst og budsjettunderskudd
- Den permanente krisefinansieringsmekanismen
- Utviklingen i Hellas
fredag 14. januar 2011
Dansk grunnlovsbrudd ved ratifisering av Lisboa-traktaten?
Dansk høyesterett har gitt saksøkere rett til å ta den danske statsministeren, Lars Løkke Rasmussen, for retten for at Folketinget godkjente Lisboa-traktaten uten forkeavstemning. Gruppen av saksøkere fikk ikke medhold i Østre Landsret, men dette ble tirsdag overprøvd av høyesterett, som mener at spørsmålet om et eventuelt grunnlovsbrudd er av "generel och indgribende betydning".
Politiken skriver på lederplass at det sentrale spørsmålet i saken er om Danmark har overført ny suverenitet. De er positiv til at saken kommer for retten, og håper den kan sette i gang en ny debatt om manglene i den danske grunnloven.
Berlingske tidende er svært kritisk på lederplass. De mener avgjørelsen er uforståelig og kan ikke se at Lisboa-traktaten gir rom for suverenitetsavgivelse etter grunnlovens paragraf 20.
Politiken skriver på lederplass at det sentrale spørsmålet i saken er om Danmark har overført ny suverenitet. De er positiv til at saken kommer for retten, og håper den kan sette i gang en ny debatt om manglene i den danske grunnloven.
Berlingske tidende er svært kritisk på lederplass. De mener avgjørelsen er uforståelig og kan ikke se at Lisboa-traktaten gir rom for suverenitetsavgivelse etter grunnlovens paragraf 20.
Aserbajdsjan lover EU gass
Aserbajdsjans president Ilham Aliyev og EU-kommisjonens president José Manuel Barroso undertegnet 13. januar en erklæring som forplikter Aserbajdsjan til å levere store mengder gass til EU gjennom de planlagte sørlige rørledningene. Dette omfatter også Nabucco-prosjektet. Målet er å forsyne EU med gass fra områdene rundt Det kaspiske hav, og bidra til mindre avhengighet av russisk gasseksport gjennom Ukraina.
Barrosso omtaler erklæringen som "a major breakthrough". I artikkelen "Barroso claims progress but gets no volumes" skriver Europolitics at EU ikke fikk løfter om størrelsen på gassleveransen.
Barrosso omtaler erklæringen som "a major breakthrough". I artikkelen "Barroso claims progress but gets no volumes" skriver Europolitics at EU ikke fikk løfter om størrelsen på gassleveransen.
torsdag 13. januar 2011
ESMA i virksomhet
I en pressemelding sier ESMA, European Securities and Markets Authority, som holder til i Paris, at det nå er i virksomhet. Tilsynets viktigste oppgaver vil være å bidra til stabilitet i finansmarkedene gjennom å utvikle et felles regelverk. Det innbefatter å sørge for like vilkår og muligheter for investorer og å overvåke sektoren.
ESMA har egen hjemmeside med informasjon om tilsynet, arbeidsprogram for 2011 og FAQ.
Medlemmer av Europaparlamentets ECON-komite har etterlyst utnevnelse av toppledere til de tre tilsynene. ESMA har utnevnt Carlos Tavares som nestleder, men mangler fortsatt leder. For EIOPA er Victor Rod midlertidig utnevnt. Belgias finansminister Didier Reynders sier at det er overraskende at så få søkere har meldt sin interesse så langt.
ESMA har egen hjemmeside med informasjon om tilsynet, arbeidsprogram for 2011 og FAQ.
Medlemmer av Europaparlamentets ECON-komite har etterlyst utnevnelse av toppledere til de tre tilsynene. ESMA har utnevnt Carlos Tavares som nestleder, men mangler fortsatt leder. For EIOPA er Victor Rod midlertidig utnevnt. Belgias finansminister Didier Reynders sier at det er overraskende at så få søkere har meldt sin interesse så langt.
tirsdag 11. januar 2011
Forbrukerdirektivet i sluttfasen?
Europolitics skriver i en artikkel 7. januar at forbrukerdirektivet får en "fresh start" i 2011 og ser på mulighetene for enighet mellom Rådet og Parlamentet allerede under første behandling.
Rådet forventes å vedta et kompromissforslag utarbeidet av Kommisjonen og det belgiske formannskapet på møtet 24. januar. Dette vil være en såkalt "general approach", et uformelt vedtak som ofte gjøres før Parlamentet har behandlet saken. Indre markedskomiteen (IMCO) i Parlamentet skal behandle saken på sitt møte 26. januar. Saksordfører Andreas Schwab sier til Europolitic at det er usikkert om Rådet og Parlamentet kan komme fram til enighet, men at det har vært konstruktiv kontakt og at det belgiske formannskapet har tatt inn store deler av parlamentets rapport i forslaget som nå skal vedtas av Rådet.
Dansk UD skriver i et redegjørelse til Folketingets europaudvalg at det på Rådsmøtet 10. desember var enkelte land som satte sin lit til at Europaparlamentets behandling ville forbede nivået for forbrukerbeskyttelse, mens andre av land ønsket at flere områder var dekket av totalharmonisering. Østerrike, Malta, Portugal og Spania har kommet med egne uttalelser.
Kompromissforslaget legger opp til store endringer i forhold til det opprinnelig forslaget. Europaparlamentet går inn for målrettet totalharmonisering. På noen områder vil det være krav til totalharmonisering, som for eksempel netthandel, mens det på andre områder åpnes det for at det gis nasjonale regler, som at enkelte land kan regulere klagefrister på flere områder. EØS/EFTA-landene leverte 1. oktober en uttalelse til endringsforslaget.
Rådet forventes å vedta et kompromissforslag utarbeidet av Kommisjonen og det belgiske formannskapet på møtet 24. januar. Dette vil være en såkalt "general approach", et uformelt vedtak som ofte gjøres før Parlamentet har behandlet saken. Indre markedskomiteen (IMCO) i Parlamentet skal behandle saken på sitt møte 26. januar. Saksordfører Andreas Schwab sier til Europolitic at det er usikkert om Rådet og Parlamentet kan komme fram til enighet, men at det har vært konstruktiv kontakt og at det belgiske formannskapet har tatt inn store deler av parlamentets rapport i forslaget som nå skal vedtas av Rådet.
Dansk UD skriver i et redegjørelse til Folketingets europaudvalg at det på Rådsmøtet 10. desember var enkelte land som satte sin lit til at Europaparlamentets behandling ville forbede nivået for forbrukerbeskyttelse, mens andre av land ønsket at flere områder var dekket av totalharmonisering. Østerrike, Malta, Portugal og Spania har kommet med egne uttalelser.
Kompromissforslaget legger opp til store endringer i forhold til det opprinnelig forslaget. Europaparlamentet går inn for målrettet totalharmonisering. På noen områder vil det være krav til totalharmonisering, som for eksempel netthandel, mens det på andre områder åpnes det for at det gis nasjonale regler, som at enkelte land kan regulere klagefrister på flere områder. EØS/EFTA-landene leverte 1. oktober en uttalelse til endringsforslaget.
Tilsyn som kan vurdere utenlandske oppkjøp
Vi viser til nrk.no om oppkjøp av Elkem og stortingsrepresentant Terje Aaslands henvisning til et forslag i EU om å opprette et organ som kan stoppe utenlandske oppkjøp.
Det er EU-kommisæren for industri Antonio Tajani som i et intervju med Handelsblatt i romjulen sier at EU har behov for et tilsyn som kan vurdere utenlandske oppkjøp. Han viser til at kinesiske selskaper i økende grad kjøper opp europeiske bedrifter med nøkkelteknologi innenfor viktige områder. Dette er en politisk strategi som Europa må reagere på politisk, sier Tajani. Han foreslår at EU skal undersøke hvordan Committee of foreign investments i USA arbeider.
Den tyske næringsministeren Rainer Brüderle sier til Handelsblatt at Europa tjener på sitt åpne marked og på å kunne tilby attraktive betingelser.
Se også omtale av saken i Aftenposten 30. desember 2010.
Det er EU-kommisæren for industri Antonio Tajani som i et intervju med Handelsblatt i romjulen sier at EU har behov for et tilsyn som kan vurdere utenlandske oppkjøp. Han viser til at kinesiske selskaper i økende grad kjøper opp europeiske bedrifter med nøkkelteknologi innenfor viktige områder. Dette er en politisk strategi som Europa må reagere på politisk, sier Tajani. Han foreslår at EU skal undersøke hvordan Committee of foreign investments i USA arbeider.
Den tyske næringsministeren Rainer Brüderle sier til Handelsblatt at Europa tjener på sitt åpne marked og på å kunne tilby attraktive betingelser.
Se også omtale av saken i Aftenposten 30. desember 2010.
mandag 10. januar 2011
Norsk innspill til EUs 8. rammeprogram
Kunnskapsdepartementet har sendt et foreløpig innspill til EUs 8. rammeprogram. Synspunkter og prioriteringer er basert på bidrag fra norske forskningsinstitutter og universiteter.
I innledningen trekker departementet fram at rammeprogrammet bør få en styrket rolle som pådriver i utviklingen av det europeiske forskningsområdet (ERA). Videre pekes det på behovet for forenkling av den administrative saksgangen og økt involvering av kvinner.
Departementet ønsker mer vekt på den åpne og forskerinitierte forskningen, og at eksellens skal være
det avgjørende kriterium for forskningsfinansiering. To fagområder trekkes fram som spesielt viktige: forskning innenfor marine og maritime områder og arktisk forskning.
Til slutt uttrykkes det bekymring for en mulig øking i budsjettet, og at det er behov for en klarere arbeidsfordeling mellom europeisk og nasjonalt nivå.
I innledningen trekker departementet fram at rammeprogrammet bør få en styrket rolle som pådriver i utviklingen av det europeiske forskningsområdet (ERA). Videre pekes det på behovet for forenkling av den administrative saksgangen og økt involvering av kvinner.
Departementet ønsker mer vekt på den åpne og forskerinitierte forskningen, og at eksellens skal være
det avgjørende kriterium for forskningsfinansiering. To fagområder trekkes fram som spesielt viktige: forskning innenfor marine og maritime områder og arktisk forskning.
Til slutt uttrykkes det bekymring for en mulig øking i budsjettet, og at det er behov for en klarere arbeidsfordeling mellom europeisk og nasjonalt nivå.
EU-strategi for romfolk-spørsmål under arbeid
Rett før jul presenterte Kommisjonen si arbeidsgruppe, som arbeider med situasjonen for romfolket, sine første funn etter undersøkingar rundt bruken av EU-midlar i integrering av romfolket. Gruppa har sett på korleis forholda kan betrast når det gjeld ikkje-diskriminering og likestilling, utdanning, helsetenester, bustader, sysselsetjing og opplæring.
Resultata viser at medlemslanda manglar ein del når det gjeld strategiar og tiltak for å løysa problema for romfolket, det manglar mellom anna administrativ kapasitet i fordelinga av EU-midlane. I tillegg er det manglande involvering frå det sivile samfunn og romfolket sjølve.
Arbeidsgruppa skal no leita etter konkrete måtar å effektivisera bruken av EU-midlar i medlemsstatane. I tillegg skal ein få på plass eit rammeverk for nasjonale strategiar knytt til romfolk-spørsmål, som Kommisjonen er venta å vedta i løpet av våren.
Følgjande suksessfaktorar er identifiserte:
- Effektiv samordning av politikken
- Pålitelege prosjekt, med fleirårige budsjett som sikrar kontinuitet
- Deltaking frå representantar for romfolket
- Pålitelege data og evaluering av resultat
Denne våren prioriterer det ungarske formannskapet arbeidet med å betra integreringa av 10-12 millionar romfolk som bur innanfor EU-området. Statsminister i Ungarn, Viktor Orban, skriv mellom anna følgjande i Financial Times 6. januar:« There should be no more delays allowed for tangible progress made to improve Roma employment, children’s education and living conditions.»
Resultata viser at medlemslanda manglar ein del når det gjeld strategiar og tiltak for å løysa problema for romfolket, det manglar mellom anna administrativ kapasitet i fordelinga av EU-midlane. I tillegg er det manglande involvering frå det sivile samfunn og romfolket sjølve.
Arbeidsgruppa skal no leita etter konkrete måtar å effektivisera bruken av EU-midlar i medlemsstatane. I tillegg skal ein få på plass eit rammeverk for nasjonale strategiar knytt til romfolk-spørsmål, som Kommisjonen er venta å vedta i løpet av våren.
Følgjande suksessfaktorar er identifiserte:
- Effektiv samordning av politikken
- Pålitelege prosjekt, med fleirårige budsjett som sikrar kontinuitet
- Deltaking frå representantar for romfolket
- Pålitelege data og evaluering av resultat
Denne våren prioriterer det ungarske formannskapet arbeidet med å betra integreringa av 10-12 millionar romfolk som bur innanfor EU-området. Statsminister i Ungarn, Viktor Orban, skriv mellom anna følgjande i Financial Times 6. januar:« There should be no more delays allowed for tangible progress made to improve Roma employment, children’s education and living conditions.»
torsdag 6. januar 2011
Enklare godkjenning av yrkeskvalifikasjonar?
EU-kommisjonen lanserer ei høyring om forenkling av yrkeskvalifikasjonsdirektivet i morgon. Her vil representantar frå ulike profesjonar bli bedne om å kommentera korleis ein kan forenkla reglane for godkjenning av yrkeskvalifikasjonar på tvers av landegrensene.
EU har mellom anna planar om å introdusera eit ”professional card”, for å letta prosessen for personar som søkjer arbeid i utlandet.
Ei grønbok er venta til hausten, på bakgrunn av høyringa, medan eit lovframlegg er venta i 2012.
EU har mellom anna planar om å introdusera eit ”professional card”, for å letta prosessen for personar som søkjer arbeid i utlandet.
Ei grønbok er venta til hausten, på bakgrunn av høyringa, medan eit lovframlegg er venta i 2012.
Ekstraordinært møte i EØS-komiteen
EU, som har formannskapet i EØS våren 2011, har kalla inn til ekstraordinært møte i EØS-komiteen 14. januar.
Tema er usemja kring forvaltinga av fiskebestandar (makrellsaka).
Europolitics har skrive om saka 7. januar, under tittelen «Mackerel war continues». Der kjem det fram at møtet vil handla om å innføra landingsforbud i EU for islandske fartøy (Noreg innførte forbod i juli i fjor). Eit slikt forbod vil vera direkte gjeldande i EØS-området.
Tidlegare saker:
- Norge og EU enige om fiskeriavtale
- Island ute av makrellforhandlingene
- Om makrellforhandlingane på møtet i Europautvalet 30.11.2010.
Tema er usemja kring forvaltinga av fiskebestandar (makrellsaka).
Europolitics har skrive om saka 7. januar, under tittelen «Mackerel war continues». Der kjem det fram at møtet vil handla om å innføra landingsforbud i EU for islandske fartøy (Noreg innførte forbod i juli i fjor). Eit slikt forbod vil vera direkte gjeldande i EØS-området.
Tidlegare saker:
- Norge og EU enige om fiskeriavtale
- Island ute av makrellforhandlingene
- Om makrellforhandlingane på møtet i Europautvalet 30.11.2010.
Høring om energi-veikart for 2050
Kommisjonen har lansert en høring, med frist 7. mars, om et såkalt "Energy road map 2050". Bakgrunnen for høringen er at mange investeringer er langsiktige, for eksempel i kraftverk, nett og teknologi, og det er behov for mest mulig klarhet om politikken etter 2020.
Høringen vil danne grunnlaget for veikartet, som i følge Europolitics skal legges fram høsten 2011.
Høringen vil danne grunnlaget for veikartet, som i følge Europolitics skal legges fram høsten 2011.
Fokus på tidleg fråfall i skulen
Innanfor utdanningsfeltet vil formannskapslandet Ungarn prioritera arbeidet med å hindra fråfall frå skulen i ung alder, og kjem til å leia Rådet sine diskusjonar rundt ei komande EU-anbefaling om førebuande tiltak.
Andre prioriteringar denne våren:
- Skuletilbod i ung alder (Kommisjonen er venta å koma med ei melding)
- Elev- og studentmobilitet
- European Higher Education Area (Bologna-prosessen)
Ungararane startar samtidig arbeidet med å nå utdanningsmåla i Europa 2020-strategien, mellom anna målet om å auka talet på yngre menneske med høgare utdanning til 40% innan 2020.
Andre prioriteringar denne våren:
- Skuletilbod i ung alder (Kommisjonen er venta å koma med ei melding)
- Elev- og studentmobilitet
- European Higher Education Area (Bologna-prosessen)
Ungararane startar samtidig arbeidet med å nå utdanningsmåla i Europa 2020-strategien, mellom anna målet om å auka talet på yngre menneske med høgare utdanning til 40% innan 2020.
onsdag 5. januar 2011
Revolusjon i organiseringen av Europas jernbaner?
Europaparlamentet behandler forslaget til et direktiv om et felles europeisk jernbaneområde. Europolitics omtaler transportkomiteen behandling som "Heated debates and possibly even something of a revolution in the organisation of Europe’s railways may be on the horizon". Det skyldes at komiteen i rapporten vurderer å kreve full separasjon mellom selskaper som har ansvar for jernbanenettet og selskap som har ansvar for togdrift. Saken skal behandles i komiteen 25. januar.
Europolitics skriver videre at utkastet til hvitboken om framtidens transportpolitikk, som skal legges fram i 2011, også foreslår nye regler for intern organisering av jernbanen, med "full separasjon".
Forslaget til direktiv er på høring i Samferdselsdepartementet, med frist 7. januar. Ifølge Fri Fagbevegelse er LO i sitt høringssvar opptatt av å få avklart om forslaget betyr et inngrep i streikeretten.
Europolitics skriver videre at utkastet til hvitboken om framtidens transportpolitikk, som skal legges fram i 2011, også foreslår nye regler for intern organisering av jernbanen, med "full separasjon".
Forslaget til direktiv er på høring i Samferdselsdepartementet, med frist 7. januar. Ifølge Fri Fagbevegelse er LO i sitt høringssvar opptatt av å få avklart om forslaget betyr et inngrep i streikeretten.
Problemer rundt skatt over landegrensene
Kommisjonen la i desember i 2010 fram en meddelelse om problemer rundt skatt over landegrensene. Det dreier seg om dobbelbeskatning av eksempelvis inntekter, arv, utbytte, bilregistrering og netthandel.
En rekke initiativ er under planlegging:
- En vurdering av dobbelbeskatning i 2011 med forslag til lovgivning i 2012
- Forslag i 2011 når det gjelder arveavgift som dobbelbeskattes
- Tiltak for å hindre dobbelbeskatning av registrering av kjøretøy
- Forenkling av netthandel
- Forslag i 2012 når det gjelder dobbelbeskatning av utbytte
- Standardisering av flere typer skjema
- Enklere tilgang til informasjon om skatt
En rekke initiativ er under planlegging:
- En vurdering av dobbelbeskatning i 2011 med forslag til lovgivning i 2012
- Forslag i 2011 når det gjelder arveavgift som dobbelbeskattes
- Tiltak for å hindre dobbelbeskatning av registrering av kjøretøy
- Forenkling av netthandel
- Forslag i 2012 når det gjelder dobbelbeskatning av utbytte
- Standardisering av flere typer skjema
- Enklere tilgang til informasjon om skatt
Estland har innført euroen
Den 1. januar tok Estland i bruk euroen både som elektronisk betalingsmiddel og som sedler og mynt. Kroon vil være gyldig betalingsmiddel til 14. januar, og priser skal oppgis i både euro og kroon fram til 30. juni i år.
Landet har vært knyttet til euroen siden 28. juni 2004 gjennom fastkurssamarbeidet ERM II.
Overgangen ser ut til å gå greit. Rundt 25 prosent av forbrukerne betaler nå varer med euro, og 90 prosent får vekslepenger i euro. Det at mange fortsatt bruker kroon som betalingsmiddel, kan bety at de handler med sine siste kroon heller enn å gå i banken for å veksle.
Landet har vært knyttet til euroen siden 28. juni 2004 gjennom fastkurssamarbeidet ERM II.
Overgangen ser ut til å gå greit. Rundt 25 prosent av forbrukerne betaler nå varer med euro, og 90 prosent får vekslepenger i euro. Det at mange fortsatt bruker kroon som betalingsmiddel, kan bety at de handler med sine siste kroon heller enn å gå i banken for å veksle.
Finanstilsynene i drift
De nye finanstilsynene i EU er i drift fra 1. januar i år.
Dette omfatter et overordnet makrotilsyn (ESRB) og tre mikrotilsyn for henholdsvis banker (ESA/London), forsikring og pensjoner (EIOPA/Frankfurt) og verdipapirer (ESMA/Paris).
Oppgavefordelingen mellom tilsynene er slik:
ESRB skal overvåke de lange linjene i økonomien og avdekke eventuelt økende risiko i EU-økonomien på et tidlig tidspunkt. Tilsynet er nært knyttet til Den europeiske sentralbanken, og vil ha sitt første møte 20. januar, ledet av tidligere sentralbanksjef i Storbritannia, Mervyn King.
De tre mikrotilsynene skal følge hver sin sektor, og ha muligheten til å:
- Utarbeide regelverk for nasjonale myndigheter og finansinstitusjoner
- Utvikle standarder og retningslinjer
- Overvåke hvordan retningslinjene følges av nasjonale tilsyn
- Kunne forby midlertidig visse typer finansprodukter og aktiviteter som anses risikofylte i spesielle tilfeller
- Mekle og ta avgjørelser ved uenighet mellom nasjonale tilsyn
- Sørge for enhetlig praksis i EU-området
De nye tilsynene vil ha rundt 150 ansatte ved oppstart, men det antas at tallet stiger til rundt 400 i løpet av en fireårsperiode. De ansatte vil være representanter for samtlige 27 medlemsland.
Det daglige tilsynet med finansinstitusjoner skal fremdeles ligge hos nasjonale tilsynsmyndigheter, men de nye tilsynene kan overstyre nasjonale tilsyn i en meglingssituasjon hvor nasjonale tilsyn ikke blir enige, når nasjonale tilsyn ikke følger EU-retten og i visse tilfeller hvor Rådet anser at det foreligger en helt spesiell situasjon.
Foreløpig ser man for seg at Kommisjonen hvert tredje år vurderer hvorvidt tre separate mikrotilsyn opprettholdes, eller om det bør være ett tilsyn plassert ett sted. Det er også mulig at tilsynene for utvidede fullmakter, for eksempel på paneuropeisk nivå.
Dette omfatter et overordnet makrotilsyn (ESRB) og tre mikrotilsyn for henholdsvis banker (ESA/London), forsikring og pensjoner (EIOPA/Frankfurt) og verdipapirer (ESMA/Paris).
Oppgavefordelingen mellom tilsynene er slik:
ESRB skal overvåke de lange linjene i økonomien og avdekke eventuelt økende risiko i EU-økonomien på et tidlig tidspunkt. Tilsynet er nært knyttet til Den europeiske sentralbanken, og vil ha sitt første møte 20. januar, ledet av tidligere sentralbanksjef i Storbritannia, Mervyn King.
De tre mikrotilsynene skal følge hver sin sektor, og ha muligheten til å:
- Utarbeide regelverk for nasjonale myndigheter og finansinstitusjoner
- Utvikle standarder og retningslinjer
- Overvåke hvordan retningslinjene følges av nasjonale tilsyn
- Kunne forby midlertidig visse typer finansprodukter og aktiviteter som anses risikofylte i spesielle tilfeller
- Mekle og ta avgjørelser ved uenighet mellom nasjonale tilsyn
- Sørge for enhetlig praksis i EU-området
De nye tilsynene vil ha rundt 150 ansatte ved oppstart, men det antas at tallet stiger til rundt 400 i løpet av en fireårsperiode. De ansatte vil være representanter for samtlige 27 medlemsland.
Det daglige tilsynet med finansinstitusjoner skal fremdeles ligge hos nasjonale tilsynsmyndigheter, men de nye tilsynene kan overstyre nasjonale tilsyn i en meglingssituasjon hvor nasjonale tilsyn ikke blir enige, når nasjonale tilsyn ikke følger EU-retten og i visse tilfeller hvor Rådet anser at det foreligger en helt spesiell situasjon.
Foreløpig ser man for seg at Kommisjonen hvert tredje år vurderer hvorvidt tre separate mikrotilsyn opprettholdes, eller om det bør være ett tilsyn plassert ett sted. Det er også mulig at tilsynene for utvidede fullmakter, for eksempel på paneuropeisk nivå.
Enighet om krisefond i EU
På toppmøtet 16.-17. desember i fjor ble det enighet om å opprette en permanent finansieringsmekanisme for euroland med betalingsproblemer. Målet er å sikre den økonomiske stabiliteten i euroområdet.
Det krever en mindre endring i Lisboatraktatens artikkel 136. Den beskriver samarbeidet mellom land som har innført euroen, og formuleringene rundt en krisemekanisme vil bli beskrevet i større detalj enn tidligere.
Det europeiske råd vil konsultere EU-parlamentet, Kommisjonen og Den europeiske sentralbanken før en formell beslutning tas i mars i år. Deretter skal traktatendringen ratifiseres av medlemslandene. Endringen anses ikke å innebære maktoverføring til EU, og den kan gjennomføres som forenklet prosedyre. Det betyr at ratifiseringen i medlemslandene neppe vil kreve folkeavstemning i noe medlemsland. Ordningen ventes å tre i kraft i 2013.
Det knyttes strenge betingelser til å benytte fondet, som er tenkt som siste utvei for land med økonomiske problemer. IMF skal også involveres.
Det krever en mindre endring i Lisboatraktatens artikkel 136. Den beskriver samarbeidet mellom land som har innført euroen, og formuleringene rundt en krisemekanisme vil bli beskrevet i større detalj enn tidligere.
Det europeiske råd vil konsultere EU-parlamentet, Kommisjonen og Den europeiske sentralbanken før en formell beslutning tas i mars i år. Deretter skal traktatendringen ratifiseres av medlemslandene. Endringen anses ikke å innebære maktoverføring til EU, og den kan gjennomføres som forenklet prosedyre. Det betyr at ratifiseringen i medlemslandene neppe vil kreve folkeavstemning i noe medlemsland. Ordningen ventes å tre i kraft i 2013.
Det knyttes strenge betingelser til å benytte fondet, som er tenkt som siste utvei for land med økonomiske problemer. IMF skal også involveres.
Evaluering av tiltak mot sosial dumping
Fafo har publisert en underveisrapport om hvordan regjeringens tiltak og Arbeidstilsynets innsats mot sosial dumping har virket. Selv om tilsynsaktiviteten har vært stor, etterlyser bedriftene enda flere tilsyn, og det gis bred støtte til ulike reguleringer. Id-kortene i bygg og anlegg har stor utbredelse og får «stå-karakter» av de som er berørt.
EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) behandler for tiden en anonym klage på ordningen med ID-kort i byggenæringen, og vurderer om kravet om ID-kort for alle som har arbeid på byggeplasser er i strid med reglene om fri flyt av tjenester i EØS-avtalen. NHO sendte 14. desember 2010 et brev til ESA hvor de støtter regjeringen og gir en grundig beskrivelse av hvordan ordningen med ID-kort bidrar til å forenkle hverdagen på en byggeplass.
EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) behandler for tiden en anonym klage på ordningen med ID-kort i byggenæringen, og vurderer om kravet om ID-kort for alle som har arbeid på byggeplasser er i strid med reglene om fri flyt av tjenester i EØS-avtalen. NHO sendte 14. desember 2010 et brev til ESA hvor de støtter regjeringen og gir en grundig beskrivelse av hvordan ordningen med ID-kort bidrar til å forenkle hverdagen på en byggeplass.
Høring om den eksterne dimensjonen av EUs energipolitikk
Europakommisjonen startet 21. desember 2010 en åpen høring hvor de ønsker innspill om prioriteringer og nye initiativ innenfor den eksterne dimensjonen av EUs energipolitikk. Fristen er 21. februar.
Høringsdokumentet omfatter ti spørsmål blant annet om følgende tema:
Høringsdokumentet omfatter ti spørsmål blant annet om følgende tema:
- Integrating energy markets and regulatory networks with our neighbours
- Strengthening partnerships with energy suppliers and transit countries
tirsdag 4. januar 2011
Ungarn tek over EU-formannskapet
I år er det Ungarn (frå nyttår) og Polen (frå 1.juli) som skal ha ansvar for EU-formannskapet. Landa har annonsert at dei samarbeider tett for å koordinera politikken i det som den ungarske utanriksministeren har kalla «a Central Europe Presidency year».
I formannskapsperioden ønskjer Ungarn mellom anna å prioritera tema som energi, austleg partnarskap, kroatiske EU-forhandlingar og situasjonen for romfolket.
Nokre nyleg vedtekne lover i Ungarn har derimot gjort forholdet til EU-kommisjonen dårlegare. Ei omstridd lov knytt til media, og "spesielle skattar" for utanlandske verksemder, har overskygga den ungarske overtakinga av formannskapet etter Belgia.
I formannskapsperioden ønskjer Ungarn mellom anna å prioritera tema som energi, austleg partnarskap, kroatiske EU-forhandlingar og situasjonen for romfolket.
Nokre nyleg vedtekne lover i Ungarn har derimot gjort forholdet til EU-kommisjonen dårlegare. Ei omstridd lov knytt til media, og "spesielle skattar" for utanlandske verksemder, har overskygga den ungarske overtakinga av formannskapet etter Belgia.
Svensk ulvejakt på tross av EU-kritikk
EU-kommisjonen har ved flere anledninger henvendt seg til den svenske regjeringen for å få svar på hva som blir gjort for å beskytte den svenske ulvestammen. I desember sendte EU-kommisær Janes Potocnik et brev til regjeringen. Ifølge Svenska dagbladet 23. desember 2010 legger han vekt på at regulering av ulvestammen gjennom lisensjakt og en innføring av et øvre nivå på 210 dyr sannsynligvis er i strid med direktivet om forvaltning av det biologiske mangfoldet (Habitatdirektivet).
Miljøvernminister Andreas Carlgren sier til avisen at den svenske regjeringen ikke vil stoppe lisensjakten. Arbeidet med å sette ut genetisk friske ulver vil også fortsette. Miljøvernminister sier at han ikke tror saken vil ende i EU-domstolen.
Habitatdirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som innebærer at Norge ikke er bundet av dette regelverket.
Miljøvernminister Andreas Carlgren sier til avisen at den svenske regjeringen ikke vil stoppe lisensjakten. Arbeidet med å sette ut genetisk friske ulver vil også fortsette. Miljøvernminister sier at han ikke tror saken vil ende i EU-domstolen.
Habitatdirektivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som innebærer at Norge ikke er bundet av dette regelverket.
Direktiv om menneskehandel vedtatt
Europaparlamentet vedtok 14. desember 2010 et nytt direktiv om forebygging og bekjempelse av menneskehandel. Vedtaket er en kompromisstekst inngått mellom Parlamentet og Rådet. Direktivet skal implementeres i medlemslandene innen våren 2013.
Politiadvokat Rudolf Christoffersen ved Hordaland politidistrikt sier til Stavanger Aftenblad at direktivet må få konsekvenser for norsk rettspleie på området. Han sier videre: «Slik jeg ser det kan ikke den norske menneskehandelparagrafen ha en snevrere definisjon av menneskehandel enn det de andre europeiske
landene har».
Direktivet gjelder ikke for Danmark og Storbritannia. I en artikkel i Politiken, sier Britta Thomsen i den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet at det vil få konsekvenser for Danmark: «Det vil helt konkret betyde, at vi vil miste en masse informationer, som vi kunne få fra vores kollegaer i eksempelvis Bulgarien, hvor de har meget erfaring med menneskehandel. Danmark vil blive ekskluderet fra politisamarbejdet på området – samtidig får vi også en EU-koordinator, som Danmark ikke vil få gavn af».
Politiadvokat Rudolf Christoffersen ved Hordaland politidistrikt sier til Stavanger Aftenblad at direktivet må få konsekvenser for norsk rettspleie på området. Han sier videre: «Slik jeg ser det kan ikke den norske menneskehandelparagrafen ha en snevrere definisjon av menneskehandel enn det de andre europeiske
landene har».
Direktivet gjelder ikke for Danmark og Storbritannia. I en artikkel i Politiken, sier Britta Thomsen i den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet at det vil få konsekvenser for Danmark: «Det vil helt konkret betyde, at vi vil miste en masse informationer, som vi kunne få fra vores kollegaer i eksempelvis Bulgarien, hvor de har meget erfaring med menneskehandel. Danmark vil blive ekskluderet fra politisamarbejdet på området – samtidig får vi også en EU-koordinator, som Danmark ikke vil få gavn af».
Restriksjoner for børseierskap i strid med EØS-avtalen
Norge bryter med EØS-reglene når det gjelder eierskapsrestriksjoner og stemmerettigheter knyttet til Oslo Børs. Det skriver EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i en grunngitt uttalelse sendt norske myndigheter 15. desember 2010. ESA er enig i at restriksjoner for å sikre et velfungerende finanssystem kan rettferdiggjøres, men at begrensningene er unødvendig restriktive og uproporsjonale. Norske myndigheter har to måneder på å gjøre endringer.
Norge har ikke fulgt opp EFTA-dom
For første gang har EFTAs overvåkingsorgan (ESA) stevnet et EØS-land for EFTA-domstolen for ikke å ha fulgt opp en tidligere dom. Saken gjelder en EFTA-dom fra 2007 om at enker og enkemenn skal likebehandles når det gjelder pensjon fra Statens pensjonskasse som kombineres med inntekt. Ifølge ESA har under halvparten av de 4000 enkemennene mottatt de utbetalingene de er berettiget til.
Parlamentarisk kontroll med Europol
Europakommisjonen presenterte 17. desember 2010 en meddelelse om "de nærmere bestemmelser for Europa-Parlamentets kontrol af Europols aktiviteter sammen med de nationale parlamenter".
Kommisjonen ønsker et mer robust system for parlamentarisk kontroll med Europol, og åpner for å opprette et felles forum hvor nasjonale parlamenter og Europaparlamentet i fellesskap kan motta informasjon og utøve kontroll. Det foreslås også tiltak for økt åpenhet om Europols arbeid.
Kommisjonen ønsker et mer robust system for parlamentarisk kontroll med Europol, og åpner for å opprette et felles forum hvor nasjonale parlamenter og Europaparlamentet i fellesskap kan motta informasjon og utøve kontroll. Det foreslås også tiltak for økt åpenhet om Europols arbeid.
Interparlamentariske møter våren 2011
Det arrangeres flere møter mellom komiteer i Europaparlamentet og tilsvarende komiteer i nasjonale parlamenter denne våren. Komiteer fra Stortinget har tidligere deltatt på slike interparlamentariske møter.
Nedenfor er en oversikt over noen av møtene, hentet fra Ipex-kalenderen over interparlamentariske aktiviteter.
- 10.-11. februar - Meeting of Chairpersons of European Affairs Committees
- 24.-25. februar - Meeting Chairpersons of Finance Committees
- 3.-4. mars - Joint Meeting of Chairpersons of Regional Development and Sustainable Development Committees
- 31. mars -1. april - Meeting of Chairpersons of Agriculture Committees
- 14.-15. april - Meeting of Chairpersons of Health Committees
- 5.-6. mai - Conference of Foreign Affairs Committee Chairs (COFACC)
- 19.-20- mai - Joint Meeting of Chairpersons of Education, Science and Research, and Employment Committees
Grønnbok om administrative henvendelser for borgerne
Europakommisjonen har startet en offentlig høring om å redusere byråkratiet i de administrative prosedyrene i forbindelse med dokumenter for innbyggere som bor, arbeider og reiser i andre EU-land. Grønnboken er første fase i en prosess som skal sikre gjensidig anerkjennelse og rettsvirkning av foreksempel fødselsattester eller skjøter på eiendommer.
Høringsfristen er 30. april 2011.
Høringsfristen er 30. april 2011.
Abonner på:
Innlegg (Atom)