Sentrale tyske aviser har den siste uka hatt en rekke oppslag om forbundsregjeringens forsøk på å komme fram til et kompromiss om datalagring. Etter at landets forfatningsdomstol i mars 2010 satte til side den tyske iverksettingsloven, har det hersket uenighet mellom de to regjeringspartiene om veien videre. Etter at begge partier nå har lagt fram sine forslag, skriver Süddeutsche Zeitung at et ”kompromiss er uønsket”.
Justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (FDP), som har hovedansvaret for oppfølginga, er personlig imot datalagring. Hun var endog blant saksøkerne da saken i sin tid ble klaget inn for forfatningsdomstolen. Innenriksminister de Maizière fra Merkels konservative CDU vil ifølge pressen ha en ”raskest og mest mulig vidtgående” iverksetting av EUs datalagringsdirektiv.
De to partiene står så langt fra hverandre at en løsning neppe er mulig på kort sikt, ifølge blant annet Süddeutsche Zeitung. Avisa peker på at de forestående valgene i sju tyske delstater, der særlig FDP risikerer å gjøre det svakt, svekker muligheten for kompromiss ytterligere.
Justisministeren presenterte denne uka sin tilnærming til ny iverksettingslov, en tilnærming som ifølge tysk presse innebærer at datalagring som hovedregel ikke skal være tillatt. Ifølge Der Spiegel skal etterforskere kun unntaksvis ha adgang til å ”stanse” den rutinemessige slettinga av data (”Quick Freeze”). På denne måten kan politi eller påtalemyndighet anmode om at dataene til bestemte personer ”fryses”, slik at en dommer senere kan ta stilling til hvorvidt denne informasjonen kan benyttes, eller ”tines opp”. En slik metode skal gjøre det mulig å identifisere en mistenkt persons oppholdssted.
”At det også på EU-nivå kan komme til en anbefaling om ”Quick Freeze”, gjelder ikke som usannsynlig”, ifølge Der Spiegel.
Innen regjeringskoalisjonen er Leutheusser-Schnarrenbergers forslag svært omstridt, men ifølge Die Welt høster justisministeren støtte for sin alternative tilnærming fra Brussel. Kommissær Viviane Reding kaller dette ”et første skritt i riktig retning” og ”en lovende tilnærming når det gjelder å finne riktig balanse mellom borgernes sikkerhet og respekt for det private rom”. Der Spiegel skriver følgende om EU-kommissærens kommentar: ”Og det er ikke overraskende: Også i Brussel står direktivet på vippepunktet”.
EUs innenrikskommisær, Malmström, har en noe annen førstereaksjon på den tyske justisministerens tilnærming enn hva justiskommisær Reding har gitt uttrykk for. Agence Europe skriver 18. januar:: "The Commission expressed reservations on Tuesday 18 January over the German Bill transposing the 2005 European directive on data retention (which is currently being re-assessed by the European Commission). Since the Karlsruhe Constitutional Court ruled in March 2010 that data retention was illegal, Germany has had no law in this area. The German Bill makes provision for a limited system of data retention - a “fast freeze” of data approach (case-by-case decisions on data retention), which brought less than fulsome commendation from the spokesman of Home Affairs Commissioner Cecilia Malmström. Michele Cercone said that the directive provided for an automatic date retention system and for minimum retention “of at least six months”. This does not appear to be reflected in the German Bill which “might, therefore, not fulfil the objectives of the directive” and “not be fully consistent with it”. Cercone said that members of Malmström's staff would shortly travel to Germany for discussions on the Bill".
Justisministeren får også tilslutning fra tyske borgerrettighetsorganisasjoner. Regjeringspartnerne CDU og FDP har i lengre tid utkjempet det tysk presse kaller en ”heftig strid” om datalagring og andre spørsmål knyttet til justis- og innenriksfeltet, som for eksempel etableringen av et visumregister for å hindre visse personer i å gjennomføre reiser.
CDU vil ifølge pressen ”ha en mest mulig vidtgående lagring av data fra samtlige borgere, uten at dette må begrunnes”. Leutheusser-Schnarrenberger vil altså erstatte datalagringa med noe hun kaller ”målretta lagring”; at sletting av data skal kunne stanses hvis det ved alvorlige tilfeller er ”tilstrekkelig grunn” til det. Data skal altså som hovedregel slettes. Unntak gjøres for IP-adresser: Her skal informasjonen kunne lagres i sju dager. Dette gjøres særlig med tanke på etterforskning av barnepornografi.
En talsmann for innenriksminister de Maizière har allerede avvist justisministerens forslag, og viser til at det verken er gjennomførbart eller forenlig med EUs direktiv. Innenriksministeren har på sin side åpnet for en kompromissløsning som innebærer en kortere lagringstid enn seks måneder.
I tillegg til CDU har også politiet og dommerforeninga kritisert justisministerens forslag som utilstrekkelig. Lederen i politiets fagforening, Rainer Wendt, mener kriminalitetsbekjempelsen i Tyskland har vært sterkt svekket siden mars. ”Justisministerens forslag om ”Quick Freeze” er ikke til videre hjelp i kampen mot barnepornografi og organisert kriminalitet”, sier Boris Rhein (CDU), som er innenriksminister i delstaten Hessen.
Siden forfatningsdomstolens vedtak av 2. mars 2010 hører Tyskland med i en gruppe av flere EU-land som ikke har iverksatt datalagringsdirektivet. Forfatningsdomstolen har ikke kjent direktivet som sådan som grunnlovsstridig, men slått fast at den tyske loven, som blant annet tillot lagring i seks måneder, åpnet for en altfor omfattende lagring. Ifølge Karlsruhe kan lagring kun tillates i ”unntakstilfeller”, og det må stilles ”svært strenge betingelser”.
Skrevet av Øyvind Rekstad, internasjonalt sekretariat.
