Svensk momsfritak for frivillige organisasjoner får ikke støtte

Sverige får ikke medhold i saken om momsfritak for små frivillige organisasjoner. Europakommisjonen har tidligere konkludert med at de svenske reglene er i strid med EU-retten. For å unngå at Kommisjonen tar saken til domstolen, ba Sverige i januar i år om å få innføre en ordning for de minste organisasjonene (momsavregningsgrense på 1 million svenske kroner).

Kommisjonen avviser det svenske innspillet og viser til at dersom man skal ha en grense så må det gjelde alle foretak, ikke bare de ideelle organisasjonene.

"Beslutet från Kommissionen att avslå regeringens ansökan är förvånande och jag är besviken", sier finansminister Anders Borg. Han viser til at også Danmark, Finland, Nederland og Østerrike har fått krav fra Kommisjonen, og at Sverige ønsker å samarbeide med landene for å få endret Kommisjonens vedtak.

"Cash-for amendments - anklager om korrupsjon

I løpet av de siste to ukene har tre EU-parlamentarikere blitt anklaget for korrupsjon. Det er britiske journalister som har utgit seg for lobbyister og tilbudt penger mot at det ble gjort konktrete endringer i saker parlamentet har til behandling.

To av parlamentarikerne har gått av (Ernst Strasser, Østerike, EPP og Zoran Thaler, Slovenia, Sosialdemokrat). Adrian Severin (Romania, Sosialdemokrat) har trukket seg fra partigruppen, men oppfordres av parlamentets president, Jerzy Buzek, til å gå av. Alle tre har avvist anklagene. Det har vært kritisert at personen som erstatter Ernst Strasser har jobbet som lobbyist siden 2009.

Europaparlamentet drøfter revisjon av personverndirektivet

Brusselbrev fra Per S. Nestande

• Det er nå ein diskusjon i EU om revisjon av regelverket for vern av persondata der per-sonverndirektivet frå 1995 i dag er den sentrale lovramma.
• Europaparlamentet (Parlamentet) tek til orde for eit teknologinøytralt regelverk på tvers av alle sektorar i form av ei forordning.
• Sentrale spørsmål i drøftinga er samtykke, innsyn, retten til sletting, proporsjonalitet i kor lengje data blir lagra og styrking av nasjonale datatilsyn.
• Basert på innspel frå Rådet og Parlamentet vil Kommisjonen kome med eit framlegg til revidert regelverk seinare i 2011. Dette vil bli handsama av Rådet og Parlamentet og tid-legast vedteke i 2012 eller 2013.

Ingen avtale om mat fra klonede dyr

Forordningen om "ny mat" ble ikke vedtatt i forliksutvalget. Dette var siste mulighet for å få på plass et kompromiss mellom Rådet og Europaparlamentet, og forordningen er dermed avvist. Siste gang en rettsakt ble avvist var i 2009 (arbeidstidsdirektivet).

Uenigheten gjelder mat fra klonede dyr. Europaparlamentet ønsker et forbud mot mat fra klonede dyr og deres avkom. Kommisjonen mener på sin side at forbudet ikke kan gjelde avkommet, siden det vil stille for høye og urealistiske krav til sporing hos EUs handelspartnere.

Dette betyr at det er regelverket fra 1997 som fortsatt gjelder. Dermed finnes det ikke EU-regler for mat fra klonede dyr, og det mangler også et særskilt regelverk knyttet til merking av mat som er produsert med bruk av nanoteknologi.

Selprodukter - panelsaken i WTO er utsatt

WTOs tvisteløsningsorgan behandlet 25. mars Norges henvendelse om å opprette et tvisteløsningspanel.  I møtet protesterte EU og oppnådde dermed å utsette saken til neste møte, som er 21. april. Det vil deretter ta ett års tid før det blir tatt en avgjørelse i saken.

I referatet fra møtet står det at "The EU regretted that Norway requested the establishment of a panel and was strongly convinced of the strength of its case. The EU stood ready to defend its measures".

Veikart for transport fram mot 2050

Europakommisjonen har lagt fram en hvitbok hvor det legges vekt på et felles europeisk transportområde med økt konkurranse og økt mobilitet. Samtidig ønsker man å redusere EUs avhengighet av oljeimport og å kutte CO2-utslipp med 60 prosent innen 2050.

Hvitboken gjelder både passasjer- og godstransport, og setter ulike mål for transport mellom byer, i byer og over store avstander:

• 50 prosent av passasjer- og godstransport på mellomlange avstander (under 300 km) bør flyttes fra vei til jernbane og sjøtransport.
  Det pekes på prinsippene om at "brukeren betaler" og "forurenseren betaler", og at privat sektor må dras inn for å skape inntekter og sikre finansiering
• I 2030 skal det være 50 prosent færre bensin- og dieselbiler i byene. Målet er at det skal være ingen innen 2050.
• Luft- og skipsfart vil fortsatt dominere transport over store avstander. CO2-utslipp fra skipsfart skal reduseres med 40 prosent innen 2050. Et felles europeiske luftrom skal ferdigstilles, og det skal satses på flybrennstoff med lave CO2-utslipp.

Kommisjonen omtaler 40 ulike tiltak som vil bli lagt fram de nærmeste årene. Blant disse er:

• Jernbane: en "ambisiøs pakke" av lovforslag vil bli lagt fram i 2012/2013 (jernbanepakken). Det vil bli foreslått endringer av reguleringsrammene. Konkret nevnes blant annet en åpning av markedet for innenlandsk persontransport, og endringer som gjør det mer attraktivt for private å investere i jernbane.
• Veitransport: restriksjoner på kabotasje fjernes (2012/2013)
• Transportavgifter: forslag til rammer for hvordan man skal få dekket utgifter til infrastruktur og samfunnsmessige kostnader knyttet til forurensing, støy, CO2, ulykker og trafikkoverbelastning. Dette vil også omfatte prinsipper for øremerking av inntekter.

Omtale av hvitboken:
- Liberalisation and carbon reduction at heart of new strategy, Europolitics, 28.3.11 
- EU-delegasjonens omtale 4.4.11
- Hvitbokens betydning for maritim sektor EU-delegasjonen, 11.4.11

Danmark slutter seg til konkurranseevne- og konvergenspakt

Et bredt flertall i Folketinget ønsker dansk tilslutning til EUs nye konkurranseevne- og konvergenspakt. I en innstilling fra Europaudvalget går partiene Venstre, Sosialdemokratene, Socialistisk Folkeparti, Konservative Folkeparti og Radikale Venstre inn for en slik tilslutning.

I innstillingen vises det til at den nye konkurranseevne- og konvergenspakten inneholder fire overordnede mål; styrket konkurranseevne, økt sysselsetting, bedre offentlige finanser og finansiell stabilitet. Valget av konkrete tiltak vil imidlertid være opp til det enkelte land.

Som premisser for dansk deltakelse pekes det på at det danske euro-forbeholdet respekteres og at dette kun kan avskaffes ved en folkeavstemning. Videre på den nye pakten respekterer nasjonale arbeidsmarkedsmodeller og at lønns- og arbeidsmarkedsforhold fortsatt vil være nasjonal dansk kompetanse.

En dansk EU-ekspert, Marlene Wind, sier til avisa Politiken at det vil fremme danske interesser å delta i pakten, bl.a. fordi det sikrer Danmark deltakelse på de årlige møter som kun er for euro-landene.

I tillegg til de 17 euro-landene og Danmark, har Polen, Bulgaria, Romania, Latvia og Litauen sagt ja til å delta i konkurranseevne- og konvergenspakten, mens Storbritannia, Sverige, Tsjekkia og Ungarn har sagt nei.

Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen

Grønnbok om internettspill

Regulering av spill over landegrensene har vært unntatt fra flere indre marked direktiver, blant annet tjenestedirektivet. Grønnboken som Europakommisjonen la fram 24. mars starter prosessen for å vurdere behovet for felles lovgivning eller tiltak av andre slag. Høringsfristen er 31. juli 2011.

Internettspill reguleres på ulike måter i medlemslandene, og flere av landene har eller holder på å gjennomgå lovgivningen. Den nye danske spilloven, som delvis liberaliserer det danske spillmarkedet, har blitt stoppet av EU-kommisjonen i påvente av arbeidet i EU. Det belgiske formannskapet greid i desember 2010 å oppnå et enstemmig vedtak i Rådet, som setter rammene for det videre arbeidet med et felles regelverk om gambling i EU. I konklusjonene vises det til dommer i EU-domstolen og at "Member States are confronted with different cross-border issues, and agrees that progress can be achieved in order to tackle them".

I grønnboken ber Kommisjonen om innspill om organiseringen av internettspill og håndhevelsen av gjeldende lover, beskyttelse av brukerne, markedsføring av spill, betalingstjenester og forebygging av korrupsjon og hvitvasking.

Komiteleder i Europaparlamentets komité for det indre marked (IMCO), Malcom Harbour, sier til The Parliament at ” Online gambling is a cross-border issue and it needs a clear EU framework in order to fulfil its potential [...] Online gambling is one area where some EU legislation can be justified. If we do not set out a clear framework at EU level for legitimate and regulated online gaming we are only going to see further growth of unlicensed or black-market operators”.

Representanter fra industrien er kritiske. De ønsker en ”factual discussion” velkommen, men sier at ” We are deeply concerned though that the focus of the paper seems to be on a national rather than an EU approach”.

Grunnloven og norsk deltakelse i EUs energibyrå

I mars åpnet ACER, EUs byrå for samarbeid mellom energiregulatorer. Forordningen for etableringen av byrået, er merket som EØS-relevant og tar høyde for EFTA-deltakelse. Byrået kan ta bindende beslutninger, og justisdepartementets lovavdeling har foretatt en vurderinger i forhold til grunnloven. Vurderingen er unntatt offentlighet av OED, og vi har fått avslag på spørsmålet om innsyn.

Tilsvarende vurderinger fra Justisdepartementets lovavdeling om norsk deltakelse i flysikkerhetsbyrået (EASA) og i EUs tilsynsbyråer på finansområdet er tilgjengelige (se omtale i informasjonspakken til Europautvalget 7. februar i år).

ACER er et uavhengig organ. Ifølge regjeringens EØS-notat gjelder beslutningsmyndigheten tekniske spørsmål knyttet til bestemmelser om adgang til nettverk og forsyningssikkerhet i saker som involverer mer enn ett land, For eksempel gjelder det tildeling av kapasitet og flaskehalshåndtering  for grensekryssende handel.

I EFTA-kommentaren fra april 2008 blir det understreket at man ønsker et så tett samarbeid som mulig. I EØS-notatet vises det til kontakt med Kommisjonen og at "formatet på vår deltakelse i ACER er under vurdering".

Det er eventuelt NVE som vil være norsk deltaker i ACER. Avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal sier til Teknisk ukeblad nr 10 i år (side 20 og 21) at det er viktig å være med, og at det ikke har vært et stort problem at Norge har vært observatør uten stemmerett i forløperen til ACER, Ergeg.

Saken har vært på høring. Energibedriftenes landsforening går inn for at "Norge gjennom NVE får lik status mht medlemskap og innflytelse som sine europeiske kollegaer. Vi ser at dette i noen tilfeller kan by på utfordringer ettersom ACER får en viss overnasjonal myndighet (på den annen side er dette nødvendig for å få "fart på" enkelte regulatorer), selv om den er liten og meget begrenset".

Enighet om økonomisk strategi framover

Toppmøtet i EU kom til enighet om hvordan European Stability Mechanism (EMS) skal økes, med fem årlige innskudd. Lederne i euro-landene hadde blitt enige om en noe annerledes strategi på et møte i Brussel 21. mars, men Tysklands finansminister skjønte allerede dagen etter at det ville bli vanskelig å få politisk støtte for vedtaket på hjemmebane.

Euro-pluss-pakten ble også diskutert, og flere land la fram skisser til hvordan de kan oppfylle kravene i pakten. «Europluss» indikerer at ikke-euroland skal ha mulighet til å slutte seg til på frivillig basis.

På toppmøtet i juni vil økning i European Financial Stability Facility (EFSF) være tema. EFSF vil fungere til 2013, da EMS vil være i drift.

Herman van Rompuy oppsummerte møtet med å slå fast at «We decided a comprehensive package of economic measures. Under the impulse of our earlier meetings, in particular the informal Eurozone summit on 11 March, a lot of work has been done already. Today almost all the strands of this enterprise have come together.»

Toppmøtet var ellers preget av store demonstrasjoner i Brussel sentrum og Portugals regjeringskrise som følge av gjeldskrisen.

Frontex kan få ansvar for eiga utrusting

Frontex bør få ansvar for eiga utstyr, samtidig som det skal leggjast meir vekt på menneskerettane i yttergrenseoperasjonane. Det vedtok komiteen for borgarrettar i Europaparlamentet i førre veke.

Ei uavhengig rådgjevingsgruppe skal også opprettast, med kontrolloppgåver knytt til Frontex-aktivitetar. «Det handlar om att vi faktiskt blir delaktiga i parlamentet och får insyn i vad Frontex gör och hur de arbetar», kommenterte Cecilia Wikström (FP) til europaportalen.se.

Komiteen vedtok at Frontex sjølve kan kjøpa inn det som trengst av utstyr, alt frå klede til båtar og helikopter. I dag er dette medlemslanda (deriblant Noreg) sitt ansvar i samband med Frontex-operasjonar. Komiteen la også vekt på å styrkja prinsippet om ikkje-retur av menneske til land der livet eller fridomen deira vil vera truga.

Komiteen skal no forhandla med Rådet i desse spørsmåla.

Diskusjoner i Europaparlamentet om energiinfrastuktur

Brusselbrev fra Per S. Nestande

Hovedpunkter i rapporten er:

• Det pågår en debatt i EU om styrking av infrastrukturen for overføring av elektrisitet, gass og olje gjennom transnasjonale korridorer.
• Europaparlamentet legger vekt på klarerer prioriteringer av de viktigste prosjektene, tiltak for å sikre raskere utbygging og utvikling av finansieringsinstrumenter.
• Det legges stor vekt på utbygging av smarte nettverk og at bedre infrastruktur er nødvendig også for å nå EUs klimamål.

Norsk gjennomføring av rettsakter er "applaudable"

Internal Market Scoreboard ser på graden av gjennomføring av direktiver og forordninger i EØS-landene. Oversikten fra mars 2011 viser beste resultat noensinne. Norge har redusert manglende gjennomføring fra 0,4 prosent til "an applaudable" 0,2 prosent, ifølge pressemeldingen fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Norge har 13 forordninger som har overskredet "nulltoleranse-grensen" på to år, en nedgang på én fra siste måling. For direktiver er tallet null.
ESA publiserte nylig State aid scoreboard for 2009. Det viser en vesentlig øking i statsstøtten. Ser man bort fra statstøtte i forbindelse med finanskrisen, innvilget Norge mer støtte i forhold til gjennomsnittet i EU-27. Inkluderer man derimot støtten knyttet til finanskrisen, er nivået i Norge en tredjedel av EU-gjennomsnittet.

Sverige og EU - stemte nei i to saker i Rådet

Den svenske regjeringen har lagt fram ”Berättelse om verksamheten i Europeiska unionen under 2010” 

Oversikten viser at den svenske regjeringen stemte nei i 2 saker i Minsterrådet i løpet av 2010. Den ene saken gjaldt tømmerforordningen (der næringskomiteen i Stortinget avga en egen innstilling) og den andre saken statlig støtte til italienske bønder til kjøp av jord. Dette siste forslaget ble avvist.

Beretningen er nyttig som oppslagsverk – et omfattende stikkordregister er inngang til enkeltsaker og behandling av bestemte direktiver i året som er gått.

Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen

Kommisjonen varsler høring om cloud computing

Cloud computing, lagring i "nettskyer", har vært tema i debatten om datalagringsdirektivet. EU-kommissær Neelie Kroes sa i en tale 22. mars at Kommisjonen vil arrangere en høring i Brussel 23. mai, samtidig som man starter en høringsprosess. Målet er å lansere en EU-strategi for cloud computing i 2012.

Cloud computing er en betegnelse for tjenester og programvare som kjøres over nettet og ikke er lokalt lagret. Lagring foregår ofte i store serverparker, og man kjøper eller leier lagringsplass og tjenester. Det stilles spørsmål ved sikkerhet og personvern i forbindelse med denne type lagring. Kommisjonen anser Personverndirektivet som utdatert, og arbeider for tiden med en revisjon av direktivet.

"We stand at the edge of a computing era of unprecedented flexibility and economies of scale", sa kommissær Kroess, og oppsummerte med å vis til tre områder for EU-politikk:

• lovgivning: brukernes rettigheter, data- og personvern, inkludert et internasjonalt perspektiv
• tekniske og kommersielle prinsipper: økt forskning, med vekt på kritiske spørsmål som sikkerhet og pålitelighet
• markedet: støtte til pilotprosjekter

I artikkelen "Cloud computing: a legal maze for Europe" gir Euractiv en oversikt over status i arbeidet, rapporter om tema og aktøres ulike posisjoner.

Høring om dyphavsboring

Etter ulykken med Deepwater Horizon i Mexicogolfen har EU-kommisjonen satt fokus på sikkerheten ved olje- og gassvirksomheten til havs i Europa. For å få innspill til arbeidet med utformingen av konkrete tiltak, lansert Kommisjonen 16. mars en åpen høring. Det ønskes innspill om dagens regelverk og praksis er dekkende når det gjelder å hindre ulykker, beredskap og selskapers ansvar. Frist for høringssvar er 15. mai 2011.

I oktober 2010 la Kommisjonen fram en meddelelse om samme tema. Det var på forhånd ventet at kommissær Oettinger ville foreslå et moratorium, men isteden ble det skissert initiativer som vil komme i tiden framover. Meddelelsen ble behandlet i Rådet 3. desember 2010, hvor de støttet "en kurs for mulige yderligere tiltag".

Europaparlamentets saksordfører, Vicky Ford (britisk, konservativ), har nylig lagt fram et utkast til rapport fra energikomitee (ITRE). Saksordføreren legger vekt på å unngå at industrien påføres for store administrative belastninger. Med følgende overskrift "Should the UK be like Norway?", skriver hun 6. februar om et møte med Statoil om saken. Hun viser til en høring i Europaparlamentet, og skriver: "I hope to hear more from the Norwegian authorities in the weeks ahead. I have also invited Statoil to a public hearing I will organise in the European Parliament next month".

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 23. mars 2011

Referat
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.

Helse- og omsorgsministeren vil etter planen redegjøre for:

• Pasientrettighetsdirektivet er vedtatt i EU
• Organdirektivet
• Merking av næringsmidler – utkast til ny forordning om matinformasjon
• Evaluering av direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
• Revisjon av direktivet om tobakksprodukter
• EUs forslag til nytt legemiddelregelverk
• Tobakksprodusenten Phillip Morris’ sak mot Norge
• Arbeidet for et fortsatt unntak fra AMT-direktivet for alkoholreklame

 Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Kort om den økonomiske situasjonen i EU
• Situasjonen på Island
• Selsaken – Panelsak i WTO
• Kommisjonens meddelelse om ”Single Market Act” – Norsk innspill
• Innskuddsgarantidirektivet
• ASEM – norsk deltakelse 

Andre aktuelle saker

• EU vurderer EØS-avtalen
• Uenighet rundt gårdsutsalg av sprit
• Arcus klager svensk alkoholpolitikk inn for EU
• Forbud mot transfett 
• Finansiering av nye investeringer i kraftnettet
• Lavkarbonøkonomi

Innskuddsgarantidirektivet. Rapport fra drøfting i Europaparlamentet

Brusselbrev fra Per S. Nestande

Rapporten inneholder følgende hovedpunkter:

• Saksordførar Simon presenterte sitt utkast til innstilling. Han støttar Kommisjonens ynskje om å styrke garantiordningar, men vil ha meir fleksibilitet for nasjonale tilpassingar enn det Kommisjonen legg opp til.
• Han foreslår at EØS-land med høgare garantinivå enn 100.000 euro kan vidareføre dette.
   
• Medlemmane i komiteen uttrykte generell støtte til Simon sitt utkast, og også spesifikk sympati med det norske behovet for unnatak.
   
• Det er lite tilgjengeleg informasjon om haldningane i Rådet, men kjelder i EP meiner medlemslanda i utgangspunktet er mindre innstilt på nasjonale unnatak. I tillegg blir det i EP internt gjort ei vurdering av om unnataket formelt sett må utformast på ein annan måte.

Splid i Riksdagen: Datalagringsdirektivet utsett

I ettermiddag har ein splitta riksdag votert over å ta Datalagringsdirektivet inn i det svenske lovverket frå 1. juli i år. Regjeringspartia fekk støtte frå Socialdemokraterna, men eit mindretal beståande av Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna klarte likevel å utsetja spørsmålet i minst eitt år.

Justiskomiteen i Riksdagen må no venta til mars neste år før saka kan behandlast på nytt.

På førehand hadde justisministeren åtvara mot at Sverige må betala 150 millionar svenske kroner i bøter om Riksdagen ikkje implementerte direktivet. «Pengarna är inte det viktigaste. Det är viktigare att stå upp för skyddet för integritet och mänskliga rättigheter» sa mellom anna Jens Holm (V) i debatten.

Sverigedemokraterna er i utgangspunktet for lova, men ønskjer lengre lagringstid enn regjeringsframlegget (tolv månader i staden for seks) og at data av sikkerheitsgrunnar skal lagrast i Sverige.

I Noreg har mellom anna sikkerheitsekspertar ved NTNU teke til ordet for utsetjing av direktivet i påvente av teknologiutviklinga. Samtidig har digi.no skrive om datalagringserfaringar i Danmark, etter at det blei innført i lovverket i 2007: Kraftig vekst i dansk DLD-registrering.

Medier i Norden, nyheitsbrev frå Nordisk ministerråd, har ein gjennomgang av Datalgringsdirektivet i dei nordiske landa i sitt marsnummer.

Which economic governance for the European Union

Which economic governance for the European Union : facing up to the problem of divided sovereignty av Nicolas Jabko, Sieps-rapport 2011:2

Frankrike og Tyskland tar til orde for sterkere felles styring av den økonomiske politikken i EU, men veien dit er komplisert.

EU har hatt en felles pengepolitikk gjennom euroen, mens finanspolitikken (enkelt forklart: offentlige inntekter og utgifter) har ligget på nasjonalt nivå. Finanskrisen har ført til store indre spenninger mellom eurolandene, som har felles valuta, men som har ført til dels svært forskjellig finanspolitikk. Hvordan er det mulig å få til en mer helhetlig finanspolitikk uten at medlemslandenes suverenitet innskrenkes?

Rapporten forutsetter at euroen beholdes og kommer med anbefalinger om opprettelse av en forebyggende kriseforvaltning på EU-nivå. Hvordan kan EU bevege seg mot en økonomisk styringsmodell som det går an å realisere og som finansmarkedene oppfatter som troverdig?

Følgende legges til grunn:

• Den nåværende situasjonen med delt beslutningsmyndighet mellom EU og medlemsland er uholdbar
• Medlemslandene er ikke klare for en felles fordeling av skatteinntekter
• Medlemslandene er lite villige til å delegere mer makt til Brussel

I rapporten foreslås tre mulige tiltak som kan begrense en sterkere felles styring på kort sikt:

• Bruke finansmarkedene til gjeldskonsolidering og budsjettdisiplin
• Et uavhengig europeisk organ eller et organ som ikke er en EU-institusjon kan stå for rammeverket for gjeldskonsolidering
• Så mye innflytelse i beslutningsprosessene som mulig til medlemslandene

«In the longer run, however, it is difficult to see how governments can both keep their autonomy and coordinate effectively. This is the EU equivalent of having your cake and eating it – and it takes us directly back to the paradox of divided sovereignty. Coordination, if effective, will by
definition be sometimes very intrusive.»

Klarsignal for felles EU-patent

Rådet godkjente i førre veke planen om ein felles EU-patent. Vedtaket inneber eit såkalla forsterka samarbeid, og betyr at 25 medlemsland ønskjer å innføra ei felles patentordning i EU. Italia og Spania vel å stå utanfor på grunn av usemje rundt språk (berre engelsk, fransk og tysk er blant patentspråka).

Føremålet med eigen EU-patent er at det vil bli billegare og enklare for bedrifter som ønskjer å søkja om patent i fleire europeiske land.

Europaparlamentet gav grønt lys 28. januar, og EU-kommisjonen skal no arbeida med å fremja detaljane i den nye ordninga.

Næringskomiteen i Sveriges riksdag vurderte eiga patentordning som viktig for konkurranseevna til bedrifter innanfor EU, ikkje minst i forhold til andre store økonomiar, og som viktig for å fremja innovasjon i indre marknad. Dette kom fram i ei innstilling i februar.

Det skal vera første gongen forsterka samarbeid blir brukt i ei sak som gjeld den indre marknaden.

Det vil truleg ta 2-3 år før felles patent er på plass.

Enklare grensekryssing i Schengen

Kommisjonen ønskjer å gjera det lettare for personar å passera indre og ytre grenser i Schengen-området.

Blant endringsframlegga som blei lagt fram 10. mars var:
- betra samarbeidet med tredjeland når det gjeld felles grensekontroll av trafikk
- betra utdanninga av grensevakter, for å lettare oppdaga tilfelle av einslege mindreårige og menneskehandel

Framlegget er sendt til Rådet og Europaparlamentet for vidare behandling.

Det nasjonale og det internasjonale rettsapparatet

I denne artikkelen tar Ulfstein for seg rollefordelingen mellom nasjonale domstoler og internasjonale domstoler, blant annet EU- og EFTA-domstolene, på et overordnet plan, og skriver blant annet:

«Det internasjonale domstolsapparatet stiller nye krav både til forståelsen av demokrati, av folkeretten og av konstitusjonell rett. De internasjonale domstolene har et demokratisk mandat til å løse internasjonale tvister og sikre gjennomføringen av internasjonale forpliktelser. De skal i likhet med andre domstoler opptre uavhengig i den enkelte sak. Men samtidig bør deres virksomhet være underlagt demokratisk kontroll. De bør videre tilfredsstille krav til rettssikkerhet og beskyttelse av menneskerettigheter. Og de bør fungere som et helhetlig system, både i sitt innbyrdes forhold og i forhold til nasjonale domstoler.»

og

«… statene må ta innover seg at deres beslutninger, inkludert nasjonale dommer, kan bli overprøvd av internasjonale organer. Utfordringen vil være å utvikle ordninger hvor folkeretten og den nasjonale konstitusjonelle retten møtes.»

Internasjonale domstoler i konstitusjonelt perspektiv av G. Ulfstein i Nytt norsk tidsskrift 1(2011)

Se også EU/EØS-rett i norske domstoler av Halvard Haukeland Fredriksen. Rapporten er skrevet på oppdrag for Europautredningen.

Norge tar selsaken til WTO

Norge ba 14. mars om at WTO oppretter et tvisteløsningspanel om EUs omsetningsforbud mot selprodukter, ifølge en pressemelding fra Fiskeri- og kystdepartementet.

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen sier i pressemeldingen at «For norske myndigheter handler denne saken om viktige prinsipper, som vår rett til å drive bærekraftig høsting av våre levende marine ressurser, og til å kunne omsette produktene fra fangst og fiske». Hun kommenterte også saken i Europautvalgsmøtet 30. november i 2010.

Canada ba om en tilsvarende vurdering i februar i år.

Norge og Canada har siden 2009 argumentert mot EUs forslag til, og etter hvert forordning om, forbud mot omsetning av selprodukter. Landene har hatt konsultasjoner med EU om saken i flere omganger, senest i desember 2010.

Hva tenker EU-borgere om fremtiden?

Avisen The Guardian har gitt ICM i oppdrag å lodde stemningen i fem EU-land. Utvalgte borgere i Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Spania og Polen fikk de samme spørsmålene i samme periode, og svarene ble behandlet på samme måte. Dermed er resultatene direkte sammenlignbare.

Noen trender:

• På tvers av landene – liten tro på landenes regjeringer og på politikeres ærlighet
• 69 prosent bekymrer seg for størrelsen på offentlig gjeld
• 1/3 anser nivået på offentlig gjeld som en risiko
• 1/3 anser terror med opphav i islam som et mulig problem
• 1/4 frykter politisk uro
• 1/4 bekymrer seg for innvandring fra land utenfor EU
• Klimaendringer bekymrer i liten grad

Svarene viser at mye er likt, men i Storbritannia topper innvandring «bekymringslisten». I Tyskland er det gjeld og i Frankrike terror.

Enighet i eurosoneland

Statslederne i eurosonelandene ble 11. mars enige om en «europakt» som inneholder en sterkere koordinering av den økonomiske politikken med tanke på konkurranseevne og konvergens. Det skal oppnås gjennom å fremme konkurranseevnen, øke sysselsettingen, bidra til bærekraftige offentlige finanser og styrke den finansielle stabiliteten.

Blant faktoren som skal bidra, finner vi:

• Kommisjonens «sixpack» for økonomisk oversikt og kontroll
• Styrking av European Stability Mechanism (ESM)
• Stresstesting av banker og nasjonal lovgivning for bankavvikling
• Koordinering av skattepolitikken på flere områder
• Levealdersjustering av pensjonsalderen
• Overvåking av lønnsfastsettelse og – utviking
• Skatt på finanstransaksjoner bør undersøkes og videreutvikles innenfor euro-området, på EU-plan og internasjonalt

«Europakten» er en noe utvannet utgave av «Pact of competitiveness», lansert av Tyskland og Frankrike. Likevel er noen land skeptiske til innholdet. Irland har avvist felles skattegrunnlag for bedriftsbeskatning. Stora utskott i Finlands riksdag ga ikke statsrådet fullmakt til å gi nye lånegarantier i forbindelse med ESM. Ifølge Neue Zürcher Zeitung kalles Tyskland, Finland og Nederland «Koalition der Neinsager».

Situasjonen for enkeltland:
Hellas får lengre nedbetalingstid og lavere renter på sine lån. Portugal strammer «det økonomiske magebeltet» ytterligere. Polen, Tsjekkia og Ungarn utsetter innføring av euro på grunn av gjeldskrisen og påfølgende innstramninger i de offentlige utgiftene i EU-landene.

Finansministrene i eurosonelandene og Olli Rehn møttes uformelt i Brussel 14. mars. De ble ikke enige om detaljene rundt utviklingen av ESM, og møtes igjen 21. mars.

ECOFIN møttes i Brussel 15. mars og ga sin støtte til de foreslåtte tiltakene for å styrke den økonomiske utviklingen i EU.

«Europakten» vedtas formelt på toppmøtet 24.-25. mars av eurosonelandene og eventuelt de av medlemslandene utenfor eurosonen som ønsker det.

Makrellforhandlinger uten resultat

Den syvende runden med forhandlinger om makrellkvoter mellom EU, Island, Færøyene og Norge med Russland som observatør ble avsluttet 11. mars, uten enighet.

Av en totalkvote på 642 000 tonn får Norge i underkant av 30 prosent eller 183 000 tonn. Island og Færøyene fastsetter sine egne kvoter, for Island 155 000 tonn mens Færøyene har signalisert at de vil fiske 150 000 tonn.

Island får ros av den norske forhandlingsdelegasjonen for å ha redusert sine krav og kommet de andre i møte, men dessverre kom man ikke helt i mål.

Leif Nøttestad hos Havforskningsinstituttet sier at det er makrellen som taper, i om med at det kan se ut til at overfisket nærmer seg 350 000 tonn.

Se for øvrig pressemelding fra Fiskeri- og kystdepartementet og en felles uttalelse fra Norsk Sjømannsforbund, Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og Det europeiske forbundet av fiskeprodusentorganisasjoner (EAPO).

Riksdagen i Finland godkjenner postdirektivet

Etter en omfattende behandling har den finske riksdagen vedtatt implementeringen av EUs tredje postdirektiv. Opposisjonens forslag om at loven skulle forkastes falt med 108 mot 72 stemmer.

Lovendringen forutsetter blant annet at posten skal deles ut fem dager i uken i hele landet. Komiteen strammet inn regjeringens forslag slik at det i hver kommune fortsatt skal finnes minst ett sted som har ansvar for samfunnsomfattende tjenester.

I komiteinnstillingen pekes det på at man har brukt det nasjonale spillerommet som direktivet tillater, og at det er meget viktig at i "tilllämpningen och tolkningen av den lag som nu stiftas väga in våra särskilda omständigheter så att högkvalitativa posttjänster kan garanteras i hela landet, också i glesbygden och skärgården. Det betyder att de myndigheter som tillämpar och tolkar lagen måste ha en rationell tolkning som fullföljer syftet med lagen". Kommunikasjonskomiteen ber om å få to ulike utredninger om virkningen av lovendringen i løpet av de 2012 og 2013.

Opposisjonen sier i sin reservasjon at regjeringen tolker direktivet for snevert, og burde utnyttet det nasjonale spillerommet mer. De frykter at loven vil ramme Itellas virksomhet og føre til en dårligere posttjenest i distriktene.

EU-strategi for demokratireformer i Midtausten

EU-kommisjonen og høgrepresentanten for utanrikssaker presenterte 8. mars ein ny strategi om forholdet til landa ved sørbreidda av Middelhavet, med tittelen A Partnership for Democracy and Shared Prosperity in the Southern Mediterranean.

EU ønskjer å støtta demokratiske reformer, det sivile samfunn og økonomisk utvikling i regionen. Prinsippet er at dei landa som set opp reformtempoet kan rekna med meir i EU-bistand.

Det er venta at strategien blir godkjent på det ekstraordinære toppmøtet i Brussel 11. mars, kor situasjonen i Libya vil vera hovudtema. EUobserver skriv om hektisk diplomatisk aktiviet føre toppmøtet.

Kritikk av krisehandteringa i Hellas

Etter at straumen av menneske som kryssa den greske grensa ulovleg var på eit nivå som ikkje Hellas klarte å handtera på eiga hand, løyvde EU ekstra pengar og vakthaldsressursar i haust.

Ein situasjonsrapport frå EU Fundamental Rights Agency (FRA) kritiserer no den manglande oppfølginga frå greske styresmakter, basert på feltundersøkingar i grenseområdet nyleg.

FRA-direktør Morten Kjærum etterlyser særleg menneskerettar i dei greske interneringsleirane: «Situationen ved EU’s ydre landgrænse mellem Grækenland og Tyrkiet skaber en akut menneskerettighedskrise. De tilbageholdte, herunder gravide kvinder og familier med små børn, opholder sig under forhold, der er umenneskelige.»

Likestilling gir dyrare forsikring?

EU-domstolen slo nyleg fast at det er forbode å bruka kjønn som faktor i utrekning av forsikringspremiar. I dag er det gjerne slik at kvinner må betala meir enn menn for uføreforsikring, medan menn betaler meir for livsforsikring. Årsakene til desse forskjellane ligg i statistiske faktorar.

No har EU-domstolen bestemt at ulikskapane må opphevast innan 21. desember neste år.

Halvard Haukeland Fredriksen (Det juridiske fakultetet, Universitetet i Bergen) er usikker på kva følgjer domstolsavgjerda vil ha for norsk rett, fordi dommen gjeld grunnleggjande rettar utanfor EØS-retten. Men, Fredriksen legg til at mykje likevel tilseier at EØS-retten rommar eit tilsvarande prinsipp med forbod mot kjønnsdiskriminering.

Direktør i Storebrand, Jan Otto Risebrobakken, er kritisk til norsk implementering: «Kjønn er en relevant risikofaktor, og jeg har vanskelig for å se likestillingsaspektet.» Og får støtte frå kollegaer i Det europeiske forsikringsforbundet, som i ei pressemelding åtvarar mot at forbodet vil få ein betydeleg effekt på pris og utval for forsikringskundane i Europa.

Likestillingsombod Sunniva Ørstavik seier til Dine Penger at EU-domstolen no «uttaler klart at likestilling mellom kjønnene er en fundamental rettighet».

Folketinget har også skrive eit notat om forbodet frå EU-domstolen.

EU-dom om unionsborgerskap og oppholdstillatelse

EU-domstolen slo 8. mars 2011 fast at foreldre til et barns som er statsborger i et EU-land, har krav på arbeids- og oppholdstillatelse. Det vises til unionsborgerskap, og at ved et avslag vil barnet "reelt fratages den effektive nydelse af kerneindholdet i de rettigheder, som de er tildelt ved deres status som unionsborgere".

Dommen, som omtales som Zambrano-dommen, gjelder et ektepar fra Colombia som søkte asyl i Belgia. De fikk ikke flyktningstatus, men mens de ventet på en avgjørelse fikk ekteparet to barn. Barna fikk belgisk statsborgerskap og ble dermed EU-borgere.

Flere land, blant annet Danmark, har fremme sitt syn i saken. Det danske nyhetsbyrået, Ritzau, skriver at "Ny EU-dom er en bombe under dansk utlændindingelov", og viser til uttalelser fra to jurister. Søren Pind (V), ny integrasjonsminister i Danmark, sier til Berlingske tidnede 10. mars at han vil utrede i hvor stor grad EU-retten utfordrer dansk utlendingspolitikk.

Høring om pensjoner – oppsummering

Kommisjonen kom med en grønnbok om europeiske pensjonssystemer i fjor sommer, med frist for høringssvar 15. november 2010.

Høringssvarene i nærmere 1700 innspill drar til dels i samme retning:

• Pensjonsalderen bør heves med tanke på bærekraftige offentlige finanser og en aldrende befolkning som lever lenger
• Pensjonsordningene bør kombineres med arbeidsmarkedstiltak, livslang læring, bedrede arbeidsforhold og velferds- og helsetjenester
• Flere understreker at selv om EU kan bidra til å utvikle og informere om pensjonsordninger, bør avgjørelser rundt pensjon tas på nasjonalt nivå.

Datalagring - justiskomiteen i Riksdagen har avgitt innstilling

Flertallet i jusitieutskottet i Sveriges riksdag sier ja til regjeringens forslag om implementering av datalagringsdirektivet. Derimot ønsker et flertall, som består av Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Vänsterpartiet och Sverigedemokraterna, at forskrifter som regjeringen utarbeider skal godkjennes av Riksdagen.

Partiene mener at forskriftene blant annet vil ha betydning for omfanget av lagringsplikten, og ønsker derfor at riksdagen må involveres. Dette er i tråd med konstitutionsutskottets uttalelse. Regjeringspartiene reserverer seg mot dette, og viser til at dette er svært uvanlig, og skal bare brukes i unntakstilfeller. Det vil også forsinke arbeidet med å få på plass forskrifter.

Miljöpartiet og Vänsterpartiet går mot implementering av direktivet, og mener at det er stor risiko for at de lagrede opplysningene misbrukes. Partiene er kritiske til at datalagring er en effektiv måte å bekjempe kriminalitet på. Sverigedemokraterna ønsker blant annet at data ikke skal lagres utenfor Sverige, og at lagringstiden bør være ett år.

Det er fortsatt usikkert om det blir flertall for å utsette behandlingen av direktivet i ett år. Ifølge TT er det mye som taler for at Sverigedemokraterna vil støtte Miljöpartiet og Vänsterpartiet, og dermed skape et tilstrekkelig flertall for utsettelse.

ESA og tiltak mot sosial dumping

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har bestemt seg for å avslutte en sak mot Norge om solidaransvar, innsynsrett for tillitsvalgte og påseplikt. Det var NHO og Norsk Industri som klaget de norske reglene inn for ESA i 2007. I et brev fra ESA til 2. mars 2011 slås det fast at den norske ordningen ikke er i strid med EØS-avtalen. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier i en pressemelding at hun er glad for at disse viktige tiltakene mot sosial dumping kan opprettholdes.

Solidaransvar innebærer at en leverandør som velger å sette ut oppdrag, er ansvarlig for lønnspliktene til underleverandører nedover i en kontraktkjede. Innsynsrett betyr at tillitsvalgte kan be sin egen arbeidsgiver om å skaffe opplysninger om underleverandørers lønns- og arbeidsvilkår. Påseplikt er plikten en hovedleverandør har til å påse at lønns- og arbeidsvilkår er i samsvar med gjeldende allmenngjøringsforskrifter, og omfatter alle ledd i kjeden av underleverandører.

Aftenposten skriver 8. mars om en annen sak knyttet til sosial dumping hvor ESA er involvert. ESA åpnet i 2009 en formell sak mot Norge i forbindelse med forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. ESA mener at de norske reglene bryter med EØS-retten, i hovedsak fordi de bare gjelder for offentlig sektor. Det vises også til at forskriften ikke er i tråd med utstasjoneringsdirektivet.

Regjeringen sendt forslaget til forskriftsendring på høring 30. juni 2010, med høringsfrist 30 september. Det foreslås blant annet at forskriften begrenses til sektorene renhold, helse og omsorg, transport og hotell og restaurant. Regjeringen har ikke konkludert i saken. Dersom ESA ikke er tilfreds med de endringene som gjøres, kan saken ende i EFTA-domstolen.

I februar i år ble en sak som gjelder allmenngjøringsforskriften for verftsindustrien sendt til EFTA-domstolen. NHO og Norsk Industri mener at forskriften er ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil i Tariffnemnda, og fordi den er i strid med EØS-retten. Borgating lagmansrett har bedt EFTA-domstolen om en uttalelse.

Parlamentarisk kontroll utan norsk deltaking?

Justiskomiteen i Sveriges riksdag støttar EU-kommisjonen sitt framlegg om å oppretta eit interparlamentarisk forum, kor nasjonale parlament og Europaparlamentet kan utøva kontroll med Europol sine aktivitetar.

Utsegna frå Sverige er eit innspel til meldinga som blei lagt fram av kommisjonen 17. desember 2010.

Justiskomiteen i Riksdagen meiner vidare at kommisjonen bør utvikla ein felles tidsplan og felles prosedyre for parlamentarisk gransking av Europol og Eurojust. Kontrollen bør også helst rettast inn mot oppfølging av resultat og strategiar framfor enkeltavgjerder.

Noreg har samarbeidsavtalar med både Europol (samarbeidsorgan for politiet i medlemsstatane om førebygging av alvorlege former for internasjonal organisert kriminalitet) og Eurojust (samarbeid om etterforsking og straffeforfølging av internasjonal organisert kriminalitet).

Om Stortinget skal involverast i det interparlamentariske forumet er ikkje kjent.

Travelt ESA-år

EFTAS overvakingsorgan, ESA, har presentert årsmeldinga for 2010. Eit travelt år, ifølgje organet, som viser til 500 pågåande saker, 370 nye saker og 362 avslutta saker.

Saker i samband med finanskrisa prega året, noko som særleg gjeld Island. Når det gjeld konkurranse skriv ESA at dei tok eit stort steg i styrkinga av EØS-konkurransereglane då dei bøtela Posten Norge AS i juli 2010.

Dei halvårige tala for implementering av reguleringar og direktiv viser samtidig at underskotet for sein innarbeiding i EFTA/EØS-landa no i mars er på 0,6%, den lågaste gjennomsnittsrata nokosinne.

President i ESA, Per Sanderud, avsluttar pressemeldinga om årsrapporten med følgjande sitat: «Ultimately, the successful operation of the EEA Agreement depends on the uniform implementation and application of the common rules in each of the 30 EEA States. Respect for this basic feature of the Agreement when new legislation is incorporated into it will contribute to its sustainability in the future.»

Liechtenstein snart med i Schengen

Rådet godkjente 7. mars innlemming av Liechtenstein i Schengen. Medlemskapsprosessen vil vera ferdig når landet viser at dei kan oppfylla standardar for beskyttelse av data og politisamarbeid.

Innanriksminister i Liechtenstein, Hugo Quaderer, håpar at endeleg opptak kan skje i løpet av Polen sitt EU-formannskap til hausten.

Artikkel på tysk i avisa Vaterland: «Schengen-Beitritt: EU-Rat gibt grünes Licht».

EU vil ikkje kvotera kvinner til toppjobbar

Rådet vedtok 7. mars å fremja lik deltaking for kvinner og menn i avgjerdsprosessar på alle nivå fram mot 2020, og presenterte ei rekkje konklusjonar på likestillingspakta 2011-2020.

EU-kommissær Vivian Reding lanserte i juli 2010 tanken om å bruka kvotering på EU-nivå for å styrkja kvinneleg deltaking i avgjerdsorgan. Framlegget blei ikkje støtta av ministrane på rådsmøtet i går.

Samtidig skriv Euractiv, på den internasjonale kvinnedagen, om omfattande kjønnsforskjellar i EU-landa:
- Statistikken viser at kvinner gjennomsnittleg er betalt ein femtedel av det menn får for same jobb
- Arbeidsløysa er større blant kvinner
- Berre tre statsleiarar i EU er kvinner
- Mindre enn ein fjerdedel av medlemmene i dei nasjonale parlamenta er kvinner
- Tre prosent av bedriftsstyreleiarane er kvinner

Eit nytt initiativ blei lagt fram av Reding i mars, som oppmoda EU-selskap om å friviljug auka talet på kvinner i styrene: «I want to give self-regulation a last chance. If this has happened by March 2012, I will congratulate the European business world. If it has not happened, you can count on my regulatory creativity.»

Den svenske regjeringen tapte i EU-nämden

Den svenske regjeringen led sitt første tap i EU-nämden. Opposisjonen, bestående av de rødgrønne partiene og Sverigedemokraterna, fikk flertall for at Sverige skal legge vekt på beskyttelse av tariffavtaler og tiltak mot sosial dumping. Møtet omtales i media som turbulent og med "upprörda känslor".

Saken gjaldt behandlingen i Rådet av et forslag til retningslinjer for medlemsstatenes sysselsettingspolitikk. Regjeringen fikk støtte til å godkjenne Rådets konklusjoner, under forutsetning av at den inneholdt tydelig formuleringer om at arbeidslivets parter og inngåtte avtaler skal respekteres, og at alle former for sosial dumping skal motvirkes.

EU-nämden kan formelt ikke tvinge regjeringen til å endre sin politikk, men det forventes at den følger flertallet. På Rådsmøtet 7. mars valgte arbeidsminister Hillevi Engström å avstå fra å stemme. Nestleder i EU-nämden, sosialdemokraten Marie Granlund, vil ikke ta stilling til om Engström gjorde det riktige, og uttaler til Europaportalen.se: "Jag kan bara säga att jag hoppas att regeringen börjar begripa att det finns en majoritet i riksdagen för att de ska driva emot social dumping och för rättvisa löner och kollektivavtal".

Uformelt toppmøte for eurosoneland 11. mars

Representanter for sentrums- og høyrepartier (EPP) i 14 eurosoneland møttes i Helsinki mens representanter for sosialistpartier (PES) i eurosoneland møttes i Athen 4.-5. mars for en samordnet tilnærming før representanter for samtlige euroland møtes i Brussel 11. mars.

EPP-lederne understreket behovet for å styrke European Stability Mechanism og større samordning av økonomisk politikk, inkludert sanksjonsmuligheter. De støttet også det tysk- franske forslaget om en «Pact of Competitiveness».

PES-lederne støtter deler av pakten, men uttrykker bekymring for lønnsnivå og velferd. De tok også opp spørsmålet om nye finansielle instrumenter som skatt på finanstransaksjoner og karbonskatt, reforhandling av betingelsene for Hellas og Irland og forslag om en ny industripolitikk for «grønnere» energi.

Sveriges statsminister, Fredrik Reinfeldt, har ved flere anledninger uttrykt bekymring både for at grupper av euroland møtes hver for seg, men også for at bare eurolandene møtes. «We should not have that kind of division inside the European Union for the future».

I Riksdagen var det 2. mars en lengre debatt om hvorvidt Regjeringen skulle legge fram en såkalt «skrivelse» for Riksdagen før EUs toppmøte 24.-25. mars. Flertallet i finanskomiteen i Sveriges riksdag, opposisjonspartiene Sosialdemokratene, Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Sverigedemokratene, ba Regjeringen om en slik melding, men ble nedstemt.

Danmarks statsminister, Lars Løkke Rasmussen, har igjen tatt til orde for at landet bør revurdere sine unntak i forhold til EU, blant annet innføring av euro. Danmark bør ifølge statsministeren ikke stå utenfor beslutningsprosessene på euro-området, og en folkeavstemning om euroen luftes igjen.

Framover:
11. mars - Representanter for samtlige euroland møtes
24.-25. mars - Toppmøte om økonomisk politikk

Mulig enighet om Eurovignett-direktivet?

Under første behandling av forslaget til endring av eurovignett-direktivet var det uenighet mellom Europaparlamentet og Rådet på flere områder. Forhandlingene for å få på plass et kompromiss startet 3. mars, og må være avsluttet i løpet av fire måneder.

Direktivforslaget gir et rammeverk for hvordan kostnadene knyttet til luftforurensning, støy og kø kan integreres i vegavgiftene for tyngre kjøretøyer. Ifølge Europolitics er det spørsmålet om obligatorisk øremerking av inntektene hvor uenigheten er størst. Europaparlamentet vedtok i første-behandlingen at inntektene skulle øremerkes investeringer i grønne/alternative transportmidler. Rådet ønsket at landene selv skulle bestemme dette. På møtet 3. mars åpnet Rådet for at man kunne anbefale at inntekter ble øremerket transportsektoren, med vekt på å gjøre den mer bærekraftig.

Andre stridstema er køavgifter i rushtiden. Rådet og Parlamentet er uenige om maksimum antall timer om dagen som kan defineres som rushtid. Rådet gikk inn for fem timer, mens Parlamentet ønsket åtte timer. Det forventes at Rådet nærmer seg Parlamentet på dette området.

I regjeringens EØS-notat pekes det på at direktivet kan bli mal for tilsvarende regelverk i andre transportsektorer. Norge har ikke implementert det opprinnelig Eurovignettdirektivet fra 2006. Bakgrunnen er et ønske om overgangsordninger for kravet om en rabattgrense på 13 prosent på bompengestasjoner.

Innskuddsgaranti - Europaparlametets rapport foreligger

Europaparlamentets økonomikomité (ECON) har lagt fram utkast til rapport om innskuddsgarantiordningen. Rapporten foreligger foreløpig bare på tysk, og er utarbeidet av saksordfører Peter Simon.


Ifølge Finansdepartementets pressemelding blir det foreslått en endring av Kommisjonens forslag som ivaretar Norges behov for å beholde den gjeldende innskuddsgarantiordning som dekker 2 millioner kroner per innskyter per bank.

Så vidt vi kan forstå er de aktuelle punktene som gjelder unntak for Norge fortalens pkt. 16, endringsforslag 14 fra Peter Simon (side 15 i dokumentet) og endringsforslag 46 til artikkel 5 (side 34 i dokumentet). Det siste er en såkalt ”bestefarsklausul” som vil tillate å videreføre dagens nivå.

Rapporten vil bli oversatt til til engelsk i løpet av 10 dager. Den første diskusjonen om Peter Simons utkast til rapport er planlagt til 16. mars. Fristen for endringsforslag er planlagt 31. mars, og endringsforslagene skal diskuteres i komiteen den 20. april. Avstemmingen skal etter planen skje 9. mai.

Svensk kritikk av arbeidsprogrammet for 2011

Riksdagen i Sverige kritiserer EU-kommisjonen for fleire manglar i arbeidsprogrammet for 2011. Riksdagen etterlyser fokus på integrering av utanlandske statsborgarar i arbeidsmarknaden, likestilling og tiltak for å gjera det lettare for funksjonshemma.

Høgare ambisjonar på desse områda vil gjera Europa meir konkurransekraftig, heiter det i uttalen frå Utanrikskomiteen i Riksdagen.

Kommisjonen vedtok programmet i oktober i fjor, og ein av årsakene til sein respons frå Riksdagen er treg omsetjing til svensk, noko som stridar med prinsippet om tidleg deltaking frå dei nasjonale parlamenta etter innføringa av Lisboatraktaten.

Alle opposisjonspartia hadde reservasjonar til samla uttale: Socialdemokraterna åtvara mot sosial dumping i utstasjoneringsdirektivet samt for dårlege vilkår for arbeidstakarar i arbeidstidsdirektivet, Vänsterpartiet åtvara mot strukturelle endringer som Kommisjonen meiner er nødvendige på arbeidsmarknaden, Miljöpartiet sakna fokus på grønne arbeidsplassar, medan Sverigedemokraterna ønskjer intensivering av arbeidet mot illegal innvandring til EU.

Bakgrunn: Arbeidsprogrammet for 2011 presentert.

Forbud mot transfett - hva med EU?

Miljö- och jordbruksutskottet i Sveriges riksdag ber regjeringen om å fremme en lov som setter grenser for bruk av industrielt framstilt transfett i matvarer. Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Vänsterpartiet och Sverigedemokraterna står bak forslaget. Regjeringspartiene reserverer seg, og viser blant annet til EUs arbeid med en forordning om matinformasjon til forbrukerne. Transfett dannes når fiske- og plantefett herdes for å gjøre fettet mer holbart. Komiteen viser til en sammenheng mellom transfett og ulike sykdommer. Se komiteens innstilling.

Danmark innførte i 2004 regler for at matvarer ikke kan inneholde mer enn 2 g transfett per 100 g vare. Dette gjelder både varer som produseres i Danmark og som importeres. Sveits innførte tilsvarende regler i 2008, og i Alltinget ligger et forslag til behandling. Slutterklæringen fra møtet i Den nordlige dimensjons parlamentariske forum i Tromsø 22. februar i år omtaler også transfett: "improve the labeling of healthy food products and work towards limiting the use of trans fat in food".  Nordisk råd vedtok i 2008 en resolusjon (Rek. 20/2008) hvor de anbefaler at de øvrige nordiske landene i løpet av fem år innfører et regelverk i tråd med det danske, og at landene skal jobbe sammen for at det samme initiativet blir behandlet i EU- og EØS-sammenheng.

EU-kommisjonen la i januar 2008 fram et forslag til forordning om matinformasjon, hvor målet er å gjøre merking av mat bedre og mer relevant for forbrukerne. Det har vært stor politisk uenighet om forslaget, som er omfattende og har mange diskusjonspunkter. Ett av de er om det skal være obligatorisk å informere om innholdet av transfett. Europaparlamentet vedtok i sin første behandling i juni 2010 at merking av transfett skulle være obligatorisk. Dette fikk ikke støtte av Rådet 21. februar i år. Det ventes at rapporten knyttet til Parlamentets andre behandling legges fram 12. april.

I regjeringes EØS-notat om forordningen pekes det på at Norge ønsker obligatorisk merking av transfett: "Selv om det ikke utgjør et stort problem på det norske markedet, brukes det i større grad i andre land. Dette kan da være et problem når regelverket er felles for hele EU og handel mellom landene bare øker." Også i EFTA-kommentaren, som ble sendt 30. oktober 2008, framheves ønsket om obligatorisk merking av transfett.

I en artikkel i VG i mai 2006 uttalte helseminister Sylvia Brustad at hun vurderte å innføre en maksgrense for innhold av transfett og å forplikte leverandører til å lage tydeligere varedeklarasjoner. Ifølge en artikkel i Nationen i september samme år trakk Brustad forslaget, og det vises til en mulig sammenheng med at EU-kommisjonen tok Danmark til EU-domstolen. Kommisjonen godtok i 2007 de danske reglene og viste til voksende beviser for at transfett har en skadelig virkning. I et skriftlig spørsmål  fra Gunn Olsen (2008) om Norge vil innføre grenseverdier, svarer Brustad: "På bakgrunn av den positive utviklingen og nåværende situasjon i Norge, mener jeg det ikke er nødvendig å fastsette en grense for innhold av transfett i matvarer i norsk regelverk". Hun viser til arbeidet i EU om merking av matvarer.

Debatt i Sveriges Riksdag om en melding om EUs økonomiske politikk

I Riksdagens var det i går, 2. mars, en lengre debatt om hvorvidt Regjeringen skulle legge fram en såkalt ”skrivelse”, en melding, for Riksdagen før EUs toppmøte 24.-25. mars skal drøfte og fatte beslutning om samordning av den økonomiske politikken i EU-landene. Flertallet i finanskomiteen i Sveriges riksdag, opposisjonspartiene Sosialdemokratene, Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Sverigedemokratene, ba Regjeringen om en slik melding.

Regjeringspartiene, Moderaterna, Folkpartiet, Centerpartiet og Kristdemokratene, gikk imot dette og viste til at Regjeringen i tråd med forretningsordenen (Riksdagsordningen) før hvert ministerrådsmøte og toppmøte drøfter sakene med EU-nämnden i Riksdagen samt rapporterer tilbake til Riksdagen i plenum etter toppmøtene.

Ved voteringen i Riksdagen fikk imidlertid regjeringspartiene flertall for sitt syn med 162 mot 159 stemmer (28 fraværende, derav 16 fra opposisjonen).

Som begrunnelse for å be om en egen melding viste flertallet i finanskomiteen bl.a. til Tysklands og Frankrikes forslag i begynnelsen av februar 2011 om bl.a. en sterkere samordning av skattepolitikken og pensjonspoltikken og EU-toppmøter med jevne mellomrom for å samkjøre den økonomiske politikken.

”Med ledning av den rapportering som finns från den gemensamma presskonferensen i början av februari kan denna pakt få vittgående konsekvenser för förutsättningarna för hela EU-samarbetet utan att en demokratisk förankring har gjorts. Att som det tysk-franska förslaget antyder skjuta sådana viktiga avgöranden till ett toppmöte med stats- och regeringscheferna utan en ordentlig beredning i de nationella parlamenten är inte försvarligt. Inte heller är det försvarligt att tunga aktörer driver en tydlig politisk agenda som innebär att EU-länderna går vidare in i en samordning som inte setts tidigare utan att en ordentlig beredning av frågan gjorts. Av det som kommit fram av förslaget antyds att steg tas mot ökad federalism där EU blandar sig i sådant som lönebildning och pensionssystem. Utskottet anser, mot bakgrund av det tysk-franska initiativet, att regeringen inte kan åka till toppmötet i Europeiska rådet i slutet av mars utan att klart ha deklarerat för riksdagen vad den svenska inställningen ska vara.”, heter det i flertallsmerknadene.

Regjeringspartiene skriver i sine merknader bl.a. at Tyskland og Frankrike ikke har lagt fram et konkret forslag og at andre medlemsland har uttrykt skepsis. ”Att begära en officiell svensk ståndpunkt på grundval av ett initiativ som cirkulerar i medierna är därför inte acceptabelt för oss. En begäran skulle även kunna förstås som att Sverige de facto, genom att ta officiell ställning i riksdagen, fortsättningsvis är berett att agera utifrån förslag inom EU som initieras på annat sätt än genom de ordinarie EU-processerna. Mot bakgrund av detta anser vi att riksdagen ska avslå utskottets förslag om ett tillkännagivande till regeringen om en skrivelse inför EU:s vårtoppmöte”, skriver regjeringspartiene.

I debatten i Riksdagen (pkt. 13) – som dreide seg både om konsultering mellom riksdag og regjering før EU-møter samt om EUs økonomiske politikk og euroen, sa Folkpartiets Carl B. Hamilton at ”oppositionens förslag till skrivelse bör avslås av tre skäl: Förslaget är fel i sak, det är fel i form, och det skulle riskera att i förtid och på förhand binda Sverige vid något i dag okänt”. Sosialdemokratenes hovedtalsmann Thomas Östros sa på sin side bl.a.: ” Vi har en minoritetsregering – låt mig påminna om det. Socialdemokraterna är ett EU-vänligt parti. Vi är engagerade i Europas utveckling. Men vi accepterar inte att regeringen inte mycket tydligt till riksdagen redovisar den hållning Sverige företräder. Jag har erfarenhet av att arbeta i EU:s ministerråd under flera år. Inflytande får man om man har väl underbyggda ståndpunkter, förmåga att bygga allianser och förmåga att kompromissa. Regeringen verkar vilja åka till Bryssel med att inte ha någon stor och tydlig ståndpunkt. Jag tror inte att det är bra för regeringens ställning i Sverige, och det är definitivt inte bra för Sveriges ställning i Europa.”

Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen

EU-kommisjonen foreslår forbud mot utkast av fisk

EU-kommisær Maria Damanaki vil forby utkast av fisk som en del av reformen av den felles fiskeripolitikken. Tirsdag 1. mars inviterte Damanaki EU-landenes fiskeriministrene og utvalgte EU-parlamentarikere til et møte om utkastforbud. I talen pekte hun på at "if we don’t tackle this problem now, it will come back to haunt us. We will regret having missed this unique chance of the upcoming CFP Reform to find a new way forward".

Damanaki ser for seg en gradvis tilnærming, ved at man starter med noen fiskeslag. Hun er også åpen for å diskutere hvordan man regulerer fisket, hvor en mulighet er å gå fra landingskvoter og til fangstkvoter. Uansett hvilket system man velger er det viktig med fasthet og kontroll, sier Damanaki.

"Agreement exists on the principle but not yet on the method", slik beskriver Europolitics konklusjonene fra møtet . Etter møtet la Frankrike, Tyskland, Danmark og Storbritannia fram en felles erklæring hvor de blant annet ønsker en tilnærming som skiller mellom de ulike fiskeriene, siden et utkastforbud bør innføres "where appropriate".

Kommisjonen forventes å legge fram forslaget til fiskerireform før sommeren. Reformen skal være på plass innen utgangen av 2012.

Se også:
- Klar for utkastforbud, artikkel i FiskeribladetFiskaren, 4.3.11.
- FN bekjemper utkast, hva med EU?, artikkel i Nordlys, 7.3.11

Forlengelse av fiskeriavtalen med Marokko

EUs fiskeriavtale med Marokko gikk ut 27. februar 2011. I forrige uke vedtok Rådet, med kvalifisert flertall, å starte forhandlinger om å forlenge avtalen med ett år. Sverige, Danmark og Storbritannia stemte mot, og Finland og Tyskland avsto fra å stemme.

Avtalen er omstridt fordi store deler av fisket foregår utenfor kysten til det okkuperte Vest-Sahara. I en debattartikkel i Dagens nyheter 17. februar ber femten av Sveriges EU-parlamentarikere regjeringen si nei til avtalen.  Den svenske landsbygdsministeren Eskil Erlandsson sa i en interpellasjonsdebatt i Riksdagen samme dag: "Utan en utvärdering som kan visa att fiskeavtalet med Marocko är i överensstämmelse med folkrätten och att fördelarna med avtalet kommer befolkningen i Västsahara till del ser jag det som mycket svårt att godkänna en fortsättning av fisket". Sverige, som eneste land, stemte også mot avtalen da den ble inngått i 2006.

Rådets vedtak gir EU-kommisjonen mandat til å starte forhandlinger med Marokko om en ettårig forlengelse av avtalen, hvor en av forutsetningene er at den skal baseres på "the best available scientific advice". Norge støtter fiskeriforskning utenfor kysten av Vest-Sahara. I et skriftlig spørsmål fra 23. februar 2011 spør Trine Skei Grande om hva utenriksministeren vil gjøre for å påvirke EU og Marokko til å stanse fisket.

Den ferdigforhandlede avtalen skal godkjennes av Rådet og Parlamentet. Ifølge europaportalen.se kan det være vanskelig. Europaparlamentet har tradisjonelt hatt en mer kritisk holdning til fiskeriavtalen. EU kan fortsette fisket utenfor Marokko mens forhandlingene foregår.