Europaparlamentet etterlyser offentlig tilgang til dokumenter

Representanter i Europaparlamentet tar til orde for at alle dokumenter fra alle EU-institusjoner skal være offentlige som følge av Lisboatraktaten.
Dette bør omfatte alle typer institusjoner, organer, kontorer, byråer, også Den europeiske sentralbanken, EU-domstolen, Europol og Eurojust.

Svarbrev til ESA om forskrift mot sosial dumping

I juli 2009 sendte EFTAs overvåkingsorgan (ESA) et formelt brev til Norge med påstand om at forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalen. Målet med forskriften er å forhindre sosial dumping. I et brev fra Fornying- og administrasjonsdepartementet 16. desember bekrefter regjeringen at de i løpet av januar 2010 vil ha en dialog med ESA om mulige endringer av forskriften. I pressemeldingen fra FAD står det at en sentral innvending fra ESA er at den ikke klart nok skisserer hvilke krav til lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde for dem som jobber med leveranser til det offentlige. Rigmor Aaserud sier at : "Forskriften kunne vært klarere på dette, og vi vil nå drøfte med ESA hvordan vi kan gjøre disse kravene tydeligere". Ifølge Fri Fagbevegelse viser ESA til Rüffert-dommen og at Norge ikke kan stille krav til tarifflønn, med mindre tariffavtalen er allmenngjort gjennom lov.

Midlertidig fiskeriavtale i havn

EU-landenes fiskeriministre ble enige om fiskekvotene for 2010 tirsdag 15. desember. Kvotene for hyse, sjøtunge og torsk settes ned med 20-25 %, mens forbudet mot ansjosfiske i Biscayabukta delvis fjernes og kolmulekvoten økes.
Avtalen er midlertidig inntil det også oppnås en kvoteavtale med Norge.
Utkast av fisk var også tema. For å komme dette til livs foreslås det at fiskebåteiere som godtar sikkerhetskamera ombord kan få noe større fiskekvoter.

Kommisjonen godkjenner redningspakke til RBS

Europakommisjonen har godkjent at Royal Bank of Scotland (RBS) ikke behøver å betale tilbake overføringer den mottok i forbindelse med finanskrisen. Det dreier seg om mellom 67 og 111 milliarder euro, som er den største redningspakken som er gitt i EUs historie.
Det er knyttet betingelser til ettergivelsen, blant annet at banken i betydelig grad restrukturer for å sikre levedyktighet på lengre sikt. EUs kommisjonær for konkurranse, Nellie Kroes, sier at dette er en av de mest komplekse enkeltsakene Kommisjonen har forholdt seg til i løpet av finanskrisen.

Politisk uenighet om matmerking

Landbruksministrene i EU behandlet på sitt møte 15. desember en statusrapport fra det svenske formannskapet om forslaget til forordningen om matinformasjon til forbrukerne. Forordningen skal samle EUs gjeldende merkebestemmelser i én forordning. Det er stor politisk uenighet og rapporten oppsummerer status i arbeidet. Uenigheten er bl.a. knyttet til obligatorisk informasjon om veiledende daglig inntak av næringsstoffer, angitt som en prosentandel. I EØS-notatet står det at Mattilsynet mener at slik merking kan inneholde elementer som kan anses som misvisende og villedende. Det er også uenighet om krav til opprinnelsesmerking. Forordningen behandles i tre komiteer i Europaparlamentet. Det er fremmet mange endringsforslag. I en rapport fra den norske EU-delegasjonen omtales et møte mellom norske myndigheter og saksordfører Renate Sommer i Europaparlamentet den 8.desember. Neste steg: det forventes at parlamentets rapport vil være ferdig tidligst i mars 2010 og behandles i plenum i juni 2010.

Flertall for euro i Sverige

For første gang siden 2002 er det flertall for å innføre euro som valuta i Sverige. Det viser den halvårlige undersøkelsen fra Statistiska Centralbyrån. Dersom det hadde vært folkeavstemning i dag hadde 44 % stemt ja og 42 % nei. I målingen i november 2008 var tilsvarende tall 37 % ja og 47 % nei.
Mona Sahlin uttaler til Riksdag & Departement at en folkeavstemning om euro ikke er aktuell i neste valgperiode, og at det tidligst kan skje i 2014.

Flerspråklighet - en kilde til forskjellige tolkninger av EU-lovgivning?

Oversettelser som er korrekte kan på de forskjellige, offisielle språkene gi rom for forskjellige tolkninger av EU-lovgivning. Theodor Schilling, professor ved Humboldt-universitetet i Berlin, stiller spørsmål om det trengs én versjon som anses som den autoriserte.
Artikkel i European Law Journal 1(2010)

Lisboatraktatens innvirkning på komitearbeidet

Folketingets EU-konsulent har utarbeidet notatet "Lissabontraktatens ændringer af politikområder under Folketingets fagudvalg". Det tar for seg hvilke konsekvensenser Lisboatraktaten har for arbeidet med EU-saker i Folketingets fagkomiteer. I tillegg til å se på endringer i EUs politikkområder, så legges det også vekt på endringer i beslutningsprosessen.

EU og myter - eller realiteter?

Journal of Common Market Studies 1(2010) er et temanummer om EU og mytene rundt unionen. Her ser flere forfattere på myter som samlende faktor. Hensikten er å se på hva som er myter og hva som er realiteter på områder som overnasjonalisme, EU som global aktør, økonomi og integrasjon, det grønne Europa og likestilling, for å nevne noen.

Det spanske formannskapets prioriteringer

Det spanske formannskapet har lagt fram sine prioriteringer for første halvår 2010. De peker ut fire hovedområder.
Økonomi og arbeidsplasser: vedtak av Europa 2020 som skal avløse Lisboastrategien, få på plass det nye systemet for å overvåke finansmarkedene, vedta en ny handlingsplan for energi.
Implementere Lisboatraktaten: her nevnes bl.a. borgerinitiativet.
Et tettere forhold mellom EU og borgerne: utarbeide en handlingsplan for å implementere Stochkolmsprogrammet, vedtak av et ikke-diskrimineringsdirektiv, vekt på bekjempelse av kjønnsbasert vold
EU som internasjonal aktør: styrke EUs rolle og bli enig med Rådet om organiseringen og strukturen på den nye europeiske utenrikstjenesten.
Se også en oversikt fra Euractiv.com og presidentskapets nettside.

Brudd i fiskeriforhandlingene mellom Norge og EU

Det ble brudd i fiskeriforhandlingene tirsdag kveld. Kommisjonen har ikke kommentert bruddet, men Fiskeri-og kystdepartementet sier i en pressemelding at EU ved å stoppe det norske makrellfisket i EU-sonen har brutt den bilaterale avtalen og dermed lagt seg på en konfliktfylt linje. I tillegg kommer uenighet om reduksjon av utkast av fisk og kvoter for andre fiskeslag. Det er lite sannsynlig at en avtale er på plass før nyttår.

Rådets konklusjoner om ”Arctic issues"

"Council conclusions on Arctic issues" ble vedtatt av EUs utenriksministere 8. desember. Utgangspunktet for vedtaket er Kommisjonens meddelelse fra november 2008. Et viktig punkt for Norge har vært motstand mot å lage en ny arktisk traktat. Her konkluderer Rådet med at en EU-politikk for Arktis skal være basert på "The United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS) and other relevant international instruments". Rådet gir støtte til Kommisjonen om å bli fast observatør i Arktisk Råd. Dette ble det satt en foreløpig stopper for på møtet i Arktisk Råd i april i år, på grunn av selsaken. Rådet åpner også for å etablere et arktisk informasjonssenter i EU.
EU-kommisjonen skal nå arbeide videre med innspillene fra Rådet, og skal legge fram en rapport i løpet av juni 2011.

EU-beslutning om Island utsatt

Det var forventet at man på EU-toppmøtet 10. desember skulle vedta å starte de formelle medlemskapsforhandlingene med Island. Dette er utsatt til toppmøtet i mars. Forsinkelsen skyldes bl.a. at det har tatt lang tid å utnevne ny EU-kommisjon. Kommisjonene skal legge fram anbefalinger til toppmøtet. Det første utkastet til anbefalinger forventes 14. desember.
I Alltinget ble man i går enige om den videre behandlingen av Icesave-saken. Den går nå til behandling i budsjettkomiteen. Samtidlig skal to tidligere dommere i høyesterett gi en skriftlig uttalelse om Icesave-avtalen er i samsvar med grunnloven. Et britisk advokatfirma og finanskomiteen i Alltinget skal også uttale seg i saken. Det er usikkert om den tredje og siste behandlingen i Alltinget vil skje før jul.

Religion og EU - noen sammenheng?

West European Politics 6(2009) presenterer fire artikler fra en konferanse om hvorvidt religion påvirker utviklingen i EU. Det religiøse landskapet er i ferd med å endres i mange EU-land, og et enhetlig, tidligere stort sett kristent, livssyn utfordres av nye religioner.
Påvirker det EU, og i så fall, hvordan? Hvordan påvirker menneskers religion deres forhold til EU og politiske beslutninger? Er det noen sammenheng mellom euroskeptisisme og religion?

Hvem påvirker stemmegivningen til Europaparlamentets representanter i omdiskuterte saker?

Lar de seg påvirke av sin nasjonale partigruppe og/eller partigrunnen i Europaparlamentet? Coman har laget en noe teoretisk studie som presenteres i West European Politics
6(2009), og funnet noen tendenser.
Representanter fra EU-land i øst vil i større grad være lojale mot sin EU-partigruppe enn de fra EU-land i vest.
Det kan også se ut som om nasjonale partigrupper har mer innflytelse over representantene enn partigruppene i Europaparlamentet. Coman har sett spesielt på saker der det har vært til dels sterk uenighet, og tar høyde for at problemstillingen fortjener nærmere undersøkelser.

Innskuddsgarantiordningen på nordisk finansministermøte

I en pressemelding fra Finansdepartementet opplyses det om at den norske innskuddsgarantiordningen ble tatt opp på det nordiske finansministermøtet i København 2.12.2009. Det vil bli sendt et brev til de nordiske finansministrene hvor man ber om en bekreftelse på at de ikke vil gå imot en videreføring av den norske ordningen. Videre står det: "Regjeringen er inneforstått med at dette må kombineres med fortsatt adgang til topping-up og eksportforbud. Med topping-up menes adgang for norske filialer av utenlandske banker til å slutte seg til den norske ordningen med en tilleggsgaranti slik at samlet garanti når opp til to millioner kroner per innskyter. Eksportforbudet vil innebære at norske banker som har virksomhet i utlandet, ikke kan ha høyere dekning i utlandet enn 100 000 euro overfor utenlandske kunder".

Arbetsdomstolen dømmer i Laval-saken

For to år siden falt dommen i den såkalte Laval-saken, som setter grenser mellom rette til kollektiv arbeidskonflikt og retten til fri bevegelse av arbeidskraft. To svenske fagforbund aksjonerte mot selskapet Laval, som brukte arbeidskraft fra hjemlandet under byggeoppdrag i Sverige. De to forbundene innførte blokade av arbeidsplassen fordi selskapet ikke ville tegne tariffavtale. Dommen i Arbetsdomstolen 2.12.09 gjelder erstatningsspørsmålet. De svenske fagforbundene ble dømt til erstatning for "de brott mot EG-rätten som stridsåtgärderna innebar". Arbeidsrettjursit Tommy Iseskog sier til Svenska dagbladet at fagforbundene fulgte svensk lov og at Arbetsdomstolen på forhånd hadde slått fast at konflikten ikke var i strid med svensk rett. Når de nå blir dømt til erstatning betyr det at når svensk lov strider mot EU-regler, så er det EU-reglene som skal anvendes.

Gjennombrudd for EU-patent

EU har i lang tid arbeidet med å etablere et EU-patent og et felles europeisk tvisteløsningssytem i patentsaker. På rådsmøtet 4.12.09 ble men enig om de generelle retningslinjene for en ordning hvor patenter skal kunne meddeles for hele EU-området. Målet har vært å få et mer effektivt system og redusere kostnader. Uenigheten har i hovedsak vært knyttet til kostnader til oversettelse av patenter og til fordeling av kompetanse mellom nasjonale patentmyndigheter og patentdomstolene. Uenigheten om oversettelse er skjøvet fram i tid og skal vedtas som en egen forordning. Saken skal nå til behandling i Europaparlamentet.
I regjeringens faktanotat om et felles tvisteløsningssystem i patentsaker, omtales en rekommendasjon av 20.3.09 (SEC (2009) 330) hvor Kommisjonen ber om mandat til å forhandle fram et felles tvisteløsningssystem for Europa hvor også land som Norge er med. Det står: "Slik dette er beskrevet i rekommendasjonen fra EU-kommisjonen skal EF-domstolen ha en overordnet rolle der de andre domstolene som inngår i systemet kan stille spørsmål til denne om tolkning av EF-retten".

Seminar i Riksdagen om Sverige og ØMU

EU-nämnden i Sveriges riksdag arrangerte 2. desember et åpent seminar om Sverige og den økonomiske om monetære union (ØMU). Det ble arrangert sammen med Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps). Målet med møtet var å gi kunnskap og mulighet for refleksjon rundt de politiske og økonomiske erfaringene av euro-samarbeidet og hvilke konsekvenser det har for Sverige å ikke delta. Sieps presenterte bl.a. to nye forskningsrapporter:
- Out in the Cold? Flexible Integration and the Political Status of Euro-Outsiders
- The Impact of the Euro on International Trade and Investment

Implementeringen av tjenestedirektivet forsinket

BusinessEurope og Eurochambers gir uttrykk for bekymring på grunn av forsinkelsene rundt implementeringen av tjenestedirektivet. Organisasjonene frykter at spesielt mindre bedrifter vil merke forsinkelsen.
Direktivet anses som en av de viktigste delene i lovgivningen rundt det indre markedet. Fristen for full implementering i EU er 28. desember i år, men allerede i september antok Kommisjonen at noen land var sent ute i forhold til en realistisk tidsplan. Det antydes at så mange som 9 av 27 medlemsland har problemer med å nå fristen.

Tobin-skatt nærmere en realitet?

I en høring i Europaparlamentet 2. desember sa OECDs Geoff Lloyd at økende støtte til en type Tobin-skatt er en av fordelene ved den økonomiske krisen. Ideen bak Tobin-skatten(oppkalt etter James Tobin, Nobelprisvinner i økonomi) er å beskatte grensekryssende valutatransaksjoner.
Både i IMF, OECD og EU har denne typen skatt vært diskutert det siste året. Spørsmål som melder seg er:
- Hvilke geografiske/juridiske områder skal skatten gjelde for?
- Hva skal skatteinntekten brukes til?
- Hvilke finansielle transaksjoner skal beskattes?
Storbritannias statsminister Gordon Brown tok til orde for denne skattetypen i midten av november, men møtte motstand på hjemmebane.

Aktuelle saker det neste halve året

Spania, Belgia og Ungarn har lagt fram et felles arbeidsprogram for de neste 18 månedene. Ut fra dette har Legislative Coordination Unit i Europaparlamentet laget et notat hvor de presenterer mulig prioriteringer fra det spanske formannskapet og hvilke saker Europaparlamentet ser som sentrale. De antar at Spania bl.a. vil proiritere en fornyelse av Lisbos-strategien (EU 2020), regulering og tilsyn av finansmarkedet, en ny handlingsplan på energiområdet, revisjon av fiskeripolitikken, og en handlingsplan som implementerer Stockholmsprogrammet. Gjennomføring av Lisboa-traktaten, bl.a. med å involvere de nasjonale parlamentene i beslutningsprosessen nevnes også.
Notatet fra Europaparlamentet framhever i tillegg bl.a. disse spesielle sakene: arbeidstid innenfor veitransporten, farmasipakkens forslag om informasjon til pasientene, organtransplantasjon, plantevernmidler, sikker gassforsyning, forbrukerdirektivet og passasjerrettigheter.

Forslag om finanstilsyn et skritt videre

EUs finansministre klarte å bli enige om utformingen av European Supervisory Authorities eller bransjefinanstilsynene (bank, forsikring, verdipapirer) 2. desember. Storbritannia har vært skeptisk til forslaget på grunn av frykt for overstyring av nasjonale tilsyn, men har godtatt forslaget, som innebærer at et medlemsland kan anke en beslutning fra ESA til Ecofin. Et flertall på minst 14 medlemsland kan også avvise et vedtak fra ESA, og et land kan også anke et ESA-vedtak til Rådet. Dette kalles "trippel-låsen".
Lovforslaget skal behandles i Europaparlamentet, og det ventes ivrig debatt.

EU-regler svekker norske sikkerhetskrav i helikoptertrafikken

Ifølge Aftenbladet.no kan innføringen av to EU-forordninger få konsekvenser for helikoptertrafikken på norsk sokkel. EU-regelverket vil erstatte nasjonale særregler, og Norge vil ikke lenger kunne vedta strengere bestemmelser for lufttransport, dersom Samferdselsdepartementet konkluderer med at reglene vil gjelde for offshoretrafikken. Dette gjelder bl.a. forordning 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA). Implementering av regelverket er til behandling i EU. Ifølge regjeringens EØS-notat er arbeidet i en tidlig fase. Luftfartstilsynet har tatt kontakt med nordsjølandene for et samarbeide om høringskommentarer når det gjelder offshore helikoptertrafikk. Norsk Flyverforbund, med støtte fra Finn Arnesen, mener at plattformene til havs ikke kan karakteriseres som lufthavner og dermed faller utenfor forordningen.

Lisboatraktaten: EU-domstolen og endringer på justisområdet

Lisboatraktaten trådte i kraft 1.12.09. Det førte bl.a. til at EF-domstolen har skiftet navn til EU-domstolen (Den Europeiske Unions Domstol). Domstolens kompetanse utvides til hele EU-retten, med mindre traktaten bestemmer noe annet. Det betyr at domstolen kan behandle saker innenfor områder som asyl, visum, innvandring, politisamarbeid og rettslig samarbeid. Dessuten får charteret for grunnleggende rettigheter samme vekt som traktatene. Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk er fortsatt underlagt spesielle regler og prosedyrer. I et bakgrunnsnotat fra Rådet omtales Lisboatraktatens innvirkning på justisområdet. Notatet omtaler bl.a. områdene hvor Europaparlamentet har medbestemmelse, og områder hvor de ikke har det, og som krever enstemmighet i Rådet. Det siste gjelder bl.a. pass og identitetskort, familierett og operasjonelt politisamarbeid. Traktaten åpner for å opprette European Public Prosecutor's Office og COSI (Council standing committee on internal security).

EDRI ber Kommisjonen oppheve datalagringsdirektivet

EDRI (European Digital Rights), en paraplyorganisasjon for å verne om borgerrettigheter i informasjonssamfunnet, og tyske AK Vorrat ber i et brev til EU-kommisjonen om at datalagringsdirektivet oppheves eller eventuelt endres slik at medlemslandene selv kan bestemme om de vil implementere det. De begrunner forslaget med at direktivet har ført til en svekking av borgernes rettigheter, høyere priser på telekommunikasjonstjenester og mindre konkurranse. De viser bl.a. til at forfatningsdomstoler i Romania, Bulgaria, Tyskland og Tsjekkia har behandlet eller vil behandle direktivet.

EF-domstolen: EØS-avtalen rekker ikke like langt som EF-traktaten

EF-domstolen avsa 19. november 2009 dom i sak mellom Kommisjonen og Italia. Spørsmålet i saken er om utbytte utbetalt til selskaper etablert i andre EØS-land behandles mindre gunstig enn utbytte utbetalt til hjemmehørende selskaper.
Dommen er interessant fordi den er et eksempel på et tilfelle der EØS-avtalen ikke rekker like langt som EF-traktaten, og viser at det kan bli andre resultater for EØS-land som Norge enn for medlemslandene innenfor EU.
EF-domstolen konkluderer med at Italia har tilsidesatt sine forpliktelser i forhold til EF-traktaten artikkel 56, men frifinnes for påstanden om å ha tilsidesatt EØS-avtalen artikkel 40 idet EØS-samarbeidet ikke gir Italia den samme tilgangen på opplysninger som kan hindre skattesvik.

Acta-avtalen diskutert i EU

Siden 2007 har det foregått forhandlinger om en internasjonal handelsavtale knyttet til opphavsrett - Acta (Anti-Counterfeiting Trade Agreement). Europakommisjonen representerer EU. På et møte i EUs råd for immaterialretten 27.11.09 ble forslag knyttet til tiltak mot de som bryter kopisperrer og internettleverandørers ansvar ved brudd på opphavsretten diskutert. Infrastrukturminister Åsa Torstensson var i Washington 30.11.09. Hun sier til Sydsvenskan.se at Sverige ikke kan støtte en avtale som åpner for å utestenge brukere fra internett ved brudd på opphavsretten. Sverige har vært motstander av hemmeligholdet rundt avtalen og vil legge vekt på at allmennheten skal få bedre innsyn i forhandlingene. Partene møtes neste gang i januar 2010. Følgende land deltar i forhandlingene: Australia, Canada, EU, Japan, Mexico, Marokko, New Zealand, Sør-Korea, Singapore, Sveits og USA.
Se også: EU's secretive anti-piracy talks cause concern EUobserver 7.12.09

Ingen enighet om helsedirektivet

I møtet mellom EUs helseministre 1.12.09 kom man ikke fram til enighet om helsedirektivet. Det sendes nå tilbake til Kommisjonen. Kommisjoneær Vassiliou sier til European Voice at hun ikke utelukker at forslaget kan bli trukket tilbake. Spania, som overtar formannskapet etter Sverige, var en av de største motstanderne av direktivforslaget. De er bl.a. redd for at turister fra andre EU-land skal skape et hardt trykk på det spanske helsevesen. Det viktigste problemet som gjensto var om private uten avtale med det offentlige helsevesenet skal omfattes av direktivet. Både den svenske og danske sosialministeren uttaler til media at de vil se på behovet for endring av egne lover for påse at de er i overensstemmelse med avgjørelser i EU-domstolen.

Frankrike med i South Stream

Det franske energiselskapet EDF undertegnet 27. november en avtale med Gazprom om deltakelse i den planlagte gassrørledningen South Stream. Ledningen skal på samme måte som Nord Stream føre russisk gass til Europa uten å gå via Ukraina. Detaljene om EDFs deltakelse vil bli utarbeidet sammen med det italienske energiselskapet ENI. South Stream er en konkurrent til EU-støttede Nabucco, og det foregår for tiden en maktkamp om tilgangen til gass fra land som Aserbajdsjan, Turkmenistan, Irak og Iran.
Se også Ryskt maktspel kan splittra EU, Svensk dagbladet, 1.12.09.

Hellas dømt for ikke å ha implementert datalagringsdirektivet

Hellas ble den 26.november dømt i EF-domstolen for ikke å ha implementer datalagringsdirektivet. Ifølge Dagens nyheter har Europakommisjonen tatt Sverige til EF-domstolen for manglende implementering.
Forfatningsdomstolen i Romania slo fast 8. oktober at implementeringen av datalagringsdirektivet ikke er i overenstemmelse med Romanias grunnlov.

EUs felles fiskeripolitikk en fiasko?

Det er Halldor Asgrimsson, generalsekretær for Nordisk ministerråd og tidligere islandsk statsminister og fiskeriminister, som gir denne karakteristikken. Paul Oma, fiskeriråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, og Struan Stevenson, representant i skotske parlamentet, sier seg enige. Kritikken går spesielt på dumping av fisk som ikke oppfyller minstemål eller for store fangster som kastes overbord fra EU-fartøy.
På et møte i Brussel 20. november var tema blant annet minimum nettmaskevidde, bruk av sorteringsverktøy og å stenge havområder der fisken er for ung eller for liten. Oma sier at saksbehandlingen i EU-systemet er sen, og det gjør endringer vanskelig. Her støttes han av Jesper Raakjær ved Universitetet i Ålborg. Aaron McLoughlin i WWF tar også til orde for at det er på tide å gjøre noe med utkast av fangt, og at dette kan gjøres før den store reformen av fiskeripolitikken i 2012.
Etter 1. desember får parlamentsmedlemmene større innflytelse. og spørsmålet er om dette vil gi en raskere eller ennå mer komplisert saksgang.

Utdanningsmålene i Lisboastrategien er ikke nådd

Europakommisjon har lagt fram en rapport som ser på om medlemsslandene har nådd de fem viktigste målene innenfor allmenn- og yrkesutdanning. Målene ble satt i forbindelse med Lisboastrategien og skulle ha vært oppnådd innen 2010. Hufvudstadsbladet skriver at medlemslandene "har misslyckats grovt i att uppnå målen", med unntak av Finland. EU bestemte i 2000 å øke antall som tok eksamen i matematikk, naturvitenskap og teknikk. Videre ville man øka antallet som gjennomførte utdanning på mellomstadiet og satse på livslang læring. Dessuten skulle antallet ungdommer som "hoppet av" utdanningen ned, og leseferdighetene blant 15-åringer forbedres. Se side 163 i rapporten for en oversikt over hvordan Norges ligger an i forhold til målene.

Den nordiske modellen under press fra EF-domstolen

Hvordan påvirker Laval- og Viking-dommene de nordiske arbeidsmarkedsmodellene? Trengs det en felles nordisk front for å begrense EF-domstolens innvirkning? Spørsmålene ble diskutert på trepartsmøtet i Reykjavik mellom arbeidsministrene og partene i arbeidslivet der også EU-kommissær Vladimír Špidla var tilstede. Det var Nordens faglige samorganisasjon (NFS) som arrangerte møtet. De etterlyste politisk vilje til felles handling overfor EF-domstolen, som de mener ikke forstår den nordiske modellen. Leder av NFS, Bente Sorgenfrey, trakk fram Omalet-saken hvor den danske og finske regjeringen vil intervenere i forhold til EF-domstolen. Sveriges arbeidsminister hevder at det er liten interesse for å endre utstasjoneringsdirektivet. Både han og Vladimír Špidla peker på at partenes rettigheter blir kraftig styrket gjennom Lisboa-traktaten.

Svenske og danske posisjoner til helsedirektivet

Direktivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester (helsedirektivet) skal behandles i Rådet 1. desember 2010. Den danske regjeringen skriver i sitt siste notat til Folketinget at forslaget er endret på en rekke vesentlige punkter og at drøftelsene går i retning av et kompromiss. Den danske regjeringen støtter kompromisset. Det blir behandlet i Europaudvalget 27. november.
I kompromissforslaget fremheves bl.a. at retten til betalt behandling i et annen medlemsland begrenses til å omfatte ytelser som pasienten har rett til i hjemlandet. Det er i kompromissforslaget presisert at medlemsslandene generelt kan stille krav om forhåndsgodkjenning for sykehusbehandling og høyt spesialisert ikke-sykehusbehandling.
Det er det svenske formannskapet som har forhandlet fram kompromisset. I møtet i EU-nämden 26. november fikk den støtte fra et bredt flertall. Regjeringen fikk mandat til å fortsatt søke kompromiss i det siste utestående spørsmålet om hvorvidt private uten avtale med det offentlige helsevesenet skal omfattes.

EU-medlemskap har forsterket regjeringens innflytelse

I artikkelen i Europarättslig tidskrift nr 3 2009, "EU-medlemskapets inverkan på relationen Riksdag - Regering", konkluderer Olle Abrahamsson, rättschef i det svenske justisdepartementet, med at regjeringens innflytelse har blitt forsterket på riksdagens bekostning. Dette på tross av at riksdagen gjennom årene har pålagt regjeringen nye forpliktelser knyttet til informasjon og konsultasjon. De positive utslagene har vært at regjeringen har vært nødt til å tenke gjennom sine standpunkter før rådsmøtet, og at EU-nämden har vært et verdifullt forum for opposisjonen til få fram sin EU-politikk. Derimot er det sjelden at EU-nämden har hatt reell påvirkning på regjeringens EU-politikk. Behandlingen av datalagringsdirektivet brukes som eksempel, hvor justisministeren fikk gjennom sitt forhandlingsmandat på tross av at det var liten entusiasme i riksdagen for forslaget. Forfatteren mener at en av grunnene til mangel på innflytelse skyldes at EU-nämden mangler politisk tyngde. Regjeringspartiene plasserer ikke erfarne politikere i utvalget, og lar ikke opposisjonen få ledervervet. Dette er anderledes i Danmark og Finland.
Se også National parliaments and European integration : what we know and agenda for future research. Journal of legaslative studies, no. 4, 2009

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 30.11.2009

Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Under Eventuelt er det informasjon om aktuelle saker.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• EØS-rådets møte 16. november
• Pakkemøte med EFTAs overvåkingsorgan ESA 11. – 12. november
• Utenriksministerens møte med tysk kollega Westerwelle 29. november

Eventuelt:

• Energitjenestedirektivet
• EUs arktiske politikk
• Stor uenighet om selforordningen er EØS-relevant
• Makrell-striden og bilaterale fiskeriforhandlinger
• Andre aktuelle saker for Næringskomiteen
  Grønnbok om fiskeripolitikken. Nye fiskeribestemmelser. EU 2020 - høring om ny strategi som skal erstatte Lisboa-strategien.

Møte om felles strategi mot alkoholskader i EU

Europa-kommisjonen presenterte for første gang i 2006 en felles strategi for å minske alkoholskader innen EU og for å støtte medlemslandenes arbeid på området. Under det svenske formannskapet har reduksjon av alkoholskader vært et av de helseområdene som har vært prioritert. Sverige støtter arbeidet innad i EU, og ønsker forebyggende prosjekter med lang tidshorisont. Dette var også tema på en ekspertkonferanse i Stockholm 21.-22. september, se rapport for oppsummering.
I begynnelsen av desember møtes medlemslandenes minstre med ansvar for sysselsettning, sosialpolitikk, helse og helsevesen samt forbrukerspørsmål. Et av temaene er EUs felles alkoholpolitikk. I forkant av møtet har Brewers of Europe igjen tatt til orde for lokale tiltak mot alkoholproblemer heller enn en helhetlig plan.

EØS-strategi for Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet har utarbeidet en plan for arbeidet rundt departmentets rolle i forhold til EØS-avtalen. Strategien er utformet med utgangspunkt i målsettingene for regjeringens europapolitikk og gjeldende prinsipper for ansvarsdeling mellom UD og fagdepartementene. UD har det overordnede ansvar for at EØS-samarbeidet fungerer som fastlagt i avtalen, for samordning av norske synspunkter overfor EUs institusjoner og for kontakt med Stortinget i EØS-saker. Strategien understreker gjentatte ganger en systematisk innsats overfor EU i en tidlig fase, samt at den begrensede adgangen Norge har til EUs beslutningsprosesser gjør det desto viktigere med aktiv uformell kontakt med EU-institusjonene og de enkelte medlemsstatene.

EU 2020 - ny strategi lansert

Europakommisjonen lanserte 24. november en høring om EU 2020 - en videreføring av Lisboa-strategien. Kommisjonen omtaler strategien som "en ny strategi, der skal gøre EU til en grønnere og mere intelligent social markedsøkonomi". Det legges bl.a. vekt på forbedret utdanning, bedre samsvar mellom kunnskap og næringslivets behov og støtte for grønne teknologier. Høringsdokumentet er merket som EØS-relevant. I en artikkel i EUobserver framhever Eurochambers behovet for bedre overvåking av implementeringen i medlemslandene, og at man må inkludere incentiver som gjør at medlemslandene når målene. Social Platform of European NGOs uttaler at de er bekymret for den korte høringsfristen. Høringsfristen er 15. januar 2010. Kommisjonen vil deretter utarbeide et forslag som skal legges fram på toppmøtet i mars.
Se også notat fra Folketingets EU-konsulent.

Riksdagens behandling av grønnboken om fiskeripolitikk

Europakommisjonen la i april 2009 fram en grønnbok om fiskeripolitikken. Miljö- och jordbruksutskottet i Sveriges riksdag har uttalt seg om grønnboken. De deler i hovedsak Kommisjonens syn på problemene i fiskerisektoren, men trekker fram noen punkter som de mener er spesielt viktige. Det gjelder bl.a. å kunne delegere beslutningsmyndighet til regionalt nivå, med utgangspunkt i de havsområdene som definineres i havstrategidirektivet. I tillegg ønsker de å fjerne subsidier, også subsidier i form av fritak fra diselavgift.

Høringsfristen for grønnboken er 31. desember 2009. Deretter vil Kommisjonen utarbeide et forslag til en ny grunnforordning. Denne vil legges fram for Europaparlamentet og Rådet i begynnelsen av 2011, med forventet vedtak i 2012.

EU og innvandring - hva er utfordringene?

European law journal 6(2009) har EU og innvandring som tema. Her drøftes innvandring, kulturkollisjoner og hvorvidt lovgivningen mot diskriminering faktisk fungerer som forutsatt.

Er EFTA-domstolen mer katolsk enn paven?

Artikkel av Halvard Haukeland Fredriksen i Tidsskrift for rettsvitenskap 4-5(2009).
I artikkelen tar Fredriksen opp spørsmålet om hvordan EFTA-domstolen har påvirket EØS-avtalen og EF-domstolens syn på førstnevnte. Tesen er at EFTA-domstolen har fulgt en mer integrasjonsvennlig linje enn EF-domstolen muligens ville gjort, og derfor har overbevist om at EØS-avtalen er en levedyktig konstruksjon.
Dersom en framtidig EFTA-pilar kun med Norge og Liechtenstein ikke lenger skulle rettferdiggjøre eksistensen av en egen EFTA-domstol, antar Fredriksen at det vil kreve større endringer i EØS-avtalen.

Nullutslippsbygg innen 2020

Europaparlamentet og Rådet kom den 17. november fram til et kompromiss om endring av bygningsenergidirektivet. Endringen innebærer at nye bygninger i EU i hovedsak skal få energi fra fornybare kilder og det skal settes høyere krav til energieffektivitet. I den første behandlingen vedtok Parlamentet at nullutslippsbygg skulle være byggestandard fra 2019. I kompromisset som nå er inngått er ambisjonene redusert. Nye bygg skal være tilnærmet nullutslippsbygg innen 2021 ("nearly zero"), offentlige bygg skal gå foran, og medlemslandene må innen 2011 komme med intensiver for å oppnå målene. Silvia-Adrian Ticau, ansvarlig fra Parlamentet, sier til European Voice at direktivet vil ha "dramatic impact on citizens' lives". Direktivet er en av tre direktiver knyttet til energieffektivitet, og blir sett på som en test på EUs troverdighet foran klimatoppmøtet.

EUs innsatsstyrker skal bli mer fleksible

EUs forsvarsministre vedtok 17. november 2009 at EUs militære hurtige reaksjonsstyrker skal kunne brukes oftere. Ifølge Dagens Nyketer går vedtaket ut på at en av de to stridsgruppene som er i beredskap skal kunne brukes mer fleksibelt, og ikke bare til hurtiginnsats ved akutte kriser. For eksepel skal den kunne brukes til raskt å få igang en fredssinnsats. Den skal også kunne være reserve for EUs militære oppdrag ulike steder i verden.
Det er Sverige som har tatt initiativ til vedtaket. Forsvarsminister Sten Tolgfors har tidligere kritisert at den nordiske innsatsstyrken ikke ble brukt våren 2008 på tross for at det var behov for militære fredsstyrker i Tchad. Han mener det er store kostnader knyttet til beredskapen, og at styrkene må brukes mere.
Norge er med i den nordiske innsatsstyrken. Den norske kontingenten er på ca. 150 personer og omfatter hovedsakelig sanitets- og transportpersonell. Norsk innsetting av soldater i en EU-ledet operasjon krever en beslutning fra norske politiske myndigheter. Se også omtale av møtet mellom statssekretær Espen Barth Eide og EU-troikaen 18.11.09.

Parlamentarikere diskuterer Stockholmsprogrammet

Sveriges Riksdag og Europaparlamentet var verter for et interparlamentarisk møte om Stockholmsprogrammet, "Building a citizens' Europe", 16.-17. november i Brussel. Ifølge pressemeldingen fra møtet var konklusjonen at det var behov for mer samarbeid på det juridiske området, uten at det går ut over nasjonale tradisjoner og fundamentale rettigheter. Annie David fra det franske senatet var bekymret over sikkerhetsaspektet ved programmet, og mener det gir intrykk av et "fortress Europe". Alberto Martati fra det italienske senatet hadde fokus på migrasjonsspørsmålet, mens den svenske justisministeren uttalte at det var nødvendig med tiltak "towards normalisation of data exchange for police purposes and common rules on data protection and privacy".

EUs toppmøte 19. november

Lisboa-traktaten er ratifisert av samtlige EU-land og foreventes å tre i kraft 1. desember. Det svenske EU-formannskapet har innkalt til et ekstraordinært EU toppmøte 19. november, med sikte på å komme til enighet om hvilke personer som skal bekle de tre nye toppstillingene som president for Det Europeiske Råd (DER - stats- og regjeringssjefene), høyrepresentant for sikkerhets- og utenrikssaker / visepresident i Kommisjonen samt generalssekretær for Rådssekretariatet. Det pågår nå en debatt i EU knyttet både til personvalget, og til hvilken politisk rolle presidenten for DER er skal s

Er selforordningen EØS-relevant?

I redegjørelsen om viktige EU-/EØS-saker sier utenriksministeren at man fra norsk side ikke I redegjørelsen om viktige EU-/EØS-saker sier utenriksministeren at man fra norsk side ikke anser forordningen om handel med selprodukter som EØS-relevant. EU har et annet syn på dette. Da forslag til forordning ble lagt fram i 2008 sto det i Kommisjonens dokument "den foreslåede retsakt er af relevans for EØS og bør derfor omfatte hele EØS-området". Den 31.oktober 2009 ble forordningen formelt publisert i EU-tidende, med følgende tekst i overskriften: "EØS-relevant tekst". Dersom Norge må ta forordningen inn som en del av EØS-avtalen, vil det sette en stopper for handel og omsetning av sel også i Norge. I Europautvalget for et år siden sa utenriksminister Støre at for vurderingen om EØS-relevans er ”det av vesentlig betydning at ressursforvaltning ligger utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Hovedpoenget her er anledning til bærekraftig utvikling av marine ressurser”.
Forordningen er ikke omtalt i regjeringens siste arbeidsprogram for EØS-saker (2009/2010). I forrige arbeidsprogram (2008/2009) sto det bl.a.:" Norge må spesielt søke å unngå at et eventuelt EU-forbud blir ansett som EØS-relevant”. EØS-notat om saken er ikke gjort tilgjengelig i regjeringens EØS-notatbase. Regjeringen legger forøvrig til grunn at EØS-notatbasen skal være den viktigste informasjonskanalen om EU/EØS-saker til Stortinget. Spørsmålet om mangler ved EØS-notatbasen har tidligere blitt tatt opp i Stortinget og i Europautvalget.

Endring i Riksdagens behandling av EU-saker

Lisboa-traktaten gir de nasjonale parlamentene en formell rolle i EUs beslutningsprosess, som voktere av de såkalte nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Sveriges Riksdag har vedtatt endringer som innebærer at komiteene kan be regjeringen om å vurdere hvilken innvirkning et forslag til EU-lovgivning vil ha på nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Regjeringen får en frist på to uker. Dersom komiteen mener at forslaget strider mot en av prinsippene kan de avgi en uttalelse med forslag til en begrunnet uttalelse som skal sendes Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet. Uttalelsen behandles i plenum.

Stortingsrepresentanters syn på EU

Nei til EU har utgitt en rapport som oppsummerer hva dagens stortingsrepresentaneter har svart på ulike spørsmål om EU. Spørsmålen ble stilt våren 2009 til alle aktuelle stortingsrepresentanter. I rapporten gis svarene fra dagens møtenede representanter.

Debatt om datalagringsdirektivet i Irland

I Irland er det debatt om implementering av datalagringsdirektivet. Ifølge The Irish Times 12.11.09 går Arbeiderpartiet mot regjeringens forslag om lagringstid. Regjeringen har foreslått at telefondata skal lagres i to år og internettdata i ett år. Under behandlingen i parlamentet har Arbeiderpartiet foreslått en lagringstid på henholdsvis ett år og seks måneder. De begrunner det med at lengre lagringstid for trafikkdata vil gi økte utgifter til teleselskapene og dermed svekke Irlands konkurranseevne innenfor e-handel.

Flere land ønsker Swift-avtale utsatt

Det svenske formannskapet har lagt fram et utkast til en midlertidige avtalen mellom EU og USA om tilgang til informasjon om pengeoverføringer lagret hos Swift. Målet har vært å få dette vedtatt på justisministrenes møte 30. november. Fire land, Tyskland, Frankrike, Øserrike og Finland, er kritiske til avtalens innhold knyttet til utlevering av personopplysninger. For å unngå at for mye informasjon skal bli utlevert skal forespørsler ”be tailored as narrowly as possible”. Men i utkastet til avtale åpnes det for at dersom den som utleverer data "cannot identify the data that would respond to the request for technical reasons, all potentially relevant data shall be transmitted in bulk". Dersom avtalen først blir vedtatt etter at Lisboa-traktaten trår i kraft vil det bety at Europaparlamentet skal delta i beslutningsprosessen.

Kritikk av EU-forslag som kan svekke arbeidsmiljøet

EUs fagforeninger kritiserer et forslag fra Europakommisjonen som skal redusere bedrifters administrative byrder. De hevder at forslaget kan forverre arbeidsmiljøet. Spesielt kritiserer de at små bedrifter skal slippe å utføre skriftlige risikovurderinger av egen virksomhet, og at arbeidsplassinspeksjoner skal reduseres med 20 %. Ifølge faglig.eu ble forslaget lagt fram en dag etter at EUs byrå i Bilbao la fram en rapport som viser at små og mellomstore bedrifter har flest arbeidsulykker og dødsfall. I Europaportalen.se tilbakeviser Bodil Mellblom i Svenskt Näringsliv dette. Hun hevder at kravet til risikovurdering fortsatt gjelder. Forskjellen er at bedrifter med færre enn ti ansatte skal slippe å sende inn skriftlig dokumentasjon.

Informasjonspakke - Utenriksministerens redegjørelse 17.11.09

Redegjørelse. Debatt.
Informasjonspakken er utarbeidet av Stortingets administrasjons EU/EØS koordineringsgruppe. Den inneholder informasjon om :

• Regjeringens europapolitikk
• Lisboa-traktaten: konsekvenser for Norge
  Styrket rolle for Europaparlamentet og de nasjonale parlamenter
• Evaluering av EØS-avtalen
• Nordisk råds EU-strategi
• Canada og Norge tar opp EUs forbud mot import av selprodukter i WTO

Grønnbok om bevismateriale i straffesaker

Kommisjonen har lagt fram en grønnbok som skal gi medlemslandenes domstoler lettere adgang til bevis og vitneutsagn fra andre EU-land. Målet er å erstatte dagens ulike ordninger med en felles standard for innsamling av bevis i straffesaker. Grønnboken sendes nå på høring, med frist 22. januar 2010.

Finansministeren tar opp innskuddsgarantien

EU vedtok i vinter endring av direktivet om garanti for bankinnskudd. Direktivet innebærer bl.a. fullharmonisering av dekningsnivået på innskuddsgarantien til 100.000 euro (ca.900 000 kr). For Norge betyr det en betydelig svekkelse i forhold til dagens ordning, som dekker innskudd opp til kr 2 000 000,- per innskyter per bank. Finansminister Sigbjørn Johnsen tok opp saken i møter i Brussel 9. november. I en pressemelding fra Finansdepartementet sier han "Vi er beredt på å gjøre nødvendige endringer i dagens norske regler, f. eks med eksportforbud, slik at en god norsk innskuddsgarantiordning ikke påvirker konkurransen negativt". Han vil ta saken opp med de øvrige nordiske finansministrene i desember.

Etter planen skal alle innskuddsgarantiordninger være fullharmonisert innen utgangen av 2010, med mindre Kommisjonen i en rapport konkluderer med at slik fullharmonisering likevel ikke vil være nødvendig for å ivareta hensynene bak bestemmelsen (forbrukerbeskyttelse og finansiell stabilitet). I konklusjonene fra møtet mellom EUs finansministere 20. oktober står det følgende: "The Council is looking forward to the Commission’s proposals in respect of deposit guarantee schemes in early 2010, which should also include consideration for alternative ways to organise deposit guarantee schemes in the EU, including pan-EU deposit guarantee schemes”.

Skatt på finanstransaksjoner til framtidig krisefond?

Storbritannias statsminister, Gordon Brown, foreslo i helgen skatt på finanstransaksjoner som en mulighet til å etablere et krisefond for framtidige finanskriser med påfølgende problemer for blant annet banksektoren.
USA, Russland, Canada og Det internasjonale pengefondet stiller seg kritisk til forslaget, mens Tyskland, Frankrike og Italia i generelle ordelag støtter det.

Sverige: Enighet om nye finanstilsyn svært viktig

Det svenske formannskapet utstedet denne uken en sterk henstilling om at det er nødvendig å bli enige om de nye finanstilsynenes myndighetsområder i løpet av 2009.
Storbritannia ønsker at de nye tilsynene i hovedsak skal fremme samarbeid, mens Sveriges finansminister Anders Borg understreker at tilsynene er viktige i overgangen fra kriseadministrasjon eller den såkalte "exit strategy" i 2011.

Riksdagen vedtok gjennomføringen av tjenestedirektivet

Sveriges riksdag vedtok gjennomføringen av tjenestedirektivet med 151 mot 145 stemmer i forrige uke. Svenske fagforeninger reagerer, fordi regjeringen denne uken endrer regelverket slik at utenlandske bedrifter som tilbyr og utfører arbeid i Sverige ikke behøver å ha en fast representant i landet. Fagforeningene er bekymret for at det blir vanskelig å finne en ansvarlig motpart å inngå kollektive avtaler med eller å ta opp problemer med.
Finland krever i motsetning til Sverige registrering av en person som formelt representerer firmaet.
Se også: MEPs raise fears of Services Directive delay Euractiv 13.11.09

Stoltenberg om klimautslipp i European Voice

Jens Stoltenberg skriver i European Voice 5. november om Norges mål for klimautslipp (40 % reduksjon i klimautslipp i forhold til 1990-utslipp innen 2020, og oppfordrer EU til å gjøre det samme under overskriften "We are ready to be carbon-neutral".

Velferd og helsevesen i EU

Journal of European Social Policy 5(2009) ser på velferd og helsevesen i EU. Artiklene dekker eksempelvis: Når og hvordan gjøres endringer i eksisterende helsetilbud, misnøye med nasjonalt helsetilbud svekker tilliten til EU, endringer i Danmarks eldreomsorg og beskrivelse av forskjellige typer offentlig helsevesen.

Svensk proposisjon om datalagringsdirektivet er utsatt

I en interpellasjonsdebatt i Riksdagen 6. november sa justisminister Beatrice Ask at en proposisjon om datalagringsdirektivet ikke vil bli lagt fram i høst. Begrunnelsen er at man har behov for en grundigere vurdering og å se direktivet i en bredere sammenheng. Hun peker på at mens de har arbeidet med implementering av direktivet har det kommet flere nye EU-initiativ innenfor kriminalitetsbekjempelse som på ulike måter påvirker beskyttelsen av den personlige integriteten. Eksempler som trekkes fram er opplysninger om passasjerdata og swift-avtalen med USA. Thomas Bodström (s) er svært kritisk til utsettelsen, siden politiets arbeid mot grov kriminalitet svekkes. Han hevder at utsettelsen skyldes en uenighet mellom justis- og næringsdepartementet om hvem som skal betale for lagringen - politiet eller teleselskapene. Dette blir tilbakevist av Beatrice Ask.
Belgia har heller ikke implementert direktivet. Nylig ble det lansert en kampanje mot innføringa v direktivet.

Kommisjonen kritiseres for valg av rådgivere

The Alliance for Lobbying Transparency and Ethics Regulation (ALTER-EU) krisiterer Europakommisjonen for å finne for mange av rådgiverne de bruker i forbindelse med finanskrisen i nettopp finanssektoren. I rapporten "A captive Commission - the role of the financial industry in shaping EU regulation" trekker Alter-EU fram at akademia, forbrukerorganisasjoner og fagforeninger også bør være representert i denne typen ekspertgrupper.

Enighet i forlikskomiteen om telekom-pakken

Natt til torsdag ble Europaparlamentet og Rådet enig om teksten som sier hvordan medlemsstatene skal forholde seg til fildeling. Bakgrunnen er at Europaparlamentet stoppet "pakken" i mai, da de vedtok en endring som sa at ingen skal kunne stenges ute fra Internett uten at saken først prøves i en domstol. I kompromisset som nå er inngått har man gått bort fra kravet om domstol-behandling. I en pressemelding fra Europaparlamentet står det at de ble enige om "A user's internet access may be restricted, if necessary and proportionate, only after a fair and impartial procedure including the user's right to be heard". Ifølge BBC har det vært mye debatt i Europa om tilgang til internett er en grunnleggende rettighet, og de viser til en vedtatt lov og et lovforslag i henholdsvis Frankrike og Storbritannia.
Kompromisset åpner for et vedtak av hele telekom-pakken, men først må det godkjennes av Parlamentet i plenum (slutten av november), og deretter i Rådet.

Norge og Canada klager EU inn for WTO på grunn av forbudet mot handel med selprodukter

Etter at forbudet mot handel med selprodukter ble offentliggjort i Official Journal of the European Union 31. oktober vil Norge og Canada klage EUs vedtak inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Landene mener at vedtaket strider mot internasjonale handelsregler. Begge land hevder at jakten er basert på behovet for å holde selbestanden nede og foregår på forskriftsmessig måte ifølge myndighetene. Canada stiller også spørsmål ved unntaket som er gitt inuittenes fangst av sel, fordi slike unntak ikke har fungert som planlagt ved tidligere anledninger.

ESA purrer sak som er til behandling i Stortinget

For to år siden ble Norge dømt i EFTA-domstolen i en sak om at enker og enkemenn skal likebehandles når det gjelder pensjon fra Statens Pensjonskasse som kombineres med inntekt. For ett år siden sendte EFTAs overvåkingsorgan (ESA) et formelt brev til Norge for ikke å ha endret regler slik at de blir i tråd med likestillingskravene i dommen. 30. oktober 2009 ble det så sendt en grunngitt uttalelse om samme sak. Regjeringen la fram et lovforslag i juni 2009. Saken er nå til behandling i Stortinget. ESA gir Norge to måneder på å få gjennomført lovendring.

Tsjekkia godkjenner Lisboatraktaten - hva skjer nå?

Den tsjekkiske forfatningsdomstolen avviste klagen, og Tsjekkias president underskrev i går Lisboatraktaten. Den vil tre i kraft 1. desember 2009. Det som skjer videre er at det skal utpekes en fast formann for Det Europeiske Råd (president) og en høyeste representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (utenriksminister). Det svenske formannskapet opplyser at det vil bli innkalt til et toppmøte så "raskt som mulig", - kanskje allerede i slutten av neste uke. I forbindelse med toppmøtet i slutten av oktober ble det vedtatt retningsliner for den nye utenrikstjenesten. Den skal være uavhengig av både Rådet og Kommisjonen, og bestå av embetsmenn fra begge institusjonen i tillegg til medlemslandene, i alt ca 6000 ansatte. Folketingets EU-konsulent har skrevet et kort notat om EUs nye utenrikstjeneste, hvor det pekes på at Europaparlamentet ønsket en plassering av utenrikstjenesten i Kommisjonens forvaltningsstruktur, og dermed tilknyttet Kommisjonens budsjett. Dette ville gjort det mulig for Parlamentet å utøve demokratisk kontroll med utenrikstjenesten.
Se også: EU military chiefs nervous about Lisbon Treaty implications, EUobserver 5.11.09

Avtale om klima på EU-toppmøtet

Den viktigste saken på toppmøtet var finansiering av klimaavtalen. I en artikkel fra EU-kommisjonens delegasjon i Danmark gis det en oversiktlig framstilling av problemene. Det er behov for store klimainvesteringer for å nå målsetningene som skal vedtas på klimamøtet i København. De rikeste landene må bistå med å finansiere investeringene i utviklingslandene. Toppmøtet fastslo at behovet for investeringer fra 2020 vil være ca 100 milliarder euro i året. Noe skal betales av næringslivet, noe av utviklingslandene, noe gjennom inntekter fra kvotehandelen, og et beløp på 22 til 50 milliarder må betales av verdens rikeste land. På toppmøtet greide man ikke å bli enig om hvor stor andel av dette beløpet EU skal forplikte seg til. Et annet uløst spørsmål er den fordelingen internt mellom medlemslandene i EU. I begge tilfeller dreier uenigheten seg om hvilke kriterier som skal veie tyngst : "velstandskriteriet" (bni) eller "forurensningskriteriet" (utslipp av CO2).
Toppmøtet opprettet en arbeidsgruppe for å se på hvor mye hvert enkelt medlemsland skal betale. Ifølge Europaportalen.se skal det tas hensyn til landenes betalingsevne. Beslutningen skal være enstemmig, og forventes å kommer etter klimamøtet i København.

SEPA Direct Debit delvis på plass

2. november kan banker i Europa tilby SEPA Direct Debit (SDD) eller elektronisk pengeoverføring over landegrensene. Banker som deltar i SEPA har kunnet melde sin interesse siden 1. mai i år. Noen land, som Frankrike, har utsatt fristen for deltagelse for sine banker, fordi de trenger mer tid til å implementere betalingsdirektivet i nasjonal lovgivning.
Banksektoren etterlyser endelig deadline for implementeringen, og sier at det at den ikke er endelig satt, gjør at innføringen går saktere enn nødvendig.
Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC stiller spørsmålstegn ved sikkerheten rundt betalingstjenesten.

Direktiv åpner for produktplassering i TV-programmer

I Mandag Morgen nr 34 20009 omtales Direktiv 2007/65/EF om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet). Direktivet erstatter fjernsynsdirektivet, og inneholder blant annet regler for produktplassering og sponsing. Det er et minimumsdirektiv, som betyr at Norge kan utforme strengere eller mer detaljerte regler enn det som følger av direktivet. Ifølge Mandag Morgen så vil det, dersom regjeringen innfører direktivet uten endringer, føre til at det i praksis vil være fritt fram for produktplassering i norske tv-kanaler. De hevder at selv om direktivet uttrykker forbud mot produktplassering som en hovedregel, så er unntakene så mange at forbudet kun vil gjelde nyheter og andre meningsbærende produksjoner.
I regjeringens EØS-notat vises det til to høringer og flere EFTA-uttalelser da direktivet var til behandling i EU. Gjennomføring av direktivet i norsk rett har også vært på høring, med frist 9. oktober i år. Barne- og likestillingsdepartementet og Forbrukerombudet var negative til regelverket om produktplassering. I høringsnotatet vises det til at en svensk utredning (SOU 2008:116) som anbefaler at de svenske reglene om produktplassering harmoniseres fullt ut med direktivet.

Avtale mellom EU og USA på justisområdet

EU og USA undertegnet den 28. oktober 2009 en deklarasjon om hvordan man vil utvikle det framtidige samarbeidet på det rettslige området. Deklarasjonen gjelder de neste fem årene, samme periode som Stockholmsprogrammet. I en pressemelding fra det svenske justisdepartementet står det at samarbeid om bekjempelse av grove internasjonal kriminalitet er sentralt, men like viktig er å bli enig om en sterkere beskyttelse av personopplysninger og de enkeltes rettigheter. En egene avtale som åpner for enklere tilgang til bankkonto-opplysninger ble undertegnet. I tillegg til en avtale om at europeiske land kan nekte utlevering av kriminelle som risikerer dødsstraff. Avtalene trår i kraft 1. februar 2010.

EU-toppmøtet enig om en løsning for Tsjekkia

Stats- og regjeringssjefene ble i går enige om å godta den tsjekkiske presidentens ønske om et forbehold i charteret for grunnleggende rettigheter. Tsjekkia vil bli tilføyd, på samme måte som Storbritannia og Polen, i en protokoll om anvendelsen av charteret i disse landene. I følge Folketingets EU-oplysning forutsetter ikke løsningen en ny runde med godkjenning i medlemslandene, siden tilføyelsen først vil skje etter at Lisboa-traktaten er trådt i kraft. Avgjørelsen i den tsjekkiske forfatningsdomstolen forventes 3. november. Det vil da bli klart om domstolen vil behandle en klage fra flere tsjekkiske senatorer om Lisboa-traktatens forhold til tsjekkisk forfatning.

Evaluering av frivillig lobbyregister

Europakommisjonens lobbyregister er tema for evaluering etter det første "pilotåret". Noen av konklusjonene er at så mange (over 2000) har registrert seg at registrering fortsatt kan være frivillig. Likevel påpekes mangler som at noen sektorer (advokatfirmaer og tenketanker) er underregistrert, og at de økonomiske opplysningene som registreres tildels blir misvisende for de største lobbyistene.

Nasjonale parlamenter skal sjekke forordning om arv

Europautvalgene i EUs nasjonale parlamenter har besluttet å gjennomføre en felles subsidaritetssjekk av en forordning om arv. Subsidaritetssjekken skal gjennomføres etter protokoll 2 i Lisboa-traktaten, som åpner for at parlamentene kan påtale eventuelle krenkelser av nærhetsprinsippet i en periode på 8 uker etter at forslaget foreligger. Fristen for å sende en uttalelse til EU-institusjonene og COSAC er 17. desember 2009.
Forslaget til forordning omhandler felles regler i tilfeller hvor avdøde bor i et annet EU-land enn der vedkommende er statsborger, eller at den avdøde har arvinger i andre land. Folketingets EU-konsulent har skrevet et notat hvor han kort omtaler innholdet i forordningen, og ser på hvilke spørsmål som er sentrale for en sjekk mot nærhetsprinsippet.

Forslag til endringer i EUs asylpolitikk

EU-kommisjonen har lagt fram forslag til endring av to direktiv på asylområdet. Det gjelder regler for hvem som er berettiget til flyktningstatus og hvordan medlemsstatene skal ta beslutninger. Målet er at asylsøkere skal ha like muligheter til å få innvilget opphold eller bli avvist i hele EU. Ett av punktene i forslaget er at alle asylsøknader skal bli behandlet i løpet av seks måneder. Ifølge European Voice mener eksperter at medlemslandene vil kjempe for å vanne ut forslagene.
Den norske EU-delegasjonen skriver at forslaget inneholder ambisiøse og kontroversielle elementer som vil medføre vanskelige forhandlinger. Om konsekvenser for Norge stå det følgende: "Norge er ikke omfattet av EUs asylpolitikk, og direktivene har derfor ikke direkte betydning for Norge. Direktivene vil imidlertid ha stor praktisk betydning for Norge. En økt harmonisering av EUs asylpolitikk, vil kunne medføre behov for tilpasninger av norsk regelverk for å ta høyde for de konsekvenser det eventuelt vil ha for tilstrømning til Norge. En høyere standard og ytterligere harmonisering av asylsystemene i EU vil kunne lette Dublin-returer og på lang sikt redusere sekundære strømmer i Europa".

Rapport om EU-lovgivningens virkning lokalt og regionalt

EIPA (European Institute of Public Administration) har publisert rapporten "The Institutional Impact of EU Legislation on Local and Regional Government". Den generelle konklusjon i rapporten er at hensynet til offentlige instanser knyttet til ny EU lovgivning ivaretas for sent, og nødvendige forholdsregler tas ofte først når lovgivningen er i ferd med å bli vedtatt i EU. KS Bedrift omtaler rapporten, og skriver bl.a. "På grunn av tidsfrister for gjennomføring og ønske om å unngå fremtidige konfrontasjoner og saker for EF-domstolen, har medlemsstatene en tendens til å oversette hver bestemmelse bokstavelig, uten noen inngående analyse av handlingsrommet og mulighetene for fleksibilitet. Rapporten konkluderer med at det strenge skillet mellom vedtaksprosessen i EU og senere implementering i nasjonal rett, er uheldig. Det påpekes at hele prosessen, fra de første forhandlinger starter til nasjonal gjennomføring og implementering bør sees i sammenheng som en kontinuerlig prosess".

Utdyping av lovgivning om finanstilsyn i EU

Europakommisjonen la 26. oktober fram ytterligere et forslag til lovgivning når det gjelder finanstilsyn. Forslaget utdyper forslagene fra 23. september, blant annet om hvordan relevant informasjon best kan deles, herunder tekniske standarder, hvilken myndighet tilsynene skal ha i forhold til nasjonale myndigheter og hvordan tvister mellom nasjonale myndigheter kan løses. Saken er omtalt på EUobserver.com.

Danmark sier ja til Nord Stream

Nord Stream er en gassrørledning som etter planen skal gå fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen. Prosjektet har vært omdiskutert, spesielt pga usikkerhet knyttet til miljøkonsekvensene. Danmark sa 20. oktober ja til å føre ledningen gjennom dansk farvann. Ifølge Kristeligt Dagblad er det forventet at Finland godkjenner Nord Stream, mens Sverige har protestert kraftig. Nord Stream har også møtt motstand i Øst- og Sentraleuropeiske land. Det skyldes, at den direkte ledningen til Tyskland vil gjøre det mulig for Russland å stenge gassforsyningen til sine naboland, uten at det går ut over vesteuropeerne.
Ifølge EUobserver vedtok parlamentet i Estland en resolusjon i går som oppfordret de berørte landene til å si nei til ledningen, før miljøkonsekvensene har blitt mer utredet. I artikkelen omtales også forholdet til andre planlagte gassrørledninger til Europa, South Stream og Nabucco, hvor det for tiden foregår en maktkamp om tilgangen til gass fra land som Aserbajdsjan, Turkmenistan, Irak og Iran.
Siste: 5.11.09 godkjente Sverige og Finland Nord Stream

Norge med i nordeuropeisk partnerskap for transport

Europakommisjonen lanserte 21. oktober 2009 et initiativ for å fremme transportforbindelser i Nord-Europa. Initiativet ble lagt fram på en konferanse om fremtidige transeuropeiske transportnettverk. Det ble undertegnet en intensjonserklæring av representanter fra Europakommisjonen, Norge, Russland, Sverige, Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Latvia, Litauen, Polen og Hviterussland. Partnerskapets første oppgave er å identifisere prosjekter av felles interesse.

Fattigdom - meningsmåling i EU-land

EUs opinionsundersøkelser, Eurobarometer, har utgitt en rapport som viser at 73 % av EU-borgerne mener at fattigdom er et utbredt problem i deres eget land. Tallene varierer mellom de ulike EU-landene. I Ungarn svarer 96 % at fattigdom er et utbredt problem, mens Danmark ligger lavest med 31 %. 84 % sier at fattigdommen har økt i løpet av de siste 3 årene, og 89 % ønsker at regjeringen gjør en innsats for å løse problemet.
Stor arbeidsledighet (52 %) og utilstrekkelige lønninger (49 %) er de hyppigst nevnte "samfunnsrelaterte" årsakene til fattigdom etterfulgt av utilstrekkelige sosiale ytelser og pensjoner (29 %) og de alt for høye utgiftene til en anstendig bolig (26 %). Manglende allmenn utdannelse (37 %), "nedarvet" fattigdom (25 %) og misbruksproblemer (23 %) er til gjengjeld de hyppigst nevnte "personlige" årsaker til fattigdom.

Arbeidsprogrammet for EØS-saker 2009/2010

Fredag la regjeringen fram Arbeidsprogrammet for EØS-saker 2009/2010. Arbeidsprogrammet er utarbeidet i lys av EUs ulike arbeidsprogram, men inkluderer også saker som Norge prioriterer særskilt. Det inneholder korte omtaler av ca 70 enkeltsaker. Blant disse er: direktivet om innskuddsgarantiordninger, Eurovignettdirektivet, Datalagringsdirektivet, Postdirektivet, Genmodifiserte organismer (GMO), Energimarkedspakken, ressurssamarbeid innen fiskerisektoren, EUs politikk for Arktis, ny europeisk finanstilsynsstruktur, revisjon av ekompakken, Helsedirektivet og Energieffektivisering.

Det står i innledningen at "Norge vil arbeide for å sikre en effektiv innlemmelse av nytt EØS-relevant EU-regelverk i EØS-avtalen, sikre best mulig deltakelse i EU-relaterte institusjoner som er relevante for EØS-samarbeidet, følge nøye mulige implikasjoner av finanskrisen på det indre marked for å ivareta EØS/EFTA-landenes interesser, vurdere behovet for tekniske justeringer i EØS-samarbeidet dersom Island blir medlem av EU, samt generelt ha en aktiv tilnærming til viktige prosesser i EU med EØS-relevans".

Et årvåkent øye mot Brussel av S.R. Hansen, Ap

Svein Roald Hansen, utenrikspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet og første nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen, skriver i et debattinnlegg i Dagsavisen 26. oktober at både Stortingets komiteer og partigrupper må følge de politiske prosessene i EU nøyere enn tidligere. Videre skriver Hansen at fordi vi ikke er til stede når avgjørelsene tas, må vi delta i debatten mens den foregår, både i våre naboland og i EUs organer, og vi må komme ut av den formålsløse diskusjonen rundt EU-direktiver som for lengst er vedtatt når de skal implementeres i EØS.

Folketingts Europaudvalg tar opp innflytelse og påvirkningsmuligheter i sin EU-note (09)E3. Her skisseres endringer i de nasjonale parlamentenes rolle når det gjelder blant annet nærhetsprinsippet, kontroll med Eurojust og Eurostat og rett til å motta alle grønn- og hvitebøker direkte.

Ulovlig statsstøtte til Mesta

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) besluttet 7.oktober 2009 å pålegge Mesta å betale tilbake ulovlig statsstøtte. Statsstøtten ble gitt i forbindelse med opprettelsen av Mesta. I siste nummer av Eurorett vises det til tilsvarende saker som har vært vurdert av ESA, og mener at disse sakene viser at det kan være store utfordringer knyttet til statsstøttespørsmål når forvaltningsbedrifter blir utskilt fra staten.

Norge viktig handelspartner for EU ifølge Eurostat

Fersk statistikk fra Eurostat viser at Norge og Sveits er blant de viktigste av EUs handelspartnere. Fra januar til juli i år sank både EUs eksport til og import fra Norge, import mest.

Norges strafferettslige samarbeid med EU

I Lov og rett 8(2009) skriver Annika Suominen ved Nätverket för Europaforskning ved Helsingfors universitet om "Skjær i sjøen for Norges strafferettslige samarbeid med EU".
Hun beskriver bakgrunnen for det strafferettslige samarbeidet og Norges tilknytning til dette, presenterer av en dom i Ungarns forfatningsdomstol og om/hva den eventuelt kan bety for Norge.
Gjermund Mathisen svarer i Lov og rett 9(2009) med en replikk med noen presiseringer.

EU-dom om familiegjenforening kan igjen rokke ved dansk praksis

Ifølge Europakommisjonen i Danmark uttalte EF-domstolen generaladvokat seg 21. oktober i en sak som kan få betydning for tolkingen av EU-regler om familiegjenforening og fri bevegelse av personer. Saken gjelder en kvinne fra Somalia som i 2003 ble gjenforent med sin danske mannen i Storbritannia. Året etter ble de separert, og i dag har ingen av de arbeid. Spørsmålet er om EU-reglene gir henne fortsatt rett til å oppholde seg i Storbritannia.
Generaladvokaten mener at det har hun, og støtter seg til en dom fra 1999 som tok utgangspunkt i EF-regler fra 1968. En rekke land, deriblant Danmark, mener at saken skal avgjøres etter et nytt direktiv fra 2004, og at det uansett bør være et krav om at kvinnen skal kunne forsørge seg selv.
Det har ikke falt dom i saken, men Generaladvokatens uttalelser har normalt stor betydning for det endelige utfallet.

Hva er viktig dersom EØS-avtalen evalueres?

Halvard Haukeland Fredriksen, stipendiat ved Universitetet i Bergen, med EU/EØS-rett som forskningsfelt, stiller i Lov og rett 8(2009) spørmål om evaluering av EØS-avtalens virkemåte vil finne sted og hva som i så fall vil være de viktigste temaene.
Han nevner selv:

• Hva skal EØS-avtalen "måles" mot?
• Eventuelle alternativer til EØS-avtalen
• Norske domstolers forhold til EØS-retten
• en fortsatt EØS-avtales framtidsutsikter

Island har overlevert svar til Kommisjonen

I går overleverte Island 8600 sider dokumentasjon til Europakommisjonen. Det er svar på de 2500 spørsmålene som Kommisjonen har stilt i forbindelse med Islands søknad om medlemskap. Svarene er et av grunnlagene for Kommisjonens anbefalinger som skal leveres før EUs toppmøte i desember, og mest sannsynlig behandles der. Oppstart av medlemskapsforhandlinger vil kreve enstemmighet. Forhandlingene skjer formelt mellom medlemslandene på den ene siden og søkerlandet på den andre siden.

Utrikesutskottet i Riksdagen - om EU og Arktis

Utenriksutskottet har uttalt seg om Europakommisjonens meddelese om EU og Arktis, KOM (2008) 763. De ønsker velkommen Kommisjonens initiativ til å utforme en arktispolitikk for EU. Videre mener de at de strategiske målene er gode og bør kunne få bred støtte i samtlige EU-land. Det er en felles reservasjon fra representanter fra Vänsterpartiet og Miljöpartiet. De tar avstand fra Europakommisjonens positive holdning til leting og utvinning av olje, kull og gass, og mener Sverige må benytte formannskapet til å utvikle og vedta en konvensjon som gir Arktis beskyttelse mot utvinning og militarisering i minst 100 år.

EU nærmere finanstilsyn, men dissens fra Storbritannia

Det svenske formannskapet ved finansminister Anders Borg sa på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag at man hadde oppnådd bred politisk enighet når det gjelder hva slags struktur og myndighet ESRB eller Risikorådet skal ha, og at formannskapet hadde fått mandat til å begynne forhandlinger med Europa-parlamentet. Kommisær for økonomiske og monetære anliggender, Joaquin Almunia, understreket viktigheten av etableringen av felles tilsyn.
Storbritannia har imidlertid fått med en endring i teksten som viser at det fortsatt er uenighet når det gjelder Risikorådet. Det antydes at Storbritannia på denne måten forsøker å få større innflytelse og muligheter for endringer når sektortilsynene for bank, forsikring og verdipapirer skal diskuteres.

EUs fiskeriministre enig om streng fiskerikontroll

Strengere kontroll og håndheving vil trå i kraft 1. januar 2010 etter at EUs fiskeriministre på tirsdag ble enige om nye fiskeribestemmelser. Bestemmelsen beveger seg mot en harmonisering av sanksjoner. Det skal innføres prikk-belastning, som kan resultere i midlertidig eller permanent utestenging fra EU-farvann. Medlemsland som ikke innfører effektiv kontroll kan bli straffet med reduserte kvoter og subsidier. Andelen av overfiske som skal tolereres er redusert fra 20 % til 10 %. Det vil bli innført systematisk kryss-sjekking av data som hentes inn fra fangst, mottak og salg. Disse tiltakene vil bli støttet av et omfattende sporingssystem for å følge fisken gjennom markedet. Forslag om også å regulere fritidsfisket har vært kontroversielt, og man har endt opp med at de enkelte land skal overvåke fisket og vurdere konsekvensene dette har på bestanden. Se også EU-delegasjonens omtale av ministerrådsmøte og en oversikt over de viktigste endringene .

Journal of Common Market Studies med finanskrisen som tema

Journal of Common Market Studies 5(2009) har den globale finanskrisen som tema. Her omtales de nordiske landene, endringer i tysk og fransk bankvesen, britisk økonomisk politikk og årsaker og mulige løsninger. Artiklene er skrevet av økonomer og samfunnsvitere, og har som mål å sette den europeiske biten av finanskrisen inn i en historisk sammenheng. Innledningen gir en god oversikt over utviklingen av krisen i Europa.

Problemer rundt samarbeid mot skatteunndragelser

EU har gjennom flere år arbeidet for samarbeid mot skatteunndragelser over landegrensene i Europa. Et av eksemplene er forslaget til rentebeskatningsdirektiv, som skal sikre beskatning av renter fra sparing og visse innovative finansprodukter når en person sparer i et annet land enn der vedkommende bor. Liechtenstein og Sveits er under press for å slutte seg til samarbeidet, men Østerrike og Luxembourg blokkerer en avtale med Liechtenstein. De hevder at rammeverket er for snevert og vil gjøre deres banker mindre attraktive for utenlandske investorer enn banker i Liechtenstein, Sveits og Norge. Østerrike og Luxembourg har, sammen med Belgia, et delvis og foreløpig unntak fra samarbeidet om deling av skatteinformasjon, og det har vært hevdet at de forsøker å forlenge denne perioden ytterligere. Landene får kritikk fra Kommisjonen.

IceSave-avtalen er undertegnet

Mandag 19. oktober ble IceSave-avtalen underskrevet av Island, Nederland og Storbritannia. I juni fastsatte Alltinget en del vilkår for å godkjenne statsgarantiene for Icesave-avtalen. Man har nå kommet fram til kompromisser med Nederland og Storbritannia om disse vilkårene. I den nye avtalen er det åpnet for at Island kan ta saken til domstolene for å få den avklart mens motparten vil fortsatt at Island gjør opp hele beløpet, også det som gjenstår etter at avtaletiden er ute i 2024. Et viktig krav fra Alltinget, som har blitt vedtatt, er et årlig tak på tilbakebetalingen målt ut fra den samlede økonomiske veksten.
Avtalen skal nå sendes Alltinget til ratifisering. Ifølge IcelandReview har både Sosialdemokratene og Venstrepartiet sagt de vil stemme for avtalen.

Forbrukerdirektivet - nytt underlagsmateriale fra Kommisjonen

Kommisjonen la i oktober 2008 fram et forslag til forbrukerdirektiv hvor målet er full harmonisering av forbrukerrettighetene. Forslaget har møtt sterk kritikk fra flere land, bl.a. Norge. Behandlingen av saken er utsatt og Kommisjonen er bedt om å komme tilbake med nytt underlagsmateriale. 9. oktober la Kommisjeon fram to dokumenter:

• en oversikt over virkningen forslagene vil ha på forbrukerlovgivningen i de enkelte medlemslandene.
• en rapport som omtaler rekkevidden av forslaget, forholdet til nasjonal kontraktsrett og forholdet til annen EU-lovgivning

House of Lords skal den 23. oktober diskutere forbrukerdirektivet, på bakgrunn av en kritisk rapport fra sosial- og forbrukerkomiteen. Storbritannia har vært et av de landene som har støttet den norske bekymringen for kun to års reklamasjonsrett.

Norges innspill til Stockholms-programmet

Regjeringen er generelt positiv til innholdet i Kommisjonens forslag til Stockholms-program. Områder som styrking av de grunnlegende rettighetene, beskyttelse av persondata, fokuset på kvinner og barn, og videreutvikling av asylpolitikken blir framhevet som positive. Regjeringen ønsker mer vekt på samarbeidet med tredjeland, og mener at EØS- og Schengen-landenes spesielle posisjon bør reflekteres i programmet. Følgende tekst foreslås tatt inn: "The European Council notes that some states have a special extensive relationship with the EU, notably the EEA/Schengen Associated States. The EEA agreement links these states to the internal market, including the right of free movement of persons. Through the Schengen Association Agreement border controls are abolished. This could necessitate a closer cooperation with these states, in all fields of the area of Justice, Freedom and Security, both to enhance the effects of the internal market and to secure the EUs own internal security." Dette ble tatt med i et utkast av 6. oktober, men ble fjernet i det endelige forslaget fra det svenske formannskapet som ble lagt fra 16. oktober.
Regjeringen gir klar støtte til videreutvikling av det europeiske asylsystemet, og ønsker en nær tilknytning og å bidra til aktivitetene i European Asylum Support Office.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 21. oktober 2009

Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Under Eventuelt er det informasjon om aktuelle saker.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Regjeringsplattformen: Europapolitikken
• Utviklingen på Island og EU-spørsmålet
• Lisboa-traktaten – Status og virkninger for Norge
• Finansielle tjenester – Deltakelse i EUs tilsynsorganer
• EØS-finansieringsordningene etter 30. april 2009

Eventuelt:

• Makrell-striden mellom EU og Norge
• Stockholmsprogrammet
• Debatt i Nordisk Råd om Nordens rolle i EU-samarbeidet
• Datalagringsdirektivet

Det svenske formannskapets utkast til Stockholmsprogram

Det svenske formannskapet la fredag fram sitt utkast til Stockholms-program. Utkastet vil være grunnlag for diskusjon fram til vedtaket på EU-toppmøtet i desember. I utkastet er det tatt inn et nytt kapittel 6 som omhandler samarbeidet med tredjeland. EØS- og Schengenlandene omtales som ”key partners” sammen med bl.a. Russland og USA. I et utkast som lekket ut 6. oktober var EØS- og Schengenlandene nevnt spesielt. Det står at det omfattende samarbeidet med disse landene ”might necessitate a closer cooperation with these states, in all fields of the area of Justice, Freedom and Security. …At the same time, this closer cooperation would also require greater solidarity from those states towards the Union”. Dette er fjernet fra det endelige utkastet som ble lagt fram fredag.

Det svenske formannskapets utkast legger vekt på balansen mellom økt sikkerhet og enkeltpersoners rettsikkerhet og integritet. Ifølge Svenska Dagbladet har svenskene lagt vekt på strengere grensekontroll, økt politisamarbeid og nært samarbeid med tredjeland. Thomas Bodström, sosialdemokrat og leder av justiskomiteen i Riksdagen, er kritisk og mener regjeringen har vært for defensiv. Han mener programmet mangler tilstrekkelige garantier for rettsikkerheten. Tidligere har han kritisert de omfattende personregistrene, men er nå mildere i kritikken og viser til at regelverket foreløpig er for vagt og trenger presiseringer.

Makrell-striden mellom EU og Norge

EU stengte torsdag 1. oktober 2009 makrellfisket i EU-farvann for norske fartøyer. Bakgrunnen var at EU hevdet at den norske kvoten var oppfisket. Over 30 fartøyer måtte derfor på meget kort varsel avbryte fisket. For første gang på mange tiår har norske fiskere hatt behov for å gå inn i EU-sonen for å fiske. Tidligere år har norske fiskere hovedsakelig fisket makrellkvoten i norsk sone. Årsaken er at makrellen har startet å vandre dels nordover og dels vestover på en tid av året da den har høyest kvalitet, og dermed gir best økonomisk avkastning for fiskerne. Det er derfor først i år at det har vært aktuelt for norske fiskere å benytte seg av den såkalte fleksibiliteten i kvoteavtalen, dvs. den avtalefestede adgangen til å fiske makrell i EU-sonen. Fiskebåtredernes Forbund hevder at norske fiskere kan tape opp mot 1 mrd kroner på at EU har stoppet fisket. Det er oppsiktsvekkende at EU velger å bryte den årlige kvoteavtalen på denne måten, like i forkant av forhandlingene om neste års avtale. Det sies å være første gang at EU har opptrådt på denne måten i det langvarige fiskerisamarbeidet med Norge. I vedlagte notat utarbeidet av Utredningsseksjonen gis et bilde av hva makrellstriden går ut på, de ulike syn på den bilaterale avtalens innhold, hva norske myndigheter har gjort i saken, hvilke konsekvenser striden kan få og mulighetene for å få til en løsning på konflikten. Se notat fra Utredningsseksjonen.

Lisboa-traktaten: styrket rolle for Europaparlamentet og de nasjonale parlamenter

Med Lisboa-traktaten styrkes Europaparlamentets rolle betraktelig ved at den såkalte medbestemmelsesprosedyren (dvs. at lover må godkjennes både av Rådet og Europaparlamentet) utvides til å omfatte nærmest all lovgivning. Europaparlamentet sidestilles med Rådet i beslutningen om EUs årlige budsjett. Europaparlamentet vil også kunne ta initiativ til fremtidige traktatendringer.

De nasjonale parlamenter gis en ny formell rolle i EUs beslutningsprosess, som voktere av de såkalte nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Nærhetsprinsippet innebærer at EU ikke skal gjennomføre tiltak eller vedta nye lover, om den politiske målsettingen kan oppnås gjennom tiltak og lovgivning på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. Proporsjonalitetsprinsippet innebærer at tiltak og lovgivning på EU-nivå ikke skal gå lenger enn det som er nødvendig for å nå traktatens mål. I praksis vil de nasjonale parlamenter kunne utsette, bidra til endring i, eller stoppe et lovforslag fra Kommisjonen (sistnevnte sammen med Rådet eller Europaparlamentet) gjennom et såkalt ”gult kort” eller ”oransje kort”. Enkelte nasjonale parlamenter, som den tyske Forbundsdagen, styrker også sine fullmakter og rettigheter vis-à-vis regjeringssiden i forbindelse den nasjonale gjennomføringen av Lisboa-traktaten.

I sum innebærer Lisboa-traktaten en styrking av den parlamentariske innflytelse på EUs beslutningsprosess. Europaparlamentet har allerede over tid styrket sin rolle, mens enkelte observatører er usikre på i hvilken grad de nasjonale parlamenter vil makte å utnytte sin rolle som vokter av nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Tidsvinduet for de nasjonale parlamenters påvirkning vil være knapt, senest 8 uker etter at Kommisjonen har fremsatt et nytt lovforslag. Dette stiller store krav til blandt annet bred og løpende informasjonsutveksling mellom de respektive parlamenter og deres regjeringer, egne utsendinger fra de nasjonale parlamenter i Europaparlamentet samt rutiner for behandling av særlig Kommisjonens grønn- og hvitbøker i de respektive parlamenter.

Det er verdt å merke seg at de nasjonale parlamenter allerede siden 2006 har mottatt nye lovforslag direkte fra Kommisjonen, og at det er innsendt 525 såkalte nasjonale vurderinger fra parlamentene til Kommisjonen om ulike viktige lovforslag. Stortingets EFTA/EØS-delegasjon og delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet (i praksis utenriks- og forsvarskomiteen) har tatt til orde for at også Stortinget settes på Kommisjonens offisielle adresseliste for lovforslag med relevans for EØS og Schengen-samarbeidet.

Lisboa-traktaten åpner klart for langt større påvirking fra de nasjonale parlamenter på EUs lovgivning, både i kraft av sin formaliserte vokterrolle og gjennom sine nettverk i Europaparlamentet. Lisboa-traktaten synes også å gjøre Stortingets kontakt med de ulike nasjonale parlamenter og Europaparlamentet ytterligere viktig.

Beskyttelse av personopplysninger og betydningen av Lisboatraktaten

En artikkel i siste nummer av Common Market Law Review ser på manglene i EUs beskyttelse av personopplysninger i andre (utenriks- og sikkerhetspolitikk) og tredje (politi- og rettslig samarbeid) søyle. Dette er områder hvor lagring og utveksling av data har blitt stadig viktigere som et verktøy for økt sikkerhet, kamp mot terror og organisert kriminalitet. Forfatterne, jurister ved European Data Protection Supervisor (EDPS), mener at dagens regelverk innenfor tredje søyle er et lappeteppe, mens andre søyle mangler regelverk. De diskuterer dommer på området, bla. dommen om datalagringsdirektivet, og mener at søylestrukturen ikke reflekterer problemet med at personopplysninger som er samlet av kommersielle hensyn brukes av politimyndighetene. Lisboatraktaten vil føre til at søylestrukturen forsvinner. I traktatens artikkel 16 står det at man skal ha et stabilt og entydig regelverk for beskyttelse av personopplysninger i EU. Forfatterne mener denne artikkelen er svekket av mange unntak, ofte knyttet til en overgangsperiode på 5 år.

En bærekraftig økonomisk politikk

EU-kommisjonen har utgitt en rapport om bærekraftig økonomisk politikk. Rapporten advarer om at mange EU-land vil få lavere statlige inntekter, samtidig som utgiftene antas å øke, blant annet på grunn av større offentlig gjeld, økende arbeidsledighet og flere eldre enn tidligere. Kommisjonen anbefaler landene å planlegge langsiktig for å ha det den kaller en "exit strategy" for å komme seg ut av finanskrisen og utvikle en økonomisk politikk som tar høyde for kommende offentlige utgifter.

EUs digitale bibliotek på nett

Samtlige publikasjoner som EUs publikasjonskontor har gitt ut fra EU-institusjonene og EU-byråene siden 1952 er nå tilgjengelig i EU Bookshops digitale bibliotek. Dette utgjør ialt 110.000 publikasjoner. Man finner f.eks. talen som Jean Monnet holdt på det første møtet i september 1952. Et annet eksempel er Kommissionens udtalelse om Norges ansøgning om medlemskab fra 1993.

ESA anklager Norge for ikke å implementere direktiv om aerosolbeholdere

EFTAS overvåkingsorgan ESA, vedtok i går å sende en grunngitt uttalelse til Norge for ikke å ha implementert en bestemmelse om aerosolbeholdere (spraybokser) slik direktivet krever. Ifølge direktivet skal produsenter av slike beholdere angi den totale kapasiteten i tillegg til det faktiske innholdet i beholderen målt etter volum. Norge skulle ha implementert bestemmelsen innen 10. oktober 2008. I UDs EØS-notat om direktivet står det at artikkel 4 som omhandler aerosoler, og er foreslått innarbeidet i forskrift 1. mars 1996 nr. 229 om aerosolbeholdere.

Kommisjonens rapport om søkerlandene

Kommisjonen presenterte 14. oktober den årlige rapporten om landene som ønsker å bli EU-medlemmer. I følge rapporten kan Kroatia bli medlem allerede neste år, men det gjenstår en del når det gjelder organisert kriminalitet og rettigheter til minoriteter. I tillegg er det behov for reformer i den offentlige forvaltningen og domstolene. Makedonia oppfyller nå Københavnkriteriene, og er klare til å begynne forhandlinger om medlemskap. For Tyrkias del presser Kommisjonene på for å få fortgang i reformene. Dette gjelder blant annet ytringsfrihet, pressefrihet, religionsfrihet, likestilling og forholdene for fagforeninger. I følge Financial Time spekuleres det i Brussel på om Frankrike neste år vil gå sammen med Tyskland om et forslag som skal gi Tyrkia "a privileged partnership” istedet for en langvarig prosess mot modlemskap.
Rapporten sier lite om utsiktene for Islands søknad. I følge Reuters uttaler EU-kommisjonær Olli Rehn at Island og Kroatia kan bli medlemmer samtidlig, dersom Island er raske i det forberedende arbeidet.