EF-domstolen avsa 19. november 2009 dom i sak mellom Kommisjonen og Italia. Spørsmålet i saken er om utbytte utbetalt til selskaper etablert i andre EØS-land behandles mindre gunstig enn utbytte utbetalt til hjemmehørende selskaper.
Dommen er interessant fordi den er et eksempel på et tilfelle der EØS-avtalen ikke rekker like langt som EF-traktaten, og viser at det kan bli andre resultater for EØS-land som Norge enn for medlemslandene innenfor EU.
EF-domstolen konkluderer med at Italia har tilsidesatt sine forpliktelser i forhold til EF-traktaten artikkel 56, men frifinnes for påstanden om å ha tilsidesatt EØS-avtalen artikkel 40 idet EØS-samarbeidet ikke gir Italia den samme tilgangen på opplysninger som kan hindre skattesvik.
