«Gult kort» frå europeiske parlament til EU-påtalemakt

Parlamenta i 11 EU-land har kome med innvendingar mot forslaget frå Europakommisjonen om å oppretta ei eiga EU-påtalemakt. Det blei resultatet etter at nærleikskontrollen blei avslutta denne veka. Sveriges riksdag er blant parlamenta som meiner forslaget er i strid med nærleiksprinsippet, også parlamenta i Storbritannia og Frankrike har kome med innvendingar.

Kommisjonen har føreslått at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å gjera påtalar i saker på tvers av medlemslanda, når det handlar om brot mot EUs økonomiske interesser. I si fråsegn viser Riksdagen til at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at den føreslåtte ordninga vil ramma alle EU-landa på ein altfor inngripande måte.

Trass i «gult kort» frå parlamenta, meiner Kommisjonen likevel at ein kan få på plass ei EU-påtalemakt. Då må minst ni medlemsland velja å vedta ei slik ordning gjennom såkalla forsterka samarbeid. Dette er noko EU-formannskapslanda til neste år, Italia og Hellas, truleg vil få på dagsordenen.

Baltikum flinkest til å innføre EU-lover

Europakommisjonens årlige rapport over hvor effektivt medlemslandene innfører EU-lovgivning, viser at det var 1343 åpne traktatbruddsaker ved slutten av 2012, noe som er en nedgang på 25 prosent i forhold til 2011.

Italia var «dårligst i klassen» for niende året på rad, blogger The Wall Street Journal, med 99 åpne traktatbruddsaker pr. 31. desember 2012, fulgt av Belgia (92) og Spania (91). Latvia kom som i 2011 best ut, med 20 traktatbruddsaker, fulgt av Litauen (22) og Estland (24).

Danmark, Sverige og Finland hadde henholdsvis 27, 36 og 43 åpne traktatbruddsaker ved årets slutt.

Kommisjonen har sendt 35 saker til EU-domstolen med anmodning om bøter. Det tilsvarende tallet for 2011 var 9. Polen hadde flest saker (10), fulgt av Slovenia (5) og Nederland, Finland (4).

De fleste traktatbruddsakene åpnes på områdene miljø, transport, skatt og det indre marked, skriver Europaportalen.se.

Uenige om modulvogntog skal få krysse landegrenser

Skal det være lov å åpne for bruk av modulvogntog («gigaliners») mellom naboland? Det er et sentralt spørsmål i endringen av direktiv 96/53 om vekt og dimensjon for motorvogner. Saksordfører i Europaparlamentets transportkomite (TRAN), Jörg Leichtfried (S&D, Østerrike), har nå lagt fram et utkast til rapport som forbyr vogntog som er lengre enn 18,75 megter og tyngre enn 40 tonn å krysse grensene. Dette er i strid med det opprinnelige forslaget fra  Europakommisjonen, hvor modulvogntog opp til 25,25 meter og med totalvekt 60 tonn skal få krysse landegrenser dersom de berørte landene ønsker det.

Leichtfried sier til Europolitics at Kommisjonens forslag ikke er i tråd med intensjonen i EUs hvitbok om transportpolitikk, og kan hindre at større deler av godstrafikken flyttes over på jernbane. Han foreslår at man først gjennomfører en grundig konsekvensutredning. Det er ulike meninger i parlamentet om saken: De grønne og sosialistgruppa/sosialdemokratene (S&D) støtter Leichfried, De liberale (ALDE) støtter Kommisjonen, mens den konservative gruppa (EPP) er delt. Saksordførerens rapport skal presenteres 5. november, og foreløpig dato for avstemning i komiteen er 11. februar 2014.

Et økende antall EU-land har åpnet for bruk av modulvogntog innenlands. Finland og Sverige fikk i forbindelse med medlemskapsforhandlingene egne særbestemmelser om vekt og lengde på kjøretøy som går utover rammene i direktiv 96/53. Aftenposten skriver 29. oktober at finske myndigheter tillater tømmerbiler på 75 tonn, noe som betyr færre turer og lavere kostnader for den finske treindustrien.

I Norge ble det i april 2013, i forbindelse med tiltakspakken for skogsektoren, bestemt at vogntog på inntil 24 meter total lengde og 60 tonn totalvekt skal være tillatt på veier som tåler dette. Ett av problemene for tømmernæringen er at svenske tømmerbiler, med mer last og ofte lengre tømmerstokker, må laste om ved grensen til Norge. Treindustrien er ifølge Aftenposten bekymret for ar det tar lang tid å få på plass regelverket i Norge, siden kommuner og fylkeskommuner må fatte formelle vedtak for sine veier.

TTIP: motstand mot en investor-stat-tvisteløsning

Både EU og USA ønsker at  en investor-stat-tvisteløsning (ISDS)  skal inngå i en framtidig handels- og investeringsavtale (TTIP), men møter motargumenter på begge sider av Atlanteren. ISDS er et verktøy som er ment å beskytte investorer, for eksempel ved ekspropriasjon og nasjonalisering, eller ved at det vedtas lover som gjør utenlandske investeringer verdiløse. Europakommisjonen presiserer at selv om både EU og USA er utviklede land, så kan det likevel være saker som nasjonale domstoler ikke kan håndtere på en effektiv måte. I tillegg pekes det på at «siden TTIP fører verdens to største økonomier tettere sammen, vil avtalen sette standarder for framtiden».

«As consumer advocates we are very concerned that consumer laws and environmental regulations are regularly challenged as violations of "investor rights"», står det i en nylig vedtatt resolusjon fra The Transatlantic Consumer Dialogue (TACD), et fellesforum for forbrukerorganisasjoner i USA og EU. I resolusjonen vises det til at antall saker i tilsvarende tvisteløsningsordninger øker betydelig, der mange har negative konsekvenser for forbrukere, og at dette er prosesser som foregår bak lukkede dører. Friends of the Earth Europe, hvor Naturvernforbundet inngår, oppfordrer EU-institusjonene om at ISDS ikke skal bli en del av frihandelsavtalen med USA.

EU har som følge av Lisboatraktaten  eksklusiv myndighet til å fremforhandle investeringsavtaler. Europakommisjonen publiserte nylig et dokument hvor de tilbakeviser påstander om negative konsekvenser av en investor-stat-tvisteløsning. Det gjelder blant annet påstanden om at det undergraver offentlig ønsket politikk. I den sammenhengen vises det til en sak mellom Philip Morris og Australia om sigarettpakker uten logo. Den danske europaministeren Nick Hækkerup, tilbakeviser også påstander om at store internasjonale bedrifter kan ta den danske staten inn for en voldgiftdomstol dersom Danmark innfører ny miljølovgivning: «Forudsætningen for EU's forhandlinger om investeringsbeskyttelse er, at retten til at opretholde eller vedtage ny regulering, som tjener til at beskytte alment tvingende hensyn som bl.a. miljøbeskyttelse, ikke vil blive berørt».

Ifølge Europolitics er det usikkert om en avtale vil bety at bedrifter kan reise saker mot de enkelte EU-landene, og om EU og USA vil opprette et eget organ for tvisteløsning. I dag er det mest brukte forumet International Centre for Settlement of Investment Disputes.

Norge har 14 bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler, alle inngått før midten av 1990-tallet. I tillegg inneholder avtalene EFTA har med Singapore og Ukraina  enkelte bestemmelser om investeringsbeskyttelse. Forslag til en generell mal for slike avtaler ble lagt fram i 2009, men den forrige regjeringen ønsket ikke å gå videre med arbeidet, og ønsket heller se på behovene i de enkelte forhandlingene med India, Ukraina, Kina og Russland.

Pasientrettigheter gjelder i EU - hva med EØS?

Pasientrettighetsdirektivet trådte i kraft i EU 25. oktober. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, siden Island har brukt tid på å behandle dette nasjonalt. Ifølge European Voice er det få EU-land som fullt ut har gjennomført direktivet. I enkelte av de landene som har vært motstandere av lovgivningen, som for eksempel Spania, ligger de så langt etter at det kan ta flere år å gjennomføre direktivet.

Europakommisjonen har varslet at de vil åpne traktatbrudd-saker mot EU-land dersom de ikke innen kort tid gjennomfører direktivet. Samtidig understreker Kommisjonen at selv om et land ikke har gjennomført direktivet vil det være pliktig til å betale andre medlemsland dersom en innbygger har brukt helsesystemet i andre medlemsland. Norske pasienter kan foreløpig ikke bruke sine rettigheter knyttet til refusjon, siden direktivet ikke er tatt inn i EØS-avtalen. EFTAs overvåkingsorgan ESA kan heller ikke starte traktatbrudd-saker mot EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Det kan først skje i etterkant av at direktivet har blitt en del av EØS-avtalen.

Direktivet skal sikre pasienter rett til å få refundert utgifter til planlagt helsehjelp i andre EU/EØS-land, for eksempel dersom man må vente lengre enn det som er medisinsk forsvarlig på sykehusbehandling i hjemland. Det er en forutsetning at behandlingen normalt ville blitt dekket i eget land. Det kan stilles krav om forhåndsgodkjenning.

Stortinget vedtok lovendringer før sommeren, som når de trer i kraft gjennomfører direktivet i norsk rett. Ifølge Helfo forventes det at norsk gjennomføring kan tre i kraft tidligst fra juli 2014. I 2011 ble det imidlertid, som følge av avgjørelser i EU-domstolen, innført en ordning som langt på vei ivaretar direktivets regler om refusjon. Denne ordningen gjelder ikke sykehusbehandling.

Gratis VM-kamper klaget inn for EFTA-domstolen

Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) klaget ESA inn for EFTA-domstolen 4. oktober, i et forsøk på å få omgjort ESAs godkjenning av at VM-sluttspill i fotball skal stå på Norges liste over nasjonale begivenheter som skal sendes av kanaler tilgjengelig for alle. FIFA ønsker spesielt å fjerne «non-prime»-kamper fra listen, det vil si alle andre kamper enn finalen, semifinalene og det norske landslagets kamper.

I 2011 slo EU-domstolen fast at de store mesterskapene skal sendes på gratiskanaler. Dommen sier at AMT-direktivet tillater medlemsland å forhindre eksklusiv kringkasting av hendelser som anses viktige for samfunnet, når en slik kringkasting vil frata en stor del av befolkningen mulighet til å følge begivenhetene gratis på TV.

FIFA og UEFA påklaget dommen, og 18. juli i år behandlet en høyere instans ved EU-domstolen saken på nytt. De kom frem til samme konklusjon, meldte Aftenposten i sommer. EU-domstolen vil ikke skille mellom «prime»- og «non-prime»-kamper, dommen slår fast at alle kampene i mesterskap som EM og VM kan regnes som viktige for befolkningen og samfunnet, og at kampene derfor må sendes på kanaler tilgjengelig for alle. FIFA og UEFA argumenterte med at betalingskanalene kunne være villige til å betale mer for rettighetene, et argument som ble hørt, men som ikke ble regnet for viktig nok til å gå vekk fra domstolens tidligere kjennelse.

Nye personvernreglar utsatt til 2015 etter lobbypress?

Vedtak av nye reglar som skal sikra gjennomføringa av den digitale indre marknaden «seinast i 2015». Det blei konklusjonen for nytt personvernregelverk på toppmøtet sist veke (punkt 8).

I tidlegare utkast til rådskonklusjonar skal det ha stått at ein ønskte fullførte forhandlingar om nye personvernreglar i løpet av «våren 2014». Så skal det ha blitt endra til «i løpet av 2014», før altså «seinast i 2015» blei den endelege ordlyden. Dermed følgde ikkje toppmøtet opp vedtaket frå Europaparlamentets komité for borgarrettar, justis og innanrikssaker, som gav eit klart samtykke til å begynna forhandlingar med medlemslanda for å få vedtatt nye reglar innan mai neste år.

Euractiv sporar endringane i tidsplanen til press frå Storbritannia, som mellom anna skal vera bekymra for nye personvernkrav for næringslivet. Nye reglar vil innføra skjerpa økonomiske sanksjonar mot verksemder som bryt personvernreglane, og Financial Times siterer også amerikanske lobbyistar som er nøgde med utvatninga av dei endelege rådskonklusjonane. Sverige skal ha støtta britane på toppmøtet.

Europakommisjonen held likevel fast på at vedtak bør på plass neste vår. Også land som Frankrike, Italia og Polen ønskjer å fullføra forhandlingane om dei nye reglane raskt.

Fortsatt subsidiering av små flyplasser?

«Proposed EU rules aim to stem the flow of money from taxpayers’ pockets to Ryanair’s coffers. That could doom some small airports, and increase some fares», skriver Economist i en artikkel om EUs forslag til nye retningslinjer for statsstøtte til flyplasser. Forslaget innebærer at statsstøtte til drift av flyplasser med over 200 000 passasjerer i året, skal fases ut i løpet av 10 år. 

Ifølge Economist er 85 prosent av Europas 450 flyplasser eid av det offentlige. Mange blir subsidiert for å styrke den regionale økonomien, noe som har ført til en rask vekst av lavkost-flyselskaper. Den europeiske paraplyorganisasjonen Transport and Environment mener flyplasser mottar EU-godkjent statsstøtte for tre milliarder euro i året, i tillegg til mye mer som ikke er godkjent. Europakommisjonen er i gang med å undersøke 60 flyplasser for brudd på EUs regler som forbyr konkurransevridende støtte. Ryanair er det dominerende/eneste flyselskapet på mange av flyplassene som blir gransket. Den franske flyplassen Angoulême har for eksempel betalt Ryanair 11 euro for hver passasjer selskapet frakter til flyplassen.

Ryanairs toppsjef Michael O'Leary har sagt at Kommisjonens forslag er «terrific», noe Economist tolker som at dette er det beste han kan håpe på ut fra Kommisjonens press for å sikre rettferdig konkurranse. ACI Europe (som representere Europas flyplasser) peker på at en konsekvens av strengere regler kan føre til at det blir det lokale næringslivet, hoteller og butikker som kommer til å subsidiere lokale flyplasser. Ifølge Economist er EUs generaldirektorat for transport mer positive til statsstøtte, og «slåss» for tiden mot sine kolleger i generaldirektoratet for konkurranse om et mykere regelverk.

De 46 norske lufthavnene som drives av Avinor, og som før omdanningen i 2003 var drevet av Luftfartsverket, har alltid vært finansiert under ett (samfinansiering), basert på lufthavnavgifter og salg ved lufthavnene. Denne måten å finansiere lufthavnnettverk på er kjent for EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan ESA uten at noen av dem har ment at den er uforenlig med statsstøttereglene. Fordi forslaget til nye statsstøtte retningslinjer ikke sier noe om denne problemstillingen, mener samferdselsråd Olav Grimsbo ved den norske EU-delegasjonen i Brussel at samfinansiering fremdeles vil være tillatt. Kommunale og private flyplasser som Stord, Notodden, Skien, Torp og Rygge er ikke en del av det nettverket som samfinansieres.

Tyskland tapte sak om studiestøtte

EU-domstolen har igjen uttalt seg i en sak om studiestøtte. Denne gangen gjelder det en tysk statsborger, som er født i Brasil og har fast bosted i Tyrkia, hvor også foreldrene bor. Hun fikk studiestøtte til utdannelse i Tyskland, men fikk avslag da hun etter kort tid søkte om studiestøtte til en ny utdannelse i Nederland. De tyske reglene om utenlandsstudier gir tyske statsborgere, som har fast bosted i utlandet, rett til støtte for studier i det landet de bor i, eller i nabolandet, og bare når det er begrunnet i særlige omstendigheter. Siden Nederland ikke er et naboland til Tyrkia ble søknaden avslått. EU-domstolen støtter imidlertid studenten i sin uttalelse 24. oktober.

Den tyske regjeringen argumenterte for at restriksjonene er begrunnet i objektive allmenne hensyn: å unngå en urimelig økonomisk byrde og å sikre den nasjonale ordningen for studiestøtte. EU-domstolen er uenig, og fastslår at: «Rent økonomiske hensyn kan ikke være tvingende almene hensyn, der kan begrunde en begrænsning af en grundlæggende frihed, som er sikret ved traktaten». Den danske regjeringen hadde et muntlig innlegg i saken.

Differensiert arbeidsgiveravgift: hva sier retningslinjene?

Nytt EØS-regelverk for regional statsstøtte for perioden 2014-2020 skal på plass. EFTAs overvåkingsorgan ESA la 23. oktober fram retningslinjene som danner grunnlaget for godkjenning av norske støtteordninger, blant annet differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsrettet investeringsstøtte. Regjeringen må melde inn (notifisere) støtteordningene og et såkalt statsstøttekart, som angir hvilke områder som kan motta støtte og hvor mye. Dette må godkjennes av ESA, og vil gjelde fra 1. juli 2014.

ESAs retningslinjer er i samsvar med tilsvarende retningslinjer gitt av Europakommisjonen, og de legger rammer for hvordan land kan gi støtte som gjør det mer attraktivt å investere i nye arbeidsplasser og utvikling i regioner som trues av fraflytning. Ifølge ESA betyr de nye retningslinjene blant annet:

• Differensiert arbeidsgiveravgift: det vil fortsatt være mulig å gi støtte i områder med svært lav befolkningstetthet - mindre enn 8 innbyggere/km². I tillegg er det regler for støtte til områder som grenser til disse landsdelene.
• Investeringsstøtte kan gis bedrifter i regioner som omfatter maksimalt 25,5 prosent av Norges befolkning.
• Reglene for å innvilge støtte til store foretak blir strengere, men kan gis dersom det vil bidra til ny økonomisk aktivitet, eller for å utvide virksomheten til nye produkter/produksjonsmåter.

Kommunal- og regionaldepartementet skriver i en pressemelding at den viktigste tilpasningen som er gjort for EØS/EFTA-landene er at virkeområdet også i neste periode kan omfatte områder utenfor Nord-Norge og Hedmark/Oppland, som er de to landsdelene som tilfredsstiller kriteriet for svært lav befolkningstetthet

I Europautvalget 7. mars orienterte daværende utenriksminister Espen Barth Eide om utkastet til retningslinjer fra Kommisjonen. Eide pekte på at positiv befolkningsutvikling kunne føre til at noen områder ikke lenger ville kvalifisere til støtte, men at regjeringen da ønsker å videreføre dagens kompensasjonsordninger. Gjermund Hagesæter (FrP) var opptatt av støtten til øyer som ligger svært usentralt, men som har høyere befolkningstetthet enn det Kommisjonen har satt som grense.

Strengere regler for støtte til større bedrifter har vært kritisert av både NHO og foreningen Northern Sparsely Populated Areas (NSPA). Dette er hjørnesteinsbedrifter som lokalsamfunn er avhengige av. Lange avstander er den samme utfordringen for disse selskapene som for små og mellomstore bedrifter, står det i høringssvarene til Kommisjonen.

Retningslinjene omfatter ikke transport, energi og flyplasser. Europakommisjonens utkast til retningslinjer for statsstøtte til energi og miljø ventes om kort tid, og det er varslet at de ulike støtteordningene for fornybar energi kommer til å bli mer harmonisert.

Kommisjonens prioriterte saker fram til valget

Europakommisjonen la i dag fram sitt arbeidsprogram for 2014, under mottoet «a year of delivery and implementation». For første gang presenterer Kommisjonen en prioritert liste over allerede foreslåtte saker. Det er saker man ønsker å få på plass før valget til nytt Europaparlament i mai. Noen utvalgte saker med interesse for Norge:

- innskuddsgarantidirektivet
- fjerde jernbanepakke
- utstasjoneringsdirektivet
- tobakksdirektivet
- nytt personvernregelverk
- telekompakken

Kommisjonen vil legge stor vekt på å fullføre bankunionen, indre marked og digital agenda. I tillegg vil Kommisjonen sikre at nye virkemiddel i det nye langtidsbudsjettet blir operative, slik at de kan brukes for å bekjempe arbeidsledigheten blant unge. Frihandelsavtalen (TTIP) med USA er også nevnt i pressemeldingen.

Europaparlamentet vil styrke personvernet

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

• Euroaparlamentet vil gje borgarane større makt over eigne persondata og samtidig sikre personvernreglar som gjer det lettare å drive verksemd i fleire land
• Amerikanske verksemder og styresmakter er uroa for at EU skal vedta for strenge reglar
• EUs stats- og regjeringssjefar vil drøfte personvern på toppmøtet denne veka
• Målet er å kunne vedta nye reglar før val til nytt Parlamentet i mai neste år.

Europaparlamentets komité for borgarrettar, justis og innanrikssaker stemte i går over 4000 endringar til Kommisjonens framlegg til nytt personvernregelverk. Klarare regulering av datautveksling med tredjeland, strengare sanksjonar mot firma som bryt reglane, ein rett til å bli sletta og krav om samtykke for å kombinere ulike persondata i såkalla profilering. Komiteen ga også eit klart samtykke til å starte forhandlingar med Rådet med sikte på semje før valet til nytt Parlament i mai beste år.

Det var i januar 2012 Kommisjonen kom med sitt framlegg til å revidere europeisk personvernlovgjeving. Dette gjeld både generelle personvernreglar og reglar for utveksling av persondata i rettsleg samarbeid. Dagens reglar som også er gjennomført i norsk rett, er frå 1995. Det har derfor vore brei semje også modernisere reglane m.a. for å ta omsyn til framveksten av Internett og sosiale media. Samstundes har diskusjonar med USA om utveksling av persondata knytt til flypassasjerar og bankkundar og dei nylege avsløringane av overvaking både i USA og fleire EU-land danna eit viktig bakteppe for diskusjonane.

Europaparlamentet skriv i si pressemelding at komiteen i går gjekk inn for ein grundig revisjon av europeisk personvern, gje den einskilde betre kontroll med eigne data og samstundes gjere det lettare å drive verksemd i fleire land.

Sentrale punkt i innstillinga frå komiteen er:

• Nasjonale datatilsyn må gje autorisasjon før eit firma kan utlevere persondata til styresmakter i tredjeland
• Høgare bøter for verksemder som bryt reglene enn det Kommisjonen hadde gjort framlegg om
• Ein rett til å bli sletta i staden for Kommisjonens framlegg om ein rett til å bli gløymd
• Eit klart krav til samtykke og ein rett til å trekke samtykke tilbake
• Reglar for korleis ulike persondata kom kombinerast i såkalla profilering

Komiteen ga også med stort fleirtal samtykke til at det kan startast forhandlingar med Rådet med sikte på semje. Etter at Rådet og Parlamentet eventuelt blir samde om ein felles posisjon, må denne formelt bli vedtatt av Parlamentet i plenum og av Rådet. Sidan deler av framlegget er Schengen-relevant deltek elles Noreg ved Justisdepartementet i drøftingane av dei to rettsaktene i arbeidsgruppa i Rådet.

Personvern vil bli drøfta på EU-toppmøtet i Brussel torsdag og fredag denne veka der også den amerikanske overvakinga av europeiske borgarar truleg vil vere del av diskusjonen. Det kan gje signal om sjansane for å få eit vedtak før det er val til nytt Parlament i mai neste år. Det synes nokså opent om dette er mogleg.

Euractive viser i dag til at amerikanske styresmakter og verksemder er uroa for at EU skal vedta for strenge personvernreglar. Dei skal vere uro både fordi europeiske reglar direkte vil påverke rammevilkåra til store amerikanske verksemder som opererer i Europa, men også fordi land m.a. i Sør-Amerika og Asia kan kopiere europeisk regelverk.

Også organisasjonenfor små og mellomstore verksemder i Europa er uroa over at strenge krav til personvern vil gje urimeleg høge kostnader for medlemmane hans.

Frihandelsavtale EU-Canada

EU og Canada ble forrige uke enige om en frihandelsavtale som fjerner tollbarrierer og åpner for lettere adgang for varer, tjenester og investeringer. Det er EUs første handelsavtale med et G8-land, og også første gang investeringer står sentralt, med et eget kapittel. Økt import av ost fra EU har fått mye negativ oppmerksomhet i Canada, og regjeringen har gått med på å gi kompensasjon til osteprodusenter for alle tap de får på grunn av nye importkvoter,

Europakommisjonens pressemelding omtaler blant annet at Canada har åpnet for deltakelse i offentlige anbud både på nasjonalt og lokalt nivå, samt at avtalen liberaliserer handel med tjenester innenfor finans, telekommunikasjon, energi og transport. Kritikken i EU har i hovedsak kommet fra landbruket på grunn av økte kvoter for canadisk okse- og svinekjøtt.

Canadas statsminister, Stephen Harper, viser i sin uttalelse til at avtalen vil være positiv for alle regionene og flere sektorer, som blant annet fiskeri og sjømat, skogsindustri, metall- og mineralprodukter og landbruk. Ifølge Bloomberg vil en del av avtalen som angår investeringer også gjelde andre land som Canada har frihandelsavtale med, blant annet Norge. Dette gjelder at Canada øker terskelen for når staten blander seg inn i utenlandske private investeringer.

Statsminister Harper framhever forhandlingene som svært åpne og med aktiv deltakelse fra ulike aktører. Ifølge Europolitics har det i Canada, i motsetning til i EU, vært en kontinuerlig offentlig debatt.  ETUC, den europeiske faglige samorganisasjonen, etterlyser større åpenhet i EU om handel- og investeringspolitikk og -avtaler. EUs handelsministre diskuterte 18. oktober om mandatet for EUs forhandlinger med USA (TTIP) skal offentliggjøres. Frankrike har vært pådriver, men ifølge Europolitics vil man ikke lykkes med å få alle landene med på dette.

Nasjonale parlament diskuterte fri bevegelse og velferd

Representanter fra 14 nasjonale parlament møttes mandag i Folketinget for å diskutere fri bevegelse og nasjonal velferd. Det er lederen av Folketingets europaudvalg, Eva Kjer Hansen (Venstre), som har tatt initiativet til dette uformelle møtet. Ifølge Ritzau er det første gang at representanter fra de nasjonale parlamentene i EU møtes på denne måten for å diskutere en enkeltstående politisk problemstilling.

Europakommisjonen la nylig fram en rapport som blant annet viser at EU-borgere som slår seg ned i et annet EU-land ikke belaster velferdsordningene mer enn nasjonale borgere. I pressemeldingen fra Folketinget vises det imidlertid til at nasjonale velferdssystemer har begynt å merke presset fra misbruk og de uforutsette økonomiske konsekvensene: Danmark har fått en ekstraregning på 238 millioner danske kroner i studiestøtte til EU-borgere, i Spania belastes helsevesenet av en million ikke-aktive EU-borgere (i hovedsak pensjonister fra Nord-Europa) og Bulgaria er bekymret for «brain drain».

Eva Kjer Hansen sier til Ritzau at det ser ut som Kommisjonen ikke innser det politiske problemet. Hun ønsker å få klarhet i om det er sammenlignbare problemer de ulike landene slåss med, og spesielt diskutere hvilke initiativer som man mener må tas på EU-nivå.

Tirsdag kommer EU-kommissær László Andor til Europaparlamentet for å diskutere virkningen av fri bevegelse på nasjonale velferdssystem. Diskusjonen tar utgangspunkt i Kommisjonens nye rapport.

Ja, men nei, i EU-avstemming i San Marino

Søndag var det folkeavstemming i San Marino om landet skulle søkja EU-medlemskap. Resultatet blei eit knapt «ja» (50,3 prosent mot 49,7 prosent «nei), men på grunn av låg valdeltaking (43,5 prosent) er ikkje resultatet juridisk bindande. EUobserver skriv at minst 32 prosent av dei registrerte veljarane måtte ha støtta eitt av alternativa for at det skulle gi gyldig resultat.

Kureren.no har tidlegare skrive at Noreg var «delvis ansvarleg» for folkeavstemminga, fordi San Marino opphavleg ønskte å tiltre EØS-avtala via EFTA-medlemskap: «Men ifølge den lokale avisen La Tribuna Sammarinese har "Norge lukket døren for San Marino." Den norske regjeringen skal "sterkt" ha motsatt seg opptaket av flere ministater i EFTA og EØS med begrunnelse at disse "har en svært begrenset administrativ kapasitet" for å kunne være medlemme».

Utanriksminister Espen Barth Eide sa det slik i Europautvalget 28. januar i år: «EØS er dimensjonert og laget for en litt annen type land enn det San Marino er – uten at jeg på noen måte ønsker å fornærme noen i San Marino. Det er klart at det er ikke det apparatet for inkorporering av rettsakter – som vi hele veien ser i vårt system. Det kan være at en annen løsning er bedre».

Europakommisjonen arbeider no med to alternativ for EU sitt framtidige forhold til San Marino, Andorra og Monaco. Det eine handlar om at mikrostatane kan inkluderast i den indre marknaden gjennom EØS, det andre er å inngå ei eller fleire rammeavtalar. Kommisjonen skal koma med si anbefaling seinare i haust.

Høring om grenseoverskridende forbrukervern

Europakommisjonen har startet en offentlig høring om håndheving av forbrukerlovgivning over landegrensene (samarbeidsforordningen). Undersøkelsen er et ledd i Kommisjonens løpende arbeid for å forbedre det europeiske samarbeidsnettverket på området.

Samarbeidsforordningen trådte i kraft i 2007 og knytter de nasjonale forbrukermyndighetene sammen i et tverreuropeisk håndhevelsesnettverk. Nettverket behandler overtredelser av EU-lovgivningen som omfatter minst to medlemsland, og spiller en avgjørende rolle for å sikre at alle mennesker i EU har de samme rettighetene, uansett hvor innkjøpet foretas eller hos hvem.

Målet med høringen er først og fremst å slå sammen ressurser og ekspertise for å få en mer koordinert tilnærming på EU-nivå, og en felles håndhevelse av ulovlig handelspraksis som er til skade for forbrukere og virksomheter.

Høringen varer til 31. januar 2014.

Ønsker klare mål for å redusere forsøpling i havene

Europakommisjonen ønsker å innføre kvantitative mål for å redusere marin forsøpling, og har startet en høring for blant annet å få innspill om hvilket ambisjonsnivå man skal ha. Høringen, sammen med en gjennomgang av tre relevante direktiv, vil være utgangspunkt for det endelige forslaget til reduksjonsmål. Dette vil mest sannsynlig bli en del av en større melding om avfall i 2014. Høringsfristen er 18. desember.

Ti millioner tonn avfall dumpes i verdenshavene hvert år. 80 prosent av dette er plastavfall. Tidligere i år gjennomførte Kommisjonen en høring om en EU-strategi for plastavfall. KS Bedrifts innspill legger vekt på at man ikke ønsker for detaljerte regler på EU-nivå. Det kan føre til at avfallsselskap og kommunene mister muligheten til å tilpasse gode løsninger lokalt. Høringssvaret fra Sveriges Riksdag (side 15) har en grundig omtale av marint avfall. Riksdagen er positiv til arbeidet med å fastsette mål, både som en veiledning for det politiske arbeidet og for å kontrollere at man får ønsket resultat. Se også EU-delegasjonens omtale av EUs arbeid med å oppdatere avfallsregelverket.

EU ønskjer sterkare innsats mot skytevåpen

Europakommisjonen føreslår fleire tiltak for å få ned talet på våpenrelatert vald i Europa. «Sidan 2010 har over 10 000 menneske blitt drept av skytevåpen i dei 28 medlemslanda», melder innanrikskommissær Cecilia Malmström. Samtidig viser ei ny undersøking at fleirtalet av europearar fryktar at våpenkriminaliteten vil auka dei neste fem åra, og fleirtalet meiner også det bør innførast strengare våpenregulering.

I ei ny melding føreslår Kommisjonen fleire tiltak som bør vurderast:
- Strengare fellesreglar for å sikra at skytevåpen som blir tatt ut av bruk ikkje blir brukt igjen.
- Felles system for å merka skytevåpen med serienummer for betre sporing.
- Felles minimumsreglar for strafferettslege sanksjonar ved til dømes illegal produksjon og smugling.- Innstramming av indre marknadsreglar knytt til innehav av skytevåpen.
- Betre kontroll ved sal og ulovleg våpenproduksjon. Kommisjonen legg også vekt på å møta nye utfordringar som våpensal via internett, 3D-våpen og ulovleg leveranse via posten.
- Teknisk bistand til tredjeland for å styrka deira eksportkontroll, stenga smuglarruter og kontrollera militære våpenlager.

Meldinga, som ikkje er merka EØS-relevant, dannar grunnlaget for vidare diskusjonar i EU-institusjonane. Eventuelle lovforslag kan ventast i 2015.

Schengen-kandidat Bulgaria treng asylstøtte

Bulgaria og EUs støttekontor for asylsaker, EASO, har blitt einige om ein eittårig plan for å betre kunna handtera behandlinga av asylsøkjarar i Bulgaria.

Avgjerda kom raskt, etter at Bulgaria denne veka måtte be asylkontoret om bistand fordi asyl- og mottakssystemet hadde kome under sterkt press etter betydeleg auke i talet på asylsøkjarar frå Syria. EASO skal no støtta Bulgaria i mellom anna registreringa av asylsøkjarar, samt sørgja for korrekt asylbehandling av einslege mindreårige og sårbare personar.

Kureren.no skreiv nyleg at Bulgaria har planar om å byggja mur mot Tyrkia på grunn av den plutselege tilstrøyminga av syriske flyktningar: «Ifølge viseminister Marinov er det til nå blitt registrert 6503 syrere som har bedt om asyl i Bulgaria, og bulgarsk politi anslår at dette i løpet av årets slutt vil ha økt til 11.000. En stor andel av de syriske flyktningene kommer inn i landet illegalt, det vil si utenom de ordinære grenseovergangene mot Tyrkia.»

Schengen-medlemskap til Bulgaria er framleis blokkert av enkelte EU-land i Rådet.

EU-påtalemakt møter motstand i nasjonale parlament

Ein samstemt justiskomité i Sveriges riksdag meiner at ei eiga EU-påtalemakt strider mot EUs nærleiksprinsipp.

Forslaget om å oppretta ei slik overnasjonal påtalemakt blei lagt fram av Europakommisjonen i juli. Planen er at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å gjera utgreiingar og gjera påtalar i saker som gjeld brot mot EUs økonomiske interesser, som ifølgje Kommisjonen omfattar minst 500 millionar euro årleg.

Justiskomiteen i Riksdagen peikar på at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at forslaget i hovudsak handlar om å møta problem som berre gjeld enkelte av EU-landa. Difor slår komiteen fast at den føreslåtte ordninga er urimeleg, og at det vil ramma alle EU-landa på ein altfor inngripande måte.

Fram til 28. oktober er forslaget til nærleikskontroll i dei nasjonale parlamenta i EU. Debatt og vedtak i Sveriges riksdag skal skje onsdag 23. oktober. Både det tsjekkiske senatet, samt begge kamra i det nederlandske parlamentet (første- og andrekammeret) har allereie sendt sine innvendingar mot forslaget. Tyskland, Frankrike og Europaparlamentet har tidlegare etterspurd ei EU-påtalemakt.

Lisboatraktaten opna for ei eiga påtalemakt, men dersom forhandlingane ikkje når fram på EU-nivå kan minst ni land velja å vedta ei slik ordning gjennom forsterka samarbeid.

EU, Arktisk Råd og selsaken

EU etterlyser at Canada setter seg til forhandlingsbordet for å diskutere sel-spørsmålet: «our Canadian partners know we are ready for the formal implementation of [the Arctic Council’s] decision», sa Lowri Evans i Europakommisjonen, på Arctic Futures Symposium 2013. På Arktisk råds møte i mai ble det tatt en prinsippbeslutning om at EU får formell observatørstatus, men først etter at selsaken er løst. Canada har de kommende to årene formannskapet i Arktisk Råd.

Europolitics omtaler konferansen, som ble arrangert i Brussel 16.-17. oktober. Canadas ambassadør til Norge sa at man regner med innen kort tid å starte diskusjoner med tanke på å finne en løsning, og at Canada vil arbeide for å sikre at «feil», som forbudet mot salg av selprodukter, ikke skjer igjen med andre viktige ressurser.

Både Canada og Norge er sterkt imot EUs vedtak fra 2009 om forbud mot salg av selprodukter, og har klaget saken inn for WTO, men Norge har ikke på samme måte knyttet saken til observatørstatus i Arktisk Råd. EUs vedtak har imidlertid et unntak for  produkter fra sel fanget av inuitter, og ifølge Europolitics håper EU at et kompromiss med Canada kan inneholde en slik unntaksbestemmelse. Michael Byers, University of British Columbia, mener at det er spenninger internt mellom den canadiske regjeringen og inuittene som gjør at Canada har vegret seg for å inngå et kompromiss med EU.

EU-domstolen avviste 3. oktober en anke fra ulike canadiske, norske og grønlandske aktører. Saken gjelder en avgjørelse av EU-domstolen fra 2011. Når det gjelder WTOs behandling forventes det en avgjørelse fra tvisteløsningspanelet på slutten av året. Se også Arctic Yearbook 2013,  med blant annet forord av den islandske presidenten og kommenter fra Tarja Cronberg (De grønne, Finlands Riksdag) med tittelen No Entry for EU into the Arctic while Guaranteeing Access to Others?

Omtale av EU-dommen i Eurorett 16/2013.

Utenlandskablene på EUs liste over nøkkelprosjekter

De to norske kabelprosjektene som tilrettelegger for kraftutveksling med Storbritannia og Tyskland er på Europakommisjonens liste over 250 nøkkelprosjekter. «Our vision is that Europe should have a cross-border dimension in the field of electricity and gas, connecting EU countries to Switzerland, Norway, Ukraine, Russia, Turkey, the Caspian region and north Africa»", sa energikommissær Günther Oettinger da han presenterte listen 14. oktober. Disse «prosjektene av felles interesse» skal nyte godt av en raskere behandling, færre administrative omkostninger og kan få tilgang til finansiell støtte via Connecting Europe Facility. Et mål er å tiltrekke seg flere investorer, i tillegg til å  bidra til forsyningssikkerhet, økt konkurranse og markedsintegrasjon.

Listen omfatter prosjekter innenfor elektrisitet (140) og  gass (100), samt olje og intelligente strømnett.  Flere av prosjektene er knyttet til  pumpekraft, blant annet i Østerrike, Tyskland, Polen, Estland og Litauen.  Kommisjonen vil oppdatere listen med nye prosjekt hvert andre år.

Statnett har søkt om konsesjon for kablene til Tyskland og Storbritannia. Olje- og energidepartementet sendte søknaden på høring før sommeren. Statnett mener utbyggingen vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, og vil gi forsyningssikkerhet, effektiv ressursutnyttelse og verdiskaping. Ifølge Teknisk Ukeblad 26. september tviler IEA-analytiker Simon Müller på at det er lønnsomt i å bygge utenlandskabler nå: «For kraftprodusentene er det viktig å få flere utenlandskabler. Men for forbrukerne vet jeg ikke helt».

Både Bellona og Zero viser til klimaeffektene, og skriver i sine høringsuttalelser at det er viktig å komme raskt i gang før Europa finner andre måter å skaffe seg fleksibel kraft på. LO ønsker at kablene utredes grundigere før det blir gitt konsesjon, for å se på om det vil medføre økte kraftpriser for norsk industri. NHO er positiv til konsesjonssøknaden, men peker på at det er mange forhold som skaper usikkerhet, og at disse kan gi betydelige økonomiske konsekvenser.

En av usikkerhetene gjelder innføring av nasjonale kapasitetsmarkeder i Tyskland og Storbritannia, som betyr at man betaler for at annen kraftproduksjon opprettholdes og er tilgjengelig når for eksempel sola ikke skinner eller vinden ikke blåser. Spørsmålet er om mellomlandsforbindelsene vil være en del av kapasitetsmarkedene. Statnett arbeider opp mot de to landene for å prøve å få en avklaring, og skriver i en pressemelding 12. september at tyske myndigheter lover å ta hensyn til den planlagte norsk-tyske kabelen i vurderingene. Videre står det at Statnett har en  «konstruktiv dialog med myndighetene også i Storbritannia, og har tro på at det finnes fram til en akseptabel løsning».

EEAS: konkrete forslag for felles forsvarspolitikk

EUs utanriksminister Catherine Ashton presenterte i går den endelege rapporten som dannar grunnlaget for vidare diskusjonar på toppmøtet om EUs forsvarspolitikk i desember.

I rapporten kjem Ashton med fleire forslag, fordelt på tre område:
- Styrkja den felles sikkerheits- og forsvarspolitikken: EU må kunna respondera raskare på sikkerheitsutfordringar. Dette inkluderer mellom anna på nettet, på energiområdet og i grensevakthald.  Samhandling med partnarorganisasjonar og tredjeland blir vektlagt.
- Betra Europas forsvarsevne: Her blir det lagt vekt på samarbeid for å utvikla, drifta og halda ved like forsvaret. Dette skal sikra best muleg bruk av stordriftsfordelar.
- Forsterka forsvarsindustrien: ein sterk forsvarsindustri er eit føremon for å kunna utvikla og oppretthalda forsvarsevna og sikra Europas strategiske autonomi.  Ashton viser også til meldinga frå Europakommisjonen i sommar.

For Noregs del kan det mellom anna vera verdt å merka seg det som står om maritim sikkerheit og nye utfordringar i Arktis: «In the near future, new sea lanes could open up with important geostrategic implications. The Arctic in particular will require increasing attention in terms of maritime safety, surveillance and environmental protection».

EFTA: status frihandelsforhandlingar

EFTA avslutta nyleg tiande runde i frihandelsforhandlingane med Russland, Kviterussland og Kasakhstan. Diskusjonane dreidde seg særleg om handel med varer, tenester og investeringar, immaterielle rettar, offentlege innkjøp og bærekraftig utvikling. «Vi har et felles mål om at forhandlingene skal være sluttført innen utgangen av første halvår 2014», sa ekspedisjonssjef Jan Farberg i Nærings- og handelsdepartementet til Aftenposten 4. oktober.

I førre veke gjennomførte EFTA den åttande runden i forhandlingane med Indonesia om ei økonomisk samarbeidsavtale. Tema var mellom anna handel med tenester, teknisk samarbeid, samt generelle og institusjonelle vilkår. EFTA er også i pågåande frihandelsforhandlingar med Algerie, Guatemala, Honduras, India, Malaysia, Thailand og Vietnam. Sluttforhandla avtalar krev samtykke i Stortinget. Ei frihandelsavtale med Colombia frå 2008 er til dømes enno ikkje førelagt Stortinget, og regjeringa har vist til eigne konsultasjonar om arbeidstakar- og menneskerettar før samtykkeproposisjon vil bli lagt fram.

EFTA har i dag 26 frihandelsavtalar med 36 land. Tidlegare nærings- og handelsminister Trond Giske var nyleg på reise i Midtausten for å arbeida for ei rask iversetjing av handelsavtala mellom EFTA og seks land (Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og Dei sameinte arabiske emirata). Til Ny Tid kunne Giske melda at reisa var vellukka: «Jeg fikk løfter fra min kollega i emiratene om at han om kort tid skal ta saken inn for regjeringen og ratifisere avtalen. Det vil dermed gi norske bedrifter tollfri adgang til seks land i Midtøsten».

Stadig flere e-bøker selges fra Luxembourg

Nettbokhandlere flytter salget av e-bøker til Luxembourg på grunn av gunstige momsregler, melder Børsen.dk. Store aktører som Barnes & Noble og Google Books har vært på plass lenge, og følges nå av den danske nettbokhandelen Riidr, hvor blant annet Schibsted er en av eierne.

Luxembourg trosser EU-direktivet som slår fast at e-bøker skal selges til medlemslandenes normale momssatser (for Luxembourgs del 15%), og frister aktører i markedet med en momssats på 3%. Europakommisjonen tok tidligere i år Luxembourg og Frankrike til EU-domstolen fordi landene har ulike momssatser på papirbøker og e-bøker.

EUs momsregel bortfaller i 2015, og momssatsen for e-bøker vil fra da av bli bestemt av momsen i det landet hvor kunden bor.

Den kommende regjeringen ønsker å kutte momsen på e-bøker, melder NRK. Fjerning av moms på e-bøker var ikke et eget punkt i regjeringsplattformen, men ifølge kulturpolitisk talsmann i FrP Ib Thomsen vil det bli et tema når litteraturpolitikken skal forhandles fram.

Merverdiavgift er ikke en del av EØS-avtalen, men i saken mot Luxembourg og Frankrike har Kommisjonen klare henvisninger til konkurransevridning. Dette er generelle prinsipper Norge må forholde seg til, skriver finansråd ved EU-delegasjonen.

TTIP: EU foreslår nytt transatlantisk regulatorisk råd

Harmonisering av tekniske reguleringer og standarder er det mest kompliserte området i forhandlingene om en handelsavtale (TTIP) mellom USA og EU. I en tale 10. oktober, TTIP - solving the Regulatory Puzzle - omtalte EUs handelskommissær Karel De Gucht tre viktige elementer i EUs visjoner på dette området:

• Framtidige reguleringer - må bygges på samarbeide på for å unngå unødvendige handelshindringer i framtiden. Eksempler: Intelligente strømnett («smart grids»), elektriske kjøretøy og økologisk mat.
• Dagens reguleringer - må bli mer forenelige. Eksempler på viktige områder: Kjøretøyer, kjemikalier, helse, finansielle tjenester og ikt.
• Institusjoner - det bør opprettes et Regulatory Cooperation Council «that brings together the heads of the most important EU and US regulatory agencies».

Karel De Gucht er sikker på at forhandlingene vil lykkes, og at TTIP vil gjøre en reell og målbar forskjell. Han viste spesielt til EUs erfaringer med Det indre marked: «After all, what is the Single Market, if not the world's most advanced, most revolutionary experiment in regulatory cooperation? The rules that underpin it hold together 28 countries with different languages, different legal and regulatory cultures, and different levels of economic development».

Den andre forhandlingsrunden er utsatt på grunn av budsjettkrisen i USA. Ifølge Europolitics bruker EU tiden til å prøve å overbevise USA om at det er viktig å få et eget kapittel om finansielle tjenester  inn i avtalen. Avtalen mellom Canada og EU, som ennå ikke er ferdigforhandlet, inneholder et slikt kapittel. Karel De Gucht understreket også i sin tale at det var viktig å finne felles løsninger for finansielle tjenester.

På en TTIP-konferanse arrangert av Dansk Industri (DI) sa generaldirektøren i BusinessEurope at de ulike standardene er noe som spesielt går ut over små og mellomstore bedrifter. Visepresident i US Council for International Business (USCIB) ønsker at man tar seg tid til å gå i dybden, og at alle tema kommer på bordet, både landbruk og finans. DI mener at en ny avtale vil kunne øke dansk eksport til USA med 27 milliarder kroner og skape 15.000 nye danske arbeidsplasser.

Kommisjonen: ingen faktiske bevis for «velferdsturisme»

På justisrådsmøtet 7.-8. oktober var fri bevegelse av personer og «velferdsturisme» ett av temaene. Europakommisjonen la fram en delrapport, basert på informasjon fra medlemslandene, hvor de analyserer omfanget. Ifølge Kommisjonen er det ikke noen faktiske bevis på utbredt misbruk av den frie bevegeligheten. Kommisjonen presenterte fem tiltak, blant annet en håndbok om hvordan man best bekjemper fornuftsekteskap og retningslinjer som skal klargjøre begrepet «fast bosted».

«Økonomisk ikke-aktive» EU-migranter, inkludert pensjonister, studenter og eneforsørgere, utgjør mindre enn 1 prosent av befolkningen i land som Østerrike, Bulgaria, Estland, Hellas, Malta og Portugal, og mellom 1 og 5 prosent i Tyskland, Finland, Frankrike, Nederland og Sverige. To tredjedeler av «ikke-aktive» hadde tidligere jobbet i  hjemlandet. «EU citizens from other Member States use welfare benefits no more intensively than the host country's nationals. Mobile EU citizens are less likely to receive disability and unemployment benefits in most countries studied», står det i Kommisjonens omtale av rapporten.

På Rådsmøtet mente flere land at de må ha bedre tid til å samle inn og bearbeide opplysninger. Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget (side 103) er det vanskelig å levere faktiske tall. Det samme gjelder Storbritannia, skriver The Telegraph. Rådet ba Kommisjonen om å fortsette bevis- og datainnsamling i nært samarbeid med medlemslandene. Den endelige rapporten skal legges fram i desember.

Jyllandsposten skrev 12. oktober om nye danske tall fra Beskæftigelsesdepartementet og Arbejdsmarkedsstyrelsen som viser at antall EU-borgere på danske dagpenger har økt med 59 prosent fra 2009 til 2012, og utgjør i dag 12 000 personer. Behovet for mer statistikk står sentralt i en ny bok fra Centre for European Policy Studies CEPS. Første punkt i de politiske anbefalingene slår fast at det er behov for mer kvantitativ og kvalitativ kunnskap om forholdet mellom migrasjon og trygdeytelser.

Bakgrunnen for Kommisjonens delrapport og diskusjonene i Rådet er et brev fra innenriks- og justisministrene i Tyskland, Nederland, Østerrike og Storbritannia i april 2013, der de ba om at misbruk av trygd på tvers av landegrensene blir satt på dagsorden, og at Kommisjonen sikrer at medlemslandene har nødvendige juridiske verktøy for effektivt å bekjempe misbruk og svindel. Ifølge The Guardian 14. oktober kritiserer Kommisjonens pressetalsmann Jonathan Todd britisk politikk. Todd viser til at EU-borgere er nettobidragsytere til Storbritannias velferdssystem: «So the more EU migrants you have the better off the UK welfare system is». David Camerons pressetalsmann svarte at også andre land er bekymret, og at regjeringen vil ha en svært aktiv politikk for å redusere de såkalte «pull factors».

Fra januar 2014 vil personer fra Romania og Bulgaria bli fullt integrert i EUs arbeidsmarked. En kort innføring om tema finnes i Welfare benefits and intra-EU mobility, fra biblioteket i Europaparlamentet.

Se også omtale av rapporten fra EU-delegasjonen.

Nye EU-reglar for grenseovervaking vedtatt

Schengen-landa skal bli betre rusta til å kunna førebyggja og oppdaga ulovleg innvandring. Samtidig skal landa også bli betre rusta til å redda flyktningar i livsfare. Europaparlamentet vedtok torsdag nye reglar for grenseovervakingssystemet Eurosur.

Gjennom Eurosur skal ansvarlege for grenseovervaking (grensevakter, kystvakt, politi, tollvesen) lettare kunna samarbeida, både med kvarandre, Frontex og naboland. Systemet skal mellom anna gjera det mogleg å dela sanntidsdata frå yttergrensene i Schengen-området via eit beskytta kommunikasjonsnettverk. Medlemslanda skal koordinera overvakinga gjennom nasjonale koordineringssenter som gjer informasjonen tilgjengeleg for Frontex, som igjen får ansvaret med å varsla ved behov.

Europakommisjonen meiner systemet mellom anna er viktig med tanke på å informera nasjonale grensevakter om forsøk på å kryssa Middelhavet. Dette var også meldinga frå saksordføraren i Europaparlamentet, Jan Mulder (ALDE, Nederland): «To prevent a tragedy like that off Lampedusa from happening again, rapid intervention is necessary».

18 land skal begynna å bruka Eurosur allereie 2. desember. I pressemeldinga er ikkje Noreg lista opp som eitt av desse, men ifølgje siste justisrapport frå EU-delegasjonen skulle dette i utgangspunktet også gjelda Noreg. I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2013 står det at Noreg har deltatt i arbeidet med å utvikla retningslinjer for dei nasjonale koordineringssentra, som i Noreg skal leggjast til Kripos.

Skifergass - nye prosjekt må konsekvensutredes

Det skal være obligatorisk med konsekvensutredning ved utvinning av skifergass mener Europaparlamentet. Vedtaket 9. oktober kom i forbindelse med Parlamentets behandling av forslaget til endring av miljøvirkningsdirektivet. Saksordfører Andrea Zanoni (ALDE, Italia) fikk med knapt flertall (332 for og 311 mot) mandat til å forhandle med Rådet og Europakommisjonen, for å prøve å finne et kompromiss før den formelle førstegangsbehandlingen i Parlamentet.

Forslaget til revisjon av miljøvirkningsdirektivet ble lagt fram i oktober 2012. Direktivet fastsetter prinsipper for konsekvensutredning ved private og offentlige prosjekter som kan få store innvirkninger på miljøet, for eksempel en bro eller en stor grisefarm. KS omtaler forslaget i På gang i EØS, og viser til at direktivet er av stor betydning for tildeling av byggetillatelser ved større prosjekter. I EU tar en miljøkonsekvensutredning i gjennomsnitt 11,6 måneder, og Kommisjonen ønsker å effektivisere prosessen, bedre kvaliteten og få til en mer lik gjennomføring i medlemslandene.

Dagens lovgiving dekker naturgassprosjekter som utvinner minst 500 000 kubikkmeter pr dag. Skifergassprosjekter har ofte mindre volum, og er derfor ikke underlagt krav om konsekvensutredning. Parlamentet mener at også undersøkelser og utvinning av «ikke-konvensjonelle hydrokarboner»  (skifergass og olje samt gass fra kull) skal omfattes av regelverket uansett størrelse, og at det også skal gjelde alle skifergassprosjekter i fasen hvor det skjer hydraulisk frakturering («fracking»). Det legges også vekt på at ekspertene som utfører undersøkelsene skal kunne arbeide vitenskapelig objektivt og uavhengig av utvikler eller offentlig myndighet.

Kommisjonen svarte på spørsmål om EØS, Sveits og mikrostatene

Brusselbrev fra Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

• Enighet om at EØS-avtalen fungerer godt.
• Viktig med etterlevelse, redusere etterslepet i å ta nye rettsakter inn i EØS samt avklare ESAs rolle og tilknytningen til nye byråer.
• Kommisjonen kommer med en anbefaling om forholdet til mikrostatene senere i høst.
• Kommisjonen understreker behovet for en institusjonell løsning med Sveits.

Kommissær Cecilia Malmström svarte i går på vegne av Europakommisjonene på et spørsmål fra Europaparlamentet om EØS-avtalen, forholdet til Sveits og om de tre mikrostatene Andorra, Monaco og San Marino bør inn i EØS. Saken var den siste på dagsordenen 9. oktober og diskusjonen varte en halvtime fra klokken 23:00 og utover. Fokus var på forholdet til mikrostatene og det var lite oppmerksomhet på Norge.

Les mer.

Omfattende undersøkelse av voksnes ferdigheter

En femtedel av befolkningen i EU har vanskelig for å lese, skrive og regne. Selv ikke høyskoleutdanning garanterer samme ferdighetsnivå i ulike land. Det viser den første store internasjonale undersøkelsen av voksnes kunnskaper, som ble publisert i dag av OECD og Europakommisjonen. Undersøkelsen omfatter evnen til å lese, skrive og regne, samt IT-kunnskap, blant voksne i alderen 16 til 65 år i 17 EU-land og Australia, Canada,  Japan, Sør-Korea, Norge og USA.

Europakommisjonen mener resultatene viser at satsing på bedre utdanning er nødvendig for å øke kompetansen og mulighetene for å få jobb i EU-landene. Se norsk sammendrag og OECDs publikasjon Skills Outlook 2013.

Fortsatt statsstøtte til maritim transport

EUs retningslinjer for offentlig støtte til sjøtransport («maritime guidelines») vil fortsette uendret, skriver Danmarks rederiforening. Det har de fått bekreftet på et møte med transportkommissær Siim Kallas i forrige uke. Ifølge lederen av den danske rederiforeningens sekretariat i Brussel, betyr det at «danske politikere kan intensivere arbejdet for at udvide DIS- og tonnageskat-ordningerne til også at omfatte fx en større ratio af indchartrede skibe og de specialskibe, der i stigende grad betjener offshore-branchen». Norges Rederiforbund skriver at avgjørelsen betyr at de norske maritime rammevilkår kan videreføres og styrkes.

Europakommisjonen lanserte i februar 2012 en høring for å se på behovet for å revidere retningslinjene for statsstøtte til sjøtransportsektoren. I høringssvaret fra den norske regjeringen ble det lagt vekt på at EUs retningslinjer må videreføres, og det ble argumentert for at man også bør utvide de til å omfatte spesialiserte skip, inkludert skip i offshorevirksomhet.

Dagens retningslinjer innebærer, ifølge Europautredningen, at det samlede nasjonale støttebeløp, uansett støtteform, ikke overstiger summen av rederienes ordinære selskapsskatter og sosiale avgifter knyttet til arbeidskraft. Videre inneholder retningslinjene krav om at rederier som benytter en tonnasjeskattordning må opprettholde eller øke andelen av skip som seiler under EU-/EØS-flagg. EFTAs overvåkningsorgan ESA har vedtatt samsvarende retningslinjer. Det er disse som gjelder for Norge.

I den nye regjeringserklæringen fra Høyre og FrP står det blant annet følgende om maritim sektor: «For å beholde maritim kompetanse i Norge, mener regjeringen at rammevilkårene for skipsfartsnæringen må være på nivå med rammevilkårene i EU».

EU ønskjer å gjera regulerte yrke meir tilgjengelege

EU skal evaluera dei nasjonale reguleringane rundt tilgangen til bestemte yrke innanfor den indre marknaden. Europakommisjonen viser til at slike reglar skaper hindringar for den frie bevegelsen av arbeidstakarar, og i ei ny melding i førre veke blir EØS-landa pålagt å oppdatera oversikta over regulerte yrke i Kommisjonens database.

Noreg har i dagens oversikt 168 regulerte yrke, nest flest i Norden etter Island. I EU er det rundt 800 kategoriar regulerte yrke. Europarlamentet har fleire gonger etterlyst at medlemslanda reduserer talet på regulerte yrke.

Frist for oppdatering av basen er februar til neste år, og i mars skal Kommisjonen publisera ei oppdatert oversikt over europeiske regulerte yrke. Dette skal så danna basis for vidare evaluering av kva som taler for og imot dei nasjonale eller regionale reguleringane. EU-kommissær for den indre marknaden, Michel Barnier, seier at EU-mobiliteten blant fagfolk er låg, noko som ofte skuldast at tilgangen til enkelte yrke er vanskeleg og kompleks. Tilgangen til regulerte yrke varierer også mellom medlemslanda.

Det nyleg oppdaterte direktivet for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjonar, som det blei semje om i EU i juni, ligg til grunn når borgarar ønskjer å praktisera eit regulert yrke i eit anna EØS-land enn det dei har kvalifisert seg i.

EP-avstemning: e-sigaretter er ikke legemiddel

Dagens avstemning i Europaparlamentet om tobakksdirektivet resulterte blant annet i at e-sigaretter ikke skal klassifiseres som legemiddel.

Det var ifølge Svenska Dagbladet forventet flertall for dette endringsforslaget. I det opprinnelige lovforslaget var e-sigaretter omfattet av regler for legemidler, som ville medført strengere krav til testing og salg.

I Norge er salg av e-sigaretter med nikotin ulovlig både i apotek og i butikk, så utfallet av EUs avstemning kan bety endringer i norsk praksis, melder NTB.

Formålet med tobakksdirektivet er å gjøre det mindre attraktiv å røyke, og lovforslaget vil blant annet forby smakstilsetninger som mentol, jordbær og sjokolade, tipakninger med sigaretter, samt ha større helseadvarsler og anonym layout på tobakksvarer. Dagens avstemning ga som forventet fredning av Danmarks «lakridspiben», et endringsforslag om å forby godteri, snacks og leketøy som imiterer tobakksprodukter ser ut til å bli stemt ned i parlamentet, skriver Jyllands-Posten mandag.

Helseministre i 16 EU-land appellerte fredag i en felles erklæring til Parlamentet om ikke å la intern uenighet forsinke arbeidet med en innstramming av tobakksreglene. Avstemmingen har tidligere vært utsatt flere ganger, og utviklingen har vært preget av aktiv lobbyvirksomhet fra tobakksindustrien.

Europaportalen.se melder at den britiske sosialdemokraten Linda McAvan, som er ansvarlig for tobakksdirektivet i Parlamentet, fikk mandat for å innlede forhandlinger med medlemslandene snarest for å finne et felles standpunkt.

Skrevet av Erik Eriksen, Stortingsbiblioteket.

Liberal Alliance mest kritisk i Europaudvalget

Den danske regjeringen må alltid få et mandat i Folketingets Europaudvalg i forkant av forhandlinger og voteringer i Rådet. Liberal Alliance er det partiet som oftest ikke stiller seg bak regjeringens forhandlingsopplegg. I sesjonen 2012/13 stemte Liberal Alliance mot regjeringens opplegg i 43 prosent av sakene. Tilsvarende tall for 2011/12 var 31 prosent. Det kommer fram av den årlige statistikken fra Folketingets internasjonale sekretariat.

For Enhedslisten har utviklingen gått motsatt vei. I 2012/13 var partiet uenig i forhandlingsopplegget i 40 prosent av tilfellene (49 prosent i 2011/12). Dansk Folkeparti stemmer også ofte mot å gi regjeringen mandat - 32 prosent i 2012/13 og 36 prosent  i 2011/12. Venstre og Konservative Folkeparti støttet regjeringen i 98,7 prosent av sakene. En tredjedel av alle forhandlingsoppleggene i 2012/13 fikk enstemmig støtte fra alle de åtte partiene.

Se også artikkel i Altinget.dk.

Ny app avslører plast i kosmetiske produkter

Forbrukerrådets hormonsjekk-app har fått oppmerksomhet. I forrige uke ble det lansert en ny app som informerer forbrukere om innholdet av såkalt mikroplast i kosmetikk, såpe, tannkrem og andre pleieprodukter. I mange slike produkter finnes det mikroskopiske plastbiter som blir skylt ut i havet, fordi de er for små til å bli fanget opp i renseanleggene. Det er FNs miljøprogram UNEP som står bak en internasjonal utgave av app'en «Beat the Microbeads», og nasjonale NGO'er oppfordres til å bidra med informasjon.

Europakommisjonen gjennomførte nylig en høring (grønnbok) om en ny strategi for plastavfall. Det vises til at plastforurensning av havene er i ferd med å utvikle seg til et av de mest presserende miljøspørsmål i verden. Alt plastmateriale i havet vil over tid bli brutt ned til små biter og partikler. I tillegg er Kommisjonen bekymret for bruk av ny mikroplast i produkter og prosesser: «I noen forbrukerprodukter, f.eks. skrubbekremer og dusjgelé, tilsetter produsentene mikroplast i stedet for naturlige skrubbepartikler». Kommisjonen stiller følgende spørsmål: «Hvordan kan utfordringer i forbindelse med bruk av mikroplast i produkter og industriprosesser og bruk av nanopartikler i plast best løses?»

En test foretatt av Dansk radios forbrukermagasin viser at mikroplast utgjør opptil ti prosent av innholdet i enkelte pleieprodukter. Det er lite kunnskap om konsekvenser av mikroplast og hvilken betydning det har for spredning av miljøgifter. I Meld. St. 37 (2012–2013) omtales en norsk pilotstudie hvor det ble funnet lave konsentrasjoner av mikropartikler i åpne havområder. Regjeringen skriver at det likevel ikke kan utelukkes at dette kan være et større problem i mer kystnære områder og lukkede fjordsystemer. Det er nylig satt i gang et norsk forskningsprosjektet om mikroplast, MIME (Micro- and nano-plastic impacts in the marine environment).

Riksdagen kritiserer forslag om håndtering av krisebanker

Finanskomiteen i Sveriges riksdag har enstemmig vedtatt å be riksdagen om å sende en begrunnet uttalelse til EU om at deler av forslaget om håndtering av krisebanker er i strid med de såkalte nærhets- og proporsjonalitetsprinsippene. Komiteen mener at:

• de nasjonale budsjettmidlene ikke er tilstrekkelig beskyttet, spesielt i perioden da det felles avviklingsfondet skal bygges opp.
• EU-organer får uforholdsmessig stor innflytelse. Målet kan oppnås med en mer lik maktfordeling mellom EU-institusjoner og EU-landene. Kommisjonens makt og rolle trekkes spesielt fram.

Finanskomiteen mener kriseløsningsmekanismen er for innviklet. Når en bank får problemer, må tiltak raskt settes i verk og man er avhengig av at mekanismene er enkle og tydelige. I tillegg stiller komiteen spørsmål ved om forslaget er i overenstemmelse med EU-traktaten.

Forslaget om å opprette et felles europeisk system for avvikling av krisebanker ble lagt fram av Europakommisjonen i sommer. Det nye systemet skal bestå av en sentral avviklingsmyndighet og et felles fond finansiert av finanssektoren. Dette er andre del i utviklingen av en felles bankunion. Et felles banktilsyn er allerede vedtatt, og i tillegg arbeides det med en felles europeisk innskuddsgarantiordning. I utgangspunktet gjelder bankunionen euro-landene, men også ikke-euroland kan velge å bli med. Sverige, Storbritannia og Tsjekkia forventes å stå utenfor bankunionen, mens Danmark ønsker å vente til mer av bankunionen er på plass. Berlingske.dk skriver 6. oktober at det vil være avgjørende om danske myndigheter kan velge en egen dansk løsning for redning og avikling av systemisk viktige banker, som for Danmarks tilfelle er Danske Bank.

Folketingets Europaudvalg har bestemt at de skal vurdere forslaget ut fra nærhetsprinsippet, siden det er et politisk viktig forslag og fordi det er et område med delt kompetanse mellom EU og medlemslandene. De nasjonale parlamentene har frist til 18. oktober for å foreta nærhetssjekk. Den danske regjeringen mener forslaget er i tråd med nærhetsprinsippet fordi det vil sikre en mer effektiv og ensartet krisehåndtering på tvers av landene, noe som vil styrke det indre marked.

Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget er det forventet at Europaparlamentet støtter Kommisjonens forslag. Foreløpige tilbakemeldinger tyder på at det vil være diskusjon i Rådet om hjemmelen for forordningen (art. 114, om det indre marked), Kommisjonens rolle og graden av sentralisering. Tysklands finansminister Wolfgang Schaüble har vært kritisk til forslaget, og mener at det er behov for en traktatsendring.

Forslaget er ikke merket EØS-relevant, men ifølge Aftenposten inneholder forslaget særregler for banker som er aktive både innenfor og utenfor den kommende bankunionen. «Det kan bli relevant for blant andre DnB, som har datterbanker i Baltikum».

Trygdeytelser og EØS-avtalen i EU-domstolen

EØS-avtalen sto sentralt i en avgjørelse i EU-domstolen 26. september (sak C-431/11). Storbritannia ønsker ikke at den utvidede retten til trygdeordninger i EU også skal gjelde Norge, Island og Liechtenstein, og mener beslutningen om det er blitt slik er hjemlet feil i EU-traktaten. EU-domstolen avviste Storbritannias argumenter, og slo blant annet fast at: «EØS-avtalen skaber et nært samarbejde mellem Unionen og EFTA-staterne baseret på særlige og indbyrdes begunstigende forbindelser mellem samarbejdsparterne».

Saken gjelder samordning av trygdeordninger i EU, og betyr at en person som har rett til trygdeytelser i et medlemssland ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. Ordningen er utvidet til også å gjelde ikke-yrkesaktive personer. I forbindelse med vedtak i EØS-komiteen 1. juli 2011 ble ordningen også utvidet til å gjelde Norge, Island og Liechtenstein. Rådsbeslutning 2011/407/EU lå til grunn for EUs holdning i EØS-komiteen. Det er denne beslutningen Storbritannia mener burde vært tatt med hjemmel i artikkel 79(2)(b) i EU-traktaten (immigrasjon/tredjelands borgere), noe som hadde gitt landet mulighet til å benytte unntaksordningen («opt-out»). I stedet er artikkel 48 benyttet (sosiale ytelser).

EU-domstolen avviser at artikkel 79(2) kunne ha vært brukt, siden det gjelder immigrasjon. Dersom utvidelsen av trygdeordningen ikke skulle gjelde Storbritannia ville det ha skadet utviklingen av samarbeidet og realiseringen av EØS-avtalens målsetninger. Det ville også ha ført til to parallelle ordninger for koordinering av trygdesystemer.

BBC omtalte saken i desember 2011, og viste til at regjeringen ønsket å gi en klar beskjed om hvem som bestemmer velferdspolitikken, og at det har vært bekymring for at retten til sosial sikring i framtiden skal utvides til også å gjelde personer fra land som EU har «assosieringsavtaler» med, for eksempel Marokko, Tunisia og Algerie.

Se omtale i Eurorett 15/2013.

Dansk folkeavstemning om EUs patentdomstol

«Såfremt der ikke er oppbakking om det felles patentsystemet fra fem sjettedeler av Folketinget, vil det bli avholdt en folkeavstemning den 25. mai 2014 i forbindelse med valget til Europaparlamentet», opplyste statsminister Helle Thorinng-Schmidt i sin tale ved åpningen av Folketinget. Det er  Enhedslisten og Dansk Folkeparti (DF) som hindrer 5/6 flertall i Folketinget, men ifølge Berlingske.dk kan DF muligens «kjøpes», ved at det åpnes for en folkeavstemning om EUs bankunion eller at det settes en stopper for EU-borgeres adgang til danske velferdsgoder.

Professor Peter Nedergaard, Københavns Universitet, sier til Politiken at han er bekymret for at folkeavstemningen bare vil føre til debatt om andre emner: «der er en risiko for, at folk ikke forstår de helt basale ting om patentdomstolen. Så bliver det en debat og afstemning for og imod EU, euroen, eurokrisen og så viderev». Kollega Per Rystrøm mener imidlertid at regjeringen har en god sjanse til å få det til å handle om danske bedrifter og arbeidsplasser.

Thorning-Schmidt sa i talen at regjeringen arbeider for å opprette en regional avdeling av den felles patentdomstolen sammen med nordiske og baltiske land. En uttalelse fra EU-domstolen viser at patentdomstolen bare vil være åpen for EU-land. Norge kan derfor ikke slutte seg til en fellespatent, men norske bedrifter kan benytte det nye instrumentet for å sikre seg patentvern i de landene som deltar.

Bakgrunnen for folkeavstemningen er at Danmark må avgi suverenitet. Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen kritiserte nylig hvordan suverenitetsoverføring som er «lite inngripende» blir vedtatt i Norge, der han også sammenlignet med dansk praksis: «Den norske § 93 slektar på den danske § 20, bortsett frå at fleirtalskravet i sistnemnde er 5/6 mot det norske 3/4. Tolkinga av dei to grunnlovsføresegnene er derimot som natt og dag. I Danmark er det ikkje mogleg å bruke den allmenne traktatregelen for suverenitetsoverføring om ho så er aldri så «lite inngripende». Legg til at danskane har brukt sin § 20 sju gongar sidan vedtakinga i 1953, så er kontrasten til Noreg slåande. Har danske politikarar og departementsjuristar skjønt noko deira norske motstykke ikkje har skjønt eller ville skjøne? Ser vi på Grunnlova, er det mykje som tyder på det».

Vannprising i EU: miljøbyrået mener brukerne må betale mer

EUs miljøbyrå (EEA) mener vann skal prises mer i samsvar med kostnadene, som igjen vil oppfordre til mer effektiv bruk. Rensing og transport bør inngå i prisen, i tillegg til kostnader knyttet til forurensning og uttømming av ressurser. Uttalelsen kom i forbindelse med at byrået la fram en rapport om vannprising. Den konkluderer med at sløsing med vann er et problem i mange EU-land. Forbruket vil reduserers med en tredjedel dersom husholdningene må betale ut fra mengden vann de bruker. Rapporten trekker fram landbruket, matindustrien og energiproduksjon som sektorer som legger stort press på EUs vannressurser.

EEA framhever at rapporten støtter opp under Kommisjonens strategi for å beskytte EUs vannressurser. I strategien, som ble lagt fram for ett år siden, ble det foreslått å styrke gjennomføringen av «forurenser betaler»-prinsippet ved forbrukermålinger, prising av vann og bedre økonomiske analyser. Ifølge EU-delegasjonen er det fra norsk side pekt på at regler som foreslås må ha tilstrekkelig fleksibilitet når det gjelder tilpasning til regionale, nasjonale og lokale forhold. Derfor bør det framover satses på felles læring, med utveksling av gode erfaringer og eksempler.

Det er EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) som er sentral i denne saken, og hvor det slås fast at man skal ta hensyn til prinsippet om kostnadsdekning for vanntjenester. Det pågår nå en diskusjon i EU om hva vanntjenester omfatter. Flere land, blant andre Sverige, Finland og Danmark, har fått formell henvendelse fra Europakommisjonen. De tre nordiske landene mener brukerbetaling bare gjelder for drikkevannsforsyning og håndtering av avløpsvann. Kommisjonen peker derimot på at direktivet også omfatter blant annet vanning i landbruket, produksjon av vannkraft og vann til avkjøling av industrianlegg. EU-domstolen behandler for tiden en sak mot Tyskland som kan få konsekvenser for definisjonen av vanntjenester.

EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer Norges oppfølging av vanndirektivet og miljøkrav i forbindelse med regulering av vassdrag. I en rapport, lagt fram 2. oktober, peker NVE og Miljødirektoratet på hvilke vassdrag som bør prioriteres for revisjon for å oppnå størst mulig miljøgevinst med minst mulig krafttap. Se revisjonstabellen, hvor man kan sortere på fylker/kommuner og år.

Andelen EU-relaterte saker øker i Riksdagen

43 prosent av proposisjonene som den svenske regjeringen la fram for Riksdagen i 2012 var et direkte resultat av beslutninger i EU-institusjoner. Riksdag & Departement har gått gjennom alle proposisjoner fra 2005 til 2012. I denne perioden har antall forslag med utspring i EU-vedtak økt med omtrent 15 prosentpoeng.

Proposisjonene er relatert til EU-institusjoner ved at Riksdagen skal vedta:

• nye eller endrede lover som gjennomfører EU-direktiv/-forordninger
• tilpasninger av svenske lover etter kritikk fra Europakommisjonen
• tilpasning av svenske lover etter avgjørelser i EU-domstolen

I 2013 er omtrent en tredjedel av de 104 forslagene regjeringen har lagt fram for Riksdagen EU-relaterte.