EU-saker med virkning for kommune-Norge

EU/EØS-saker som vil få innvirkning på norsk kommunesektor omtales i det halvårlige heftet fra KS: På gang i EØS. Vårens hefte har undertittelen «Mer innovative innkjøp», noe som viser til endringene i innkjøpsdirektivene. Heftet har korte og informative omtaler av regelverk som er til behandling i EU og ferdigbehandlede saker som skal gjennomføres i Norge. Det legges vekt på hva endringene betyr for norske kommuner.

Heftet omtaler også saker som Europakommisjonen etter planen vil foreslå den nærmeste tiden:

• Ny avfallspolitikk
  I mai/juni skal Kommisjonen legge fram forslag til ny avfallspolitikk basert på arbeidet som er gjort de siste par årene. De tre direktivene for henholdsvis emballasje, deponi og avfall skal revideres. Ifølge KS ønsker ikke kommunene at det lages «altfor detaljerte regler på EU-nivå, for de gode, miljøriktige løsningene lages lokalt – når flere parter snakker sammen».
• Arbeidstidsdirektivet
  Arbeidslivets parter lyktes ikke i å forhandle frem et revidert direktiv i 2012. Det er ventet at Kommisjonen vil komme med et nytt utspill, siden dagens direktiv ikke sammenfaller med rettspraksis, og fordi det er behov for modernisering av direktivet. KS skriver: «For kommunal sektor er det særlig ønskelig at det kommer en klargjøring av reglene knyttet til hvilende vakt og kompenserende hvile».
• REFIT - Forenkling av regler
  Kommisjonen har over flere år hatt en gjennomgang av en rekke direktiver med tanke på sammenslåing og forenkling. Det skal gjøres en gjennomgang av direktivene om informasjon og drøftelser, masseoppsigelser og virksomhetsoverdragelser. Arbeidstakersiden har uttrykt stor skepsis til REFIT-prosessen fordi de mener det ikke bare er en enkel gjennomgang, men kan føre til reelle lovendringer uten at demokratiske prinsipper for lovgivning følges og uten at partene høres i tilstrekkelig grad.

ESA: lege-eksamener fra 2013 kan være ugyldige

Lege-eksamen fra 2013 kan være ugyldig i EØS, skriver Dagens Medisin, og viser til at den nye norske turnusordning ble lagt om før den ble formelt godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA. Feil rekkefølge i saksgangen kan føre til at et helt kull med nyutdannede leger ikke har eksamenspapirer som gir automatisk anerkjennelse i andre EØS-land.

Saken gjelder oppføring av den nye norske ordningen i et vedlegg til EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Søknaden til ESA om å endre vedlegget ble sendt til ESA etter at det norske regelverket om ny turnusordning ble vedtatt. ESA behandler for tiden søknaden. Avdelingsdirektør i ESA, Bernhard Zaglmayer, sier til Dagens Medisin at norske myndigheter har blitt gjort oppmerksom på situasjonen, og at ESA jobber hardt for å få behandlet søknaden før sommeren, slik at det ikke skal påvirke de som blir uteksaminert i 2014.

ESA jobber også for at oppføringen i direktivets vedlegg skal få tilbakevirkende kraft, slik at det også skal gjelde 2013-kullet. En slik løsning må imidlertid avklares med Europakommisjonen. Norge er, ifølge Zaglmayer, det første landet som har endret regelverket om autorisasjon og utstedt nye eksamensdiplomer før de endret oppføringen i direktivvedlegget.

Arbeidsinnvandring: tyske tiltak mot misbruk

Økt kontroll og tidsbegrensning av arbeidssøkeres opphold er to av tiltakene som foreslås av en tysk interdepartemental arbeidsgruppe som skal se på hvordan man skal bekjempe misbruk i forbindelse med arbeidsinnvandring. En foreløpig rapport og en handlingsplan ble lagt fram 26. mars, og den endelige rapporten ventes i juni. Innenriksminister Thomas de Maizière (CSU) understreket at økingen i antall arbeidsinnvandrere fra EU-land har vært et gode for Tyskland, men at man samtidig ikke kan lukke øynene for at det er problemer knyttet til innvandringen.

Tiltakene gjelder regelverk for opphold, trygdeytelser til familier, samt tiltak for å bekjempe ulovlige ansettelser og fiktive selvstendige næringsdrivende, og omhandler blant annet:

• Innføring av midlertidig gjeninnreiseforbud dersom en person har misbrukt rettighetene til fri bevegelse
• Mer presis definisjon av oppholdstillatelse, slik at man begrenser tiden arbeidssøkere kan ha lovlig opphold
• Økte krav til dokumentasjon og mer kontroll knyttet til barnetrygd, for å hindre misbruk og å sikre at barna ikke mottar barnetrygd andre steder

Innenriksministeren sa at misbruk av velferdsgoder er «overkommelig på nasjonalt nivå, men bekymringsfullt regionalt». Derfor skal tiltakene bli ledsaget av et ekstra tilskudd på 200 millioner euro de neste syv årene. Pengene skal gå til byer som er spesielt berørt av den høye arbeidsinnvandringen fra fattige EU-land.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 2. april 2014

Referat
Informasjonspakke

Kunnskapsministeren vil redegjøre for:

• Norsk deltakelse i og utnyttelse av Erasmus+ og Horisont 2020 som del av det euro-peiske forskningsområdet

EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for:

• Regjeringens Europa-strategi 
• Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014 
• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 
• Tredje energimarkedspakke 
• Differensiert arbeidsgiveravgift 
• Statsstøtte (miljø og energi) 
• Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell 
• Håndhevingsdirektivet 
• Deltakelse i EASO 
• EØS-notatbasen

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Miljømerke, gebyrer (Kommisjonsforordning 782/2013) 
• Klimakvoter: RICE-forordningen (Kommisjonsforordning 1123/2013)

Andre aktuelle saker: 

• Fire ESA-saker innenfor Kunnskapsministerens område 
• ESAs resultattavle og «etterslepet» 
• Den økonomiske situasjonen i EU/EØS

Ingen bindende mål for antall ladestasjoner

Det blir ingen bindende nasjonale mål for antall ladestasjoner for elbiler og stasjoner for tanking av hydrogen og naturgass (LNG og CNG). Det er resultatet av det foreløpige kompromisset som ble inngått mellom Rådet og Europaparlamentet, og som betyr en vesentlig endring fra Europakommisjonens opprinnelige forslag. Ifølge European Voice har Parlamentet gitt etter for medlemslandene, som har vært klare på at de ikke ønsker å bli «diktert» fra EU i dette spørsmålet. Både den svenske og danske regjeringen har vært skeptiske til landspesifikke, bindende mål.

Saken dreier seg om forslag til et direktiv om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff. Målet er at EU-landene skal redusere oljeavhengigheten i transportsektoren. Kompromisset mellom Rådet og Parlamentet innebærer at landene skal utarbeide handlingsplaner som inneholder tall for lade- og tankestasjoner. Antallet skal være «appropriate» og nok til at kjøretøyer kan «circulate freely». Tidsfristene er forlenget i forhold til Kommisjonens forslag. For LNG-skip er målet at disse innen 2025 skal kunne reise fritt mellom havnene i TEN-T-nettverket. 17 norske havner er en del av nettverket, med Oslo og Narvik som en del av kjernenettverket. Se vedlegg 3 for en oversikt over Norge og TEN-T.

De nasjonale handlingsplanene skal ikke medføre ekstra offentlige kostnader, men de kan inneholde intensiver og politiske tiltak. Det skal også innføres felles tekniske standarder for infrastrukturen.

Det foreligger ikke et EØS-notat fra den norske regjeringen i denne saken. I et notat utarbeidet til Europapolitisk forum der EØS- og EU-minister Vidar Helgesen møter regionale og lokale politikere, står det: «SD har hatt direktivforslaget på høring. Norske private og offentlige aktører har i hovedsak gitt positive tilbakemeldinger, men etterspør samtidig mer offentlig finansiell støtte enn hva direktivforslaget legger til grunn».

Transnova har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å lage et innspill til en nasjonal strategi og finansieringsplan for utbygging av ladestasjoner og infrastruktur for elbiler. Planen skal overleveres 3.april. Ifølge Teknisk ukeblad vil Transnova anbefale at det offentlige skal bygge 385 nye hurtigladere for elbil innen 2017.

Nye regler for konkurranseutsetting av kollektivtransport

Europakommisjonen ønsker å klargjøre reglene som gjelder for konkurranseutsetting av kollektivtransport. Forordning 1370/2007 er viktig for organiseringen og finansieringen av offentlig transport på vei og bane. Kommisjonen peker på at ulik tolkning av forordningen har ført til konkurransevridning, og publiserte 21. mars nye retningslinjer som blant annet skal klargjøre:

• definisjonen av forpliktelser ved offentlig tjenesteytelse
• varigheten av kontrakter
• rettigheter for arbeidstakere
• konkurranseforholdene og tildeling av eneretter til operatører
• regler for hvordan man kan gi kompensasjon for å utføre offentlige tjenester
• overgangsordninger og åpenhet

 Kommisjonen viser til at forslaget til EUs fjerde jernbanepakke inneholder endringer av forordning 1370/2007, blant annet for å åpne innenlands passasjertrafikk for konkurranse. Forlaget til retningslinjer er sett i sammenheng med dette forslaget.

 

Det har vært politisk debatt omkring bruken av anbud i Norge og det er delte meninger om hva anbudskonkurranser har betydd for kollektivtransporten. I regjeringens EØS-notat om forordningen oppsummeres høringsuttalelsene i forbindelse med gjennomføringen i Norge. Mange mente at beløps- og produksjonsgrensene for når konkurranse skal benyttes burde være høyere. Også spørsmålet om arbeidstakerrettigheter engasjert mange. 

 

EFTAs overvåkingsorgan ESA har flere ganger hatt det norske ekspressbussmarkedet i søkelyset, og nylig åpnet ESA en formell undersøkelse av syv busselskaper.

Nasjonale innvandringsregler trumfer EU-retten

Tre nederlendere prøvde forgjeves å få tilsidesatt nasjonale avgjørelser som nektet deres ektefeller fra land utenfor EU å bosette seg i Nederland. De hevdet at fordi de selv utøvet sin rett til fri bevegelighet, måtte EU-retten, nærmere bestemt direktiv 2004/38/EF (unionsborgerdirektivet), som gir familiemedlemmer av unionsborgere rett til bosettelse, gå foran nasjonal rett. Denne påstanden førte ikke fram da EU-domstolen traff sine avgjørelser 12. mars. Domstolen fant nemlig at ingen av de tre klagerne kunne påberope seg EU-retten til støtte for ektefellenes bosettelsesrett i Nederland.

To av nederlenderne hadde flyttet til andre EU-land for å bo sammen med sine ektefeller. Da de ikke fikk jobb der flyttet de imidlertid tilbake til Nederland, men de reiste regelmessig på besøk til sine ektefeller. Det forhold at de ikke kunne bli fulgt av familien skulle etter Domstolens syn ikke hindre unionsborgeres frie bevegelighet i EU. Regelmessige reiser til andre EU-land for å besøke sine ektefeller var imidlertid ikke tilstrekkelig til å kunne anse ektefellene for å utgjøre en familie i EU-rettslig forstand. Domstolen uttalte at man for å kunne utlede EU-rettslige rettigheter for familiemedlemmer må vise at man har «settled, and, therefore, genuinely resided» i et EU-land, noe Domstolen fant ikke var tilfelle for disse klagerne.

Den tredje klageren bodde i Nederland, men jobbet i Belgia. Domstolen var enig i at klageren utøvde sin rett til fri bevegelighet ved å bo i ett EU-land og jobbe i et annet, og at dette ga visse rettigheter etter EU-retten. Domstolen uttalte imidlertid at EU-retten bare kunne gå foran nasjonale innvandringsregler dersom det å nekte klagerens ektefelle bosettelse i Nederland ville hindre utøvelsen av retten til fri bevegelighet. Dette var ikke tilfelle her, og de nasjonale innvandringsreglene gikk derfor foran også i dette tilfellet.

Danmark har hatt skriftlige innlegg i begge sakene. I et notat til Folketingets Europaudvalg omtales sakene som viktige, siden det gjelder tolkningen av rekkevidden av Metock-dommens bosettingskrav og den tolkningen som er lagt til grunn i dansk praksis.

I Metock-dommen ble det slått fast at unionsborgerdirektivet hindrer nasjonale krav om at tredjelandsborgere som er ektefelle til en EØS-borger må ha oppholdt seg lovlig i et annet EØS-land før ankomsten til vertslandet. En tredjelandsborger som er gift med en EØS-borger kan derfor dra fordel av direktivets bestemmelser uavhengig av når og hvor ekteskapet er inngått.

Da unionsborgerdirektivet gjelder innenfor EØS, har dommen ikke relevans bare for unionsborgere, men også for EØS-borgere. I januar kom en ny instruks for UDIs tolking av oppholdsrett for familiemedlemmer.

Skrevet av Daksha Sriragulan, stipendiat i Stortingets utredningsseksjon.

Må endre støtten til tannhelsetjenester i utkantstrøk

Subsidiering av tannhelsetjenester i spredtbygde strøk kan føre til kryssubsidiering og utgjør dermed statsstøtte som er i strid med EØS-avtalen. Det slår EFTAs overvåkingsorgan ESA fast i et brev til norske myndigheter. ESA foreslår:

• Det må klargjøres hvilke områder det er nødvendig med subsidiering for å sikre tannhelsetjenester til en rimelig pris.
• Regnskaper må holdes adskilt for å sikre at subsidier ikke brukes til å gi den offentlige tannhelsetjenesten en fordel som er konkurransevridende.

Norske myndigheter må svare på om de aksepterer ESAs forslag innen 14. april.

ESA mener at gratis tannhelsetjenester til blant andre barn, som en del av velferdstilbudet, ikke er i strid med statsstøtteregelverket. Det er finansieringen av offentlige tannhelsetjenester som utøves mot betaling som bør endres. ESA mottok i 2011 og 2012 klager om kryssubsidiering knyttet til den norske offentlige tannhelsetjenesten.

Det siste året har ESA anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler. Her omtales også tannhelsetjenesten (side 54). Ifølge rapporten har norske myndigheter informert ESA om at tannhelsetjenestene i utkantstrøk koster mye mer. Det er dyrere å drifte små praksiser og å tilby mobile tjenester. I disse områdene dekker ikke betalingen kostnadene for tjenesten.

I en artikkel i Samfunnsspeilet 3/2013 omtales tre rapporter fra Statistisk sentralbyrå om udekte behov for tannhelsetjenester (de som ikke har vært hos tannlege det siste året selv om de har hatt behov for det). I Norge, som ellers i Europa, er det udekte tjenestebehovet høyest blant de med lavest inntekt. I Norge er det også slik at det er blant de som er bosatt i Nord-Norge at nivået er høyest. Rapporten omtaler finansieringsordninger i andre nordiske land. Blant annet vises det til at Sverige har utvidet subsidieringene på regionalt og nasjonalt nivå med spesielle og universelle finansieringsordninger.

Kommisjonens innspill til ny politikk på justisområdet

Det Europeiske Råds retningslinjer om den framtidige politikken på det rettslige område skal vedtas i juni. Det omfatter blant annet asyl- og innvandringspolitikk, grensekontroll, visum, politisamarbeid, indre sikkerhet og strafferett. Tirsdag la Europakommisjonen fram sitt innspill til retningslinjer og prioriteringer. Medlemslandene vil legge fram sine posisjoner i tiden fram til juni-toppmøtet. De nye retningslinjene, som skal avløse Stockholmsprogrammet, vil få betydning for Norge både gjennom EØS-avtalen og tilknytningsavtalen til Schengen.

Kommisjonens innspill legger, som ventet, vekt på konsolidering og gjennomføring av dagens lovgivning, og å videreutvikle det praktiske samarbeidet. Forbedringene skal ha som mål å skape et bedre samspill med andre politikkområder, for eksempel handelspolitikken, og gjøre det mulig med kortvarig mobilitet for høykvalifiserte personer som yter tjenester og bedre anerkjennelsen av utenlandske kvalifikasjoner. På rettsområdet peker Kommisjonen på tre viktige utfordringer: å øke gjensidig tillit, fremme mobilitet og bidra til økonomisk vekst.

På asylområdet legges det vekt på solidaritet og deling av ansvar. Arbeidet framover bør sikre at det gis støtte når det midlertidig oppstår et høyt press. Kommisjonen vil også undersøke mulighetene for en felles behandling av asylsøknader og felles utnyttelse av mottakssteder i krisesituasjoner.

Andre områder som omtales er forebygging og reduksjon av ulovlig migrasjon, forvaltning av Schengen-samarbeidet, bekjemping av korrupsjon, menneskehandel og ulovlig handel med skytevåpen, reagere på trusler mot sikkerheten på internett, forebygge terrorisme og bekjempe radikalisering og verving, og øke EUs motstandskraft overfor større kriser og katastrofer.

Kommisjonen framhever at 2014 vil være et vendepunkt for utviklingen av EUs rettspolitikk.  Omtrent samtidig med at Stockholmsprogrammet avsluttes, går Lisboatraktatens overgangsperiode på 5 år ut. Det skjer 1. desember 2014, og betyr at politi- og strafferetten vil komme under EU-domstolens jurisdiksjon, og Kommisjonen vil få myndighet til å innlede traktatbruddsaker mot medlemslandene, dersom de ikke har gjennomført regelverket riktig.

Samtidig med innspillene og prioriteringene, la Kommisjonen også fram nye regler om hvordan EU skal håndtere medlemsland som ikke følger rettsstatsprinsippene. De nye reglene skal bare brukes ved alvorlige og systemiske trusler mot rettsikkerheten. Målet er å gripe inn tidlig og å få på plass en dialog.

Pensjonsfond og forsikringsselskap skal bidra til EU-investeringer

Pensjonsfond og forsikringsselskap må i større grad oppmuntres til å investere i transport, energi, telekommunikasjon og forskning. Europolitics har sett et utkast til Europakommisjonens meddelelse Long-term financing for the European economy, som vil bli lagt fram i mars. Et av hovedmålene er at man i tillegg til banker, også ønsker å dra inn institusjonelle investorer, som forsikringsselskap og pensjonsfond, for å få tilgang til mer kapital til langsiktige investeringer. Potensialet til individuell pensjonssparing bør også undersøkes på sikt.

I meddelelsen understrekes spesielt behovet for å endre visse soliditetskrav innenfor finanslovgivningen, uten å risikere den finansielle stabilitet. «A delicate task», ifølge Europolitics.
Meddelelsen vil inneholde seks hovedtiltak:

• Mobilisere private kilder til langsiktig finansiering
• Bedre utnytting av offentlig finansiering
• Utvikle kapitalmarkedet og spesielt verdipapirmarkedet
• Forbedre små og mellomstore bedrifters (SMBer) tilgang til finansiering
• Trekke til seg private investeringer i infrastruktur
• Styrke det samlede miljøet for bærekraftig finansiering

For å nå målene vil Kommisjonen, samtidig med meddelelsen, blant annet legge fram forslag til revisjon av to EØS-relevante direktiv: pensjonskassedirektivet og aksjonærrettighetsdirektivet. I tillegg vil det bli foreslått et direktiv som gjør det lettere med grensekryssende aktiviteter for SMB-er.

Meddelelsen er en oppfølging av en grønnbok som ble lagt fram for ett år siden. Oppfølging av grønnboken er en av de syv sakene fra Kommisjonens arbeidsprogram som Folketinget skal prioritere dette året. Sakene vil bli vurdert ut fra om de er i overenstemmelse med nærhetsprinsippet.

Rapport om Islands EU-forhandlinger lagt fram

På oppdrag fra det islandske utenriksdepartementet har Islands Universitet lagt fram en rapport om status for medlemskapsforhandlingene og om den rettslige, økonomiske og institusjonelle utviklingen i EU. Rapporten ser også på framtidsutsiktene innenfor fire områder, med vekt på fiskeri- og landbrukspolitikken. Rapporten er på islandsk, men det finnes et engelsk sammendrag som er skrevet av utenriksdepartementet.

Rapporten danner grunnlaget for debatt i Alltinget om Islands medlemskapssøknad. Ifølge Islandsbloggen er det imidlertid allerede klart at rapporten ikke kommer til å endre de politiske holdningene: «Inom Framstegspartiet har flera ledamöter sagt att den bekräftar att det inte finns några varaktiga undantag från EU:s regelverk och att ansökan därför bör återkallas. Gunnar Bragi Sveinsson [utenriksminister] anser inte heller att det finns någon anledning till att hålla den folkomröstning om förhandlingarnas framtid som Framstegspartiet utlovade under valrörelsen».

Bakgrunnsinformasjon om de nye anskaffelsesdirektivene

EUs nye anskaffelsesdirektiv har vært omtalt i media den siste uken, og var også diskutert i møtet i Europautvalget 12. februar. Nedenfor er en kort bakgrunnsinformasjon om de nye direktivene, som ble formelt vedtatt i EU 11. februar.

Saken gjelder to direktiver om offentlige anskaffelser og ett om konsesjonskontrakter. Vedtaket fører blant annet til at det innføres nye regler for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Norge kan ikke lenger reservere konkurranser for ideelle organisasjoner.

Konsesjonskontrakter blir nå en del av anskaffelsesregelverket. Dette er kontrakter om tjenester eller bygg- og anleggsarbeid hvor den økonomiske risikoen for at kontrakten skal være inntektsbærende er overført til leverandøren. Det kan for eksempel dreie seg om drift av en parkeringsplass eller brukervalgsordningene som kommunene har innført innenfor pleie- og omsorg. I EØS/EFTA-kommentaren som ble sendt EUs institusjoner i mars 2012 ble det pekt på at anskaffelser av helse- og sosialtjenester skaper utfordringer, og at det burde innføres et særlig unntak for kjøp av tjenester til enkeltbrukere. I tillegg til at det burde tas inn en bestemmelse som uttrykkelig tillater at kontrakter kan reserveres ideelle organisasjoner.

Under behandlingen av direktivene i EU var Norge spesielt opptatt av at det må kunne stilles krav om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige innkjøp, og at underleverandører blir ansvarlig for den neste i kjeden. Dette har man langt på vei fått gjennomslag for. Det er imidlertid opp til de enkelte land å utnytte mulighetene i reglene, og fagbevegelsen varsler at de vil følge nøye med på gjennomføringene av direktivet i nasjonale lover.

Andre konsekvenser av det nye regelverket er blant annet:

•  Skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester oppheves. Det betyr blant annet at helsetjenester, utdanningstjenester, kulturelle og religiøse tjenester omfattes av regelverket, men med forenklede prosedyrer og en terskelverdi på ca. 6 millioner kroner. EØS/EFTA-kommentaren gikk inn for at skillet burde opprettholdes.
• Samarbeid mellom offentlige myndigheter unntas fra anskaffelsesregelverket. Dette er i hovedsak en klargjøring av rettspraksis og omfatter også arbeid utført av et offentlig organ i egen regi.
• Det skal bli enklere for små og mellomstore bedrifter å konkurrere om kontrakter. Oppdragsgivere må blant annet begrunne hvorfor kontrakten ikke er delt opp, og det blir ikke lov å kreve at leverandøren har en omsetning som er høyere enn det dobbelte av kontraktens verdi.
• «Innovasjonspartnerskap» innføres som en ny anskaffelsesprosedyre. Det åpner for mer langsiktige kontrakter med tanke på å utvikle et produkt eller en tjeneste.
• Terskelverdiene blir ikke endret, og vil fortsatt være 1,6 millioner kroner for varer og tjenester og 40 millioner for bygge- og anleggskontrakter. Norge har en særnorsk regel med 500 000 kroner for begge typer anskaffelser.

EU-landene vil ha to år på å gjennomføre direktivene. Norge ønsker også å innføre EUs nye regler raskt, står det i arbeidsprogrammet for det norske EFTA/EØS-formannskapet dette halvåret. Næringsdepartementet har bedt om innspill til gjennomføringen.

Statsstøtte til energi - hva med Nord-Norge?

Kan energibedrifter i de tre nordligste fylkene beholde lav eller ingen arbeidsgiveravgift? Kan Nord-Troms og Finnmark fortsatt ha fritak for el-avgift på forbruk? Og kan det gis støtte til infrastrukturutbygging knyttet til petroleumsutvikling på land? Nord-Norges Europakontor frykter konsekvensene av Europakommisjonens nye retningslinjer for statsstøtte til energisektoren, som etter planen skal legges fram 9. april. På vegne av de tre nordligste fylkene har kontoret sendt et høringsinnspill til Kommisjonen for å sikre at det nye regelverket ikke vil hindre støtteordninger i nord.

Det pågår for tiden et intenst maktspill i EU om energistøtte. Kommisjonen ønsker å begrense statsstøtten innenfor energisektoren, og spesielt nasjonale støtteordninger for fornybar energi er under press. Tyskland, Storbritannia har sendt et notat til Kommisjonen om at nye strengere retningslinjer vil kunne stoppe omleggingen av energisektoren mot henholdsvis fornybar- og atomkraftbaserte systemer. At det svenske el-sertifikatmarkedet også må åpnes opp for utenlandske selskap, slik EU-domstolens generaladvokat konkluderte i forrige måned, går også inn i denne debatten.

Den tyske regjeringen arbeider for tiden med å revidere regelverket for støtte til fornybar energi og også hvilke deler av industrien som skal få unntak fra å bidra til denne støtten. EUs energikommissær Jaquin Almunia sa i Berlin 17. februar at stål-, aluminium- og sinkindustrien er eksempler på industrier som kan få særrettigheter under statsstøttereglene, men tilføyde: «If member states ask us for a very long list of industry sectors to be exempt, the intensity of benefits will decrease. If the list is shorter, the intensity will increase». I høringsinnspillet fra Nordland, Troms og Finnmark omtales også energiintensive industrier.

Retningslinjer for statsstøtte til energi, flyplasser og transport er ikke en del av de generelle retningslinjene for regional statsstøtte for perioden 2014-2020. De regionale støtteordningene er allerede vedtatt, og EFTAs overvåkingsorgan ESA la 23. oktober fram retningslinjene som danner grunnlaget for godkjenning av de norske ordningene, blant annet differensiert arbeidsgiveravgift og distriktsrettet investeringsstøtte. Retningslinjene, både de  regionale støtteordningene og de spesielle ordningene for energi, flyplasser og transport, skal gjelde fra 1. juli.

EU-forslag om statsstøtte til flyplasser er moderert

Europakommisjonen har tatt hensyn til protestene fra små regionale flyplasser skriver Europolitics, som har sett et utkast til nye retningslinjer for drift og investering i flyplasser. Utkastet skal diskuteres 13. februar og de nye retningslinjene vil bli publisert 19. februar.

I forbindelse med høringen i sommer var det flere land som kritiserte forslaget om at offentlig driftsstøtte til regionale flyplasser skulle fases ut og opphører fra 2023. I det nye utkastet til retningslinjer vil flyplasser med mindre enn 200 000 passasjerer i året og som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI) kunne beholde den samme støtten de neste 10 årene. Flyplasser med mer enn 500 000 passasjerer kan motta 80 prosent av den støtten de har i dag, men dette vil bli vurdert på nytt om fem år.

I Europaparlamentet er det dannet en gruppe på 53 representanter, blant annet fra Sverige og Finland, som presser på Kommisjonen for å tillate statsstøtte til alle flyplasser med mindre enn 700 000 passasjerer i året. NGO-nettverket Transport and Environment (T&E) støtter Kommisjonens initiativ utfra et miljøperspektiv, men mener det fortsatt må gis støtte til flyplasser i isolerte områder.

Når det gjelder investeringsstøtte så opprettholdes det et system hvor taket for støtte en høyere for flyplasser med få passasjerer, og man vil ikke kreve at støtten skal tilbakebetales for flyplasser som har mellom tre og fem millioner passasjerer. Det stilles strengere krav for investeringsstøtte til flyplasser med mer enn fem millioner passasjerer.

Målet med retningslinjene er å unngå konkurransevridning mellom flyselskap og å hindre overkapasitet  i visse deler av EU. Kommisjonen har vist til  at mange flyplasser blir subsidiert for å styrke den regionale økonomien, noe som har ført til en rask vekst av lavkost-flyselskaper.

Norge har siden 2005 finansiert de trafikksvake statlige flyplassene gjennom kryssubsidiering, noe som aksepteres i EØS-regelverket på grunn av flyplassenes særegenhet både økonomisk og samfunnsmessig. Kommunale og private flyplasser som Stord, Notodden, Skien, Torp og Rygge er ikke med i denne ordningen.

Partifinansiering trekkes fram i korrupsjonsrapport

Europakommisjonens første rapport om korrupsjon i EU-landene viser at integritet i politikken fortsatt er et problem i mange EU-land. For eksempel er det mange politiske partier og folkevalgte forsamlinger som ikke har etiske retningslinjer. Manglende åpenhet om finansiering av politiske partier er stadig et problem, og det er få land som har innført effektive sanksjoner mot ulovlig partifinansiering.

De fleste av de «gamle» EU-landene (EU-15) får kritikk fra Kommisjonen når det gjelder partifinansiering. Sverige blir anbefalt å vurdere et forbud mot anonyme bidrag til politiske partier, mens Danmark blir bedt om å forbedre åpenheten og kontrollen med den økonomiske støtten til politiske partier og de enkelte partikandidatene. Tyskland blir anbefalt å gjøre tiltak mot «svingdør»-fenomenet hvor offentlige ansatte går over i jobber hos bedrifter som de nylig har hjulpet. Den finske loven om politiske partier fra 2010 blir imidlertid trukket fram som en inspirasjon for andre land.

Sammen med korrupsjonsrapporten ble også to omfattende opinionsundersøkelser presentert. Når det gjelder partifinansiering svarer to av tre at det ikke er tilstrekkelig åpenhet og kontroll. De nordiske landene og Storbritannia kommer best ut. Her er det omtrent halvparten som er kritiske til reglene rundt partifinansiering. «Korrupsjon tærer på tilliten til demokratiske institusjoner», skriver EU-kommissær Cecilia Malmström i en kronikk i Göteborgs-Posten.

Rapporten slår fast at korrupsjon er et stort problem som koster landene 1000 milliarder kroner i året.  Kommisjonen mener landene ikke gjør nok for å forbedre seg, blant annet gjelder det offentlige innkjøp. Hvert år brukes det et beløp som tilsvarer en femtedel av EUs BNP på offentlige innkjøp (varer, tjenester, bygg- og anleggsarbeid). 32 prosent av bedriftene svarer at korrupsjon har hindret dem i å få tilgang på markeder. Kommisjonen foreslår blant annet økte krav om innsyn når det gjelder kommunenes avtaler med private entreprenører.

Korrupsjonsrapporten er den første i sitt slag, og vil bli fulgt opp med nye rapporter annethvert år.
Se også EU-delegasjonens omtale av rapporten.

Ny rapport: Kommunal virksomhet og statsstøtte i i lys av EØS

EFTAs overvåkingsorgan ESA har det siste året anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler.

Selv om rapporten er en juridisk utredning, mener forfatterne at den også bør kunne brukes som et praktisk veiledningsverktøy på grunn av de mange eksemplene det vises til: innenfor tjenester som barnehage, undervisning, helse, idrett, kultur, havneaktivitet, offentlig eiendom og parkering.

EU-reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere. I tilfeller der kommuner eller fylkeskommuner utøver økonomisk aktivitet, blir den aktuelle enheten sett på som et foretak, og vil som oftest ikke kunne motta støtte. Rapporten ser også på problemer som oppstår når kommuner tilbyr varer og tjenester i markedet, for eksempel ved at det skjer en kryssubsidiering fra kommunens skjermede virksomhet til aktivitetene i markedet. Det finnes unntak fra statsstøtteforbudet, og rapporten beskriver hvordan kommuner kan innrette seg for ikke å opptre i strid med reglene.

det blir slått fast at kommunene bør ha en organisering som hindrer at den økonomiske aktiviteten nyter godt av en implisitt eller eksplisitt garanti: «Det tryggeste vil være å organisere virksomheten i et selskap med begrenset ansvar - trolig ved å anvende aksjeselskapsformen». Kommunale foretak betaler ikke inntektsskatt, og i rapporten blir det foreslått en organisering der den økonomiske virksomheten skattlegges på linje med annen forretningsvirksomhet. Det må også sørges for at det betales markedsmessig leie for bruk av bygninger, maskiner og fellestjenester.

Motstand mot utvidelse av felles europeisk luftrom

Det er varslet om streiker på europeiske flyplasser både 29. og 30. januar, som en protest mot Europakommisjonens forslag til styrking av gjennomføringen av Single European Sky II (SES II+). Aksjonene skal arrangeres i forbindelse med at transportkomiteen i Europaparlamentet voterer over saken 30. januar, i tillegg til at Kommisjonens arbeidsgruppe 4. februar skal ha et møte om ytelseskrav og prissetting i felleseuropeisk luftrom for 2015-2019. Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) og foreningen for flygelederne i Europa (ATCEUC) er initiativtakere til aksjonene.

ETF sier i pressemeldingen at de i utgangspunktet støttet ideen om et felles europeisk luftrom (SES), men at utviklingen har ført til et uakseptabelt høyt press på arbeidstakere. Organisasjonen mener SES II+ vil gå ut over sikkerheten, samt antall jobber og kvalitet på arbeidet. Norsk flygelederforbund trekker fram at forslaget bærer preg av politiske ambisjoner uten tilstrekkelig forankring i den operative virkelighet, og at det vil skape langt flere problemer enn det anslagsvis løser.

Et nylig offentligjort referat fra Folketingets Europaudvalg (side 64) viser at det i EU er en generell støtte til å få på plass et felles europeisk luftrom, men at flere land er kritiske til både tidspunktet for SES II+ og at forslagene går langt utover en utvidelse av SES II. Den danske transportministeren er også kritisk til flere av Kommisjonens initiativ, og fikk i Europaudvalget støtte for et forhandlingsmandat med følgende prioriteringer:

• Arbeide for å opprettholde dagens danske myndighetsstruktur
• Sikre at Nord-Atlanteren (Grønland, Færøyene) ikke blir en del av anvendelsesområdet for SES. Ifølge et notat fra britiske House of Commons ønsker den britiske regjeringen klarhet i om EUs kompetanse kan utvides til disse områdene, som i dag reguleres under internasjonale flyveregler (ICAO)
• Arbeide for at det ikke skal være obligatorisk å outsource støttetjenester, som vær- og luftinformasjonstjenester

SIS II ble vedtatt i EØS-komiteen i desember, med forbehold om Stortingets samtykke siden dette vil innebære suverenitetsavståelse. I Europautvalget 12. desember ba Svein Roald Hansen (A) om at det i informasjonen til Stortinget også ble informert om utvidelsene knyttet til forslaget om SES II+, slik at Stortinget får et helhetlig bilde og kan foreta en grundigere analyse av konsekvensene. Mer om SIS II i informasjonspakken til Europautvalgsmøtet.

Ber om stans i retur av asylsøkere til Bulgaria

Asylsøkere bør ikke returneres til Bulgaria. Det mener FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), og får støtte fra blant andre Amnesty og European Council on Refugees & Exiles (ECRE). UNHCR ber landene som deltar i Dublin-samarbeidet om en midlertidig stopp i tilbakesendingene. I rapporten om situasjonen for asylsøkere i Bulgaria, som ble publisert 2. januar, kommer det fram at det vil være en reell risiko for at de som returneres får en uverdig behandling som skyldes systemiske svakheter i mottaksforhold og asylprosedyrer. I 2013 kom det 11 000 asylsøkere til Bulgaria, mange av dem fra Syria.

UNHCR vil vurdere situasjonen på nytt i april, og oppfordrer Dublin-landene til å vise solidaritet. De neste tre månedene vil gi bulgarske myndigheter og deres samarbeidspartnere, blant andre Europakommisjonen og EASO, en mulighet til å bedre mottaksforhold og prosedyrer, hevder UNCHR. Generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, oppfordrer norske myndigheter «på det sterkeste» om å følge høykommissærens anbefaling.

Europakommisjonen bidrar nå med eksperthjelp og en ekstrabevilgning på 8 millioner euro. «Jeg forstår UNHCRs uro, og situasjonen er som sagt veldig, veldig bekymringsfull. Man skulle jo ønske at medlemslandene i alle fall venter med returer til Bulgaria», sa EU-kommissær Cecilia Malmström.

Ny veiledning om EU-regler for trygdeytelser

Hvilke EU-regler gjelder for utbetaling av trygdeytelser til personer som har flyttet til et annet EØS-land? Europakommisjonen publiserte 13. januar en praktisk veiledning i hva som menes med fast bosted, midlertidig opphold og opphold. Dette skal gjøre det enklere å fastslå hvilket land som har ansvar for utbetalingen. Det foreslås ingen endringer i forordningen om koordinering av trygdeordninger.

Kommisjonen påpeker at arbeidstakere og selvstendige har krav på trygd i det landet de arbeider, og  ikke-yrkesaktive (for eksempel studenter og pensjonister) i det EU-landet hvor de har fast bosted. Veiledningen presiserer også reglene som gjelder for utstasjonerte arbeidstakere. For personer som jobber i mer enn ett land, som for eksempel flybesetning, er det viktig å fastslå i hvilket land disse har fast bosted.

Hvor en person har fast bosted skal bestemmes ut fra blant annet familieforhold, varigheten og kontinuiteten i oppholdet, hvor arbeidet vanligvis skjer, hvor fast bosituasjonen er, hvilket land det betales skatt til, samt bakgrunnen og hensikten for flyttingen. For studenter skal inntektskilde være et kriterium.

Veiledningen er en av de fem tiltakene som Kommisjonen omtalte før nyttår i forbindelse med meddelelsen om hvilke konsekvenser fri bevegelse av personer har på de nasjonale velferdssystemene. Den går inn i diskusjonen om såkalt «velferdsturisme», som blant annet er aktuell i Storbritannia i forbindelse med at restriksjonene på arbeidsinnvandring fra Romania og Bulgaria opphørte 1. januar.

Ifølge The Telegraph ønsker ikke EU-kommissær László Andor å kommentere statsminister David Camerons utspill i denne saken før det foreligger et konkret forslag. Imidlertid advarte Andor mot å stoppe utbetaling av barnetrygd til barn som bor i Polen mens foreldrene jobber i Storbritannia: «Obviously we are ruling out any kinds of change that would be discriminatory in terms of the nationality of workers who work and pay taxes in the UK». Europaportalen.se skriver at Storbritannias arbeidsminister, Iain Duncan Smith, hevder at han holder på å bygge allianser med land som Tyskland, Finland, Nederland og Italia for å få Kommisjonen til å endre reglene.

Maritim politikk blir et hovedtema i EU til våren

Hellas overtar EU-formannskapet 1. januar, og EUs maritime politikk skal være et gjennomgående tema i alle de tre hovedprioriteringene de har satt for perioden. I siste nummer av The Parliament Magazine framhever den greske ministeren med ansvar for maritim politikk, Miltiadis Varvitsiotis, hva det vil bli lagt vekt på:

• Konkurranseevnen og aktører utenfor EU: både ved å opprettholde positivt rettede tiltak mot egen skipsindustri, og å ved å fremme vedtak og gjennomføring av globale regler gjennom IMO.
• Limassol-erklæringen: skal følges opp ved å legge fram et utkast til toppmøtet i juni om en integrert maritim politikk for «blå vekst» i EU, med initiativ innenfor områder som turisme, energi, akvakultur og utnyttelse av marine mineralressurser.
• Øyboere: forholdene for EU-borgere som bor på øyer vil bli sett i sammenheng med relevant EU-politikk, som miljø-, transport- og distriktspolitikk. Dette for å unngå isolasjon og å gi øysamfunn de samme mulighetene for vekst som resten av EU.
• En maritim sikkerhetsstrategi for Europa: en meddelelse er under arbeid og vil bli lagt fram under det greske formannskapet.
• Overvåking av yttergrenser til sjøs: det vises til bestemmelsene om Frontex-samarbeidet, utviklingen av tiltakene som er foreslått i etterkant av Lampedusa-katastrofen, samt en gradvis utvikling av et miljø for informasjonsdeling om maritim overvåking.

«Our aim is to cooperate closely with all our EU partners with whom we share the same strategic interests in order to promote policies that will benefit all EU member states and ultimately our maritime industries and our citizens», avslutter Varvitsiotis.