ESA vedtar retningslinjer for filmstøtte

EFTAs overvåkingsorgan ESA har vedtatt Europakommisjonens nye retningslinjer for statsstøtte til film og andre audiovisuelle verk.

De nye reglene gjør det lettere for medlemsland å subsidiere filmproduksjon, meldte EUobserver i november. Myndigheter kan nå støtte opptil 50 prosent av en films samlede kostnader, fra manus og produksjon, og frem til distribusjon og markedsføring. For samproduksjoner over landegrenser kan støtten økes til 60 prosent. Myndigheter kan også kreve at mellom 50-80 prosent av budsjettet til statsstøttede filmer brukes innenlands.

EFTA-landene har to år på seg til å tilpasse eksisterende støtteordninger til de nye retningslinjene.

Nasjonale innvandringsregler trumfer EU-retten

Tre nederlendere prøvde forgjeves å få tilsidesatt nasjonale avgjørelser som nektet deres ektefeller fra land utenfor EU å bosette seg i Nederland. De hevdet at fordi de selv utøvet sin rett til fri bevegelighet, måtte EU-retten, nærmere bestemt direktiv 2004/38/EF (unionsborgerdirektivet), som gir familiemedlemmer av unionsborgere rett til bosettelse, gå foran nasjonal rett. Denne påstanden førte ikke fram da EU-domstolen traff sine avgjørelser 12. mars. Domstolen fant nemlig at ingen av de tre klagerne kunne påberope seg EU-retten til støtte for ektefellenes bosettelsesrett i Nederland.

To av nederlenderne hadde flyttet til andre EU-land for å bo sammen med sine ektefeller. Da de ikke fikk jobb der flyttet de imidlertid tilbake til Nederland, men de reiste regelmessig på besøk til sine ektefeller. Det forhold at de ikke kunne bli fulgt av familien skulle etter Domstolens syn ikke hindre unionsborgeres frie bevegelighet i EU. Regelmessige reiser til andre EU-land for å besøke sine ektefeller var imidlertid ikke tilstrekkelig til å kunne anse ektefellene for å utgjøre en familie i EU-rettslig forstand. Domstolen uttalte at man for å kunne utlede EU-rettslige rettigheter for familiemedlemmer må vise at man har «settled, and, therefore, genuinely resided» i et EU-land, noe Domstolen fant ikke var tilfelle for disse klagerne.

Den tredje klageren bodde i Nederland, men jobbet i Belgia. Domstolen var enig i at klageren utøvde sin rett til fri bevegelighet ved å bo i ett EU-land og jobbe i et annet, og at dette ga visse rettigheter etter EU-retten. Domstolen uttalte imidlertid at EU-retten bare kunne gå foran nasjonale innvandringsregler dersom det å nekte klagerens ektefelle bosettelse i Nederland ville hindre utøvelsen av retten til fri bevegelighet. Dette var ikke tilfelle her, og de nasjonale innvandringsreglene gikk derfor foran også i dette tilfellet.

Danmark har hatt skriftlige innlegg i begge sakene. I et notat til Folketingets Europaudvalg omtales sakene som viktige, siden det gjelder tolkningen av rekkevidden av Metock-dommens bosettingskrav og den tolkningen som er lagt til grunn i dansk praksis.

I Metock-dommen ble det slått fast at unionsborgerdirektivet hindrer nasjonale krav om at tredjelandsborgere som er ektefelle til en EØS-borger må ha oppholdt seg lovlig i et annet EØS-land før ankomsten til vertslandet. En tredjelandsborger som er gift med en EØS-borger kan derfor dra fordel av direktivets bestemmelser uavhengig av når og hvor ekteskapet er inngått.

Da unionsborgerdirektivet gjelder innenfor EØS, har dommen ikke relevans bare for unionsborgere, men også for EØS-borgere. I januar kom en ny instruks for UDIs tolking av oppholdsrett for familiemedlemmer.

Skrevet av Daksha Sriragulan, stipendiat i Stortingets utredningsseksjon.

Kjøpekraftjustert barnetrygd er ulovlig?

Det er en opphetet debatt i Danmark om regjeringens forslag om å tilpasse barnetrygdreglene til EUs trygdeforordning. Europakommisjonen har pålagt Danmark å endre dagens regler som stiller krav til bosted eller arbeid i Danmark i en viss periode for å få utbetalt barnetrygd. Venstre har i et brev til statsminister Helle Thorning-Schmidt (S) foreslått at barnetrygden skal kjøpekraftjusteres, slik at utbetalingene vil være avhengig av inntektsnivået i hjemlandet. Ifølge Danmarks radio mener jurister i Skatteministeriet at dette vil være ulovlig. I et notat fra departementet vises det til at en slik justering vil være i strid med likebehandlingsprinsippet i EU-retten.

Venstre foreslo også at en mulig løsning kan være å endre barnetrygden til et fradrag. Etter at et notat fra Skatteministeriet viste at dette ville føre til at 10.000 danske borgere ville miste ytelsen, trakk Venstre forslaget.

I tirsdagens spørretime i Folketinget sto Helle Thorning-Schmidt fast på regjeringens forslag, og viste til at fri bevegelse over grensene skaper vekst og arbeidsplasser. Regjeringen vil gjøre en innsats på tre områder, sa Thorning-Schmidt:

• Danmark vil støtte Finland i en sak i EU-domstolen om krav om opptjeningstid for å få utbetalt dagpenger. Danmark og Finland er de eneste EU-landene som stiller krav om at man må ha jobbet en periode i landet for å ha krav på dagpenger. Politiken viser 12. mars til at danske jurister mener at Danmark og Finland ikke kan vinne denne saken.
• Kommisjonen arbeider med et forslag til endring av en forordning om at man i seks måneder (i stedet for dagens tre måneder) kan ta med seg dagpengene til et annet EU-land og søke jobb der. Danmark vil gå sammen med andre land for å hindre denne endringen.
• Danmark ønsker at det skal være mulig å ha nasjonale vern som trer i kraft dersom EU-reglene fører til finansiell ubalanse. Saken vil bli tatt opp i forbindelse med Kommisjonens forslag som er nevnt ovenfor. «Det vil uden tvivl blive vanskeligt», var spådommen fra statsministeren.

En ny fortelling for Europa?

Hvis tilliten til Europa som et politisk prosjekt skal gjenvinnes, må kulturen få en viktigere rolle. Det hevder en komité av kunstnere, forskere og intellektuelle som gjennom prosjektet «Ny fortelling for Europa» har diskutert Europas betydning i dag, skriver Altinget.dk. Gruppens manifest ble presentert 1. mars i Berlin med både Europakommisjonens president José Manuel Barroso og Tysklands forbundskansler Angela Merkel til stede.

Kulturprosjektet «Ny fortelling for Europa» ble foreslått av Europaparlamentet, og lansert av Kommisjonen i april 2013. Målet er å styrke borgernes tiltro til Europa, og motvirke nasjonalisme og populisme. Initiativtaker Morten Løkkegaard (Danmark, Venstre) sier prosjektet skal hjelpe til med å utforme et supplement til den eksisterende EU-fortellingen om «fred og handel»: «Hvis man forestiller seg et forent Europa, så krever det at man som borger føler at det er en mening, utover det å handle og å unngå krig. Det er kulturen som kan sette ord på den fortellingen, også ved å inkludere borgerne selv.»

José Manuel Barroso takket komiteen for at de uttrykte nødvendigheten av solidaritet i Europa, og avsluttet talen med en parafrase: «But at the same time each of us needs to show responsibility towards Europe, not only seeing what Europe is giving us, but what we can give to Europe.»

Velferdsturisme - oppgjør om dansk barnetrygd

Den danske regjeringen har sendt et forslag om å endre reglene for barnetrygd («børnecheck») på høring. Europakommisjonen påpekte i april 2013 at de danske reglene er i strid med EUs trygdeforordning. Saken har vært mye diskutert i Danmark, og slik det ser ut i dag har ikke regjeringen flertall i Folketinget for endringene.

«Min appel er især til Venstre, som går ind for det indre marked. Den linje bør man ikke vige fra, blot fordi vi nærmer os et valg til EU-Parlamentet. Det her er en lakmusprøve på, om man går ind for den fri bevægelighed. Hvis man gør, må man bringe dansk lovgivning i overensstemmelse med EU-retten», sa skatteminister Morten Østergaard da forslaget ble lagt fram.

Regjeringen mener at det ikke er mulig å opprettholde dagens regler, som stiller krav til bosted eller arbeid i Danmark i en viss periode for å få utbetalt barnetrygd. Den viser til EUs trygdeforordning som slår fast at perioder med bosted eller arbeid i andre EU/EØS-land også må regnes med når man skal vurdere om opptjeningsprinsippet er oppfylt. Allerede i juli endret regjeringen administreringen av reglene. Det forventes økte utgifter på mellom 15 og 20 millioner danske kroner i året.

Alle de konservative partiene kritiserer regjeringen for å gi etter for EU. Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti mener at regjeringen bør ta saken til EU-domstolen. Venstre viser til at det har skjedd en utvikling i EU på området, og at regjeringen bør gå i dialog med Kommisjonen.

Saken går inn i den danske debatten om velferdsturisme. Finansminister Bjarne Corydon sendte nylig et svar til Folketingets finanskomite om hvilken betydning utenlandske arbeidstakere fra Øst-Europa har på dansk økonomi, inflasjon og lønnspress, forbruk, investeringer og arbeidsledighet. Finansministeren mener tallene er svært usikre, men at nettobidraget til den offentlige økonomien er omtrent nøytral. Tallene for 2005-2011 omtales som et «øyeblikksbilde», hvor det ikke tas hensyn til de utenlandske statsborgernes framtidige inntekter, sysselsetting og mottak av offentlige trygdeytelser.

Europakommisjonen vil reformera internett-styringa

Overvakingssaker og svekka tillit til internett er bakteppet for Europakommisjonen sitt nye forslag om å reformera korleis internett blir styrt og administrert. Kommisjonen ønskjer ei meir open, ansvarleg og inkluderande styring av nettet.

«Våre grunnleggande rettar og menneskerettar er ikkje til forhandling. Dei må beskyttast online», var meldinga frå EU-kommissær for digital dagsorden, Neelie Kroes, då ho presenterte fleire konkrete forslag sist veke:
- Etablera ein tidsplan for globalisering av dei amerikanske organisasjonane ICANN (administrerer internasjonale domene) og IANA (forvaltar IP-adresser)
- Styrking av Internet Governance Forum, den globale plattforma for dialog og erfaringsutveksling for offentlege styresmakter, organisasjonar, næringsliv, universitets- og forskingsmiljø
- Lansera Global Internet Policy Observatory i løpet av 2014, som skal fungera som informasjonsleverandør og database over utviklinga av internett-lovgiving

Eit tryggare internett i EU er også tema på dagens møte mellom Tysklands kanslar Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande. Kommisjonen støttar desse intensjonane og poengterer samtidig at det ikkje betyr at det skal planleggast eit «europeisk internett», men at det heller handlar om å finna alternativ der europearar skal kunna velja at informasjon kan lagrast i Europa.

Tema skal diskuterast vidare i Rådet, og Kommisjonen ønskjer også ein debatt i Europaparlamentet.

Nettkriminalitet - behov for økt innsats

Økt samarbeid for å bekjempe nettkriminalitet, og opprettelsen av en permanent europeisk innsatsstyrke for å holde tritt med kriminelle, er blant forslagene fra EUs senter for nettkriminalitet (EC3) ett år etter at de startet sin virksomhet. Ifølge ComputerSweden foreslår senteret også å etablere en standard for hvordan nettkriminalitet skal etterforskes. «Tanken er at en fransk politimann skal kunne vitne i en svensk domstol», sier leder av EC3, Troels Ørting.

EC3 er en enhet innenfor Europol og ble opprettet for å støtte EU-landene i etterforskningen av gressekryssende nettkriminalitet. I ettårs-rapporten vises det til flere eksempler på vellykkede operasjoner mot blant annet hacking, svindel med elektronisk betaling og seksuell utnyttelse av barn. Imidlertid mener Ørting at vi bare har sett toppen av isfjellet. Nettkriminalitet har blitt en viktig del av den organiserte kriminaliteten og har blitt mer aggressiv og internasjonal. Utvikling av virus rettet mot mobile enheter øker, og man vil oppleve økt interesse for å hacke tjenester i nettskyen.

Ifølge Eurobarometer har 12 prosent av nettbrukerne opplevd at epost eller kontoer på sosiale medier har blitt hacket. Syv prosent har blitt utsatt for online-svindel knyttet til bankkonto/kredittkort. I dag har 2,5 milliarder tilgang til internett. Dette vil øke med ytterligere 1,5 milliarder de neste fire årene.

Europol startet som et mellomstatlig organ mellom EU-landene i 1999. I 2009 ble det omgjort til et EU-byrå, samtidig som Lisboatraktaten opphøyde EUs politisamarbeid til et overstatlig samarbeidsområde. Norge har en samarbeidsavtale med Europol fra 2001. Siden 2002 har Norge hatt en politisambandsmann utstasjonert ved kontoret i Haag. Kommunikasjon til og fra Europol foregår via Kripos.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 12. februar 2014

Referat
Informasjonspakke

 

 Næringsministeren vil redegjøre for:

• Presentasjon av statsrådens EU/EØS-portefølje
• Forvaltningen av det indre marked
• Europakommisjonens forslag til forordning om eID og elektroniske tillitstjenester
• De pågående notifikasjonsprosessene med ESA om de distriktspolitiske virkemidlene(nye retningslinjer for regionalstøtte)
• Nye direktiver om offentlige anskaffelser
• Kommisjonens forslag til direktiv om privat håndheving av konkurransereglene
• Forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap
• Norges deltakelse i EUs satellittnavigasjonsprogrammer EGNOS og Galileo i 2014

EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for:

• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 – status og norsk oppfølging
• Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014
• Deltakelse i EUs finanstilsyn
• Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker 2014
• Luftfart – regjeringens initiativ overfor EU knyttet til konkurranseforhold i langdistanseluftfart
• Håndhevingsdirektivet
• Betalingstjenestedirektivet
• Toppmøtet mellom EU og Tyrkia og EU og Russland
• Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell
• Inntrykk fra nylige samtaler med EU-kommissærer og nordiske kollegaer

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Forordning 1068/2013 om bruk av fosfater i saltfisk
• Svoveldirektivet (2012/33)
• Forordning 1025/2012 om europeisk standardisering

Andre aktuelle saker:

• Folkeavstemning i Sveits om migrasjon – en utfordring for EU-samarbeidet?

Europaparlamentet vil oppheve kjøttmerking-vedtak

Europakommisjonen blir bedt om å trekke tilbake de nye reglene om opprinnelsesmerking av kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe, og heller legge fram et nytt forslag. Det vedtok Europaparlamentet 6. februar med 368 stemmer for og 207 mot. Parlamentet mener kjøttet også må merkes med hvor dyret er født: «Forbrukerne vil se hele bildet av kjøttets leveransekjede», sier saksordfører Glenis Willmot (S&D, Storbritannia).

Kommisjonen har fått myndighet til å detaljere regelverket om opprinnelsesmerking, og rett før nyttår ble en gjennomføringsforordning om merking av ferskt og fryst kjøtt fra svin, geit, sau og fjørfe vedtatt. Vedtaket betyr at det blir obligatorisk å oppgi hvor dyret har levd og blitt slaktet. For griser holder det at dyret har levd i landet de siste fire månedene, og for fjørfe den siste måneden.

Parlamentet mener at det, på samme måte som for oksekjøtt, skal være obligatorisk å oppgi hvor dyret er født. I pressemeldingen vises det til at forbrukere vil vite om dyret kommer fra et land med høye standarder for dyrevelferd, og hvor langt dyret har blitt transportert. Parlamentet oppfordrer også Kommisjonen om å legge bort forslag om å ha unntak for kjøttdeig og strimlet kjøtt.

«Lovkappløp» - hvilke saker rekker EP å vedta?

Altinget.dk presenterer en liste over sentrale saker det er mulig å komme i mål med før valget til nytt Europaparlament. Siste plenumssamling i Parlamentet er 14.-17. april. Det er et stort trykk på å få gjennom saker, og kompromissviljen skal ha økt i takt med at det nærmer seg slutten. På en rekke områder er imidlertid Parlamentet hemmet av at Rådet ikke har klart å komme fram til en felles holdning.

Med hjelp fra «velplasserte kilder» har Altinget.dk vurdert et flere viktige saker ut fra om det er mulig å få på plass en avtale mellom Rådet og Parlamentet før valget.

Vanskelige saker, men ikke umulig med enighet:

• Bankunion
• Forordning om fremmede skadelige arter
• Forordning om medisinsk utstyr
• Håndhevelsesdirektivet (utstasjonering)
• Produktsikkerhetsforordningen

Urealistisk å få enighet i vår, men stadig på tegnebrettet:

• Telekom-pakken
• Forordning om rettigheter for flypassasjerer
• Skatt på finanstransaksjoner
• EU-pakke for tryggere mat og bedre dyre- og plantehelse
• Omregistrering av biler i det indre marked

Fullstendig håpløst å få enighet i vår:

• EUs fjerde jernbanepakke
• Personvernforordningen
• Miljøhensyn ved produksjon og bruk av biobrensel
• Kvotering av kvinner i styrene til børsnoterte selskaper

ESA starter sak etter klage fra Postkodelaotteriet

Etter en klage fra Postkodelotteriet har EFTAs overvåkingsorgan ESA vurdert den norske godkjenningsordningen for å arrangere lotteri. ESA konkluderer med at ordningen ikke er i tråd med EØS-avtalens regler om friheten til å yte tjenester og den frie etableringsretten.

Det var i februar 2013 at Postkodelotteriet sendte en klage til ESA. Lotteriet er privat og drives av nederlandske Novamedia. Etter å ha vurdert saken og bedt om informasjon fra norske myndigheter, sendte ESA 22. januar et formelt åpningsbrev til Norge. Kulturdepartementet har to måneder på å svare på brevet. Departementet arbeider for tiden med endringer i lotteriforskriften, og et høringsbrev er ventet om kort tid.

ESA presiserer at de ikke har innvendinger mot at Norge krever forhåndsgodkjenning av lotterier, men peker på fire konkrete hindringer:

• Det er store begrensninger på hvilke typer lotteri som kan arrangeres, noe som skaper unødvendige hindringer for utvikling av spillmarkedet i Norge.
• Listen over betingelsene som søkeren må oppfylle er åpen, og nye betingelser kan legges til under prosessen. Dette strider mot rettsikkerheten.
• Den norske ordningen innebærer en interessekonflikt, siden det er Lotteritilsynet og Kulturdepartementet som vurderer søknadene. Begge er direkte involvert i styringen av Norsk Tipping, som er en konkurrent til lotterier utviklet av private aktører.
• Dersom Norsk Tipping ønsker å starte et nytt lotteri, forholder de seg til andre regler enn private aktører.

Svenska Postkodlotteriet ble etablert i 2005. Nylig har lotteriet blitt kritisert for høye kostnader og for at bare 33 prosent av omsetningen i Sverige går til veldedige formål. For kort tid siden måtte lotteriet trekke tilbake sin «ferie-jackpot», hvor de automatisk skulle trekke 160 svenske kroner fra sine kunder uten et eget samtykke. Postkodlotteriet har omtrent 1 million kunder i Sverige.

Folketinget prioriterer syv EU-saker i år

Folketingets Europaudvalg har valgt å prioritere syv saker fra Europakommisjonens arbeidsprogram. Sakene vil bli vurdert ut fra om de er i overenstemmelse med nærhetsprinsippet. Det er Europaudvalgets sekretariat som utarbeider et forslag på inntil 10 saker, ut fra forventet politisk betydning og hvor viktige de er for Danmark.

Europaudvalget ga 24. januar sin tilslutning til følgende saker (tallet i parentes viser til Kommisjonens liste, bilag II):

• Revisjon av EUs politikk om økologisk produksjon (1)
• Klima- og energipolitisk rammeverk fram til 2030 (3)
• Arbeidskraftens mobilitet (9)
• Ressurseffektivitet og avfall (14)
• En europeisk tilgjengelighetslov (21)
• Oppfølging av grønnboken om langsiktig finansiering av EUs økonomi (23)
• Krisestyring og avvikling av andre finansielle virksomheter enn banker (25)

Fire av de syv sakene finner man også på det nederlandske parlamentets liste over prioriterte saker. Utenrikskomiteen i Sveriges Riksdag behandler for tiden Kommisjonens arbeidsprogram.

EP: parlamentarikere anbefaler forbud mot sexkjøp

Forbud mot kjøp av sex er den beste måten å bekjempe handel med kvinner og jenter på, mener
Europaparlamentets komite for kvinners rettigheter og likestilling (FEMM). Komiteen ber medlemslandene om å se til de nordiske landene. Rapporten, som det ble stemt over 23. januar, har en bred omtale av det som omtales som «Den nordiske modellen». Ialt 14 parlamentsmedlemmer støttet rapporten, to stemte mot og seks lot være å stemme. Den skal til behandling i plenum i februar.

Det er ikke lovgivning på EU-nivå om prostitusjon. Rapporten fra FEMM er ikke bindende, men gir anbefalinger til medlemslandene. Saksordfører Mary Honeyball (S&D, Storbritannia) viser til at i nesten alle EU-land er flertallet av de prostituerte ofre for menneskehandel. Dette mener hun er grunnen til at man fikk flertall for rapporten denne gangen. En lignende tekst ble stemt ned for ti år siden: «Det er en økt bekymring for trafficking i Europa, og den nordiske modellen er den eneste som ser ut til å være effektiv», sier Honeyball.

Styrking av politiet, etablering av exit-program og hjelp til å finne alternative inntektskilder er andre anbefalinger, og komiteen ber også EU-landene om å få på plass et samarbeid mellom ulike sektorer, NGOer, politi og helse- og sosialtjenester.

Matvaresikkerhet - EP behandler viktig sak for Norge

Dyre- og plantehelsepakken som ble lagt fram i mai 2013 er blant sakene det norske EFTA/EØS-formannskapet vil prioritere denne våren. Forslaget til en ny forordning om offentlig kontroll med matkjeden (kontrollforordningen) er trolig den delen av pakken som vil få mest betydning for Norge. Landbrukskomiteen i Europaparlamentet avga 21. januar sin uttalelse til miljøkomiteen, som er ansvarlig komite.

Landbrukskomiteen går mot Europakommisjonens forslag om at obligatorisk brukerfinansiering (gebyrer) skal utvides til å gjelde all kontrollaktivitet. Komiteen ønsker at det skal være opp til hvert enkelt land. Daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum sa i Europautvalget 7. mars 2013 at spørsmålet om finansiering er noe Norge må være spesielt oppmerksom på for å sikre at det ikke kommer i konflikt med prinsippene i norsk skatte- og avgiftspolitikk. I regjeringens EØS-notat vises det også til at forslaget kan føre til en utilsiktet vridning mot at det utføres mer kontroll der inntektspotensialet er størst, samt store administrative kostnader knyttet til et omfattende gebyrsystem.

Bakgrunnen for Kommisjonens forslag om brukerfinansiering er at finanskrisen i EU har ført til at offentlige myndigheter i en del medlemsland har redusert i de offentlige utgiftene til kontroll av matkjeden. Ifølge matråd ved EU-delegasjonen, Steinar Svanemyr, vil en obligatorisk avgift som dekker kostnader ved kontroll, føre til at man kan være mer sikker på at maten man importerer har gjennomgått tilfredsstillende kontroller.

I forslaget fra Kommisjonen blir kontrollforordningens virkeområde utvidet til også å gjelde plantehelse og såvarer. Plantehelseregelverket er i dag ikke en del av EØS-avtalen. Landbrukskomiteen i Parlamentet er kritisk til denne utvidelsen, og i utkastet til rapport står det at dette fortsatt bør være forankret i den relevante spesifikke EU-lovgivningen.

Dyre- og plantehelsepakken inneholder fem forordninger (kalt "5-pakken") som skal erstatte dagens regelverk som består av 70 direktiver, forordninger og beslutninger. I tillegg til forslaget om en revisjon av kontrollforordningen, inneholder den forslag til nye forordninger om dyrehelse, plantehelse, såvarer og vegetativt formeringsmateriale, og om finansiering av EU-landenes utgifter på matområdet. Saken er til behandling i Parlamentet og Rådet. Kommisjonen ønsker at det nye regelverket skal tre i kraft i 2016.

Ny rapport: Kommunal virksomhet og statsstøtte i i lys av EØS

EFTAs overvåkingsorgan ESA har det siste året anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler.

Selv om rapporten er en juridisk utredning, mener forfatterne at den også bør kunne brukes som et praktisk veiledningsverktøy på grunn av de mange eksemplene det vises til: innenfor tjenester som barnehage, undervisning, helse, idrett, kultur, havneaktivitet, offentlig eiendom og parkering.

EU-reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere. I tilfeller der kommuner eller fylkeskommuner utøver økonomisk aktivitet, blir den aktuelle enheten sett på som et foretak, og vil som oftest ikke kunne motta støtte. Rapporten ser også på problemer som oppstår når kommuner tilbyr varer og tjenester i markedet, for eksempel ved at det skjer en kryssubsidiering fra kommunens skjermede virksomhet til aktivitetene i markedet. Det finnes unntak fra statsstøtteforbudet, og rapporten beskriver hvordan kommuner kan innrette seg for ikke å opptre i strid med reglene.

det blir slått fast at kommunene bør ha en organisering som hindrer at den økonomiske aktiviteten nyter godt av en implisitt eller eksplisitt garanti: «Det tryggeste vil være å organisere virksomheten i et selskap med begrenset ansvar - trolig ved å anvende aksjeselskapsformen». Kommunale foretak betaler ikke inntektsskatt, og i rapporten blir det foreslått en organisering der den økonomiske virksomheten skattlegges på linje med annen forretningsvirksomhet. Det må også sørges for at det betales markedsmessig leie for bruk av bygninger, maskiner og fellestjenester.

Økologisk mat: dansk nei til å avskaffe nasjonale merker

Den nye danske landbruksministeren, Dan Jørgensen (S), er kritisk til at Europakommisjonen planlegger å avskaffe nasjonale merker for økologisk produksjon til fordel for EUs logo, det såkalte bladmerket. Ifølge Danmarks radio tok han saken opp under eventuelt på Rådsmøtet denne uken. Han ønsker å lage en allianse blant de andre landene som også har nasjonale merker, for å «skyte det ned» før det blir et formelt forslag.

I dagens EU-regelverk er det obligatorisk å bruke EU-logoen når man merker økologisk produsert mat, men den kan brukes sammen med den nasjonale logoen. I regjeringens EØS-notat om EUs økologiforordning står det: «Norske myndigheter og private aktører har brukt ressurser på å bevisstgjøre forbrukerne om Debios Ø-merke, og merket er godt kjent i Norge. Innføring av ny EU-logo vil kunne føre til forvirring blant norske forbrukere. Så lenge Ø-merket benyttes i tillegg, er vurderingen at et obligatorisk EU-merke ikke vil være av stor betydning».

Norge har ikke gjennomført EUs økologiforordning fra 2007 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter. Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen ble overlevert EU i sommer.

Opprinnelsesmerking av kjøtt i ferdigmat på dagsorden

Skal merking med opprinnelsesland være obligatorisk for kjøtt brukt i ferdigmat? Europakommisjonen la 17. desember fram en rapport hvor de skisserer tre mulige løsninger, og ber Rådet og Europaparlamentet om råd. I rapporten kommer det fram at 90 prosent av forbrukerne ønsker opprinnelsesmerking for kjøtt brukt som ingrediens, men støtten faller dersom dette vil føre til prisstigning.

Rapporten gjelder alle typer kjøtt (også hestekjøtt) brukt som ingrediens i matvarer som er ferdigpakket. Kommisjonen vurderer tre mulige scenarier:

1. Fortsatt opprinnelsesmerking på frivillig basis.
2. Innføring av obligatorisk opprinnelsesmerking basert på a) EU/ikke-EU eller b) EU/tredjeland.
3. Innføring av opprinnelsesmerking hvor det aktuelle medlemsland eller tredjeland angis.

Kommisjonen mener scenario 1 ikke vil være en løsning som tilfredsstiller forbrukernes ønsker. De to andre scenariene gjør det, men vil bety «operasjonelle utfordringer og nødvendiggjøre radikale tilpasninger i matvarekjeden». Scenario 2 sees på som mest realistisk, blant annet ut fra antatt økte kostnader.

Mer informasjon om resultatene av forbrukerundersøkelsen, vurdering av kostnader, samt innvirkning på det indre markedet og internasjonal handel finnes i arbeidsdokumentet som ble lagt fram sammen med rapporten.

På bakgrunn av diskusjonene i Rådet og Parlamentet, vil Kommisjonen vurdere hva som skal skje videre. Det kan føre til at det blir foreslått konkrete regler i form av en forordning.

Informasjonspakke til debatten om den europapolitiske redegjørelsen 28. november 2013

Redegjørelse Debatt
Informasjonspakke

Som forberedelse til debatten har Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon (utredningsseksjonen, stortingsbiblioteket og internasjonalt sekretariat) utarbeidet bakgrunnsinformasjon om et utvalg saker som ble gjennomgått i redegjørelsen, samt andre aktuelle EU/EØS-saker.

Saker redegjort for av statsråd Helgesen 21. november:

• Norsk deltakelse i EUs byråer og tilsyn. Suverenitetsoverføring
• Klima- og energispørsmål
• Den økonomiske situasjonen i EU/EØS
• Innskuddsgarantiordningen
• EØS-rådet i Brussel 19. november 2013
• Arbeidsinnvandring og velferdssystemer
• EU-USA frihandelsforhandlinger
• Deltakelse i EU-programmer
• Forhandlingene om nye EØS-midler og handel med fisk etter 2014
• Sikkerhets- og forsvarspolitikk
• Aktiv europapolitikk

Andre aktuelle EU/EØS-saker:

• EØS-avtalen, mikrostatene og Sveits
• ESA og EFTA-domstolen – utvalgte saker
• Andre saker som ikke ble nevnt av statsråden men som kan bli aktuelle i EØS i 2014:
  - jernbanepakken
  - utstasjonering
  - tobakk
  - personvern
  - telekom

Hemmeleg strategi for mediedekning av EU/USA-forhandlingar

I eit hemmeleg dokument frå Europakommisjonen, som danske NOTAT har fått tilgang til, blir EU-landa oppmoda om å samarbeida om ein kommunikasjonsstrategi på tvers av EU for å sikra positiv mediedekning av frihandelsforhandlingane med USA (TTIP).

Dokumentet blei fremja i samband med eit møte om PR-strategi sist fredag, og målet er mellom anna å kommunisera det positive TTIP inneber for EU (til dømes gevinstar og globalt leiarskap på handelsområdet). Dette skal sikrast gjennom å definera vilkåra for debatten tidleg, og hindra at ein heile tida skal måtta forsvara kva TTIP ikkje handlar om (ikkje personvernforhandlingar og ikkje om mindre EU-regulering av standarder).

I dokumentet forklarer Kommisjonen mellom anna korleis medlemslanda kan bruka førehandsprodusert informasjonsmateriell i kommunikasjonsarbeidet, til dømes om kvifor TTIP ikkje er likt den omstridde ACTA-handelsavtala som blei avvist av Europaparlamentet ifjor. EurActiv skriv at Kommisjonen ikkje ønskjer å kommentera det lekka dokumentet.

Den europeiske forbrukarorganisasjonen BEUC har tidlegare denne månaden etterspurd å bli meir inkludert i frihandelsforhandlingane: «Only transparent negotiations will appease civil society’s conclusion that hard-fought rights are at risk».

I førre veke vedtok Sveriges riksdag å endra offentlegheitsreglane slik at mellom anna EU-dokument kan hemmelegstemplast av svenske styresmakter. Dette skal sikra at Sverige oppfyller forpliktingar for å kunna delta i internasjonalt samarbeid. Peter Eriksson frå Miljöpartiet, som stemte imot den nye paragrafen, seier til Svenska Dagbladet at det er «den største innskrenkinga i moderne tid av den openheitskultur som Sverige har stått på for».

Spillmonopol: Sverige må endre regler, Finland får godkjent

Europakommisjonen pålegger Sverige å endre deler av spillmarkedet, mens de finske reglene godkjennes. Sakene mot Sverige og Finland går tilbake til henholdsvis 2007 og 2006,  og gjelder spillmonopolene i de to landene og nasjonale regler for regulering og tilsyn. I handlingsplanen, som ble lagt fram for ett år siden, varslet Kommisjonen at de på nytt ville se på traktatbruddsakene mot en del medlemsland, blant andre Sverige og Finland. Det har de nå gjort, og 20. november resulterte dette i:

• To grunngitte uttalelser til Sverige, hvor de får to måneder på å gjøre tiltak. Kommisjonen peker på at den restriktive spillpolitikken ikke er konsekvent, og at selskapene som har monopol ikke er utsatt for tilstrekkelig statlig kontroll. Uttalelsene gjelder veddemål i idretten og nettpoker.
• Saken mot Finland avsluttes. Kommisjonen mener tippeselskapet Veikkaus og spillautomatforeningen RAYs monopol er innenfor rammene til EU-regelverket. De finske lovene ble endret i 2012.
• Seks land har mottatt åpningsbrev hvor de blir bedt om å gi mer informasjon om nasjonale ordninger. Det er Polen, Litauen, Tsjekkia, Belgia, Kypros og Romania.

I fjorårets handlingsplan ble det ikke foreslått felles EU-regler på området. Landene kan selv bestemme målene for politikken. Restriksjoner godtas for å beskytte forbrukere og hindre kriminalitet, dersom det er i tråd med EU-retten. I en EU-dom i februar ble det slått fast at monopol på pengespill bare er forenelig med EU-retten dersom monopolisten er underlagt en effektiv og streng kontroll fra myndighetenes side. Ifølge Europaportalen.se kan det ventes flere tiltak mot medlemslandene. Tilsammen har Kommisjonen mottatt 75 klager mot 20 EU-land.