Åpningsbrev fra ESA om mineralavfallsdirektivet

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt et åpningsbrev til Miljøverndepartementet (MD) og påpekt manglende gjennomføring av mineralavfallsdirektivet. Direktivet er vedtatt i EØS-komiteen og skulle vært gjennomført i norsk rett innen 1. august 2011.

ESAs første henvendelse til norske myndigheter var i juli. I svaret fra MD vises det til at departementet for tiden vurderer innspill til høringen om forskriftsendringen, og at direktivet vil bli gjennomført i januar 2012.

Mineralavfallsdirektivet vil, ulikt de fleste andre miljødirektiv Norge har gjennomført, føre til at det norske regelverket blir mer detaljert og spesifikt. Dette skriver Elin Lerum Boasson i rapporten Norsk miljøpolitikk og EU, skrevet på oppdrag fra Europautredningen.

European Citizens’ Initiative - vil det virke?

En av Sveits’ ledende eksperter på direkte demokrati, Andreas Gross, stiller spørsmål om «The European Citizens’ Initiative» (ECI) i et intervju med euractiv.com. Han sier at det er et stort skritt framover, men også at det nok ikke vil bøte på det demokratiske underskuddet som han mener finnes i EU-systemet. Det vil være så krevende å oppnå noe via ECI at bare større, organiserte grupper med påvirkningskraft kan bruke dette verktøyet.

I en artikkel i Common market law review 6(2011-2012) tas den samme problemstillingen opp: «What are we to make of the citizens’ initiative?». Forfatteren spør om hvem som kan dra nytte av denne muligheten, gir et overblikk over bestemmelsene rundt ECI og hva man kan vente å oppnå med ECI. Konklusjonen er den samme: At dette kan brukes best av organiserte grupper som vil trenge EU-institusjonenes støtte for å oppnå noe, at det muligens ikke er sammenheng mellom innsatsen som kreves for å fremme et forslag og muligheten for gjennomslag, men også at det kan være at ECI vil virke bedre i praksis enn det som synes mulig på papiret.

Dansk folkeavstemning om europeiske patentdomstol?

Det kan bli folkeavstemning i Danmark om deltakelse i den europeiske patentdomstolen. I et notat fra regjeringen til Folketingets europaudvalg (side 13) slås det fast at forslaget til nytt regelverk innebærer avgivelse av suverenitet. Det betyr at det enten må vedtas i en folkeavstemning eller med 5/6 flertall i Folketinget.

For å få flertall i Folketinget er regjeringen er avhengig av støtte fra enten Enhedslisten eller Dansk Folkeparti. Enhedslisten er negativ til en ny patentdomstol. Ifølge Politiken er Dansk Folkeparti positiv, men mener prinsipielt at det danske folket skal høres hver gang det avgis suverenitet.

25 av 27 EU-land - alle med unntak av Italia og Spania - deltar i et såkalt forsterket samarbeid for å etablere et fellespatent. Norge vil ikke kunne slutte seg til fellespatentet. Norske bedrifter kan dra nytte av det nye instrumentet gjennom å registrere patent i et av landene som deltar i samarbeidet. Dette vil gi patentvern i alle  landene som deltar i samarbeidet, men ikke i Norge.

EU-dom om fildeling

EU-domstolen avsa 24. november en dom hvor det går fram at nasjonale domstoler ikke kan pålegge internettleverandører å innføre et filtreringssystem for å stoppe ulovlig nedlasting av filer. Det slås fast at et pålegg vil være i strid med EU-rettens krav om å sikre en passende avveining mellom på den ene siden den intellektuelle eiendomsretten, og på den andre side friheten til å opprette og drive egen virksomhet, retten til beskyttelse av personopplysninger og friheten til å motta eller avgi opplysninger.

"Forbrukerrådet er helt enig med dommens premisser om at nettleverandørene ikke har noen rolle som generelt nettpoliti. Vi håper dette standpunktet blir videreført av lovgivende myndigheter når ehandelsdirektivet skal revideres om ikke så alt for lenge", står det på Forbrukerrådets blogg.

Dommen omtales i Eurorett  nr 19 2011 (side 2): "Saken kan sammenlignes med søksmålene anlagt i Norge, Sverige, Danmark og Nederland mot lokale internettilbydere for å få sperret nettsiden ThePirateBay.org".

Wallis ny president i Europaparlamentet?

Diana Wallis ønskjer å bli president i Europaparlamentet, når Jerzey Buzek går av i januar.

Den erfarne britiske europaparlamentarikaren er godt kjend i Noreg etter hennar rapport om Svalbardtraktaten og styringa av Arktis i haust, der Wallis mellom anna stilte spørsmål om suvereniteten på og rundt Svalbard.

Det at Wallis lanserer sitt kandidatur kan skapa vanskar for at Buzek blir etterfølgd av den tyske sosialdemokraten Martin Schulz, slik den opphavlege planen var. Europaparlamentet skal velja ny president i januar.

Svensk forslag om økte kapitalkrav

Den svenske regjeringen foreslo fredag å øke kravene til kapitaldekning i de største (systemviktige) bankene. Forslaget, som har stor støtte i riksdagen, innebærer krav om en ren kjernekapitaldekning på 10 prosent fra 2013, som øker til 12 prosent fra 2015.

"EU-kommissionär Michel Barnier har varit mycket tydlig och sagt att det möjligt för oss, ett land med mycket stor banksektor och rätt betydande skuldsättning, att ha högre kapitalteckning. Det här innebär att vi få bland de tuffaste kraven i Europa och tuffaste kraven bland EU-länderna", sa finansminister Anders Borg (M) til journalister i Riksdagen.

I Norges Banks halvårlige rapport, Finansiell stabilitet, anbefales det at norske myndigheter vurderer
tilsvarende krav for de største norske bankene. Norges Bank viser imidlertid til arbeidet i EU med blant annet revisjon av kapitalkravdirektivet (CRD 4), hvor det gis lite nasjonalt handlingsrom for å stille strengere krav: "Norske myndigheter bør derfor søke å påvirke EUs arbeid med regelverket, for å oppnå et nasjonalt handlingsrom i reguleringen av finanssektoren", anbefaler Norges Bank.

Danmark har gått enda raskere fram enn Sverige ifølge artikkelen "Bankrisiko blir dansk risiko" i Dagens Næringsliv 28. november. Bankpakke III, som ble vedtatt høsten 2010, krever at seniorlångiverer skal være med å ta en del av tapet når banker går om kull. I artikkelen står det at mye tyder uansett på at Danmark var på rett vei fra starten, men det vises også til "first mover disadvantage", og at de nye reglene ble en tung konkurranseulempe for de danske bankene. I Bankpakke IV åpnet man for å løse ut seniorlångivere via det danske innskuddsgarantifondet.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 29. november 2011

Referat.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.

Finansministeren vil etter planen redegjøre for:

• Endringer i innskuddsgarantidirektivet
• Kapitalkrav/CRD IV
• Ny europeisk tilsynsstruktur
• Krisen i euroområdet

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Møtet i EØS-rådet 15. november
• EØS-midlene (2009-2014)
• Norske bidrag til Task Force for Greece
• ESA-sak om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
• Vannskuter-saken (ESA-sak)
• Norsk deltakelse i Schengen/IT-byrået

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Forordning 216/2008 og 1108/2009 - flysikkerhetsbyrået og luftfart
• Direktiv 2009/28 - fornybardirektivet
• Direktiv 2006/24 - datalagringsdirektivet

Andre aktuelle saker:

• Kommisjonens arbeidsprogram for 2012
• Skatt på finanstransaksjoner
• Grunnlovens paragraf 93 og myndighetsoverføring
• Alkoholreklame
• «Pakkemøte» med ESA
• Norsk nasjonal ekspert i Europaparlamentet?

Ingen klar EU-konklusjon om fildeling

Spørsmålet om internettleverandører må gi ut ip-adressene til de som driver med ulovlig fildeling er til vurdering i EU-domstolen. Torsdag forrige uke kom anbefalingen fra en av EU-domstolenes generaladvokater. Konklusjonen er at svenske domstoler har rett til å be internettleverandører levere ut data, men bare dersom dataene er samlet inn med den hensikt å beskytte opphavsretten.

Saken er knyttet til den svenske Ipred-loven. Svensk høyesterett (Högsta domstolen) som bedt EU-domstolen om en uttalelse. Det konkrete spørsmålet er om det er konflikt mellom datalagringsdirektivet og Ipred-loven. Svaret på spørsmålet er "nei, men samtidlig må det tas hensyn til hvorfor dataene er samlet inn og lagret. Generaladvokatens uttalelse er en anbefaling, og en endelig uttalelse fra EU-domstolen ventes om et halvt år.

Ifølge Expressen så ser både fildelere og motstanderne seg som foreløpige vinnere. Jusprofessor Ulf Bernitz sier at uttalelsen er vanskelig å tolke og at det er langt fram, men dersom EU-domstolen legger seg på samme linje, så kan fildelere fortsette å laste ned på samme måte som tidligere.

Europaparlamentet ønsker et åpent og nøytralt internett

Europaparlamentet ber Kommisjonen om å sikre et åpent internett og nettnøytralitet. Internettleverandører skal ikke kunne "blockerar, diskriminerar, hindrar eller försämrar människors möjligheter att använda en tjänst för att få tillgång till, använda, skicka, lägga ut, ta emot eller erbjuda innehåll, tillämpningar eller tjänster av valfritt slag, oavsett källa eller mål".

Debatten om nettnøytralitet går blant annet på om leverandører skal ha mulighet til prioritere deler av nettrafikk av økonomiske grunner, for eksempel ved å gi økt båndbredde til den profesjonelle bruken av internett, eller redusere båndbredden for konkurrerende tjenester, som Skype. I resolusjonen ser Parlamentet at det er behov for en "rimelig" trafikkstyring av nettet, men at behovet for en sikker overføring av tidskritiske tjenester ikke kan brukes som en unnskyldning for å sette til side ”best effort”-prinsippet. Parlamentet vil at EUs telekomregler ska følges på en korrekt og konsekvent måte, og at det legges vekt på overvåking av praksis.

Europakommisjonen la fram en melding om nettnøytralitet i april i år. Den ble kritisert for å ikke gå langt nok, og Parlamentets resolusjon er et innspill til arbeidet som for tiden foregår i Kommisjonen. Det er uklart om Kommisjonens vil legge fram nye retningslinjer for sektoren, eller om det vil ende opp i et forslag til bindende lovgivning.

Informasjonspakke til debatten om den europapolitiske redegjørelsen - 22. nov. 2011

Redegjørelse Debatt
Informasjonspakke

Nedenfor finnes bakgrunnsinformasjon om et utvalg saker som ble gjennomgått i redegjørelsen, samt om andre aktuelle EØS- og Europasaker. Materialet er samlet og utarbeidet av Stortingsadministrasjonens koordineringsgruppe, som består av biblioteket, utredningsseksjonen og internasjonalt sekretariat.

• Alkoholreklame
• EØS-avtalen og EEAS. Kritikk mot norsk EØS-implementering
• Forbrukerrettigheter - forordning om en europeisk kjøpslov
• Postdirektivet
• Eurokrisen
• Eurokrisen – økt sentralisering på det økonomiske området?
• Eurokrisen – mulige konsekvenser for Norge
• Aktuelle rapporter om den økonomiske situasjonen i EU
• Kapitalkravdirektivet – Eksportfinans og forslag til ny revisjon
• Utsendingsdirektivet
• Innskuddsgarantidirektivet
• Etablering av en fellespatent i EU
• Kommisjonens arbeidsprogram for 2012
• ESA: Aktuelle saker til behandling
• EFTA-domstolen: Aktuelle saker til behandling
• Utspill om Svalbard-traktaten
• Sikkerhetsstandarder for olje- og gassvirksomhet til havs
• Skatt på finanstransaksjoner
• Vikarbyrådirektivet
• Fremtidens transportpolitikk i EU
• Revisjon av datalagringsdirektivet
• Gjeninnføring av grensekontroll
• Oppstart av Schengens visuminformasjonssystem (VIS) 11.10.11
• Økte investeringer innen infrastruktur
• Veikart Energi 2050
• Forordning om transport – europeisk energiinfrastruktur
• EUs eksterne energirelasjoner
• Elektrisitetsdirektivet og konsekvenser for NVE
• Nytt rammeprogram for forskning og innovasjon – Horizon 2020

Grønbok om rett til familiegjenføring

Europakommisjonen presenterte 15. november ei grønbok om retten for tredjelandsstatsborgarar, som bur i EU, til familiegjenføring.

Grønboka er lagt ut til open høyring fram til 1. mars 2012. I lys av høyringsresultata vil Kommisjonen avgjera om det er behov for politisk oppfølging og eventuell endring av direktivet om rett til familiegjenføring frå 2003 (Direktiv 2003/86).

Se også Sveriges riksdags uttalelse.

Finsk ja til Romania og Bulgaria

Finland motsetter seg ikke lenger at Romania og Bulgaria blir medlemmer av Schengen-området. Romanias utenriksminister Teodor Baconschi sier til EUobserver at landet vil trappe opp det bilaterale politisamarbeidet med Finland. Bakgrunnen for at Finland sa nei var at de mente Bulgaria og Romania ikke har gjort nok i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet og derfor ikke er klare for Schengen.

Det betyr at det bare er Nederland som er motstandere av utvidelsen, og dermed blokkerer for ET enstemmig vedtak i Rådet. EU-kommisjonen skal legge fram en rapport i februar neste år om gjeldende rettspraksis i Romania og Bulgaria. Nederland vil vurdere standpunktet på nytt etter at  rapporten er klar.

EU planlegger samtaler med Russland om visumfrihet

Ifølge EUobserver ønsker Tyskland og Frankrike at EU skal starte samtaler med Russland for en avtale om visumfrihet. Spørsmålet er svært politiske fordi man risikerer å gi inntrykk av at Russland er viktigere for EU enn de mindre tidligere sovjetrepublikkene som ønsker å bli med i EU.

Det var i en uformell middag mellom EUs utenriksministre og EUs utenrikssjef Catherine Ashton at dette kom opp. "The launch of visa free talks is an open-ended process that could take years before travel restrictions are actually lifted, with Ukraine and Moldova still in pole position in the race due to previous reforms", skriver EUobserver.

Avviser ESA-krav knyttet til arbeidsvilkår ved offentlige innkjøp

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sendte 29. juni i år en grunngitt uttalelse hvor de hevder at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EUs utstasjoneringsdirektiv. I Regjeringens svar 15. november vises det til at forskriften er viktig i arbeidet mot sosial dumping. Regjeringen gjør enkelte endinger i forskriften, men arbeidsminister Hanne Bjurstrøm presiserer at hovedinnholdet i forskriften fortsatt ligger fast.

ESA mener  at Norge ikke kan ha regler som bare gjelder for offentlig sektor. Det er lov å ta med sosiale forhold i offentlige anbud, men man må da vise til bestemmelser i allmenngjorte tariffavtaler og/eller lovgivning. Regjeringen endrer forskriften og klargjøre hvilke krav til lønns- og arbeidsvilkår som skal stilles når det utføres arbeid i offentlig regi. Foruten lønn, vil det blant annet være overtid og kompensasjon for reise, kost og losji. I tillegg presiseres det at det er minimum tarifflønn som er framforhandlet ved landsomfattende tariffavtaler som gjelder. Setningen "eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke" er fjernet.

Dersom Regjeringen og ESA ikke blir enige kan saken bli lagt frem for EFTA-domstolen.

Revisjonsretten kritisk til bruk av fondsmidler

Europakommisjonen har for første gang navngitt land som har brukt fondsmidler på en lite hensiktsmessig måte. Problemene er størst når det gjelder strukturfondsmidler til enkeltland og regionalfondsmidler til spesifikke områder.

Den europeiske revisjonsretten peker i sin rapport spesielt på Italia, Spania og Tsjekkia, som har misbrukt fondsmidler som var tenkt å skulle utjevne ulikheter i EU. Landene kritiseres for «money spent inappropriately and the percentage of projects affected by ‘irregularities'.»

Europaparlamentets budsjettkomité har bedt om redegjørelser fra de tre landenes finansministre for å undersøke hva som har skjedd.

Trolig svensk nei til gårdsutsalg av alkohol

Alt tyder på at den svenske regjeringen vil si nei til gårdsutsalg av alkohol, til tross for at dette ble foreslått av en svensk offentlig utredning tidligere i år. Dette skriver Riksdag & Departement, og viser til spørretimen i Sveriges Riksdag forrige uke. Helseminister Maria Larsson (Kristdemokraterna) la vekt på at saken fortsatt er til behandling, men at mange av høringsinstansene anser at forslaget, som den svenske utredningen har kommet med, er i strid med EU-retten.

Til media uttalte Larsson at det er tvilsomt om det vil bli lagt fram et forslag. Landbruksminister Eskil Erlandsson (Centern), som har vært pådriver i spørsmålet, sier til Sveriges radio at: "Liksom Maria Larsson ser jag svårigheter med det förslag som finns".

Saken splitter den svenske regjeringen. Moderaterna og Centern er tilhenger av gårdsutsalg, mens Folkpartiet og Kristdemokraterna er mot. Den norske regjeringen vurderer også gårdsutsalg av sprit. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sa til Bergens Tidende i januar i år at: «Vi samarbeider med den svenske regjeringa i denne saka, som har det same siktemålet som oss, og allereie er i gang med arbeidet».

Justitieutskottets uttalelse om datalagring

Europakommisjonens evalueringsrapporten om datalagringsdirektivet har blitt behandlet i tre komiteer i Sveriges riksdag. Justiskomiteens uttalelse, i likhet med, Traftrafikutskottet og Konstitutionsutskottet, legger vekt på at det ikke er behov for en ytterligere harmonisering av regelverket.

Komiteen ønsker at medlemslandene skal stå fritt til å bestemme lagringstiden innenfor dagens grense på seks måneder til to år. En harmonisert og utvidet listen over hvilke formål som gjør at man tillater bruk og lagring av opplysninger, er ikke ønskelig.

Videre står det at: "det är en lämplig modell att ha högt ställda minimiregler för uppgiftsskydd och datasäkerhet, som inte hindrar att enskilda medlemsstater har högre ställda krav i sina nationella regelverk. Utskottet vill även framhålla betydelsen av tillsyn över att befintliga regler följs".

EU-dom om patent på embryonale stamceller

Man kan ikke ta patent på teknologier som gjør bruk av embryonale stamceller, slås det fast i en prejudisiell avgjørelse fra EU-domstolen. Dommen forbyr ikke forskning på embryonale stamceller, men forbyr muligheten til å ta ut patent.

Det var Greenpeace som i 1997 tok en avgjørelse om patent til en tysk domstol og viste til brudd på direktivet 98/44 om rettslig vern av bioteknologiske oppfinnelser (også kalt "patent på liv-direktivet"). Europarett skriver i siste nummer: "EU-domstolens avgjørelse har, ikke overraskende, ført til sterke reaksjoner fra forskermiljøene. Manglende patentbeskyttelse innebærer at andre enn de som har utviklet metoden for fremstilling av slike prekursorceller kan benytte den for å fremstille produkter til salg i Europa. Det fryktes derfor at interessen for å investere i forskning på området i Europa vil bli kraftig redusert".

I artikkelen vises det til tre spørsmål domstolen tok stilling til:
1. tolkning av begrepet "menneskeembryoer"
2. at bruk av embryoer i forskning falt inn under begrepet "industrielle eller kommersielle formål"
3. at oppfinnelser som innebærere at menneskelige embryoer blir ødelagt ikke kan patenteres

Ifølge Forskningsetiske komiteer mener Patenstyret i Norge at det første punket i dommen er i overenstemmelse med nåværende norsk praksis, men at den angitte definisjonen kan føre til en presisering i retningslinjer med hensyn til hva som menes med et humant embryo. Punkt to påvirker forskning og er utenfor Patentstyrets virksomhetsområde. Konklusjonen i punkt tre er i samsvar med Patentstyrets gjeldene retningslinjer.

Parlamentarisk kontroll med utanriks-, forsvars- og tryggingspolitikken i EU – VEUs etterfølgingsorgan

Brusselbrev frå Per Nestande

Det er nå uformelle drøftingar om eit kompromiss for å oppnå semje om talet på delegatar til eit nytt parlamentarisk forum etter nedlegginga av VEU. Som kjent har Europaparlamentet (EP) kravd å få fleire delegatar enn nasjonale parlament. Det store fleirtalet av nasjonale parlament har gått inn for 6 delegatar per parlament inkludert frå EP. Kompromisset som nå blir drøfta medfører at det ikkje blir sagt noko om storleiken på delegasjonane. Ein reknar med at dei fleste uansett ikkje vil møte med meir enn 6 og at ein del land også vil ha færre delegatar enn dette. Ein reknar ikkje med at EP i praksis vil stille med ein stor delegasjon på 15 eller fleire delegatar som har vore storleiken EP har kravd. Det er m.a. Storbritannia som har arbeidd med å få dette kompromisset på plass.

Førre veke signaliserte det polske formannskapet i EU under handa at dei ynskjer eit uformelt møte for presidentane i nasjonale parlament 11. og 12. desember i Warszawa for å oppnå semje om forumet. Frå polsk side har ein vore knapp med informasjon om møtet utover dette. Mange andre land vurderer det som unødvendig og urealistisk med ei slikt møte i desember. Dei viser til at det uansett er vanskeleg å planleggje deltaking på møtet utan dagsorden eller tekst på bordet. Dei ynskjer i staden i uformell semje nå, og at formell semje oppnåast på det ordinære møtet for presidentane i nasjonale parlament i Warszawa i april 2012.

Det polske formannskapet ynskjer ei formell semje nå for å kunne innkassere dette som eit resultat under sitt formannskap. Det blir også lagt vekt på at den nåverande presidenten i EP, den polske konservative Jerzy Buzek vil blir etterfølgd av den tyske sosialdemokraten Martin Schulz tidleg i 2012. Ein reknar med at Schultz vil vere mindre innstilt på kompromiss enn Buzek.

Spørsmålet om observatørstatus for Europeiske land som er med i NATO, men ikkje EU, blir ikkje drøfta nå og synes ukontroversielt. Frå norsk side kan det likevel vere eit poeng at ein får semje om det nye forumet seinast i april. Etter Polen er det Kypros som vil vere ansvarleg for den neste ordinære presidentkonferansen (våren 2013). Med det dårlege tilhøvet mellom Kypros og Tyrkia, kan det ikkje heilt utelukkast at Kypros vil vere mindre positivt innstilt til observatørar enn dei fleste andre EU-landa er.

European Economic Forecast - november 2011

Rapporten, som oppsummerer den økonomiske situasjonen i EU og også skuer framover, byr på nøkterne utsikter:

- Vedvarende gjeldskrise
- Gjeldskrisen demper investeringstakten og forbruk
- Mindre eksport
- Sysselsetting på stedet hvil i 2012
- Vekst i BNP på stedet hvil rundt årsskriftet 2011-12
- Inflasjon noe under 2 prosent i 2012
- Styrking av bankers egenkapital (Basel III)
- Økonomisk vekst mot slutten av 2012 – muligens

Forutsetningene for de få, positive vyene som finnes er at gjeldskrisen håndteres med fast hånd, at tiltak settes i verk i tide og at de virker.

Om våre naboland:
Danmark: Beskjeden vekst, men antatt stabil, svakt positiv utviking, relativt stor privat gjeld, lavere forbruk, synkende arbeidsledighet
Finland: Veksten flater ut, stabile offentlige finanser, økende forbruk, stabilt arbeidsmarked
Sverige: Veksten flater ut, stabilt forbruk, relativt stor sparing, svakt synkende arbeidsledighet

Utvidet barselpermisjon møter motstand

Revisjonen av direktivet som blant annet omhandler barselpermisjon (92/85/EF) møter motstand i Kommisjonen etter at Europaparlamentet i sin behandling gikk inn for at permisjonsperioden skulle utvides til 20 uker, 2 mer enn det opprinnelige forslaget.

Rådet som behandler sosialpolitikk (EPSCO) møttes i juni i år, uten å komme til enighet. En gruppe av åtte land, som blant andre består av Danmark og Sverige, har signalisert at de vil blokkere forslaget, noe de kan gjøre fordi et vedtak krever kvalifisert flertall. Europaparlamentets Komite for kvinners rettigheter og likestilling ber om at medlemslandene kommer fram til et kompromiss.

Motstandernes argumenter er blant annet at forslaget mangler fleksibilitet i forhold til eksisterende ordninger i medlemslandene. Den vanskelige økonomiske situasjonen mange land befinner seg i, gjør at flere land mener at saken bør konsekvensutredes.

Tilhengerne av forslaget, blant andre kommissær Viviane Reding, framhever at det er viktig at kvinner deltar aktivt i arbeidslivet, og at man da må legge til rette for det.

Hva vil hvitboken om pensjoner inneholde?

Europakommisjonens hvitbok om pensjoner vil bli lagt fram på slutten av året, melder Europolitics. Ifølge interne kilder Europolitics har vært i kontakt med skyldes forsinkelsen trolig  intern uenighet i Kommisjonen, og at forslagene sannsynligvis ikke vil bli så "dristige" som man kunne få inntrykk av fra grønnboken. Kommisjonen ser ut til å ha begrenset diskusjonen til "the adequacy of pensions".

EU-kommissær Andor sa på World Pension Summit 3. november at hvilboken vil ta opp bekymringer som kom opp i høringen om grønnboken, blant annet:
- høyere effektiv pensjonsalder og begrense tidlig pensjon
- bedre muligheter for sparing gjennom systemer for tilleggspensjon
- bedre tilgang til fortløpende oversikt over opptjente pensjonsrettigheter
- styrke EUs rolle i arbeidet med å overvåke, koordinere og skape felles læringsarenaer
- revidere EUs regler på tjenestepensjon for å utnytte det indre markeds fulle potensial

Hvitboken ble lagt fram 16. februar 2012.

Blir EUs alkoholpolitiske strategi fornyet?

EUs alkoholpolitiske strategi avsluttes i 2012. Rådet har bedt Europakommisjonen om å evaluere strategien og vurdere behovet for en videreføring fra 2013. Dette er inne i en avsluttende fase, med blant annet et høynivåmøte 17. november i Committee on National Alcohol Policy and Action (CNAP). På møtet vil man også invitere "senior representatives" i medlemslandene (også Norge) for å ha en strategisk diskusjon om EUs framtidige alkoholpolitikk.

På forrige møte i CNAP kom det fram et klart ønske om en videreføring av strategien. Tema som ble nevn var: "Third party harm, cross-border issues, and health in other EU policies (taxation, labelling, and
marketing).
 
NordAN, et nettverk av 89 NGOer i Norden og de baltiske landene, har henvendt seg til medlemslandene med en oppfordring om å fornye strategien.
 
"Å få en ny alkoholstrategi er viktig for å kunne forebygge skadevirkningene av alkohol. Med strategien kommer ressurser, penger og folk til å arbeide", sier generalsekretæren i Eurocare, Marianne Skar, til Dagen.

Legemiddelreklame eller saklig informasjon?

Den danske regjeringen er skeptisk til Europakommisjonens reviderte forslag til informasjon om reseptpliktige legemidler. "Mit umiddelbare indtryk af forslaget er, at det åbner for en gråzone mellem saglig information på den ene side og reklame, altså offensiv markedsføring, på den anden side", sier helseminister Astrid Karf (SF) til Jyllands-Posten 7. november.

Medlem av Europaparlamentet, Christel Schaldemose (S), har fulgt saken. Hun er selv mot forslaget, men sier til Jyllands-Posten 5. november at Kommisjonen har lyttet og at forslaget ikke lenger er et reklameforslag som bare tjener legemiddelindustrien. Schaldemose mener at det mest sannsynlig vil bli vedtatt, og kanskje allerede under det danske formannskapet, noe som gir åpnning for å påvirke utfallet.

Saken gjelder Kommisjonens nye forslag til direktiv om legemiddelinformasjon. Det opprinnelige forslaget fra 2008 møtte stor motstand i de fleste av medlemslandene. Heller ikke Norge støttet forslaget den gangen, og anbefalte at det ble lagt fram et nytt forslag.

Ifølge pressemeldingen fra Kommisjonen får pasientenes rettigheter, interesser og sikkerhet førsteprioritet i det nye forslaget. Forslaget inneholder, som tidligere, et forbud mot reklame. Det er krav om hvilke opplysninger som er tillatt, hvilke kanaler man kan informere i og regler for kontroll av opplysningene som gis. Legemiddelindustrien kan henvende seg direkte til forbrukerne via offentlig registrerte nettsider, men vil ikke kunne informere i trykte medier.

Ifølge Jyllands-Posten 5. november er både den danske legeforeningen og Forbrugerrådet kritiske til forslaget, og mener det vil føre til skjult reklame og økt medisinbruk. Legemiddelindustrien legger vekt på at det er et klart skille mellom reklame og informasjon, og at dette vil være et supplement til informasjonen fra leger og apotek.

Vurderer felles norsk-russisk grensestasjon

Norge og Russland har satt ned en felles arbeidsgruppe for å se på mulighetene for bygging av en ny felles grensestasjon på Storskog/Borisoglebsk. Dagens passering av Schengen-grensen, med to grensestasjoner 250 meter fra hverandre, skaper lange køer og er ifølge pressemeldingen fra nærings- og handelsdepartementet en flaskehals for næringslivet i Norge og Russland.

Ifølge BarentsObserver tror russiske myndigheter at det kan være mulig å få tilskudd fra EUs EUs Kolarctic-program for en slik ny grensestasjon. Programmet er en del av Det Europeiske Naboskaps- og Partnerskapsinstrumentet, og skal finansierer prosjekter som bidrar til samarbeid og utvikling mellom de fire nabolandene i nord.

Norge tar kampen opp mot ESA om energimerking

Den norske ordningen om energimerking av boliger er i tråd med bygningsenergidirektivet, sier statssekretær Eli Blakstad i en pressemelding fra Olje- og energidepartementet.  Hun avviser dermed kravet fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA, fra i sommer om å endre det norske regelverket. "Vil vil kjempe for å vinne fram med vårt syn ovenfor ESA", sier statssekretæren til Nrk.no

I ESAs grunngitt uttalelse fra 18. juli vises det blant annet til at sertifiseringen av bygninger skal utføres på en uavhengig måte av kvalifiserte personer. De norske reglene tillater at eieren av bygningen utfører sertifiseringen selv. I svarbrevet 3. november argumenterer OED for at det norske energimerkesystemet hvor boligeiere selv kan fylle inn opplysninger om bygget og få utstedt energiattest, oppfyller kravene i direktivet. Å oppgi feilaktig informasjon om boligens energistatus er på lik linje med å gi annen feilaktig informasjon om boligen ved salg, mener departementet.

Nrk.no skriver videre at: "Rådgivende Ingeniørers Forening mener at norske forbrukere er ført bak lyset. Forbrukerrådet frykter det samme, og oppfordrer departementet til å ordne opp i saken".

I en høringsuttalelse i september fra Kommunal- og regionaldepartementet om endringer i energimerkeforskriften, peker departementet på at selv om denne forskriftsendringen gjelder tekniske anlegg så er uavhengighet også viktig for bygg: "For at ordningen skal få tilstrekkelig tillitt og troverdighet mener KRD at sertifiseringen bør utføres på en uavhengig måte også for bygg".

Bankinnskottsgaranti: Lite framgang i forhandlingane

Brusselbrev frå Per Nestande

Det var liten framgang i trepartsforhandlingane mellom Rådet og Europaparlamentet på eit møte førre veke.

Det er lagt opp til eit nytt forhandlingsmøte i midten av november, men det er no uformell kontakt mellom det polske formannskapet og Parlamentet for å få Rådet til å komme Parlamentet i møte. Eit element i dette synes å vere at ein del av medlemslanda ynskjer å kople drøftingane om innskottsgarantidirektivet med drøftingar om framlegget til direktiv om styrka soliditetskrav for kredittinstitusjonar og investeringsselskap. Dette framlegget som kom i juli, skal i følgje Europakommisjonens pressemelding sikre at bankar har meir og betre kapital for å motstå framtidige sjokk. (Finansdepartementet har sendt dette framlegget er sendt på høyring i Noreg). Europaparlamentet meiner dei to framlegga kan drøftast separat.

Spørsmålet om eit unntak i innskottsgarantidirektivet som sikrar vidareføring av det norsk garantinivået, er dermed framleis uavklart.

Det polske formannskapet har ynskjer å oppnå semje om dette direktivet før jul, men det er uklart om dette er mogleg.

Vurdering av svenske Stabilitetsfonden

I 2008 etablerte Sverige Stabilitetsfonden, som skal finansiere omkostningene ved en eventuell finanskrise. Det ble lagt vekt på at fondet måtte ha en passende størrelse og at fondets midler benyttes slik at de samfunnsøkonomiske kostnadene blir lavest mulig. Planen er at fondet i løpet av 15 år skal dekke 2,5 prosent av BNP.

Den svenske riksrevisjonen er bedt om å vurdere om utformingen av fondet er effektiv og formålstjenlig.

Riksrevisjonen anbefaler at:
- Fondets størrelse bør knyttes til noe annet enn en gitt prosentandel av BNP. Fondets oppbygging bør konkretiseres.
- Fondet bør være et reelt fond med differensiert portefølje (ikke bare svenske statspapirer). I dag er fondet nærmest en konto i Riksgäldskontoret (statens finansforvaltning).
- Finanssektoren bør selv stå for direkte kostnader knyttet til støttetiltak til sektoren. Staten bør ikke bidra til fondets beholdning.
- Bestemmelsene om hvilke institusjoner som er berettiget til støtte fra fondet bør konkretiseres.

"Forurenser-betaler" skal gjelde for vanndirektivet

Østlandssendingen har i dag en sak om at bønder i Aurskog Høland taper inntekter på grunn av et prosjekt som skal gjøre vannkvaliteten i Haldenvassdraget bedre. Tiltaket er knyttet til gjennomføring av vanndirektivet i Norge, hvor prinsippet er at forurenser/påvirker betaler.

"Forurenser betaler"-prinsippet skal gjelde alle belastninger på vannmiljøet hevder Europakommisjonen, og sendte denne uken en grunngitt uttalelse til Sverige, Danmark og Finland for feil gjennomføring av vanndirektivet. De tre nordiske landene mener brukerbetaling bare gjelder for drikkevannforsyning og håndtering av avløpsvann. Kommisjonen peker derimot på at direktivet også omfatter blant annet vanning i landbruket, produksjon av vannkraft og vann til avkjøling av industrianlegg.

Landene har to måneder til å gjøre endringer. Neste steg vil eventuelt være at Kommisjonen tar saken til EU-domstolen.

I Norge benyttes begrepet "påvirker betaler"-prinsippet. Klima- og forurensningsdirektoratet fikk tidligere i år utarbeidet rapporten Vannprising og miljømålene etter EUs vanndirektiv. I rapporten omtales Skottlands system for å kartlegge påvirkerne i hvert område og fastsetter avgifter ut fra det. Rapporten konkluderer derimot med at ut fra Norges fragmenterte vannforvaltning vil det være enklere å tilpasse, justere og eventuelt supplere de virkemidlene som allerede finnes.

Norge innlemmet vanndirektivet i EØS-avtalen i 2007, og regjeringen jobber for tiden med gjennomføringen av vannforvaltningsforskriften. Vanndirektivet er et rammedirektiv som danner en overbygning for en rekke andre direktiver. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, sendte 5. oktober to åpningsbrev til Norge hvor de ber om svar på hvorfor to av disse direktivene (2008/105 og 2009/90) ikke er gjennomført i Norge. ESA er ikke fornøyd med tidligere svar fra norske myndigheter om at dette vil skje i forbindelse med at man gjennomfører vanndirektivet i begynnelsen av 2012. Norsk myndigheter peker på at gjennomføring av vanndirektivet er en omfattende oppgave, og vanskeligere enn man forutså. Norge har to måneder på å svare ESA.

Asylbehandling og terrorfinansiering i Rådet

Situasjonen for flyktningar og asylsøkjarar til Hellas blei diskutert på rådsmøtet for justis- og innanriksministrane 27. oktober.

Innanrikskommissær Cecilia Malmström viste til ein fersk evalueringsrapport som skildra vanskelege forhold i Hellas: «the humanitarian situation in detention centres in Evros, at the border to Turkey, is still dreadful. […] These people must have clothes and access to medicines. Another big problem seems to be the inability of the Greek authorities to use the resources that have been made available to them».

Situasjonen i Hellas er no så alvorleg at landet mellom anna ønskjer å byggja eit gjerde langs grensa for å hindra tilstrøyminga av asylsøkjarar. Statssekretær Pål K. Lønseth i Justisdepartementet seier til VG 1. november at Noreg ønskjer å hjelpa Hellas med asylbehandlinga gjennom EØS-midlane. Lønseth deltok på den Schengen-relaterte delen av rådsmøtet førre veke.

Europakommisjonen si melding om eit system for sporing av terrorfinansiering (Terrorist Finance Tracking System – TFTS) blei også diskutert av ministrane. Rådet ønskte å vurdera ulike muligheiter for uttak av data i sporinga av terroristar og deira finansiering. Rådet bad også Kommisjonen om å vurdera verknader som meirverdi, juridiske aspekt og økonomiske aspekt ved eit slikt system.

Sjå også: Konstitutionsutskottet i Sveriges riksdag har uttalt seg om personvern og sporing av terrorfinansiering.

Kommisjonen vil ha meir «smarte grenser»

Det kan bli lettare å passera europeiske yttergrenser, kombinert med at sikkerheita skal styrkast.

Det kjem fram i ei melding frå Europakommisjonen om meir «smarte grenser» i Schengen-området, som mellom anna skal gjera det lettare for tredjelandsborgarar på reise. Initiativet består av:
- Eit inn- og utreisesystem (entry/exit-system) med elektronisk registrering av mellom anna tidspunkt, innreisestad og reiselengde. Forslaget byggjer på bruk av biometri i grensekontrollane.
- Eit system for enklare grensepassering for tredjelandsborgarar som allereie er godkjent og registrert i systemet av reisande (til dømes grupper som forretningsfolk, familiemedlemmer osb.).

I regjeringa sitt arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det at innføring av entry/exit-systemet er «sammenfallende med Norges syn hva gjelder å motvirke ulovlig opphold».

Den nye meldinga frå Kommisjonen byggjer på ei melding frå 2008: Forberedelse af de kommende faser af grænseforvaltningen i EU.

Super-Mario og Sisu-Olli

EU har utnevnt to menn som vil få mange utfordringer i forbindelse med eurokrisen:

Mario Draghi overtok 1. november som sjef for Den europeiske sentralbanken (ECB). Her vil den viktigste oppgaven være å bidra til å opprettholde kjøpekraft og prisstabilitet i eurosonen. Allerede 3. november leder han sitt første rentemøte. Det spekuleres om en mulig rentenedsettelse fra dagens 1,5 prosent, men det antas at han muligens vil utsette det til desembermøtet.

Bakgrunn:
* Født i 1947 i Italia
* Doktorgrad i økonomi fra Massachusetts Institute of Technology
* Erfaring fra toppledelsen i det italienske finansdepartementet, i Verdensbanken og hos Goldman Sachs
* Sentralbanksjef i Italia 2005-2011

Olli Rehn ble utnevnt til visepresident (Commission Vice-President for economic and monetary affairs and the Euro) i Europakommisjonen 27. november. Han skal bistå president Barroso i det praktiske arbeidet internt i Kommisjonen, med eurosonetoppmøtene og med sterkere styring av den økonomisk politikken. I praksis vil det innebære rollen som finansminister for eurosonelandene.

Bakgrunn:
* Født i 1962 i Finland
* Doktorgrad fra Universitetet i Oxford
* Startet sin politiske karriere i Finland på 80-tallet, riksdagsrepresentant 1991-95
* Har sittet i Europaparlamentet og vært EU-kommissær for flere områder, for økonomi fra 2010

Arbeidsledighet i EU/eurosonen

Arbeidsledigheten er i snitt på 9,7 prosent eller 23,3 millioner i EU-landene. Ser vi på eurosonelandene alene, er tallene henholdsvis 10,2 prosent eller 16,2 millioner mennesker. Det viser Eurostat-tall fra september 2011.

Av disse er 5,3 millioner i EU-landene og 3,3 millioner i eurosonelandene unge under 25 år. For begge områdene er arbeidsledigheten i denne gruppen over 21 prosent. Spania og Hellas topper statistikken når det gjelder ledighet blant unge, mens Østerrike og Nederland ligger lavest.

Tyskland, Luxembourg, Malta og Østerrike har hatt en nedgang i arbeidsledigheten i 2009 og 2010, mens flere land, blant dem Sverige og Finland, klarer seg bra, med en økning på under 0,5 prosentpoeng.

Ledigheten blant kvinner er lavere enn blant menn i EU-landene samlet, mens den er høyere i eurosonelandene.