Energieffektiviseringsdirektivet strider mot nærhetsprinsippet

Næringskomiteen i Sveriges riksdag mener Europakommisjonens forslag om energieffektivisering strider med nærhetsprinsippet, og ber regjeringen sende en begrunnet uttalelse til Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen.

Næringskomiteen mener at det ikke er akseptabelt at målene skal oppfylles gjennom detaljert administrativ styring på EU-nivå som ikke er tilpasset lokale og regionale forhold. De viser blant annet til krav om at offentlige bygninger som er større enn 250 kvadratmeter skal renoveres i en takt på tre prosent per år til de oppfyller minimumskravene.

Den svenske regjeringen skriver i sin informasjon til riksdagen at de anser at forslaget respekterer nærhetsprinsippet, samtidig som de også er kritiske til enkelte tiltak, blant annet renoveringstakten for offentlige bygninger.

Forslaget til direktiv er sendt Stortinget i tråd med den nyetablerte ordningen hvor Stortinget mottar Europakommisjonens lovforslag via EFTA-sekretariatet.

Kommisjonen foreslår skatt på finanstransaksjonar

Brusselbrev frå Per Nestande

• Barroso åtvara i dag mot eit fragmentert EU og understreka at Hellas fortsatt vil vere med i Eurosonen
• Barroso understrekar behovet for meir fellesskap og integrering på det økonomiske området og fekk brei støtte frå dei største partia i EP
• Kommisjonen foreslår skatt på transaksjonar mellom finansinstitusjonar – framlegget må vedtas samrøystes av alle medlemslanda

Tale om status for EU

Kommisjonspresident Barroso heldt i dag ei tale om status for EU i Europaparlamentet (EP). I tala som varte i 40 minutt sa han at EU nå er inne i den største krisa nokon gong, men at EU vil lykkast med å finne ein veg ut av krisa. Han åtvara mot eit fragmentert EU og understreka at Hellas vil halde fram med å vere med i Eurosonen.  

Talen vart jamt over svært godt motteke av medlemmane av Europaparlamentet (MEP) som ga han applaus fleire gonger. Han fekk også mange godord og støtteerklæringar for talen i den lange debatten etterpå. Medlemmar frå gruppene på ytste høgrefløya og ein del av dei uavhengige medlemmane ga derimot uttrykk for at dei vart usamde i det han presenterte.

Barroso tok til orde for meir integrasjon og fellesskap og at Kommisjonen må ha ansvar og fullmakt til å utøve leiarskap på knytt til økonomisk politikk. Han viste mellom anna til den såkalla ”six-pack” for økonomisk styring som vart vedteke av EP i dag, som eit døme på nødvendige tiltak for å sikre disiplin og tiltru til euroen. Han viste til at EU har lagt fram ei lang rekkje framlegg på finansområdet sidan finanskrisa tok til, og at denne lovgjevingsprosessen vil bli supplert med ytterlegare framlegg seinare i år.  Barroso understreka at for å sikre vekst og sysselsetting må også andre politiske tiltak gjennomførast. Han viste i samband med dette mellom anna til behovet for ein effektiv indre marknad, ikkje minst på det digitale området, behovet for å styrke forsking og innovasjon og å sikre tilgang til risikokapital. Han understreka også behovet for ein god infrastruktur for energi, transport og ikt.

Skatt på finanstransaksjonar

Det var stor interesse knytt til at Barroso i dag presenterte framlegg til ein skatt på finanstransaksjonar i EU, jf. omtale på Stortingets EU-EØS-blogg i dag. Han understreka at dette er ein rettferdig skatt som skal sikre at finansnæringa også bidreg til fellesskapet.  Dette poenget vart ytterlegare poengtert av kommissær Šemeta som hadde pressekonferanse om framlegget i dag. Šemeta viste til at 65% av EU-borgarane vil ha ein slik skatt, at EP har bedt om at den blir innført og at også mange ikkje-statlege organisasjonar også har tatt til orde for ein slik skatt. Han sa også at ein slik skatt vil sikre ein meir velfungerande indre marknad.

Kommissær Šemeta sa at jamvel om det alltid er kostnadar og effektivitetstap knytt til innføring av nye skattar, viser Kommisjonen si konsekvensvurdering at det er fornuftig og forsvarleg å innføre ein slik skatt. Skatten er også så låg (0,01-0,02%) og har eit så breit grunnlag at faren for massive utflytting av institusjonar er liten. Skatten vil berre gjelde transaksjonar mellom finansinstitusjonar, og ikkje t.d. på forbrukarane sin kredittkorttransaksjonar eller i samband med at aksjeselskap skal utvide aksjekapitalen sin.

Kommisjonen ser dette framlegget i samband med spørsmålet om fellesskapsfinansiering av EUs langtidsbudsjett. Det blir lagt opp til at inntektene skal delast mellom medlemslanda og Europakommisjonen. Kommisjonen vil kome attende til den nøyaktige fordelinga seinare i haust i eit samla framlegg knytt til fellesskapsfinansiering der også spørsmålet om ein ”EU-moms” vil bli drøfta. Kommisjonen foreslår at skatten skal trå i kraft 1. januar 2014 og vil også ta opp spørsmålet på det neste G20-møtet i november.

Framlegg til nye skattar må vedtas samrøystes av medlemslanda. Storbritannia har tidlegare varsla at dei ikkje ynskjer ein slik skatt, men kommissær Šemeta sa i dag det er alt for tidleg å konkludere med at framlegget ikkje vil kunne bli vedteke. Han viste mellom anna til at Storbritannia er blant dei 10 EU-landa som har ein form for skatt på finanstransaksjonar allereie.

I EP som altså ikkje har ei formell rolle i vedtaksprosessen, var det i dag var det få røyster mot framlegget. Eit unnatak var den ungarske ordføraren for Europeiske konservative og reformistar, tsjekkiske Jan Zahradil, som sa han ikkje støtta framlegget. Den svenske konservative Gunnar Högmark seier i ei pressemelding i dag at Kommisjonen i staden for nye skatteframlegg, burde fokusere på tiltak for å sikre effektive marknader og konkurranse i EU.

Nye rapporter fra Europautredningen

Europautredningen har publisert de siste eksterne rapportene. Utvalget skal levere sin rapport i høst. Den vil være en gjennomgang av EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU, i høst.

Liechtenstein and the EEA Sieglinde Gstöhl og Christian Frommelt

Norsk miljøpolitikk og EU – EØS-avtalen som inspirasjonskilde og maktmiddel Elin Lerum Boasson

Norge, nordområdene og EU Kristine Offerdal

Analysis of Morocco-European Union partnership within the framework of the advanced status Boutaina Ismaili Idrissi

Innskuddsgaranti: Kommisjonen negativ til norske unntak

I et brev fra finansminister Sigbjørn Johnsen til EU-kommissær Michel Barnier 22. september kommer det fram at Europakommisjonen er negativ å ta inn artikkel 5.3a i innskuddsgarantidirektivet på grunn av "legal obstacles". Johnsen skriver at han er veldig overrasket over dette. Artikkelen gjelder unntaket som sikrer videreføring av det norske garantinivået på bankinnskudd.

Finansdepartementet opplyser at dette er informasjon de har mottatt i møte med Kommisjonen, og at det ikke foreligger skriftlig informasjon.

Sigbjørn Johnsen er i brevet opptatt av å få fram viktigheten av å involvere EØS EFTA landene i EUs beslutningsprosess, og viser til EØS-avtalens bestemmelser: "The involvement of the EEA EFTA States in the legislative process is regulated in the EEA Agreement itself, which cannot be altered or weakened by internal EU procedures".

Nye revisjonsregler

Europakommisjonen ventes å legge fram forslag til nytt regelverk om revisjon i november.

Per Hanstad, administrerende direktør i Den norske Revisorforening, sier at kan det synes som om forslaget går svært langt i å regulere revisjon av store børsnoterte selskaper hvis det som nå har lekket stemmer.

Den delen av det lekkede forslaget som går lengst, vil innebære at revisjonsselskaper i de største nettverkene kan bli helt avskåret fra å yte andre tjenester enn revisjon, slik at rådgivningsvirksomheten må avvikles.

Under høringen om grønnboken i 2010 deltok Finansdepartementet sammen med 688 andre. Hanstad uttaler at det kan synes som om det ikke er tatt spesielt mye hensyn til høringssvarene.

Skatt på finanstransaksjoner

Skatt på finanstransaksjoner har vært diskutert jevnlig i EU, og Europakommisjonen ventes å legge fram et forslag allerede 5. oktober.

Kommisjonens leder, José Manuel Barroso, la 28. september fram flere forslag til veier videre i sin State of the union-tale, og det mest omstridte forslaget er nok nettopp skatt på finanstransaksjoner. Tyskland, Frankrike og Spania støtter forslaget, mens Storbritannia, Sverige og Nederland er blant motstanderne.

Det har vært hevdet at denne typen skatt kan være ulovlig ifølge WTO-avtalen. EU har utredet saken i et notat som vurderte at innføring av en finansskatt kunne komme på kant med EUs forpliktelser i GATS-avtalen. Verdens handelsorganisasjons generaldirektør, Pascal Lamy, avviser imidlertid dette.

I en leder i The independent beskrives skatten som «an idea whose time has come», mens Open Europe har publisert notatet Ten ways to introduce an EU tax (and why none of them will work), der de blant annet hevder at denne typen skatt på EU-nivå vil være konkurransevridende, at det vil være komplisert å få til i praksis og at denne skatten vil belastes forbrukerne.

Økonomi i EU

Både Det internasjonale pengefondet (IMF) og USAs finansminister har kritisert EUs manglende handlekraft. Europakommisjonens leder, José Manuel Barroso, har også måttet tåle kritikk for passivitet under krisen. Professor Ola Grytten ved NHH uttalte at vi må tilbake til 1920- og 1930-tallet for å finne perioder der problemer knyttet til statsgjelden var like store som de er nå.
EU-kommisær Olli Rehn svarte på kritikken med at mye er allerede gjort, men at det også gjenstår mye.

Imens spekuleres det i nedskriving av den greske statsgjelden, og det diskuteres det hvordan krisen best kan løses, spesielt med tanke på at flere land kan trenge hjelp.

Merkel har igjen tatt til orde for en sterkere samordning av finanser i Europa. Hennes tanke er at EU-domstolen i Luxembourg skal avgjøre om avtaler er brutt og vedta sanksjoner, muligens via Den europeiske sentralbanken. Hun vil ta i bruk EUs sterke juridiske rammeverk, og ikke gi garantier til andre stater uten rett til å gripe inn dersom avtaler ikke holdes.

Den såkalte «sixpacken», som skal styrke Stabilitets- og vekstpakten, ble vedtatt i Europaparlamentet 28. september. Den vil gjelde for alle medlemslandene, men i større grad for eurolandene.

En dansk meningsmåling viser at bare 22,5 prosent ville stemt for innføring av euro dersom det hadde vært folkeavstemning i dag. 50,6 prosent ville stemt mot.

Framover:
28. september: Europaparlamentet behandler «sixpacken»
29. september: Det tyske parlamentet behandler utvidelsen av det europeiske finansielle stabilitetsfondet (EFSF)
3.- 4. oktober: Medlemslandenes finansministre møtes i Luxembourg
3.- 4. november: G20-toppmøte i Frankrike

EFTA-kommentar om yrkeskvalifikasjonar

Noreg, Island og Liechtenstein støttar EUs arbeid med forenkling av direktivet for yrkeskvalifikasjonar.

I ein felleskommentar til grønboka erkjenner EØS/EFTA-landa betydinga av å oppmuntra til mobilitet av fagfolk over heile EØS-området.

I innspelet blir det også uttrykt støtte til eit «Professional Card», som blir sett på som særleg nyttig for regulerte harmoniserte yrker, men landa legg til: «However, the way in which such a card is implemented needs to be carefully considered». Språkkunnskap blir løfta fram som nødvendig for helsepersonell.

I tillegg ønskjer EØS/EFTA-landa at dokumentasjon for godkjenning av yrkeskvalifikasjonar er lett tilgjengeleg, for å betra funksjonen til den indre marknaden, samt at utviklinga i utdanningspolitikken også skal takast omsyn til.

Europakommisjonen vil i lys av høyringa arrangera konferanse om temaet 7. november, og eit lovforslag kan ventast i desember.

Noreg i Schengen-komitear - utan stemmerett

EU og EFTA-landa underteikna førre veke ei avtale om EFTA-deltaking i komitear som hjelper Kommisjonen i arbeidet med Schengen-regelverket.

Noreg, Island, Liechtenstein og Sveits vil bli assosierte som observatørar i komiteane, og ordninga vil erstatta brevutvekslinga som utgjorde samarbeidet før.

Dei assosierte EFTA-landa kan kommentera forslag til utvikling av Schengen-regelverket, men vil ikkje ha stemmerett. Noreg skal difor få delta i «decision-shaping», men ikkje i «decision-making» i Schengen-lovgjevinga.

EFTA-landa skal bidra økonomisk til administrative utgifter i desse Schengen-komiteane.

Meir negative til indre marknad

EU-borgarane er blitt meir negative til EUs kjerneprosjekt: Den indre marknaden.

Den indre marknaden skal sikra fri flyt av varer, tenester, kapital og arbeidsfolk. Men blant innbyggjarane blei synet på marknaden meir negativt frå 2009 til 2010. Dette kom fram i ei Eurobarometer-undersøking denne veka.

På spørsmål om den indre marknaden har auka levestandarden svarer 39 prosent seg heilt einige, medan 47 prosent er heilt ueinige. Over halvparten meiner også at marknaden har forverra arbeidsforholda i landet deira.

74 prosent er derimot einige i at marknaden har gitt eit større vareutval (likevel nedgang frå 81 prosent i 2009).

Uenighet i den svenske regjeringen om svoveldirektivet

"Sverige kan inte acceptera EU:s svaveldirektiv", skriver infrastrukturminister Catharina Elmsäter-Svärd og handelsminister Ewa Björling i Svenska Dagbladet 14. september. Begrunnelsen er at: "Reglerna skulle chockhöja industrins kostnader och snedvrida konkurrensen. Dessutom riskerar miljöeffekterna att bli negativa". Det er uenighet innad i den svenske regjeringen. I et svar 22. september skriver miljøvernminister Andreas Carlgren: "Jag är den som ger besked om svavelkraven".

Bakgrunnen for uenigheten er et forslag som ble lagt fram av Europakommisjonen 15 juni om krav til reduksjon i svovelinnholdet i drivstoff brukt i Østersjøen, Nordsjøen og Den engelske kanal. Målet er å integrere de nye standardene fra den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) inn i EU-lovgivningen.

Den to svenske ministrene er negative til at det settes strengere krav til disse havområdene enn til andre havområder i EU. De viser til studier og mener konsekvensene kan bli økte kostnader for svenske redere og for industrien som kjøper transporttjenester. Blant annet " innebär de skärpta kraven att upp till 20000 jobb i den norrländska glesbygden riskerar att försvinna". Det er også fare for at transport flyttes fra vann til land, skriver de to ministrene.

Miljøvernminister Carlgren skriver derimot at økte krav til redusert utslipp er en global utvikling og avgjørende for Østersjøregionens helse, og at regjeringen "avser att genomföra IMO:s överenskommelse tillsammans med och koordinerat med övriga stater runt Östersjön, Nordsjön och Engelska kanalen, så att genomförandet alltså sker på ett sådant sätt att svensk industris konkurrenskraft bevaras".

Finland har henvendt seg til Kommisjonen for å få lettelser knyttet til gjennomføringen av direktivet. I følge det finske utenriksdepartement vil utgiftene for finsk industri kunne stige med over en milliard euro dersom dette ikke skjer.

Forslag om veto mot vikarbyrådirektivet

EUs vikarbyrådirektiv møter motbør i Fellesforbundet. Før landsmøtet 5.-12. oktober har 14 lokalavdelinger fremmet forslag om veto mot direktivet, og ingen avdelinger går inn for direktivet. Ankepunktet er at innføringen av direktivet kan endre dagens arbeidsmiljølov, der prinsippet om fast ansettelse står sterkt.

Flere har bedt om garantier fra regjeringen slik at direktivet ikke skal svekke norsk arbeidsliv.

Eldar Myhre, leder i forbundets avdeling i Stavanger og omegn, mener det er misforstått å snakke om garantier. «Det er å lure folk. Man later som at den norske regjeringen kan garantere hvordan dette blir praktisert. Hvis direktivet er innført, kommer oppfølgingen til å bli bestemt i Brussel, ikke Oslo.»

Nestleder i Innherred fagforening og klubbleder ved Aker Verdal, Ståle Johansen, sier: «Spørsmålet er hvordan det vil tolkes av Eftadomstolen. Dommene vi har sett de siste årene har hele tida slått negativt ut for tariffavtaler og lovverk.»

Vikarbyrådirektivet har gjennomføringsfrist 5. desember 2011. Målet med direktivet er å beskytte vikaransatte ved å sikre likebehandling mellom innleide ansatte fra vikarbyrå og ordinært ansatte og å gi mulighet til å utvikle fleksible former for arbeid. Direktivet dekker blant annet arbeidstidens lengde, overtid, pauser, hvileperioder, nattarbeid, ferie, helligdager og lønn. Dette skal være et minimumsdirektiv, som gjør det mulig for medlemsstatene å ha strengere bestemmelser enn direktivet opererer med.

Europol om arbeidet etter terroren i Noreg

I samband med rådsmøtet førre veke informerte Europol-direktøren om arbeidet etter terrorangrepa i Noreg 22. juli.

Europol kom med fleire ønske til EU:
- Oppretting av ei europeisk ekspertgruppe retta mot valdeleg ekstremisme
- Ei felles vurdering av trusselbiletet i Europa som gjeld enkeltpersonar/grupper knytte til valdeleg ekstremisme
- Oppretting av ein nettportal kor EU-landa kan utveksla erfaringar, analysar og vurderingar rundt internettbruken til personar som kan knytast til valdeleg ekstremisme

Europol-direktøren informerte også om iverksetjinga av EUs First Response Network (FNR) (for første gong etter opprettinga i 2007), kor det blei samla representantar frå Danmark, Finland, Tyskland, Hellas, Polen, Sverige, Storbritannia og Noreg i hovudkvarteret i Haag kort tid etter angrepa. Europol kunne rakst difor tilby nødvendig bistand til dei norske etterforskarane.

I kjølvatnet av terrorangrepa skal det også ha vore etterforsking i Storbritannia, Sverige, polen, USA og Malta, men Europol ønskte ikkje å seia noko om arbeidet hadde gitt resultat.

Eurpolitics skreiv 26. september at USA ønskjer tettare samarbeid med Europa når det gjeld å møta trugselen frå radikalisering og valdeleg ekstremisme.

Resultat frå rådsmøtet (Mixed Committee)

Justisminister Knuts Storberget representerte Noreg på møtet i Mixed Comittee (EU, Noreg, Island, Liechtenstein og Sveits) førre veke. Etter justisrådsmøtet 22. september samla komiteen seg og gjekk mellom anna gjennom status for dei nye Schengen-instrumenta VIS og SIS II.

I tillegg var det ein første diskusjon rundt Schengen-forslaget om mellombels gjeninnføring av grensekontroll. «Noreg er sterkt kritisk til EU-kommisjonen sitt forslag om at EU skal bestemme over grensekontrollar i Schengen-landa. Noreg meiner at kontroll med grensene er eit nasjonalt ansvar» sa Andreas Lorange i Justisdepartementet til Nationen 24. september.

På møtet i komiteen tok ein også opp forslaget om grensebuaravtale mellom Polen og Russland for den russiske Kaliningrad-enklaven, i tillegg til aktuelle tema knytt til ulovleg innvandring og menneskehandel.

Bulgaria og Romania med mottiltak?

Etter at mellom anna Nederland ikkje ville opna for bulgarsk og rumensk innlemming i Schengen-området førre veke, kjem det meldingar om reaksjonar frå dei sørausteuropeiske landa.

På den rumenske grensa har mellom anna transportlastar med nederlandske tulipanar blitt stoppa, med offisiell årsak at det var frykt for skumle bakteriar.

Samtidig har den bulgarske utanriksministeren varsla mottiltak og trua med å trenera avgjerdsprosessane i EU «som ikkje kan gjennomførast utan vårt samarbeid».

Momsfritak for frivillige organisasjoner får støtte

Sverige, Danmark og Finland har fått støtte i finanskomiteen i Europaparlamentet i at det skal være mulig å ha momsfritak for frivillig organisasjoner. Dette skjedde i forbindelse med komiteens behandling av grønnboken om framtidens momsordning. Et vedtak, som vil være rådgivende, skal til behandles i plenum i oktober.

Carl Haglund (Finland, Svenska folkpartiet) sier til Europaportalen.se at: "Inför utskottet var kommissionär Algirdas Semeta närmast arrogant och verkade inte alls engagerad i frågan. Men nu måste kommissionen inse att om det finns en politisk majoritet hos lagstiftaren som säger att det här är viktigt".

I mars i år avviste Europakommisjonen et svensk innspill om få innføre en ordning for de minste organisasjonene. I den forbindelse uttalte finansminister Anders Borg at han ønsket å samarbeide med andre land for å få endret Kommisjonens vedtak.

Frontex får utvida mandat – samtidig kritikk

Frontex nærmar seg utvida mandat, mellom anna høve til å skaffa seg utstyr til operasjonar på eiga hand, som til dømes fartøy og helikopter.

Europaparlamentet vedtok med stort fleirtal nytt mandat og regleverk for yttergrensebyrået i førre veke. I oktober er det venta formell godkjenning i Rådet.

Frontex skal også oppretta ei stilling med oppgåva å overvaka at menneskerettane blir følgde ved grensekontrollar. Innanrikskommissær Cecilia Malmström kommenterte eit styrka Frontex slik: «at last we have now reached a good result that will allow Frontex to operate more efficiently and more effectively. At the same time, the revision will strengthen the human rights aspect of Frontex’s work».

Norsk politi deltek i EUs grensekontroll mellom Tyrkia og Hellas. Human Rights Watch (HRW) slår i ein ny rapport fast at Noreg difor er «medansvarleg» for overgrep mot asylsøkjarar, migrantar og flyktningar i greske forvaringssenter. Statssekretær Pål K. Lønseth i Justisdepartementet forsvarar norsk deltaking: «Enten kan man stå på sidelinjen og protestere. Eller så kan man bidra i Frontex til at situasjonen ikke er enda mer dramatisk. Det siste er etter min mening mye bedre».

I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det følgjande om yttergrensebyrået: «Norge ønsker å videreutvikle samarbeidet med Frontex og stiller seg særlig positiv til at Frontex i fremtiden kan spille en viktigere rolle i felles returoperasjoner».

Russland vil ikkje ha EU i Arktis

EU og NATO høyrer ikkje heime i Arktis, er meldinga frå Russland ifølgje nyheitsbyrået Interfax.

Russarane førebur seg no på å auka sitt militære nærvær i Arktis, skal ein representant for det russiske utanriksdepartementet ha sagt til nyheitsbyrået: «We can't leave ourselves in a position where we are undefended». Vidare kom det fram at verken EU eller NATO hadde noka rolle i ressursutvinninga i arktiske område.

Den russiske tv-kanalen RT viste nyleg eit innslag frå den russiske busetjinga i Barentsburg på Svalbard, der det blei slått fast at området var stadig viktigare for Russland.

Beskyttelse av valdsoffer over landegrenser

Offer for kriminalitet som får beskyttelse i eit EU-land, skal også få same beskyttelse viss dei flyttar til eit anna EU-land. Det kjem fram i eit avtaleutkast om ein europeisk beskyttelsesordre som Rådet og Europaparlamentet blei samde om 20. september.

Beskyttelsesordren vil gjelda til dømes offer for kjønnsbasert vold, trakassering, bortføring og drapsforsøk. Dersom beskyttelsen ikkje blir oppfylt, vil offerets vertsland ha mulegheit til å gripa inn overfor den kriminelle.

Ingen semje om endring av Dublin-samarbeidet

«The deadlock» er framleis resultatet i forhandlingane om å revidera Dublin II-forordninga.

På møtet i Justis- og innanriksrådet førre veke føreslo det polske formannskapet ein evalueringsmekanisme for asylområdet, som skulle sjå på asyllovverket og ressursbruken i dei ulike medlemslanda. Men, fleirtalet av medlemslanda var framleis ikkje interesserte i å innføra ein såkalla suspensasjonsmekanisme, der ein kunne stoppa overføring av asylsøkjarar til det landet dei først kom, i tilfelle det oppstod ei «asylkrise».

Innarikskommissær Cecilia Malmström var ikkje nøgd med utfallet: «Tyvärr var andan inte [...] konstruktiv när vi diskuterade asylpaketet. [...] Om vi ska nå målet att besluta om ett gemensamt asylsystem nästa år så måste alla kompromissa. Tyvärr grävde många medlemsländer ner sig ännu djupare i sina skyttegravar och verkar inte vilja nå resultat».

Dublin II-forordninga regulerer kva for ein medlemsstat som er ansvarleg for behandlinga av ein asylsøknad. I januar blei Belgia dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for retur av asylsøkjar til Hellas, eit land som ikkje oppfylte krava til rett asylbehandling.

Dei sentrale endringsforslaga (frå 2008) handlar om å introdusera meir effektivitet, mellom anna tidfristar, obligatorisk intervju av asylsøkjaren og ein suspensasjonsmekanisme. I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det mellom anna: «Vi støtter forslaget om en felles suspensjonsmekanisme for alle landene, og ønsker blant annet en klar definisjon av familiebegrepet slik at det blir lik forståelse i alle samarbeidende land».

Prioritert infrastruktur - hva med Norge?

Europolitics skriver 20. september om et utkast til forslag fra Kommisjonen om prioriterte transportnettverk i EU. I utkastet listes blant annet 82 havner, 37 flyplasser og 82 byer som vil bli vurdert som prioritert infrastruktur eller soner i framtidens Trans-European Network (TEN-T). Utkastet er merket som EØS-relevant. Siden EØS-landene ikke deltar i finansieringen av TEN-T, vil beslutninger om prioritering, finansiering og implementering av prosjekter bli gjort på nasjonalt nivå. Ingen norske havner, flyplasser eller byer er derfor med i listen. Forslaget inneholder imidlertid kriterier for utvelgelse og krav til steder/ruter som blir prioritert.

Forslaget, som etter planen skal legges fram 19. oktober, foreslår kriterier som bestemmer hvilken infrastruktur og ruter som vil inngå både i kjernenettverket og det mer omfattende nettverket. For eksempel skal flyplasser være knyttet til jernbanenettet, og helst et høyhastighetsnett. Stavanger Aftenblad skriver 24. september om at Norsk Bane vil utrede flytog til Sola.

For havner blir det for eksempel stilt krav om antall passasjerer og mengde gods, men for fjerntliggende områder vil det også åpnes for andre kriterier. Det foreslås at havner som blir en del av listen må være knyttet til jernbanenettet innen 2030. Det foreslås også hvilke krav som skal stilles til de prioriterte stedene/rutene. Svenske og danske havner som er med i listen er: København, Århus, Stockholm, Gøteborg, Malmø, Trelleborg og Luleå. Blant flyplassene finner man København og Stockholm. I tillegg blir Malmø, Gøteborg og Århus nevnt blant prioriterte byer.

Norge dømt i EFTA-domstolen

EFTA-domstolen avsa 20. september en dom mot Norge for ikke å ha implementert to forskrifter om det europeiske sjøsikkerhetsbyrået EMSA innen fristen. Det gjelder forordning 1891/2006 og 1406/2002 hvor fristen for implementering er overskredet med henholdsvis syv år og tre og et halvt  år.

En forskrift, som implementerer forordningene, ble vedtatt i mars i år. Norge blir likevel dømt for ikke å ha overholdt tidsfristen.

EU-dom med betydning for Norge

Høyesterett utsatte for et år siden behandlingen av en sak om aldersgrense for norske helikopterflygere. Årsaken til utsettelsen var at en lignende sak var til behandling i EU-domstolen. 13. september avgjorde EU-domstolen at flygere over 60 år kan fortsette å fly. Dommen kan ha konsekvenser for de ti flygerne i CHC Helikopter Service.

De norske flygerne tok saken til retten og viste til at tariffavtalens aldersgrense på 60 år var i strid med arbeidsmiljølovens forbud mot aldersdiskriminering. Flygerne tapte saken i både Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

EU-dommen, som gjaldt flygere i Lufthansa, slo derimot fast at man ikke kan ha en aldersgrensen i tariffavtaler. Samtidlig ble det pekt på at sikkerhet for passasjerer må komme først, og at det må gjøre individuelle vurderinger om piloter skal fly etter de er 60 år.

Ifølge Aftenposten vil saken bli gjenopptatt i Høyesterett.

I 2010 tapte piloter i SAS i tingretten etter at de fikk sparken høsten 2008. Pilotene mente SAS diskriminerte ut fra alder under nedbemanningen, men retten påpekte SAS' behov for å ta hensyn til yngre arbeidstagere i selskapets prekære økonomiske situasjon.

Eurorett skriver at den antas at den løsningen EU-domstolen kom fram til vil få betydning for den norske saken. Videre viser den til at utsettelsen i Høyesterett "illustrere de utfordringer norske domstoler stilles overfor der norsk rett tilpasses EU-lovgivning som ikke er omfattet av EØS-avtalen. I slike tilfeller kan
det ikke innhentes tolkningsuttalelse fra EFTA-domstolen [...] Norske domstoler er da henvist til enten å la det stå til, eller avvente EU-domstolens avgjørelse.

Finland og Nederland seier nei til Bulgaria og Romania i Schengen

Brusselbrev frå Per Nestande

EU sine justisministre drøfta i går om Bulgaria og Romania skulle bli med i Schengen-samarbeidet. Utviding av Schengen må vedtas samsrøystes av Rådet. Det polske formannskapet skriv i si pressemelding at sidan det ikkje alle landa kunne slutte seg til ein konklusjon som  ville opne for Bulgaria og Romania, vart ikkje saken tatt opp til votering. Det polske formannskapet vil fortsatt arbeide for å at Bulgaria og Romania kan bli med i samarbeidet.

EU Observer skriv i dag at Finland og Nederland meiner Bulgaria og Romania ikkje har gjort nok i kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet og derfor ikkje er klare for Schengen. Både det polske formannskapet og Bulgaria og Romania meiner dette er urimeleg. Bulgaria og Romania har tidlegare fått tilbakemelding om kva tilhøve som må endrast for at dei skal kunne bli med. Ei evaluering i april viste at dei to landa har gjennomført desse pålegga. Tilhengjarane av utviding argumenterer for at det da blir urimeleg å likevel seie nei i etterkant.

Europaparlamentet (EP) som berre har uttalerett i spørsmålet om Schengen-utviding, er positivt til utvidinga.

Parallelt med spørsmålet om utviding av Schengen, drøftar nå Rådet og EP nå også framlegg til endring i Schengen-forordninga og Schengen-konvensjonen som vart lagt fram i mars. I tillegg gjorde Europoakommisjonen 16. september framlegg om endring i forordninga om felles regler for midlertidig gjeninnføring av grensekontroll i Schengen-området. I desse to sakene må vedtak skje etter semje mellom Rådet og EP.

«Sixpacken» godkjent

Finansministrene i EU er kommet til enighet om den såkalte «sixpacken», som skal styrke
Stabilitets- og vekstpakten, og dermed gi bedre økonomisk styring. Det største uenigheten har dreid seg om reaksjoner overfor land som ikke overholder reglene for gjeldsgrad og budsjettunderskudd.

Pakken skal også godkjennes av Rådet og Parlamentet, sistnevnte muligens allerede i uke 39. Den vil gjelde for alle medlemslandene, men i større grad for eurolandene.

Klager på finanstilsynene

Forbrukergrupper har klaget på sammensetningen av interessegrupper i de nye finanstilsynene til EUs ombudsmann. Ifølge klagen er finanssektoren overrepresentert i gruppene i forhold til forbrukergrupper og investorer. Det anses som et problem fordi det forsterker og fortsetter en utvikling som var en av årsakene til krisen. Finanssektorens sterke innflytelse har hindret tiltak som mer kontroll og tilsyn, ifølge representanter for forbrukergrupper.

Risikorådet har også fått kritikk for manglende selvstendighet gjennom å legge seg tett opp til Den europeiske sentralbankens synspunkter.

Innskuddsgaranti – fyrste forhandlingsmøte, 14. september

Spørsmålet om eit unnatak som gjer at Noreg kan vidareføre sitt nåverande garantinivå for bankinnskott, vart nemnt som eit spørsmål som må drøftast vidare på det fyrste forhandlingsmøtet mellom Europaparlamenet (EP), Rådet og Kommisjonen denne veka. På møtet gjekk EP og Rådet gjennom dei viktigaste punkta i sine respektive posisjonane. I tillegg viste det polske formannskapet som leiar forhandlingane for Rådet, til andre detaljspørsmål som også må drøftast nærare. Unnataket som ECON-komiteen i EP har vedteke og som vil sikre vidareføring av det norske garantinivået, vart nemnt i denne samanhengen. Sekretariatet for ECON-komiteen opplyser at det neste triologimøtet truleg fyrst vil finne stad 27. september (og ikkje 20. september som tidlegare planlagt). Det er her venta at ein vil gå inn i meir detaljerte diskusjonar, men det vil bli minst eit forhandlingsmøte til etter dette.

Finansminister Sigbjørn Johnsen hadde denne veka eit videomøte med Michel Barnier, kommissær for den indre marknaden, for å gjenta det norske synet. Nationen skreiv 14. september at Regjeringa ventar ei snarleg avgjerd i spørsmålet.

Elektrisitetsdirektivet kan føre til at NVE splittes

Det ligger an til at viktige oppgaver som hittil har ligget hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), må skilles ut til et eget organ, som ikke er underlagt politisk instruksjonsmyndighet, sier Hallvard Gilje Aarseth i Advokatfirmaet Thommesen til Teknisk ukeblad (side 14 og 15). Han viser til EUs tredje elektrisitetsdirektiv som skal implementeres i Norge. Direktivet ble vedtatt i EU i 2009, med gjennomføringsfrist 3. mars i år.

"Endringene vil gi politikerne mindre muligheter til å påvirke for eksempel utforming av tariffer og etablering av utenlandskabler", sier Aarseth. Men tror at en uavhengig regulator vil gi større forutsigbarhet rundt de overordnede rammebetingelsene for nettselskapene og hvilken avkastning ulike investeringer gir.

Statssekretær Eli Blakstad i OED sier til Teknisk ukeblad at det jobbes med nødvendige EØS-tilpasninger, men vil ikke svare på spørsmål rundt oppsplitting av NVE, utover å vise til at saken vil bli sendt på høring.

EUs tredje elektrisitetsdirektiv inngår i energimarkedspakken, som også omfatter fire andre rettsakter. Rettsakten som har vært mest omtalt er opprettelse av energibyrået ACER. Byrået kan ta bindende beslutninger, og justisdepartementets lovavdeling har foretatt en vurderinger i forhold til grunnloven. Vurderingen er unntatt offentlighet av OED, og Stortingsbiblioteket har fått avslag på spørsmålet om innsyn.

I regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det at: "Arbeidet med å utvikle fungerende energimarkeder i EU/EØS-området støttes fullt ut fra norsk side [..] Fra norsk side vil en spesielt være opptatt av deltakelse i de nye fora som etableres gjennom energimarkedspakken, som ACER og ENTSO".

Islands medlemskapsforhandlinger - status

På tross av liten støtte for på Island for medlemskap og EUs økonomi- og finanskrise, slår EU-ambassadør Thorir Ibsen fast at regjeringen er bestemt på å avslutte forhandlingene før parlamentsvalget i 2013. I et intervju med Europolitics viser han til at utenriksministeren uttalte i juni at ha ønsket at alle kapitler, som det gjenstår å forhandle om, skal være åpnet før sommeren 2012. Dette gjelder også fiskeri, men Thorir Ibsen viser til at det kan bli forsinkelser knyttet til EUs eget arbeid med en felles fiskeripolitikk. Det skal holdes to traktatkonferanser i høst: 19. oktober og 12 desember, den siste på ministernivå.

Når det gjelder Icesave vil regjeringen gi svar på EFTAs overvåkningsorgans grunngitt uttalelse i september. Ibsen peker på at  inntekter fra salg av Landsbankis eiendommer vil dekke mer enn 100 prosent av kravene fra Nederland og Storbritannia. Først må imidlertid høyesterett avgjøre prioriteringsrekkefølgen for utbetalinger til kreditorene. Dom ventes i oktober eller begynnelsen av november.

Noreg har fjerna turnusplikt for EØS-legar

EFTAs overvakingsorgan avslutta 14. september den formelle saka som blei opna mot Noreg sommaren 2010. Legar med utdanning frå eit anna EØS-land er ikkje lenger pålagt 18 månader turnusteneste for å kunna verka som privatpraktiserande lege i Noreg.

I mars fjerna ein kravet om å fullføra turnus i Noreg for å kunna driva privat praksis i Noreg.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 16. september 2011

Referat.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.

Helse- og omsorgsministeren vil etter planen redegjøre for:

• Pasientrettighetsdirektivet
• Evaluering av direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner
• Merking av næringsmidler –matinformasjon til forbrukere
• Alkoholreklame - AMT-direktivet (tidligere fjernsynsdirektivet)

Andre aktuelle helsesaker

• Oppstilling av tobakksvarer - dom i Phillip Morris-saken

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Euro-/finanskrisen
• EØS-midlene (2009-2014) – status MoU-forhandlingene
• Fornybardirektivet
• Petroleumsloven
• Postdirektivet
• Innskuddsgarantidirektivet
• Hurtigrutesaken – stevning for EFTA-domstolen
• ESA-saken om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen

• Forordning 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av flysikkerhetsbyrået (EASA)
• Direktiv 2010/40/EU om rammene for innføring av intelligente trans-portsystemer på vegtransportområdet
• Direktiv 2008/50/EF om luftkvalitet og renere luft i Europa

Andre aktuelle saker

• EUs oppfølging etter terrorangrepene i Norge
• Nytt om Schengen
• Arrestordreloven

Evaluering av EUs anbudsregler

Klassekampen skriver i dag at: "Konkurranseutsetjing skapar byråkrati for 16 milliardar i året. Noreg ligg heilt i kostnadstoppen i Europa, ifølgje EU-kommisjonen.

Rapporten det vises til er Public procurement in Europe : cost and effectiveness. Rapporten er en del av Europakommisjonens evaluering av EUs anbudsregelverk, hvor det er lagt fram flere rapporter.

Sterkere rolle for Kommisjonen ved energiavtaler

For første gang har det blitt lagt fram en samlet strategi for EUs eksterne relasjoner på energiområdet. I tillegg til strategien, la Europakommisjonen fram et forslag om at medlemslandene skal informere om alle avtaler med tredjeland, også de som er under forhandlinger. Kommisjonen kan, fra sak til sak, vurdere om de vil komme med uttalelser om hvorvidt avtalene er i tråd med EU-lovgivningen og EUs mål for energiforsyningssikkerhet.

Det foreslås også at Kommisjonen skal kunne inngå avtaler hvis det er "nødvendigt for at opfylde EU's centrale målsætninger". Det pekes på land som Aserbajdsjan og Turkmenistan, men også Libya ifølge European Voice.

Giles Chichester (Storbritannia, Konservativ), tidligere leder av energikomiteen i Europaparlamentet, er kritisk til forslaget: "Our energy arrangements are Britain's own business, not the Commission's. This is an attempt to control and interfere with our individual trading interests on a new and deeply worrying scale. The Commission is up to its old empire-building tricks".

Forslaget skal behandles i Parlamentet og Rådet. Saken har høy prioritet hos det polske formannskapet. Rådet antas å behandle saken på det uformelle møtet senere denne måneden og på det formelle møtet i november.

Se også:  rapport fra EU-delegasjonen

Offentlig-privat samarbeid på agendaen

Offentlig-privat samarbeid var hovedtema på det uformelle rådsmøtet for transportministre 6. september. Det polske formannskapet pekte på dagens økonomiske situasjon, og ønsket å diskutere alternative og private kilder for å finansiere veier og annen infrastruktur i EU.

Ifølge Europolotics ønsker formannskapet at møtet skal "mark the start of serious work on European rules for PPP, its definition, risk-sharing and the consequences on debt and deficit, so that decision makers can have clear rules before they put out invitations to tender".

Leder av Parlamentets transportkomite, Brian Simpson (S&D, Storbritannia), sier til Europolitics at: "PPPs are only one tool in the box that member states can use to raise funds for infrastructure, but not necessarily the best solution for all projects", og viser blant annet til utbygging av jernbanen.

Se også: EFTA-kommentaren til EUs hvitbok om transportpolitikk. Det pekes det på ulikheter mellom landene både finansielt og organisatorisk: "European rules and regulations in this field should thus be flexible and should not favour or oblige the use of PPSs".

Gjeldskrisen videre

Den tyske forfatningsdomstolen har 7. september avgjort at kriselån til Hellas ikke er grunnlovsstridig, gitt visse betingelser. Domstolen forutsetter at forbundsdagens budsjettkomité skal godkjenne framtidige redningspakker dersom gjennomføringen av en pakke innebærer en belastning for det tyske statsbudsjettet. Enkelte peker på at det vil gjøre prosessene rundt tiltak tregere. Domstolen stilte seg også negativ til felles obligasjoner for eurolandene, fordi tiltaket bryter med tysk lovgivning.

Beslutningen fra toppmøtet 21. juni om kriselån til Hellas har vært vanskelig å følge opp. Parlamentene i de 17 eurolandene skal godkjenne redningspakken i løpet av september, men Finland har bedt om spesielle garantier. Nederland, Østerrike og Slovenia har krevd noe lignende. Finansministrene i Finland, Nederland og Tyskland møttes i Berlin 6. september for å prøve å løse striden.

Krisepakken skal behandles i det tyske parlamentet 29. september, og det er knyttet spenning til utfallet. Merkel har møtt motstand, også i egne rekker.

Både lederen av ALDE-gruppen i Europaparlamentet, Guy Verhofstadt, og den britiske liberale politikeren Andrew Duff har luftet tanken om en «federal economic government» for å gi bedre muligheter for å gjennomføre en felles økonomisk politikk.

Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble mener at mer makt må flyttes til Brussel for å løse gjeldskrisen, og at det betinger en ny europeisk traktat eller, som Merkel har hevdet, endringer i eksisterende traktater.

Jan Weidemann, Tysklands sentralbanksjef, advarer mot demokratisk underskudd dersom EU beveger seg mot felles økonomiske løsninger som de nasjonale parlamentene i realiteten har liten innflytelse over.

Konkurransevilkår i nordisk finansnæring

På et møte med finansminister Sigbjørn Johnsen 5. september ba finanstopper om at krav til finansinstitusjoners egenkapitaldekning samordnes i Norden. Norge har noe strengere krav, og finansnæringen ønsker at kravene skal legges på samme nivå som i andre nordiske land.

Johnsen sa at han har hatt et møte med den svenske finansministeren Anders Borg der tema var et nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav for bedre å kunne møte problemene som finanskrisen innebærer, og ha slike krav på plass raskere enn Basel III legger opp til.

Norske forbrukarar kan mest i Europa om rettane sine

Brusselbrev frå Per Nestande

Norske forbrukarar ligg i tet i Europa når det gjeld kunnskap om rettane sine og kor trygge dei kjenner seg som forbrukarar.

Europakommisjonen (Kommisjonen) presenterte ein rapport om ”Consumer empoverment” på møtet i komiteen for den indre marknaden og forbrukarrettar (IMCO) 31. august. Den har vurdert kor trygge forbrukarane kjenner seg, kunnskap om t.d. merking og evne til å forstå numerisk informasjon, kjennskap til faktiske rettar, i kva grad forbrukarane er aktive og om dei utnytter klageordningar. Undersøkinga omfattar dei 27 EU-landa samt Island og Noreg.

I ein samleindikator for tryggleik og kunnskap er EU-gjennomsnittet 44%, medan talet for Noreg er 81% følgd av 74% i Nederland. Samla sett er det systematisk i rapporten at forbrukarar i Nord-Europa (Danmark, Finland, Nederland, Noreg, Sverige, Tsjekkia og Tyskland) kjenner rettane sine betre og kjenner seg tryggare enn forbrukarar i andre delar av Europa. Dette gjeld for så å seie alle tilhøve som er vurdert i undersøkinga.

Medlemmane i IMCO og representantane frå Kommisjonen ga alle uttrykk det er nedslåande at kunnskapsnivået jamt over er lågt i så mange land. Fleire ga uttrykk for at dette må tas omsyn til når ny forbrukarlovgjeving skal utformast sidan ein kan ikkje vente at forbrukarane skal vere aktive og ha detaljerte kunnskapar. Kommisjonen som har lagt fram eit arbeidsdokument om resultata, legg opp til ei høyring om resultata nå i haust. Deretter vil den leggje fram ei melding om dette i 2012. Målet er at funna kan utnyttast både i nasjonal og europeisk lovgjevingsprosessar framover. Funna vil også bli tatt omsyn til i det neste europeiske strategien for forbrukarpolitikk og neste fleirårige forbrukarprogram.

Eva-Britt Svensson forlater Europaparlamentet

Eva-Britt Svensson (Vänsterpartiet) har sagt fra seg sine verv i Europaparlamentet på grunn av helseproblemer. Hun har vært medlem av Parlamentet i syv år og leder av likestillingskomiteen siden juli 2009. Svensson vil bli etterfulgt av Mikael Gustafsson som i dag er politisk sekretær for Vänsterpartiet i Riksdagen.

Mikael Gustafsson og partileder Lars Ohly skrev i en debattartikkel 3. september at Vänsterpartiet kan tenke seg å aktivt kreve at Sverige går ut av EU avhengig av den politiske utviklingen i unionen: "om vi skulle se en fortsatt social nedrustning och dumpning, stärkta rasistiska och fascistiska strömningar och ytterligare centralisering av makten, kan det bli aktuellt för Vänsterpartiet att aktivt lyfta kravet på utträde ur EU".