Riksdagen pådriver for kortere dyretransport

Miljö- och jordbruksutskottet i Sveriges Riksdag ber regjeringen ta initiativ til at transporten av dyr skal bli kortere i EU og i Sverige. Komiteen mener at Sverige har en viktig rolle når EU skal endre forordningen om dyretransport. De ber regjeringen kreve en maksgrense på 8 timer for transport av dyr.

Kommisjonen vurderer omsettelige kvoter

Fiskerikommissær Maria Damanaki planlegger en "mini-revolusjon": innføring av individuelle omsettelige kvoter (ITQ), som vil bestemme maksimum tillatte fangstmengde for det enkelte fiskefartøy. Slike kvoter vil imidlertid ikke kunne omsettes til fartøy som fører andre lands flagg. Dette skriver Europolitics og viser til franske AFP. Forslaget møter sterk motstand fra Frankrike som, på samme måte som Norge, ser på fiskekvotene som en felles ressurs underlagt statlig eierskap.

Kommisjonen ser på denne ordningen som et tiltak for å tilpasse kapasiteten i fiskeflåten til fangstgrunnlaget. Fartøy under 12 meter skal være unntatt fra denne ordningen for å unngå oppkjøp og større eierkonsentrasjoner.

Kommisjonen vurderer også å innføre et generelt utkastforbud. Spania er kritisk til forslaget, og etterlyser en utredning av konsekvensene.

Mot felles "lobbyregister" i EU

Komiteen for konstitusjonelle spørsmål i EU-parlamentet støtter en plan om felles register for lobbyister. Registeret skal sikre større åpenhet om hvem som prøver å påvirke, og skal gjelde både for Parlamentet (som har hatt det siden 1996) og Kommisjonen (2008). Registeret skal være i drift fra sommeren.

Parlamentet vil oppfordre Rådet til å foreslå lovgivning som etablerer et obligatorisk lobbyregister som skal gjelde for alle EU-institusjoner i løpet av de neste årene.

EUs tømmerforordning - hva skjer?

"Does banning illegal logging rule out wood?". Dette var tittelen for et møte i Brussel 13. april, som skal gi innspill til arbeidet med å gjennomføre EUs tømmerforordning. Forordningene trekker opp de store linjene, men det detaljerte regelverket, om hvordan den skal gjennomføres i praksis, er ikke på plass. Skogeierforbundet, som var representert på møtet, skriver at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til gjennomføringen, og at små- og mellomstore bedrifter i EU er bekymret for at regelverket vil gjøre det så komplisert å selge trebaserte produkter at det vil få direkte konsekvenser for produksjonen.

På møtet ble det skissert et forslag som vil bety at skogeiere som selger tømmer på rot ikke vil bli berørt av regelverket, mens skogeiere som selv står for hogsten, vil bli omfattet. Ellen Alfsen, i Skogeierforbundet, mener det er viktig å jobbe sammen med organisasjoner på nordisk og europeisk nivå for å påvirke utformingen av regelverket.

Næringskomiteen, som første komité, benyttet muligheten i Stortingets forretningsorden § 13a og opprettet en sak om tømmerforordningen. I komiteens uttalelse til Europautvalget 18. november 2010 står det at "komiteen vil også understreke viktigheten av at norske myndigheter søker å påvirke utformingen av retningslinjer og detaljer i forordningen, slik at det blir mest mulig håndterbart for norsk skognæring".

Se også: EU and Indonesia sign deal on illegal timber BBC 4.5.11

EU-landene når ikke utdanningsmålene

EU-landene har bare nådd ett av fem utdanningsmål. Norge kommer bedre ut, og har nådd tre av fem mål. Målene ble satt i Lisboa-strategien, og gjaldt for 2010. Dette kommer fram i Europakommisjonens årlige rapport, som også gir en første omtale av utdanningsmålene i Europa 2020-strategien.

EU-landene har oppfylt kravet om å øke antall personer med fullført høyere utdanning innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. I tillegg til dette har Norge oppnådd målet om å forbedre lese- og skriveferdigheter og øke andelen voksne i utdanning eller opplæring. Derimot ligger Norge under EU-gjennomsnittet når det gjelder de to siste målene: redusere antallet som faller fra skolen og øke antallet elever som fullfører videregående opplæring. Se tabell side 40 i tillegget til rapporten.

På pressekonferansen oppfordret EU-kommissær Androulla Vassiliou medlemslandene til ikke å kutte i utdanningsbudsjettene til tross for begrensningene de står overfor som følge av den økonomiske krisen.

Selsaken: felles tvisteløsningspanel opprettet

WTOs tvisteløsningsorgan vedtok 21. april 2011 å opprette et felles tvisteløsningspanel for å vurdere klagene fra Norge og Canada på EUs forbud mot omsetning selprodukter.


I møtet argumenterte EU for at WTO ikke var "an appropriate forum" for å diskutere Norges innvendinger, og pekte på at omsetning av selprodukter hører inn under EØS-avtalen. EU mener at Norge ikke har lagt fram en relevant forklaring på hvorfor EUs forbud er i strid med WTO-regelverket.

Økt EU-innflytelse på dansk lovgivning

EUs innflytelse på dansk lovgivning vil øke de kommende årene. Det mener 12 av de 18 samfunnsforskerne. Ifølge nyhetsbrevet Momentum som utgis av KL, en interesseorganisasjon for danske kommuner, skyldes dette blant annet flere grensekryssende problemer og at politikere og byråkrater har et annet forhold til EU enn tidligere.

Professor Ove Kaj Pedersen ved Copenhagen Business School peker på at kriser er den mekanismen som gjør at EU utvikler seg, og at problemer og utfordringer danske politikere står overfor i dag og i framtiden får en stadig mer internasjonal karakter.

Det har skjedd en normalisering av forholdet til EU. Det sier professor Martin Marcussen ved København Universitet, som mener at den nye generasjonen politikere og byråkrater vil ha en annen innstilling til EU-lovgivingen, og at de danske særordningene vil være under press.

Folketingsrepresentant Flemming Møller (Venstre) omtaler en utvikling fra overordnede EU-direktiver til bindende EU-forordninger. Han trekker fram grønnbøker som spesielt viktige for politikere: "Det er jo i grønbøgerne, at det overordnet står, hvor EU skal bevæge sig hen. Desværre får vi gjort alt for lidt ved dem i fagudvalgene, og generelt får de næsten ingen opmærksomhed i den danske debat".

Evaluering av datalagringsdirektivet

Europakommisjonen la 18. april 2011 fram rapporten som ser på gjennomføringen av datalagringsdirektivet i medlemslandene, vurderer bruken av de lagrede dataene og ser på virkningen for operatører og forbrukere. Hovedkonklusjonen er:

• De fleste medlemslandene mener datalagringsdirektivet er nødvendig. Kommisjonen viser til at bevis i form av statistikk og eksempler er begrenset, men at evalueringen likevel bekrefter at datalagring er viktig for etterforskning av kriminalitet. Det vises blant annet til "Operation Rescue" som avslørte identiteten til mistenkte i et pedofilt nettverk.
• Det er stor forskjell på hvordan EU-landene har innført direktivet: lagringsperioden varierer, det er ulik forståelse av hva slags kriminalitet direktivet er ment å bekjempe, hvilke rettslige prosedyrer som kreves for å få tilgang til dataene og hvilke myndigheter som får innsyn. Kommisjonen peker på at mangel på harmonisering kan være et problem for små teleselskaper.
• Kommisjonen mener at datalagring er "en betydelig indskrænkning af retten til privatlivets fred", og vil i forslaget til nytt regelverk legge vekt på at proporsjonalitetsprinsippet respekteres. Det vil blant annet bli sett nærmere på hensikten med datalagringen og hvilke typer kriminalitet som skal gi tilgang til data, harmonisering av kravet til lagringstid, begrensing av hvilke myndigheter som skal ha tilgang til dataene og om færre typer data som skal lagres.

Evalueringsrapporten omtaler også "quick freeze", hvor man i etterforskningen av en sak har adgang til å stanse den rutinemessige slettingen av data. Det kommer fram at de fleste medlemslandene mener at en slik ordning ikke kan erstatte datalagringsdirektivet. Kommisjonen vil likevel vurdere om dette kan være et supplement til datalagring.

Rapporten presenterer statistikk for 2008 og 2009, men mindre enn halvparten av landene har tall for lagring og uthenting av data. For Danmark viser tallene at myndighetene i hovedsak henter ut trafikkdata fra mobiltelefoner. Trafikkdata eldre enn seks måneder etterspørres i liten grad. Det at myndighetene etterspør "ferske" data mener EUs talsmann for datasikkerhet, Peter Hustinx, er interessant, og mener at rapporten viser at "retention wold serve a minority of cases and only in very important ones".

European Digital Rights skriver i en "skyggerapport" at Kommisjonen ikke kan påvise at datalagring er et nødvendig instrument for å bekjempe alvorlig kriminalitet. De mener direktivet har feilet på alle plan: respekt for grunnleggende rettigheter, et harmonisert indre marked og som et nødvendig instrument for å bekjempe kriminalitet. Skyggerapporten vil bli sendt Europaparlamentet med en oppfordring om å oppheve direktivet.

Med utgangspunkt i evalueringsrapporten vil Kommisjonen utarbeide en analysen (impact assessment), som igjen vil danne grunnlaget for et forslag til endring av direktivet.

Se også EU-delegasjonens omtale av evalueringsrapporten.

Innskottsgaranti - endringsframlegg blir drøfta i Europaparlamentet 20. april

Brusselbrev fra Per S. Nestande.
Europaparlamentet sin komité for økonomi og valuta (ECON) drøftar direktivet om innskottsgaranti i sitt møte neste veke. Saken er sett på dagsorden 20. april kl. 09:40-10:30 i Brussel.

Komiteen vil her drøfte dei endringsframlegga som er fremja. Dette omfattar i tillegg til sakordførarens framlegg (104 endringar) har ulike andre medlemmar lagt fram ytterlegare 216 endringsframlegg (dansk omsetting er ennå ikkje klar).

Sett med norske auge er det endringsframlegg 46 frå saksordførar Peter Simon og endringsframlegg 179 frå Vicky Ford som er av spesiell interesse for spørsmålet om vidareføring av det norske garantinivået for bankinnskott. Vicky Ford har lagt fram eit framlegg som har ein litt anna ordlyd enn Peter Simon sitt framlegg (understreka tekst nedanfor viser skilnaden).

Endring 46: Framlegg frå Peter Simon (saksordførar, S&D, Tyskland):

3a. With regard to deposits with credit institutions or branches of foreign credit institutions in the EEA/EFTA States which had already been made before 31 December 2010 and with regard to deposits of depositors whose principal place of residence is in an EEA/EFTA State, the States concerned may decide, by way of derogation from paragraph 1, that the coverage level which has been in force hitherto shall remain in force unaltered. In that case, the target cover and the risk-dependent contributions of the credit institutions shall be adjusted accordingly.

(I dansk omsetting: For indskud hos kreditinstitutter eller filialer af udenlandske kreditinstitutter i EØS-/EFTA-lande før den 31. december 2010 og for indskud fra indskydere med hovedbopæl i et EØS-/EFTA-land kan de pågældende lande beslutte, at det hidtidige dækningsniveau uanset stk. 1 fortsat gælder uændret. I dette tilfælde skal målniveauet og de risikobaserede bidrag fra kreditinstitutterne tilpasses tilsvarende.)

Endring nr. 179: Alternativt framlegg frå Vikcy Ford (Skuggesaksordførar, ECR, Storbritannia):

3a. With regard to deposit guarantee schemes in the EEA/EFTA States which may have been in place prior to 31st December 2010 with deposits of depositors whose principal place of residence is in an EEA/EFTA State, the State concerned may decide, by way of derogation from paragraph 1, that the coverage level which has been in force hitherto may remain in force unaltered. In that case, the target cover and the risk-dependent contributions of the credit institutions shall be adjusted accordingly.

(Dansk omsetting ikkje klar ennå).

Avstemming er venta i komiteen 2. mai.

Forslag til Single Market Act lagt fram

Europakommisjonen prioriterer 12 områder i forslaget til Single Market Act som ble lagt fram 13. april. Forslaget tar utgangspunkt i de 850 innspillene som har kommet fram i høringsperioden.

Kommisjonen vil blant annet prioritere SMBers tilgang til finansiering, arbeidstakermobilitet, immaterielle rettigheter, forbrukerbeskyttelse, styrking av transport- energi- og kommunikasjonsnett, utvikling av et digitalt indre marked, beskatning og offentlig kontrakter.

Kommisjonen la også fram et forslag til en felles patentbeskyttelse for de fleste medlemsstater, hvor målet er å utstede de første enhetspatentene i 2013.

Se også:
Intet nytt om arbeidstakerrettigheter LO, 14.4.11

EU-kommissær føreslår EØS-utviding til Midtausten

EUs naboland i sør bør få tilgang til den indre marknaden og medlemskap i EØS. Det kjem fram i eit eksklusivt intervju med kommissær for utviding og naboskapspolitikk, Štefan Füle, i Euractiv i dag.

I intervjuet føreslår kommissæren ambisiøse svar frå EU på hendingane i den arabiske verda, og samanlikna utviklinga med revolusjonane i Aust-Europa i 1989 og dei påfølgjande EU- og NATO-medlemskapane for desse landa.

Difor ønskjer Füle at EU stiller opp for landa i sør: «once they embark on the road of reform I think they should be aware that they will have in us a very solid, coherent [and] helpful partner [...] We are ready to embark on economic integration with those countries [...] with the idea of gradually creating the kind of European economic area which is working so well in Europe».

Heile intervjuet kan lesast her: Štefan Füle: EU won't allow Arab revolutions to be 'stolen'.

Sjå også kommentar i Dagens Næringsliv 14. april: EØS i spill.

Små skritt mot et regelverk for smart grid

Intelligente strømnett (smart grid) har vært et tema i EU siden den tredje energipakke ble vedtatt i 2009. Europakommisjonen publiserte 12. april en meddelelse hvor de peker på manglende investeringer i Europa både når det gjelder smarte nett og strømmålere. Euractiv beskriver meddelelsen som "baby steps" mot et nytt regelverk på området.

Kommisjonen foreslår følgende tiltak for å øke utbyggingen av smart grid:

• utvikle tekniske standarder
• ivareta datavern (intelligente strømmålere hos forbrukerne)
• etablere et rammeverk for å kunne gi insentiver for utbygging av smart grid
• garantere et åpent og konkurransedyktig detaljistmarked til nytte for forbrukerne
• gi fortstatt støtte til nyskaping (teknologi og systemer)

Smart grid er aktuell i forbindelse med samarbeidet rundt et felles nordsjønett, som Norge deltar i. The Guardian skriver 11. april om BritNed, mellom Storbritannia og Nederland, som nylig ble tatt i bruk. Avisen omtaler nettet som "key step in connecting renewable energy to a European power grid".

Det har vært arbeidet for at EU skal utarbeide en egen Nordsjøstrategi, hvor behovet for et samarbeid om strømnett har vært ett av temaene. 5. april arrangerte Europakommisjonen et konsultasjonsmøte med EU-landene om samarbeidet i Nordsjøen, hvor Norge deltok. På møtet var det ingen støtte til en Nordsjøstrategi. Det ble vist til at det allerede er flere prosesser og institusjoner, og at det er ønske om en gradvis tilnærming basert på eksisterende politikk, virkemidler og organisering under EUs maritime politikk. Kommisjonen vil utarbeide et dokument om Nordsjøen i 2012/13, usikkert i hvilken form.

Se også:
NorGer - artikkel i Aftenposten sjøkabel fra Norge til Tyskland, 14.4.11
Statnett vil benytte Kvilldal som landingspunkt for kabel til England Statnett, 11.4.11

Norge skiller seg ut i fornybar-statistikk

Eurostat publiserte 11. april tall som viser at fornybarandel i Norges energibruk falt fra 44,2 til 42,4 prosent i perioden 1999 til 2009. Alle EU-landene, bortsett fra Malta, hadde en øking . Største økningen var det i Danmark (fra 8% til 17%), Sverige (fra 27% til 34%) og Tyskland (fra 2% til 8%), målt i andel av totalt brutto innenlands energiforbruk. Norge har en langt høyere fornybarandel enn de andre EU-landene.

Ifølge Eurostat var olje fremdeles hovedenergikilden i EU i 2009, med en andel av den totale energibruken på 36,6 prosent (39,2 prosent i 1999), mens gass stod for 24,5 prosent (22,4 prosent i 1999). I Norge økte oljeandelen fra 34,2 prosent til 38,9 prosent i perioden 1999 til 2009, ifølge Eurostat.

I dagens muntlige spørretime svarte statsråd Ola Borten Moe følgende på et spørsmål fra Borghild Tenden om Eurostat-tallene: «De tallene jeg sitter på, tyder ikke på at fornybarandelen i Norge er på tur ned, men tvert imot på tur opp, så det er mulig at det er behov for en ørliten samkjøring på tall».

GMO - Parlamentet styrker den nasjonal handlefriheten

Europaparlamentets miljøkomite ønsker at medlemslandene kan forby dyrking av godkjente genmodifiserte organismer (GMO) ut fra en miljørisiko. Flertallet i komiteen vedtok dermed å utvide den nasjonale handlefriheten i forhold til forslaget som Kommisjonen la fram i juni.

Miljøkomiteen ønsker at godkjenning fortsatt skal skje på EU-nivå, men at landene kan forby dyrking ut fra miljøkriterier som for eksempel resistens mot plantevernmidler og behovet for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Dette kommer i tillegg til Kommisjonens kriterier: "public morals", "public order" og "cultural policy". Kommisjonens forslag ble lagt fram etter flere års strid om felles EU-regler for utsetting og dyrking av GMO.

Ifølge EUovserver er det usikkert hva Rådet vil komme fram til. Tyskland og Frankrike er bekymret for fragmentering av det indre marked, og at man vil få problemer med WTO. Østerrike (anti-GMO) og Nederland (pro-GMO) støtter begge Kommisjonen forslag. Plenumsbehandlingen i Europaparlamentet skjer i juni.

Regjeringens EØS-notatet om Kommisjonens forslag ble publisert 26. november 2010. Der  sto det at forslaget "anses å være foreløpig EØS-relevante og akseptable for Norge. Økt nasjonal handlefrihet i EU, hvor det kan legges til grunn andre forhold enn GMO-enes helse- og miljøeffekter, trekker i retning av den norske genteknologilovens bestemmelser om å vektlegge etikk, bærekraft og samfunnsnytte i tillegg til helse- og miljørisiko". EØS-notatet er endret, og vurderingen er fjernet.

Lik håndhevelse av regelverk mot ulovlig fiske

Europakommisjonen har nylig vedtatt en forordning med detaljerte regler for hvordan medlemslandene skal implementere EUs regelverk for fiskerikontroll. De nye gjennomføringsbestemmelsene åpner for kontroll av hele forsyningskjeden ("fra garn til bord"), og har ordninger som gjør at Kommisjonen kan sikre at medlemsstatene overholder kontrollreglene.

Ifølge Kommisjonens pressemelding er den nye gjennomføringsforordningen nødvendig for at kontrollforordningen fra 2010 skal anvendes fullt ut og sikre like vilkår for fiskere og medlemsland. Sanksjoner har blitt harmonisert og et nytt poengsystem skal garantere at alvorlige overtredelser skal får like konsekvenser i alle medlemslandene. Kommisjonen vil blant annet få utvidet mulighet for kontroll, inspeksjon og revisjon, i tillegg til å kunne trekke tilbake EU-midler og redusere kvoter. "This is the hard in the middle of the crisis but we have to give the signal that the time for responsible fishing has begun", sa kommisær Maria Damanaki  da hun 12. april startet "nulltoleranse"-kampanjen mot ulovlig fiske.

Italia får ikkje støtte frå dei andre EU-landa

EU meiner nordafrikanarane, som har skapt kaos på den italienske øya Lampedusa, først og fremst er økonomiske innvandrarar. Dei er ikkje politiske flyktningar og må difor returnerast. På Malta har det derimot kome rundt tusen flyktningar frå Libya som har behov for humanitært opphald i EU. Det var hovudbodskapen etter møtet i Justis- og innanriksrådet 11. april, kor statssekretær Pål K. Lønseth i Justis- og politidepartementet var norsk representant.

Innanrikskommissær Cecilia Malmström kommenterte at Noreg, saman med fem EU-medlemsland, hadde godtatt å ta inn nokre av flyktningane som har kome til Malta, og oppmoda fleire medlemsland om å visa liknande solidaritet.

Italia er derimot i ein isolert situasjon, og har mellom anna bede EU om å ta i bruk eit omfordelingsdirektiv som gjer det muleg å fordela innvandrarar utover Europa i tilfelle store migrasjonsstrømmar til enkeltland. Italienske styresmakter har i mellomtida begynt å utsteda mellombels opphaldsløyve til innvandrarar, noko som gjer at fleire EU-land har trua med å gjeninnføra grensekontroll i strid med Schengen-reglar.

Italias innanriksminister Roberto Maroni sa etter møtet måndag at han snart ikkje kan sjå noko grunn til å bli i EU: «It's fine when Italy contributes to euro bail-outs, to wars, but on this very specific issue of helping us out, EU states are absolutely not willing to show solidarity».

President i Europakommisjonen, José Manuel Barroso besøkte Tunisia 12. april, for samtalar om mellom anna tilbakesending av tunisiske innvandrarar. Eit ekstraordinært rådsmøte skal avhaldast 12. mai.

Uttalelser om Icesave-avstemningen

60 prosent stemte nei til Icesave-avtalen i folkeavstemningen 9. april. Nedenfor er lenker til uttalelsene fra Europakommisjonen og ESA, med korte sitat:

Europakommisjonen: "the Commission will closely monitor the further developments in the framework of Iceland's existing commitments to fully respect its obligations deriving from membership in the European Economic Area" [...] "the Commission maintains its support for EFTA's surveillance authority as the competent authority in this case and we hope for a swift resolution. The outcome of the referendum does not impact on the ongoing accession negotiations, to which the Commission remains fully committed".


EFTAs overvåkingsorgan (ESA): "Unless the letter from the government contains arguments that alters our preliminary conclusions in the case, the next formal step would be to send Iceland a final warning, a Reasoned Opinion. This final warning will give Iceland two months to rectify their breach of the EEA Agreement. If Iceland continues to be in breach of the agreement, the case will be sent to the EFTA Court".

Bakgrunnsinformasjon om postdirektivet

Norge:

• Kort omtale i informasjonspakken 7.2.11
• Fem norske utredninger om postdirektivet
• Oversikt over dokumenter, høringer m.m. - Europalov.no

Implementering i andre land:

• Liberalisation of the postal market - kort bakgrunnsnotat fra biblioteket i Europaparlamentet
• Sverige: vedtok implementering i juni 2010
• Finland: vedtok implementering i mars 2011
• Danmark: vedtok implementering i desember 2010

Ikkje semje om erstatningsorgan for VEUs parlamentarikerforsamling

Brusselbrev fra Per S. Nestande

Hovudpunkta i rapporten er:

• Det vart ikkje oppnådd semje om organiseringa av ein struktur som skal gje nasjonale parlament og Europaparlamentet (EP) innsyn i utanriks og forsvarspolitikken pga. usemje om talet på delegatar frå EP
• Sett med norske auge er det positivt at det var brei semje om å opne for at europeiske NATO-land kan delta som observatørar i den nye strukturen
• Presidentane drøfta også europeisk semester i budsjettpolitikken og parlamentas innsyn i arbeidet til nasjonale overvakings- og tryggingstenester og Europol.
• Neste ordinære møte finn stad i Warszawa 16. og 17. april 2012, men det kan bli ei ekstraordinært møte seinare i år for å avklare spørsmålet om den nye strukturen for innsyn i utanriks og forsvarspolitikken.

Se også: det belgiske formannskapet sine konklusjonar frå møtet. Sjå spesielt side 4-6 for drøftingane om erstatningsorgan for VEU PA, jf. særskilt punkt 5 b side 6 om deltaking av ikkje-EU NATO-land.

Europaparlamentet vedtok 3 rapportar om Single Market Act

Brusselbrev fra Per S. Nestande

Under plenumssesjonen i Strasbourg denne veka, vedtok EP tre rapportar som innspel til Europakommisjonens (Kommisjonen)s melding om den indre marknaden framover (Single Market Act) som vart lagt fram i fjor haust. Alle tre rapportane vart vedtekne med store fleirtal.

Dei tre rapportane omhandla respektivt styring av den indre marknaden for næringslivet og vekst (Single market for enteprises and growth), omsynet til borgarar og forbrukarane (Single market for Europeans) og styrking av styringa og samarbeidet (Governance and partnership in the single market) . Rapportane er EPs innspel til Kommisjonens arbeid med Single Market Act.

Europaparlamentet diskuterte Island

Europaparlamentet roser Island for framskritt i forhandlingene om medlemskap, men viser til at det stadig er enkelte følsomme områder som må avklares: Icesave-saken, hvalfangst, distriktspolitikk og Islands ønske om å beskytte fiskeri- og landbruk.

Det kommer fram i resolusjonen som ble vedtatt 7. april, og som tar utgangspunkt i Kommisjonens første årlige statusrapport for Island. Parlamentets resolusjonen omtaler blant annet:

• Makrellforhandlingen: «opfordrer Island og EU til at have en konstruktiv tilgang til fælles forvaltning af makrelfiskeriet, og opfordrer Island til at holde god gang i forhandlingerne om dette spørgsmål, navnlig med det mål at nå til enighed om en langsigtet, bæredygtig kvotedelingsordning».
• Reform av EUs fiskeripolitikk: «opfordrer, i betragtning af at den fælles fiskeripolitik i øjeblikket er ved at blive revideret, og at den gældende EU-ret kan blive ændret inden Islands tiltrædelse, Island og EU til at gribe dette kapitel i forhandlingerne konstruktivt an med henblik på at finde en gensidigt tilfredsstillende løsning på bæredygtig forvaltning og udnyttelse af fiskeressourcerne».
• Icesave: «noterer sig den islandske presidents beslutning om at sende lovforslaget til folkeafstemning, og håber på en afslutning af den overtrædelsesprocedure, der den 26. maj 2010 blev indledt af EFTA-Tilsynsmyndigheden mod Island».
• Arktis: «mener, at Islands medlemskab af EU ville styrke Unionens muligheder for at spille en mere aktiv og konstruktiv rolle i det nordlige Europa og i Arktis og dermed bidrage til multilateral forvaltning og bæredygtige politiske beslutninger i regionen; [...]  at Islands tiltrædelse af EU yderligere ville forankre den europæiske tilstedeværelse i Arktisk Råd».

Europaparlamentet oppfordrer den islandske regjeringen til å bidra til større offentlig debatt om EU-medlemskap, og at den baseres på klare, presise og faktabaserte opplysninger. Dette fikk støtte av EU-kommisær Štefan Füle i debatten i Parlamentet 6. april.

Füle opplyste videre at de reelle forhandlingene med Island etter planen ville starte 27. juni, og at «I am positive that, with our joint support and, most importantly, with the involvement and support of its people, Iceland is capable of making real progress in the direction of the European Union».

Se også en kort omtale av andre reaksjoner på Kommisjonens statusrapport, blant andre fra den islandske regjeringen, fiskeri- og landbruksorganisasjonene og nei- og ja-bevegelsene. (Library Briefing/ Europaparlamentet).

Skatt i flere varianter

Tre parlamentsmedlemmer, Jutta Haug, Alain Lamassoure and Guy Verhofstadt, har foreslått tre nye skatter: europeisk merverdiavgift, karbonskatt og FTT – skatt på finanstransaksjoner. De tre peker på at fellesoppgavene i EU øker (for eksempel energi, romfart og klima), mens midler ikke finnes i tilsvarende grad. Forslaget er utdypet i rapporten Europe for growth for a radical change in financing the EU.

USAs ønske om innsyn i amerikanske statsborgeres sparing/pengeplasseringer i EU, FATCA, volder hodebry. Kommisjonen og det ungarske formannskapet, som støtter tiltak mot skatteunndragelser, vil drøfte saken med USA. Samtidig påpeker de at det gjør europeiske selskaper mindre konkurransedyktige enn tilsvarende amerikanske selskaper, og peker på at EU er i ferd med å revidere egen lovgivning, blant annet på skatt og opplysningsplikt om bankinnskudd. Dette arbeidet går imidlertid trått fordi Østerrike og Luxembourg har blokkert saken med henvisning til at de vil likestilles med Sveits.

Grønnbok om næringslivsledelse

Kommisjonen har lagt fram en grønnbok som skal se på prinsippene for bedriftsledelse i europeiske selskaper. Tidligere har Kommisjonen sendt en grønnbok om det samme i finansinstitusjoner. Fokus er blant annet:

• Hvordan styrearbeidet drives
• Hvem som sitter i styrene – blant annet kvinneandelen
• Styremedlemmenes honorarer
• Bærekraftige og langsiktige beslutninger
• Overvåking og håndheving av nasjonale regler

Det antas at det vil være svært forskjellige meninger om temaet, og at det kan være kontroversielt. Høringen løper til 22. juli i år.

Forsterka politisamarbeid i Norden og EU

Justisdepartementet i Sverige presenterte i dag (6.april) ei utgreiing om forsterka politisamarbeid i Norden og EU. Utgreiinga føreslår at det svenske politiet i større grad enn i dag skal kunna dra nytte av samarbeidet med politiet i andre nordiske og europeiske land. Det blir også føreslått å utvida felles tenestegjering for nordisk politi.

Utgreiinga tek utgangspunkt i grenseoverskridande politisamarbeid, som blir gjort muleg gjennom vedtak i EU, i Prüm-avtala og Atlassamarbeidet (europeisk samarbeidsorganisasjon for politiets spesielle innsatsgrupper).

I kapittel 5.5 står det om Noreg og norsk tilknyting til svensk politi, Prüm-avtala og Atlassamarbeidet.

Krav om nasjonale strategiar for romfolk

Justiskommissær Viviane Reding presenterte 5. april eit rammeverk med fleire forslag for å betra situasjonen for romfolk i EU. Rammeverket skal vera rettleiande og mobilisera bruk av EU-midlar til integrering. Medlemslanda bli oppmoda om å få på plass tiltak innanfor fire område:
- Arbeid
- Utdanning
- Helse
- Bustad
Før utgangen av året skal landa presentera sine nasjonale strategiar, og EU-byrået for grunnleggjande rettar (FRA) skal få oppgåva med å måla resultata av dei nasjonale tiltaka.

Reding krev ulike strategiar i ulike land: «problems are different in Bulgaria where you have hundreds of thousands of Roma and in Luxembourg, where there are only a few hundred […] Most important to me is that Member States help ensure that all Roma children complete at least primary school».

Utvisingar av romfolk frå Frankrike i fjor sommar sette situasjonen for romfolket høgt på dagsordenen i EU. I det siste har det mellom anna vore fleire angrep retta mot romfolk i Europa, til dømes i Ungarn.

ERGO Network (European Roma Grassroots Organisation Network) var kjapt ute med å etterlysa fokus på diskriminering i forslaget frå Kommisjonen: «We are really disappointed that the framework does not set out any concerted approach to tackle the discrimination of Roma. It only talks about the response of member states to have projects for social inclusion».

I ein interpellasjon 18. januar i år svara utanriksminister Jonas Gahr Støre på situasjonen for romfolket i Noreg og Europa. Betre integrering av romfolk innanfor EU-området blir også tema på møtet i Det europeiske råd 24. juni.

Lagring av passasjerdata og personvernet

EUs talsmann for datasikkerhet, Peter Hustinx, er kritisk til Kommisjonens forslag til direktiv om tilgang til opplysninger om flypassasjerer (PNR). I uttalelsen legger han vekt på omfanget av innsamlingen og stiller spørsmål ved nødvendigheten veid opp mot hensynet til personvernet.


Forslaget til direktiv ble lagt fram 2. februar i år, og pålegger flyselskap å overføre personopplysninger (PNR) til nasjonale myndigheter. Opplysningene kan anvendes for å bekjempe terrorisme og grov kriminalitet. PNR (Passenger Name Record) er opplysninger i bookingssystemene, og omfatter for eksempel navn, adresse, mobilnummer, kredittkortinformasjon og e-postadresser.

Peter Hustinx viser til personvern-forbedringer i forhold til et tidlig utkast til direktiv. Samtidig peker han på at han i flere tidligere saker, sist i forbindelse med evalueringen av datalagringsdirektivet, har insistert på at behovet for å samle inn og lagre store mengder informasjon "should rely on a clear demonstration of the relationship between use and result".

Forslaget til direktiv gjelder alle reiser til og fra EU. Storbritannia ønsker å utvide direktivet til også å gjelde reiser innenfor EU. Ifølge EUobserver har de fått støtt fra 17 av medlemslandene. Saken skal behandles i Rådet 11. april. En utvidelse av forslaget til å omfatte reiser innenfor EU ventes ikke å få støtte i Europaparlamentet.

I Meld. St. 7 (2010–2011), Kampen mot organisert kriminalitet, framheves dette forslaget som ett av fire tiltak i Stockholmsprogrammet som er "svært interessante i kampen mot organisert kriminalitet", og at Regjeringen vil vurdere å be om tilslutning. Ifølge NTB sier Minna Fryden, talsperson for kommisær Cécilia Malmström, at "dersom Norge og Sveits vil henge seg på gjennom en bilateral avtale, skulle det gå utmerket".

Se også: Sverige säger ja till kartläggning av flygresenärer Sveriges radio, 8.4.11

Euro-pluss-pakten = demokratisk underskudd?

I en artikkel i Politiken 31. mars hevdet professor Christen Sørensen om euro-pluss-pakten at «Den vil […] overføre reel politisk indflydelse fra parlamenterne til stats- og regeringscheferne.»

Sørensen peker på at pakten ikke er juridisk bindende, og spør hva som vil skje dersom et medlemsland ikke vil gjennomføre det som stats- og regjeringsledere har blitt enige om. Og hva skjer dersom et større euroland, som Frankrike, ikke gjør det? Det er jo dette som har vært problemet i mange år, landene har for så vidt vært enige om retningslinjer for økonomisk politikk, men ikke nødvendigvis fulgt dem.

Om Danmark spesielt skiver Sørensen: «Men disse problemer, om bl.a. demokratisk underskud, blev tilsyneladende ikke drøftet, da der mellem de fleste politiske partier for nylig blev enighed om, at Danmark skulle tilslutte sig pagten.»

For mer utfyllende som motsetninger mellom overordnet økonomisk politikk og demokratisk underskudd i EU, se SIEPS-rapport 2(2011)

Kamp mot terror via felles EU-etterretning?

Eit nytt indre sikkerheitsorgan, som samlar aktivitetane til dei eksisterande sikkerheitsorgana Eurojust, Europol og Frontex, blei føreslått under ei høyring i Europaparlamentet førre veke.

Direktør for tiltak mot terrorisme ved Europakommisjonen, Olivier Luyckx, føreslo å bruka EUs nye utanriksteneste (EEAS) som modell for eit slikt organ: «set up a system that would mirror the one that is being set up for monitoring external crises [in the EEAS], a one-stop shop for information-sharing.»

Peter Gridling, med ansvar for arbeidet mot terror i Austerrike, gjekk vidare i sitt innlegg og tok mellom anna opp spørsmålet om ei framtidig EU-etterretningsteneste: «I think it's realistic to start thinking about it». Gridling gav også eit sjeldan innblikk i dagens etterretningssamarbeid, der EU-medlemslanda pluss Noreg og Sveits, deler informasjon gjennom Club de Berne (ikkje EU-organ).

Europaparlamentets komité for borgarrettar, rettslege og indre spørsmål (LIBE) la 29. mars fram sitt utkast til rapport om EU-tiltak mot terror, etter Kommisjonen la fram ei melding i fjor. Saka skal behandlast i plenum 23. juni.

Galileo - Rådet ønsker kostnadskutt

Transportministrene i EU behandlet 31. mars midtveisevalueringen av EUs satelittnavigasjonssystem Galileo. I konklusjonen fra møtet gis det støtte til å fortsette arbeidet, men det legges vekt på at Kommisjonen må "identify all possible options" for kostnadsreduksjon samt direkte og indirekte inntekter. Rådet avviser at næringslivet skal stå for visse kostnader, og står fast på at prosjektet skal finansieres over EU-budsjettet.

Kommisjonen la fram midtveisevalueringen i januar i år. Aftenposten skrev i artikkelen "Gigantsprekk for europeiske satelittsatsing" at Norges direkte bidrag vil øke med over 1 milliard kroner.

Prioritering av arbeidet med Galileo blir bekreftet i romfartsstrategien som Kommisjonen la fram 4. april. Strategien er et første steg mot en integrert romfartspolitikk. Lisboatraktaten innført romfart som et område med "delt kompetanse" (mellom EU og medlemslandene). Strategien legger det opp til økt støtte til forskning for å styrke europeisk teknologisk uavhengighet, skape jobber og styrke konkurranseevnen.

Ifølge Europolitics får strategien en lunken mottakelse hos industrien og Europaparlamentet. Den omtales som generell og forsiktig, og det vises til at forklaringen "seems to reside in the budgetary sphere". Det vises imidlertid til at Kommisjonen vurderer å legge fram et forslag i 2011 for et "distinct and complementary European space programme of more sector-based actions based on other articles in the treaty or other legal acts”.

Frankrike utfordrar Schengen-reglar

Frankrike og Italia spelar ifølgje Euractiv «ping-pong» med flyktningar. Mange av dei nordafrikanske flyktningane som kjem til den italienske øya Lampedusa i desse dagar, blir sendt vidare til leirar på det italienske fastlandet. Derifrå reiser tusenvis vidare til slektningar i Frankrike.

Den siste tida har fransk politi sendt fleire av desse tilbake til Italia, noko som er i strid med EU-lovgjevinga. «The French authorities cannot send them back to Italy» sa innanrikskommissær Cecilia Malström 1. april, og viste til Schengen-reglar om at det ikkje finst noko de facto grense mellom Frankrike og Italia.

Italias statsminister Silvio Berlusconi sitt svar er å trua med å utsteda løyve for nordafrikanske flyktningar som ønskjer å besøka slektningar i EU-land. Berlusconi besøker Tunisia i dag (4. april), der retur av tunisiske flyktningar står høgt på dagsordenen.