Parlamentspresidentenes møte i Stockholm

Sveriges riksdag arrangerte "EU Speakers' Conference" 14.-15. mai. Tema var parlamentenes implementering av Lisboatraktatens bestemmelser og samarbeidet mellom de nasjonale parlamenter. Konklusjonen fra møtet omtalte blant annet:
- at det er viktig med økt kontakt mellom Kommisjonen og de nasjonale parlamentene, og peker på at Kommisjonen er villig til å presentere det årlige arbeidsprogrammet i de nasjonale parlamentene.
- at EU-institusjonene bør ha en dialog med parlamentene i arbeidet med å lage et forslag om kontroll med Europol og Eurojust
- at politiske debatter om spesifikke tema helst bør skje i møter mellom parlamentenes fagkomiteer. Dette samarbeidet bør utvikles og styrkes.

Folketinget la fram et forslag til møtet hvor de ønsker å endre de interparlamentariske møtene arrangert av Europaparlamentet. Muligheten for påvirkning bør stå sentralt, og møtene bør dreie seg om viktige lovgivningsforslag heller enn generelle politiske tema.

ESA: Island må betale for Icesave

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har sendt en formell henvendelse til Island hvor det står at de er forpliktet til å betale garantibeløpet på EUR 20.000 til alle bankkunder i nettbanken Icesave. ESA viser til direktivet om innskytergarantier, og fastslår at det er nasjonalstatens ansvar å opprette garantifond og dekke utbetalingene, også dersom landenes sikringsfond blir for små til å dekke tapene.
En formell henvendelse fra ESA er første steg i en prosess. Island må svare i løpet av to måneder. I siste instans kan saken ende i EFTA-domstolen.

IceNews skriver 29. mai om en rettssak i Reykjavik District Court hvor en gruppe internasjonale banker har reist sak mot Landsbanki. Icesave er en del av konkursboet etter Landsbanki og ifølge islandsk lov har de tyske og nederlandske bankkundene førsteprioritet. En gruppe større internasjonale banker er uenig i dette, og ønsker å prøve dette for domstolen. Utfallet vil ha betydning for hvor stort beløp den islandske staten må betale til Icesave-kundene.

EU og globalisering - mange fasetter

Journal of European public policy tar for seg EU og globaliseringens mange fasetter i 3 (2010). Heftet ser på fordeler og ulemper ved felles valuta i EU, miljøvern på tvers av landegrensene, synet på globalisering, handelspolitikk og konkurranseforhold, regulering av finansmarkeder og EUs "bakhage" - Øst- og Sentral-Europa.

EU og økonomiske tiltak framover

Rådet har oppnevnt en Task force on economic governance, som skal bestå av representanter fra samtlige EU-land, økonomikommissær Rehn, ECBs Trichet, Eurogroups Juncker og ha Rådets president, van Rompuy, som formann.
Foreløpig har gruppen blitt enig om følgende mål:
- større budsjettdisiplin
- bedre konkurranseforhold mellom landene
- effektiv kriseberedskap
- bedre overvåking og styring av økonomien

Flere EU-land har satt i gang eller vurderer tiltak i forbindelse med finanskrisen. Tyskland har lovfestet et maksimum underskudd av BNP. Frankrike og Østerrike vurderer det samme. Tyskland har innført forbud mot noen typer verdipapirer. Stortinget har for tiden et helt generelt forbud mot udekket shortsalg til behandling. EU som hele ser på lovgivning rundt hedge funds og private investeringsfond.

Mye vil skje på dette området framover: I begynnelsen av juni møtes Eurogroup etterfulgt av et finansministermøte, EU-ledere vil diskutere videre tiltak på toppmøtet 17.-18. juni og det første møtet for Task Force er berammet til 21. juni.

ESA ber Norge endret bestemmelser om lagring av elektronisk regnskapsmateriale

I 2009 tok ESA opp at Norge har restriksjoner på hvor regnskapsinformasjon kan lagres geografisk. I en grunngitt uttalelse i 2010 har ESA påpekt at de norske bestemmelsene i bokføringsforskriften diskriminerer aktører i andre EØS-land, og dermed er i strid med EØS-avtalens § 36.
Finansdepartementet har 21. mai fastsatt endringer i forskriften slik at bestemmelsene om lagring av regnskapsinformasjon er i tråd med EØS-avtalen.
Skattedirektoratet vil fastsette hvilke land som til enhver tid oppfyller visse forplikter, og kan gripe inn dersom det avdekkes brudd på bestemmelsene.

EU-pris til Universitetet i Stavanger

Som et av seks prosjekter er "The Learning Migration Network" tildelt en EU-pris.
Prosjektene dreier seg i hovedsak om hvordan man best fremmer sosial inkludering. Universitetet i Stavangers bidrag inkluderer 170 skoler o.l. fra 19 land og fokuserer på bedre undervisning og læring i flerkulturelle klasser.

Digital utvikling avgjørende for økonomisk vekst

Europakommisjonens nestleder Neelie Kroes har lagt fram en plan for digital utvikling i EU. Den er en viktig del av EU2020.
Målet er et indre marked på tvers av landegrensene. Det krever åpne og integrerte internett-tjenester med større sikkerhet, større hastighet, større ferdigheter og økt bruk hos EU-borgerne og bedre tilgang til handel, offentlige og sosiale tjenester, helsetjenester og utdanning på nett.
På sikt vil det gi flere arbeidsplasser, økonomisk vekst og også sosial integrasjon.

Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud understreker i en kronikk 11. juni at dette også er viktig for Norge.

Ny regjering i UK negativ til datalagring

Liberaldemokratene og De konservative har utarbeidet en avtale som danner grunnlag for et regjeringssamarbeid i Storbritannia. I kapittelet om borgerrettigheter omtales datalagring:

"We will end the storage of internet and email records without good reason".

Nick Clegg sier i en tale 19. mai at liberaldemokratene vil gjøre borgerrettigheter og personvern til en grunnpilar i regjeringsarbeidet. I tillegg til lagring av data ønsker de også å endre regelverk på områder som nasjonalt identitetsregister, DNA-database og biometriske pass.

Se også avtaleteksten som angår EU : "Relations with the EU".

Bygningsenergidirektivet vedtatt

Europaparlamentet vedtok denne uken bygningsenergidirektivet. Vedtaket er i tråd med kompromisset som ble inngått med Rådet i desember 2009. Det betyr at medlemslandene må endre byggevedtektene slik at alle nye bygninger etter 2020 må overholde den nye energisparende standarden, som vil tilsvare tilnærmet nullutslippsbygg. Eksisterende bygninger skal så vidt mulig renoveres. For offentlige bygninger vil fristen være 2018. Silvia-Adrian Ticau, ansvarlig fra Parlamentet, sa til European Voice 19.1.09 at direktivet vil ha "dramatic impact on citizens' lives". Direktivet er en av tre direktiver knyttet til energieffektivitet.

Mandag Morgen skriver i siste nummer (16.5.10) at EU-landene har parkert Norge når det gjelder å spare energi.

Kommisjonen ønsker ikke bioavfallsdirektiv

I desember 2008 la Kommisjonen fram en grønnbok om bioavfall for å vurdere behovet for et eget bioavfallsdirektiv. I strategien for bioavfall som ble presentert 18. mai blir det ikke forelått et nytt direktiv. Kommisjonen mener at miljømålene kan nås ved at dagens regelverk implementeres og håndheves bedre. Ifølge Euractiv.com har mange EU-land ivret for et eget direktiv, og det er en prioritert oppgave for det spanske formannskapet.

Et europeisk marked for betalingstjenester

Gunnvald Grønvik i Norges Bank har sett på virkningene av betalingsdirektivet, som ble vedtatt i 2007.
Målet er at pengeoppgjør skal bli mer effektive og sikrere gjennom samordning av rettigheter og plikter. Gjennomføringen, som ventes å gi full effekt fra 2012, er en av forutsetningene for Single Euro Payments Area - SEPA.
Norge var involvert under utformingen av utkast til direktiv, og selv om det er endret gjennom vedtaksprosessen, vil gjennomføringen ikke ha store konsekvenser for oss.

Arbeidsrettsdommer strider mot ILO-konvensjon

I desember 2007 kom det to dommer fra EU-domstolen som dreier seg om forholdet mellom EUs indre marked og nasjonale arbeidslivsreguleringer (Laval og Viking). Dommene har vakt oppmerksomhet i arbeidslivskretser, særlig i de nordiske landene, og flere har hevdet at dommene strider mot ILO-konvensjon 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten. Dette får nå støtte av en ekspertkomite i ILO. Det slås fast at prinsippene som uttrykkes i Laval-dommen og- og Viking-dommen er egnet til å begrense bruk av streikeretten. Det er den britiske fagforeningen Balpas som tatt saken til ILO.

Kredittvurderingsbyråer under lupen?

Kommissæren for det indre markedet, Michel Barnier, forslår at kredittvurderingsbyråer underlegges strengere kontroll enn tidligere, fra 1. januar 2011.
Det kan være problematisk at man vet for lite om byråenes metoder og tidligere vurderinger, og dette er informasjon som ønskes samlet i en felles europeisk database.
Det er viktig å vite hva som ligger til grunn for byråenes vurdering av lands betalingsevne og enkelte typer verdipapirer, også med tanke på at de i noen tilfeller er konsulenter for banker de vurderer.
Kommisjonen ventes å legge fram et forslag til nye regler i juni.

Kan Lisboatraktaten minske EUs sosiale underskudd?

I et notat fra Sieps (Svenska insitutet för europapolitiske studier) ser Jörgen Hettne på Lisboatraktatens innvirkning på den sosiale dimensjonen i EU. Han mener EU-samarbeidet vil fortsette i samme spor, men at traktaten gir "nytt socialt argumentationsstöd" gjennom bestemmelsene om grunnleggende rettigheter, protokollen om tjenester av allmenne økonomiske interesser ,bestemmelser om nasjonal identitet og at det sosiale vektlegges i innledning og målsetning.

Forfatteren mener at Sverige bør ha en annen strategi for å få gjennomslag for å bevare den "svenske modellen". Han peker bl.a. på Laval-dommen og mener at EU-domstolen ikke tar hensyn til hvor viktig et visst system er i et medlemsland, men på hvor mye det påvirker EU-landenes felles interesser. Han mener at man i stedet bør utarbeide svenske lover og systemer som kan forklares og forsvares dersom de avviker fra den felles europeiske ordningen.

Forsvarssamarbeid for Nato og EU?

I rapporten Nato 2020 fokuseres det på samarbeid mellom Nato og EU i årene framover. Spesielt nevnes samordning av planer, og dermed ressursbruk, for å få mest mulig for de bevilgede midlene, både nasjonalt, i EU og i Nato.
Med Lisboa-traktaten er mulighetene for samarbeid når det gjelder forsvars- og sikkerhetspolitikk i Europa større enn tidligere, blant annet med tanke på felles innkjøp.
Angela Merkel har igjen luftet tanken om en europahær, men både Storbritannia og Danmark er skeptiske. I tillegg kan for eksempel det å finne fram til felles holdninger til land som Russland, Kypros og Tyrkia være kompliserende.

Fiskekvoter for 2011 og framover

I forbindelse med at Kommisjonen skal se på fiskekvoter for 2011, har den utgitt en rapport som kort oppsummerer situasjonen for fiskebestander i aktuelle havområder.
I Nord-Atlanteren er det 14 arter som ikke bør beskattes, i Middelhavet er mer enn 50 prosent av artene overbeskattet, men det viser seg også at antallet alvorlig overbeskattede fiskearter har sunket siden 2003.
FN har satt som mål at fiskearter allerede i 2015 skal beskattes slik at de på lang sikt blir bærekraftige, og Kommisjonen ønsker å legge seg på denne linjen.
Begrensning på og fordeling av kvoter antas å bli et vanskelig spørsmål når EU-landenes fiskerministre møtes 28.-29. juni.

Regjeringssamarbeid i UK - avtaletekst om EU

Liberaldemokratene og De konservative har utarbeidet en avtale som danner grunnlag for et regjeringssamarbeid i Storbritannia. Nedenfor er teksten som angår EU - "Relations with the EU":
"We agree that the British Government will be a positive participant in the European Union, playing a strong and positive role with our partners, with the goal of ensuring that all the nations of Europe are equipped to face the challenges of the 21st century: global competitiveness, global warming and global poverty.

We agree that there should be no further transfer of sovereignty or powers over the course of the next Parliament. We will examine the balance of the EU's existing competences and will, in particular, work to limit the application of the Working Time Directive in the United Kingdom.

We agree that we will amend the 1972 European Communities Act so that any proposed future Treaty that transferred areas of power, or competences, would be subject to a referendum on that Treaty - a 'referendum lock'. We will amend the 1972 European Communities Act so that the use of any passerelle would require primary legislation.

We will examine the case for a United Kingdom Sovereignty Bill to make it clear that ultimate authority remains with Parliament.

We agree that Britain will not join or prepare to join the Euro in this Parliament. We agree that we will strongly defend the UK's national interests in the forthcoming EU budget negotiations and that the EU budget should only focus on those areas where the EU can add value.

We agree that we will press for the European Parliament only to have one seat, in Brussels.

We agree that we will approach forthcoming legislation in the area of criminal justice on a case by case basis, with a view to maximising our country's security, protecting Britain's civil liberties and preserving the integrity of our criminal justice system. Britain will not participate in the establishment of any European Public Prosecutor".

Idrett på EU-dagsordenen

Idrettsministrane i EU møtte til sitt første ministerråd denne veka. Her blei det semje om å utforma felles politikk for å styrkja den sosiale rolla og verdiane til idretten. I tillegg skal ein arbeida mot rasisme, vald og doping.

No skal det utformast ei erklæring basert på følgjande prinsipp:
- Fremja den sosiale og utdannande funksjonen til idrett.
- Støtta friviljug arbeid og sikra berekraftig finansiering.
- Arbeida mot diskriminering.
- Arbeida mot doping.
- Styrkja dialog og samarbeid innan sportsverda og organisasjonane.

Erklæringa er venta i november, slik at EU kan bli samde om felles politikk på området i 2011.

Den spanske idrettsministeren som leidde møtet samanlikna avviklinga med at idretten endeleg spelar i «EUs Champions League».

Ecall - Rådet åpner for frivillig løsning

Transportministrene vedtok 10, mai en felles holdning til forslaget til direktiv om rammene for innføring av intelligente transportsystemer (ITS) for veitransport. Det har vært uenighet knyttet til Ecall - en "nødboks" som automatisk skal ringe opp det europeiske nødnummeret 112 ved ulykker. Ministrene vedtok på møtet 10. juni at spesifikasjoner for Ecall skulle være på plass innen 2013, men at det vil være opp til hvert enkelt land om de vil ta det i bruk. Fem land har en egen deklarasjon hvor de gjentar dette prinsippet, og advarer om at de "vil fortsat anse dette for afgørende i drøftelserne om eventuelle fremtidige forslag". Behandlingen i EU-parlamentet er forventet i juni.
Norge har undertegnet en intensjonsavtale om at man skal jobbe mot implementering av Ecall. Ifølge EU-kommisjonen har 25 land undertegnet avtalen, etter at syv nye land kom til 4. mai. I en artikkel i Computerworld denne uken sier Céline Sogge i samferdselsdepartementet at man vil vurdere et eventuelt direktiv når det kommer og at avtalen ikke er forpliktende. Atle Årnes i Datatilsynet er opptatt av personvernet og vil arbeide for at innføringen blir frivillig.

Liv laga for det indre marked?

"...making the single market more efficient is Europe's best endogenous source of growth and job creation" sier Mario Monti i forordet til sin nye rapport A new strategy for the single market, der han tar opp tre store utfordringer slik det indre markedet fungerer i dag:
- Integrasjonsslitasje
- De ulike nasjonale markedene og deres særtrekk
- En viss følelse av tilfredshet koblet med at det indre marked anses å være et tilbakelagt tema.

Rapporten nevner ikke EØS-avtalen eller Norge.

Det indre marked er blitt mer omfattende og dekker mer kompliserte områder enn opprinnelig tenkt. Monti mener at det vil være en nøkkelfaktor i EUs makroøkonomiske utvikling og helt sentralt for videre vekst og styrking av EU økonomi.
Det omfatter selvsagt:
- varer, personer, tjenester og kapital
- konkurranseregulerende virkemidler for områdene nevnt over

Men også blant annet:
- et digitalt indre marked
- arbeidslivsbestemmelser
- velferd
- skattepolitikk
- industripolitikk

En mer aktiv regulering av medlemsstatene vil være nødvendig for å få et velfungerende indre marked framover.
Folketingets EU-konsulenttjeneste har utarbeidet en EU-note om rapporten.
Fagligt.eu i Danmark tar opp streikeretten i sin omtale av rapporten.

Hva skjedde i EU i 2009

Den svenske regjeringen har lagt fram "Berättelse om verksamheten i Europeiska unionen under 2009". Publikasjon gir innblikk i det svenske formannskapet og viktige saker som klimaspørsmålet, finanskrisen, Lisboatraktaten, Stockholmprogrammet og Østersjøstrategien. I tillegg er den nyttig som oppslagsverk. Et omfattende stikkordsregister er inngang til enkeltsaker og behandlingen av bestemte direktiver året som har gått.

Publikasjonen omtaler også regjeringens samråd med og informasjon til Riksdagen (side 16). Fagkomiteen kan be regjeringen om å komme til Riksdagen for å diskutere bestemte EU-spørsmål. Det har skjedd 36 ganger i 2009. Fagkomiteene har avgitt 18 uttalelser.

I vedlegg 3 er det en oversikt over saker i Ministerrådet hvor Sverige har stemt nei. I 2009 gjaldt dette tre saker; strafferettslige sanksjoner mot arbeidsgivere og to beslutninger om genmodifisert mais.

Handlingsplan for mindreårige asylsøkjarar

EU-landa skal nytta ei felles linje for å møta mindreårige som flyktar til unionen. - Det handlar om grunnleggjande prinsipp som alle EU-land må respektera, sa kommissær Cecilia Malmström då ho 6.mai presenterte handlingsplanen for einslege mindreårige.

Einslege mindreårige asylsøkjarar er eit aukande problem i EU: Mange tredjelandsborgarar eller statslause personar under 18 år kjem til EU utan å følgja ein ansvarleg vaksen. I dag er det store variasjonar i Europa når det gjeld korleis barn blir mottekne.

Målet med handlingsplanen er å få ein sikrare juridisk prosess som tek omsyn til barnas beste. Mellom anna skal barn få advokat når dei kjem til eit EU-land. Mens barna ventar på opphaldsvedtak skal dei plasserast i bustadar som tek omsyn til at dei er barn. Å frårøva eit barn fridomen skal vera siste utveg.

Eit anna framlegg i den nye planen er å framskunda asylprosessen, og Kommisjonen ønskjer at ei avgjerd skal takast innan seks månader. EU-landa bør også freista å spora opp familien til barna, og forsikra seg om at dei eventuelt kan reisa heim igjen. I leit etter slektningar skal det samarbeidast med friviljuge organisasjonar og kyrkjer.

Handlingsplanen var varsla i det nye Stockholmprogrammet, og er no sendt vidare til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Svensk EU-medlemskap etter 15 år

Årets rapport fra SNS Demokratiråd, "Europeiseringen av Sverige", vurderer hvordan svensk demokrati og politikk har blitt endret gjennom EU-medlemskap. Rapporten trekker blant annet fram:

• grunnloven bør endres. Beskrivelse av Sveriges forhold til EU er misvisende - den forventede endringen av EU-paragrafen som skal skje i høst er ikke tilstrekkelig
• det har blitt vanskeligere for Riksdagens å utøve en kontrollfunksjon, og parlamentets rolle i gjennomføringen av EU-regelverket har blitt uthulet
• tjenestemenn i fagdepartementene har fått økt makt som følge av sin ekspertkunnskap
• den svenske velferdsmodellen har i hovedsak bestått og hevdet seg godt
• svenske domstoler bør be om flere forhåndsavgjørelser fra EU-domstolen

I en artikkel i Riksdag & Departement sier lederen i Demokratirådet, Jonas Tallberg, at de svenske partiene er for redde for konflikt i EU-saker, noe som bidrar til en blodfattig debatt. Jonas Tallberg er også medlem i utvalget som skal foreta en gjennomgang av EØS-avtalen.

Ny rapport om EU mot 2030

Ein ny rapport slår fast at EU no står ved eit vendepunkt, og at det er avgjerande med tydeleg leiarskap for å hindra at EU hamnar i tilbakegang.

Gruppa bak rapporten, som har fått tilnamnet «The wise men-group», blei nedsett av Rådet i 2007. Oppgåva var å identifisera dei viktigaste utfordringane EU kom til å møta fram mot 2030, og korleis ein burde svara på desse. Laurdag blei sluttrapporten presentert av den tidlegare spanske statsministeren, Felipe González.

González ser på rapporten som ein «vekkjar», og meiner at mange av trendane i dag kjem til å akselerera dei neste tjue åra. Difor bør Europa setja i gang eit ambisiøst reformprogram raskt, for å unngå ei gjentaking av den økonomiske og finansielle krisa. Krisepakken til Hellas og avgjerda om å oppretta eit stabiliseringsfond er reformer gruppa tilrår, men González kritiserte at det først skjer no – og ikkje for tre månader sidan.

Rapporten legg vekt på behovet for betre samordning og fastare styring av økonomien, og konkluderer med at stabilitets- og vekstpakta ikkje er tilstrekkeleg. EU-landa bør søkja mot felles handlingar for å koordinera politikken, og ein bør mellom anna harmonisera budsjettprosessane.

Vidare slår rapporten fast at EU må flytta seg frå den sjølvransakande tida (innføringa av Lisboatraktaten osb.) til ei ny tid med eit tydeleg leiarskap for å sikra ein konkurransedyktig sosial marknadsøkonomi.

Rapporten, som har fått namnet Project 2030: Opportunities and Challenges, krev også at medlemslanda investerer tungt i FoU, og at ein søkjer mot ein ny berekraftig industriell revolusjon. Og, i 2030 bør EU vera representert ved ein representant i internasjonale fora.

No skal gruppa møta fleire partar innanfor EU-systemet, og 17. juni skal rapporten diskuterast på toppmøtet.

Omtale av stortingsdeltakelse i Europaparlamentet

Europaparlamentets komite for det indre marked arrangerte tirsdag 27. april en interparlamentarisk konferanse om implementeringen av tjenestedirektivet. For første gang i EØS’ historie deltok norske representanter på lik linje med parlamentarikere fra europeiske medlemsland. Trine Radmann (NHO) skriver i Ukeavisen Ledelse: "fra en norsk lobbyists’ synspunkt benyttet de muligheten godt og var bedre forberedt enn de fleste av sine europeiske kollegaer". Hun trekker også fram at Stortinget skal åpne kontor i Brussel, og at dette sees på som positivt fra EUs side.
Dato for framtidige interparlamentariske møter, bl.a. møte om reform av fiskeripolitikken 1. juni og framtidens energipolitikk 7. juni.

EU og den økonomiske krisen

Med den økonomiske krisen i Hellas som bakteppe ser EU på veier ut av finanskrisen.
Sentralbanksjefen i Den europeiske sentralbanken, Jean-Claude Trichet, avviser at Spania og Portugal vil havne i samme situasjon som Hellas, men understreker behovet for å ta tak i problemene umiddelbart.
Tyskland og Frankrike har i et felles brev tatt til orde for strengere oppfølging av medlemslandenes gjeld, etablering av et krisefond og en vurdering av kredittvurderingsbyråers rolle.
Medlemslandenes gjeld må overvåkes nøyere enn i dag, og kanskje trengs det flere sanksjonsmuligheter overfor land som ikke følger EUs anbefalinger. Mulige tiltak
kan være det å miste bevilgninger fra forskjellige typer fond, eller i verste fall å miste stemmeretten midlertidig.
Det er også på tale å regulere fonds- og verdipapirmarkedet strengere, men det hevdes at det vil kunne være lite gunstig for små og mellomstore bedrifter, eller at det vil kunne slå uheldig ut i forhold til verdipapirmarkedet i USA.
Den 12. mai legger Kommisjonen fram tiltak for å takle krisen i eurosonen.

Datalagringsdirektivet - Irland vil be EU-domstolen om en uttalelse

High Court i Irland vedtok 5. mai å be EU-domstolen om en rådgivende uttalelser til om fortolkningen av datalagringsdirektivet. Det er Digital Rights Ireland (DRI), sammen med
FNs menneskerettighetskomite som har ønsket å bringe saken for EU-domstolen. Det gjenstår fortsatt arbeid for å utforme spørsmålene. DRI skriver i sin pressemelding at utfallet i EU-domstolen vil ha betydning for datalagring i hele Europa. Irish Times skriver i en kommentar at det at man ber EU-domstolen om en rådgivende uttalelse er del av en internasjonal trend, og viser til dommer i Tyskland og Romania.

Storbritannia om EU: skeptisk

I forbindelse med valget i Storbritannia ser flere artikler på EU-skepsisen:
Paul Clarke diskuterer om Storbritannia kan trekke seg ut av EU, som jo Lisboa-traktaten gir en mulighet til, eller om EØS-medlemskap, som for Norge, kan være et mulig svar på EU-skepsisen.
Han konkluderer med at det siste gir mange forpliktelser og få påvirkningsmuligheter, mens det første er urealistisk blant annet på grunn av handel med Europa og resten av verden.

Chris Gifford har sett på Storbritannias forhold til EU siden 1992. Han prøver å beskrive og forklare EU-skepsisen som et spørsmål om suverenitet sett med Labours og de konservatives øyne.

En britisk tenketank - Open Europe - hevder i en undersøkelse at EU-lovgivningen koster Storbritannia for mye. Europa-kommisjonen svarer at den stiller spørsmålstegn ved beregningene.

Informasjonspakke - Utenriksministerens redegjørelse 4.mai 2010

Redegjørelse. Debatt.
Informasjonspakken er utarbeidet av Stortingets administrasjons EU/EØS koordineringsgruppe. Den inneholder informasjon:

• Handlingsplan for Stockholmprogrammet lansert
• Evalueringsrapport om datalagringsdirektivet
• Selsaken til WTO?
• Lisboa-traktaten: konsekvenser for Norge
• Arbeidet med de nye finanstilsynene tilspisser seg
• Europakommisjonens arbeidsprogram
• Europaparlamentets behandling av EØS-avtalen
• Eurovignettdirektivet – bompenger
• Innskytergarantidirektivet - Norge får ikke støtte

Like arbeidstidsregler for alle sjåfører

Regulering av arbeidstiden for trailersjåfører har skapt mye debatt i Europaparlamentet det siste året. Striden kjerne er om regelverket skal gjelde for selvstendig næringsdrivende sjåfører. Selv om lovforslaget er smalt kan det være prinsipielt viktig siden dette er første gang arbeidstiden til selvstendig næringsdrivende blir regulert på EU-nivå. Europaparlamentets sysselsettingskomite vedtok 28. april at selvstendig næringsdrivende trailersjåfører skal være en del av arbeidstidsreglene. de går dermed mot Kommisjonens forslag. Plenumsbehandling er i juni.

Riksdagen i Finland kritiserer Europaparlamentet

Den finske riksdagens "stora utskott" vedtok 23. april en uvanlig kritisk uttalelse om en rammeavtale mellom Europaparlamentet og EU-kommisjonen. Komiteens kritikk gjelder Europaparlamentet anstrengelser for mer makt. Rammeavtalen definerer blant annet hvilke politiske forpliktelser de to institusjonene har overfor hverandre og hvordan informasjon mellom de to skal utveksles. Komiteen i riksdagen mener at avtalen skader den institusjonelle likevekten som ble fastslått i Lisboa-traktaten. Avtalen skal godkjennes før sommeren.

EU-kommisjonen vil forenkle regler for forskningsstøtte

EU-kommisjonen la 30. april fram en plan for å forenkle reglene for å få forskningsstøtte. Det skal bli enklere å søke om EU-forskningsmidler og delta i forskningsprosjekter. Formålet er å minske de administrative byrdene. Kommisjonen legger vekt på å tiltrekke seg de beste forskerne i og utenfor EU, og man ønsker spesielt å få flere små og mellomstore bedrifter med.
Kommisjonen vil i mai legge fram et forslag til endring av forordningen som gjelder finansiering. Arbeidet med en midtveisevaluering av 7. rammeprogrammet er innledet. Det ledes av svensken Rolf Annerberg, og skal legges fram til høsten.

En norsk evalueringsrapport utarbeidet av NIFU STEP evaluerer norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning. Rapporten peker på at mange mener deltakelse medfører en administrativ byrde, og at det derfor er viktig å legge best mulig til rette for deltakelse.