"Ett omförhandlat datalagringsdirektiv riskerar att bli betydligt sämre för Sverige än det vi har idag. Vi riskerar att tvingas förlänga lagringstiden och införa ett regelverk där polis och andra myndigheter kan få ut uppgifter även för mindre allvarlig brottslighet". Det sier Karl Sigfrid (Moderaterna) representant i konstitutionsutskottet i Sveriges riksdag til Svenska dagbladet.
Konstitutionsutskottet har kommet med en enstemmig uttalelse om Europakommisjonens evalueringsrapport. Komiteen er urolig for at en revisjon av datalagringsdirektivet vil føre til økt harmonisering og at medlemslandene på den måten blir mer bunnet på detaljnivå, for eksempel når det gjelder lagringstid, formålet med lagringen og bruk av opplysninger. Komiteen er også opptatt av man skal kunne måle nytten av lagringen.
Trafikutskottets uttalelse tar for seg evalueringsrapportens omtale av it-politikk og elektronisk kommunikasjon. Komiteen legger vekt på at regelverket må fremme effektive og kostnadsbesparende løsninger samtidig som man motvirker konkurransevridning. Lagringstiden bør være seks måneder, og det vises blant annet til høye kostnader for små operatører. I en avvikende uttalelse anbefaler Miljöpartiet og Vänsterpartiet Kommisjonen å oppheve direktivet.
I mars i år vedtok et mindretall i Riksdagen å utsette behandlingen av datalagringsdirektivet med ett år. Det er fire medlemsland som ikke har iverksatt direktivet. Kommisjonen sendte 27. oktober en grunngitt uttalelse til Tyskland og Romania om at de må implementere direktivet i løpet av to måneder. Åpningsbrevet ble sendt i juli i år, men Kommisjonen viser til at landene ikke har presentert konkrete lover for gjennomføring.
fredag 28. oktober 2011
Status for etablering av fellespatent for i EU
Brusselbrev frå Per Nestande.
• 25 av EUs medlemsland arbeider nå for å få på plass eit fellespatent gjennom såkalla forsterka samarbeid
• Eit fellespatent vil bidra til store innsparingar for verksemdene og blir støtta av Europaparlamentet, Europakommisjonen og næringslivet
• Tvister skal løysast av ein særskilt fellesdomstol som berre blir open for EU-medlemmar
• Noreg kan ikkje slutte seg til fellespatentet, men norske verksemder kan nytte det nye instrumentet for patentvern når det kjem på plass
Justiskomiteen (JURI) i Europaparlamentet hadde 11. oktober ei høyring om status for eit fellespatent i EU. Program og presentasjonar frå høyringa er lagt ut på heimesida til JURI.
Bakgrunnen for høyringa er at 25 av 27 EU-land - alle med unnatak av Italia og Spania - nå deltek i såkalla forsterka samarbeid for å etablere eit fellespatent. Dette skjer etter at det ikkje vart semje om språkregime knytt til eit felles EU-patent - vedtak om språkspørsmål må skje samrøystes i EU. Etablering av fellespatent er ei prioritert sak for det polske formannskapet og blir støtta av Europaparlamentet. Dette er også identifisert som eit av 12 hovudpunkt i Europakommisjonens handlingsplan for den indre marknaden (Single Market Act). Business Europe har også støtta eit slikt patent gjennom lang tid.
Eit fellespatent (unitary patent på engelsk) vil medføre at eit patent som blir registrert innanfor det nye systemet, automatisk får godkjenning i alle dei 25 landa som deltek. I dag må eit europeisk patent som blir godkjent av Det Europeiske patentkontoret (EPO), bli registrert i kvart av medlemslanda. Dette medfører også at det dei fleste tilfelle må oversettast til det enkelte nasjonale språk, medan det er lagt opp til oversetting berrre til engelsk, fransk og tysk for det nye patentet. I tillegg manglar eit felles juridisk rammeverk i dag. I tvistesaker kan derfor ulike nasjonale domstolar kome fram til ulike resultat.
EPO har 38 medlemsland (inkludert Noreg). Det er lagt opp til at EPO administrer det nye patentet på om lag same måte som det administrer dagens nasjonale patentordningar. Administrasjonen vil bli finansiert av dei gebyra som blir kravd inn for dette patentet sidan EPO berre kan ta på seg nye oppgåver dersom dei er budsjettnøytrale. Samstundes reknar ein med ei innsparing på 70% i administrasjonskostnadene ved å gjennomføre fellespatentet samanlikna med dagens system. Ein fellespatent er der forfor spesielt viktig for mindre verksemder og for forskingssenter og vil også bidra til mindre juridisk fragmentering i Europa. Mange meiner EU kan tape i den internasjonale konkurransen om ein ikkje moderniserer sitt patentsystem. USA har nettopp vedteke omfattande modernisering av si lovgjeving på dette området og Kina er også i ferd med å etablere eit moderne system.
I tillegg til språk, har den andre utfordringa for etablering av felleskapspatentet vore modell for tvisteløysing. Det blir nå lagt opp til å etablere ein fellesdomstol. Etableringa av domstolen vil skje ved at dei landa som samarbeider om fellespatentet inngår ein internasjonal avtale. Dette kjem etter at EU-domstolen (ECJ) i mars kom med ei uttale om at det opprinnelege opplegget ikkje var i samsvar med EU-retten.
Det følgjer av uttala frå ECJ at fellesdomstolen berre vil vere open for EU-medlemmar. Noreg kan derfor ikkje slutte seg til ein fellespatent, men norske verksemder kan nytte det nye instrumentet for å sikre seg patentvern i dei landa som deltek i det forsterka samarbeidet.
• 25 av EUs medlemsland arbeider nå for å få på plass eit fellespatent gjennom såkalla forsterka samarbeid
• Eit fellespatent vil bidra til store innsparingar for verksemdene og blir støtta av Europaparlamentet, Europakommisjonen og næringslivet
• Tvister skal løysast av ein særskilt fellesdomstol som berre blir open for EU-medlemmar
• Noreg kan ikkje slutte seg til fellespatentet, men norske verksemder kan nytte det nye instrumentet for patentvern når det kjem på plass
Justiskomiteen (JURI) i Europaparlamentet hadde 11. oktober ei høyring om status for eit fellespatent i EU. Program og presentasjonar frå høyringa er lagt ut på heimesida til JURI.
Bakgrunnen for høyringa er at 25 av 27 EU-land - alle med unnatak av Italia og Spania - nå deltek i såkalla forsterka samarbeid for å etablere eit fellespatent. Dette skjer etter at det ikkje vart semje om språkregime knytt til eit felles EU-patent - vedtak om språkspørsmål må skje samrøystes i EU. Etablering av fellespatent er ei prioritert sak for det polske formannskapet og blir støtta av Europaparlamentet. Dette er også identifisert som eit av 12 hovudpunkt i Europakommisjonens handlingsplan for den indre marknaden (Single Market Act). Business Europe har også støtta eit slikt patent gjennom lang tid.
Eit fellespatent (unitary patent på engelsk) vil medføre at eit patent som blir registrert innanfor det nye systemet, automatisk får godkjenning i alle dei 25 landa som deltek. I dag må eit europeisk patent som blir godkjent av Det Europeiske patentkontoret (EPO), bli registrert i kvart av medlemslanda. Dette medfører også at det dei fleste tilfelle må oversettast til det enkelte nasjonale språk, medan det er lagt opp til oversetting berrre til engelsk, fransk og tysk for det nye patentet. I tillegg manglar eit felles juridisk rammeverk i dag. I tvistesaker kan derfor ulike nasjonale domstolar kome fram til ulike resultat.
EPO har 38 medlemsland (inkludert Noreg). Det er lagt opp til at EPO administrer det nye patentet på om lag same måte som det administrer dagens nasjonale patentordningar. Administrasjonen vil bli finansiert av dei gebyra som blir kravd inn for dette patentet sidan EPO berre kan ta på seg nye oppgåver dersom dei er budsjettnøytrale. Samstundes reknar ein med ei innsparing på 70% i administrasjonskostnadene ved å gjennomføre fellespatentet samanlikna med dagens system. Ein fellespatent er der forfor spesielt viktig for mindre verksemder og for forskingssenter og vil også bidra til mindre juridisk fragmentering i Europa. Mange meiner EU kan tape i den internasjonale konkurransen om ein ikkje moderniserer sitt patentsystem. USA har nettopp vedteke omfattande modernisering av si lovgjeving på dette området og Kina er også i ferd med å etablere eit moderne system.
I tillegg til språk, har den andre utfordringa for etablering av felleskapspatentet vore modell for tvisteløysing. Det blir nå lagt opp til å etablere ein fellesdomstol. Etableringa av domstolen vil skje ved at dei landa som samarbeider om fellespatentet inngår ein internasjonal avtale. Dette kjem etter at EU-domstolen (ECJ) i mars kom med ei uttale om at det opprinnelege opplegget ikkje var i samsvar med EU-retten.
Det følgjer av uttala frå ECJ at fellesdomstolen berre vil vere open for EU-medlemmar. Noreg kan derfor ikkje slutte seg til ein fellespatent, men norske verksemder kan nytte det nye instrumentet for å sikre seg patentvern i dei landa som deltek i det forsterka samarbeidet.
torsdag 27. oktober 2011
Konklusjonane frå EU-toppmøtet
Resultata frå Euro-toppmøtet i Brussel i går (26. oktober 2011) er tilgjengelege her: Hovedresultater af eurotopmødet.
Erklæringane frå både Det europeiske råd og Eurotoppmøtet i går er tilgjengeleg her: Erklæring fra EU's stats- og regeringschefer og Eurotopmødeerklæring.
Sjå også kommentarar (artiklane er berre tilgjengelege frå Stortingets PC-nettverk):
- This week’s summit was supposed to put an end to the euro crisis. It hasn’t - Economist
- Eurozone debt crisis - European Voice: «Rifts emerge between eurozone 17 and the rest. How the weekend unfolded. Council in brief».
- The UK heads slowly for the exit Europeran Voice: «Change to the EU treaty is unavoidable, and so is a UK referendum».
Erklæringane frå både Det europeiske råd og Eurotoppmøtet i går er tilgjengeleg her: Erklæring fra EU's stats- og regeringschefer og Eurotopmødeerklæring.
Sjå også kommentarar (artiklane er berre tilgjengelege frå Stortingets PC-nettverk):
- This week’s summit was supposed to put an end to the euro crisis. It hasn’t - Economist
- Eurozone debt crisis - European Voice: «Rifts emerge between eurozone 17 and the rest. How the weekend unfolded. Council in brief».
- The UK heads slowly for the exit Europeran Voice: «Change to the EU treaty is unavoidable, and so is a UK referendum».
onsdag 26. oktober 2011
Riksdagen mot forslag om grensekontroll
Sveriges riksdag vil at svenskane sjølve skal ha sisteordet i spørsmålet om gjeninnføring av grensekontroll.
Utspelet kjem som følgje av at Europakommisjonen førre månad føreslo regelendringar for når det kan innførast grensekontrollar i Schengen-landa, og at avgjerdsmakt skulle overførast frå medlemslanda til Kommisjonen i slike spørsmål. «Vi tycker att det är EU-kommissionen som har bevisbördan här [...] Man måste kunna visa att det faktiskt är ett problem och de har de själva sagt att det inte är», er beskjeden frå saksordførar i justiskomiteen i Riksdagen, Morgan Johansson (Socialdemokraterna).
Pressemeldinga frå komiteen: EU-förslag om gränskontroller vid de inre gränserna strider mot subsidiaritetsprincipen.
Det er venta at dette kommisjonsforslaget kan bli det første forslaget som blir stoppa av «gult kort-prosedyren», der nasjonale parlament har høve til å sjekka om forslaget er i samsvar med nærleiksprinsippet. Dersom om lag ni av dei 27 nasjonale parlamenta (ein tredjedel) forkastar forslaget må EU-kommisjonen gjera endringar i forslaget.
I IPEX-basen finn ein informasjon om behandlinga i dei ulike parlamenta, mellom anna at Frankrike har kome med grunngjeven uttale mot kommisjonsforslaget.
Utspelet kjem som følgje av at Europakommisjonen førre månad føreslo regelendringar for når det kan innførast grensekontrollar i Schengen-landa, og at avgjerdsmakt skulle overførast frå medlemslanda til Kommisjonen i slike spørsmål. «Vi tycker att det är EU-kommissionen som har bevisbördan här [...] Man måste kunna visa att det faktiskt är ett problem och de har de själva sagt att det inte är», er beskjeden frå saksordførar i justiskomiteen i Riksdagen, Morgan Johansson (Socialdemokraterna).
Pressemeldinga frå komiteen: EU-förslag om gränskontroller vid de inre gränserna strider mot subsidiaritetsprincipen.
Det er venta at dette kommisjonsforslaget kan bli det første forslaget som blir stoppa av «gult kort-prosedyren», der nasjonale parlament har høve til å sjekka om forslaget er i samsvar med nærleiksprinsippet. Dersom om lag ni av dei 27 nasjonale parlamenta (ein tredjedel) forkastar forslaget må EU-kommisjonen gjera endringar i forslaget.
I IPEX-basen finn ein informasjon om behandlinga i dei ulike parlamenta, mellom anna at Frankrike har kome med grunngjeven uttale mot kommisjonsforslaget.
Personvern og sporing av terrorfinansiering
Konstitutionsutskottet i Sveriges riksdag har uttalt seg om et EU-system for å spore finansiering av terrorisme. Uttalelsen gjelder de delene som handler om grunnleggende rettigheter og datavern. Komiteen viser til uttalelsen om evalueringsrapporten om datalagringsdirektivet og ønsker igjen å peke på viktigheten av å beskytte den personlige integriteten.
Komiteen ønsker minimumsregler på datavernområdet, som ikke hindrer medlemslandene å ha et nasjonalt regelverk med strengere krav til sikkerhet og beskyttelse av personopplysninger.
Saken gjelder en melding hvor Europakommisjonen presenterer tre mulige løsninger for et såkalt Terrorist Finance Tracking Programme (TFTP) på EU-nivå. Den vil igjen danne grunnlag for en framtidig rettsakt. Temaet har tidligere vært oppe i forbindelse med at EU og USA i juli 2010 inngikk en avtale om oversendelse av banktransaksjonsdata til USA knyttet til sporing av terrorfinansiering i USA (Swift-avtalen). Under behandling av avtalen i Europaparlamentet var det blant annet kritikk av masseoverføringer av data.
Komiteen ønsker minimumsregler på datavernområdet, som ikke hindrer medlemslandene å ha et nasjonalt regelverk med strengere krav til sikkerhet og beskyttelse av personopplysninger.
Saken gjelder en melding hvor Europakommisjonen presenterer tre mulige løsninger for et såkalt Terrorist Finance Tracking Programme (TFTP) på EU-nivå. Den vil igjen danne grunnlag for en framtidig rettsakt. Temaet har tidligere vært oppe i forbindelse med at EU og USA i juli 2010 inngikk en avtale om oversendelse av banktransaksjonsdata til USA knyttet til sporing av terrorfinansiering i USA (Swift-avtalen). Under behandling av avtalen i Europaparlamentet var det blant annet kritikk av masseoverføringer av data.
Nytt EU-regelverk om sikkerhet ved oljeboring
Europakommisjonen vil torsdag legge fram forslag til regelverk om sikkerhet ved offshore petroleumsvirksomhet. Ifølge en artikkel i The Guardian 25. oktober vil regelverket gjelde ut til 200 nautiske mil fra land. Det er første gang EU-lovgivning for oljevirksomhet går ut over grensen på 12 nautiske mil.
Videre skriver The Guardian at reglene "would cover the boundary with international waters where the legal standing of wells is unclear, and mean virtually all offshore oil drilling operations within the EU will be covered".
Et sentralt element er å øke selskapenes ansvar, blant annet må de vise til at de kan betale for skader i forbindelse med ulykker. Landene kan selv bestemme om dette skal skje gjennom tilfredsstillende forsikringer eller ved innbetaling til et fond. Ifølge The Guardian vil ikke Kommisjonen blande seg inn i hvor det skal være tillatt å bore, og regelverket vil heller ikke gjelde selskapers virksomhet utenfor EU-området.
Bakgrunnen for forslaget er ulykken i Mexicogulfen i april 2010 og Kommisjonens ønske om et nytt regelverk knyttet til ulykker, beredskap og selskapers ansvar. Forslaget skal til behandling i Europaparlamentet og Rådet, og skal etter planen tre i kraft fra slutten av 2012.
I regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker (side 32) står et at: "Eventuelle endringer i direktiver med EØS-relevans (eksempelvis miljøansvarsdirektivet) vil måtte vurderes i forhold til EØS-avtalen". Det pekes også på at spørsmål knyttet til sikkerhet i petroleumsvirksomheten håndteres og reguleres best på nasjonalt nivå.
Forslaget ble lagt fram 27. oktober, se pressemeldingen fra Kommisjonen.
Forslaget er merket EØS-relevant. Norge nevnes ikke, - men er derimot hyppig nevnt i konsekvensanalysen som følger med forsalget.
Se også uttalelser fra olje- og energiminister Ola Borten Moe til Stavanger Aftenblad 29. oktober:
- "Det er ingen grunn til at EU skal blande seg inn i helse, miljø og sikkerhet (HMS) for olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel"
- EU legger også opp til et skille mellom lisenser for leting og lisenser for utvikling. Det er helt uaktuelt for Norge".
- På spørsmål om Norge må følge regelverket svarer Borten Moe nei.
Artikkel i Nationen 2. november: Nye reglar frå EU møter hard kritikk
EU-delegasjonens rapport.
Videre skriver The Guardian at reglene "would cover the boundary with international waters where the legal standing of wells is unclear, and mean virtually all offshore oil drilling operations within the EU will be covered".
Et sentralt element er å øke selskapenes ansvar, blant annet må de vise til at de kan betale for skader i forbindelse med ulykker. Landene kan selv bestemme om dette skal skje gjennom tilfredsstillende forsikringer eller ved innbetaling til et fond. Ifølge The Guardian vil ikke Kommisjonen blande seg inn i hvor det skal være tillatt å bore, og regelverket vil heller ikke gjelde selskapers virksomhet utenfor EU-området.
Bakgrunnen for forslaget er ulykken i Mexicogulfen i april 2010 og Kommisjonens ønske om et nytt regelverk knyttet til ulykker, beredskap og selskapers ansvar. Forslaget skal til behandling i Europaparlamentet og Rådet, og skal etter planen tre i kraft fra slutten av 2012.
I regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker (side 32) står et at: "Eventuelle endringer i direktiver med EØS-relevans (eksempelvis miljøansvarsdirektivet) vil måtte vurderes i forhold til EØS-avtalen". Det pekes også på at spørsmål knyttet til sikkerhet i petroleumsvirksomheten håndteres og reguleres best på nasjonalt nivå.
Forslaget ble lagt fram 27. oktober, se pressemeldingen fra Kommisjonen.
Forslaget er merket EØS-relevant. Norge nevnes ikke, - men er derimot hyppig nevnt i konsekvensanalysen som følger med forsalget.
Se også uttalelser fra olje- og energiminister Ola Borten Moe til Stavanger Aftenblad 29. oktober:
- "Det er ingen grunn til at EU skal blande seg inn i helse, miljø og sikkerhet (HMS) for olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel"
- EU legger også opp til et skille mellom lisenser for leting og lisenser for utvikling. Det er helt uaktuelt for Norge".
- På spørsmål om Norge må følge regelverket svarer Borten Moe nei.
Artikkel i Nationen 2. november: Nye reglar frå EU møter hard kritikk
EU-delegasjonens rapport.
Oljefondet og eurokrisen
Under helgens toppmøte i EU nevnte Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt Norge og BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) som land som muligens kan bidra til å løse eurokrisen.
Statens pensjonsfond – Utland har allerede investert i europeiske obligasjoner, noe som ligger innenfor mandatet fondet har.
Finansminister Sigbjørn Johnsen har uttalt at «Strategien for forvaltningen ligger fast, og er bredt forankret i Stortinget. Finansdepartementet vil ikke instruere Norges Bank til å kjøpe bestemte finansielle instrumenter. Det ville være å flytte ansvaret for enkeltbeslutninger fra forvalter til eier, noe som ville være et brudd på mandatet» og at direkte støtte til enkeltland skjer med andre virkemidler, som Det internasjonale pengefondet (IMF), der Norge allerede bidrar.
KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen har uttalt at «Pensjonsfondet er ikke ment å være et høyrisikofond, og det er langt mer naturlig at europeiske banker tar tap enn at Norge skal gamble i et slikt spill. KrF forventer at dette er signaler som blir gitt fra regjeringen til EU-systemet».
Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole og professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo sier begge at de antar at Norge neppe vil bidra med mindre det gir en avkastning.
Kommunikasjonsdirektør Øystein Sjølie i Norges Bank kommenterer saken slik: «Vi vil vurdere det på nytt ut fra vanlige kriterier som forventet risiko og avkastning», og at banken ut fra vurderingene kan komme til å låne ut mer penger til krisefondet.
Statens pensjonsfond – Utland har allerede investert i europeiske obligasjoner, noe som ligger innenfor mandatet fondet har.
Finansminister Sigbjørn Johnsen har uttalt at «Strategien for forvaltningen ligger fast, og er bredt forankret i Stortinget. Finansdepartementet vil ikke instruere Norges Bank til å kjøpe bestemte finansielle instrumenter. Det ville være å flytte ansvaret for enkeltbeslutninger fra forvalter til eier, noe som ville være et brudd på mandatet» og at direkte støtte til enkeltland skjer med andre virkemidler, som Det internasjonale pengefondet (IMF), der Norge allerede bidrar.
KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen har uttalt at «Pensjonsfondet er ikke ment å være et høyrisikofond, og det er langt mer naturlig at europeiske banker tar tap enn at Norge skal gamble i et slikt spill. KrF forventer at dette er signaler som blir gitt fra regjeringen til EU-systemet».
Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole og professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo sier begge at de antar at Norge neppe vil bidra med mindre det gir en avkastning.
Kommunikasjonsdirektør Øystein Sjølie i Norges Bank kommenterer saken slik: «Vi vil vurdere det på nytt ut fra vanlige kriterier som forventet risiko og avkastning», og at banken ut fra vurderingene kan komme til å låne ut mer penger til krisefondet.
Grunnlovens § 93 og myndighetsoverføring
Bruk av læren om "lite inngripende" myndighetsoverføring og grunnlovens § 93 blir problematisert og kritisert i siste nummer av Lov og rett. Førsteamanuensis Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen viser til at utviklingen i EØS-samarbeidet vil medføre at grunnlovsspørsmålet vil bli viktigere framover.
Forfatteren gjennomgår blant annet Justisdepartementets lovavdelingens vurderinger knyttet til norsk myndighetsoverføring i forbindelse med gjennomføring av EØS-regelverket. Saker som omtales er REACH-forordningen (kjemikaliebyrået), GMO-forordningen (mattrygghetsbyrået), EBA-forordningen (finanstilsyn), flysikkerhetsbyrået (to ulike saker), elektrisitetsforordningen og energireguleringsbyrået.
Det vises til utviklingen i EU i retning av flere desentraliserte og selvstendige forvaltningsbyrå og tilsynsorgan, og at det kan se ut som det blir vanskeligere for Norge å få til nasjonal tilpasninger som avgrenser myndighetsoverføringen. Dette vil bety at Norge i framtiden vil overføre stadig mer forvaltningsmyndighet til EU- eller EØS-organ.
Avslutningsvis ser forfatteren på tre mulige rettslige løsninger: "Ein kan vedta myndigheitsoverføringa gjennom grunnlovsvedtak, men det er neppe ein praktisk farbar veg. Vidare kan ein eksplisitt heve grensa for myndigheitsoverføring etter § 26 andre avsnitt gjennom eit tillegg i denne, eller at det i § 93 blir presisert ei nedre grense for den. Eller, og det er etter mitt syn ei betre løysing, ein kan lempe på tilslutnadsvilkåret i § 93. Dette kan òg tenkast gjort ved tolking då ordlyden ikkje er heilt klår på kva som ligg i «tilsluttet eller slutter sig til».
Forfatteren gjennomgår blant annet Justisdepartementets lovavdelingens vurderinger knyttet til norsk myndighetsoverføring i forbindelse med gjennomføring av EØS-regelverket. Saker som omtales er REACH-forordningen (kjemikaliebyrået), GMO-forordningen (mattrygghetsbyrået), EBA-forordningen (finanstilsyn), flysikkerhetsbyrået (to ulike saker), elektrisitetsforordningen og energireguleringsbyrået.
Det vises til utviklingen i EU i retning av flere desentraliserte og selvstendige forvaltningsbyrå og tilsynsorgan, og at det kan se ut som det blir vanskeligere for Norge å få til nasjonal tilpasninger som avgrenser myndighetsoverføringen. Dette vil bety at Norge i framtiden vil overføre stadig mer forvaltningsmyndighet til EU- eller EØS-organ.
Avslutningsvis ser forfatteren på tre mulige rettslige løsninger: "Ein kan vedta myndigheitsoverføringa gjennom grunnlovsvedtak, men det er neppe ein praktisk farbar veg. Vidare kan ein eksplisitt heve grensa for myndigheitsoverføring etter § 26 andre avsnitt gjennom eit tillegg i denne, eller at det i § 93 blir presisert ei nedre grense for den. Eller, og det er etter mitt syn ei betre løysing, ein kan lempe på tilslutnadsvilkåret i § 93. Dette kan òg tenkast gjort ved tolking då ordlyden ikkje er heilt klår på kva som ligg i «tilsluttet eller slutter sig til».
tirsdag 25. oktober 2011
Status for diverse fiskerisaker
Brusselbrev fra Per Nestande
Fiskerireform, landingsforbod makrell og austersjøkvotar:
• Fiskerikomiteen i Parlamentet har endeleg oppnemnd rapportørar for dei ulike framlegge i fiskerireforma og vil halde fleire høyringar om ulike delar av reformpakka
• Rådet er også i gang med drøftingane om reformpakka, men stor avstand mellom landa
• På landbruks- og fiskerirådsmøtet førre veke vart det oppnådd semje om nye fangskvotar for Austersjøen for 2012. Dei baltiske land, Finland og Sverige var ikkje samde i opplegget
• På rådsmøtet vart også dei årlege konsultasjonane med Noreg om fisk drøfta. I samband med dette var makrellstriden med Færøyane og Island nemnd. Kommisjonen arbeider visstnok med framlegg til landingforbod eller andre mottiltak
Fiskerireform, landingsforbod makrell og austersjøkvotar:
• Fiskerikomiteen i Parlamentet har endeleg oppnemnd rapportørar for dei ulike framlegge i fiskerireforma og vil halde fleire høyringar om ulike delar av reformpakka
• Rådet er også i gang med drøftingane om reformpakka, men stor avstand mellom landa
• På landbruks- og fiskerirådsmøtet førre veke vart det oppnådd semje om nye fangskvotar for Austersjøen for 2012. Dei baltiske land, Finland og Sverige var ikkje samde i opplegget
• På rådsmøtet vart også dei årlege konsultasjonane med Noreg om fisk drøfta. I samband med dette var makrellstriden med Færøyane og Island nemnd. Kommisjonen arbeider visstnok med framlegg til landingforbod eller andre mottiltak
Tunisia inn i EØS?
EU bør vurdera om Tunisia kan bli nytt EØS-medlemsland, og ikkje berre vera ein partnar i regionen.
Forslaget kjem frå ALDE-gruppa i Europaparlamentet, og blir grunngitt med at Tunisia er det mest opne landet i Nord-Afrika i tillegg til at kvinner sine rettar er godt ivaretatt: «We should explore the possibilities of offering Tunisia more than a privileged partnership and possibly even investigate future membership of the EEA with rights similar to Norway and Iceland»
EU og Tunisia har lenge forhandla om å opna marknadane seg imellom, på område som landbruk og fiskeri.
Forslaget kjem frå ALDE-gruppa i Europaparlamentet, og blir grunngitt med at Tunisia er det mest opne landet i Nord-Afrika i tillegg til at kvinner sine rettar er godt ivaretatt: «We should explore the possibilities of offering Tunisia more than a privileged partnership and possibly even investigate future membership of the EEA with rights similar to Norway and Iceland»
EU og Tunisia har lenge forhandla om å opna marknadane seg imellom, på område som landbruk og fiskeri.
Svalbard, Arktis, EU og Noreg
Rapporten The Spitsbergen Treaty: Multilateral Governance in the Arctic har skapt debatt om suvereniteten på og rundt Svalbard. (Sjå også: Brusselbrev frå Per S. Nestande.)
«Det er mange uløste spørsmål i Svalbardtraktaten, og mye taler for at avtalen bør oppdateres. Det er gode argumenter for at man i det minste bør utvide traktaten til å gjelde ut til en 200 mils økonomisk sone – både når det gjelder sokkel og hav» seier Diana Wallis, redaktør av rapporten og medlem av Europaparlamentet til Aftenposten 25. oktober. Utanriksminister Jonas Gahr Støre kommenterer Svalbard-utspelet slik: «Et uklokt enkeltutspill».
Seniorforskar ved Universitetet i Tromsø, Torbjørn Pedersen, kommenterer slik: «Dette er farlig politikk. Rapporten inneholder konkrete forslag for hvordan EU-landene kan gå frem for å undergrave norsk suverenitet på, og suverene rettigheter rundt, Svalbard».
Tenketanken The Arctic Institute skriv om ein oppheta debatt under presentasjonen av rapporten i Brussel førre veke: «The presentation provoked debate among participants: Mr. Niels Engelschiøn, Norwegian Ambassador to Belgium, highlighted that, from a Norwegian perspective, there is no need to revision or update the existing treaty. His remarks are of particular interest, since it has been longstanding Norway Arctic foreign policy to avoid any international debate on the topic». Bellona var medarrangør av rapportpresentasjonen.
Rapporten representerer ikkje EUs offisielle syn, men Wallis ønskjer å skapa debatt og betre forståing for nordområda i EU-systemet. Europakommisjonen skal leggja fram sin nye Arktis-rapport rundt årsskiftet, medan den norske regjeringa skal leggja fram ei stortingsmelding om nordområda i løpet av hausten. I arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker (side 58-59) skriv regjeringa om EU og nordområda: «For Norge er det fortsatt viktig å arbeide for forståelse i EU for norsk syn på Arktis og de virkemidler som bør benyttes for å sikre en forsvarlig utvikling i Arktis».
Aftenposten skriv 26. oktober om at også Russland utfordrar norsk suverenitet i Svalbard-sona. Tidlegare i haust har det kome russiske utspel mot EUs innblanding i Arktis.
«Det er mange uløste spørsmål i Svalbardtraktaten, og mye taler for at avtalen bør oppdateres. Det er gode argumenter for at man i det minste bør utvide traktaten til å gjelde ut til en 200 mils økonomisk sone – både når det gjelder sokkel og hav» seier Diana Wallis, redaktør av rapporten og medlem av Europaparlamentet til Aftenposten 25. oktober. Utanriksminister Jonas Gahr Støre kommenterer Svalbard-utspelet slik: «Et uklokt enkeltutspill».
Seniorforskar ved Universitetet i Tromsø, Torbjørn Pedersen, kommenterer slik: «Dette er farlig politikk. Rapporten inneholder konkrete forslag for hvordan EU-landene kan gå frem for å undergrave norsk suverenitet på, og suverene rettigheter rundt, Svalbard».
Tenketanken The Arctic Institute skriv om ein oppheta debatt under presentasjonen av rapporten i Brussel førre veke: «The presentation provoked debate among participants: Mr. Niels Engelschiøn, Norwegian Ambassador to Belgium, highlighted that, from a Norwegian perspective, there is no need to revision or update the existing treaty. His remarks are of particular interest, since it has been longstanding Norway Arctic foreign policy to avoid any international debate on the topic». Bellona var medarrangør av rapportpresentasjonen.
Rapporten representerer ikkje EUs offisielle syn, men Wallis ønskjer å skapa debatt og betre forståing for nordområda i EU-systemet. Europakommisjonen skal leggja fram sin nye Arktis-rapport rundt årsskiftet, medan den norske regjeringa skal leggja fram ei stortingsmelding om nordområda i løpet av hausten. I arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker (side 58-59) skriv regjeringa om EU og nordområda: «For Norge er det fortsatt viktig å arbeide for forståelse i EU for norsk syn på Arktis og de virkemidler som bør benyttes for å sikre en forsvarlig utvikling i Arktis».
Aftenposten skriv 26. oktober om at også Russland utfordrar norsk suverenitet i Svalbard-sona. Tidlegare i haust har det kome russiske utspel mot EUs innblanding i Arktis.
Narvik og Oslo knyttet til EUs kjernenettverk
Narvik og Oslo er foreslått knyttet opp mot EUs kjernenettverk via Sverige i Europakommisjonens nye transportinfrastrukturpakke. Forslagets Annex III gjelder tredjeland, og det vises til to kart over Norge:
- Vol 2: Inland waterways and ports. Railways (freight), ports and rail-road terminals
- Vol 3: Railways (passengers) and airports. Roads, ports, rail-road terminals and airports
Kommisjonens pakke, kalt Connecting Europe, dekker områdene transport, energi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og målet er å få fart i de store infrastrukturinvesteringene. På transportområdet prioriteres korridorer, som skal bestå av jernbane, motorveier og vannveier (hvis mulig). Disse skal være operative innen 2030. For Sverige er både den botniske korridoren og malmbanen til Narvik med i kjernenettverket. "Dette viser at EU legger stor vekt på ressursene i Nordområdene", skriver NHO Troms.
Kommisjonen foreslår å gi 30 milliarder euro til transport, og ni milliarder hver til energi og ikt-nettverk. Samtidlig er målet å stimulere private investeringer gjennom såkalte "EU-prosjektobligasjoner".
I pressemeldingen fra NHO står det at: ”Samferdselsdepartementet og norske myndigheter har gjort en utmerket jobb med å forhandle med EU”. Siden EØS-landene ikke deltar i finansieringen av kjernenettverket i EU, vil beslutninger om prioritering, finansiering og implementering av prosjekter bli gjort på nasjonalt nivå.
Se også EU-delegasjonens omtale.
- Vol 2: Inland waterways and ports. Railways (freight), ports and rail-road terminals
- Vol 3: Railways (passengers) and airports. Roads, ports, rail-road terminals and airports
Kommisjonens pakke, kalt Connecting Europe, dekker områdene transport, energi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og målet er å få fart i de store infrastrukturinvesteringene. På transportområdet prioriteres korridorer, som skal bestå av jernbane, motorveier og vannveier (hvis mulig). Disse skal være operative innen 2030. For Sverige er både den botniske korridoren og malmbanen til Narvik med i kjernenettverket. "Dette viser at EU legger stor vekt på ressursene i Nordområdene", skriver NHO Troms.
Kommisjonen foreslår å gi 30 milliarder euro til transport, og ni milliarder hver til energi og ikt-nettverk. Samtidlig er målet å stimulere private investeringer gjennom såkalte "EU-prosjektobligasjoner".
I pressemeldingen fra NHO står det at: ”Samferdselsdepartementet og norske myndigheter har gjort en utmerket jobb med å forhandle med EU”. Siden EØS-landene ikke deltar i finansieringen av kjernenettverket i EU, vil beslutninger om prioritering, finansiering og implementering av prosjekter bli gjort på nasjonalt nivå.
Se også EU-delegasjonens omtale.
mandag 24. oktober 2011
Najonalt handlingsrom og bankenes kapitalkrav
EUs nye regelverk om kapitalkrav for banknæringen er i strid med nærhetsprinsippet, hevder finanskomiteen i Sveriges riksdag, og ønsker at man i stedet for absolutte krav til egenkapital heller bør ha minimumskrav. Komiteen mener at medlemslandene skal kunne ha et høyere nivå dersom det er nødvendig for å sikre landenes finansielle stabilitet.
Dette er på linje med uttalelser fra Sigbjørn Johnsen i september, hvor han i et møte med sin svenske kollega Anders Borg har sett på muligheten for å få til et nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav.
Saken gjelder forslag til nytt regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som ble lagt fram i juli i år. Forslaget gjennomfører Basel III-standardene for banker i EØS-området, og er en tredje revisjon av de to kapitalkravdirektivene i EU. Det nye forslaget omfatter både en forordning og et direktiv. Bruk av forordninger innebærer som hovedregel en totalharmonisering. Regjeringen skriver i nasjonalbudsjettet at denne forordningen likevel gir et visst nasjonalt handlingsrom, og at norske myndigheter vil legge vekt på å utnytte dette. Det står videre at man vurderer et nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav.
Finansdepartementet sendte 24. oktober saken på høring, med frist 6. januar 2012. Høringen inneholder også utkast til lovtekster for gjennomføring av forslaget i Norge. Det står i høringsbrevet at: "Handlingsrommet for norske myndigheter vil avhenge av hvordan EUs rettsakter blir utformet, og av beslutningen i EØS-komiteen. Bruk av forordning avskjærer som hovedregel nasjonalt handlingsrom".
Forslagene til direktiv og forordning skal til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Foreløpig er plenumsbehandling i Parlamentet satt til juni 2012.
I saken om overgangsregler for Eksportfinans står EUs kapitalkravdirektiv sentralt. Saken er knyttet til en tidligere innstramming av regelverket, og gjelder krav til kapital bak store engasjementer med finansinstitusjoner. I forrige uke forlenget Finansdepartementet de særskilte overgangsreglene for Eksportfinans med ett år, fram til 31. desember 2012. Departementet skriver at EU-retten ikke åpner for at Eksportfinans kan få et varig og generelt unntak fra EUs kapitalkravsdirektiv. «Regjeringen tør ikke utfordre EU-retten», sier direktør Knut Sunde i Norsk Industri til DN.no.
Dette er på linje med uttalelser fra Sigbjørn Johnsen i september, hvor han i et møte med sin svenske kollega Anders Borg har sett på muligheten for å få til et nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav.
Saken gjelder forslag til nytt regelverk for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som ble lagt fram i juli i år. Forslaget gjennomfører Basel III-standardene for banker i EØS-området, og er en tredje revisjon av de to kapitalkravdirektivene i EU. Det nye forslaget omfatter både en forordning og et direktiv. Bruk av forordninger innebærer som hovedregel en totalharmonisering. Regjeringen skriver i nasjonalbudsjettet at denne forordningen likevel gir et visst nasjonalt handlingsrom, og at norske myndigheter vil legge vekt på å utnytte dette. Det står videre at man vurderer et nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav.
Finansdepartementet sendte 24. oktober saken på høring, med frist 6. januar 2012. Høringen inneholder også utkast til lovtekster for gjennomføring av forslaget i Norge. Det står i høringsbrevet at: "Handlingsrommet for norske myndigheter vil avhenge av hvordan EUs rettsakter blir utformet, og av beslutningen i EØS-komiteen. Bruk av forordning avskjærer som hovedregel nasjonalt handlingsrom".
Forslagene til direktiv og forordning skal til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Foreløpig er plenumsbehandling i Parlamentet satt til juni 2012.
I saken om overgangsregler for Eksportfinans står EUs kapitalkravdirektiv sentralt. Saken er knyttet til en tidligere innstramming av regelverket, og gjelder krav til kapital bak store engasjementer med finansinstitusjoner. I forrige uke forlenget Finansdepartementet de særskilte overgangsreglene for Eksportfinans med ett år, fram til 31. desember 2012. Departementet skriver at EU-retten ikke åpner for at Eksportfinans kan få et varig og generelt unntak fra EUs kapitalkravsdirektiv. «Regjeringen tør ikke utfordre EU-retten», sier direktør Knut Sunde i Norsk Industri til DN.no.
tirsdag 18. oktober 2011
Felles nordisk brev om framtidig regionalpolitikk
Europakommisjonen la 6. oktober fram forslag til ny regionalpolitikk etter 2013. Regionalministrene fra Norge, Sverige, Finland og Island sendte 13. oktober et felles brev til Europakommisjonen hvor de ber om at det fortsatt vies spesiell oppmerksomhet til de nordlige regionene med spredt bosetting.
Dagens regelverk åpner for investeringstøtte til virksomheter som vil etablere seg i distriktene, lavere arbeidsgiveravgift og transportstøtte. I brevet ber ministrene om at det eksisterende kriteriet “lav befolkningstetthet” må videreføres i det nye regelverket.
Dagens regelverk åpner for investeringstøtte til virksomheter som vil etablere seg i distriktene, lavere arbeidsgiveravgift og transportstøtte. I brevet ber ministrene om at det eksisterende kriteriet “lav befolkningstetthet” må videreføres i det nye regelverket.
Skatt og merverdiavgift i Europaparlamentet
Europaparlamentet har for første gang kommet med et utkast til en årlig skatterapport. Rapporten understreker behovet for styrking av det indre markedet og Europas konkurranseevne. Den analyserer Kommisjonens innspill på området og legger vekt på forbedringspotensialet: ønske om større samordning og problemer rundt dobbeltbeskatning og skatteunndragelser.
Parlamentet vedtok 12 . oktober en resolusjone i forbindelse med behandling av grønnboken om framtidens momsordning. Viktige momenter er triksing med avgiften, mva-fritak for frivillige organsasjoner og små og mellomstore bedrifter og opprettelsen av «one-stop-shop» for å gjøre administrasjonen av ordningen enklere.
Det betyr at de nordiske landene har fått gjennomslag for sitt arbeid med momsfritak for frivillig organisasjoner. Carl Haglund (Finland, Svenska folkpartiet) sier til Europaportalen.se at: "nu måste kommissionen inse att om det finns en politisk majoritet hos lagstiftaren som säger att det här är viktigt".
Parlamentet vedtok 12 . oktober en resolusjone i forbindelse med behandling av grønnboken om framtidens momsordning. Viktige momenter er triksing med avgiften, mva-fritak for frivillige organsasjoner og små og mellomstore bedrifter og opprettelsen av «one-stop-shop» for å gjøre administrasjonen av ordningen enklere.
Det betyr at de nordiske landene har fått gjennomslag for sitt arbeid med momsfritak for frivillig organisasjoner. Carl Haglund (Finland, Svenska folkpartiet) sier til Europaportalen.se at: "nu måste kommissionen inse att om det finns en politisk majoritet hos lagstiftaren som säger att det här är viktigt".
Forslag om mer integrert europeisk infrastruktur
Europakommisjonen vil 19. oktober legge fram en pakke av forslag, kalt "Connecting Europe", hvor målet er mer integrert europeisk infrastruktur. Pakken vil dekke områdene transport, energi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og målet er å få fart i de store infrastrukturinvesteringene.
Den økte satsingen på infrastruktur ble varslet i forslaget til langtidsbudsjett. Pakken vil blant annet inneholde et første forslag knyttet til nyskapningen "EU-prosjektobligasjoner", hvor målet er å stimulere private investeringer.
Ifølge Europolitics, som har sett utkast til deler av pakken, vil det introduseres et nytt, integrert fond kalt Connecting Europe Facility (CEF). Det settes av 50 milliarder euro og det foreslås et felles juridisk rammeverk for finansiering av prioriterte EU-prosjekt innenfor transport, energi og ikt-nettverk. En liste over prioriterte korridorer vil være en del av pakken. Dagens ordning kritiseres for mangel på fokus, fleksibilitet og en toppstyrt tilnærming.
Den økte satsingen på infrastruktur ble varslet i forslaget til langtidsbudsjett. Pakken vil blant annet inneholde et første forslag knyttet til nyskapningen "EU-prosjektobligasjoner", hvor målet er å stimulere private investeringer.
Ifølge Europolitics, som har sett utkast til deler av pakken, vil det introduseres et nytt, integrert fond kalt Connecting Europe Facility (CEF). Det settes av 50 milliarder euro og det foreslås et felles juridisk rammeverk for finansiering av prioriterte EU-prosjekt innenfor transport, energi og ikt-nettverk. En liste over prioriterte korridorer vil være en del av pakken. Dagens ordning kritiseres for mangel på fokus, fleksibilitet og en toppstyrt tilnærming.
mandag 17. oktober 2011
Rapport om næringslivets konkurranseevne
Europakommisjonen har lagt fram sin første rapport om næringslivets konkurranseevne. Rapporten tar for seg tre områder: produktiviteten i arbeidslivet, innovasjon og bedriftenes administrative byrder. Den viser til betydelig forskjeller mellom landene. Kommisjonen varsler i pressemeldingen at de "er rede til at fremme og føre tilsyn med strukturelle forbedringer, da der er et presserende behov for at få den europæiske økonomi tilbage på vækstsporet".
Rapporten omtaler hvert enkelt land. De nordiske landene kommer generelt godt ut, men Kommisjonen peker på utfordringer og områder som krever økt innsats. Finland er rangert som det beste landet når det gjelder å unngå administrative byrder for næringslivet. Også Sverige og Danmark skårer høyt.
I en helt fersk evalueringsrapport om norsk deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) kommer det fram at Norge har fått mindre ut av deltakelsen sammenlignet med de andre nordiske landene: "At Norge får mindre ut av deltakelsen er uheldig, ettersom vårt medlemskap fremstår som noe kostbart". Programmet har som mål å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv. Norge betaler 89 millioner i året, og regjeringen har foretatt en midtveisevaluering av norsk deltakelse.
Rapporten omtaler hvert enkelt land. De nordiske landene kommer generelt godt ut, men Kommisjonen peker på utfordringer og områder som krever økt innsats. Finland er rangert som det beste landet når det gjelder å unngå administrative byrder for næringslivet. Også Sverige og Danmark skårer høyt.
I en helt fersk evalueringsrapport om norsk deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) kommer det fram at Norge har fått mindre ut av deltakelsen sammenlignet med de andre nordiske landene: "At Norge får mindre ut av deltakelsen er uheldig, ettersom vårt medlemskap fremstår som noe kostbart". Programmet har som mål å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv. Norge betaler 89 millioner i året, og regjeringen har foretatt en midtveisevaluering av norsk deltakelse.
Sosial dumping: høring i EFTA-domstolen om verftslønn
Avgjørelsen i EFTA-domstolen er viktig for det videre arbeidet mot sosial dumping, hevder LO. Skipsverftene peker på økte arbeidskostnader, noe som innebærer at en større andel av byggeprosjektene gjennomføres i utlandet. Dette skriver Bergens Tidende 10. oktober.
Saken gjelder en avgjørelse i tariffnemda i 2008 om allmenngjøring av Verkstedoverenkomsten. Den pålegger verftene å gi utenlandske arbeidere samme lønn og vilkår som norske arbeidere. Åtte verft, Norsk Industri og NHO gikk til sak mot tariffnemda, og hevdet at vedtaket var i strid med EUs utstasjoneringsdirektiv. De tapte i tingretten, men saken er anket til Borgating lagmannsrett, som igjen har bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse.
EFTA-domstolen holde 12. oktober en muntlig høring i saken. Striden gjelder i hovedsak arbeidstid, utenbystillegg og dekking av reiseutgifter, kost og losji. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har tidligere sagt at allmenngjøring av tariffavtaler ikke i seg selv er i strid med EØS-avtalen, men uenigheten dreier seg om vilkår utover krav til minstelønn.
NHO skriver i en pressemelding av verftsindustrien fikk delvis støtte av Europakommisjonen og ESA i at utenbystillegg, reise, kost og losji ikke kan allmenngjøres. Advokat Håkon Angell i LO hevder på sin side at samtlige høringsinstanser, bortsett fra den ankende part, mener man har adgang til å ta utgangspunkt i 37,5 timers uke, og at det også er adgang til å gi utenbystillegg. Verftene har varslet at de vil kreve erstatning dersom de vinner fram mot staten.
Høringen, sammen med en skriftlig prosedyre, vil være utgangspunkt for EFTA-domstolens uttalelse. Uttalensen er ventet i desember, og behandling i Borgating lagmannsrett er berammet i mars 2012.
Saken gjelder en avgjørelse i tariffnemda i 2008 om allmenngjøring av Verkstedoverenkomsten. Den pålegger verftene å gi utenlandske arbeidere samme lønn og vilkår som norske arbeidere. Åtte verft, Norsk Industri og NHO gikk til sak mot tariffnemda, og hevdet at vedtaket var i strid med EUs utstasjoneringsdirektiv. De tapte i tingretten, men saken er anket til Borgating lagmannsrett, som igjen har bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse.
EFTA-domstolen holde 12. oktober en muntlig høring i saken. Striden gjelder i hovedsak arbeidstid, utenbystillegg og dekking av reiseutgifter, kost og losji. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har tidligere sagt at allmenngjøring av tariffavtaler ikke i seg selv er i strid med EØS-avtalen, men uenigheten dreier seg om vilkår utover krav til minstelønn.
NHO skriver i en pressemelding av verftsindustrien fikk delvis støtte av Europakommisjonen og ESA i at utenbystillegg, reise, kost og losji ikke kan allmenngjøres. Advokat Håkon Angell i LO hevder på sin side at samtlige høringsinstanser, bortsett fra den ankende part, mener man har adgang til å ta utgangspunkt i 37,5 timers uke, og at det også er adgang til å gi utenbystillegg. Verftene har varslet at de vil kreve erstatning dersom de vinner fram mot staten.
Høringen, sammen med en skriftlig prosedyre, vil være utgangspunkt for EFTA-domstolens uttalelse. Uttalensen er ventet i desember, og behandling i Borgating lagmannsrett er berammet i mars 2012.
Forslag til ny landbrukspolitikk lagt fram
Europakommisjonen la 12. oktober fram forslag til ny landbrukspolitikk for perioden 2014 til 2020. Den inneholder flere forandringer i vilkårene for landbruksstøtte, med blant annet mål om en mer rettferdig fordeling av støtten mellom gamle og nye medlemsland og et grønnere jordbruk. Det vil ifølge pressemeldingen også åpnes for økt støtte i områder med "naturbetingede handicap ved hjælp af en yderligere kompensation".
Et av tiltakene som får bred støtte er forslaget om at jordbruksstøtte bare skal gå til aktive bønder, men mange er skuffet over definisjonen av "aktive". Det er satt en øvre grense på 300 000 euro i støtte pr bruk. Flere, blant annet den svenske regjeringen, har vært skeptisk til dette forslaget som de mener kan føre til at bruk deles opp i flere enheter.
Kommisjonen foreslår at 30 prosent av støtten skal øremerkes formål hvor det stilles miljø- og klimakrav. Ifølge Norges bondelag mener bondeorganisasjonen COPA-COGECA at det kan føre til økte kostnader og mer byråkrati for bøndene. Miljøorganisasjonen mener miljøtiltakene ikke går langt nok.
Medlemslandene får mulighet til å overføre ti prosent av det nasjonale støttetaket til innsats for landsbyutvikling. Det vil bli innført en egen støtte for unge bønder - under 40 år. I dag er to tredjedeler av bøndene i EU over 55 år. Landbruksråd Bjørn Eidem skriver at det er verd å merke seg at det vil bli økt vekt på å fremme samvirkeorganisering, tiltak for å styrke bøndenes markedsmakt og en relansering av tiltak for entreprenørskap i jordbruksbygder.
Forhandlingene om landbrukspolitikken vil foregå parallelt med EUs arbeid med langtidsbudsjettet. For første gang vil Europaparlamentet være med å ta beslutninger om en framtidig landbrukspolitikk på lik linje med Rådet. Saksordfører i Parlamentet, Luis Capoulas Santos (S&D, Portugal), sier til Euractiv at: "the package needs to be greatly improved, if it is to win the support of the Parliament, [...] there is too much bureaucracy, less money and not enough justice".
Se også Brusselbrev om fellesmøtet mellom landbrukskomiteen i Europaparlamentet og nasjonale parlament 12. juli i år om den framtidige landbrukspolitikken .
Et av tiltakene som får bred støtte er forslaget om at jordbruksstøtte bare skal gå til aktive bønder, men mange er skuffet over definisjonen av "aktive". Det er satt en øvre grense på 300 000 euro i støtte pr bruk. Flere, blant annet den svenske regjeringen, har vært skeptisk til dette forslaget som de mener kan føre til at bruk deles opp i flere enheter.
Kommisjonen foreslår at 30 prosent av støtten skal øremerkes formål hvor det stilles miljø- og klimakrav. Ifølge Norges bondelag mener bondeorganisasjonen COPA-COGECA at det kan føre til økte kostnader og mer byråkrati for bøndene. Miljøorganisasjonen mener miljøtiltakene ikke går langt nok.
Medlemslandene får mulighet til å overføre ti prosent av det nasjonale støttetaket til innsats for landsbyutvikling. Det vil bli innført en egen støtte for unge bønder - under 40 år. I dag er to tredjedeler av bøndene i EU over 55 år. Landbruksråd Bjørn Eidem skriver at det er verd å merke seg at det vil bli økt vekt på å fremme samvirkeorganisering, tiltak for å styrke bøndenes markedsmakt og en relansering av tiltak for entreprenørskap i jordbruksbygder.
Forhandlingene om landbrukspolitikken vil foregå parallelt med EUs arbeid med langtidsbudsjettet. For første gang vil Europaparlamentet være med å ta beslutninger om en framtidig landbrukspolitikk på lik linje med Rådet. Saksordfører i Parlamentet, Luis Capoulas Santos (S&D, Portugal), sier til Euractiv at: "the package needs to be greatly improved, if it is to win the support of the Parliament, [...] there is too much bureaucracy, less money and not enough justice".
Se også Brusselbrev om fellesmøtet mellom landbrukskomiteen i Europaparlamentet og nasjonale parlament 12. juli i år om den framtidige landbrukspolitikken .
fredag 14. oktober 2011
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 18. oktober 2011
Referat
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Samferdselsministeren vil etter planen redegjøre for:
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Samferdselsministeren vil etter planen redegjøre for:
- Postdirektivet
- Revisjon av datalagringsdirektivet
- Eurovignettdirektivet
- Hvitboken om fremtidens transportpolitikk
- Omarbeiding av jernbanepakke 1
- Luftfart: Single European Sky II, herunder norsk deltakelse i NEFAB
- Euro-/finanskrisen
- ESA-saker på trygdeområdet
(barnetrygdsaken og dagpengesaken) - Kommisjonens forslag om adgang til gjeninnføring av grensekontroll
- Oppstart av Schengens visuminformasjonssystem VIS
- Direktivet om audiovisuelle medietjenester – alkoholreklame
- Helse- og ernæringspåstander – lister over godkjenning og avslag
- Spørsmål om amatørflygersertifikater (For 216/2008)
- ESA pålegger Norge bedre havnesikring
- Forbrukerrettigheter – forslag til ny kjøpslov
- Utkast til kriterier for kjernenettverket i TEN-T
- Vikarbyrådirektivet
torsdag 13. oktober 2011
Barroso med utkast til kriseplan
Europakommisjonens leder José Manuel Barroso la 12. oktober fram en skisse til slagplan for å begrense omfanget av euro- og finanskrisen.
Skissen tar blant annet for seg ny utbetaling til Hellas, styrking av stabilitetsfondet (EFSF), krav til egenkapital opp til 9 prosent av samlet utlån i banker, banker med problemer skal i første omgang få hjelp nasjonalt med EFSF som siste utvei, implementering av «sixpacken» og større innflytelse over nasjonale budsjetter i EU.
Medlemslandene vil forhandle fram detaljene i tiden fram mot toppmøtet 23. oktober, da Barroso håper at konkrete planer kan foreligge.
Skissen tar blant annet for seg ny utbetaling til Hellas, styrking av stabilitetsfondet (EFSF), krav til egenkapital opp til 9 prosent av samlet utlån i banker, banker med problemer skal i første omgang få hjelp nasjonalt med EFSF som siste utvei, implementering av «sixpacken» og større innflytelse over nasjonale budsjetter i EU.
Medlemslandene vil forhandle fram detaljene i tiden fram mot toppmøtet 23. oktober, da Barroso håper at konkrete planer kan foreligge.
onsdag 12. oktober 2011
Status for Island og åtte andre EU-søkjarland
Island skal ha gjort framgang i medlemskapsforhandlingane det siste året, men Europakommisjonen ventar seg vanskelege forhandlingar på nøkkelområde som fiskeri, landbruk og kvalfangst.
Kommisjonen presenterte i dag den årlege rapporten om status for aktuelle nye medlemsland. «The transformational power of the enlargement process sends a powerful message of hope at this challenging time, both for European Union Member States and for the enlargement countries» var meldinga frå kommissær Stefan Füle ved framlegginga av rapporten.
For Island sin del utgjer også usemja rundt Icesave framleis eit problem, men det blir lagt vekt på at Island allereie er EØS- og Schengen-medlem, og at mykje av lovgivinga difor er i tråd med EU-reglane.
Kommisjonen føreslår elles at ein opnar opp for forhandlingar med Montenegro, samt gir Serbia kandidatstatus. Når det gjeld den tyrkiske søknaden peika rapporten på følgjande hindring: «progress towards normalisation of relations with Cyprus are needed before the country can advance more vigorously in its accession negotiations».
Kommisjonen presenterte i dag den årlege rapporten om status for aktuelle nye medlemsland. «The transformational power of the enlargement process sends a powerful message of hope at this challenging time, both for European Union Member States and for the enlargement countries» var meldinga frå kommissær Stefan Füle ved framlegginga av rapporten.
For Island sin del utgjer også usemja rundt Icesave framleis eit problem, men det blir lagt vekt på at Island allereie er EØS- og Schengen-medlem, og at mykje av lovgivinga difor er i tråd med EU-reglane.
Kommisjonen føreslår elles at ein opnar opp for forhandlingar med Montenegro, samt gir Serbia kandidatstatus. Når det gjeld den tyrkiske søknaden peika rapporten på følgjande hindring: «progress towards normalisation of relations with Cyprus are needed before the country can advance more vigorously in its accession negotiations».
tirsdag 11. oktober 2011
Forslag om ferdskrivere - kritikk av kostnader og personvern
Forslag til nye regler for ferdskrivere ble lagt fram i juli. På transportministermøtet 6. oktober var det enighet om at endringer var nødvendig for å unngå juks med hviletider for lastebil- og bussjåfører, men flere land var kritiske til blant annet kostnadene. Samme dag la European Data Protection Supervisor (EDPS), EUs tilsyn for datasikkerhet, fram en uttalelse som peker på personvernhensyn.
Ferdskrivere spiller en avgjørende rolle for kontroll med at yrkessjåfører overholder kjøre- og hviletidsbestemmelsene. I dag er dette regulert gjennom forordning 3821/85 om kontrollapparatet for veitransport. Forslag til revisjon omfatter blant annet bruk av satellitt for nøyaktig posisjon, fjernkommunikasjon fra ferdsskriver til kontrollmyndighet og integrasjon av førerkortets funksjoner i kjørekortet.
Europolitics viser til at flere medlemsland er kritiske til forslaget, og peker spesielt på kostnadene i forhold til nytten, en for ambisiøs tidsplan og behovet for strengere personvern. Det siste ble også undertreket i uttalelsen fra EDPS: “The introduction of a new digital tachograph could turn out to be extremely privacy-invasive if its use is not adequately safeguarded".
Ferdskrivere spiller en avgjørende rolle for kontroll med at yrkessjåfører overholder kjøre- og hviletidsbestemmelsene. I dag er dette regulert gjennom forordning 3821/85 om kontrollapparatet for veitransport. Forslag til revisjon omfatter blant annet bruk av satellitt for nøyaktig posisjon, fjernkommunikasjon fra ferdsskriver til kontrollmyndighet og integrasjon av førerkortets funksjoner i kjørekortet.
Europolitics viser til at flere medlemsland er kritiske til forslaget, og peker spesielt på kostnadene i forhold til nytten, en for ambisiøs tidsplan og behovet for strengere personvern. Det siste ble også undertreket i uttalelsen fra EDPS: “The introduction of a new digital tachograph could turn out to be extremely privacy-invasive if its use is not adequately safeguarded".
Rådet godkjente nytt Frontex-mandat
Frontex får styrkja sitt mandat, etter formell godkjenning i Rådet 10.oktober.
EU sitt yttergrensebyrå vil no mellom anna ha høve til å skaffa seg utstyr til operasjonar på eiga hand, som til dømes fartøy og helikopter.
I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det følgjande om yttergrensebyrået: «Norge ønsker å videreutvikle samarbeidet med Frontex og stiller seg særlig positiv til at Frontex i fremtiden kan spille en viktigere rolle i felles returoperasjoner».
Sjå også: Frontex mot utvida mandat - får samtidig kritikk.
EU sitt yttergrensebyrå vil no mellom anna ha høve til å skaffa seg utstyr til operasjonar på eiga hand, som til dømes fartøy og helikopter.
I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det følgjande om yttergrensebyrået: «Norge ønsker å videreutvikle samarbeidet med Frontex og stiller seg særlig positiv til at Frontex i fremtiden kan spille en viktigere rolle i felles returoperasjoner».
Sjå også: Frontex mot utvida mandat - får samtidig kritikk.
EU-saker fyller danske kommunestyremøter
Over halvparten av sakene på danske kommunestyremøter er påvirket av EU viser en ny analyse fra danske KL. Professor Ove Kaj Pedersen ved Copenhagen Business School mener EUs betydning er større enn de fleste forestiller seg: "Der vil altid være fortolkningsmuligheder i sådan en analyse, men selv hvis EU’s påvirkning er sat lidt højt, er det stadig meget bemærkelsesværdigt". En tilsvarende undersøkelse fra Sverige i fjor viste at 60 prosent av saker i svenske kommunestyrer er påvirket av EU.
Analysen viser at 34 prosent av punktene på dagsorden er saker hvor kommunene er direkte rettslig forpliktet, for eksempel på miljø- og anbudsområdet. 19 prosent er derimot saker hvor kommunene er indirekte og politisk påvirket. Dette kan være saker hvor EU har satt et mål. Den danske regjeringen følger opp med strategier og konkrete verktøy som igjen ofte vil involvere kommunene. Dette gjelder på områder som sosial-, klima- og utdannelsespolitikk.
Professor Ove Kaj Pedersen peker på at analysen viser at: "det er ganske vigtigt at interessere sig meget for, hvad den danske regering foretager sig i forhold til EU. Og dels giver det anledning til at overveje, hvordan man varetager sine egne interesser i forhold til EU". Han viser til en undersøkelse fra desember i fjor, og mener at danske kommuner må vente seg økt EU-påvirkning i årene som kommer. Dette kommer av økt EU-fokus på sysselsetting og sosial- og utdannelsespolitikk for å bedre konkurranseevnen og videreutvikle det indre marked.
Analysen viser at 34 prosent av punktene på dagsorden er saker hvor kommunene er direkte rettslig forpliktet, for eksempel på miljø- og anbudsområdet. 19 prosent er derimot saker hvor kommunene er indirekte og politisk påvirket. Dette kan være saker hvor EU har satt et mål. Den danske regjeringen følger opp med strategier og konkrete verktøy som igjen ofte vil involvere kommunene. Dette gjelder på områder som sosial-, klima- og utdannelsespolitikk.
Professor Ove Kaj Pedersen peker på at analysen viser at: "det er ganske vigtigt at interessere sig meget for, hvad den danske regering foretager sig i forhold til EU. Og dels giver det anledning til at overveje, hvordan man varetager sine egne interesser i forhold til EU". Han viser til en undersøkelse fra desember i fjor, og mener at danske kommuner må vente seg økt EU-påvirkning i årene som kommer. Dette kommer av økt EU-fokus på sysselsetting og sosial- og utdannelsespolitikk for å bedre konkurranseevnen og videreutvikle det indre marked.
mandag 10. oktober 2011
Svensk vannkraft og EUs vanndirektiv
De närmaste åren kommer problemen kring vattenkraften att behöva prioriteras högt [...] Annars har inte Sverige någon chans att nå kraven i EU:s vattendirektiv till år 2015". Det sier , Björn Risinger, direktør for den svenske Havs- och vattenmyndigheten til Riksdag & Departement. Det vises også til at det i årsrapporten til Vattenfall står at vanndirektivet vil føre til store investeringskostnader og risiko for nedsatt tilgang til energi fra storeskala vannproduksjon.
Miljøkomiteen i Sveriges riksdag har nylig utarbeidet en "uppföljningsrapport" som ser på statens innsats for biologisk mangfold i rennende vann og i forbindelse med utbygging av vannkraft. I rapporten konkluderes det med at: "vattenkraft påverkar den biologiska mångfalden i rinnande vatten negativt och att frågor om bl.a. fiskvägar och omprövningar av vattendomar har diskuterats under lång tid". En vattendom setter grenser for vannstand og ble fastlagt da kraftverket ble bygd.
Riksdag & departement fulgte opp saken 10. oktober og viser til en intern rapport fra det det svenske miljøverndepartementet som sier at "Om inte villkoren för vattenkraften skärps kommer det att ta Sverige 150 år att klara kraven i EU:s vattendirektiv".
I mars i år ble den norske regjeringen klaget inn for ESA av en rekke kommuner, elveeierlag og organisasjoner. De mener at manglende innføring av miljøkrav for gamle vannkraftanlegg er i strid med vanndirektivet.
Se også artikkel i Teknisk ukeblad om at Østerrikes «vanndirektør» gir råd om hvordan Norge bør forholde
seg til miljøkravene i vanndirektivet. Og rapporten Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene, utgitt av Norsk Vann, oktober 2011.
Miljøkomiteen i Sveriges riksdag har nylig utarbeidet en "uppföljningsrapport" som ser på statens innsats for biologisk mangfold i rennende vann og i forbindelse med utbygging av vannkraft. I rapporten konkluderes det med at: "vattenkraft påverkar den biologiska mångfalden i rinnande vatten negativt och att frågor om bl.a. fiskvägar och omprövningar av vattendomar har diskuterats under lång tid". En vattendom setter grenser for vannstand og ble fastlagt da kraftverket ble bygd.
Riksdag & departement fulgte opp saken 10. oktober og viser til en intern rapport fra det det svenske miljøverndepartementet som sier at "Om inte villkoren för vattenkraften skärps kommer det att ta Sverige 150 år att klara kraven i EU:s vattendirektiv".
I mars i år ble den norske regjeringen klaget inn for ESA av en rekke kommuner, elveeierlag og organisasjoner. De mener at manglende innføring av miljøkrav for gamle vannkraftanlegg er i strid med vanndirektivet.
Se også artikkel i Teknisk ukeblad om at Østerrikes «vanndirektør» gir råd om hvordan Norge bør forholde
seg til miljøkravene i vanndirektivet. Og rapporten Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene, utgitt av Norsk Vann, oktober 2011.
Norge pålagt bedre havnesikring
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godtar ikke den norske gjennomføringen av EUs havnesikringsdirektiv. I en pressemelding fra Fiskeri- og kyskdepartementet står det at Norge benyttet en unntaksmulighet i direktivet, og dermed i hovedsak bare foretok sårbarhetsvurdering av de enkelte havneterminalene. ESA peker derimot på at sårbarhetsanalyser også må inkludere større landområder rundt havneterminalene, samt sjøområdet utenfor.
Formålet med direktivet er å sikre havner og havneterminaler mot terrorhandlinger, og omfatter rundt 600 norske havner. Departementene sendte i juli i år et brev til havnene hvor de informerte om det nye pålegget. Fristen for å gjennomføre analysene er 1. januar 2012. Ifølge Bergens Tidende vil det for det for mindre terminaler bare være snakk om en justering av eksisterende analyser, mens det for større havneområder må gjennomføres helt nye analyser. Analysene vil avgjøre om nye og utvidede sikringstiltak må gjennomføres.
Formålet med direktivet er å sikre havner og havneterminaler mot terrorhandlinger, og omfatter rundt 600 norske havner. Departementene sendte i juli i år et brev til havnene hvor de informerte om det nye pålegget. Fristen for å gjennomføre analysene er 1. januar 2012. Ifølge Bergens Tidende vil det for det for mindre terminaler bare være snakk om en justering av eksisterende analyser, mens det for større havneområder må gjennomføres helt nye analyser. Analysene vil avgjøre om nye og utvidede sikringstiltak må gjennomføres.
fredag 7. oktober 2011
Internettspill - EP mener monopol kan opprettholdes
Indre markedskomiteen i Europaparlamentet har med stort flertall vedtatt en resolusjon som slår fast at medlemslandene bør ha frihet til å beholde sine egne regler for onlinespill. Flertallet mener at landene kan beholde statlige monopol eller forbud om de ønsker det. Samtidig peker komiteen på det grensekryssende aspektet og behovet for økt samarbeid innenfor EU for å motvirker det svarte spillmarkedet og beskytte barn og sårbare brukere.
Resolusjonen er et svar på Europakommisjonens grønnbok om internettspill som ble lagt fram i mars i år.
Ifølge Europolitics er European Lotteries, som representerer monoplene, positive og legger vekt på behovet for å trekke tilbake lisenser i hele EU for de som bryter nasjonale lover. European Casino Association viser til “the report’s coordinated and cooperative approach that takes account of member states’ discretionary power on gambling”.
Resolusjonen er et svar på Europakommisjonens grønnbok om internettspill som ble lagt fram i mars i år.
Ifølge Europolitics er European Lotteries, som representerer monoplene, positive og legger vekt på behovet for å trekke tilbake lisenser i hele EU for de som bryter nasjonale lover. European Casino Association viser til “the report’s coordinated and cooperative approach that takes account of member states’ discretionary power on gambling”.
Forslag til ny regionalpolitikk etter 2013
Europakommisjonen la 6. oktober fram forslag til samhørighetspolitikk for perioden 2014 til 2020. Forslaget omfatter fem ulike fond, blant annet Det europeiske fond for regionalutvikling (ERDF) og Det europeiske sosialfond (ESF). En omlegging av regionalpolitikken i EU kan få konsekvenser for den norske differensierte arbeidsgiveravgiften. Kommunalminister Liv Signe Navarsete uttalte i november i fjor at Norge må «nøye følge med på endringene som kommer. Dernest må Norge sikre at vi ikke får pålegg om innskrenking i vår ordning».
Kommisjonen foreslår at fondene, på i alt 336 milliardene euro, skal brukes aktivt for å støtte opp om strategien for Europa 2020, slik at landene lettere når målene for sysselsetting, forskning, utdannelse, bekjempelse av fattigdom, energieffektivitet og reduserte klimautslipp. Unge og andre spesielt utsatte grupper skal prioriteres.
Det foreslås å opprette en ny gruppe regioner, som omtales som en overgangsgruppe mellom de minst utviklede og de rikeste regionene.
Et forslag, som Europolitics beskriver som «extremely sensitive», gjelder muligheten til å innstille støtten til et land ut fra «dårlige makroøkonomiske politikker eller af dårlig forvaltning». Forslaget får kritikk fra flere hold. «We cannot impose a double penalty on countries already in difficulty», sier saksordfører i Europaparlamentet Elisabeth Morin-Chartier (EPP, FR). I pressemeldingen fra sosialdemokratene står det at: «Our group will oppose any attempt to breach that solidarity. EU citizens should not be punished for the difficulties of their governments in reducing public deficits as proposed by the European Commission». Presidenten i EUs regionkomite sier at: "This is a possible case of referral to the Court of Justice".
Forslagene skal nå drøftes av Europaparlamentet og Rådet med sikte på vedtak mot slutten av 2012. EU-landenes endelige bevilgninger og listen over støtteberettigede regioner oppdelt etter kategori fastsettes først etter det endelige vedtaket.
Se også rapport fra EU-delegasjonen
Kommisjonen foreslår at fondene, på i alt 336 milliardene euro, skal brukes aktivt for å støtte opp om strategien for Europa 2020, slik at landene lettere når målene for sysselsetting, forskning, utdannelse, bekjempelse av fattigdom, energieffektivitet og reduserte klimautslipp. Unge og andre spesielt utsatte grupper skal prioriteres.
Det foreslås å opprette en ny gruppe regioner, som omtales som en overgangsgruppe mellom de minst utviklede og de rikeste regionene.
Et forslag, som Europolitics beskriver som «extremely sensitive», gjelder muligheten til å innstille støtten til et land ut fra «dårlige makroøkonomiske politikker eller af dårlig forvaltning». Forslaget får kritikk fra flere hold. «We cannot impose a double penalty on countries already in difficulty», sier saksordfører i Europaparlamentet Elisabeth Morin-Chartier (EPP, FR). I pressemeldingen fra sosialdemokratene står det at: «Our group will oppose any attempt to breach that solidarity. EU citizens should not be punished for the difficulties of their governments in reducing public deficits as proposed by the European Commission». Presidenten i EUs regionkomite sier at: "This is a possible case of referral to the Court of Justice".
Forslagene skal nå drøftes av Europaparlamentet og Rådet med sikte på vedtak mot slutten av 2012. EU-landenes endelige bevilgninger og listen over støtteberettigede regioner oppdelt etter kategori fastsettes først etter det endelige vedtaket.
Se også rapport fra EU-delegasjonen
onsdag 5. oktober 2011
Mindre eurolands vurdering av den økonomiske krisen
I en rapport fra de norske ambassadene i Nederland, Slovakia, Belgia, Østerrike og Finland kommer det fram at det er en felles oppfatning at dynamikken i EUs besluttende organer er endret som følge av krisen. Europakommisjonens posisjon har blitt utfordret og EUs faste arbeidsmetode har blitt forbigått.
Det pekes på at for små land er dette en urovekkende situasjon. Mange beslutninger utformes utenfor de ordinære kanalene. Det skaper et mer uoversiktlig EU og øker faren for at medlemsland opplever urettferdighet og at demokratiet undergraves. I rapporten vises det til at et mer uoversiktlig EU også har konsekvenser for Norge. Prosessene er mindre synlige og vanskeligere å følge.
Det er en felles oppfatning i de fem landene om at en større grad av økonomisk samarbeid både var nødvendig og uunngåelig. Samtidig viser rapporten til ulike syn på konkrete tiltak, som eurobonds, skatt på finanstransaksjoner, skatteharmonisering, den greske redningspakken og stabilitetsfondet. En av konklusjonene er at innenrikspolitiske forhold ser ut til å bety mer for det enkelte lands håndtering av krisen enn solidaritetsfølelsen med andre euroland.
Det pekes på at for små land er dette en urovekkende situasjon. Mange beslutninger utformes utenfor de ordinære kanalene. Det skaper et mer uoversiktlig EU og øker faren for at medlemsland opplever urettferdighet og at demokratiet undergraves. I rapporten vises det til at et mer uoversiktlig EU også har konsekvenser for Norge. Prosessene er mindre synlige og vanskeligere å følge.
Det er en felles oppfatning i de fem landene om at en større grad av økonomisk samarbeid både var nødvendig og uunngåelig. Samtidig viser rapporten til ulike syn på konkrete tiltak, som eurobonds, skatt på finanstransaksjoner, skatteharmonisering, den greske redningspakken og stabilitetsfondet. En av konklusjonene er at innenrikspolitiske forhold ser ut til å bety mer for det enkelte lands håndtering av krisen enn solidaritetsfølelsen med andre euroland.
EU ønskjer å avgrensa tilgangen til kjemikaliar
EU ønskjer å avgrensa tilgangen for allmenta til kjemikaliar som kan brukast i laging av heimelaga eksplosivar.
Komiteen for borgarrettar (LIBE) i Europaparlamentet støtta eit lovutkast 4. oktober, etter å ha endra utkastet for å klargjera krava rundt kjøp av visse kjemikaliar, som til dømes gjødsel og reingjeringsmiddel. Komiteen gjorde også endringar knytt til behandlinga av personopplysningar.
Europaparlamentet vil no starta forhandlingar med Rådet, og målet er å ha ei avtale på plass innan utgangen av 2011.
Komiteen for borgarrettar (LIBE) i Europaparlamentet støtta eit lovutkast 4. oktober, etter å ha endra utkastet for å klargjera krava rundt kjøp av visse kjemikaliar, som til dømes gjødsel og reingjeringsmiddel. Komiteen gjorde også endringar knytt til behandlinga av personopplysningar.
Europaparlamentet vil no starta forhandlingar med Rådet, og målet er å ha ei avtale på plass innan utgangen av 2011.
Noreg skal lagra fingeravtrykk og ansiktsfoto
Visumsøkjarar skal registrerast i ein ny Schengen-database med fingeravtrykk og ansiktsfoto (såkalla biometriske opplysningar), i tillegg til meir vanlege personopplysningar.
I midten av oktober startar innføringa av Visa Information System (VIS), og Noreg begynner med utanriksstasjonar i Algerie, Egypt og Marokko. VIS vil vera ein felles visumdatabase for Schengen-landa, der personopplysningar om alle som har søkt om visum i eit Schengen-land blir lagra i same database.
Informasjonen vil vera tilgjengeleg for medlemslanda i behandlinga av visumsøknader, grensekontroll og identifisering. Også Europol, og politi som etterforskar terrorhandlingar eller anna alvorleg kriminalitet, kan få tilgang til basen.
Opplysningar kan lagrast i databasen i fem år.
I løpet av dei neste tre åra skal systemet vera i bruk overalt, og både politidistrikta og utanriksstasjonane har fått utstyr for opptak av biometri.
I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det følgjande: «VIS vil gjøre det mulig å ha en smidigere og åpnere visumpraksis, siden systemet bl.a. vil gjøre det vanskelig å misbruke reisedokumenter og visum».
Statewatch skreiv nyleg om dei nye Schengen-verktøya for informasjonsinnhenting ved grenseovergangane: «Small steps to big brother».
I midten av oktober startar innføringa av Visa Information System (VIS), og Noreg begynner med utanriksstasjonar i Algerie, Egypt og Marokko. VIS vil vera ein felles visumdatabase for Schengen-landa, der personopplysningar om alle som har søkt om visum i eit Schengen-land blir lagra i same database.
Informasjonen vil vera tilgjengeleg for medlemslanda i behandlinga av visumsøknader, grensekontroll og identifisering. Også Europol, og politi som etterforskar terrorhandlingar eller anna alvorleg kriminalitet, kan få tilgang til basen.
Opplysningar kan lagrast i databasen i fem år.
I løpet av dei neste tre åra skal systemet vera i bruk overalt, og både politidistrikta og utanriksstasjonane har fått utstyr for opptak av biometri.
I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det følgjande: «VIS vil gjøre det mulig å ha en smidigere og åpnere visumpraksis, siden systemet bl.a. vil gjøre det vanskelig å misbruke reisedokumenter og visum».
Statewatch skreiv nyleg om dei nye Schengen-verktøya for informasjonsinnhenting ved grenseovergangane: «Small steps to big brother».
Forslag om kontraktsrett i strid med norsk innspill
Europakommisjonen vil 12. oktober legge fram et forslag til en forordning om europeisk kontraktsrett. Europolitics skriver at Kommisjonen vil foreslå et frivillig instrument, hvor partene kan velge å bruke en felleseuropeisk avtale eller ikke, som et alternativ til nasjonal lovgivning. Den europeiske kontraktsretten skal gjelde både avtaler næringsdrivende imellom (B2B) og mellom næringsdrivende og forbrukere (B2C), men begrenses til kun grensekryssende avtaler og ikke innenlandske avtaler.
I regjeringens EØS-notat står det at: "Norge er svært skeptisk til en forordning om en for partene frivillig europeisk kontraktsrett. Det kan være vanskelig å komme til enighet om et slikt instrument med tilstrekkelig høyt nivå av forbrukerbeskyttelse". Dette kom fram i det norske innspillet til Kommisjonens grønnbok om en framtidig europeisk kontraktsrett. I EØS-notatet pekes det på at det norske innspillet reflekterer flere av uttalelsene fra den norske høringen om grønnboken.
Europakommisjonens forslag vil være et tillegg til det nylig vedtatte forbrukerdirektivet, som ikke dekker digitalt innhold og B2B-kontrakter. Ifølge Europolitics er forslaget i tråd med Europaparlamentets uttalelse fra juni i år, mens det blant medlemslandene foreløpig bare er Polen som "expressed enthusiasm over this initiative".
I forbindelse med behandlingen av grønnboken i Europaparlamentet sendte den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC), organisasjonen for små- og mellomstore bedrifter i Europa (UEAPME) og notarenes organisasjon Notaires d'Europe et felles brev hvor de sa at et frivillig instrument ville skape komplikasjoner og forvirring.
En ny undersøkelse fra Kommisjonen om forbrukeradferd i Europa viser at 66 prosent av norske forbrukere har handlet på nett det siste kvartalet, mot bare 37 prosent i EU-landene. Norske forbrukere er flinkest til å klage og kjenner bedre til forbrukerregelverket enn andre EU-borgere.
I regjeringens EØS-notat står det at: "Norge er svært skeptisk til en forordning om en for partene frivillig europeisk kontraktsrett. Det kan være vanskelig å komme til enighet om et slikt instrument med tilstrekkelig høyt nivå av forbrukerbeskyttelse". Dette kom fram i det norske innspillet til Kommisjonens grønnbok om en framtidig europeisk kontraktsrett. I EØS-notatet pekes det på at det norske innspillet reflekterer flere av uttalelsene fra den norske høringen om grønnboken.
Europakommisjonens forslag vil være et tillegg til det nylig vedtatte forbrukerdirektivet, som ikke dekker digitalt innhold og B2B-kontrakter. Ifølge Europolitics er forslaget i tråd med Europaparlamentets uttalelse fra juni i år, mens det blant medlemslandene foreløpig bare er Polen som "expressed enthusiasm over this initiative".
I forbindelse med behandlingen av grønnboken i Europaparlamentet sendte den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC), organisasjonen for små- og mellomstore bedrifter i Europa (UEAPME) og notarenes organisasjon Notaires d'Europe et felles brev hvor de sa at et frivillig instrument ville skape komplikasjoner og forvirring.
En ny undersøkelse fra Kommisjonen om forbrukeradferd i Europa viser at 66 prosent av norske forbrukere har handlet på nett det siste kvartalet, mot bare 37 prosent i EU-landene. Norske forbrukere er flinkest til å klage og kjenner bedre til forbrukerregelverket enn andre EU-borgere.
tirsdag 4. oktober 2011
Bruker i gjennomsnitt tre år på etterkomme EFTA-dom
Internal Marked Scoreboard ser på hvordan EØS-landene gjennomfører EU-regelverket. I resultattavlen, som ble lagt fram 29. september, scorer Norge gjennomgående godt, men på et område kommer vi svært dårlig ut. Det gjelder den tiden det tar å etterkomme en dom i EFTA-domstolen. Det tar i gjennomsnitt 39 måneder fra Norge blir dømt og til vi tar dommen til følge. Gjennomsnittet i EU for å rette seg etter EU-domstolen er 17 måneder. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, skriver: "The EEA EFTA States are called to make compliance with EFTA Court rulings a higher priority".
I sommer ble Norge dømt for andre gang i EFTA-domstolen for ikke å ha fulgt opp en dom fra 2007 om likebehandling av enker og enkemenn når det gjelder pensjonsutbetalinger.
Sentralt i resultattavlen er tallet for den gjennomsnittlige forsinkelsen i gjennomføringen av direktiver. Norge har en manglende gjennomføring på 1 prosent. Dette er en markant øking fra mars 2011, hvor resultatet var 0,2 prosent - det beste noensinne. Sammenlignet med andre EU-land kommer Norge godt ut, og ligger på en 8. plass. "EFTA-landene er blant de beste i EØS-området, og det applauderer vi, sier Oda Helen Sletnes i EFTAs overvåkningsorgan ESA til NTB.
Se også: Norske aviser må nyansere bildet! NHO viser blant annet til at resultattavlen ikke omfatter forordninger. Implementering av disse i norsk regelverk fører til forsinkelser, og dermed ulik rettstilstand i EØS-området, noe som kan true norske markedsposisjoner.
I sommer ble Norge dømt for andre gang i EFTA-domstolen for ikke å ha fulgt opp en dom fra 2007 om likebehandling av enker og enkemenn når det gjelder pensjonsutbetalinger.
Sentralt i resultattavlen er tallet for den gjennomsnittlige forsinkelsen i gjennomføringen av direktiver. Norge har en manglende gjennomføring på 1 prosent. Dette er en markant øking fra mars 2011, hvor resultatet var 0,2 prosent - det beste noensinne. Sammenlignet med andre EU-land kommer Norge godt ut, og ligger på en 8. plass. "EFTA-landene er blant de beste i EØS-området, og det applauderer vi, sier Oda Helen Sletnes i EFTAs overvåkningsorgan ESA til NTB.
Se også: Norske aviser må nyansere bildet! NHO viser blant annet til at resultattavlen ikke omfatter forordninger. Implementering av disse i norsk regelverk fører til forsinkelser, og dermed ulik rettstilstand i EØS-området, noe som kan true norske markedsposisjoner.
Europaparlamentet krever bedre trafikksikkerhet
Det haster med å forbedret trafikksikkerheten mener Europaparlamentet, som vil at EU vedtar et mål om å halvere antall døde i trafikken innen 2020. Resolusjonen, som ble vedtatt 27. september, er et svar på Europakommisjonens melding om EUs trafikksikkerhet fram mot 2020. Parlamentet foreslår 103 tiltak, blant annet alkolås i person- og lastebiler, en fartsgrense på 30 km i timen i boligområder, synstester hvert 10. år og forbud mot radarvarsling i biler.
Trafikksikkerhet er et delt ansvarsområde mellom EU og medlemslandene, men Parlamentet ønsker en bedre samordning av trafikkregler, veimerking, trafikksikkerhetstester och grenser for alkohol i blodet. For å styrke koordineringen ønsker de at Kommisjonen utarbeider en ny handlingsplan for trafikksikkerhet allerede i 2011. Ifølge en rapport fra EU-delegasjonen virker det som Kommisjonen er nølende til en ny handlingsplan.
Et direktiv som gjør at sjåfører kan ilegges bøter for lovovertredelser de begår i utlandet ble vedtatt 29. september. Det omfatter fire ulike forseelser: fartsoverskridelser, kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende bruk av setebelte og kjøring på rødt lys. Direktivet var opprinnelig merket som EØS-relevant, men hjemmelen ble i løpet av beslutningsprosessen endret fra EU-traktatens bestemmelser om transport til politisamarbeid . Det betyr at direktivet mest sannsynlig ikke lenger er EØS-relevant.
Trafikksikkerhet er et delt ansvarsområde mellom EU og medlemslandene, men Parlamentet ønsker en bedre samordning av trafikkregler, veimerking, trafikksikkerhetstester och grenser for alkohol i blodet. For å styrke koordineringen ønsker de at Kommisjonen utarbeider en ny handlingsplan for trafikksikkerhet allerede i 2011. Ifølge en rapport fra EU-delegasjonen virker det som Kommisjonen er nølende til en ny handlingsplan.
Et direktiv som gjør at sjåfører kan ilegges bøter for lovovertredelser de begår i utlandet ble vedtatt 29. september. Det omfatter fire ulike forseelser: fartsoverskridelser, kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende bruk av setebelte og kjøring på rødt lys. Direktivet var opprinnelig merket som EØS-relevant, men hjemmelen ble i løpet av beslutningsprosessen endret fra EU-traktatens bestemmelser om transport til politisamarbeid . Det betyr at direktivet mest sannsynlig ikke lenger er EØS-relevant.
Eit meir EU-venleg Danmark?
3. oktober presenterte den nye danske regjeringa sin politiske plattform, der det blir varsla ein meir EU-venleg politikk på fleire område.
I erklæringa blir det mellom anna føreslått å fjerna atterhalda på retts- og forsvarsområda: «Regeringen vil indkalde partierne til drøftelser med henblik på at tilvejebringe et bredt flertal for at afskaffe forsvarsforbeholdet og erstatte retsforbeholdet med en tilvalgsordning». Avskaffing vil eventuelt skje etter folkeavstemming.
Regjeringa får også sin eigen europaminister, Nicolai Halby Wammen frå Socialdemokraterne, som vil ha ei særleg viktig rolle når Danmark tar over EU-formannskapet i januar. Då har seks EU-land ein permanent europaminister: dei nordiske EU-landa samt Irland, Tsjekkia og Frankrike.
Den nye regjeringa varsla også at ein vil droppa planane om strengare grensekontroll, og at Danmark vil engasjera seg meir i den økonomiske styringa i Europa: «vi kan arbejde aktivt for, at EU-landene fører en ansvarlig økonomisk politik, der fokuserer på høj beskæftigelse, sunde offentlige finanser og et stabilt finansielt system».
Regjeringa til statsminister Helle Thorning-Schmidt blir den yngste i Europa, med ein gjennomsnittsalder på 42,8 år.
I erklæringa blir det mellom anna føreslått å fjerna atterhalda på retts- og forsvarsområda: «Regeringen vil indkalde partierne til drøftelser med henblik på at tilvejebringe et bredt flertal for at afskaffe forsvarsforbeholdet og erstatte retsforbeholdet med en tilvalgsordning». Avskaffing vil eventuelt skje etter folkeavstemming.
Regjeringa får også sin eigen europaminister, Nicolai Halby Wammen frå Socialdemokraterne, som vil ha ei særleg viktig rolle når Danmark tar over EU-formannskapet i januar. Då har seks EU-land ein permanent europaminister: dei nordiske EU-landa samt Irland, Tsjekkia og Frankrike.
Den nye regjeringa varsla også at ein vil droppa planane om strengare grensekontroll, og at Danmark vil engasjera seg meir i den økonomiske styringa i Europa: «vi kan arbejde aktivt for, at EU-landene fører en ansvarlig økonomisk politik, der fokuserer på høj beskæftigelse, sunde offentlige finanser og et stabilt finansielt system».
Regjeringa til statsminister Helle Thorning-Schmidt blir den yngste i Europa, med ein gjennomsnittsalder på 42,8 år.
Abonner på:
Innlegg (Atom)