I en rapport fra de norske ambassadene i Nederland, Slovakia, Belgia, Østerrike og Finland kommer det fram at det er en felles oppfatning at dynamikken i EUs besluttende organer er endret som følge av krisen. Europakommisjonens posisjon har blitt utfordret og EUs faste arbeidsmetode har blitt forbigått.
Det pekes på at for små land er dette en urovekkende situasjon. Mange beslutninger utformes utenfor de ordinære kanalene. Det skaper et mer uoversiktlig EU og øker faren for at medlemsland opplever urettferdighet og at demokratiet undergraves. I rapporten vises det til at et mer uoversiktlig EU også har konsekvenser for Norge. Prosessene er mindre synlige og vanskeligere å følge.
Det er en felles oppfatning i de fem landene om at en større grad av økonomisk samarbeid både var nødvendig og uunngåelig. Samtidig viser rapporten til ulike syn på konkrete tiltak, som eurobonds, skatt på finanstransaksjoner, skatteharmonisering, den greske redningspakken og stabilitetsfondet. En av konklusjonene er at innenrikspolitiske forhold ser ut til å bety mer for det enkelte lands håndtering av krisen enn solidaritetsfølelsen med andre euroland.
