ESA: lege-eksamener fra 2013 kan være ugyldige

Lege-eksamen fra 2013 kan være ugyldig i EØS, skriver Dagens Medisin, og viser til at den nye norske turnusordning ble lagt om før den ble formelt godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA. Feil rekkefølge i saksgangen kan føre til at et helt kull med nyutdannede leger ikke har eksamenspapirer som gir automatisk anerkjennelse i andre EØS-land.

Saken gjelder oppføring av den nye norske ordningen i et vedlegg til EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Søknaden til ESA om å endre vedlegget ble sendt til ESA etter at det norske regelverket om ny turnusordning ble vedtatt. ESA behandler for tiden søknaden. Avdelingsdirektør i ESA, Bernhard Zaglmayer, sier til Dagens Medisin at norske myndigheter har blitt gjort oppmerksom på situasjonen, og at ESA jobber hardt for å få behandlet søknaden før sommeren, slik at det ikke skal påvirke de som blir uteksaminert i 2014.

ESA jobber også for at oppføringen i direktivets vedlegg skal få tilbakevirkende kraft, slik at det også skal gjelde 2013-kullet. En slik løsning må imidlertid avklares med Europakommisjonen. Norge er, ifølge Zaglmayer, det første landet som har endret regelverket om autorisasjon og utstedt nye eksamensdiplomer før de endret oppføringen i direktivvedlegget.

Ny økologiforordning: Debios-merket kan trolig beholdes

Det norske Debios Ø-merke skal fortsatt kunne brukes. Forslaget til en ny økologiforordning som ble lagt fram 25. mars inneholder ikke krav om at økologiske produkter kun skal merkes med EU-logoen.  Danmark tok saken opp på rådsmøtet i desember, for å «skyte det ned» før det blir et formelt forslag. Forslaget skal nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Europakommisjonen legger vekt på at den nye forordningen skal gjøre det enklere for gårdsbruk å bli økologiske, samtidig som forbrukernes tillit bevares. Mindre gårdsbruk skal få muligheten til å bli sertifisert som en gruppe. Den nye forordningen vil bety at reglene harmoniseres ytterligere ved at en del unntak fjernes. Kommisjonen ønsker mer åpenhet, og kontrollen skal styrkes ved å gjøre den risikobasert. I tillegg til den nye forordningen la Kommisjonen også fram en handlingsplan for økologisk produksjon i EU. Både forordningen og handlingsplanen omfatter akvakulturprodukter.

Danske Landbrug & Fødevarer er generelt positiv til den nye forordningen, men mener at deler av forslaget kan spenne ben på Danmarks mål om økt økologisk produksjon. Blant annet er muligheten for samtidig drift av en økologisk enhet og en ikke-økologisk enhet fjernet. Det samme gjelder muligheten for å få nedsatt omleggingstid for arealer hvor det ikke er brukt sprøytemidler de siste tre årene.

Forslaget til forordning skal erstatte økologiforordningen fra 2007. Norge har ikke gjennomført 2007-forordningen. Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen ble overlevert EU i sommer.

Må endre støtten til tannhelsetjenester i utkantstrøk

Subsidiering av tannhelsetjenester i spredtbygde strøk kan føre til kryssubsidiering og utgjør dermed statsstøtte som er i strid med EØS-avtalen. Det slår EFTAs overvåkingsorgan ESA fast i et brev til norske myndigheter. ESA foreslår:

• Det må klargjøres hvilke områder det er nødvendig med subsidiering for å sikre tannhelsetjenester til en rimelig pris.
• Regnskaper må holdes adskilt for å sikre at subsidier ikke brukes til å gi den offentlige tannhelsetjenesten en fordel som er konkurransevridende.

Norske myndigheter må svare på om de aksepterer ESAs forslag innen 14. april.

ESA mener at gratis tannhelsetjenester til blant andre barn, som en del av velferdstilbudet, ikke er i strid med statsstøtteregelverket. Det er finansieringen av offentlige tannhelsetjenester som utøves mot betaling som bør endres. ESA mottok i 2011 og 2012 klager om kryssubsidiering knyttet til den norske offentlige tannhelsetjenesten.

Det siste året har ESA anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler. Her omtales også tannhelsetjenesten (side 54). Ifølge rapporten har norske myndigheter informert ESA om at tannhelsetjenestene i utkantstrøk koster mye mer. Det er dyrere å drifte små praksiser og å tilby mobile tjenester. I disse områdene dekker ikke betalingen kostnadene for tjenesten.

I en artikkel i Samfunnsspeilet 3/2013 omtales tre rapporter fra Statistisk sentralbyrå om udekte behov for tannhelsetjenester (de som ikke har vært hos tannlege det siste året selv om de har hatt behov for det). I Norge, som ellers i Europa, er det udekte tjenestebehovet høyest blant de med lavest inntekt. I Norge er det også slik at det er blant de som er bosatt i Nord-Norge at nivået er høyest. Rapporten omtaler finansieringsordninger i andre nordiske land. Blant annet vises det til at Sverige har utvidet subsidieringene på regionalt og nasjonalt nivå med spesielle og universelle finansieringsordninger.

Bakgrunnsinformasjon om de nye anskaffelsesdirektivene

EUs nye anskaffelsesdirektiv har vært omtalt i media den siste uken, og var også diskutert i møtet i Europautvalget 12. februar. Nedenfor er en kort bakgrunnsinformasjon om de nye direktivene, som ble formelt vedtatt i EU 11. februar.

Saken gjelder to direktiver om offentlige anskaffelser og ett om konsesjonskontrakter. Vedtaket fører blant annet til at det innføres nye regler for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Norge kan ikke lenger reservere konkurranser for ideelle organisasjoner.

Konsesjonskontrakter blir nå en del av anskaffelsesregelverket. Dette er kontrakter om tjenester eller bygg- og anleggsarbeid hvor den økonomiske risikoen for at kontrakten skal være inntektsbærende er overført til leverandøren. Det kan for eksempel dreie seg om drift av en parkeringsplass eller brukervalgsordningene som kommunene har innført innenfor pleie- og omsorg. I EØS/EFTA-kommentaren som ble sendt EUs institusjoner i mars 2012 ble det pekt på at anskaffelser av helse- og sosialtjenester skaper utfordringer, og at det burde innføres et særlig unntak for kjøp av tjenester til enkeltbrukere. I tillegg til at det burde tas inn en bestemmelse som uttrykkelig tillater at kontrakter kan reserveres ideelle organisasjoner.

Under behandlingen av direktivene i EU var Norge spesielt opptatt av at det må kunne stilles krav om lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige innkjøp, og at underleverandører blir ansvarlig for den neste i kjeden. Dette har man langt på vei fått gjennomslag for. Det er imidlertid opp til de enkelte land å utnytte mulighetene i reglene, og fagbevegelsen varsler at de vil følge nøye med på gjennomføringene av direktivet i nasjonale lover.

Andre konsekvenser av det nye regelverket er blant annet:

•  Skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester oppheves. Det betyr blant annet at helsetjenester, utdanningstjenester, kulturelle og religiøse tjenester omfattes av regelverket, men med forenklede prosedyrer og en terskelverdi på ca. 6 millioner kroner. EØS/EFTA-kommentaren gikk inn for at skillet burde opprettholdes.
• Samarbeid mellom offentlige myndigheter unntas fra anskaffelsesregelverket. Dette er i hovedsak en klargjøring av rettspraksis og omfatter også arbeid utført av et offentlig organ i egen regi.
• Det skal bli enklere for små og mellomstore bedrifter å konkurrere om kontrakter. Oppdragsgivere må blant annet begrunne hvorfor kontrakten ikke er delt opp, og det blir ikke lov å kreve at leverandøren har en omsetning som er høyere enn det dobbelte av kontraktens verdi.
• «Innovasjonspartnerskap» innføres som en ny anskaffelsesprosedyre. Det åpner for mer langsiktige kontrakter med tanke på å utvikle et produkt eller en tjeneste.
• Terskelverdiene blir ikke endret, og vil fortsatt være 1,6 millioner kroner for varer og tjenester og 40 millioner for bygge- og anleggskontrakter. Norge har en særnorsk regel med 500 000 kroner for begge typer anskaffelser.

EU-landene vil ha to år på å gjennomføre direktivene. Norge ønsker også å innføre EUs nye regler raskt, står det i arbeidsprogrammet for det norske EFTA/EØS-formannskapet dette halvåret. Næringsdepartementet har bedt om innspill til gjennomføringen.

Europaparlamentet vil oppheve kjøttmerking-vedtak

Europakommisjonen blir bedt om å trekke tilbake de nye reglene om opprinnelsesmerking av kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe, og heller legge fram et nytt forslag. Det vedtok Europaparlamentet 6. februar med 368 stemmer for og 207 mot. Parlamentet mener kjøttet også må merkes med hvor dyret er født: «Forbrukerne vil se hele bildet av kjøttets leveransekjede», sier saksordfører Glenis Willmot (S&D, Storbritannia).

Kommisjonen har fått myndighet til å detaljere regelverket om opprinnelsesmerking, og rett før nyttår ble en gjennomføringsforordning om merking av ferskt og fryst kjøtt fra svin, geit, sau og fjørfe vedtatt. Vedtaket betyr at det blir obligatorisk å oppgi hvor dyret har levd og blitt slaktet. For griser holder det at dyret har levd i landet de siste fire månedene, og for fjørfe den siste måneden.

Parlamentet mener at det, på samme måte som for oksekjøtt, skal være obligatorisk å oppgi hvor dyret er født. I pressemeldingen vises det til at forbrukere vil vite om dyret kommer fra et land med høye standarder for dyrevelferd, og hvor langt dyret har blitt transportert. Parlamentet oppfordrer også Kommisjonen om å legge bort forslag om å ha unntak for kjøttdeig og strimlet kjøtt.

«Lovkappløp» - hvilke saker rekker EP å vedta?

Altinget.dk presenterer en liste over sentrale saker det er mulig å komme i mål med før valget til nytt Europaparlament. Siste plenumssamling i Parlamentet er 14.-17. april. Det er et stort trykk på å få gjennom saker, og kompromissviljen skal ha økt i takt med at det nærmer seg slutten. På en rekke områder er imidlertid Parlamentet hemmet av at Rådet ikke har klart å komme fram til en felles holdning.

Med hjelp fra «velplasserte kilder» har Altinget.dk vurdert et flere viktige saker ut fra om det er mulig å få på plass en avtale mellom Rådet og Parlamentet før valget.

Vanskelige saker, men ikke umulig med enighet:

• Bankunion
• Forordning om fremmede skadelige arter
• Forordning om medisinsk utstyr
• Håndhevelsesdirektivet (utstasjonering)
• Produktsikkerhetsforordningen

Urealistisk å få enighet i vår, men stadig på tegnebrettet:

• Telekom-pakken
• Forordning om rettigheter for flypassasjerer
• Skatt på finanstransaksjoner
• EU-pakke for tryggere mat og bedre dyre- og plantehelse
• Omregistrering av biler i det indre marked

Fullstendig håpløst å få enighet i vår:

• EUs fjerde jernbanepakke
• Personvernforordningen
• Miljøhensyn ved produksjon og bruk av biobrensel
• Kvotering av kvinner i styrene til børsnoterte selskaper

Matvaresikkerhet - EP behandler viktig sak for Norge

Dyre- og plantehelsepakken som ble lagt fram i mai 2013 er blant sakene det norske EFTA/EØS-formannskapet vil prioritere denne våren. Forslaget til en ny forordning om offentlig kontroll med matkjeden (kontrollforordningen) er trolig den delen av pakken som vil få mest betydning for Norge. Landbrukskomiteen i Europaparlamentet avga 21. januar sin uttalelse til miljøkomiteen, som er ansvarlig komite.

Landbrukskomiteen går mot Europakommisjonens forslag om at obligatorisk brukerfinansiering (gebyrer) skal utvides til å gjelde all kontrollaktivitet. Komiteen ønsker at det skal være opp til hvert enkelt land. Daværende landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum sa i Europautvalget 7. mars 2013 at spørsmålet om finansiering er noe Norge må være spesielt oppmerksom på for å sikre at det ikke kommer i konflikt med prinsippene i norsk skatte- og avgiftspolitikk. I regjeringens EØS-notat vises det også til at forslaget kan føre til en utilsiktet vridning mot at det utføres mer kontroll der inntektspotensialet er størst, samt store administrative kostnader knyttet til et omfattende gebyrsystem.

Bakgrunnen for Kommisjonens forslag om brukerfinansiering er at finanskrisen i EU har ført til at offentlige myndigheter i en del medlemsland har redusert i de offentlige utgiftene til kontroll av matkjeden. Ifølge matråd ved EU-delegasjonen, Steinar Svanemyr, vil en obligatorisk avgift som dekker kostnader ved kontroll, føre til at man kan være mer sikker på at maten man importerer har gjennomgått tilfredsstillende kontroller.

I forslaget fra Kommisjonen blir kontrollforordningens virkeområde utvidet til også å gjelde plantehelse og såvarer. Plantehelseregelverket er i dag ikke en del av EØS-avtalen. Landbrukskomiteen i Parlamentet er kritisk til denne utvidelsen, og i utkastet til rapport står det at dette fortsatt bør være forankret i den relevante spesifikke EU-lovgivningen.

Dyre- og plantehelsepakken inneholder fem forordninger (kalt "5-pakken") som skal erstatte dagens regelverk som består av 70 direktiver, forordninger og beslutninger. I tillegg til forslaget om en revisjon av kontrollforordningen, inneholder den forslag til nye forordninger om dyrehelse, plantehelse, såvarer og vegetativt formeringsmateriale, og om finansiering av EU-landenes utgifter på matområdet. Saken er til behandling i Parlamentet og Rådet. Kommisjonen ønsker at det nye regelverket skal tre i kraft i 2016.

Foreslår at Riksdagen skal dekke EU-reiser

Riksdagens medlemmer skal selv få bestemme reiser innen EØS-området og til land som har søkt om medlemskap i EU. Det er ett av forslagene i en utredning om medlemmenes godtgjørelser, skrevet på oppdrag fra Sveriges riksdag. Det vises til at medlemmene daglig behandler internasjonale aspekter av saker på den politiske dagsordenen.

Utredningen peker på at samarbeidet med EU-institusjonene og mellom de nasjonale parlamentene har økt, og at det er behov for både å følge og påvirke EU-relaterte saker på et tidlig tidspunkt. Det er også viktig med reiser til nabolandene for å delta i grenseregionalt samarbeid. Dette blir enklere dersom medlemmene selv kan bestemme reisene. Innen seks måneder etter en reise skal det leveres en reiserapport med opplysninger om reisemål, kostnader, om det er benyttet bonuspoeng, og hvilke møter og besøk som er gjennomført. Dete skal gi mulighet for kontroll og revisjon.

Nikolai Astrup (H) ba for ett år siden presidentskapet om å vurdere om Stortingets reiseregulativ kunne endres slik at Stortinget kan bekoste reiser til Brussel på linje med destinasjoner i Norge. I tillegg ønsket Astrup at man så på muligheten for en hospitantordning for stortingsrepresentanter i Europaparlamentet, der et utvalg representanter hvert år kan skygge relevante fagkomiteer i en periode. Nylig ble det første studieoppholdet i Strasbourg, Luxembourg og Brussel arrangert. Ni representanter var med på studieopplegget, hvor målet var å øke forståelsen for hvordan de ulike institusjonene i EU og EFTA/EØS er organisert, samt gi innblikk i aktuelle saker og legge til rette for nettverksbygging.

Ny rapport: Kommunal virksomhet og statsstøtte i i lys av EØS

EFTAs overvåkingsorgan ESA har det siste året anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler.

Selv om rapporten er en juridisk utredning, mener forfatterne at den også bør kunne brukes som et praktisk veiledningsverktøy på grunn av de mange eksemplene det vises til: innenfor tjenester som barnehage, undervisning, helse, idrett, kultur, havneaktivitet, offentlig eiendom og parkering.

EU-reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere. I tilfeller der kommuner eller fylkeskommuner utøver økonomisk aktivitet, blir den aktuelle enheten sett på som et foretak, og vil som oftest ikke kunne motta støtte. Rapporten ser også på problemer som oppstår når kommuner tilbyr varer og tjenester i markedet, for eksempel ved at det skjer en kryssubsidiering fra kommunens skjermede virksomhet til aktivitetene i markedet. Det finnes unntak fra statsstøtteforbudet, og rapporten beskriver hvordan kommuner kan innrette seg for ikke å opptre i strid med reglene.

det blir slått fast at kommunene bør ha en organisering som hindrer at den økonomiske aktiviteten nyter godt av en implisitt eller eksplisitt garanti: «Det tryggeste vil være å organisere virksomheten i et selskap med begrenset ansvar - trolig ved å anvende aksjeselskapsformen». Kommunale foretak betaler ikke inntektsskatt, og i rapporten blir det foreslått en organisering der den økonomiske virksomheten skattlegges på linje med annen forretningsvirksomhet. Det må også sørges for at det betales markedsmessig leie for bruk av bygninger, maskiner og fellestjenester.

EFTA/EØS-arbeidsprogrammet første halvår 2014

Norge overtok 1. januar formannskapet i EFTA/EØS. I arbeidsprogrammet for første halvår 2014 omtales fire hovedtema: effektiv innarbeiding av utestående lovgivning, innlemming av nye EU-program, forhandle om en ny periode for EØS-midlene og inkludering av Kroatia.

Den økonomiske og monetære unionen og koordineringene av den økonomiske politikken er blant de horisontale sakene som vil bli fulgt nøye. Forslagene knyttet til en bankunion er viktig, og man vil se på innvirkningen på det indre markedet for finansielle tjenester og en mulig inkludering av det indre marked i det europeiske semester. Handelsavtalen mellom USA og EU er også på listen over viktige horisontale saker.

Arbeidsprogrammet inneholder en omfattende oversikt over EU-lovgivning som skal prioriteres. Nedenfor er et utvalg saker:

Saker det legges vekt på å innlemme i EØS-avtalen dette halvåret:

• Det tredje postdirektivet
• IMI-forordningen: informasjonssystemet for administrativt samarbeid i det indre marked
• Plantevernmiddelforordningen
• Ny mat-forordningen (fra 1997)
• Forordning om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer

Saker til behandling i EU man vil følge nøye:

• EUs klima- og energipolitikk fram til 2030
• Nytt personvernregelverk
• Håndhevingsdirektivet (utstasjonering) og endring av fem direktiver om sjøfolks arbeidsrettigheter
• Fjerde jernbanepakke
• Direktiv om etablering av infrastruktur for alternative drivstoff
• Ny mat-forordningen (revisjon) og to direktiv om kloning av dyr
• Tobakksdirektivet

I tillegg omtales også saker hvor man vil arbeide for å finne en løsning sammen med EU. Det gjelder innskuddsgarantidirektivet, deltakelse i EUs tre finanstilsyn og makrotilsynet European Systemic Risk Board, deltakelse i telekom-byrået BEREC, samt tredje energimarkedspakke, som blant annet gjelder deltakelse i energibyrået ACER.

Ny mat og kloning tilbake på EU-dagsorden

Europakommisjonen gjør et nytt forsøk på å revidere ny mat-forordningen og presenterte sine forslag om dette i desember. I 2011 ble et forslag til revisjon avvist, fordi Europaparlamentet og Rådet ikke greide å finne fram til et kompromiss. Uenigheten gjaldt mat fra klonede dyr og deres avkom. Når Kommisjonen nå forsøker på nytt er regelverket om klonede dyr skilt ut i egne rettsakter. Den opprinnelige ny mat-forordningen fra 1997 er ikke gjennomført i EØS-avtalen. Dette har flere ganger blitt kritisert i møtene i EØS-rådet, sist gang i november.

Kommisjonen la 18. desember fram disse tre forslagene:

• Forslag til forordning om ny mat
  Målet er å få på plass en enklere og mer effektiv godkjenningsprosedyre, sentralisert på EU-nivå. Med ny mat («novel food») menes nylig utviklet innovativ mat, mat produsert med nye teknologier og prosesser, og matvarer som tradisjonelt brukes i tredjeland.
• Forslag til direktiv om kloning av storfe, svin, sau, geit og dyr av hestefamilien
  Direktivet innfører et midlertidig forbud mot kloning av landbruksdyr og markedsføring av levende dyrekloner og embryokloner. Det åpnes imidlertid for kloning knyttet til forskning, for å bevare sjeldne raser og truede arter eller ved bruk av dyr til fremstilling av legemidler og medisinsk utstyr.
• Forslag til rådsdirektiv om markedsføring av matvarer fra klonede dyr
  Det foreslås et forbud mot markedsføring av mat, som kjøtt og melk, fra klonede dyr. Mat fra avkommet til klonede dyr hindres ikke fra å bli matvarer. Dette var det store stridstema i 2011, hvor Europaparlamentet mente at forbudet også skulle omfatte avkom. Kommisjonen mente på sin side at det vil stille for høye og urealistiske krav til sporing hos EUs handelspartnere. 

Forslaget om ny mat er merket som EØS-relevant, mens de to forslagene om kloning ikke er det.

Norge overtok 1. januar formannskapet i EFTA/EØS. I arbeidsprogrammet for første halvår 2014 står det at man vil sørge for å implementere ny mat-forordningen fra 1997, samt overvåke den nye forordningen og forslaget om kloning av dyr. Folketingets Europaudvalg har forslaget til kloning av dyr som en av de ti viktige politiske sakene som de ønsker å behandle ut fra nærhetsprinsippet.

Økologisk mat: dansk nei til å avskaffe nasjonale merker

Den nye danske landbruksministeren, Dan Jørgensen (S), er kritisk til at Europakommisjonen planlegger å avskaffe nasjonale merker for økologisk produksjon til fordel for EUs logo, det såkalte bladmerket. Ifølge Danmarks radio tok han saken opp under eventuelt på Rådsmøtet denne uken. Han ønsker å lage en allianse blant de andre landene som også har nasjonale merker, for å «skyte det ned» før det blir et formelt forslag.

I dagens EU-regelverk er det obligatorisk å bruke EU-logoen når man merker økologisk produsert mat, men den kan brukes sammen med den nasjonale logoen. I regjeringens EØS-notat om EUs økologiforordning står det: «Norske myndigheter og private aktører har brukt ressurser på å bevisstgjøre forbrukerne om Debios Ø-merke, og merket er godt kjent i Norge. Innføring av ny EU-logo vil kunne føre til forvirring blant norske forbrukere. Så lenge Ø-merket benyttes i tillegg, er vurderingen at et obligatorisk EU-merke ikke vil være av stor betydning».

Norge har ikke gjennomført EUs økologiforordning fra 2007 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter. Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen ble overlevert EU i sommer.

Opprinnelsesmerking av kjøtt i ferdigmat på dagsorden

Skal merking med opprinnelsesland være obligatorisk for kjøtt brukt i ferdigmat? Europakommisjonen la 17. desember fram en rapport hvor de skisserer tre mulige løsninger, og ber Rådet og Europaparlamentet om råd. I rapporten kommer det fram at 90 prosent av forbrukerne ønsker opprinnelsesmerking for kjøtt brukt som ingrediens, men støtten faller dersom dette vil føre til prisstigning.

Rapporten gjelder alle typer kjøtt (også hestekjøtt) brukt som ingrediens i matvarer som er ferdigpakket. Kommisjonen vurderer tre mulige scenarier:

1. Fortsatt opprinnelsesmerking på frivillig basis.
2. Innføring av obligatorisk opprinnelsesmerking basert på a) EU/ikke-EU eller b) EU/tredjeland.
3. Innføring av opprinnelsesmerking hvor det aktuelle medlemsland eller tredjeland angis.

Kommisjonen mener scenario 1 ikke vil være en løsning som tilfredsstiller forbrukernes ønsker. De to andre scenariene gjør det, men vil bety «operasjonelle utfordringer og nødvendiggjøre radikale tilpasninger i matvarekjeden». Scenario 2 sees på som mest realistisk, blant annet ut fra antatt økte kostnader.

Mer informasjon om resultatene av forbrukerundersøkelsen, vurdering av kostnader, samt innvirkning på det indre markedet og internasjonal handel finnes i arbeidsdokumentet som ble lagt fram sammen med rapporten.

På bakgrunn av diskusjonene i Rådet og Parlamentet, vil Kommisjonen vurdere hva som skal skje videre. Det kan føre til at det blir foreslått konkrete regler i form av en forordning.

Nye regler for opprinnelsesmerking av kjøtt

Hestekjøttskandalen har aktualisert arbeidet med å få på plass EU-regler for merking av kjøtt med opprinnelsesland. Forrige uke vedtok en ekspertkomite under Europakommisjonen nye regler for opprinnelsesmerking av kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe. Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC mener vedtaket ikke går langt nok. Om kort tid forventes det også et vedtak om bearbeidede kjøttprodukter.

I dag er det bare krav om opprinnelsesmerking for oksekjøtt. De nye reglene for å merke ferskt og frosset kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe gjør også følgende obligatorisk:

• Dyr som er født, har levd og blitt slaktet i det samme landet kan merkes som: «Opprinnelse: medlemsland (eller tredjeland)»
• Dersom det ikke er tilfelle, skal det oppgis hvor dyret har levd og blitt slaktet.
• Kjøttdeig skal merkes med om det er «fra EU» eller «fra et ikke-EU-land», ikke hvilket land.

BEUC har reagert på de to siste punktene: «Hestekjøttskandalen viste tydelig hvor lang og kompleks matvarekjeden er, og den fikk forbrukere til å forstå at de ikke med sikkerhet kan vite hvor maten deres kommer fra». De ønsker svar på hvorfor reglene ikke er de samme som for oksekjøtt, hvor det er obligatorisk å oppgi hvor dyret er født.

Det forventes at reglene for bearbeidede kjøttprodukter blir vedtatt før nyttår. I oktober ble et regelutkast kritisert for å bare kreve to typer merking: «Fra EU» og «ikke fra EU». Kommisjonen begrunner det blant annet med at nøyaktig informasjon om hvor kjøttet i ferdigretter kommer fra vil bli for dyrt.

Kommisjonen la 6. desember fram en rapport om merking av lokale produkter og direktesalg (kortreist mat). Rapporten beskriver dagens regelverk, ulike muligheter og utfordringer, og oppfordrer Rådet, Parlamentet, medlemslandene og regionene om å reflektere over behovet for en egen merkeordning. Ifølge rapporten kan en frivillig merkeordning være et nyttig tillegg for å beskytte lokalt produsert mat mot etterligninger og for å informere forbrukerne.

Informasjonspakke til debatten om den europapolitiske redegjørelsen 28. november 2013

Redegjørelse Debatt
Informasjonspakke

Som forberedelse til debatten har Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon (utredningsseksjonen, stortingsbiblioteket og internasjonalt sekretariat) utarbeidet bakgrunnsinformasjon om et utvalg saker som ble gjennomgått i redegjørelsen, samt andre aktuelle EU/EØS-saker.

Saker redegjort for av statsråd Helgesen 21. november:

• Norsk deltakelse i EUs byråer og tilsyn. Suverenitetsoverføring
• Klima- og energispørsmål
• Den økonomiske situasjonen i EU/EØS
• Innskuddsgarantiordningen
• EØS-rådet i Brussel 19. november 2013
• Arbeidsinnvandring og velferdssystemer
• EU-USA frihandelsforhandlinger
• Deltakelse i EU-programmer
• Forhandlingene om nye EØS-midler og handel med fisk etter 2014
• Sikkerhets- og forsvarspolitikk
• Aktiv europapolitikk

Andre aktuelle EU/EØS-saker:

• EØS-avtalen, mikrostatene og Sveits
• ESA og EFTA-domstolen – utvalgte saker
• Andre saker som ikke ble nevnt av statsråden men som kan bli aktuelle i EØS i 2014:
  - jernbanepakken
  - utstasjonering
  - tobakk
  - personvern
  - telekom

Spillmonopol: Sverige må endre regler, Finland får godkjent

Europakommisjonen pålegger Sverige å endre deler av spillmarkedet, mens de finske reglene godkjennes. Sakene mot Sverige og Finland går tilbake til henholdsvis 2007 og 2006,  og gjelder spillmonopolene i de to landene og nasjonale regler for regulering og tilsyn. I handlingsplanen, som ble lagt fram for ett år siden, varslet Kommisjonen at de på nytt ville se på traktatbruddsakene mot en del medlemsland, blant andre Sverige og Finland. Det har de nå gjort, og 20. november resulterte dette i:

• To grunngitte uttalelser til Sverige, hvor de får to måneder på å gjøre tiltak. Kommisjonen peker på at den restriktive spillpolitikken ikke er konsekvent, og at selskapene som har monopol ikke er utsatt for tilstrekkelig statlig kontroll. Uttalelsene gjelder veddemål i idretten og nettpoker.
• Saken mot Finland avsluttes. Kommisjonen mener tippeselskapet Veikkaus og spillautomatforeningen RAYs monopol er innenfor rammene til EU-regelverket. De finske lovene ble endret i 2012.
• Seks land har mottatt åpningsbrev hvor de blir bedt om å gi mer informasjon om nasjonale ordninger. Det er Polen, Litauen, Tsjekkia, Belgia, Kypros og Romania.

I fjorårets handlingsplan ble det ikke foreslått felles EU-regler på området. Landene kan selv bestemme målene for politikken. Restriksjoner godtas for å beskytte forbrukere og hindre kriminalitet, dersom det er i tråd med EU-retten. I en EU-dom i februar ble det slått fast at monopol på pengespill bare er forenelig med EU-retten dersom monopolisten er underlagt en effektiv og streng kontroll fra myndighetenes side. Ifølge Europaportalen.se kan det ventes flere tiltak mot medlemslandene. Tilsammen har Kommisjonen mottatt 75 klager mot 20 EU-land.

Norge må endre støtten til offentlige sykehusapotek

Finansieringen av offentlig eide sykehusapotek er ikke i tråd med statsstøttereglene mener EFTAs overvåkingsorgan ESA, og foreslår flere tiltak. Norsk myndigheter må innen 20. desember svare på om de aksepterer tiltakene.

Sykehusapotekene selger legemidler og andre produkter direkte til forbrukere, i konkurranse med private apotek. ESA peker på at dagens finansieringssystem ikke hindrer at offentlige midler overføres til den konkurranseutsatte virksomheten.

Stortinget endret apotekloven i 2009 slik at det ble like vilkår for etablering av sykehusapotek for private og offentlige aktører. I forbindelse med høringen uttalte Apotek 1 at likebehandling av offentlige og private aktører ikke kun må være tema i forbindelse med konsesjonstildeling, men også gjøres gjeldende for alle deler av sykehusapotekenes virksomhet hvor disse opptrer i konkurranse med primærapotek. Apotek 1 etterlyste en prinsipiell debatt om hvordan sykehusapotek er drevet og organisert.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 15. november 2013

Referat

Informasjonspakke

 

Statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU orienterte om:

• EUs tredje postdirektiv
• Legemidler og pediatri 
• Tollregimet for ost og kjøtt

GMO igjen på dagsorden i EU

Godkjenning av dyrking av genetisk modifiserte organismer (GMO) er igjen på dagsorden i EU.  Europakommisjonen vedtok 6. november å godkjenne dyrking av den genmodifiserte maisen  Pioneer 1507. Samtidig oppfordrer Kommisjonen til nye forhandlinger i Rådet om å endre utsettingsdirektivet. Forslaget fra 2010, som er EØS-relevant, åpner for at medlemslandene skal ha mulighet til å begrense eller forby dyrking av godkjente GMO på eget territorium.

Det er et vedtak i EU-domstolen i september som presser Kommisjonen til å legge fram godkjenningen av GMO-maisen til en formell behandling. EU-landene har nå tre måneder på å finne et kvalifisert flertall, for eller mot. Dersom det ikke lykkes, vil maisen automatisk bli godkjent av Kommisjonen. Dersom det skjer er det første gang på over ti år at EU godkjenner dyrking av GMO. Ifølge Altinget.dk er det forventet at saken behandles på rådsmøtet 13. desember.

Muligheten land har til å si nei til godkjente GMO var sist på dagsorden under det danske formannskapet. Den gangen utgjorde noen store land, blant andre Tyskland og Frankrike, et blokkerende mindretall. De var redde for at forslaget ville bety en fragmentering av det indre marked og at man ville få problemer med WTO. Det danske kompromissforslaget inneholdt to opsjoner for medlemsland som ønsker å begrense eller forby dyrkning:

• I søknadsprosessen, før godkjenning på EU-nivå, kan et land orientere om at de ikke ønsker dyrking på eget territorium. Dersom dette godtas av søkeren, vil dette området ikke være en del av godkjenningen.
• Dersom landet og søkeren ikke blir enige i søknadsprosessen kan landet, etter vedtak på EU-nivå, begrense eller forby dyrking utfra for eksempel miljøhensyn, by- og landplanlegging og sosioøkonomiske grunner.

Der har vært diskusjon om hvilke kriterier som skal godtas for at land skal kunne begrense eller forby dyrking. Kommisjonen foreslo at det skulle være begrenset til  «public moral», «public order» og «cultural policy», mens Europaparlamentet ønsker at sosioøkonomiske forhold, som miljø og helse også bør eller kan rettferdiggjøre restriksjoner. Førstebehandlingen av forslaget i Parlamentet fant sted i juli 2011. Rådet greide ikke å komme fram til et kompromiss den gangen, - men med Kommisjonens oppfordring 6. november er saken igjen på dagsorden.

De tre første EU-borgerinitiativene til vurdering

Fristen for å samle inn nok stemmer til de første EU-borgerinitiativene gikk ut 1. november og det er tre grupper som kan ha nådd målet om en million underskrifter fra minst syv medlemsland:

• Right2Water - ønsker lovgivning som stopper mulighetene for å privatisere vannforsyningen. Vann er et offentlig gode og ikke en råvare.
• One of Us - ønsker å stoppe EU-finansiering av aktiviteter som medfører ødleggelse av menneskefostre (embryo).
• Stop Vivisecion - ønsker å sette en stopper for forsøk med levende dyr.

 Underskriftene skal først godkjennes i medlemslandene. Deretter har Europakommisjonen tre måneder på å vurdere initiativene. Gruppene får både presentere saken for Kommisjonen og holde en offentlig høring i Europaparlamentet. Kommisjonen skal deretter legge fram en meddelelse om eventuelle tiltak og begrunnelsen for dette. 

 

Det er for tiden ni åpne initiativer, hvor fristen ikke har gått ut. Let me vote - ønsker at EU-borgere bosatt i et annet medlemsland skal ha stemmerett i politiske valg på samme måte som landets egne borgere. Et annet initiativ er Unconditional Basic Income (UBI), som vil at EU utreder borgerlønn som et redskap til å bedre landenes sosiale sikringsordninger.