Helsetjenester uten grenser? - ny studie

I en studie fra Institutt for helseledelse og helseøkonomi på Universitetet i Oslo stilles det spørsmål om liberalisering av handelen med helsetjenester vil påvirke pasientstrømmen mellom Norge og utlandet. Forskerne Tor Iversen og Geir Godager har basert studien på tilgjengelig statistikk, helseøkonomisk litteratur og kartlegging av dagens reguleringer. De konkluderer med at handel med helsetjenester der norske pasienter reiser utenlands, ikke vil bli meget omfattende. Dette skyldes at man i Norge har lav egenbetaling og relativt korte ventetider. De mener at den form for behandlingene som er mest velegnet for handel på tvers av landegrensene, er kirurgiske behandlinger der den videre oppfølgingen kan skje i Norge. Mer informasjon: forskning.no og forskningsrapporten fra UiO.

Danske "grundnotater" på Europalov.no

Europalov.no har faktaark om EØS-relevante EU-rettsakter. Nå vil disse faktaarkene inneholde en lenke til "grundnotater" som utarbeides av departementene i Danmark. Regjeringen plikter å oversende slike bakgrunnsnotater til Folketinget for alle direktivforslag samt andre viktige forslag til rettsakter senest fire uker etter at den danske språkversjonen av EU-dokumentene foreligger. I tillegg til departementenes egne vurderinger, skal notatene også inneholde en oppsummering av nasjonale høringer.

Høyesterett fastslår at forbud mot alkoholreklame kan opprettholdes

Høyesterett avsa 24. juni 2009 dom i en sak mellom Pedicel AS, som utgir Vinforum, og Helse- og omsorgsdepartementet. De slår fast at Norge kan opprettholde sitt forbud mot alkoholreklame innenfor EØS-avtalen. Saken gjelder å legalisere vinreklame i fagbladet Vinforum. Den har siden 2003 vært innom markedsrådet, med uttalelse fra EFTA-domstolen, tingretten og lagmannsretten. Se omtale i Eurorett nr 12 2009.
I en artikkel i Adressavisa uttaler Arne Ronold i Vinforum at dette vil bety ulik rettspraksis innen EØS-området. Han viser til en avgjørelse i Marknadsdomstolen i Sverige der konklusjonen var den motsatte av i Norge.

Høsten i Europaparlamentet

Mandag 31. august starter Europaparlamentet opp arbeidet i komiteene. I en artikkel i Dagens nyheter ser statsviter Magnus Blomgren på hvilke store saker som skal til behandling denne høsten. Han nevne:
- klimaspørsmålet - foran klimamøtet i København
- ny Europakommisjon skal godkjennes
- EU-budsjettet skal revideres - diskusjon knyttet til finanskrisen
- Lisboa-traktaten
- Asylpolitikk og politisamarbeid - Stockholmsprogrammet
- Telekompakken - saken forventes å havne i forliksrådet

Hvordan vil partiene samarbeide og stemme i det nyvalgte parlamentet? Dette er tema i en analyse fra Sieps (Swedish Institute for European Studies). De konkluderer med at det vil være få muligheter til å påføre sentrum-høyre partiene nederlag i de tre EU-institusjonene. Det vil derimot på noen områder, som miljø, borgerrettigheter og innvandringspolitikk, være en åpning for at de liberale stemmer sammen med sosialistene, de grønne og radikale venstre. Dette vil tvinge Rådet og Kommisjonen til å inngå vesentlige kompromisser.

Nasjonale parlamenters kontroll i EU-saker er svekket

The European Union Committee i House of Lords avga 21. juli rapporten Codecision and national parliamentary scrutiny. Utgangspunktet for rapporten var en antakelse om at medbestemmelsesprosedyren, og den måten den i praksis har utviklet seg på, har gjort det vanskeligere for nasjonale parlament å føre en effektiv kontroll med EU-lovgivningen. Rapporten konkluderer med at det er problemer knyttet til at beslutninger tas i små, uformelle møter mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen. De har gjennomgått egne prosedyrer og kommer med forslag til endringer. Bl.a. foreslår de at komitteen skal informeres hver gang det skjer endringer av forslag til rettsakter som har politiske konsekvenser. Når EU-delegasjonen varsler departementet om en endring, så skal det være et signal om å informere EU-komiteen i parlamentet. De ønsker en mer proaktiv holdning fra regjeringen, og mener at dokumenter merket med "limite" ikke skal være et hinder for informajon til komiteen.

Helsedirektivet - regjeringens posisjonsnotat

Regjeringens posisjonsnotat til forslaget til direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester ble levert EU 6. juli 2009. I notatet står det at Europaparlamentets endringer er et steg i riktig retning, men at Norge mener at ytterligere endringer som legger vekt på medlemslandenes behov for å planlegging og kostnadskontroll må til. Dette bør prioriteres i Rådets videre behandling av forslaget. Norge støtter også Europaparlamentets endringer som fastslår en strammere definisjon av sykehusbehandling, og forslaget om å unnta langtidspleie fra direktivet. Videre mener Norge at direktivet bør begrenses til å omfatte offentlige sykehus og helsetjenester. Posisjonsnotatet omtaler også sjeldne sykdommer, organtransplantasjon og forhåndsbetaling av utgifter. Se også stortingsbibliotekets statusblad om helsedirektivet.

Lisboatraktaten - den tyske forfatningsdomstolens avgjørelse

Den tyske Forfatningsdomstolen avviste 30.7 2009 at Lisboatraktaten strider mot den tyske grunnloven. Imidlertid settes det spørsmålstegn om hvorvidt Forbundsdagens og Forbundsrådets rolle i forhold til deltakelse på europeisk nivå er tilstrekkelig avklart. En slik avklaring krever tysk lovendring, noe som kan bety at iverksettingen av Lisboatraktaten kan bli noe forsinket. I ukebrevet fra Europakommisjonen i Danmark skriver Poul Smidt at dommen legger en demokratisk tvangstrøye om tysk EU-politikk. Han viser til et notat fra Folketingets EU-konsulent, som trekker fram tre sentrale problemstillinger:

• de to kamrene i det tyske parlamentet er ikke sikret tilstrekkelig deltakelse i beslutningsprosessene
• dommen presiserer og setter grenser for Tysklands framtidige EU-deltakelse
• dommen problematiserer at EU-samarbeidet ifølge Lisboatraktaten kan beslutte å utvide sin egen kompetanse.

Det pekes også på forfatningsdomstolens forbehold om at EU-institusjonenes nye kompetanse på områder som rettslig samarbeid, handelspolitikk, felles forsvar og sosialpolitikk kan utøves på en slik måte at medlemslandene bevarer et tilstrekkelig omfang av oppgaver.

Se også Lisboa-traktaten - virkninger for Norge, notat fra UD 14.7.09.

Island og EU-medlemskap - hva har skjedd i sommer?

Alltinget vedtok 16. juli med 33 mot 28 stemmer å søke om medlemskap, og en formell søknad ble levert til den svenske utenriksministeren 23. juli. Se et sammendrag av Utenrikskomiteens beslutning og vurderinger. Statsminister Jóhanna Sigurdardóttir uttalte etter overleveringen at det kan ta over tre år før forhandlingene med EU er ferdige og islendingene kan stemme over et eventuelt medlemskap. Se: Utenriksdepartementets pressemelding om medlemskapssøknaden.
Rådet vedtok den 27. juli å be Europakommisjonen om å utrede Islands posisjon i forhold til medlemsakpsforhandlinger. Islandske myndigheter håper at Kommisjonen kan levere rapporten før EUs toppmøte i desember. For å starte forhandlinger må ministerrådet enstemmig vedta medlemskapsforhandlinger. Forhandlingene skjer formelt mellom medlemslandene på den ene siden og søknadslandet på den andre siden.
Det har vært to meningsmålinger i august. Den ene viser at et flertall støtter EU-søknad og forhandlinger. Den andre viser en sterk vekst i antallet som er negative til medlemskap - 48 % mot og 34 % for.

Avtale med USA om informasjon om pengeoverføringer

På rådsmøtet 27. juli fikk det svenske formannskapet mandat til å forhandle fram den midlertidige avtalen mellom EU og USA om tilgang til informasjon om pengeoverføringer lagret hos Swift. Forhandlingene er i en sluttfase. Målet er å få på plass avtalen innen oktober, siden Swift da åpner en ny server i Sveits som skal inneholde de europeiske transaksjonene. Ifølge EuObserver gikk Rådet imot anbefalinger fra sine juridiske eksperter om å la Europaparlamentet være delaktig i forhandlingene. Forhandlingene er sterkt kritisert i Tyskland, også fra partier som er med i regjeringen. Aftenposten skrev i septemmber 2008 om forhandlinger mellom USA og Norge. Statssekretær Terje Moland Pedersen uttaler at så langt har temaet vært utlevering av passasjeropplysninger om norske borgere. Justisministeren bekrefter dette i et skriftlig spørsmål fra Venste.

The EFTA Court Fifteen Years On

Artikkel skrevet av Carl Baudenbacher, president i EFTA-domstolen. Det er en kort artikkel som oppsummerer arbeidet i EFTA-domstolen i første 15 årene. Det har i perioden vart ca 100 saker, noe som svarer til forventningene da man inngikk avtalen. Baudenbacher sier at det likevel er saker som nasjonale domstoler unnlater å be om en foreløpig uttalelse på selv om partene har spurt om det. Han mener at alle saker som angår tolking av EØS-avtalen bør henvises til EFTA-domstolen. EFTAs overvåkingsorgan mener han er mer motvillig til å gå til direkte tiltak mot regjeringene enn Europakommisjonen. Av de 100 sakene EFTA-domstolen har behandlet er ca 60 "fresh legal questions". Han konkluderer med: "Overall, it is fair to say that the EFTA Court is, with its limited case load and its limited means, making a significant contribution to the development of the case law in the whole of the EEA.”

Forbud mot handel med selprodukter er vedtatt

Forordningen om forbud mot handel med selprodukter ble formelt vedtatt på rådsmøtet 27. juli. Både Danmark og Sverige, Finland og Estland hadde egne uttalelser i forbindelse med vedtaket. Danmark, Østerrike og Romania avsto fra å stemme. I følge EU-delegasjonen vil forbudet tidligst tre i kraft i månedskifte mai-juni 2010.