Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 2. april 2014

Referat
Informasjonspakke

Kunnskapsministeren vil redegjøre for:

• Norsk deltakelse i og utnyttelse av Erasmus+ og Horisont 2020 som del av det euro-peiske forskningsområdet

EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for:

• Regjeringens Europa-strategi 
• Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014 
• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 
• Tredje energimarkedspakke 
• Differensiert arbeidsgiveravgift 
• Statsstøtte (miljø og energi) 
• Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell 
• Håndhevingsdirektivet 
• Deltakelse i EASO 
• EØS-notatbasen

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Miljømerke, gebyrer (Kommisjonsforordning 782/2013) 
• Klimakvoter: RICE-forordningen (Kommisjonsforordning 1123/2013)

Andre aktuelle saker: 

• Fire ESA-saker innenfor Kunnskapsministerens område 
• ESAs resultattavle og «etterslepet» 
• Den økonomiske situasjonen i EU/EØS

Folketingets Europautvalg vil sikre danske interesser

Tre medlemmer fra Folketingets Europaudvalg skal reise til Brussel for å fremme danske interesser i en sak om strengere kapitalkrav. På forhånd har det vært en brevveksling mellom Europaudvalget og EU-kommissær Michel Barnier, og delegasjonen har støtte fra et enstemmig Europaudvalg.

Formålet med reisen er å forklare at danske realkredittobligasjoner er høylikvide, og bør derfor defineres som det når Kommisjonen senere i vår skal vedta regler for likviditetskrav til banker. Saken er vigtig fordi den kan få betydning for prisen på boliglån i Danmark.

«Det er enormt vigtigt, at vi i denne sag sender et entydigt signal til Bruxelles. Vores realkreditsystem ligner ikke de systemer, de har i andre lande. Derfor må vi gøre os umage med at forklare, hvor kriseresistent det faktisk er. Det er mit indtryk, at der bliver lyttet til vores argumenter, så jeg er optimistisk på boligejernes vegne», sier leder av Europaudvalget Eva Kjer Hansen (V).

Må endre støtten til tannhelsetjenester i utkantstrøk

Subsidiering av tannhelsetjenester i spredtbygde strøk kan føre til kryssubsidiering og utgjør dermed statsstøtte som er i strid med EØS-avtalen. Det slår EFTAs overvåkingsorgan ESA fast i et brev til norske myndigheter. ESA foreslår:

• Det må klargjøres hvilke områder det er nødvendig med subsidiering for å sikre tannhelsetjenester til en rimelig pris.
• Regnskaper må holdes adskilt for å sikre at subsidier ikke brukes til å gi den offentlige tannhelsetjenesten en fordel som er konkurransevridende.

Norske myndigheter må svare på om de aksepterer ESAs forslag innen 14. april.

ESA mener at gratis tannhelsetjenester til blant andre barn, som en del av velferdstilbudet, ikke er i strid med statsstøtteregelverket. Det er finansieringen av offentlige tannhelsetjenester som utøves mot betaling som bør endres. ESA mottok i 2011 og 2012 klager om kryssubsidiering knyttet til den norske offentlige tannhelsetjenesten.

Det siste året har ESA anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler. Her omtales også tannhelsetjenesten (side 54). Ifølge rapporten har norske myndigheter informert ESA om at tannhelsetjenestene i utkantstrøk koster mye mer. Det er dyrere å drifte små praksiser og å tilby mobile tjenester. I disse områdene dekker ikke betalingen kostnadene for tjenesten.

I en artikkel i Samfunnsspeilet 3/2013 omtales tre rapporter fra Statistisk sentralbyrå om udekte behov for tannhelsetjenester (de som ikke har vært hos tannlege det siste året selv om de har hatt behov for det). I Norge, som ellers i Europa, er det udekte tjenestebehovet høyest blant de med lavest inntekt. I Norge er det også slik at det er blant de som er bosatt i Nord-Norge at nivået er høyest. Rapporten omtaler finansieringsordninger i andre nordiske land. Blant annet vises det til at Sverige har utvidet subsidieringene på regionalt og nasjonalt nivå med spesielle og universelle finansieringsordninger.

Luftfarten får unntak fra ETS - EU gir etter for press

EU gir etter for press og unntar all internasjonal luftfart til og fra EU fra det europeiske kvotesystemet (ETS), også den delen av internasjonal flytrafikk som foregår i luftrommet over EU/EØS-landene. Flygninger innenfor EU/EØS skal fortsatt omfattes av ETS. Ordningen skal gjelde fram til 2017. Det er resultatet av det foreløpige kompromisset mellom Rådet og Europaparlamentet som ble inngått 4. mars. Ifølge Transport & Environment vil dette redusere mengden CO2-utslipp som dekkes av ETS med tre fjerdedeler, sammenlignet med EUs opprinnelige vedtak.

Det var tilbake i 2008 at EU vedtok at all internasjonal luftfart skulle omfattes av ETS fra 2012. Etter sterkt press fra blant andre USA, Kina og Russland, vedtok Kommisjonen å utsette bruken av sanksjoner mot flyselskaper som ikke innfridde kravene. Bakgrunnen var at den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO ønsket å finne en global løsning. I oktober 2013 vedtok ICAO at det innen 2016 skal utvikles globale virkemidler som skal gjelde fra 2020.

Det førte til at Kommisjonen i oktober la fram en endring av EUs kvotedirektiv. Det er dette forslaget som EU-institusjonene nå har inngått et kompromiss om. I forslaget ble det lagt opp til at man på flygninger til og fra EU/EØS skulle levere kvoter for den delen av flygningen som var innenfor EØS-landenes luftrom. Dette fikk støtte i Europaparlamentet, - men har blitt fjernet i kompromisset som nå er inngått.

Medlemslandenes representanter (COREPER) godkjente kompromisset 7. mars, mens behandlingen i Parlamentet er 3. april. Ifølge European Voice har det vært stor lobbyaktivitet fra land utenfor Europa, og også Airbus, for å påvirke EU-landenes regjeringer. Mange liberale og sentrum-høyre representanter i Parlamentet er positive til kompromisset, og ser det som et steg i riktig retning. Satu Hassi (Finland, De grønne) kritiserer at man avvikler et effektivt virkemiddel i klimapolitikken mot et vagt løfte om et globalt instrument, og oppfordrer til å stemme mot kompromisset i plenumsbehandlingen i april.

De fleste flyvninger fra norske lufthavner foregår innenfor EØS-området. Ifølge regjeringens EØS-notat har Norge hittil arbeidet for et mest mulig omfattende kvotesystem. Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft sa i Europautvalget 4. november at: «regjeringen raskt skal komme med et offisielt norsk syn på kommisjonens forslag til innskrenkninger i EUs kvotesystem for luftfart». I EU-delegasjonens halvårsrapport fra 20. desember om klima og miljø står det at norsk posisjon er under vurdering.

Kjøpekraftjustert barnetrygd er ulovlig?

Det er en opphetet debatt i Danmark om regjeringens forslag om å tilpasse barnetrygdreglene til EUs trygdeforordning. Europakommisjonen har pålagt Danmark å endre dagens regler som stiller krav til bosted eller arbeid i Danmark i en viss periode for å få utbetalt barnetrygd. Venstre har i et brev til statsminister Helle Thorning-Schmidt (S) foreslått at barnetrygden skal kjøpekraftjusteres, slik at utbetalingene vil være avhengig av inntektsnivået i hjemlandet. Ifølge Danmarks radio mener jurister i Skatteministeriet at dette vil være ulovlig. I et notat fra departementet vises det til at en slik justering vil være i strid med likebehandlingsprinsippet i EU-retten.

Venstre foreslo også at en mulig løsning kan være å endre barnetrygden til et fradrag. Etter at et notat fra Skatteministeriet viste at dette ville føre til at 10.000 danske borgere ville miste ytelsen, trakk Venstre forslaget.

I tirsdagens spørretime i Folketinget sto Helle Thorning-Schmidt fast på regjeringens forslag, og viste til at fri bevegelse over grensene skaper vekst og arbeidsplasser. Regjeringen vil gjøre en innsats på tre områder, sa Thorning-Schmidt:

• Danmark vil støtte Finland i en sak i EU-domstolen om krav om opptjeningstid for å få utbetalt dagpenger. Danmark og Finland er de eneste EU-landene som stiller krav om at man må ha jobbet en periode i landet for å ha krav på dagpenger. Politiken viser 12. mars til at danske jurister mener at Danmark og Finland ikke kan vinne denne saken.
• Kommisjonen arbeider med et forslag til endring av en forordning om at man i seks måneder (i stedet for dagens tre måneder) kan ta med seg dagpengene til et annet EU-land og søke jobb der. Danmark vil gå sammen med andre land for å hindre denne endringen.
• Danmark ønsker at det skal være mulig å ha nasjonale vern som trer i kraft dersom EU-reglene fører til finansiell ubalanse. Saken vil bli tatt opp i forbindelse med Kommisjonens forslag som er nevnt ovenfor. «Det vil uden tvivl blive vanskeligt», var spådommen fra statsministeren.

AIFM-direktivet - høye kostnader og overnasjonalitet

AIFM-direktivet om regulering av forvaltere av alternative investeringsfond vil koste britisk næringsliv mer enn 1,2 milliarder pund årlig, skriver Financial Times. Den norske arbeidsgruppen som har vurdert gjennomføringen av direktivet i norsk rett konkluderte også med at det vil innebære økte kostnader for forvaltere av alternative investeringsfond. Det gjelder særlig for de som blir underlagt konsesjonsplikt og som i dag ikke er under tilsyn. Disse forvalterne vil måtte tilpasse seg omfattende krav til virksomheten og rapporteringsplikter (se kapittel 18).

Direktivet vil bli gjennomført ved en ny lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Nylig sendte Finansdepartementet på høring forslag til forskrifter til den forventede nye loven. I høringsbrevet står det at departementet for tiden arbeider med å utarbeide en proposisjon som følger opp arbeidsgruppens forslag til ny lov om forvaltning av alternative investeringsfond.

AIFM-direktivet ble vedtatt i EU i 2011 og trådte i kraft i sommer. Det er ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som skyldes at direktivet henviser til EUs nye tilsynsmyndighet på verdipapirområdet, ESMA. Som del av EUs nye finanstilsyn, er ESMA gitt overnasjonal kompetanse overfor nasjonale tilsynsmyndigheter og enkeltinstitusjoner, noe som ifølge regjeringens EØS-notat reiser konstitusjonelle spørsmål. Norske myndigheter er i ferd med å fremforhandle tilpasningstekster med EU-siden som muliggjør innlemmelse av forordningen om EMSA i EØS-avtalen. En forsinket gjennomføring i Norge kan skape en konkurransemessig ulempe for norske aktører, sa advokat Tore Mydske i Thommessen i desember 2012.

Direktivet regulerer forvaltere av alternative investeringsfond (hedgefond, private equity, eiendomsfond, varefond, infrastrukturfond m.m.), og ikke fondene som sådan. Regelendringene vil blant annet bety at det blir enklere å markedsføre hedgefond i Norge, og at en AIFM-tillatelse åpner for å markedsføre fondene også i andre EØS-land. Det er forventet at direktivet vil bedre gjennomsiktighet i markedene som følge av felles regler for registrering, rapportering og kontroll. Direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv, og gir derfor lite nasjonalt handlingsrom.

Velferdsturisme - oppgjør om dansk barnetrygd

Den danske regjeringen har sendt et forslag om å endre reglene for barnetrygd («børnecheck») på høring. Europakommisjonen påpekte i april 2013 at de danske reglene er i strid med EUs trygdeforordning. Saken har vært mye diskutert i Danmark, og slik det ser ut i dag har ikke regjeringen flertall i Folketinget for endringene.

«Min appel er især til Venstre, som går ind for det indre marked. Den linje bør man ikke vige fra, blot fordi vi nærmer os et valg til EU-Parlamentet. Det her er en lakmusprøve på, om man går ind for den fri bevægelighed. Hvis man gør, må man bringe dansk lovgivning i overensstemmelse med EU-retten», sa skatteminister Morten Østergaard da forslaget ble lagt fram.

Regjeringen mener at det ikke er mulig å opprettholde dagens regler, som stiller krav til bosted eller arbeid i Danmark i en viss periode for å få utbetalt barnetrygd. Den viser til EUs trygdeforordning som slår fast at perioder med bosted eller arbeid i andre EU/EØS-land også må regnes med når man skal vurdere om opptjeningsprinsippet er oppfylt. Allerede i juli endret regjeringen administreringen av reglene. Det forventes økte utgifter på mellom 15 og 20 millioner danske kroner i året.

Alle de konservative partiene kritiserer regjeringen for å gi etter for EU. Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti mener at regjeringen bør ta saken til EU-domstolen. Venstre viser til at det har skjedd en utvikling i EU på området, og at regjeringen bør gå i dialog med Kommisjonen.

Saken går inn i den danske debatten om velferdsturisme. Finansminister Bjarne Corydon sendte nylig et svar til Folketingets finanskomite om hvilken betydning utenlandske arbeidstakere fra Øst-Europa har på dansk økonomi, inflasjon og lønnspress, forbruk, investeringer og arbeidsledighet. Finansministeren mener tallene er svært usikre, men at nettobidraget til den offentlige økonomien er omtrent nøytral. Tallene for 2005-2011 omtales som et «øyeblikksbilde», hvor det ikke tas hensyn til de utenlandske statsborgernes framtidige inntekter, sysselsetting og mottak av offentlige trygdeytelser.

Pensjonsfond og forsikringsselskap skal bidra til EU-investeringer

Pensjonsfond og forsikringsselskap må i større grad oppmuntres til å investere i transport, energi, telekommunikasjon og forskning. Europolitics har sett et utkast til Europakommisjonens meddelelse Long-term financing for the European economy, som vil bli lagt fram i mars. Et av hovedmålene er at man i tillegg til banker, også ønsker å dra inn institusjonelle investorer, som forsikringsselskap og pensjonsfond, for å få tilgang til mer kapital til langsiktige investeringer. Potensialet til individuell pensjonssparing bør også undersøkes på sikt.

I meddelelsen understrekes spesielt behovet for å endre visse soliditetskrav innenfor finanslovgivningen, uten å risikere den finansielle stabilitet. «A delicate task», ifølge Europolitics.
Meddelelsen vil inneholde seks hovedtiltak:

• Mobilisere private kilder til langsiktig finansiering
• Bedre utnytting av offentlig finansiering
• Utvikle kapitalmarkedet og spesielt verdipapirmarkedet
• Forbedre små og mellomstore bedrifters (SMBer) tilgang til finansiering
• Trekke til seg private investeringer i infrastruktur
• Styrke det samlede miljøet for bærekraftig finansiering

For å nå målene vil Kommisjonen, samtidig med meddelelsen, blant annet legge fram forslag til revisjon av to EØS-relevante direktiv: pensjonskassedirektivet og aksjonærrettighetsdirektivet. I tillegg vil det bli foreslått et direktiv som gjør det lettere med grensekryssende aktiviteter for SMB-er.

Meddelelsen er en oppfølging av en grønnbok som ble lagt fram for ett år siden. Oppfølging av grønnboken er en av de syv sakene fra Kommisjonens arbeidsprogram som Folketinget skal prioritere dette året. Sakene vil bli vurdert ut fra om de er i overenstemmelse med nærhetsprinsippet.

Finansskatt tilbake på sporet?

Både Frankrike og Tyskland ønsker en snarlig politisk enighet om skatt på finanstransaksjoner (FTT). «Det er bedre med en finansskatt som ikke er perfekt, enn ingen skatt», sa den franske presidenten, Francois Hollande, etter det tysk-franske toppmøtet forrige uke. Målet er å få på plass en avtale før valget til nytt Europaparlament i mai.

11 EU-land ønsker gjennom såkalt forsterket samarbeid å innføre en skatt på finanstransaksjoner. Tyskland og Frankrike har vært pådrivere, og for ett år siden la Europakommisjonen fram et forslag til direktiv. Fortsatt er det usikkerhet rundt detaljene: hvordan skal skatten kreves inn, hvordan skal man bruke inntektene og hva er det som skal skattlegges? Beslutningene må være enstemmige. 

Ifølge Financial Times diskuterer man en løsning med en slags stempelavgift på de mest vanlige transaksjonene, for deretter å gradvis utvide ordningen. Reuters skriver imidlertid at Frankrike og Tyskland er enige om at skatten også skal dekke de nye formene for finansielle transaksjoner, som derivater.

Før toppmøtet sendte arbeidsgiverforeningene i ni av de elleve landene et brev til Kommisjonen hvor de advarte mot innføring av FTT. 300 organisasjoner, blant dem ETUC, har sendt et brev til lederne i flere EU-land hvor de oppfordrer til en videst mulig innføring, inkludert derivater. Inntektene bør brukes til å beskytte arbeidsplasser og offentlige tjenester, samt til å følge opp internasjonale forpliktelser knyttet til bærekraftig utvikling, helse og klima. Fem norske organisasjoner har skrevet under brevet: Attac Norge, ForUM for utvikling og miljø, Norsk Folkehjelp, Utviklingsfondet og Spire (Utviklingsfondets ungdom).

Hvitvasking: Parlamentet vil hindre skjult eierskap

EU-landene må opprette registre over hvem som er de egentlige eierne av bedrifter, truster og stiftelser. Det ble vedtatt med stort flertall i to komiteer i Europaparlamentet (ECON og LIBE). Dette er i tråd med anbefalingene i rapporten Skjulte eiere : konsekvenser av skjult eierskap og hvordan Norge kan bidra til mer åpenhet, som ble lagt fram av Tax Justice Network denne uken. Også Finans Norge støtter kravene Tax Justice Network stiller til regjeringen, og sier til Vårt Land at det er et stort behov for bedre norske offentlige registre.

Saken gjelder Europakommisjonens forslag til revisjon av hvitvaskingsdirektivet, som ble lagt fram i februar 2013. Obligatoriske registre var ikke en del av det opprinnelige forslaget, men har blitt innlemmet i løpet av behandlingen i Parlamentet. Saksordfører Judith Sargentini (Nederland, De Grønne) sier i pressemeldingen at avstemningen (45 for og 1 mot) sender et sterkt signal til Rådet, og viser at komiteene krever et endelig brudd med at selskaper kan ha skjulte eiere. De nye reglene skal sikre større åpenhet og gi et bedre overblikk over finansielle transaksjoner. Det vil gjøre det vanskeligere å opprette falske selskaper og overføre svarte penger fra en konto til en annen.
Forslaget diskuteres fortsatt i Rådet, og flere medlemsland, blant dem Tyskland, Danmark, Polen og Nederland, er mot et obligatorisk register. Landene argumenterer med at det er andre, like effektive, virkemidler for å sikre større åpenhet. Storbritannia, som planlegger et eierskapsregister (men med unntak for truster), er positiv til et register. Det samme er Frankrike.

I det opprinnelige forslaget ble for første gang hele spillsektoren en del av hvitvaskingsdirektivet, og ikke bare kasinoer. Dette har blitt svekket i komitebehandlingen i Parlamentet, hvor det ble enighet om at det skal være opp til hvert enkelt land om de vil unnta spillselskaper som ikke utgjør en hvitvaskingstrussel.

Komiteen har også presisert bestemmelsene om «politisk eksponerte personer» (PEP), det vil si personer hvor risikoen for korrupsjon er høy på grunn av en fremstående politisk stilling. Dette gjelder blant andre medlemmer av regjering, parlament og høyesterett. I regjeringens EØS-notat står det at  utvidelsen av direktivet til å gjelde disse personene kan være problematisk. «Krav om å identifisere og å underlegge denne gryppen personer en særlig risikovurdering med henblikk på eventuelle kundekontrolltiltak vil gjelde for en relativt stor personkrets, uten at risikoen tilknyttet denne kundegruppen nødvendigvis tilsier at slike ekstratiltak er nødvendige».

Parlamentets plenumsbehandling er ventet i mars. Forhandlinger med Rådet vil mest sannsynlig finne sted under det italienske formannskapet, høsten 2014.

Påtalemakt med «gult kort» får støtte i Europaparlamentet

Rettskomiteen (JURI) i Europaparlamentet støttar forslaget om å oppretta ei eiga EU-påtalemakt.

Europakommisjonen har føreslått at eit påklagarkontor i EU-regi skal ha rett til å granska og ta ut påtale i saker på tvers av medlemslanda, når det handlar om brot mot EUs økonomiske interesser. Forslaget møtte motstand i nærleikskontrollen, der 14 kammer i dei nasjonale parlamenta meldte sine innvendingar. Sveriges riksdag viste mellom anna til at bedrageriet med EU-midlar varierer stort i medlemslanda, og at den føreslåtte ordninga ville ramma alle medlemslanda på ein altfor inngripande måte.

Trass i det «gule kortet» frå parlamenta, held Kommisjonen fast på at ein likevel kan få på plass ei påtalemakt. Dersom det ikkje skulle bli einstemmig vedtatt av Rådet kan minst ni medlemsland velja å vedta ei slik ordning gjennom såkalla forsterka samarbeid.

11. mars skal Borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE), som er ansvarleg komite i Europaparlamentet, votera over saka.

Nettkriminalitet - behov for økt innsats

Økt samarbeid for å bekjempe nettkriminalitet, og opprettelsen av en permanent europeisk innsatsstyrke for å holde tritt med kriminelle, er blant forslagene fra EUs senter for nettkriminalitet (EC3) ett år etter at de startet sin virksomhet. Ifølge ComputerSweden foreslår senteret også å etablere en standard for hvordan nettkriminalitet skal etterforskes. «Tanken er at en fransk politimann skal kunne vitne i en svensk domstol», sier leder av EC3, Troels Ørting.

EC3 er en enhet innenfor Europol og ble opprettet for å støtte EU-landene i etterforskningen av gressekryssende nettkriminalitet. I ettårs-rapporten vises det til flere eksempler på vellykkede operasjoner mot blant annet hacking, svindel med elektronisk betaling og seksuell utnyttelse av barn. Imidlertid mener Ørting at vi bare har sett toppen av isfjellet. Nettkriminalitet har blitt en viktig del av den organiserte kriminaliteten og har blitt mer aggressiv og internasjonal. Utvikling av virus rettet mot mobile enheter øker, og man vil oppleve økt interesse for å hacke tjenester i nettskyen.

Ifølge Eurobarometer har 12 prosent av nettbrukerne opplevd at epost eller kontoer på sosiale medier har blitt hacket. Syv prosent har blitt utsatt for online-svindel knyttet til bankkonto/kredittkort. I dag har 2,5 milliarder tilgang til internett. Dette vil øke med ytterligere 1,5 milliarder de neste fire årene.

Europol startet som et mellomstatlig organ mellom EU-landene i 1999. I 2009 ble det omgjort til et EU-byrå, samtidig som Lisboatraktaten opphøyde EUs politisamarbeid til et overstatlig samarbeidsområde. Norge har en samarbeidsavtale med Europol fra 2001. Siden 2002 har Norge hatt en politisambandsmann utstasjonert ved kontoret i Haag. Kommunikasjon til og fra Europol foregår via Kripos.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 12. februar 2014

Referat
Informasjonspakke

 

 Næringsministeren vil redegjøre for:

• Presentasjon av statsrådens EU/EØS-portefølje
• Forvaltningen av det indre marked
• Europakommisjonens forslag til forordning om eID og elektroniske tillitstjenester
• De pågående notifikasjonsprosessene med ESA om de distriktspolitiske virkemidlene(nye retningslinjer for regionalstøtte)
• Nye direktiver om offentlige anskaffelser
• Kommisjonens forslag til direktiv om privat håndheving av konkurransereglene
• Forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap
• Norges deltakelse i EUs satellittnavigasjonsprogrammer EGNOS og Galileo i 2014

EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for:

• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 – status og norsk oppfølging
• Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014
• Deltakelse i EUs finanstilsyn
• Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker 2014
• Luftfart – regjeringens initiativ overfor EU knyttet til konkurranseforhold i langdistanseluftfart
• Håndhevingsdirektivet
• Betalingstjenestedirektivet
• Toppmøtet mellom EU og Tyrkia og EU og Russland
• Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell
• Inntrykk fra nylige samtaler med EU-kommissærer og nordiske kollegaer

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Forordning 1068/2013 om bruk av fosfater i saltfisk
• Svoveldirektivet (2012/33)
• Forordning 1025/2012 om europeisk standardisering

Andre aktuelle saker:

• Folkeavstemning i Sveits om migrasjon – en utfordring for EU-samarbeidet?

Nytt forslag om bankregulering møter motstand

Europakommisjonens forslag om en ny forordning som skal styrke de største bankenes motstandsevne har fått kritikk fra flere hold. Svenska Bankföreningen krever at regjeringen stanser Kommisjonens forslag eller forhandler fram et unntak for svenske storbanker. Tyskland og Frankrike er også skeptiske siden begge landene allerede har innført egen lovgivning, og som av flere blir sett på som mindre ambisiøs. Storbritannia er imidlertid fornøyd med forslaget, som ifølge regjeringens talsmann har mye til felles med egen bankreform.

EU-kommissær Michel Barnier omtaler forslaget som den siste brikken for å kunne fullføre reformen av det europeiske banksystemet. Den gjelder banker som er «for store til å feile, for dyre å redde og for vanskelige å avvikle». Forslaget, som er merket som EØS-relevant, omfatter blant annet:

• et forbud mot verdipapirhandel for egen regning. Målet er å stanse spekulativ handel med finansielle instrumenter og råvarer som bare er til nytte for bankene, men ikke for kundene og den virkelige økonomien.
• en mulighet for nasjonale tilsyn til å kreve at visse handelsaktiviteter (på aksje- og eiendomsmarkedet) som er forbundet med høy risiko skal skilles ut i egne datterselskap. Kommisjonen presiserer at bankene kan unngå dette, hvis de overfor tilsynsmyndighetene kan vise til at risikoen begrenses med andre midler.

Forslaget bygger på Liikanen-rapporten fra 2012, men legger opp til at de nasjonale tilsynene har et visst handlingsrom. Imidlertid vil det være Den europeiske sentralbanken (ECB) som har myndighet overfor bankene i de landene som vil delta i Single Supervisory Mechanism (SSM). Også EU-land utenfor euro-området kan velge å knytte seg til SSM.

Samme dag la Kommisjonen også fram et forslag som gjør virksomheten til skyggebanker mer gjennomsiktig. Skyggebanker er den uregulerte delen av finanssektoren, også omtalt som parallell bankvirksomhet. Hensikten med forslaget er å hindre at banker forsøker å omgå bestemmelsene ved å flytte deler av aktivitetene til skyggebanksektoren.

Foreslår årlig samling med EP og nasjonale parlament

Representanter fra de nasjonale parlamentene og Europaparlamentet bør årlig komme sammen en uke i begynnelsen av januar. Det foreslår nestleder i den sosialdemokratiske gruppen i tyske Bundestag, Axel Schäfer, i et intervju med EurActiv. Han foreslår en løsning som er pragmatisk og som ikke vil kreve traktatsendringer:

• Representantene kommer sammen og danner parti-fraksjoner på tvers av de nasjonale grensene
• Det skal foregå en strukturert meningsutveksling om saker som er til behandling nasjonalt og i EU
• Samlingen skal resultere i ulike initiativ knyttet til EU-relaterte saker. Resolusjonene rettes til Europaparlamentet som tar det videre mot Europakommisjonen.

Schäfer viser til at man på EU-nivå har nådd en grad av regulering som ikke hadde vært tenkelig for noen få år siden, og at det er et behov for et sterkere og mer effektivt samarbeid mellom parlamentene.

Tyskland finansminister Wolfgang Schäuble (CDU) foreslo forrige uke et eget eurosone-parlament. Schäuble mener det kan gjøres før en eventuell traktatendring, ved at man lar eurosone-parlamentet bestå av medlemmer fra parlamentene i eurosone-landene. Ifølge EUobserver var Sveriges finansminister Anders Borg skeptisk til ideen, og stilte spørsmål ved om en ny institusjon vil kunne styrke borgernes tillit til EU.

I et utkast til CDUs manifest for valget til Europaparlamentet, skal det være foreslått en mulighet til å forkaste forslag fra Kommisjonen dersom det er flertall for dette blant de nasjonale parlamentene. Det største tyske partiet ønsker også å trekke mer av lovgivningen tilbake til de enkelte landene.

«Lovkappløp» - hvilke saker rekker EP å vedta?

Altinget.dk presenterer en liste over sentrale saker det er mulig å komme i mål med før valget til nytt Europaparlament. Siste plenumssamling i Parlamentet er 14.-17. april. Det er et stort trykk på å få gjennom saker, og kompromissviljen skal ha økt i takt med at det nærmer seg slutten. På en rekke områder er imidlertid Parlamentet hemmet av at Rådet ikke har klart å komme fram til en felles holdning.

Med hjelp fra «velplasserte kilder» har Altinget.dk vurdert et flere viktige saker ut fra om det er mulig å få på plass en avtale mellom Rådet og Parlamentet før valget.

Vanskelige saker, men ikke umulig med enighet:

• Bankunion
• Forordning om fremmede skadelige arter
• Forordning om medisinsk utstyr
• Håndhevelsesdirektivet (utstasjonering)
• Produktsikkerhetsforordningen

Urealistisk å få enighet i vår, men stadig på tegnebrettet:

• Telekom-pakken
• Forordning om rettigheter for flypassasjerer
• Skatt på finanstransaksjoner
• EU-pakke for tryggere mat og bedre dyre- og plantehelse
• Omregistrering av biler i det indre marked

Fullstendig håpløst å få enighet i vår:

• EUs fjerde jernbanepakke
• Personvernforordningen
• Miljøhensyn ved produksjon og bruk av biobrensel
• Kvotering av kvinner i styrene til børsnoterte selskaper

Folketinget foreslår «grønt kort»

Folketingets Europaudvalg har lagt fram 23 forslag til hvordan de nasjonale parlamentene kan styrke EU-arbeidet. Blant annet blir det foreslått at Europakommisjonen skal garantere at de vil respektere et «gult kort» og svare på spørsmål innen tre uker. Nasjonale parlament skal kunne foreslå ny EU-lovgivning, samt kunne kreve at en delegert rettsakt blir trukket tilbake.

I tillegg foreslå Europaudvalget at det innføres en prosedyre for et «grønt kort». Innenfor en periode på 10 uker kan parlamentene revidere og kommentere Kommisjonens forslag til lovgivning. Hvis 1/3 av parlamentene blir enige om å endre forslaget skal Kommisjonen ta hensyn til det, og gi en begrunnelse dersom de ikke følger uttalelsen. Hvis parlamentene ikke blir enige om en felles holdning innen fristen, betyr det et automatisk grønt lys for å fortsette behandlingen av forslaget.

I begrunnelsen for de 23 endringsforslagene viser Europaudvalget til den gradvise utviklingen mot et integrert økonomisk og budsjettmessig samarbeid som berører selve kjernen i «det nasjonale parlamentariske demokrati». Parlamentene bør komme med klare og ansvarlige løsninger på denne utfordringen. Det interparlamentariske samarbeidet er avgjørende i denne sammenhengen, mener Europaudvalget, og viser også til at EU og demokratisk legitimitet vil bli satt på dagsorden i forbindelse med valget til nytt Europaparlament.

Riksdagen kritiserte 16 prosent av EU-forslagene

I 2012 sendte Sveriges Riksdag dobbelt så mange grunngitte uttalelser til Europakommisjonen som året før. Av 125 forslag fra Kommisjonen var Riksdagen kritiske til 16 prosent. Flest grunngitte uttalelser var innenfor finanskomiteens område. Dette kommer fram i Konstitutionsutskottets årlige gjennomgang av hvordan Riksdagen har behandlet EUs såkalte nærhetsprinsipp. Sveriges riksdagen er det parlamentet i EU som sender flest grunngitte uttalelser, fulgt av Senatet i Frankrike og tyske Bundesrat. De tre parlamentene står for nesten halvparten av de grunngitte uttalelsene som ble sendt Kommisjonen.

Konstitutionsutskottet peker på to områder hvor lovgivningen på EU-nivå styrkes eller kommer til å styrkes: finans (indre marked og etableringsrett) og justis (strafferettslig samarbeid). Justiskomiteen mener dette i mange tilfeller er nødvendig for å få til et mer effektivt samarbeid.

Det nederlandske parlamentet (Tweede Kamer) behandlet forrige uke et borgerinitiativ med krav om folkeavstemning dersom mer makt blir overført til EU. Borgerforum-EU, som hadde samlet inn 63 000 underskrifter, viste til at EU har fått økt beslutningsmyndighet på områder som bank, budsjett, asyl og immigrasjon, utenrikstjenesten og forsvar. Forslaget fikk ikke støtte fra flertallet i parlamentet. I fjor vedtok førstekammeret at det skal holdes rådgivende folkeavstemninger dersom det samles inn 300 000 underskrifter. Forslaget er til behandling i Tweede Kamer. Ifølge Open Europe viser en ny meningsmåling at to tredjedeler ønsker folkeavstemning ved en eventuell ytterligere suverenitetsoverføring til Brussel.

Folketinget prioriterer syv EU-saker i år

Folketingets Europaudvalg har valgt å prioritere syv saker fra Europakommisjonens arbeidsprogram. Sakene vil bli vurdert ut fra om de er i overenstemmelse med nærhetsprinsippet. Det er Europaudvalgets sekretariat som utarbeider et forslag på inntil 10 saker, ut fra forventet politisk betydning og hvor viktige de er for Danmark.

Europaudvalget ga 24. januar sin tilslutning til følgende saker (tallet i parentes viser til Kommisjonens liste, bilag II):

• Revisjon av EUs politikk om økologisk produksjon (1)
• Klima- og energipolitisk rammeverk fram til 2030 (3)
• Arbeidskraftens mobilitet (9)
• Ressurseffektivitet og avfall (14)
• En europeisk tilgjengelighetslov (21)
• Oppfølging av grønnboken om langsiktig finansiering av EUs økonomi (23)
• Krisestyring og avvikling av andre finansielle virksomheter enn banker (25)

Fire av de syv sakene finner man også på det nederlandske parlamentets liste over prioriterte saker. Utenrikskomiteen i Sveriges Riksdag behandler for tiden Kommisjonens arbeidsprogram.

EFTA/EØS-arbeidsprogrammet første halvår 2014

Norge overtok 1. januar formannskapet i EFTA/EØS. I arbeidsprogrammet for første halvår 2014 omtales fire hovedtema: effektiv innarbeiding av utestående lovgivning, innlemming av nye EU-program, forhandle om en ny periode for EØS-midlene og inkludering av Kroatia.

Den økonomiske og monetære unionen og koordineringene av den økonomiske politikken er blant de horisontale sakene som vil bli fulgt nøye. Forslagene knyttet til en bankunion er viktig, og man vil se på innvirkningen på det indre markedet for finansielle tjenester og en mulig inkludering av det indre marked i det europeiske semester. Handelsavtalen mellom USA og EU er også på listen over viktige horisontale saker.

Arbeidsprogrammet inneholder en omfattende oversikt over EU-lovgivning som skal prioriteres. Nedenfor er et utvalg saker:

Saker det legges vekt på å innlemme i EØS-avtalen dette halvåret:

• Det tredje postdirektivet
• IMI-forordningen: informasjonssystemet for administrativt samarbeid i det indre marked
• Plantevernmiddelforordningen
• Ny mat-forordningen (fra 1997)
• Forordning om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer

Saker til behandling i EU man vil følge nøye:

• EUs klima- og energipolitikk fram til 2030
• Nytt personvernregelverk
• Håndhevingsdirektivet (utstasjonering) og endring av fem direktiver om sjøfolks arbeidsrettigheter
• Fjerde jernbanepakke
• Direktiv om etablering av infrastruktur for alternative drivstoff
• Ny mat-forordningen (revisjon) og to direktiv om kloning av dyr
• Tobakksdirektivet

I tillegg omtales også saker hvor man vil arbeide for å finne en løsning sammen med EU. Det gjelder innskuddsgarantidirektivet, deltakelse i EUs tre finanstilsyn og makrotilsynet European Systemic Risk Board, deltakelse i telekom-byrået BEREC, samt tredje energimarkedspakke, som blant annet gjelder deltakelse i energibyrået ACER.