Fri flyt av arbeidskraft truar pasienttryggleiken

I Dagens Medisin er det ein artikkel om britisk opprør mot reglane for tilsetjing av legar innanfor EU/EØS-området. Eit pasientdødsfall som følgje av språkproblem har fått helsekomiteen i det britiske parlamentet til å be om eit eige regelverk for godkjenning av utanlandske legar som skal arbeida i eit land.

I dag kan legar frå EU/EØS-land arbeida i eit anna EU/EØS-land utan å bestå mellom anna språktestar, noko legar frå tredjeland må gjennomføra for å få godkjenning (yrkeskvalifikasjonsdirektivet).

Overlege Kjell Vikenes ved Haukeland Universitetssykehus uttrykkjer også uro over utviklinga, og meiner pasienttryggleiken må gå føre prinsippet om fri flyt av arbeidskraft i enkelte tilfelle.

EU har varsla revidering av regelverket i 2012, men opnar for at ein kan sjå på språkkunnskapane til legar tidlegare.

Sjå også: ESA åtvarar Noreg.

Europaparlamentet opna kontor i USA

Som eit ledd i auka makt etter Lisboatraktaten opna Europaparlamentet deira første kontor utanfor EU-området i Washington i går. Kontoret skal fungera som eit sambandskontor med den amerikanske kongressen.

Europaparlamentet håpar kontoret kan bidra til å betra forholda for borgarar og næringsliv i ein stor transatlantisk marknad. Dette kan mellom anna ha betyding for korleis ein møter felles utfordringar som klimaforandringar, energisikkerheit, fri handel og internasjonal styring.

EU internasjonalt - felles front i alle saker?

Jurister tilknyttet Rådet og Kommisjonen diskuterer om EU alltid må ha en felles front under internasjonale forhandlinger. Årsaken er stor uenighet blant medlemslandene om hvalfangst. Det er en sterk anti-hvalfangstbevegelse i EU, men noen land, eksempelvis Danmark, er for fangst på forsvarlige premisser.
Danmark ba, på vegne av Grønland, om kvote på knølhval på årsmøtet i Den internasjonale hvalkommisjonen (IWC) i juni i fjor. Saken ble utsatt til møtet i mars i år, og igjen utsatt fordi det var for få medlemmer til stede til at det kunne tas en beslutning.

I nærmeste fremtid skal EUs medlemsland forsøke å finne et felles standpunkt om en tiårsplan for IWC. Det spanske formannskapet hevder at dersom medlemslandene ikke blir enige, må de avstå fra å stemme.
Kommisjonen stiller seg spørrende til om dette er korrekt, og har ikke truffet en beslutning ennå.

En annen side av saken er at Danmark hevder at de fikk forhandlet seg til et unntak i denne typen saker i forbindelse med Maastricht-traktaten, og at dette unntaket også gjelder under Lisboa-traktaten.
Kommisjonen hevder imidlertid at tidligere fremforhandlede unntak ikke automatisk gjelder under den nye traktaten.

EU-parlamentet foreslår felles innskuddsgarantifond

Europaparlamentets finaskomite behandler for tiden forslag til nye finanstilsyn i EU. European Voice omtaler 29. april komiteens utkast til rapport. Det foreslås bl.a. å erstatte de nasjonale innskytergarantiene med et felles garantifond. I en tidligere artikkel ble det sagt at også Kommisjonen vurderer å foreslå at banker skal betale inn til et slik felles fond.

Arbeidet med de nye finanstilsynene i EU, European Systemic Risk Board (ESRB) og bransjetilsynene (bank, forsikring, verdipapirer), tilspisser seg. I forhold til de Larosière-rapporten ble utkastene til lovgivning vannet ut i fjor høst, for å sikre enighet om forslagene. Europaparlamentet har imidertid signalisert at det ønsker å gi tilsynene mer innflytelse enn det medlemslandene gjør. Parlamentets juridiske kontor sa i forrige uke at forslagets fra parlamentet muligens er i konflikt med primærretten i EU.
Ifølge European Voice har komiteens utkast til rapport sterk støtte i de politiske partiene. Komiteen skal stemme over rapporten 10. mai, og plenumsbehandlingen er satt til 15. juni.

Norsk deltakelse på høring om tjenestedirektivet

Europaparlamentets komite for det indre marked arrangerte tirsdag 27. april en interparlamentarisk konferanse om implementeringen av tjenestedirektivet – ”Making the Internal Market for Services Work: State of Play and the Challenges Ahead.”
For første gang i EØS’ historie deltok norske representanter på lik linje med parlamentarikere fra europeiske medlemsland.
Fra næringskomiteen deltok Harald T. Nesvik og Else-May Botten, hvor sistnevnte stod for det norske innlegget. Leder av Stortingets EFTA/EØS-delegasjon, Svein Roald Hansen, deltok også på møtet.
De norske parlamentarikernes tilstedeværelse og deltakelse i diskusjonen ble behørig lagt merke til.

Grønnbok om kulturelle og kreativ næringer

EU-kommisjonen la 27. april fram en grønnbok som ser på hvordan man får frigjort potensialet i EUs kulturelle og kreative inæringer. Den ser spesielt på små- og mellomstore bedrifter og omtaler bl.a. muligheter for bedre finansiering. Kommisær Androulla Vassiliou sier at sektoren spiller en viktig rolle for å hjelpe EU med å komme ut av krisen. Kulturelle og kreative industrier bidrar med 2,6 % av EUs BNP, og vokser raskere enn de fleste områder i økonomien. Kulturelle og kreative næringer omfatter, utover de tradisjonelle kultursektorene, film, dvd, video, tv, radio, videospill, nye medier, musikk, bøker, presse, arkitektur, design, mote design og reklame.
Den offentlige høringen om grønnboken varer til slutten av juli.
Se også notat fra Folketingets EU-konsulent.

europautredningen.no - nytt nettsted

Det regjeringsoppnevnte utvalget som skal gjennomgå EØS-avtalen har opprettet et nettsted - europautredningen.no. Det inneholder informasjon om utvalget og mandatet, i tillegg vil at man kan følge aktivitetene i utvalget og i referansegruppen. Målet med siden er å stimulere til debatt.

Ønske om norsk "knowhow" om akvakultur

I april 2009 la EU-kommisjonen fram en meddelelse om en strategi for en bærekraftig utvikling av europeisk akvakultur. Meddelelsen behandles nå i Europaparlamentet, og i utkastet fra fiskerikomiteen oppfordrer man Kommisjonen til å inngå avtaler med tredjeland, spesielt Norge, som har stor kunnskap på området. I følge EU-delegasjonens fiskeriråd har komiteens en mer offensiv holdning enn Kommisjonen. De ønsker at Kommisjonen skal legge fram et forslag til en forordning om akvakultur. Dette vil i tilfelle bety at EU får en fellesskapspolitikk på akvakulturområdet. I utkastet til rapport pekes det på at økt produksjon vil minske behovet for import, minske presset på villaksen og spille en viktig rolle i forhold til matsikkerhet.
Komiteen skal votere over rapporten 4. mai. Behandling i plenum ventes i juni.

EU-parlamentet går mot bruk av kjøttklister

Europaparlamentets miljøkomite gikk tirsdag 27. april mot å tillate bruk av enzymet trombin, også kalt kjøttklister. Det er den svenske parlamentarikeren Åsa Westlund (S) som har utformet forslaget om å avvise bruk av trombin. Begrunnelsen er knyttet til etiske argumenter, i tillegg til at det er større fare for bakterier i sammenlimt kjøtt.
Endelig avstemning i plenum skjer på EPs samlingen 17.-20- mai. Saken skal vedtas i henhold til "forskriftsprosedyre med kontroll". Det betyr at Parlamentet og Rådet, med hjemmel i matsminkedirektivene fra 1995, har delegert myndighet til Kommisjonen for å godkjenne nye tilsettingsstoffer. EUs faste komite for matkjeden og dyrehelse (SCFCAH) vedtok 8. februar 2010 med kvalifisert flertall at det skal være tillatt å bruke trombin. Europaparlamentet kan uttale seg, men det vil kreve at over halvparten stemmer for miljøkomiteens forslag for at Kommisjonens forslag skal forkastes.
Lederen i Dansk Industri mener at Europaparlamentet har avvist trombin på et usaklig grunnlag.

Finanstilsyn i EU - en vurdering

I analysen Förstärkt finansmarknadstillsyn i EU ser Jonas Eriksson og Henrik Sikström i Sieps på forslaget til nye finanstilsyn i EU.
Analysen tar for seg bakgrunnen for finanskrisen, oppbygning og funksjoner for de nye tilsynene og tilsynenes tenkte rolle i forhold til Den europeiske sentralbanken.
På bakgrunn av medlemslandenes nåværende tilsynsstrukturer diskuterer forfatterne hvilke utfordringer som vil stilles til felles tilsynsmyndigheter.

Differensiert arbeidsgiveravgift igjen på dagsorden

Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift opphører i 2013. Avisenes nyhetsbyrå (ANB) skriver at kommunalminister Liv Signe Navarsete skal til Brussel 26. og 27. april for å starte en dialog med EU om å videreføre ordningen. Bakgrunnen er at EU er i gang med å utforme en ny regionalpolitikk som skal gjelde fra 2014, men det er forventet at EU-kommisjonen allerede i 2011 vil legge fram et forslag.

Norge må forholde seg til EUs regelverk for regional statsstøtte. Regelverket setter rammer for hvilke regioner som kan få statsstøtte og hva slags støtte som kan gis. Det nye regelverket, som trådte i kraft i 2007 og varer fram til 2013, åpner for investeringsstøtte, transportstøtte og "andre former for driftsstøtte" i områder med svært lav befolkningstetthet. Det siste åpnet for at Norge kunne videreføre den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Den norske EU-delegasjonen skriver at Norge var meget aktiv i prosessen for å påvirke Kommisjonen da dagens regelverk ble vedtatt.

Navarsete skal denne uken møte regionalkommissær Johannes Hahn, EU-parlamentariker Jan Olbrycht som sitter i komiteen for regionalpolitikk, generalsekretær Gerhard Stahl i Regionkomiteen og ESA-direktør Per Sanderud.

Møter om EUs framtidig fiskeripolitikk

EU-kommisjonen og det spanske formannskapet arrangerer 2. og 3. mai en stor konferanse om reformen av EUs fiskeripolitikk. Det vil være 200 deltakere fra EU-institusjoner, nasjonale myndigheter, fiskerisektoren, forskere og NGOer. Utgangspunktet for møtet er høringen om grønnboken, og videre utforming av lovgivning og politikk på området. Konferansen vil gi innspill til videre arbeid med reformen. Reformen av EUs fiskeripolitikk vil bli diskutert på det uformelle fiskerirådsmøtet 4. til 5. mai, og igjen på rådsmøtet i juni.
På onsdag 28. april har EU-kommisjonen en konferanse om medlemslandenes framtidige fiskeriavtaler med land utenfor EU.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 27.4.2010

Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.

Forskningsministeren vil etter planen redegjøre for:

• Evaluering av norsk deltakelse i EUs rammeprogram
• Europeiske fellesprogrammer (Joint programming initiatives)
• Forskningsstruktur av felleseuropeisk interesse
• Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT)
• Et mulig 8. rammeprogram for 2014

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Utviklingen på Island
• Fjernsynsdirektivet 2007/65/EF – spørsmålet om unntak for å videreføre adgangen til å stanse reklame for alkohol og spilltjenester i rettede fjernsynssendinger
• Norsk formannskap i Østersjørådet fra 1. juli 2010 til 1. juli 2011

Andre aktuelle saker:

• Handlingsplan for Stockholmprogrammet lansert
• Norsk deltagelse på EUs ministermøter
• Kommisjonens arbeidsprogram for 2010
• Møter i Europaparlamentet siden forrige møte i Europautvalget
• Arktisk informasjonskontor i EU
• EUs innovasjonsstrategi på trappene
• Europeisk samarbeid og stengningen av luftrommet over Europa

Biodrivstoff kan bidra til global oppvarming

Biodrivstoff laget av bl.a. soyabønner kan gi opp til fire ganger mer klimaskadelig utslipp enn diesel og bensin. Dette kommer fram i EU-rapport som Reuter har fått tilgang til. EUs fornybardirektiv har som mål at 10 % av drivstoffforbruket i veitrafikken skal komme fra fornybare kilder, i hovedsak biodrivstoff. Ifølge Euractiv har EU-kommisjonen for tredje gang på to måneder blitt pålagt å frigjøre rapporter om hvilke konsekvenser biodrivstoff har på klima. Nusa Urbanicic fra T&E, en kampanjegruppe for grønn transport, hevder at rapportene viser at arealanvendelse er en svært viktig faktor når man skal avgjøre om bruk av biodrivstoff er fornuftig.

Fattigdom blant voksne i arbeid

8 prosent av arbeidstakerne i 27 EU-land og Norge regnes som fattige.
Det viser en rapport fra Eurofound, som har sett på fattigdom blant voksne (over 18 år) i arbeid.
Definisjonen er at de tjener mindre enn 60 prosent av den nasjonale gjennomsnittslønnen.

Denne sammenlignende studien fokuserer på omfanget av fattigdom, hvilke tiltak som er satt i verk, om de virker og også hvordan finanskrisen eventuelt har påvirket omfanget.
Faktorer som avgjør om man faller inn under definisjonen fattig, vil for eksempel være kjønn (slår negativt ut for kvinner i Norge), alder (størst risiko blant unge), utdanning, deltidsarbeid og om man er aleneforelder.

Seks land fremheves for å ha satt i gang tiltak, blant annet Norge siden slutten av 90-tallet.
Tiltak for å redusere antallet personer som defineres som fattige i arbeid, kan være vanskelig å skille ut fra andre politiske tiltak. Eksempler er sosiale stønader, skattelette, minstelønn, arbeidsløshetstrygd, hjelp til å få arbeid og tiltak rettet mot familier. I tillegg spiller fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner en rolle.

Hvorvidt tiltakene i de seks landene har vært vellykket, er vanskelig å si.
Finanskrisen har i flere land bidratt til at situasjonen har forverret seg, men for Norge, Nederland og Tyskland har antallet fattige i arbeid vært stabilt. Rapporten peker på at i Norge har fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene nærmet seg hverandre for å påvirke situasjonen i positiv retning.

Plan for rettferd, fridom og tryggleik lansert

For å konkretisera initiativa som blei presentert i Stockholmsprogrammet i haust, har Kommisjonen lansert ein handlingsplan innanfor storsatsinga på justis- og innanriksområdet – som gjeld fram til og med 2014.

Her melder Kommisjonen at det trengst koordinerte tiltak i EU for å motarbeida aukande organisert kriminalitet, og at det samtidig ikkje kan bli tryggleik utan rettferd innanfor justisområdet.

Ein fokuserer på innbyggjarane når justis- og sikkerheitspolitikken i Europa no skal sameinast. Innbyggjarane skal oppleva like rettar og tryggleik i heile EU-området, og satsinga skal prioriterast dei neste fem åra.

Dagens handlingsplan inneheld mellom anna desse tiltaka – med konkret tidsplan i parentes:
- Evaluera, og eventuelt, gjera endringar i Datalagringsdirektivet (evalueringsrapport hausten 2010 og eventuelt lovframlegg innan 2012).
- Betra tryggleiken til EU-borgarar på reise – både i og utanfor EU-området (fleire lovframlegg innan 2011).
- Utarbeida ein sikkerheitsstrategi for å styrka samarbeidet innanfor rettshandheving og sivile rettar samt katastrofe- og grenseberedskap (her skal det koma ei melding i løpet av 2010).
- Vurdera eit lovframlegg om bruk av passasjerdata, og utarbeida eit rammeverk for eventuell utveksling av slik data til tredjepartsland (melding i 2010).
- Sikra at tiltalte i straffesaker får rettferdig og lik behandling i EU-landa (fleire lovframlegg innan 2013).
- Betra personvernet. Personvernsdirektivet frå 1995 vil bli modernisert (2 lovframlegg i 2010). - Få på plass ei langsiktig avtale med USA for overføring av finansielle data for å motarbeida terrorisme – Terrorism Financing Tracking Programme – TFTP (internasjonal avtale i løpet av 2010).
- Kriminalisering av identitetstjuveri (lovframlegg innan 2012).
- Få på plass felles asylsystem og lik behandling av asylsøknader i medlemsstatane (melding innan 2014).
- Ta spesielle omsyn til mindreårige asylsøkjarar (melding i 2010).

Statewatch har mellom anna publisert denne kommentaren til handlingsplanen: ”A bit more freedom and justice and a lot more security”.

No skal planen til behandling i Europaparlamentet og Rådet, og i tråd med Lisboatraktaten skal det eventuelt nyttast kvalifisert fleirtal for vedtak i Rådet.

Styrking av nærleikskontroll i Danmark

Europautvalet ved Folketinget har nyleg kome med ei melding for å betra kontrollen av nærleiksprinsippet (subsidiaritetsprinsippet) når det gjeld nye EU-framlegg.

Lisboatraktaten gjer nasjonale parlament til vaktarar av EU-institusjonane – slik at dei ikkje vedtek lovgjeving på område som er betre regulert av EU-landa sjølve. Nasjonale parlament kan først og fremst koma med grunngjeven uttale innan åtte veker etter at eit EU-framlegg er lagt fram, om framlegget stridar mot nærleiksprinsippet.

Meldinga frå Europautvalet skisserer opp fleire konkrete tiltak, mellom anna blir det satsa på betre samarbeid med dei aktuelle fagkomiteane, for å sikra at prosedyrane held seg innanfor tidsfristen på åtte veker. I tillegg skal Europautvalssekretariatet koma med ei årleg oversikt over fem til ti prioriterte framlegg, som regjeringa greier ut om i grund- og nærhedsnotat. Desse notata skal blant anna innehalda ei vurdering av kvifor nærleiksprinsippet er oppfylt i den aktuelle saka.

Det kjem også fram at Folketinget ønskjer å styrkja samarbeidet med dei andre nasjonale EU-parlamenta når det gjeld nærleikskontrollen. Ordninga trådde i kraft 15.april 2010.

Inviterer til debatt om landbrukspolitikken

Førre veke starta landbrukskommissær Dacian Ciolos ein diskusjonsprosess om korleis landbrukspolitikken i EU skal vera etter 2013.

Dagens landbruksstøtte utgjer 40 prosent av heile EU-budsjettet, og fleire EU-land er splitta i synet på offentleg støtte til landbruket. Ciolos uttala i Europaparlamentet at ein bør innsjå at det ikkje kan handla om ein einsarta europeisk landbruksmodell lenger, men at det samtidig ikkje betyr at ein skal gjenoppliva nasjonal politikk på kostnad av fellesskapen.

EU-kommisjonen inviterer no alle til å ta del i debatten via ei ny diskusjonsside som er oppretta.

Samtidig har Landbruks- og matdepartementet her heime varsla ny stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken.

Større kontroll med nasjonale budsjetter?

EUs økonomikommisær Olli Rehn vil legge fram et forslag til tettere oppfølging av nasjonale budsjetter 12. mai. Forslaget vil omfatte blant annet:
- at eurolandene må legge fram nasjonale budsjettforslag på EU-nivå
- en mer permanent løsning for euroland som trenger finansiell bistand
- økt økonomisk overvåking
- tiltak for å styrke stabilitet og vekst.
Flere land, blant annet Tyskland og Spania, har uttrykt skepsis til at EU-ministre skulle kunne ha innflytelse når det gjelder nasjonale budsjetter.

Evalueringsrapport om datalagringsdirektivet

En hemmeligstemplet rapport fra Europakommisjonen har lekket ut. Europaportalen.se lenker til rapporten. Europakommisjonen er pålagt å evaluere datalagringsdirektivet tre år etter at det trådte i kraft - innen september 2010. Rapporten som er lekket ut er et utkast og omhandler en foreløpig gjennomgang av hvordan direktivet har virket. Det kommer klart fram at man også baserer seg på innspill fra EØS-landene. Det er ingen konklusjon eller anbefalinger. Jusprofessor Finn Arnesen sier til Aftenposten at det er vanskelig å spå hvilke endringer som kan komme, men at det kan skje en begrensning i landenes handlefrihet for å oppnå målsetninger om harmonisering og like konkurransevilkår. Han viser til en mulig standardisering av lagringstid og en definisjon av "alvorlig forbrytelse". Han mener at det kan være en fordel, dersom Norge skal si ja, at det skjer før endringer eventuelt kommer.

Ny dom opnar for å avgrensa talet på utanlandske studentar

Eit EU-land kan i nokre tilfelle stramma inn talet på studentar frå andre EU-land, om det skal vera fare for folkehelsa. Det slo EU-domstolen fast tysdag, sjølv om EU-reglane forbyr ulik behandling på grunnlag av nasjonalitet.

Dommen kom i ei sak der universitet i den fransktalande delen av Belgia ønskte å avgrensa talet på utanlandske studentar i medisinske fag, på grunn av frykt for dårleg kvalitet på helsetenestene om dei fleste medisinstudentane flytta frå regionen etter studiane.

EUobserver og EU-opplysinga ved den svenske Riksdagen har skrive meir om dommen.

Fleire EU-land kuttar i bistand

Ny OECD-statistikk viser at mange av EU-landa slit med å nærma seg forpliktinga om å yta 0,7 prosent av nasjonal inntekt til bistand innan 2015.

Som følgje av finanskrisa kutta nokre av dei største EU-økonomiane bistandsbudsjetta i fjor: Tysklands kutta med 12 prosent, og er no nede i 0,35 prosent av inntektene. Italia minska bistanden med 31 prosent, og er nede i 0,16 prosent.

Samtidig viser statistikken at Danmark er det einaste skandinaviske landet som har kutta i bistanden sidan 2001, deira bistandsbudsjett utgjorde 0,88 prosent av nasjonale inntekter i 2009.

Dei siste månadane har det vore diskusjonar om ansvaret for EUs utviklingspolitikk skal liggja hos Rådet eller Kommisjonen. Regjeringssjefane i EU-landa har ønskt at EUs utviklingspolitikk bør vera blant oppgåvene til den nye høgrepresentanten for utanrikssaker.

Ein rådgjevar for britiske styresmakter uttala nyleg til EUobserver at inkludering av utviklingspolitikk i arbeidet til høgrepresentant Ashton kan resultera i auka fokus på bistandsarbeid, og kanskje bidra til at bistandsmåla blir nådd.

EØS-komiteens årsrapport - sentrale saker

EØS-komiteens har vedtatt 283 rettsakter i 2009, men mer interessant enn tall for rettsakter er en oversikt over hvilke saker underkomiteene har arbeidet med. I denne oversikten, som er inndelt på emne, trekkes det fram saker som har fått mye oppmerksomhet i 2009. De fleste av disse sakene ble ikke ferdigbehandlet, og vil være på dagsorden også i 2010. Dette er kjente direktiver som forbrukerdirektivet, helsedirektivet og innskytergarantidirektivet. I tillegg er det bl.a. saker som EU-patent, den nye farmasipakken, statsstøtte til offentlig kringkasting, passasjerrettigheter, framtidens transport, maritim transportpolitikk, utsending av arbeidstakere, EPCIP-direktivet (kritisk europeisk infrastruktur), det europeiske forskningsområdet og regelverk for handel med varer.
Årsrapporten gir også en oversikt over de 11 EØS/EFTA-kommentarene som ble sent til EU i 2009. To av kommentarene gjaldt grønnbøker.

Kommisjonens arbeidsprogram for 2010

Europakommisjonen har lagt fram arbeidsprogrammet for 2010. Det består av 34 strategiske tiltak og 280 større forslag. De 34 strategiske tiltakene skal legges fram i løpet av 2010 , og omfatter bl.a. nye reguleringer av finansmarkedet (inkludert revisjon av innskytergaranti-direktivet), tiltak for å oppmuntre samordning av forskning og innovasjon, utkast til en ny biodiversitets-politikk, nylansering av det indre marked, få på plass EU-patent, og en handelspolitikk for Europa 2020. I løpet av 2010 skal Kommisjonen publisere en hvitbok om framtidens transport og en grønnbok om pensjoner. I siste kvartal 2010 kommer Kommisjonen med utkast til en infrastrukturpakke på energiområdet, inkludert en meddelelse om forberedelsene til et offshore grid i Nord-Europa. EU-delegasjonen omtaler arbeidsprogrammets forslag på energiområdet.
Av nye direktiver som skal legges fram innen 2014 er et direktiv om vannsparing i private og offentlige bygninger. Kommisjonene skal også ha en gjennomgang av rammeverket for skipsbygging og av datalagringsdirektivet.
Når det gjelder reformen av fiskeripolitikken, planlegger Kommisjonen følgende forslag:
- ny grunnforordning, inkludert havbruk/oppdrett
- ny forordning for "Common Market Organisation"
- flere forslag knyttet til den finansielle dimensjonen av den felles fiskeripolitikken
- tekniske tiltak

EUs regionale fond underbrukes

En rapport om EUs utjevningspolitikk viser at i snitt er 27 % av midlene i EUs regionale fond (347 milliarder euro for perioden 2007-2013) avsatt til konkrete prosjekter. Finanskrisen kan ha bidratt til at antallet prosjekter er færre enn ønskelig.
Noen land, som Nederland, Belgia og Irland, har planer for 50–60 % av tilgjengelig fondsmidler, mens Polen er nede i 19 %.
Rapporten skal bidra til åpenhet rundt bruk av fondene. I det store og hele viser rapporten at det er en positiv utvikling når det gjelder prosjekter innenfor forskning og utvikling, utdanning og arbeidsmarkedspolitikk, mens prosjekter innen jernbane, investeringer i energi/miljø og integrasjon må fremmes.

Stigende arbeidsledighet i EU

I eurosonen er arbeidsledigheten oppe i 10 % for første gang siden euroen ble innført ifølge en pressemelding fra Eurostat. I hele EU ligger ledigheten på 9,6 %, det vil si 15 749 000 personer.
Det er store variasjoner mellom land, fra 19 % i Spania til 4 % i Nederland.
Den stigende arbeidsledigheten kan tyde på at oppgangen etter finanskrisen vil gå saktere enn ønsket.