EU-høring om gruvedrift til havs

Europakommisjonen har startet en høring om gruvedrift til havs som går fram til 16. juni. Formålet med høringen er å innhente synspunkter om utviklingen innenfor området i forkant av at EU skal utarbeide sin posisjon. Utvinning av mineraler på havbunnen er en av fem satsingsområder i meldingen Blå vekst: EU-strategi for marin og maritim bærekraftig vekst som Kommisjonen la fram i 2012.

EU-høringen omfatter både utvinning på grunt vann (i hovedsak sand og grus) og dypt vann. Selv om det foreløpig ikke er kommersiell utvinning på dypt vann, er det en voksende interesse for dette. Aktivitetene vil eventuelt bli styrt fra flytende plattformer på havoverflaten. Hvilke regelverk som gjelder for denne aktiviteten, vil ifølge Kommisjonen avhenge av om den finner sted innenfor eller utenfor et medlemslands jurisdiksjon.

Ifølge FNs havrettskonvensjon hører utvinning av mineralforekomster på kontinentalsokkelen til under et lands interne lovgivning. For EU-land kan imidlertid lovgivningen omfatte forpliktelser avtalt på EU-nivå. Kommisjonen viser som et eksempel til Miljøvirkningsdirektivet som gjelder konsekvensutredninger.

I den norske strategien for mineralnæringen fra mars 2013 står det: «Mineralvirksomhet til havs kan få økende betydning. Dagens regelverk om undersøkelser og utvinning av mineralressurser på norsk kontinentalsokkel er ufullstendig, og ikke tilpasset dagens situasjon. Det er behov for en reform av regelverket».

Energisikkerhet: energiunion, skifergass og kongresshøring

Energisikkerhet er høyt på dagsorden i EU. Europakommisjonen har fått i oppdrag fra EUs statsledere å legge fram en plan for hvordan EU skal bli mindre avhengig av gass fra Russland. Den polske statsministeren, Donald Tusk, foreslo denne uken en energiunion i EU, diskusjonen om utvinning av skifergass blusser opp, og i USA var det 26. mars en kongresshøring om eksport av gass. Saken var også sentral på onsdagens møte i det transatlantiske energirådet.

«We're pursuing efforts both on the diplomatic front and on an expert level in Brussels», sa Donald Tusk da han tirsdag omtalte seks konkrete forslag til å minske energiavhengigheten. Blant annet ønsker Tusk mer effektive mekanismer for «gass-solidaritet», og at EU skal betale opp til 75 prosent av prisen for nødvendig infrastruktur for gass.

Samme dag hevet Russland prisen på gass til Ukraina med 44 prosent. Både i Ukraina og enkelte EU-land er det økt press på å undersøke og starte skifergassproduksjon. Ukraina har den tredje største forekomsten av skifergass i Europa, etter Polen og Frankrike. I en rapport fra tenketanken IDDRI (Institute for Sustainable Development and International Relations), advares det mot for store forventninger. Skifergass vil i 2035 ikke dekke mer enn 3 til 10 prosent av EUs gassbehov, ifølge rapporten.

Samtidig pågår det en debatt i USA om restriksjonene på eksport av flytende gass (LNG) skal fjernes. Republikanerne har lagt fram et forslag om at det skal åpnes for eksport til WTO-land. I kongresshøringen nylig ble situasjonen i Ukraina og andre EU-land brukt som et argument for å endre regelverket. Demokratene er mer skeptiske og frykter økte gasspriser i USA. Ekspertvitnet Michael Levi fra Council on Foreign Relations pekte på at dersom det åpnes for LNG-eksport, så vil det meste gå til Asia siden det vil være mest lønnsomt.

Uttalelsen fra det transatlantiske energirådet sier følgende om LNG-eksport: «The Council further welcomed the prospect of US LNG exports in the future since additional global supplies will benefit Europe and other strategic partners».

EU-saker med virkning for kommune-Norge

EU/EØS-saker som vil få innvirkning på norsk kommunesektor omtales i det halvårlige heftet fra KS: På gang i EØS. Vårens hefte har undertittelen «Mer innovative innkjøp», noe som viser til endringene i innkjøpsdirektivene. Heftet har korte og informative omtaler av regelverk som er til behandling i EU og ferdigbehandlede saker som skal gjennomføres i Norge. Det legges vekt på hva endringene betyr for norske kommuner.

Heftet omtaler også saker som Europakommisjonen etter planen vil foreslå den nærmeste tiden:

• Ny avfallspolitikk
  I mai/juni skal Kommisjonen legge fram forslag til ny avfallspolitikk basert på arbeidet som er gjort de siste par årene. De tre direktivene for henholdsvis emballasje, deponi og avfall skal revideres. Ifølge KS ønsker ikke kommunene at det lages «altfor detaljerte regler på EU-nivå, for de gode, miljøriktige løsningene lages lokalt – når flere parter snakker sammen».
• Arbeidstidsdirektivet
  Arbeidslivets parter lyktes ikke i å forhandle frem et revidert direktiv i 2012. Det er ventet at Kommisjonen vil komme med et nytt utspill, siden dagens direktiv ikke sammenfaller med rettspraksis, og fordi det er behov for modernisering av direktivet. KS skriver: «For kommunal sektor er det særlig ønskelig at det kommer en klargjøring av reglene knyttet til hvilende vakt og kompenserende hvile».
• REFIT - Forenkling av regler
  Kommisjonen har over flere år hatt en gjennomgang av en rekke direktiver med tanke på sammenslåing og forenkling. Det skal gjøres en gjennomgang av direktivene om informasjon og drøftelser, masseoppsigelser og virksomhetsoverdragelser. Arbeidstakersiden har uttrykt stor skepsis til REFIT-prosessen fordi de mener det ikke bare er en enkel gjennomgang, men kan føre til reelle lovendringer uten at demokratiske prinsipper for lovgivning følges og uten at partene høres i tilstrekkelig grad.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 2. april 2014

Referat
Informasjonspakke

Kunnskapsministeren vil redegjøre for:

• Norsk deltakelse i og utnyttelse av Erasmus+ og Horisont 2020 som del av det euro-peiske forskningsområdet

EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for:

• Regjeringens Europa-strategi 
• Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014 
• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 
• Tredje energimarkedspakke 
• Differensiert arbeidsgiveravgift 
• Statsstøtte (miljø og energi) 
• Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell 
• Håndhevingsdirektivet 
• Deltakelse i EASO 
• EØS-notatbasen

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Miljømerke, gebyrer (Kommisjonsforordning 782/2013) 
• Klimakvoter: RICE-forordningen (Kommisjonsforordning 1123/2013)

Andre aktuelle saker: 

• Fire ESA-saker innenfor Kunnskapsministerens område 
• ESAs resultattavle og «etterslepet» 
• Den økonomiske situasjonen i EU/EØS

Ny økologiforordning: Debios-merket kan trolig beholdes

Det norske Debios Ø-merke skal fortsatt kunne brukes. Forslaget til en ny økologiforordning som ble lagt fram 25. mars inneholder ikke krav om at økologiske produkter kun skal merkes med EU-logoen.  Danmark tok saken opp på rådsmøtet i desember, for å «skyte det ned» før det blir et formelt forslag. Forslaget skal nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Europakommisjonen legger vekt på at den nye forordningen skal gjøre det enklere for gårdsbruk å bli økologiske, samtidig som forbrukernes tillit bevares. Mindre gårdsbruk skal få muligheten til å bli sertifisert som en gruppe. Den nye forordningen vil bety at reglene harmoniseres ytterligere ved at en del unntak fjernes. Kommisjonen ønsker mer åpenhet, og kontrollen skal styrkes ved å gjøre den risikobasert. I tillegg til den nye forordningen la Kommisjonen også fram en handlingsplan for økologisk produksjon i EU. Både forordningen og handlingsplanen omfatter akvakulturprodukter.

Danske Landbrug & Fødevarer er generelt positiv til den nye forordningen, men mener at deler av forslaget kan spenne ben på Danmarks mål om økt økologisk produksjon. Blant annet er muligheten for samtidig drift av en økologisk enhet og en ikke-økologisk enhet fjernet. Det samme gjelder muligheten for å få nedsatt omleggingstid for arealer hvor det ikke er brukt sprøytemidler de siste tre årene.

Forslaget til forordning skal erstatte økologiforordningen fra 2007. Norge har ikke gjennomført 2007-forordningen. Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen ble overlevert EU i sommer.

Svekkes kravene til offshore helikoptertrafikk?

Helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen er av sikkerhetsmessige grunner forbeholdt norske operatører. Denne ordningen er ventet å komme under press står det i regjeringens EØS-notat om utkastet til nye regler for offshore helikopteroperasjoner. EØS-avtalens geografiske virkeområde har tidligere vært debattert i forbindelse med helikoptertrafikk til olje- og gassinstallasjoner.

«EU har et uttalt mål om å sikre aktørene i markedet like konkurransebetingelser når det gjelder flysikkerhetsmessige myndighetskrav. [...] De nye felleseuropeiske flysikkerhetsbestemmelsene vil trolig legge til rette for å åpne offshore markedet for andre europeiske helikopteroperatører», står det i EØS-notatet.

Etter påtrykk fra blant andre Norge har EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) utarbeidet et utkast til rettsakt om en særlig godkjenning for offshore helikopteroperasjoner. Et endelig forslag skal legges fram i høst. Saken overtas deretter av Europakommisjonen for videre arbeid og vedtak.

Luftfartstilsynet mener utkastet er et godt utgangspunkt, men har en del merknader som også støttes av Samferdselsdepartementet. Blant annet bør det være krav om godkjenningssertifikat for alle operatører som skal fly til og fra olje- og gassinstallasjoner. Ved operasjoner over landegrensene skal luftfartsmyndighetene i landet hvor flygningen skal skje bli involvert i godkjenningen av det aktuelle helikopterselskapets prosedyrer.

Da forordningen om en revisjon av EUs tredje luftfartspakke ble vedtatt (forordning 1008/2008), ble det i høringen stilt spørsmål ved om regelverket gjaldt helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen. Departementet slo fast at det ikke kom til anvendelse på kontinentalsokkelen, og viste til EØS-avtalens geografiske virkeområde. Det ble derfor ikke bedt om særlige tilpasninger til forordningens eget virkeområde. Norsk helikopteransattes forbund skrev i sitt høringssvar at: «NHF vil bemerke at også kontinentalsokkelen bør listes som unntak. Dette er for å unngå uklarheter i fremtiden».

Spørsmålet ble igjen reist ved vedtaket av forordning 216/2008 om sikkerhetsregler for europeisk luftfart. Denne gangen ble det fra Kommisjonens side gjort klart at den også gjaldt offshore helikoptertrafikk, og at reglene skulle totalharmoniseres. Norsk Flyverforbund mente den gangen at plattformene til havs ikke kan karakteriseres som lufthavner og dermed faller utenfor forordningen. Denne forordningen er basis for utkastet til ny rettsakt om offshore helikopteroperasjoner.

I regjeringens EØS-notat står det at den foreslåtte rettsakten anses å være EØS-relevant, men at det er for tidlig å konkludere når det gjelder «rettsaktens akseptabilitet».

NOx-utslipp i skipsfarten - EU vurderer norsk forslag

Europakommisjonen foreslo i februar at EU skal ha en felles holdning som binder alle EU-landene til å gå mot Russlands forslag om å utsette forpliktelsene om reduserte NOx-utslipp fra skip. Ifølge Euractiv var forslaget en reaksjon på et norsk kompromissforslag som betyr at det ikke etableres et NECA-område (lavutslippsområde for NOx) i Nordsjøen og Østersjøen i 2016.

Med sitt forslag ønsket Kommisjonen for første gang å få kompetanse på dette området. EUs miljøvernministre ønsker imidlertid å stå fritt og avviste derfor forslaget med stort flertall. Ifølge Euractiv skyldes avvisingen både en redsel for at dette kan skape presedens for andre internasjonale avtaler, og at mange av EU-landene i stedet støtter det norske forslaget, blant dem Hellas, Kypros, Malta, Latvia og Polen.

IMOs komite for beskyttelse av havmiljøet (MEPC) skal i månedsskiftet mars/april ta stilling til Russlands forslag om en fem års utsettelse av ikrafttredelsen av nivå 3 (Tier III) av utslippsstandarder for NOx. Tier III omfatter sårbare områder og vil gjelde nye skip. Klassifisering av et havområde som et NECA kan skje på anmodning fra omkringliggende stater. I dag er det bare havområdet øst og vest for USA og Canada som har denne statusen.

Norge har arbeidet for at Tier III-kravene skal innføres både i Nordsjøen og Østersjøen. Før møtet i IMOs havmiljøkomite har imidlertid Norge sendt et dokument, sammen med Marshall Islands (verdens nest største flaggstat) om at bare kystområder ved USA, Canada og deler av Karibien skal få innføre Tier III fra 2016. I et svar til Ola Elvestuen (V), skriver miljøvernminister Tine Sundtoft (H) at dette er gjort i lys av den reelle forhandlingssituasjonen og at målet er et best mulig miljøresultat. Sundtoft hevder at Tier-III krav i farvannene ved USA/Canada uansett sannsynliggjør at nybygde skip leveres med teknologi som tilfredsstiller NOx-kravene. Dette vil åpne et marked for leverandører av slik teknologi.

Forrige uke leverte Rederiforbundet rapporten Blått hav - grønn vekst til Tine Sundtoft. Rederiforbundet støtter ikke forslaget om å utsette reduksjonen av NOx-utslipp, og mener det vil være svært uheldig for selskaper som har investert i forskning og utvikling.

The Clean Shipping Coalition (CSC) har sendt et brev til Klima- og miljødepartementet hvor de kritiserer den norske helomvendingen: «Norway needs to withdraw its proposal for a delay and resume its usually responsible approach to environmental measures in shipping by working with European and other IMO countries to uphold the integrity of global regulations». CSC består av åtte miljøorganisasjoner, blant dem Bellona, og har observatørstatus i IMO.

Arktis-debatt i Parlamentet i dag

I dag står EUs Arktis-strategi på dagsorden i Europaparlamentet. Til møtet var det lagt fram seks ulike forslag til resolusjoner, men fire av partigruppene (S&D, ALDE, ECR, og PPE) publiserte tirsdag en felles tekst.

De fire partigruppene gjentar oppfordringene om en felles EU-politikk for Arktis, samt en strategi og en handlingsplan som konkretiserer EUs engasjement i Arktis. Det understrekes at en Arktis-strategi krever budsjettstøtte for å bli operativ. Det vises til at Rådet ennå ikke har publisert sine konklusjoner til meddelelsen om Arktis fra juni 2012.

I resolusjonen understrekes det at det må tas hensyn til EU og de europeiske arktiske landenes og regionenes interesser ved gjennomføring, endring og utvikling av politikk og programmer som har innvirkning på Arktis, slik at de tjener den arktiske regionen som helhet.

Når det gjelder oljevirksomhet, vises det til at det er behov for en spesiell oppmerksomhet for å sikre miljøet i Arktis mot enhver olje- og gassinstallasjon. Direktiv 2013/30 om sikkerhet til havs, som fra norsk side ikke regnes som EØS-relevant, trekkes fram i forbindelse med faren for større ulykker og rask respons. Det blir også tatt til orde for at EUs sjøsikkerhetsbyrå må kunne bruke nødvendige midler til å overvåke og hindre forurensning i Arktis.

Det vises til FNs havrettstraktat som rettsgrunnlaget for Arktis. Videre står det at Parlamentet: «Supports the initiative by five Arctic coastal states to agree on interim precautionary measures to prevent any future fisheries in the Arctic high seas without the prior establishment of appropriate regulatory mechanisms, and supports the development of a network of Arctic conservation areas and, in particular, the protection of the international sea area around the North Pole outside the economic zones of the coastal states».

Utvikling av infrastruktur som binder den arktiske regionen til resten av Europa Europa blir også trekt fram i fellesresolusjonenen, og både Kommisjonen og medlemslandene oppfordres til å vedlikeholde og fremme grensekryssende forbindelser.

Både Norge og Island framheves som engasjerte og pålitelige partnere. Det vises til det parlamentariske samarbeidet mellom Europaparlamentet og parlamentene i EFTA/EØS-landene, og til fellesrapporten om arktisk politikk fra oktober 2013. Når det gjelder EUs observatørstatus i Arktisk Råd så oppfordres Kommisjonen til å følge opp selsaken overfor Canada, og at man beklager virkningen EU-forordningen om salg av selprodukter har hatt for deler av befolkningen.

Omdiskutert EU-strategi for handel med konfliktmineraler

Europakommisjonens forslag til forordning oppretter et system for frivillig selvsertifisering av importører av metallene tinn, tantal, wolfram og gull. Virksomheter som ønsker sertifisering må ha kontroll over hele forsyningskjeden, og handle i overenstemmelse med de fem trinnene i OECDs «due diligence»-retningslinjer (aktsomhetsvurdering). Kommisjonen ønsker å begrense forslaget til 400 europeiske importører, som representerer rundt 34 prosent av det globale markedet. Det antas at sertifisering vil koste hver virksomhet 15 000 euro. Forslaget er ikke merket som EØS-relevant.

EU vil også offentliggjøre en liste over ansvarlige smelteverk og foredlingsbedrifter, både i unionen og på verdensplan. Forordningen ledsages av en meddelelse, som redegjør for en utenrikspolitisk strategi for håndtering av denne type handel, og en rekke insitamenter som skal understøtte forordningen.

Forslaget er utarbeidet som et svar på Europaparlamentets beslutning fra 2010, hvor det anmodes om å innføre lovgivning som svarer til den amerikanske loven på området (Dodd-Frank-loven), som krever at virksomheter som bruker konfliktmineraler skal avgi en erklæring om opprinnelsen til disse og utvise tilbørlig aktsomhet.

De fire mineralene behandles i fem store europeiske støperier i Tyskland, Østerrike og Sverige. Minst 90 prosent av mineralene fra konfliktområder behandles av asiatiske støperier, hovedsakelig i Kina, Indonesia og Malaysia, noe som representerer en indirekte import som i utgangspunktet vil være vanskelig å spore, skriver Europolitics.

Amnesty mener forslaget ikke er strengt nok til å forhindre at europeiske virksomheter finansierer konflikter og brudd på menneskerettighetene. Flere andre organisasjoner kritiserer forslaget, blant annet for å være frivillig, at forordningen gjelder et begrenset antall metaller, og omfatter for få virksomheter.

Forslaget har også vært omdiskutert i Kommisjonen, skriver Euractiv, som forventer mer motstand i Parlamentet.

Maritim sikkerhet – egen EU-strategi på gang

En EU-strategi for maritim sikkerhet kom et steg videre da Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EEAS) 6. mars la fram en felles meddelelse. Meddelelsen danner grunnlag for videre diskusjon med medlemslandene. Den omhandler EUs maritime sikkerhetsinteresser og -trusler, og det foreslås at den framtidige strategien skal konsentreres om fem områder:

• Utenriks- og sikkerhetspolitikk
  Erfaringene fra samarbeidet om å bekjempe piratvirksomhet utenfor Somalia bør analyseres med tanke på å bruke erfaringene på andre områder.
  Arktis er ett av områdene av strategisk interesse for EU: «The opening of possible transport routes through the Arctic and the exploitation of its natural and mineral resources will pose particular environmental challenges which must be managed with the utmost care, and cooperation with partners will be paramount».
• Maritim bevissthet, overvåking og informasjonsdeling
  Det er et behov for å utvikle samarbeidet i EU-byråene, og innenfor EUROSUR og Frontex. Jordobservasjonsprogrammet Copernicus omtales, samt satellittprogrammene EGNOS og Galileo.
• Kapasitetsbygging
  Det vises til initiativet fra EUs forsvarsbyrå, EDA, om «Pooling and Sharing» for å bedre samarbeidet om militære ressurser og kapabiliteter. Fordelene med at EU selv eier/forvalter slike kapabiliteter skal vurderes, blant annet innenfor maritim overvåking.
  Dagens lovgivning om sikring av havner og skip som seiler under medlemslandenes flagg skal gjennomgås.
• Beskyttelse av kritisk maritim infrastruktur og krisehåndtering
  Det skal blant annet tas initiativ for å bedre sivil-militært og grensekryssende samarbeid om krisehåndtering, samt planlegging knyttet til mulige sikkerhetstrusler.
• Forskning, innovasjon, utdanning og opplæring
  Det bør blant annet etableres en felles sivil-militær agenda for forskning innenfor maritim sikkerhet.

Innenfor disse fem område mener Kommisjonen og EEAS at en koordinert EU-tilnærming vil ha merverdi. Det pekes på at dette er et langsiktig arbeid, og at det mer er snakk om en «evolution» enn en «revolution». Det er viktig med støtte fra privat sektor og forskningsmiljøet. Spesifikke handlingsprogram bør etableres for de ulike områdene av strategien.

Foreløpig kompromiss om håndhevingsdirektivet

Rådet, Europakommisjonen og Europaparlamentet har i trilog-forhandlinger kommet frem til en felles enighet om håndhevingsdirektivet, og skal med det ha løst de vanskelige spørsmålene om kontrolltiltak og administrative krav, skriver Europolitics.

«Today's agreement shows that EU institutions are shouldering their responsibilities. The proposed text aims to ensure workers’ protection and clarify the rules for companies. We have struck a balance between freedom to provide services and protecting workers' rights. This is good news both for the single market and for posted workers», sier saksordfører Danuta Jazłowiecka (EPP, Polen).

Håndhevingsdirektivet skal styrke den praktiske anvendelsen av utstasjoneringsdirektivet, og sikre rettighetene til arbeidstakere som er utsendt som tjenesteytere i andre EØS-land. De to punktene som har skapt mest uenighet, har også Norge vært opptatt av:

Artikkel 9: Åpen eller uttømmende liste over kontrolltiltak
Kompromissforslaget gir en åpen liste med kontrolltiltak og administrative krav som landene selv bestemmer over, forutsatt at de er legitime, nødvendige og proporsjonale. Tiltakene trenger bare å bli «communicated» til Kommisjonen, ikke notifisert, som flere medlemsland, blant dem Polen, opprinnelig ønsket.

Artikkel 12: Solidaransvar
Parlamentet godtok til gjengjeld Rådets standpunkt rundt prinsippet om solidaransvar og konkluderte med at det bare skal gjelde bygg- og anleggsbransjen. Det vil være opp til hvert medlemsland om de vil ha en ordning som gjør at hovedarbeidsgiver er ansvarlig for alle tjenesteytere i kontraktskjeden innenfor bygg- og anleggsbransjen, eller ønsker å ta i bruk andre hensiktsmessige håndhevelsestiltak, så lenge det fører til effektive og proporsjonale sanksjoner. Kompromissforslaget åpner opp for strengere regler for solidaransvar i andre bransjer og anvendelse av «tilbørlig aktsomhet». Parlamentets sysselsettings- og sosialkomite (EMPL) ønsket i utgangspunktet et solidaransvar som var bindende for alle land og dekket alle bransjer.

Kompromisset må nå godkjennes av Rådets underutvalg (Coreper) og EMPL, og de nye reglene vil i så fall gjelde fra 2016.

Ny europeisk selskapsform - fra SPE til SUP?

Et forslag om en ny europeisk privat selskapsform, SPE (Societas Privata Europaea), fikk ikke støtte i EU-landene i 2009. Men Europakommisjonen vil om kort tid prøve igjen med et nytt forslag, skriver Europolitics. Målet er å gjøre det enklere for små bedrifter å utvide aktiviteter til andre medlemsland.

Det nye forslaget skal gjelde enkeltmannsforetak med begrenset ansvar, og selskapsformen blir nå omtalt som SUP (Societas Unios Personae). Ifølge utkastet fra januar skal det nye direktivet gjøre det mulig for en «fysisk person» å opprette et SUP-selskap via online-registrering, i løpet av tre dager, og med en minimum kapital på 1 euro. Det skal kunne registreres i hvilket som helst av medlemslandene, uansett hvor virksomheten drives fra, så lenge det har hovedsete i ett av medlemslandene.

Kommisjonens forslag om SPE fra 2008, reiste flere spørsmål:

• skal det være krav om et grenseoverskridende aspekt for å etablere et slik selskap?
• skal registrert hjemsted og hovedsete befinne seg i samme medlemsland?
• skal det kunne stilles større krav til aksjekapital (enn minimumskravet på 1 euro)?
• skal det stilles krav om å innføre og videreføre ansattes medbestemmelse?

2008-forslaget var EØS-relevant og ble sendt på høring i Norge. Bedriftsforbundet, NHO, HSH og Revisorforeningen var i utgangspunktet positive til forordningen. Revisorforeningen ga derimot uttrykk for at visse elementer i forslaget kan gi SPE en lignende lav status som «NUF» har i dag. LO og Akademikerne pekte på at medbestemmelsesrettighetene kan svekkes dersom et selskap registreres i et land med et annet regelverk, mens virksomheten faktisk utføres i Norge.

 

Forslaget ble lagt til side i desember 2009, siden man ikke oppnådde enstemmighet. Det nye forslaget er hjemlet annerledes, og vil bli behandlet etter den ordinære beslutningsprosedyren hvor også Europaparlamentet er fullt involvert. Ifølge Europolitics vil kapitalkrav, ansattes medbestemmelse og hvor registreringskontoret skal ligge fortsatt være blant de kontroversielle temaene.

EU-landene uenige om romorganisasjonen ESAs framtid

EUs konkurranseministre diskuterte 21. februar framtiden til romorganisasjonen European Space Agency (ESA). Ministrene skal etter planen konkludere på rådsmøtet i mai, og resultatet kan få konsekvenser for Norge.

På møtet var det enighet om at man må lære av erfaringene fra styringen av romprogrammene GNSS/Galileo og Copernicus, og forbedrer den framtidige styringen. Ifølge Europolitics er det imidlertid uenighet om hvordan organiseringen skal være. Noen land, blant andre Frankrike, ønsker et «big bang»-scenario, hvor ESA i praksis blir et EU-byrå, mens andre, som Storbritannia og Tyskland, ønsker forbedringer av dagens avtale. Avtalen mellom EU og ESA går ut i 2016.

Kommisjonens rapport fra februar, og forslaget om at ESA skal få en «EU-søyle», ble kritisert for å være for lite konkret, og flere land etterlyste en kostnad/nytte-vurdering før et endelig vedtak.

Den danske regjeringen har ikke konkludert, men sier i et notat til Folketinget at man ønsker en modell som bidrar til at EU og ESA-landene best mulig utnytter verdensrommets muligheter framover. Den svenske regjeringen ser et EU-byrå som den minst realistiske løsningen, og ønsker en grundig konsekvensanalyse av en «EU-søyle».  De påpeker at det er viktig at EU og ESA samarbeider om å finne en god løsning.

Pensjonsfond og forsikringsselskap skal bidra til EU-investeringer

Pensjonsfond og forsikringsselskap må i større grad oppmuntres til å investere i transport, energi, telekommunikasjon og forskning. Europolitics har sett et utkast til Europakommisjonens meddelelse Long-term financing for the European economy, som vil bli lagt fram i mars. Et av hovedmålene er at man i tillegg til banker, også ønsker å dra inn institusjonelle investorer, som forsikringsselskap og pensjonsfond, for å få tilgang til mer kapital til langsiktige investeringer. Potensialet til individuell pensjonssparing bør også undersøkes på sikt.

I meddelelsen understrekes spesielt behovet for å endre visse soliditetskrav innenfor finanslovgivningen, uten å risikere den finansielle stabilitet. «A delicate task», ifølge Europolitics.
Meddelelsen vil inneholde seks hovedtiltak:

• Mobilisere private kilder til langsiktig finansiering
• Bedre utnytting av offentlig finansiering
• Utvikle kapitalmarkedet og spesielt verdipapirmarkedet
• Forbedre små og mellomstore bedrifters (SMBer) tilgang til finansiering
• Trekke til seg private investeringer i infrastruktur
• Styrke det samlede miljøet for bærekraftig finansiering

For å nå målene vil Kommisjonen, samtidig med meddelelsen, blant annet legge fram forslag til revisjon av to EØS-relevante direktiv: pensjonskassedirektivet og aksjonærrettighetsdirektivet. I tillegg vil det bli foreslått et direktiv som gjør det lettere med grensekryssende aktiviteter for SMB-er.

Meddelelsen er en oppfølging av en grønnbok som ble lagt fram for ett år siden. Oppfølging av grønnboken er en av de syv sakene fra Kommisjonens arbeidsprogram som Folketinget skal prioritere dette året. Sakene vil bli vurdert ut fra om de er i overenstemmelse med nærhetsprinsippet.

Debatt om EUs industrimål

Den danske og svenske regjeringen støtter ikke Europakommisjonens forslag om at industrien skal bidra med 20 prosent av BNP i 2020. Forslaget inngår som en hovedmålsetning i Kommisjonens meddelelse En industriell renessanse i Europa, som ble lagt fram 22. januar. I meddelelsen blir det foreslått en rekke tiltak på EU-nivå innen sektorer som energi, transport, IKT, finansielle tjenester, innovasjon og utdanning. På rådsmøtet for konkurranse 20. februar var det en innledende debatt, og meddelelsen vil også være på dagsorden på EU-toppmøtet 20.- 21. mars, hvor industripolitikk og konkurranseevne blir sentrale tema i tillegg til energi og klima.

Den svenske næringsministeren mener det er viktig at svensk industri vokser, men ikke som en andel av BNP. Dette kan føre til at målet nås ved at man for eksempel minsker tjenestesektoren. Sverige og Danmark, sammen med Storbritannia, Nederland og Irland, ønsker i stedet å arbeide for en økt satsing på forskning og innovasjon.

På rådsmøtet 20. februar var det en generell støtte til meddelelsen, og til initiativene for en å bedre det indre marked og tilgang til finansiering. Medlemslandene understreket at energipriser og et fungerende indre energimarked var kritiske faktorer, samt tilgang til og priser på råmaterialer. I den danske regjeringens notat til Folketingets Europaudvalg anerkjennes det at tilgang til finansiering, energi og råmaterialer er viktig for industriens konkurranseevne, og at dette skal sikres ved økt koordinering mellom politikkområdene. Imidlertid er Danmark kritisk til å behandle industripolitikken spesielt gunstig i forhold til andre politikkområder.

BusinessEurope er på sin side fornøyd med at Kommisjonen legger vekt på at industriens konkurranseevne må bli implementert på alle politikkområder. NHO påpeker at meddelelsen ble lagt fram samme dag som 2030-rammeverket for energi og klima, noe som viser at EUs politikere og europeisk næringsliv er enige om at næringspolitikk, energi- og klimapolitikk og konkurranseevne henger sammen: «En slik helhetlig tilnærming er også i overenstemmelse med NHOs anbefalinger til nasjonale myndigheter hjemme i Norge».

Meddelelsen om industriell renessanse er ikke merket som EØS-relevant.

Hvitvasking: Parlamentet vil hindre skjult eierskap

EU-landene må opprette registre over hvem som er de egentlige eierne av bedrifter, truster og stiftelser. Det ble vedtatt med stort flertall i to komiteer i Europaparlamentet (ECON og LIBE). Dette er i tråd med anbefalingene i rapporten Skjulte eiere : konsekvenser av skjult eierskap og hvordan Norge kan bidra til mer åpenhet, som ble lagt fram av Tax Justice Network denne uken. Også Finans Norge støtter kravene Tax Justice Network stiller til regjeringen, og sier til Vårt Land at det er et stort behov for bedre norske offentlige registre.

Saken gjelder Europakommisjonens forslag til revisjon av hvitvaskingsdirektivet, som ble lagt fram i februar 2013. Obligatoriske registre var ikke en del av det opprinnelige forslaget, men har blitt innlemmet i løpet av behandlingen i Parlamentet. Saksordfører Judith Sargentini (Nederland, De Grønne) sier i pressemeldingen at avstemningen (45 for og 1 mot) sender et sterkt signal til Rådet, og viser at komiteene krever et endelig brudd med at selskaper kan ha skjulte eiere. De nye reglene skal sikre større åpenhet og gi et bedre overblikk over finansielle transaksjoner. Det vil gjøre det vanskeligere å opprette falske selskaper og overføre svarte penger fra en konto til en annen.
Forslaget diskuteres fortsatt i Rådet, og flere medlemsland, blant dem Tyskland, Danmark, Polen og Nederland, er mot et obligatorisk register. Landene argumenterer med at det er andre, like effektive, virkemidler for å sikre større åpenhet. Storbritannia, som planlegger et eierskapsregister (men med unntak for truster), er positiv til et register. Det samme er Frankrike.

I det opprinnelige forslaget ble for første gang hele spillsektoren en del av hvitvaskingsdirektivet, og ikke bare kasinoer. Dette har blitt svekket i komitebehandlingen i Parlamentet, hvor det ble enighet om at det skal være opp til hvert enkelt land om de vil unnta spillselskaper som ikke utgjør en hvitvaskingstrussel.

Komiteen har også presisert bestemmelsene om «politisk eksponerte personer» (PEP), det vil si personer hvor risikoen for korrupsjon er høy på grunn av en fremstående politisk stilling. Dette gjelder blant andre medlemmer av regjering, parlament og høyesterett. I regjeringens EØS-notat står det at  utvidelsen av direktivet til å gjelde disse personene kan være problematisk. «Krav om å identifisere og å underlegge denne gryppen personer en særlig risikovurdering med henblikk på eventuelle kundekontrolltiltak vil gjelde for en relativt stor personkrets, uten at risikoen tilknyttet denne kundegruppen nødvendigvis tilsier at slike ekstratiltak er nødvendige».

Parlamentets plenumsbehandling er ventet i mars. Forhandlinger med Rådet vil mest sannsynlig finne sted under det italienske formannskapet, høsten 2014.

Europakommisjonen vil reformera internett-styringa

Overvakingssaker og svekka tillit til internett er bakteppet for Europakommisjonen sitt nye forslag om å reformera korleis internett blir styrt og administrert. Kommisjonen ønskjer ei meir open, ansvarleg og inkluderande styring av nettet.

«Våre grunnleggande rettar og menneskerettar er ikkje til forhandling. Dei må beskyttast online», var meldinga frå EU-kommissær for digital dagsorden, Neelie Kroes, då ho presenterte fleire konkrete forslag sist veke:
- Etablera ein tidsplan for globalisering av dei amerikanske organisasjonane ICANN (administrerer internasjonale domene) og IANA (forvaltar IP-adresser)
- Styrking av Internet Governance Forum, den globale plattforma for dialog og erfaringsutveksling for offentlege styresmakter, organisasjonar, næringsliv, universitets- og forskingsmiljø
- Lansera Global Internet Policy Observatory i løpet av 2014, som skal fungera som informasjonsleverandør og database over utviklinga av internett-lovgiving

Eit tryggare internett i EU er også tema på dagens møte mellom Tysklands kanslar Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande. Kommisjonen støttar desse intensjonane og poengterer samtidig at det ikkje betyr at det skal planleggast eit «europeisk internett», men at det heller handlar om å finna alternativ der europearar skal kunna velja at informasjon kan lagrast i Europa.

Tema skal diskuterast vidare i Rådet, og Kommisjonen ønskjer også ein debatt i Europaparlamentet.

EFTA sine frihandelsprioriteringar for våren 2014

Framdrift i forhandlingane med tollunionen RuBeKa (Russland, Kviterussland og Kasakhstan) er ei av hovudprioriteringane til det islandske formannskapet i EFTA-rådet denne våren.

EFTA avslutta nyleg ellevte runde i forhandlingane med RuBeKa. Diskusjonane dreidde seg særleg om handel med varer, toll, offentlege innkjøp, immaterielle rettar, offentlege innkjøp, konkurranse og bærekraftig utvikling. I Europautvalet 12. februar spurde Ola Elvestuen korleis forhandlingane blei påverka av «forholdene mellom EU og Russland og selvfølgelig også Russlands forhold til bl.a. Ukraina». EU- og EØS-minister Vidar Helgesen svara kjapt før møtet blei avslutta: «vi er ikke upåvirket av situasjonen, for å si det på den måten».

I haust var meldinga frå Næringsdepartementet at målet var forhandlingsslutt i løpet av våren, men næringsminister Monica Mæland varsla i interpellasjonsdebatten om frihandelsavtalar 14. januar at målet no er å sluttføra forhandlingane med RuBeKa i løpet av året. Stortinget diskuterte også frihandelsforhandlingar opp mot menneskerettssituasjonen i Kviterussland, der Mæland presiserte at regjeringa er innstilt på ein eigen debatt knytt til dei dilemmaa dette medfører: «EFTA har vært tydelig på å holde avstand til Hviterussland i forhandlingene, noe som bl.a. innebærer at forhandlingsrunder ikke legges til Hviterussland».

Ferdigstilling av frihandelsforhandlingane med India og Guatemala, samt framdrift i forhandlingane med Indonesia og Vietnam er også blant prioriteringane til EFTA-rådet i vår. Bistandsaktuelt skreiv nyleg om konfliktar mellom frihandel og helse: «Leger Uten Grenser har kritisert USA for å forsøke å presse fram regler som vil gi dyrere medisiner i forhandlinger om utvidelse av frihandelsområdet. Blant annet forhandles det med Vietnam, Peru, Mexico og Malaysia. Norge forhandler gjennom EFTA om frihandelsavtaler med flere av de samme landene».

Sluttforhandla avtalar krev samtykke i Stortinget. Ei frihandelsavtale med Colombia frå 2008 er til dømes enno ikkje godkjent i Stortinget, men utanriksminister Børge Brende varsla i Dagsnytt 18. februar at avtala no skal føreleggjast Stortinget. EFTA har i dag 25 frihandelsavtalar med 36 land.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 12. februar 2014

Referat
Informasjonspakke

 

 Næringsministeren vil redegjøre for:

• Presentasjon av statsrådens EU/EØS-portefølje
• Forvaltningen av det indre marked
• Europakommisjonens forslag til forordning om eID og elektroniske tillitstjenester
• De pågående notifikasjonsprosessene med ESA om de distriktspolitiske virkemidlene(nye retningslinjer for regionalstøtte)
• Nye direktiver om offentlige anskaffelser
• Kommisjonens forslag til direktiv om privat håndheving av konkurransereglene
• Forhandlingene mellom EU og USA om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap
• Norges deltakelse i EUs satellittnavigasjonsprogrammer EGNOS og Galileo i 2014

EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for:

• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 – status og norsk oppfølging
• Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014
• Deltakelse i EUs finanstilsyn
• Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker 2014
• Luftfart – regjeringens initiativ overfor EU knyttet til konkurranseforhold i langdistanseluftfart
• Håndhevingsdirektivet
• Betalingstjenestedirektivet
• Toppmøtet mellom EU og Tyrkia og EU og Russland
• Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell
• Inntrykk fra nylige samtaler med EU-kommissærer og nordiske kollegaer

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Forordning 1068/2013 om bruk av fosfater i saltfisk
• Svoveldirektivet (2012/33)
• Forordning 1025/2012 om europeisk standardisering

Andre aktuelle saker:

• Folkeavstemning i Sveits om migrasjon – en utfordring for EU-samarbeidet?

EU anker også WTOs avgjørelse i selsaken

EU har anket deler av beslutningen i selsaken til WTOs ankeorgan. Det betyr at alle partene, Norge, Canada og EU, har anket avgjørelsen. Ankeorganet skal nå behandle de tre ankene og komme med en avgjørelse i løpet av tre måneder.

Det er Norge og Canada som har tatt saken til WTO for å få avgjort om selforordningen er i strid med EUs WTO-forpliktelser. De fikk i november støtte for at EUs omsetningsforbud er utformet på en diskriminerende måte. EU på sin side fikk støtte for at selforordningen ikke er mer handelsrestriktiv enn nødvendig, og at forbudet kan rettferdiggjøres av hensyn til offentlig moral.

Utenriksdepartementet skriver i sin pressemelding at: «Norge mener striden kan løses ved å innføre en merkeordning for selprodukter slik at forbrukerne selv kan avgjøre om de vil kjøpe selprodukter eller ikke. Videre mener Norge at WTO ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at norsk selfangst er forsvarlig forvaltet, basert på biologiske anbefalinger om bærekraftige fangstkvoter og at fangsten er strengt regulert når det gjelder dyrevelferd».