Europakommisjonens forslag til forordning oppretter et system for frivillig selvsertifisering av importører av metallene tinn, tantal, wolfram og gull. Virksomheter som ønsker sertifisering må ha kontroll over hele forsyningskjeden, og handle i overenstemmelse med de fem trinnene i OECDs «due diligence»-retningslinjer (aktsomhetsvurdering). Kommisjonen ønsker å begrense forslaget til 400 europeiske importører, som representerer rundt 34 prosent av det globale markedet. Det antas at sertifisering vil koste hver virksomhet 15 000 euro. Forslaget er ikke
merket som EØS-relevant.
EU vil også offentliggjøre en liste over ansvarlige smelteverk og foredlingsbedrifter, både i unionen og på verdensplan. Forordningen ledsages av en meddelelse, som redegjør for en utenrikspolitisk strategi for håndtering av denne type handel, og en rekke insitamenter som skal understøtte forordningen.
Forslaget er utarbeidet som et svar på Europaparlamentets beslutning fra 2010, hvor det anmodes om å innføre lovgivning som svarer til den amerikanske loven på området (Dodd-Frank-loven), som krever at virksomheter som bruker konfliktmineraler skal avgi en erklæring om opprinnelsen til disse og utvise tilbørlig aktsomhet.
De fire mineralene behandles i fem store europeiske støperier i Tyskland, Østerrike og Sverige. Minst 90 prosent av mineralene fra konfliktområder behandles av asiatiske støperier, hovedsakelig i Kina, Indonesia og Malaysia, noe som representerer en indirekte import som i utgangspunktet vil være vanskelig å spore, skriver Europolitics.
Amnesty mener forslaget ikke er strengt nok til å forhindre at europeiske virksomheter finansierer konflikter og brudd på menneskerettighetene. Flere andre organisasjoner kritiserer forslaget, blant annet for å være frivillig, at forordningen gjelder et begrenset antall metaller, og omfatter for få virksomheter.
Forslaget har også vært omdiskutert i Kommisjonen, skriver Euractiv, som forventer mer motstand i Parlamentet.
