Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 2. mai 2013

Referat
Informasjonspakke


Arbeidsministeren vil etter planen redegjøre for:

• Høyesteretts dom i «verftssaken»
• Håndhevingsdirektivet til utsendingsdirektivet
• Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser
• Endring i ferieloven
• Uttalelse fra EFTA-domstolen om vilkår for dagpenger for uekte grensearbeidere
• Lønsgarantiordningen 

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• EØS-rådet 21. mai og pågående prosesser med EU
• Det Europeiske rå 22. mai
• Den økonomiske situasjonen i Europa
• EU-USA frihandelsavtaleforhandlinger
• Kommisjonsforslag om Europol
• Arbeidsprogrammet om EU/EØS-saker

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Opphavsrett til musikk
• Tømerforordningen

Andre aktuelle saker:

• Styrking av innvandrerarbeideres rettigheter
• Liberalisering av kabotasjereglene
• Høring i Europaparlamentet om forholdet mellom kull og gass

Internett på TV, TV på Internett – grønbok om samkjøring

Europakommisjonen presenterte i førre veke ei grønbok om integreringa av audiovisuelle media.

I dag blir TV og internett integrert i raskt tempo. Grønboka dannar utgangspunkt for ei høyring der Kommisjonen ønskjer å finna ut kva denne utviklinga har å seia for økonomisk vekst, innovasjon, mediamangfald og forbrukarbeskyttelse i Europa.

Kommisjonen etterspør innspel på tema som internasjonal konkurranse, mediefridom, standarder, reklame, finansiering og openheit. Høyringa har frist ved utgangen av august.

Styrking av innvandrerarbeideres rettigheter

Europakommisjonen la 26. april fram et forslag til direktiv som skal gjøre det enklere for EU-borgere å arbeide i andre medlemsland. Forslaget inneholder ingen nye rettigheter, men har som mål at dagens regler anvendes bedre, slik at både arbeidere og deres familier får en rettferdig og lik behandling.

Europakommisjonen foreslår blant annet at:

• Det skal opprettes nasjonale kontaktpunkt for å informere, gi råd og bistå arbeidstakere og arbeidsgivere.
• Det skal gis adgang til klagemuligheter på nasjonalt plan.
• Fagforeninger, NGOer og andre organisasjoner skal få mulighet til å iverksette administrative eller rettslige prosedyrer på vegne av den enkelte arbeidstaker i saker om forskjellsbehandling.

«Nogle medlemsstater har en langt højere arbejdsløshedsprocent end andre, og det er derfor endnu vigtigere at gøre det nemmere for dem, der ønsker at arbejde i et andet EU-land. Arbejdskraftens mobilitet er til fordel for alle - både medlemsstaternes økonomier og de enkelte berørte arbejdstagere. Dette forslag vil hjælpe arbejdstagerne med at overvinde hindringer for at arbejde i et andet EU-land», uttalte EU-kommissær László Andor i forbindelse at forslaget ble lagt fram.

Kommissæren tilbakeviste at forslaget var en reaksjon på at Sveits nylig besluttet å begrense arbeidsinnvandringen, eller som en respons på et brev fra fire EU-land som etterlyser nye regler for å hindre «sosial turisme». Andor understreker at forslaget følger opp sysselsettingspakken som ble lagt fram for et år siden, med det formål å utvikle et ekte europeisk arbeidsmarked.

I pressemeldingen er det en grundig omtale av dagens regelverk, forordning 492/2011 og artikkel 45 i traktaten, og Kommisjonen understreker at den fortsatt vil innlede traktatbruddsprosedyrer mot land som har nasjonal lovgivning som ikke er i overensstemmelse med disse.

Høring i Parlamentet om kabotasje

Europakommisjonen ønsker en ytterligere liberalisering av kabotasjereglene i veitransportmarkedet, og skal etter planen legge fram et forslag i løpet av 2013. Under en høring i Europaparlamentets transportkomite (TRAN) 23. april signalisert mange av partiene at de ønsker at Kommisjonen i første omgang bare legger fram en rapport. Dette er i tråd med hovedinntrykket fra diskusjonen i Rådet 11. mars: man bør se på dagens regler og sikre seg at disse følges, før det fremmes et forslag om ytterligere markedsåpning.

Høringen ble arrangert i forbindelse med at det ble lagt fram to rapporter om utviklingen av kabotasje i EU og om sjåførenes arbeidsforhold. «The picture they painted was not a pretty one», skriver Europolitics. Kabotasje utført av sjåfører fra sentral- og østeuropeiske land (EU12) har økt fra 12 prosent i 2007 til 40 prosent i 2011. Det har ført til at sjåfører i EU15 har funnet «løsninger» for fortsatt å være konkurransedyktige, blant annet postboksselskaper som viser falsk tilknytning til et EU12-land.

Dominique Riquet (EPP, Frankrike) uttalte: «It is unbelievable that this type of measure has been taken without properly weighing what is going to happen on a social level», og tilføyde «if the Commission proposed a revision of the legislation on cabotage, I hope that Parliament seize the opportunity to reject it». Selv om De liberale (ALDE) og De europeiske konservative og reformister (ECR) var mer nyanserte, er den overordnede beskjeden et ønske om mer forsiktighet, ifølge Europolitics.

Se også de to rapportene skrevet på oppdrag av Europaparlamentet (foreløpige utgaver):

• Social and working conditions of road transport hauliers
• Development and implementation of EU road cabotage

Utanrikshandelskomiteen i EP : vedtak om norsk tollvern

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

Utanrikshandelskomiteen i Europaparlamentet vedtok i dag ein resolusjon som kritiserer endringane i det norske tollvernet for visse landbruksprodukt . Saken skal drøftast i plenum i mai eller juni i år.

Utkast til spørsmål og resolusjon som vart lagt fram i mars (sjå nedenfor) kritiserer tollendringane, ber Noreg reversere desse og tek samtidig til orde for forhandlingar med Noreg om ei løysing. Det var fremja 18 endringsforslag til utkastet til resolusjon og det var desse komiteen i dag stemte over. Fleire av endringane kom frå Yannick JADOT (Dei grøne, Frankrike) og Helmut Scholz (GUE, Tyskland). Desse gjekk i retning av å dempe kritikken av Noreg. Ingen av desse endringsframlegga vart vedtekne. I alt 8 EPP-representantar frå Frankrike, Irland, Italia, Lativa, Sverige og Tyskland hadde lagt fram endringsframlegg som gjekk i retning av å skjerpe teksten på enkelte punkt. Desse fremlegga vart alle saman vedtekne.

Landbrukskomiteen hadde i tillegg bedt om to nye punkt i resolusjonen. Det eine ber Kommisjonen om å presisere kva tiltak den ser for seg dersom Noreg ikkje reverserer endringane, spesielt for å beskytte arbeidsplassar og produksjon i landbruket i EU. Den andre ber Kommisjonen kome med ei vurdering av kva negative effektar tollendringane har for landbruket i EU. Substansen i desse to endringsframlegga fekk også tilslutning i dag.

Den endelege versjonen av teksten inkludert endringane, vart vedteke med 25 mot 5 stemmer og ingen blanke. Det var medlemmane frå GUE og Dei grøne som stemte mot. Ein konsolidert versjon av teksten vil fyrst vere klar om nokre dagar.

Resolusjonen går nå vidare til Europaparlamentet i plenum i Strasbourg. Sekretariatet til komiteen opplyser at dei vonar saken kjem opp i mai (20. -23. mai), men den kan også kome opp i juni (10. -13. juni).

Bilateralt møte EU-Sveits

Brusselbrev fra Per S. Nestande.

EU og Sveits hadde 23. april interparlamentarisk møte i Europaparlamentet i Brussel. På dagsorden sto bl.a. institusjonelle forhold og fri bevegelse av personer mellom Sveits og EU.

• Det pågår samtaler på embetsnivå mellom EU og Sveits med sikte på å legge fram omforente alternativer for det institusjonelle forholdet mellom partene. Alternativene skal så vurderes politisk.
• EU ønsker en løsning som ligner på EØS og som sikrer automatisk innarbeiding av nye rettsakter, uavhengig kontroll med gjennomføringen og at EUs rettspraksis tas hensyn til i Sveits 
• Det var uenighet mellom parlamentarikerne i EU og Sveits om hvorvidt Sveits bare høster fordelene eller også bidrar i samarbeidet. Mange EU-parlamentarikere er skeptiske til begrensninger i personbevegelse, mens det fra sveitisk side ble påpekt at Sveits tilbyr transportinfrastruktur og mange arbeidsplasser for EU-borgere. 

Les mer.

Støtte til sosiale krav i offentlige kontrakter?

Ifølge Europolitics er det forventet at Europaparlamentet og Rådet blir enige om visse obligatoriske krav for å ivareta sosiale hensyn i forbindelse med offentlige anskaffelser. Etter tre runder med forhandlinger virker det som Parlamentet kan bli hørt: «the Council is showing more flexibility, pushed by several states, such as Austria, France, Italy, and Sweden - and the Commission», skriver Europolitics. Det vil i tilfelle bety et vedtak som går i retning av de norske innspillene. EØS/EFTA-landene har blant annet foreslått at direktivet ikke skal være til hinder for at et medlemsland skal kunne oppfylle forpliktelsene som følger av ILO-konvensjon nr. 94.

Saken gjelder forslaget til revisjon av anskaffelsesdirektivet, hvor formålet er å forenkle og fornye direktivet. Direktivforslaget har også vært aktuelt i forbindelse med den avsluttede ESA-saken mot Norge med påstand om at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-reglene.

Målet er at direktivet skal vedtas høsten 2013. Ifølge Europolitics er det fortsatt stor avstand mellom EU-institusjonene på andre sentrale punkter, blant annet om man skal kreve at kontrakter over 500 000 euro skal deles opp. Det er også uenighet om hvilke maksimumskrav oppdragsgiver kan stille til leverandørenes omsetning og kapital, og om man skal kunne avvise uvanlig lave tilbud.

Se også en ny Sieps-rapport: Strategic Use of Public Procurement : Limits and Opportunities.

Danmark: første skritt mot en ny europapolitisk avtale

Den danske regjeringen inviterte tirsdag alle partiene i Folketinget for å diskutere en ny europapolitisk avtale. Regjeringens utgangspunkt er at «Danmark skal være så tett på kjernen i EU som mulig», og gi en klar kurs for Danmarks forhold til EU de kommende årene. Målet er å få avtalen på plass før sommeren. Den forrige europapolitiske avtalen er fra 2008.

Venstre støtter regjeringen og ønsker at avtalen skal gi klare signaler til de andre EU-landene blant annet om danske holdninger til bankunionen. Liberal Alliance har imidlertid gitt beskjed om at de bare vil være en del av avtalen dersom det blir en folkeavstemning om bankunionen. Statsminister Helle Thorning-Schmidt mener det er for tidlig å vurdere om Danmark eventuelt skal delta. Først må en bankunion være på plass, uttaler Thorning-Smidt til Berlingske.dk.

Partiene i Folketinget bør gjenta ambisjonen om å avholde folkeavstemning om de tre forbeholdene, mener Venstre, og trekker spesielt fram det justispolitiske forbeholdet. På samme måte som Norge risikerer Danmark å bli stående på sidelinjen i EUs politisamarbeid, Europol.

Professor Marlene Wind uttalte for en stund tilbake at hun regnet med at avtalen ble overfladisk og lite konkret, og at den ikke ville inneholde datoer for når man skal avholde folkeavstemninger.

Flere jobber ufrivillig deltid

9,2 millioner deltidsarbeidende EU-borgere ønsker å jobbe mer. Det viser en undersøkelse fra Eurostat som ser på manglende sysselsetting i Europa. Andelen som jobber ufrivillig deltid har steget jevnt siden finanskrisen, fra 18,5 % i 2008 til 21,4 % i 2012.

Antallet er høyest i land som i utgangspunktet har en lav andel deltidsansatte, som Hellas (66 % ) og Spania (55 %), mens det er lavest i land hvor deltidsarbeid er vanlig, som Nederland (3 %), Estland (8 %) og Tsjekkia (10 %).

Statistikken tar utgangspunkt i deltidsarbeidende personer mellom 15 og 74 år, som både kan og vil jobbe mer. For Norge viser tallene at 11,1 % av de deltidsansatte ønsker mer arbeid, noe som utgjør 81 000 personer. Dette er lavere enn de andre nordiske landene: Finland (20,1 %), Sverige (19,3 %) og Danmark (12,7 %).

Eurostat presenterer ytterligere to indikatorer for den delen av befolkningen som verken er arbeidsledige eller i arbeid. Tallene viser at 8,8 millioner personer i EU er i stand til å arbeide, men søker ikke jobb, mens 2,3 millioner søker jobb, men er ikke i stand til å arbeide. Til sammen utgjør de to gruppene en potensiell arbeidsstyrke på 11 millioner, som er 4,6 % av den gjeldende arbeidsstyrken.

Skrevet av Erik Eriksen, stortingsbiblioteket.

Finland, EU og FNs Sikkerhetsråd

Finland tapte i oktober 2012 avstemningen i Hovedforsamlingen i FN om å bli medlem av Sikkerhetsrådet 2013-2014. Det finske utenriksdepartementet har bedt International Peace Institute (IPI) og Terje Rød-Larsen om å analysere hvorfor valgkampanjen ikke førte fram. I rapporten Taking stock, moving forward peker IPI på en rekke faktorer, bl.a. hvordan kampanjen ble ført.

Australia og Luxembourg fikk de to vestlige plassene og IPI mener at ikke alle EUs medlemsland støttet Finlands kandidatur. Videre er det i FN-sammenheng en «følsomhet» i spørsmålet om antall EU-land rundt bordet i Sikkerhetsrådet – siden to av de faste medlemmene, Storbritannia og Frankrike, også er EU-medlemmer. «In this context, competition between EU members for elections at the Security Council - or other major UN elections – plays against the interest of EU members themselves. It gives a competitive edge to the non-EU candidates who enter the race and who can count on voters, including EU members, to split their support between EU and non-EU”, heter det i rapporten.

Skrevet av: Jarle Skjørestad, utredningsseksjonen.

Folketinget etterspør EU-orientering – svenske politikarar har oversikt?

I Folketinget er ein bekymra for å hamna på sidelinja i eit stadig tettare EU-samarbeid. I eit utkast til rapport frå Europaudvalget står det at regjeringa skal orientera Folketinget om nøkkeltal og reformplanar før det blir sendt til Brussel.

«For at få hånd i hanke med det, er det vigtigt at få lavet en aftale, så vi kan se regeringen over skulderen» seier leiaren i Europaudvalget, Eva Kjer Hansen (V), til Jyllands-Posten. Men, professor ved Center for Europæiske Studier i København, Peter Nedergaard, trur ikkje dette vil løysa noko: «Det ser godt ud på papiret, men politikere har det med at koncentrere deres energi der, hvor der tages beslutninger, og eftersom der her kun er tale om orienteringer, tror jeg, at der reelt kan blive tale om endnu et lag i bureaukratiet».

I mars blei leiarane av europautvala i EU-medlemslanda einige om å krevja meir involvering i EU-politikk.

I Sverige stoler 39 prosent på at politikarane har god kjennskap til EU-saker. Det viser ei ny opinionsundersøking frå tenketanken Forum för EU-debatt. Sjølv meiner berre 12 prosent av dei spurde at dei kjenner seg godt informerte om EU-beslutningar. Om lag halvparten svarer også at Sverige burde ha fleire folkeavstemmingar i store EU-saker, og 78 prosent meiner breiare debatt om EU-spørsmål er viktig for demokratiet.

Nedgang i ulovlege grensepasseringar i EU

72 437 menneske blei oppdaga i ulovlege grensepasseringar til EU i 2012. Det er ein nedgang på rundt 50 prosent frå året før (141 051), viser Frontex sin årlege risikoanalyse.

Dei viktigaste årsakene til nedgangen er todelt: mindre innvandring frå land i Nord-Afrika etter den arabiske våren og forsterka grensevakthald mellom Hellas og Tyrkia. Størst nedgang blei registrert langs den gresk-tyrkiske grensa, kor det mellom anna er oppført eit 10,5 kilometer langt piggtrådgjerde ved grenseelva Evros.

Det var flest afghanarar, syrarar og marokkanarar som blei stoppa i forsøk på ulovlege grensepasseringar eller for ulovleg opphald i EU i 2012.

På side 45 i rapporten er mellom anna den norske returpolitikken skildra, og det står også at Noreg opplevde ein plutseleg auke i asylsøkjarar frå Kviterussland.

I førre veke presenterte den svenske riksdagsrepresentanten Mikael Cederbratt (M) sin rapport bestilt av Europarådet: Frontex: human rights responsibilities. Med rapporten som bakgrunn skal Frontex sitt arbeid debatterast i Europarådet 25. april.

EUs indre sikkerheit: evaluering og nye tiltak

Eit direktiv om straffeansvar for kvitvasking av pengar, sikring av drifta av informasjonssystemet SIS II og oppdatering av EU-verktøy for å motverka valdeleg ekstremisme. Det er blant dei konkrete tiltaka som Europakommisjonen vil prioritera i 2013, og som kom fram då den årlege rapporten om gjennomføringa av EUs interne sikkerheitsstrategi blei presentert nyleg.

Rapporten viser at organisert kriminalitet framleis er ei stor utfordring for den interne sikkerheita i EU. Datakriminalitet, menneskehandel, kvitvasking, korrupsjon og auka valdeleg ekstremisme utgjer store sikkerheitstruslar innanfor EU-grensene.

Nokre lyspunkt fanst også i rapporten, som EUs nye senter for it-kriminalitet og forslaget frå Kommisjonen om meir «smarte grenser».

Krever en bankunion traktatendring?

Representanter for Europaparlamentet, det irske formannskapet og Rådet ble 19. mars enige om grunnlaget for en europeisk bankunion der Den europeiske sentralbanken (ECB) har en sentral rolle i overvåkingen av europeiske banker. Pakken inneholder både et utkast til forordning om sentralbankens myndighetsområder og et utkast til endring av forordningen om Det europeiske banktilsynet (EBA).

Men vil dette kreve traktatendring?

Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble har flagget: «A banking union only makes sense if we have mechanisms for the restructuring and resolution of banks. But if we want these European institutions, we need treaty changes». Det skrev Financial Times 14. april.

 

En traktatendring kan bety en krevende og langvarig prosess, og mange land, som Danmark, Frankrike og Luxembourg, mener at det er viktig å få bankunionen på plass raskest mulig. Financial Times skrev også at kommissær for det indre marked, Michel Barnier, mener at bankunionen kan etableres innenfor eksisterende traktater.

Tyskland har imidlertid fått forsikringer om at medlemslandene på sikt vil se på en traktatendring.

Et mer klimarobust EU - grønnbok og strategi

En grønnbok om forsikring mot naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer ble lagt fram 16. april. Samtidig la også Europakommisjonen fram en strategi for klimatilpasninger. Ingen av dokumentene er merket som EØS-relevante.

Grønnboken starter debatten om det er behov for tiltak på EU-nivå for å øke forsikringsdekningen og bedre markedet for katastrofeforsikring i EU. Kommissær for det indre marked, Michel Barnier, sa i pressemeldingen at forsikringssektorens kapasitet ikke utnyttes fullt ut, og at det er nødvendig å finne muligheter for å både bruke felles midler til å forebygge og skape økt oppmerksomhet blant bedrifter og borgere. Det pekes på at katastrofer kan ha grenseoverskridende konsekvenser og potensielt true hele områder i tilstøtende land.

EU-strategien skal bidra til et mer klimarobust EU. Alle EU-landene skal vedta strategier for hvordan man skal tilpasse seg klimaendringene. I tillegg vil Kommisjonen foreslå egne EU-tiltak innenfor de mest sårbare områdene som landbruk og fiskeri, samt infrastruktur. Det tredje hovedområdet for strategien er en felles informasjonsplattform for å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger. Arktis, fjellområder og kystområder trekkes fram som spesielt utsatte, i tillegg til Middelhavet og tett befolkede elvesletter.

«Tannløs EU-strategi for klimatilpasning», skriver CICERO, og mener at mye tyder da på at tilpasning til klimaendringer vil fortsette å være et tema der beslutningstakere på høyt nivå forteller beslutningstakere på lavere nivå hvor viktig det er at de gjør noe, uten noen diskusjon om hva de selv bør gjøre.

Siste advarsel i tre ESA-saker om utenlandsregistrerte biler

EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt tre grunngitte uttalelser til Norge som gjelder utenlandsregistrerte biler:

• Avgift for omklassifisering av biler med grønne skilter (17. april 2013)
  Norske regler sier at en tilleggsavgift må betales dersom man omregistrer bilen innen ti år etter at kjøretøyet først ble registrert i Norge. Bruk av bilen i andre EØS-land før den registreres i Norge blir ikke regnet med i de ti årene. Forskjellsbehandlingen er i strid med EØS-avtalen mener ESA.
  
  Ifølge ESAs åpningsbrev har norske myndigheter til hensikt å endre reglene.
• Registreringsavgift for biler som lånes (11. april 2013)
  ESA viser i den grunngitte uttalelsen til at EU‑domstolen nylig har fastslått at krav om
  full registreringsavgift for lånte biler utgjør en begrensning av den frie bevegeligheten for kapital. Norske regler krever avgift for lån over landegrenser, men ikke for lån der bilen er registrert i Norge.
  
  Finansdepartementet trenger lengere tid på å vurdere dommen og se på mulige konsekvenser. Departementet ber om en dialog med ESA og vil komme tilbake med et svar i løpet av april. Dette kommer fram i svaret på ESAs åpningsbrev.
• Registreringsavgift for leasede biler (21. november 2012)
  Norge kan ikke kreve full registreringsavgift for leasede biler som er registrert i utlandet og
  brukes i Norge av personer som er bosatt i Norge. Regelverket hindrer i praksis disse personene i å bruke leasingtjenester som tilbys av selskaper etablert i andre EØS‑land, mener ESA. Et krav om å betale full registreringsavgift uten at det tas hensyn til hvor lenge bilen brukes, anses som uforholdsmessig strengt.
  
  Finansdepartementet vil ifølge svarbrevet innføre et system for å refundere registreringsavgiften i de tilfeller hvor leasede biler eksporters, og viser til finsk regelverk. Forlaget vil bli sendt på høring i mai. Planen er at det skal bli en del av høstens budsjettforslag og tre i kraft 1. januar 2014.

Føreslår nye reglar for EU-grensekontroll til sjøs

Europakommisjonen har lagt fram eit forordningsforslag som gjeld overvaking av yttergrenser til sjøs. Forslaget vil etablera reglar for overvaking av sjøgrensene i regi av yttergrensekontrollbyrået Frontex.

EUs byrå for grunnleggjande rettar presenterte for nokre veker sidan ein rapport om situasjonen ved EU-sjøgrensene i fire land ved Middelhavet. Både god praksis og manglar blir identifisert, og det blir lista opp 50 forslag for EU og nasjonale avgjerdstakarar. Fleire av desse gjaldt Frontex sitt arbeid, mellom anna:
- EU bør utvikla tydelege retningslinjer for Frontex-koordinerte operasjoner, særleg for korleis ein skal landsetja migrantar som blir tatt opp via kontrolloperasjonar på sjøen. Denne rettleiinga må innehalda forbod mot retur til tredjeland dersom dette kan setja dei i fare for umenneskeleg eller nedverdigande behandling.
- Frontex må ha grunnleggjande rettar i fokus i sine orienteringar for offiserar før iverksetjing av operasjonar.

I fjor haust presenterte tenketanken Statewatch eit notat som tok føre seg kritikken av sjøoperasjonar i regi av Frontex.

Europarådets parlamentarikarforsamling etterlyste i førre veke betre handtering av menneskerettane i Frontex-operasjonar: «steps are necessary to enhance democratic scrutiny by the European Parliament, human rights training activities for those involved in Frontex operations should be a priority, and it is necessary to ensure public accountability by putting in place an independent monitoring system and an effective complaints mechanism».

Noreg tar del i arbeidet i Frontex, og bidrar både økonomisk og med personell.

Parlamenta i EU og Middelhavsregionen samla

Representantar frå parlamenta i landa rundt Middelhavet var samla til felles møte i Brussel i førre veke. Meldinga derifrå var: Dei demokratiske reformene som er på gang i regionen må ha støtte frå sterke parlament, som har tilstrekkeleg med ressursar og god infrastruktur. I tillegg må ein sikra meir kvinnerepresentasjon i folkevalte institusjonar.

Presidenten i Europaparlamentet, Martin Schulz, anklaga styresmaktene i EU-land for manglande interesse for utviklinga i regionen: «The economic crisis, and the debate as to how best overcome it, within the EU bears a "striking parallel" to the future of the Mediterranean region». Schulz la vekt på at parlamentarisk dialog var blant dei beste verkøtya for å byggja tillit, og for å gi legitimitet til konkrete prosjekt som til dømes kvinner i leiarposisjonar, betre vannforvalting, energisamarbeid og institusjonsbygging.

Parlamentarikarmøtet samla deltakarar frå fleire land knytt til regionen, og blei arrangert for niande gong.

Kroatia: lav valgdeltakelse i EU-valg

Kroatias første valg til Europaparlamentet fant sted 14. april. Valget var preget av liten interesse og en valgdeltakelse på 20,84 %. Kun to ganger tidligere har valgdeltagelsen vært lavere ved et Europaparlamentsvalg. I følge EurActiv kan den svake oppslutningen forklares med ukjente kandidater og manglende valgkamp, samt dårlige økonomiske tider i Kroatia og EU.

Kroatia får 12 representanter i Europaparlamentet. Den konservative koalisjonen vant valget med 32,86 % av stemmene og 6 representanter. Den sosialdemokratiske regjeringskoalisjonen fikk 32, 07 % oppslutning og 5 representanter. Den siste representanten gikk til det sosialistiske kroatiske arbeiderpartiet.

De nye representantene vil sitte i Europaparlamentet frem til mai neste år, da det er parlamentsvalg for samtlige EU-land. I første omgang vil kroatene være observatører, inntil landet går inn som fullverdig EU-medlem 1. juli i år.

Skrevet av Erik Eriksen, Stortingsbiblioteket

Europaparlamentet gjekk imot å halde tilbake utsleppskvoter

Brusselbrev frå Per S. Nestande

Europaparlamentet gjekk i dag med knapt fleirtal i mot Europakommisjonens framlegg om å halde tilbake ein del av utsleppskvotene frå auksjon. Framlegget blir nå sendt tilbake til Miljøkomiteen i Europaparlamentet for vidare drøfting. Parlamentet viser i ei pressemelding til at det i avstemminga var det 334 medlemmer som gjekk imot Kommisjonens framlegg, 315 som støtta Kommisjonen og 63 som ikkje stemte. Kommisjonen kom med framlegget om å halde tilbake kvoter etter at kvoteprisane nå er mykje lågare enn det som tidlegare var lagt til grunn. Dette skuldast ikkje minst lågare industriproduksjon pga. den økonomiske krisa og dermed lågare etterspurnad etter kvoter.

Framlegget vart drøfta i plenum i går etter at Miljøkomiteen tidlegare har støtta framlegget, medan Industri-, energi- og forskingskomiteen har gått i mot det. I debatten i går sa motstandarane at det er uheldig å gripe inn i marknaden, at auka kvoteprisar vil øydeleggje tilliten til kvotehandelssystemet, det vil svekkje konkurranseevna, føre til utflytting av industri frå Europa og gje auka elektrisitetsprisar til forbrukarane. Dei som støtte Kommisjonen viste til at sjølv med dette tiltaket vil prisen uansett vere mykje lågare enn det som var lagt til grunn da kvotesystemet var innført. Dei låge prisane vil forseinke omlegginga til reinare energi og innføringa av nye teknologi og dermed gjere det vanskelegare å nå dei langsiktige klimamåla. I debatten var det spesielt konservative medlemmer som gjekk i mot framlegget, medan sosialistgruppa og dei grøne støtta det. I tillegg var det mange medlemmer frå sørlege land og sentraleuropeiske land som gjekk i mot Kommisjonen. EPP-gruppa har i dag kome med ei pressemelding der dei seier seg glade for resultatet, medan S&D-gruppa seier seg lei for utfallet av avstemminga.

Klimakommissær Connie Hedegaard oppmoda i går parlamentarikarane om å støtte framlegget og lova denne typen tiltak skal vere eit eingongstilfelle. Ho sa også denne marknaden er politisk skapt og den krev politisk styring. Samstundes er det viktig å avklare rammevilkåra nå slik at næringslivet veit kva dei har slags rammevilkår fram til 2020. Ho sa at alternativet til Kommisjonens framlegg ikkje er status quo, men derimot eit lappeteppe av nasjonale system. I ei pressemelding i dag seier Hedegaard seg lei for resultatet av avstemminga i Europaparlamentet, men er likevel glad for at saken vil bli drøfta på nytt i Miljøkomiteen.

Forslag om modulvogntog kan skape debatt

Europakommisjonen foreslår å endre direktiv 96/53 om vekt og dimensjon for motorvogner. Endringsforslaget gjelder i hovedsak nye regler for design. Imidlertid vil det, ifølge Europolitics, være forslaget til regler som åpner for bruk av modulvogntog (gigaliners) mellom naboland som vil skape debatt.

Europaparlamentet har på forhånd presset på for at Kommisjonen skulle ta inn regler om bruk av modulvogntog i det nye direktivforslaget. Utgangspunktet er at Kommisjonen i juni 2012 tolket direktiv 96/53 til at det var lovlig for modulvogntog opp til 25,25 meter og 60 tonn totalvekt å krysse landegrenser dersom de berørte landene ønsker det. Parlamentet ønsker å behandle dette gjennom en vanlig lovgivningsprosedyre. Motstandere av forslaget viser til negative konsekvenser for jernbanen, samt bekymring for veistandard, miljø og trafikksikkerhet. Statens vegvesen har nylig gjennomført en høring om nye regler for modulvogntog.

Forslaget om nye regler for design åpner for at lastebilprodusenter kan utvikle mer aerodynamiske lastebiler, med avrundet førerhus og finner bak. I tillegg tillates det høyere vekt på selve kjøretøyene for å gi plass til batterier. For å hindre overvekt foreslås det at vektsystemet i bilene skal knyttes mot den digitale fartsskriveren og veistasjoner. Kommisjonen ønsker med forslaget å redusere bruk av brennstoff, øke trafikksikkerheten og bedre kontrollen. Ifølge European Voice blir forslaget tatt godt imot av både miljø- og trafikksikkerhetsorganisasjoner.

EU nærmer seg 2020-utdanningsmålene

Tidlig frafall i skolen går ned og andelen av befolkningen som tar høyere utdanning går opp, viser nye tall for EU-landene.

EUs mål i Europa 2020-strategien er at tidlig frafall skal være under 10 prosent i 2020. Tallene fra Eurostat viser at 12 medlemsland allerede har nådd målet og at andre nærmer seg det. Gjennomsnittlig frafall i EU var i 2012 12, 8 prosent, mot 14,0 prosent i 2010. Tall for Norge var henholdsvis 14,8 prosent og 17,4 prosent. Spania, Portugal og Malta kommer dårligst ut, alle med over 20 prosent frafall. Sverige med et frafall på 7,5 prosent, ligger godt under 2020-målet, men den positive trenden er brutt skriver Europaportale.se, som viser til en økning på 15,4 prosent siden 2010, den største økning av alle EU-landene.

EUs 2020-mål for andelen av befolkningen i alderen 30 til 34 år som har høyere utdanning er 40 prosent. I 2012 ble dette målet nådd for kvinner. Imidlertid er det bare 31,6 prosent av menn i denne aldersgruppen som har høyere utdanning. Tall for Norge er 55,9 prosent for kvinner og 41,5 prosent for menn. Når det gjelder andelen kvinner med høyere utdanning, blir Norge bare slått av Litauen og Irland.

Tidlig frafall i skolen 2012 (Eurostat).

Samme dag la også Kommisjonen fram rapporten Study on educational support for newly arrived migrant children. Rapporten omhandler politikken i 15 land, inkludert Norge, og konkluderer blant annet med at innvandrerbarn ofte ender på skoler med få ressurser, noe som fører til dårlige prestasjoner og fare for tidlig frafall.

EU-dom om dagpenger til grensearbeidere

Nederland har fått støtte av EU-domstolen i at helt ledige grensearbeidere skal motta dagpenger fra det landet personen bor i. Dette skal også gjelde selv om personen har opprettholdt en sterk personlig og faglig tilknytning til det landet hvor han sist var ansatt. Dette går mot en tidligere dom (Miethe-dommen C-1/85) som var basert på trygdeforordningen fra 1971. Den nye trygdeforordningen (883/2004) mener imidlertid EU-domstolen skal tolkes anderledes.

Saken  gjelder tre gjestearbeidere som har vært ansatt i Nederland men bostatt utenfor landet. Danmark har hatt interesse i saken og støttet den nederlandske regjeringen. Danmark har siden siden den nye trygdeordningen trådte i kraft ikke gitt "Meithe-status" til grensearbeidere.

Miethe-dommen omtales også i EFTA-domstolens uttalelse til Borgarting langmannsrett i mars om at arbeidsledige EØS-borgere ikke må bo i Norge for å få dagpenger. I denne saken var det trygdeforordningen fra 1971 som kom til anvendelse. Se også siste nummer av Eurorett, som vurderer at EFTA-dommen vil ha atskillige utfordringer for Norge.

Dansk snus-salg kan havne i EU-domstolen

Den danske regjeringen foreslår å forby salg av snus, etter at EU-kommisjonen har slått fast at dansk lov er i strid med tobakksdirektivet. Førstebehandlingen av lovforslaget i Folketinget 4. april viser at det kan være vanskelig å få flertall. Dersom Danmark ikke endrer dagens praksis kan saken havne i EU-domstolen.

Danmark har hittil ment at tobakksdirektivet åpner for salg av løs snus. Salg av porsjonssnus er forbudt. Kommisjonen  mener denne tolkningen er feil, og i en grunngitt uttalelse fra oktober i fjor ber de Danmark forby løssalg av snus. Regjeringen mener de vil tape en eventuell sak for EU-domstolen og har valg å legge fram en lovendring.

Et flertall utenfor regjeringen, som består av Venstre, De Konservative, Dansk Folkeparti, Liberal Alliance og Enhedslisten, ønsker ikke et forbud mot salg av snus. I en uttalelse til EU i forbindelse med revisjonen av tobakksdirektivet presiserte de samme partiene at «det gjeldende tobakksedirektivet fra 2001 ikke inneholder et forbud mot salg av all løs snus i Danmark».

Professor Peter Nedergaard ved Københavns Universitet, Center for Europæiske Studier, mener saken kan få prinsipiell betydning dersom den havner i EU-domstolen: «Det kan blive interessant at se, hvad det vil betyde for svenskerne. Små sager er ofte blevet principielle», sier Nedergaard til Jyllandsposten 7. april.

For dårlig kontroll med dyretransport

Norsk kontroll med dyretransport er ikke i tråd med EØS-avtalen mener EFTAs overvåkingsorgan ESA. Inspeksjonen i Norge i oktober i fjor viser at det stort sett bare blir gjennomført kontroll ved ankomst til slakteri, og ikke ved avreise eller under selve transporten. Det ble også avdekket brudd på EØS-reglene om at man skal ha egne godkjente biler for transport over åtte timer, og viser til at transport av dyr til oppdrett eller gårdsdrift ofte varer mye mer enn åtte timer.

Sverige har blitt kritisert av Europakommisjonen for brudd på dyretransportreglen, spesielt for at de har for få uanmeldte kontroller. Ifølge Sveriges radio er det mange kyllinger som dør under  innlastingen i kjøretøyene, ved at kyllinger blir sugd inn i en maskin og ut på et transportbånd.

Europaparlamentet vedtok en egeninitiert resolusjon i desember i fjor hvor det etterlyses strengere kontroll, hyppigere og flere inspeksjoner og strenge straffetiltak. Det foreslås også at transporttiden for dyr til slakteri skal være på maks åtte timer. Norge har allerede en slik åttetimersregel, med unntak for de nordligste fylkene og også for fjærfe.

ESA har også vært involvert i en annen sak som gjelder transport av dyr. I september avslo ESA en søknad fra regjeringen om unntak fra kjøre- og hviltidsreglene som gjelder transport av levende dyr fra gård til slakteri. Regjeringen viser til negative konsekvenser for dyrevelferd knyttet til at det er stor avstand mellom norske slakterier og at små gårder fører til mange korte stopp når man henter dyr til slakting.

Nordisk frykt for dårlegare personvernreglar

Datatilsynet i Danmark åtvarar mot at nye personvernreglar kan gjera at danskane vil stå igjen med dårlegare reglar på området, skriv Politiken. Overordna er tilsynet positivt til forslaga frå Europakommisjonen, men skeptisk til at ein kanskje må vedta svakare reglar gjennom ei forordning. Det danske datatilsynet er særleg uroa over eventuelle regelendringar for handteringa av persondata innanfor forskings- og helseområdet.

Justiskommissær Viviane Reding held fast på at ho ønskjer ei forordning: «Eit kontinent. Ei lov. Det er kva eg kallar enkelt. Det er kva eg kallar å opna ein marknad. Det er kva det europeiske næringslivet vil ha».

I Sverige har Justisdepartementet uttrykt bekymring over at personvernforslaga frå Kommisjonen kan gå utover reglar om innsyn og tilgang til dokument, som har vist seg «essensielle for å sikra offentleg kontroll av offentlege saker».

I Noreg er det er oppretta ei referansegruppe beståande av fleire departement og Datatilsynet, som skal bidra i utviklinga av norske posisjonar i oppfølginga av personvernforslaga. Personvernforordninga er EØS-relevant, mens direktivforslaget om personvern i justissektoren er Schengen-relevant. Meir om dette i regjeringas nye arbeidsprogram for EU/EØS-saker (48-50).

Enklere regler for internasjonale forskere og studenter

EU ønsker å bli et mer attraktivt sted for forskere og studenter fra tredjeland, og mener det vil gi økt økonomisk vekst, fremme innovasjon og skape flere jobber på lang sikt. Europakommisjonen har nylig lagt fram et forslag til direktiv som skal fjerne en del av dagens hindringer. Direktivforslaget er ikke merket som EØS-relevant.

Kommisjonen ønsker at direktivet skal gjelde fra 2016, og foreslår blant annet:

• Medlemslandene skal behandle søknader om visum eller oppholdstillatelse innen 60 dager.
• Studenter skal ha rett til å arbeide minst 20 timer i uken. Under visse betingelser skal forskere og studenter kunne bli i EU i ett år etter at studier/forskningsopphold er avsluttet.
• Enklere og mer fleksible regler for å kunne bevege seg innenfor EU, noe som er spesielt viktig for deltakere i fellesprogram. Forskernes familiemedlemmer skal også få visse rettigheter.
• Regler for beskyttelse av au pairer, skoleelever og lønnede praktikanter som ikke er omfattet av eksisterende EU-lovgivning.

«Vi vil gjøre Europa til det foretrukne valget innen utdanning, forskning og innovasjon», sier EU-kommissær Androulla Vassiliou, og viser til det nye Erasmus for alle-programmet. Programmet er til behandling i EU og forventes vedtatt i vår. Norge ønsker å delta i programmet.

Rapporten  Immigration of International Students to the EU ble lagt fram samme dag som direktivforslaget, og gir en analyse og statistikk over EU-landenes politikk på området.

Første skritt mot klima- og energimål for 2030

I løpet av 2013 skal Europakommisjonen legge fram et forslag til en ramme for EUs klima- og energipolitikk fram til 2030. Første skritt ble tatt rett før påske da Kommisjonen lanserte en høring i form av en grønnbok. Fristen for høringen er 2. juli.

Bakgrunnen for å sette mål for 2030 er at aktører som skal investere i energi og infrastruktur allerede nå har behov for å vite hvilken retning EU går i. Jørgen Henningsen mener imidlertid at Kommisjonen er sent ute, og at man i stedet for en høring burde lagt fram et forslag. Kommisjonen vet hva de ulike partene mener og en høring tyder på at man ikke greier å enes om en ambisiøs klimapolitikk, skriver Henningsen i EUobserver.

Samtidig med grønnboken om energi- og klimamål la Kommisjonen fram følgende tre dokumenter:

• en statusrapport om fornybar energi
• et høringsdokument om framtidens karbonfangst og lagring (CCS)
• et høringsdokument om internasjonal klimapolitikk

Kommisjonen mener at det er nødvendig å gjøre fornybar energi mer konkurransedyktig. Ifølge Alltinget.dk ønsker EUs klimakommissær Connie Hedegaard å se med nye øyne på støtten til fornybar energi. "Vi skal ikke internt i Europa konkurrere på, hvem der har den største pengekasse til at støtte vedvarende energi. Det er upraktisk, når vi samtidig prøver at lave et europæisk marked for netop grøn energi".

Les mer i rapporten fra miljøråd Knut Kroepelien i EU-delegasjonen og Folketingets EU-note.

Forslag om å styrka Europol – og parlamentarisk kontroll

Rett før påske la Europakommisjonen fram forslag til ny forordning for å gjera Europol meir effektivt, både i informasjonshandteringa og i informasjonsdelinga mellom medlemslanda.

Det blir lagt opp til å styrka den parlamentariske kontrollen med Europol. Både Europaparlamentet og dei nasjonale parlamenta skal informerast om arbeidsprogram, årsrapportar, trusselvurderingar, strategiske analysar og meir generelle situasjonsrapportar frå Europol.

Det blir også føreslått at det europeiske politiakademiet Cepol skal leggjast inn under Europol. Forslaget skal no til behandling i Europaparlamentet og Rådet, og Europolitics spår at forhandlingane kan bli utfordrande fordi det blir lagt opp til å fjerna eit byrå frå eit medlemsland (Cepol ligg i Storbritannia i dag), i tillegg til at Borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE) i parlamentet har uttrykt seg skeptisk til at Europol vil kunna dekka Cepol sine oppgåver på ein god nok måte.

Det nye forslaget kan medføra at Danmark må ut av Europol-samarbeidet, fordi det vil gi samarbeidet ein overstatleg karakter (punkt 61, side 19 i forslaget), noko som aktiverer danske unntak på justisområdet. EU-oplysningen ved Folketinget har skrive om mulege løysingar for Danmark. Justisminister Morten Bødskov kommenterer til politiken.dk at han vanskeleg kan sjå at Danmark ikkje skal vera del av Europol-samarbeidet i framtida.

Status for den britiske EU-utredningen

Den omfattende britiske undersøkelsen av kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia er kommet godt i gang. I en EU-note til Folketingets Europaudvalg omtales arbeidet, tidsplan og de politiske partienes holdninger. De første resultatene er ventet i sommer, og omfatter politikkområder som helse, dyrevelferd, matsikkerhet, utenrikspolitikk, skatt og det indre marked generelt.

Undersøkelsen ble lansert i juli 2012 og skal vare fram til sommeren 2014. Det skal være en faktabasert gjennomgang av kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia. Kompetanse defineres bredere enn den EU-rettslige betydningen og omfatter også de områdene hvor traktatene får direkte anvendelse i medlemslandene, som for eksempel bestemmelser om statsstøtte og fri bevegelse. Undersøkelsen skal innhente informasjon fra ulike aktører: næringsliv, organisasjoner, borgere med ekspertise eller erfaring, regionale aktører, parlamentskomiteer, EU-institusjoner og andre EU-land.

EU-noten omtaler de politiske partienes holdninger til undersøkelsen, og også kritikken som har kommet: «Cameron er blevet beskyldt for, at kompetenceundersøgelsen blot skal tjene som en «shoppinglist» forud for forhandlinger med de øvrige EU-lande om nye vilkår for britisk medlemskab efter en «á la carte»-model. Og undersøgelsens resultater vil utvivlsomt spille ind i en evt. kommende konservativ regeringsovervejelser omkring en ny model for britisk medlemskab».

Sverige: Skeptisk til skatt på finanstransaksjoner

Sveriges riksdag besluttet 11. mars å sende EU en grunngitt uttalelse om at deler av forslaget til skatt på finanstransaksjoner er i strid med nærhetsprinsippet (subsidiaritetsprinsippet), på oppfordring fra Riksdagens skattekomite.

Selv om Sverige ikke deltar, kan svenske finansinstitusjoner likevel beskattes dersom de handler med en partner fra landene som vil delta. Dessuten skal visse finansinstrumenter beskattes uavhengig av hvor handelen skjer. Grunnen er at det ikke skal være hensiktsmessig å flytte handel til land som ikke deltar i samarbeidet.

Skattekomiteen peker på at det er uklart hvordan skatten vil virke, praktisk og juridisk, for land som ikke deltar. Komiteen mener derfor at forslaget går lengre enn det som er formålstjenlig.

Et mindretall (Miljöpartiet og Vänstern) reserverte seg mot forslaget om å sende grunngitt uttalelse fordi de mener at mer samarbeid på skatteområdet i regi av EU er en fordel.

Utdanningsstøtte-dommen kan koste Danmark 200 millioner årlig

En EU-dom i mars kan gjøre det lettere for utenlandske studenter å få utdanningsstøtte i Danmark. Den danske regjeringen har utarbeidet en konsekvensanalyse og vurderer at dommen vil føre til økte årlige utgifter på ca. 200 millioner danske kroner. Dommen kan også få konsekvenser for Norge.

EØS-borgere som i dag kommer til Danmark med hensikt å studere har ikke krav på utdanningsstøtte. Det samme gjelder for Norge. EU-domstolen slår fast at oppholdets formål ikke er av betydning, og at et kortvarig og tidsbegrenset ansettelsesforhold kan gi status som arbeidstaker, noe som dermed kan gi rett til studiestøtte. I et svar til Folketingets Europaudvalg skriver regjeringen: «Det må vurderes, at EU- og EØS-borgere, der studerer i Danmark, vil have et incitament til at finde beskæftigelse, der berettiger dem til at modtage SU, og udgifterne til SU til EU- og EØS-borgerne må derfor alt andet lige forventes at stige i de kommende år som følge af den ændrede praksis for tildeling af SU».

Ifølge Information frykter flere danske politikere konsekvensene av EU-dommen. Venstres Mads Rørvig mener at man bør «dykke ned i juraen og se, hvordan kan man sikre, at SU, det er for danskere». Økonom Bo Sandemann Rasmussen ved Aarhus Universitet mener imidlertid at de utenlandske studentene kan gi en økonomisk gevinst dersom man er i stand til å holde på dem etter endt utdannelse. Han viser til en ny undersøkelse fra Uddanningsministeriet.

Preben Sørensen ved Aalborg Universitet mener dommen vil få konsekvenser, og peker på at rekrutteringen ofte foregår gjennom agenter. Dersom agentene begynner å profilere Danmark på studiestøtte kan det ha stor tiltrekningskraft på studenter, spesielt fra de østeuropeiske landene. Han mener økt tilstrømning ikke vil være entydig negativt, men det vil kreve store praktiske vurderinger og endringer.

Hva skjedde i EU i 2012?

Den svenske regjeringen har lagt fram Berättelse om verksamheten i Europeiska unionen under 2012. Årsrapporten er svært omfattende og kan brukes som et oppslagsverk over saker som har vært til behandling i 2012. Den er inndelt på fagområder og har et godt stikkordregister.

Når det gjelder Sveriges og EU kan følgende være av interesse:

• Det har vært 59 møter/drøftinger mellom regjeringen og fagkomiteene i Riksdagen om EU-saker. Tallet for 2011 var 78.
• Bilag 1 gir en oversikt over saker i EU-domstolen hvor Sverige er part eller har interesser. Oversiktene har et emneregister.
• Bilag 2 gir oversikt over Europakommisjonens overtredelsessaker mot Sverige. Oversikten er inndelt på departement.
• Bilag 3 viser at Sverige har stemt nei tolv ganger i EUs ministerråd. Det er det høyeste tallet siden 1995.

Kan ikke kreve bankgaranti fra utenlandske selskaper

Utenlandske selskaper som importerer varer til Norge kan søke om tollkreditt - en rentefri kreditt på innbetaling av merverdiavgiften. Til forskjell fra norske bedrifter blir det krevd en bankgaranti. Denne forskjellsbehandlingen mener EFTAs overvåkingsorgan ESA er i strid med EØS-avtalen. ESA sendte 20. mars et åpningsbrev til Finansdepartementet og ber om en norsk uttalelse innen to måneder.

I brevet vises det til at saken ble diskutert på "pakkemøtet" i Oslo i oktober 2012, og at norske myndigheter hevdet at det ikke var mulig for utenlanske selskaper å påvise kredittverdighet på annen måte enn gjennom  krav om bankgaranti, men at man ser på saken og vurderer å endre praksis.

Langsiktig finansiering viktig

Europakommisjonen har sendt en grønnbok om langsiktig finansiering på høring, med frist 25. juni.

Rundt 75 prosent av europeisk økonomis langsiktige finansiering går via banker. I USA finansieres økonomien i hovedsak via kapitalmarkedene. Høringen tar utgangspunkt i at den sistnevnte typen finansiering bør økes i Europa. Det kan for eksempel være snakk om finansiering gjennom obligasjoner og institusjonelle investorer som pensjonsfond.

Spesielt små og mellomstore bedrifters behov er viktige fordi de er vesentlige for langsiktig vekst, men også næringslivet ellers, det offentlige og husholdningene trenger forutsigbar langsiktig finansiering.

Michel Barnier, kommissær for det indre marked og tjenester, uttalte: «Europas økonomi står over for store udfordringer, herunder omfattende og langsigtede investeringsbehov. Disse behov må dækkes, hvis der skal skabes grundlag for innovation og konkurrenceevne, og hvis der skal skabes bæredygtig vækst og job i Europa. Samtidig kræves der til opfyldelse af behovene langsigtet finansiering. At sikre, at vores økonomi og finanssektor – herunder banker og institutionelle investorer som f.eks. forsikringsselskaber og pensionsfonde – kan finansiere langsigtede investeringer er en vigtig, men kompleks opgave. Vi må finde ud af, hvilke hindringer der er for langsigtet finansiering, og hvad der mere kan gøres for at fjerne dem.»

Saken ble omtalt i Europolitics 25. mars 2013.

Regjeringa klar med norske EU/EØS-prioriteringar for 2013

Regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker 2013 er no lagt fram. Programmet skal bidra til systematisk innsats overfor EU i tidleg fase, og gir korte orienteringar om viktige EU/EØS-saker og norsk haldning til desse.

Regjeringa vil særskilt prioritera følgjande åtte EU/EØS-saker i 2013 (side 5):
- Handhevingsdirektivet (arbeidsliv)
- Den tredje energimarknadspakken og deltaking i byrået for samarbeid mellom energiregulatorar (ACER)
- Ny klimaavtale under FNs klimakonvensjon – samarbeid med EU
- EUs nye tilsynssystem for finansielle tenester
- Bankinnskott – garantiordninga
- Norsk deltaking i EUs nye programsamarbeid, særleg på forskings- og innovasjonsområdet (Horisont 2020)
- EUs jernbanepakke
- Nye reglar for regionalstøtte
Programmet er delt opp i tre delar: ein EØS-del, ein del om justis- og innanrikssaker og ein del om utanriks- og sikkerheitspolitikk.

Med lansering av programmet følgjer regjeringa opp målsetjinga om å bruka programmet som eit strategisk verktøy i norsk europapolitikk, og det er meininga at programmet også skal vera eit viktig referansedokument for Stortinget.