På toppmøtet som ble avviklet 28. og 29. oktober stod fire tema på dagsorden:
- Økonomisk politikk framover, med Report of The Task Force to the European Council som utgangspunkt
- G20-møtet 11. og 12. november
- Klimakonferansen i Cancun i overgangen november/desember
- Forholdet til USA
Spesielt det første punktet har vært omdiskutert på forhånd. Task Force-rapporten av 21. oktober skisserer bedre makroøkonomisk overvåking, en sterkere Vekst- og stabilitetspakt med mer disiplin, bedre koordingering mellom EU-land når det gjelder nasjonale budsjetter gjennom "det europeiske semesteret", et mer robust rammeverk for krisetiltak og sterkere institusjoner.
Samtidig fremmet Tyskland og Frankrike et forslag om at Lisboa-traktaten burde endres slik at en permanent kriseløsning traktatfestes. Det er spesielt Merkel som presset på og fikk Frankrikes støtte mot at hun støttet Frankrikes innspill om å moderere forslaget om automatisk straff for land med store budsjettunderskudd og høy statsgjeld.
Flere land har på forhånd flagget at en traktatendring er lite ønskelig. Justiskomissær Viviane Reding har markert seg og fått støtte fra blant andre Sverige, Danmark, Belgia, Irland og Tsjekkia. 28. oktober åpnet Sveriges statsminister, Fredrik Reinfeldt, for en traktatendring, men var skeptisk til forslaget om å frata land stemmeretten som straffereaksjon ved brudd på økonomiske retningslinjer. Også Barosso skal ha gitt uttrykk for tvil.
Europeisk fagbevegelse advarte mot bøtlegging av land som ikke oppfyller krav til budsjettbalanse fordi det vil ramme folk flest i nedgangstider.
Toppmøtet så langt:
Toppmøtet støtter etter møtet 28. oktober en begrenset endring i Lisboa-traktaten, og ga Herman van Rompuy mandat til å utforme et utkast som skal være klart i desember. Forslaget om å frata land stemmeretten fikk liten støtte.
Van Rompuy sa til pressen at «Today we took important decisions to strengthen the Euro. We have endorsed the final report of the Task Force. We have also found an agreement about the procedure to decide upon a crisis mechanism for the Euro zone.»
Her er konklusjonen fra møtet.
Om forberedelsene til G20-møtet sier Van Rompuy «It will be a real test of whether the G20 can continue to deliver in its role as the premier global forum for international economic cooperation.»
fredag 29. oktober 2010
torsdag 28. oktober 2010
Helsedirektivet - Parlamentet og Rådet er uenige
Miljø- og helsekomiteen (ENVI) i Europaparlamentet vedtok med stort flertall en ny forslagstekst for helsedirektivet. Direktivet skal gjøre det enklere for pasienter å få behandling i et annet land. Den vedtatte teksten avviker fra Rådets kompromis på flere vesentlige områder:
Plenumsbehandling av helsedirektivet forventes i januar 2011.
For mer informasjon se EU-delegasjonens artikkel.
- komiteen ønsker å begrense muligheten til å kreve at pasienter må ha forhåndsgodkjenning
- komiteen ønsker i utgangspunktet at pasienter ikke skal betale på forhånd for behandlingen. Dersom det ikke er mulig skal pasienten få refundert beløpet så raskt som mulig
- komiteen framhever spesielt pasienter med sjeldne sykdommer og deres behov for å få mulighet til behandling i et annet land
Plenumsbehandling av helsedirektivet forventes i januar 2011.
For mer informasjon se EU-delegasjonens artikkel.
50 forslag til reform av det indre marked
EU-Kommisjonen presenterte onsdag 50 ulike forslag som skal effektiviser og bedre det indre marked. Forslagene presenters som "Single Market Act", og bygger på EU 2020-strategien og Monti-rapporten. Halvparten av forslagene er knyttet til lovgivning, resten er presentasjoner av framtidige grønn- og hvitbøker og meddelelser.
Forslagene varierer fra energieffektivisering og skattepolitikk til bedret kapitaltilgang for små og mellomstore bedrifter. Det foreslås blant annet tiltak for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, et opphavsrettsdirektiv og tiltak for tilgang til nettinnhold, revisjon av regelverk for offentlige anskaffelser, forbedret koordinering av nasjonal skattepolitikk, regulering av passasjerrettigheter og ordninger for mekling ved grensekryssende tvister.
Ifølge Europolitics skal Single Market Act på høring i fire måneder, blant annet i de nasjonale parlamentene. Ut fra tilbakemeldinger, vil Kommisjonen gjøre en prioritering og legge fram konkrete forslag. Målet er at tiltakene skal være implementert innen utgangen av 2012.
Forslaget får kritikk fra næringslivet. European Association of Craft, Small and Medium-Sized Enterprises (UEAPME) omtaler det som en "mixed bag of old news and half-baked proposals, with some occasional good ideas thrown in".
Ifølge Europaportalen.se er den forventede "sosiale klausulen" i lovgivningen om det indre marked ikke kommet med. En tekst om streikerett og rett til kollektive avtaler, som var med i et tidliger forslag , var ment å komme fagbevegelsen i møte etter flere EU-dommer om arbeidstakeres rettigheter.
I tillegg til Single Market Act presenterte Kommisjonen også en liste over 25 hindringer innbyggerne møter og hvor det skal settes inn tiltak i løpet av de neste tre årene. Eksempler på hindringer som det skal gjøres noe med er: registrering av biler, dobbeltbeskatning, rettshjelp til forbrukere, og rettigheter for ektepar fra ulike land.
Forslagene varierer fra energieffektivisering og skattepolitikk til bedret kapitaltilgang for små og mellomstore bedrifter. Det foreslås blant annet tiltak for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, et opphavsrettsdirektiv og tiltak for tilgang til nettinnhold, revisjon av regelverk for offentlige anskaffelser, forbedret koordinering av nasjonal skattepolitikk, regulering av passasjerrettigheter og ordninger for mekling ved grensekryssende tvister.
Ifølge Europolitics skal Single Market Act på høring i fire måneder, blant annet i de nasjonale parlamentene. Ut fra tilbakemeldinger, vil Kommisjonen gjøre en prioritering og legge fram konkrete forslag. Målet er at tiltakene skal være implementert innen utgangen av 2012.
Forslaget får kritikk fra næringslivet. European Association of Craft, Small and Medium-Sized Enterprises (UEAPME) omtaler det som en "mixed bag of old news and half-baked proposals, with some occasional good ideas thrown in".
Ifølge Europaportalen.se er den forventede "sosiale klausulen" i lovgivningen om det indre marked ikke kommet med. En tekst om streikerett og rett til kollektive avtaler, som var med i et tidliger forslag , var ment å komme fagbevegelsen i møte etter flere EU-dommer om arbeidstakeres rettigheter.
I tillegg til Single Market Act presenterte Kommisjonen også en liste over 25 hindringer innbyggerne møter og hvor det skal settes inn tiltak i løpet av de neste tre årene. Eksempler på hindringer som det skal gjøres noe med er: registrering av biler, dobbeltbeskatning, rettshjelp til forbrukere, og rettigheter for ektepar fra ulike land.
onsdag 27. oktober 2010
Arbeidsprogrammet for 2011 presentert
EU-kommisjonen har presentert arbeidsprogrammet for neste år, og i pressemeldinga blir fem prioriteringar trekt fram for 2011:
- Oppretthalda den sosiale marknadsøkonomien gjennom krisa og utover (mellom anna lovverk for handtering av framtidige bankkriser).
- Gjenoppretta vekst når det gjeld arbeidsplassar.
- Styrkja rettane, fridomen og rettferda til borgarane (til dømes styrking av forbrukarrettane).
- Europa som aktør på den globale scenen (mellom anna støtte til den nye utanrikstenesta i EU).
- Få mest muleg ut av politikken i EU (vektlegging av til dømes smart regulering).
Arbeidsprogrammet har fire vedlegg:
- Liste over 40 strategiske initiativ som Kommisjonen er forplikta til å levera i 2011 (vedlegg I).
- Liste med 89 andre mulege tiltak som er i førebuing (vedlegg II).
- Liste over forenklingsframlegg og -uttak (vedlegg III og IV).
Programmet skal no presenterast i dei ulike nasjonalforsamlingane i EU. I ein tale til gårsdagens COSAC-møte uttrykte kommisjonspresident Barroso at dei ulike forsamlingane bør trekkjast tidlegare inn i utforminga av arbeidsprogrammet, og føreslo mellom anna å bruka sommarmøtet i COSAC til slik planlegging.
- Oppretthalda den sosiale marknadsøkonomien gjennom krisa og utover (mellom anna lovverk for handtering av framtidige bankkriser).
- Gjenoppretta vekst når det gjeld arbeidsplassar.
- Styrkja rettane, fridomen og rettferda til borgarane (til dømes styrking av forbrukarrettane).
- Europa som aktør på den globale scenen (mellom anna støtte til den nye utanrikstenesta i EU).
- Få mest muleg ut av politikken i EU (vektlegging av til dømes smart regulering).
Arbeidsprogrammet har fire vedlegg:
- Liste over 40 strategiske initiativ som Kommisjonen er forplikta til å levera i 2011 (vedlegg I).
- Liste med 89 andre mulege tiltak som er i førebuing (vedlegg II).
- Liste over forenklingsframlegg og -uttak (vedlegg III og IV).
Programmet skal no presenterast i dei ulike nasjonalforsamlingane i EU. I ein tale til gårsdagens COSAC-møte uttrykte kommisjonspresident Barroso at dei ulike forsamlingane bør trekkjast tidlegare inn i utforminga av arbeidsprogrammet, og føreslo mellom anna å bruka sommarmøtet i COSAC til slik planlegging.
EU-vanskar i Sverige, enklare i Danmark?
I Sverige fryktar regjeringa at det kan bli vanskeleg å koma til semje om forhandlingsopplegg med EU-komiteen i Riksdagen, som følgje av den nye partisamansetjinga etter valet.
Utan eit fleirtal i komiteen får ikkje regjeringa mandat frå eige parlament til å tala Sveriges sak i forhandlingar i Brussel.
Dagens nyheter skriv at Sverigedemokraterna kan ta på seg rolla med å avgjera den svenske posisjonen i europaspørsmål, sjølv om partiet til no skal ha opptredd nokså uinteressert i komiteen.
I dag skal statsminister Reinfeldt rådføra seg med komiteen føre toppmøtet i Brussel i morgon.
Samtidig har EU-oplysningen i Danmark publisert statistikk over korleis partia i Folketinget støtta regjeringas EU-posisjonar i perioden 2009-2010.
Det danske europautvalet har behandla totalt 68 forhandlingsopplegg det siste året, og i over 40 prosent av desse kom det ingen motstand frå dei ulike partia i Europautvalet.
Opposisjonspartiet Socialdemokraterne hadde mellom anna støtta regjeringa i over 95 prosent av opplegga i fjor.
Utan eit fleirtal i komiteen får ikkje regjeringa mandat frå eige parlament til å tala Sveriges sak i forhandlingar i Brussel.
Dagens nyheter skriv at Sverigedemokraterna kan ta på seg rolla med å avgjera den svenske posisjonen i europaspørsmål, sjølv om partiet til no skal ha opptredd nokså uinteressert i komiteen.
I dag skal statsminister Reinfeldt rådføra seg med komiteen føre toppmøtet i Brussel i morgon.
Samtidig har EU-oplysningen i Danmark publisert statistikk over korleis partia i Folketinget støtta regjeringas EU-posisjonar i perioden 2009-2010.
Det danske europautvalet har behandla totalt 68 forhandlingsopplegg det siste året, og i over 40 prosent av desse kom det ingen motstand frå dei ulike partia i Europautvalet.
Opposisjonspartiet Socialdemokraterne hadde mellom anna støtta regjeringa i over 95 prosent av opplegga i fjor.
Et permanent sikringsfond i EU?
Stefan Gerlach skriver i European Policy Analysis 9(2010) fra Sieps at euroen må styrkes gjennom Stabilitets- og vekstpakten og ved at European Financial Stability Facility (EFSF) gjøres permanent.
Gerlach hevder at pakten nå er tenkt å fungere ved at land skal "passe på hverandre", men når en finanskrise rammer flere av eller alle landene, er det liten interesse for å innføre sanksjoner. Usikkerhet rundt hva som bidro til og hva som forverret krisen, gjorde også sitt til at land nølte med tiltak.
EFSF bør gjøres permanent, og få ansvar for å overvåke hvordan land følger retningslinjene i pakten og stresstesting av økonomisk politikk. Samtidig bør redningspakker bli utformet slik at de oppleves som lite attraktive både av land og av kreditorer.
Anbefalingene til en permanent krisehåndteringsløsning er i tråd med Tysklands forslag, som ventes å være et sentralt tema på toppmøtet 28. og 29. oktober. Sveriges statsminister, Fredrik Reinfeldt, sier seg enig, men er skeptisk til store endringer i Lisboa-traktaten.
Gerlach hevder at pakten nå er tenkt å fungere ved at land skal "passe på hverandre", men når en finanskrise rammer flere av eller alle landene, er det liten interesse for å innføre sanksjoner. Usikkerhet rundt hva som bidro til og hva som forverret krisen, gjorde også sitt til at land nølte med tiltak.
EFSF bør gjøres permanent, og få ansvar for å overvåke hvordan land følger retningslinjene i pakten og stresstesting av økonomisk politikk. Samtidig bør redningspakker bli utformet slik at de oppleves som lite attraktive både av land og av kreditorer.
Anbefalingene til en permanent krisehåndteringsløsning er i tråd med Tysklands forslag, som ventes å være et sentralt tema på toppmøtet 28. og 29. oktober. Sveriges statsminister, Fredrik Reinfeldt, sier seg enig, men er skeptisk til store endringer i Lisboa-traktaten.
mandag 25. oktober 2010
Hellas får hjelp til grensevakthald
EUs grensebyrå, Frontex, sender ei eigen innsatsgruppe til Hellas for å bistå i grensevakthaldet, opplyser EU-kommisjonen.
Innanrikskommissær Cecilia Malmström poengterer at situasjonen langs grensa mot Tyrkia vekkjer bekymring, og at straumen av menneske som kryssar grensa ulovleg no er på eit nivå som grekarane ikkje er i stand til å handtera på eiga hand.
Bortimot ni av ti som kjem ulovleg til EU, kjem først til Hellas. Dei fleste via Tyrkia.
Innanrikskommissær Cecilia Malmström poengterer at situasjonen langs grensa mot Tyrkia vekkjer bekymring, og at straumen av menneske som kryssar grensa ulovleg no er på eit nivå som grekarane ikkje er i stand til å handtera på eiga hand.
Bortimot ni av ti som kjem ulovleg til EU, kjem først til Hellas. Dei fleste via Tyrkia.
EUs finanstilsyn og EØS-avtalen
Fra 1. januar 2011 oppretter EU tre nye tilsyn med besluttende myndighet over nasjonale tilsyn og aktører på finansmarkedet, henholdsvis for bank, pensjon/forsikring og verdipapirer.
Finansdepartementet har bedt Justisdepartementet om å vurdere hvordan skal Norge forholde seg til de nye tilsynenes besluttende myndighet. Finanstilsynets Nina Moss sier at tilsynssystemet er høyst relevant for EØS-avtalen, og at vi har en utfordring i forhold til Grunnloven.
Finansdepartementet har bedt Justisdepartementet om å vurdere hvordan skal Norge forholde seg til de nye tilsynenes besluttende myndighet. Finanstilsynets Nina Moss sier at tilsynssystemet er høyst relevant for EØS-avtalen, og at vi har en utfordring i forhold til Grunnloven.
fredag 22. oktober 2010
Grønnbok om framtidig budsjettstøtte til tredjeland
Kommisjonen la fram grønnboken 19. oktober. Formålet er å motta synspunkter om målene
for og bruken av EUs budsjettstøtte, med utgangspunkt i de 10 siste årenes felles erfaringer.
I grønnboken pekes det på flere områder hvor det er behov for avklaring, blant annet:
- behovet for betingelser til støtten og kobling mot innstats og resultater
- nasjonal og gjensidig ansvarlighet
- en styrking av risikovurderingen og håndtering av korrupsjon
- budsjettstøtte i ustabile situasjoner
Høringsfrist er 31. desember 2010
for og bruken av EUs budsjettstøtte, med utgangspunkt i de 10 siste årenes felles erfaringer.
I grønnboken pekes det på flere områder hvor det er behov for avklaring, blant annet:
- behovet for betingelser til støtten og kobling mot innstats og resultater
- nasjonal og gjensidig ansvarlighet
- en styrking av risikovurderingen og håndtering av korrupsjon
- budsjettstøtte i ustabile situasjoner
Høringsfrist er 31. desember 2010
Grønnbok om e-prosedyrer for offentlige innkjøp
EU-kommisjonen ønsker å oppmuntre offentlige myndigheter i medlemslandene til å benytte elektronisk baserte offentlige innkjøpsprosedyrer. Samtidig ønsker man at et skifte til e-innkjøp nasjonalt og regionalt ikke skal utelukke bedrifter fra andre land i å konkurrere om kontrakter. Et eksempel på et slik hinder er hvis en kjøper ber om et spesielt nasjonalt elektronisk id-kort, som ikke er tilgjengelig for bedrifter i andre land. I grønnboken diskuteres det om EU skal ha myndighet til å teste og godkjenne felles tilgang, slik at problemer på grunn av forskjellig typer teknologi unngås. Høringsfrist: 31. januar 2011.
Rapport om mat fra klonede dyr
En forordning om prosedyrer for godkjenning av ny mat (novel food) har vært til behandling i EU siden 2007. Det har vært sterk motstand i Europaparlamentet mot regelverket for mat fra klonede dyr og mat produsert ved nanoteknologi. Saken er nå til behandling i forliksutvalget, hvor Parlamentet og Rådet prøver å komme til enighet. Forordningen antas å være EØS-relevant.
På bakgrunn av dette kom EU-kommisjonen 19. oktober med en rapport om mat fra klonede dyr, hvor de ønsker å innføre et fem års forbud mot kloning av dyr til matproduksjon, import av klonede dyr til matproduksjon og omsetning av matprodukter fra klonede dyr. Kommisjonen ønsker derimot ikke å forby mat fra avkommet etter disse dyrene.
Miljø- og helsekomiteen i Europaparlamentet ønsker Kommisjonen innspill om midlertidig forbud velkommen, med ønsker at dette også skal gjelde mat fra avkom etter klonede dyr. Komiteens begrunnelsen er hensynet til dyrevelferd og etikk knyttet til kloning.
På bakgrunn av dette kom EU-kommisjonen 19. oktober med en rapport om mat fra klonede dyr, hvor de ønsker å innføre et fem års forbud mot kloning av dyr til matproduksjon, import av klonede dyr til matproduksjon og omsetning av matprodukter fra klonede dyr. Kommisjonen ønsker derimot ikke å forby mat fra avkommet etter disse dyrene.
Miljø- og helsekomiteen i Europaparlamentet ønsker Kommisjonen innspill om midlertidig forbud velkommen, med ønsker at dette også skal gjelde mat fra avkom etter klonede dyr. Komiteens begrunnelsen er hensynet til dyrevelferd og etikk knyttet til kloning.
torsdag 21. oktober 2010
EU-dom med betydning for norske kommuner
En EU-dom (C-314/09) om offentlige anskaffelser vil få stor betydning for norske kommuner. Det sier Marianne Dragsten i advokatfirma Haavind til Kommunal rapport.
Dommen innebærer at kommuner som gjør en feil ved innkjøp, slik at feil firma får oppdraget, blir erstatningsansvarlig selv om de har opptrådt aktsomt. Dermed senkes kravene til erstatningsansvar i forhold til dagens rettspraksis i Norge.
Advokat Kurt Weltzien i NHO regner med at det i en periode vil bli flere søksmål mot kommuner og andre offentlige oppdragsgivere.
Les også omtale i Eurorett nr 16 2010.
Dommen innebærer at kommuner som gjør en feil ved innkjøp, slik at feil firma får oppdraget, blir erstatningsansvarlig selv om de har opptrådt aktsomt. Dermed senkes kravene til erstatningsansvar i forhold til dagens rettspraksis i Norge.
Advokat Kurt Weltzien i NHO regner med at det i en periode vil bli flere søksmål mot kommuner og andre offentlige oppdragsgivere.
Les også omtale i Eurorett nr 16 2010.
Etter finanskrisen: Mer samordning eller mer risiko?
I «Regulation after the Global Financial Crisis: «More Europe» or more Risks?» ser N. Moloney på hva finanskrisen har ført til i EU når det gjelder utforming og gjennomføring av tiltak for å forhindre tilsvarende framtidige kriser. Hun peker på manglende reguleringer og relativt stor nasjonal frihet før krisen, og tar for seg de viktigste tiltakene så langt.
Blant annet ser Moloney på de nye finanstilsynene og deres myndighetsområder. Spesielt ESMA (verdipapirer) og ESRB (makrotilsynet) vurderes. Tilsynenes myndighet drøftes, og spørsmålet er stadig hvor stor makt tilsynene vil utøve i praksis.
Videre ser Moloney på Kommisjonens, Parlamentets og ECOFINs rolle i utformingen av den nye politikken, men også den internasjonale påvirkningen gjennom Basel III og G20-møtene. Spørsmålet hun stiller, er om globaliseringen gir bedre regelverk og bedre oversikt gjennom samarbeid, men også mulighet for at «flokktenking» åpner for tilsvarende kriser fordi «alle tenker likt».
Artikkelen står i Common market law review 5(2010), som også tar for seg implementeringen av Stockholmsprogrammet og "Executive Federalism" i (det nye) EU.
Blant annet ser Moloney på de nye finanstilsynene og deres myndighetsområder. Spesielt ESMA (verdipapirer) og ESRB (makrotilsynet) vurderes. Tilsynenes myndighet drøftes, og spørsmålet er stadig hvor stor makt tilsynene vil utøve i praksis.
Videre ser Moloney på Kommisjonens, Parlamentets og ECOFINs rolle i utformingen av den nye politikken, men også den internasjonale påvirkningen gjennom Basel III og G20-møtene. Spørsmålet hun stiller, er om globaliseringen gir bedre regelverk og bedre oversikt gjennom samarbeid, men også mulighet for at «flokktenking» åpner for tilsvarende kriser fordi «alle tenker likt».
Artikkelen står i Common market law review 5(2010), som også tar for seg implementeringen av Stockholmsprogrammet og "Executive Federalism" i (det nye) EU.
tirsdag 19. oktober 2010
Task force med rapport om økonomisk styring
Herman Van Rompuy konkluderte med at Task force on economic governances rapport, som legges fram på toppmøtet i slutten av oktober, er et stort skritt mot bedre økonomisk styring i EU, og den største reformen siden innføringen av euroen. Han framhever bedre makroøkonomisk overvåking, en sterkere Vekst- og stabilitetspakt med mer disiplin, bedre koordingering mellom EU-land når det gjelder nasjonale budsjetter gjennom "det europeiske semesteret", et mer robust rammeverk for krisetiltak og sterkere institusjoner.
Spørsmålet om rekkevidden av sanksjoner mot land som ikke følger regelverket, har vært en utfordring. Blant annet mener Franrike og Tyskland at reformene kan kreve endringer i Lisboa-traktaten.
Spørsmålet om rekkevidden av sanksjoner mot land som ikke følger regelverket, har vært en utfordring. Blant annet mener Franrike og Tyskland at reformene kan kreve endringer i Lisboa-traktaten.
EU-lovgivning om røykeforbud
EU-kommisjonen arbeider med forslag til felles EU-lovgivning som vil innebære et forbud mot røyking på offentlige steder, arbeidsplasser og transportmidler. Ifølge EUobserver vil forslaget legges fram i 2011.
Kommisjonen ønsker også felles regelverk knyttet til at tobakksprodukter ikke skal være synlig i butikker og at de skal være "as unattractive as possible" - et likt utseende, med fargerike bilder med advarsler.
Kommisjonen ønsker også felles regelverk knyttet til at tobakksprodukter ikke skal være synlig i butikker og at de skal være "as unattractive as possible" - et likt utseende, med fargerike bilder med advarsler.
Kompomiss i Rådet om eurovignettdirektivet
Etter at saken har ligget død i ett og et halvt år har transportministrene i EU nå kommet til politisk enighet om forslaget til revisjon av Eurovignettdirektivet. Direktivet gir et rammeverk for hvordan kostnadene knyttet til luftforurensning, støy og kø kan integreres i vegavgiftene for tyngre kjøretøyer.
Det har vært uenighet på flere områder, som køavgifter, øremerking, hvilke veier det skal gjelde for og om det skal omfatte personbiler. Kompromisset åpner for køavgifter, men sier at de skal være kostnadsnøytrale. Det betyr at høyere avgift i belastede perioder må kompenseres med lavere avgift i andre perioder. Direktivet skal gjelde for veier og motorveier knyttet til TEN-T-nettverket.
Ifølge Europolitics vil miljøbevegelsen mislike vedtaket i Rådet om at man går bort fra teksten i det opprinnelig Eurovignettdirektivet om at direktivet skal utvides i 2012 til å gjelde kjøretøy på 3,5 tonn.
Det vil være opp til det enkelte land om det vil innføre de nye avgiftene, men det kan bli en indirekte tvang dersom naboland tar i bruk de nye mulighetene. Ifølge Riksdagens EU-upplysning har den svenske regjeringen ikke planer om å innføre en slik type avgift i Sverige.
Direktivet skal formelt vedtas i Rådet før det sendes til Europaparlamentet for andre behandling. Parlamentet har seks måneder på seg. Obligatorisk øremerking av inntektene er et område hvor Rådet og Parlamentet er uenige. Komiteen i parlamentet gikk ved førstebehandling enstemmig inn for øremerking.
Norge har ikke implementert det opprinnelig Eurovignettdirektivet fra 2006. Vi ønsker
overgangsordninger for kravet om en rabattgrense på 13 prosent på bompengestasjoner. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) hadde forrige uke et møte med EUs samferdselskommissær Siim Kallas. Etter møtet sa Kleppa: "Det står fortsatt en del arbeid igjen i denne saken, men den mest aktuelle måten for oss å komme videre på er å avgrense veistrekninger der det foregår betydelig internasjonal trafikk".
Se også "Council and EP face difficult negotiations on Eurovignette", Europolitics 25.1.11
Det har vært uenighet på flere områder, som køavgifter, øremerking, hvilke veier det skal gjelde for og om det skal omfatte personbiler. Kompromisset åpner for køavgifter, men sier at de skal være kostnadsnøytrale. Det betyr at høyere avgift i belastede perioder må kompenseres med lavere avgift i andre perioder. Direktivet skal gjelde for veier og motorveier knyttet til TEN-T-nettverket.
Ifølge Europolitics vil miljøbevegelsen mislike vedtaket i Rådet om at man går bort fra teksten i det opprinnelig Eurovignettdirektivet om at direktivet skal utvides i 2012 til å gjelde kjøretøy på 3,5 tonn.
Det vil være opp til det enkelte land om det vil innføre de nye avgiftene, men det kan bli en indirekte tvang dersom naboland tar i bruk de nye mulighetene. Ifølge Riksdagens EU-upplysning har den svenske regjeringen ikke planer om å innføre en slik type avgift i Sverige.
Direktivet skal formelt vedtas i Rådet før det sendes til Europaparlamentet for andre behandling. Parlamentet har seks måneder på seg. Obligatorisk øremerking av inntektene er et område hvor Rådet og Parlamentet er uenige. Komiteen i parlamentet gikk ved førstebehandling enstemmig inn for øremerking.
Norge har ikke implementert det opprinnelig Eurovignettdirektivet fra 2006. Vi ønsker
overgangsordninger for kravet om en rabattgrense på 13 prosent på bompengestasjoner. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) hadde forrige uke et møte med EUs samferdselskommissær Siim Kallas. Etter møtet sa Kleppa: "Det står fortsatt en del arbeid igjen i denne saken, men den mest aktuelle måten for oss å komme videre på er å avgrense veistrekninger der det foregår betydelig internasjonal trafikk".
Se også "Council and EP face difficult negotiations on Eurovignette", Europolitics 25.1.11
mandag 18. oktober 2010
Hvor mye påvirkes enkeltland av EU-lovgivningen?
Utredningstjenesten i House of Commons har laget et notat med tittelen «How much legislation comes from Europe?». Notatet ser på i hvor stor grad enkeltlands lovgivning påvirkes av EU.
For Storbritannia oppgis prosentandelen av lovverket som er påvirket til å være henholdsvis 6,8 prosent (Statues) og 14,1 prosent (Statutory instruments). For Danmark oppgis samlet tall å være 14 prosent i en undersøkelse fra 2010. Om Norge står det at «The study by Ellen Mastenbroek and Aebastiaan Princen of January 2010 found that some 45% of Norwegian civil servants stated that they were affected «to some extent or more» by the EU and/or EEA Agreement.»
Andre land som er omtalt, er Østerrike, Frankrike, Tyskland, Nederland, Irland, Belgia og Island.
Det pekes imidlertid på at det er vanskelig å komme opp med eksakte tall fordi
- det kan være vanskelig å definere hva som er EU-initiert og hva som er initiert nasjonalt
- antall nasjonale lover med opprinnelse i/påvirkning av EU, vil variere fra år til år
- tallene ikke sier noe om hvor stor betydning den enkelte EU-rettsakt har
- lengden på et lands medlemskap vil virke inn på EUs betydning og påvirkning - nyere medlemsland antas å bli sterkere påvirket i forhold til antall medlemsår
- EUs innvirkning vil avhenge av hva slags type lovgivning det er snakk om (forordninger, direktiver, beslutninger osv)
- det ikke alltid er mulig å måle påvirkning da gode grunnlagsdata mangler
- forskjellige land kan implementere lovgivning på forskjellige måter, for eksempel som "pakker" heller enn som enkeltlover - dette vil gi forskjellige tall for forskjellige land
Fjernsynsdirektivet og alkoholreklame
Aftenposten har i dag et oppslag om Direktiv 2007/65/EF om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet), som erstatter det såkalte fjernsynsdirektivet fra 1989.
Omtale av direktivet, høringen i Norge og regjeringens arbeid for fortsatt unntak mot alkoholreklame finnes i informasjonspakken til møtet i Europautvalget 27. april 2010.
Se også utenriksministerens redegjørelse om direktivet i Europautvalget
Omtale av direktivet, høringen i Norge og regjeringens arbeid for fortsatt unntak mot alkoholreklame finnes i informasjonspakken til møtet i Europautvalget 27. april 2010.
Se også utenriksministerens redegjørelse om direktivet i Europautvalget
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 19. oktober 2010
Referat fra møtet.
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Finansministeren vil etter planen redegjøre for:
Informasjonspakken omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Finansministeren vil etter planen redegjøre for:
- Endringer i innskuddsgarantidirektivet
- Ny europeisk tilsynsstruktur
- Annet på finansmarkedsområdet
- EUs arbeid for tiltak mot den økonomiske krisen og styrket økonomisk styring på europeisk nivå
- Fornybardirektivet
- Forholdet EU/Kina etter toppmøtet 6. oktober 2010
- Status i arbeidet med EUs nye utenrikstjeneste
- Østlig partnerskap – kort oppdatering
- Dyphavsboring og felles regelverk for olje- og gassutvinning
- Forordning om gassforsyningssikkerhet
- Energimarkedspakken
- Klima- og energipakken
- EUs reviderte bygningsenergidirektiv
- Bankskatt og Tobinskatt
fredag 15. oktober 2010
Ingen avgjørelse i makrellforhandlingene
"Avstanden er fortsatt stor, men vi er i alle fall enige om å gjøre et nytt forsøk om 14 dager" sa den norske forhandlingslederen Ann Kristin Westberg til FisteribladetFiskaren.
EU, Norge, Island og Færøyene forhandlet 12. til 14. oktober om makrellkvoter. Russland har vært observatør.
Ifølge FiskeribladetFiskaren er det størst håp om å få med Færøyene på en avtale. EU og Norge håper på en politisk diskusjon på Færøyene. Det er uro i næringa over utsiktene til ett år uten fiskeriavtale med EU, og heller ikke muligheter til å fiske makrell i norsk sone og å lande i Norge.
EU, Norge, Island og Færøyene forhandlet 12. til 14. oktober om makrellkvoter. Russland har vært observatør.
Ifølge FiskeribladetFiskaren er det størst håp om å få med Færøyene på en avtale. EU og Norge håper på en politisk diskusjon på Færøyene. Det er uro i næringa over utsiktene til ett år uten fiskeriavtale med EU, og heller ikke muligheter til å fiske makrell i norsk sone og å lande i Norge.
torsdag 14. oktober 2010
EU styrker samarbeidet mot momssvindel
Rådet har vedtatt en forordning som skal gjøre EU-land i stand til å slå raskt og formålstjenlig til mot nye typer økonomisk kriminalitet, som svindel med moms over landegrensene.
Representanter fra samtlige medlemsland skal samarbeide i Eurofisc-nettverket for å kunne
Representanter fra samtlige medlemsland skal samarbeide i Eurofisc-nettverket for å kunne
- Utvikle og bruke felles verktøy for risikoanalyse
- Oppdage potensiell svindel tidlig
- Koordinere utveksling av informasjon og samarbeid mellom nasjonale skattemyndigheter
- Hindre spredning av denne typen økonomisk kriminalitet
Saken var omtalt på EU-delegasjonens side i desember 2008.
Grønnbok om EUs revisjonspolitikk
EU-kommisjonen mener at finanskrisen har tydeliggjort svakheter i revisjonsbransjen, og vil se på hva som kan gjøres for å få til forbedringer. Dette uttaler kommisær Michel Barnier i forbindelse med at EU-kommisjonen i dag fremmet en grønnbok om revisors rolle og rammene for revisjon. I dokumentet ber Kommisjonen om innspill om:
- Revisors kommunikasjon.
- Revisors uavhengighet.
- Tilliten til reviderte regnskaper - mulig forventningsgap.
- Systemrisiko på grunn av konsentrasjon i revisjonsbransjen.
- Rollen til tilsynsmyndighetene - er nasjonalt tilsyn tilstrekkelig?
- Et fungerende indre marked for revisjonstjenester.
- Særskilte behov for små foretak.
- Viktigheten av samordnet innsats internasjonalt.
onsdag 13. oktober 2010
Noreg og Sveits – dei europeiske outsiderane
Swissinfo.ch har sett på likskapar og ulikskapar mellom Sveits og Norge, i samband med at den sveitsiske presidenten kjem på offisielt besøk til Noreg denne veka. Artikkelen har fått tittelen: Switzerland and Norway – the European outsiders.
Arena-forskar Ulf Sverdrup er blant dei som er intervjua, og han ser mellom anna desse likskapane mellom landa: «Very high gross domestic product (GDP), an odd resemblance in their ‘offshore’ (oil and banking) activities, and much lower unemployment than elsewhere, are obvious reasons for not joining the EU.»
Rodolfo Laub, frå State Secretariat for Economic Affairs i Sveits, peikar likevel på at dei økonomiske strukturane er ulike: «Norway is much more industrial (44%) than Switzerland (27%) … One quarter of this is oil and gas production. This explains why Swiss trade is twice as significant with the other Nordic countries, whose industry is more diversified.»
Arena-forskar Ulf Sverdrup er blant dei som er intervjua, og han ser mellom anna desse likskapane mellom landa: «Very high gross domestic product (GDP), an odd resemblance in their ‘offshore’ (oil and banking) activities, and much lower unemployment than elsewhere, are obvious reasons for not joining the EU.»
Rodolfo Laub, frå State Secretariat for Economic Affairs i Sveits, peikar likevel på at dei økonomiske strukturane er ulike: «Norway is much more industrial (44%) than Switzerland (27%) … One quarter of this is oil and gas production. This explains why Swiss trade is twice as significant with the other Nordic countries, whose industry is more diversified.»
tirsdag 12. oktober 2010
Debatt rundt førebels ACTA-avtale
I dei omstridde ACTA-forhandlingane, som siktar mot å utarbeida ei ny internasjonal handelsavtale med felles tiltak mot vareforfalsking og piratkopiering, blei det lagt fram eit førebels avtaleutkast i førre veke.
Fleire medlemmer av Europarlamentet etterlyser likevel at EU-kommisjonen kjem med oppklaringar rundt avtaleteksten, særleg i dei delane som tek føre seg korleis ein skal motarbeida forfalsking på Internett (online counterfeiting). Europaparlamentet har vetomakt når det gjeld internasjonale avtalar EU eventuelt skal inngå.
Dagens nyheter omtala forhandlingsresultatet slik denne veka: «En seger för EU:s krav på yttrandefrihet och integritet. Eller en fullständig katastrof för friheten på internet?»
Følgjande partar tek del i forhandlingane: EU, USA, Australia, Canada, Japan, Mexico, Marokko, New Zealand, Sør-Korea, Singapore og Sveits.
Noreg må avgjera om ein ønskjer å slutta seg til ei endeleg ACTA-avtale eller ikkje.
Fleire medlemmer av Europarlamentet etterlyser likevel at EU-kommisjonen kjem med oppklaringar rundt avtaleteksten, særleg i dei delane som tek føre seg korleis ein skal motarbeida forfalsking på Internett (online counterfeiting). Europaparlamentet har vetomakt når det gjeld internasjonale avtalar EU eventuelt skal inngå.
Dagens nyheter omtala forhandlingsresultatet slik denne veka: «En seger för EU:s krav på yttrandefrihet och integritet. Eller en fullständig katastrof för friheten på internet?»
Følgjande partar tek del i forhandlingane: EU, USA, Australia, Canada, Japan, Mexico, Marokko, New Zealand, Sør-Korea, Singapore og Sveits.
Noreg må avgjera om ein ønskjer å slutta seg til ei endeleg ACTA-avtale eller ikkje.
mandag 11. oktober 2010
EU-lovgjevinga skal bli ”smartare”
EU-kommisjonen presenterte nyleg planar om forbetring av både kvalitet og relevans når det gjeld EU-lovgjevinga.
Kommisjonen ønskjer å vurdera konsekvensane av lovgjevinga gjennom heile den politiske utforminga: når initiativet blir utarbeida, når det blir gjennomført og når det blir revidert. I tillegg vil Kommisjonen forsikra seg om at subsidaritetsprinsippet blir respektert.
Det skal oppmodast om ”smart regulering” i arbeidet i heile EU-systemet, gjennom samarbeid med Europaparlamentet, Rådet og medlemslanda.
Samtidig har Kommisjonen bestemt seg for å utvida offentlege høyringsperiodar frå åtte til tolv veker frå og med 2012.
Kommisjonen ønskjer å vurdera konsekvensane av lovgjevinga gjennom heile den politiske utforminga: når initiativet blir utarbeida, når det blir gjennomført og når det blir revidert. I tillegg vil Kommisjonen forsikra seg om at subsidaritetsprinsippet blir respektert.
Det skal oppmodast om ”smart regulering” i arbeidet i heile EU-systemet, gjennom samarbeid med Europaparlamentet, Rådet og medlemslanda.
Samtidig har Kommisjonen bestemt seg for å utvida offentlege høyringsperiodar frå åtte til tolv veker frå og med 2012.
Danskane streika mest i Europa
EU-organet European Industrial Relations Observatory har laga ein oversikt over arbeidskonfliktar i EU-landa pluss Noreg i perioden 2005-2009.
Danskane streika mest i femårsperioden, etterfølgd av franskmenn og belgiarar. Det blei streika minst i Austerrike, Estland og Latvia, og det blei generelt streika mindre i nye EU-land enn i dei gamle. Lønnsspørsmål var den vanlegaste årsaka til konfliktane.
«Det er en myte, at vi har et fredsommeligt arbejdsmarked i forhold til andre lande» skriv danske Ugebrevet A4 i ein kommentar til EU-oversikten. Medan den danske fagrørsla heller fokuserer på at færre streika i Europa i 2009 etter kriseåret i 2008.
Danskane streika mest i femårsperioden, etterfølgd av franskmenn og belgiarar. Det blei streika minst i Austerrike, Estland og Latvia, og det blei generelt streika mindre i nye EU-land enn i dei gamle. Lønnsspørsmål var den vanlegaste årsaka til konfliktane.
«Det er en myte, at vi har et fredsommeligt arbejdsmarked i forhold til andre lande» skriv danske Ugebrevet A4 i ein kommentar til EU-oversikten. Medan den danske fagrørsla heller fokuserer på at færre streika i Europa i 2009 etter kriseåret i 2008.
fredag 8. oktober 2010
EUs regionkomite ønsker Nordsjøstrategi
Regionkomiteen vedtok 5. oktober en uttalelse hvor de ønsker at medlemslandene skal presse på Kommisjonen for å utarbeide en strategi for Nordsjøen og den engelske kanal. "Makro-regioner" er et begrep i EU og det er allerede opprettet strategier for Østersjøen og Donau-regionen. Regionkomiteen har vært en drivkraft bak begge strategiene.
I uttalelsen nevnes både Norge og Island som deltakere, og at de bør trekkes med i den offentlige høringen i forkant av utarbeidelsen av strategien.
Saksordfører, Hermann Kuhn, mener Nordsjøstrategien kan gi resultater i kampen mot overfiske, forurensing og i overgangen fra oljeproduksjon til vindkraft.
I uttalelsen nevnes både Norge og Island som deltakere, og at de bør trekkes med i den offentlige høringen i forkant av utarbeidelsen av strategien.
Saksordfører, Hermann Kuhn, mener Nordsjøstrategien kan gi resultater i kampen mot overfiske, forurensing og i overgangen fra oljeproduksjon til vindkraft.
torsdag 7. oktober 2010
Lik rett til trygdeytelser
Europaparlamentet vedtok 7. oktober at tredjelands borgere og deres familier som har lovlig opphold i et EU-medlemsland, men som bor eller arbeider i et annet EU-land, vil ha lik rett på trygdeytelser som EU-borgere.
Danmark og Storbritannia har valgt å stå utenfor avtalen.
Danmark og Storbritannia har valgt å stå utenfor avtalen.
Innovation i EU - ny melding fra Kommisjonen
Kommisjonen har lagt fram en melding om EUs innovasjonsstrategi. Gjennom strategien skal EU nå målet i "Europa 2020" om at landene innen 2020 skal bruke tre prosent av BNP på forskning og utvikling.
Eva Camerer, nasjonal ekspert i Kommisjonen, trekker fram at innovasjon nå skal knyttes direkte opp mot de store samfunnsoppgavene, som klima, energitilgang og demografiske endringer. Hun peker på at det er viktig for Norge å følge med på tiltakene som foreslås, siden vi deltar i rammeprogrammet for forskning og for konkurranseevne og innovasjon. For norske aktører er det også viktig å merke seg forslaget om en forenklet prosess for deltakelse i EUs forskningsprogrammer.
Eva Camerer, nasjonal ekspert i Kommisjonen, trekker fram at innovasjon nå skal knyttes direkte opp mot de store samfunnsoppgavene, som klima, energitilgang og demografiske endringer. Hun peker på at det er viktig for Norge å følge med på tiltakene som foreslås, siden vi deltar i rammeprogrammet for forskning og for konkurranseevne og innovasjon. For norske aktører er det også viktig å merke seg forslaget om en forenklet prosess for deltakelse i EUs forskningsprogrammer.
Finansministerens brev til Kommisjonen om innskuddsgaranti
Finansminister Sigbjørn Johnsen sendte 6. oktober et brev til kommisær Michel Barnier. Brevet er et svar på Barniers brev av 2. august. Sigbjørn Johnsen skriver at det ser ut som Barnier vier begrenset oppmerksomhet til de norske argumentene, og at Kommisjonens rapport fra juli i år ikke gir en løsning på de norske problemene.
Han presiserer at det er viktig at Kommisjonen aksepterer en tilleggstekst ved implementering av direktivet i EØS-avtalen, slik at Norge fortsatt kan garanterer alle bankinnskudd opp til 250 000 euro.
Finansministerens viktigste argument for å beholde ordningen er at dersom Norge må innføre en maksimumsgrensen på 100 000 euro , så vil kun 47 prosent av de berettigede innskuddene være dekket av garantien. For EU vil tilsvarende tall være 72 prosent: "The situation is therefore – as we see – completely different in Norway".
Riksdagen i plenum vedtok 6. oktober å sende en uttalelse til EU om at direktivet er i strid med nærhetsprinsippet. Bakgrunnen er direktivets forslag om at EU-land stiller opp for hverandre dersom et land ikke kan oppfylle garantiene.
Han presiserer at det er viktig at Kommisjonen aksepterer en tilleggstekst ved implementering av direktivet i EØS-avtalen, slik at Norge fortsatt kan garanterer alle bankinnskudd opp til 250 000 euro.
Finansministerens viktigste argument for å beholde ordningen er at dersom Norge må innføre en maksimumsgrensen på 100 000 euro , så vil kun 47 prosent av de berettigede innskuddene være dekket av garantien. For EU vil tilsvarende tall være 72 prosent: "The situation is therefore – as we see – completely different in Norway".
Riksdagen i plenum vedtok 6. oktober å sende en uttalelse til EU om at direktivet er i strid med nærhetsprinsippet. Bakgrunnen er direktivets forslag om at EU-land stiller opp for hverandre dersom et land ikke kan oppfylle garantiene.
EFTA-uttalelse om forbrukerdirektivet
Europaparlamentets komite for indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO) behandler for tiden forbrukerdirektivet. Saksordføreren presenterte i juni et endret forslag til direktivtekst. EØS/EFTA-landene leverte 1. oktober en uttalelse til endringsforslaget.
I uttalelsen pekes det på den positive utviklingen i arbeidet med direktivet, men landene trekker blant annet fram følgende forbedringer:
I uttalelsen pekes det på den positive utviklingen i arbeidet med direktivet, men landene trekker blant annet fram følgende forbedringer:
- adgang til å ha avvikende regler basert på minimumsharmonisering bør være enda større, særlig når det gjelder forbrukernes rettigheter ved kjøp av varer og ved vurdering av urimelige avtalevilkår.
- flere forbrukerrettigheter bør inn i direktivet. Dette gjelder blant annet det norske kravet om skriftlig bekreftelse for at avtaler inngått ved telefonsalg skal anses gyldige. Det samme gjelder rett til erstatningsgjenstand mens en mangelfull vare blir reparert.
Samtidlig gjentas tidligere problemstillinger som fem års reklamasjonsfrist og stryket angrerett.
onsdag 6. oktober 2010
EUs interesser i Arktis
Deutsches Institut für Internationale Politik und Sicherheit har utgitt et kort notat - The Arctic Region - Perspectives from Member States and Institutions of the EU - som tar for seg EUs mulige rolle i Arktis.
I konklusjonen trekkes det fram at:
I konklusjonen trekkes det fram at:
- EU ønsker sterkere nærvær i området, blant annet på grunn av naturressurser og mulige nye handelsruter
- dette kan være i konflikt med andre lands interesser, eksempelvis Canada, USA, Norge og Russland
- Norge kan være den nærmeste og mest opplagte samarbeidspartneren
- EU ønsker observatørstatus i Arktisk Råd
Sverige: proposisjon om datalagring i desember
Den svenske regjeringen vil legge fram proposisjonen om implementering av datalagringsdirektivet i desember. Dette kommer fram i regjeringens oversikt over proposisjoner som skal legges fram i høst. I tillegg vil det også legges fram en proposisjon om hvilke typer trafikkdata politiet skal få tilgang til.
Riksdag & departement skriver at det bør være flertall i Riksdagen for direktivet.
Riksdag & departement skriver at det bør være flertall i Riksdagen for direktivet.
Framtidsscenarier for EU
Tidsskriftet Futures 8(2010) handler om "Europe 2030 : territorial scenarios". Blant temaene er en aldrende befolkning, mulige energikilder og priser "etter oljen" og klimaendringer - hvilke veier kan EU velge? Tidsskriftet kan lånes i biblioteket.
EU-dom med relevans for helsedirektivet
EU-domstolen avsa 5. oktober en dom om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Frankrike fikk støtte for sitt krav om forhåndsgodkjenning for å få refundert utgifter i forbindelse med behandling i et annet EU-land. Saken gjaldt behandling som krever spesielt og dyrt utstyr. Det var Europakommisjonen som var motpart.
Dommen peker på at store kostnader knyttet til utstyret rettferdiggjør forhåndsgodkjenning, og at det er lagt vekt på behovet for organisering av en offentlig helsepolitikk og et sosialt trygdesystem.
Dommen peker på at store kostnader knyttet til utstyret rettferdiggjør forhåndsgodkjenning, og at det er lagt vekt på behovet for organisering av en offentlig helsepolitikk og et sosialt trygdesystem.
tirsdag 5. oktober 2010
Plan for rask utbygging av energi-infrastruktur
EU-kommisjonen ønsker å innføre en rask og forenklet prosedyre for å få bygd infrastruktur for strøm i EU. Ifølge Euractiv vil forslaget, som skal legges fram i november 2010, inneholde ni prioriterte prosjekter som er nødvendig for å nå EUs klima- og energimål. Kommisjonen anslår videre at 50 000 km kraftlinjer må bygges eller oppgraderes fram til 2020, og et europeisk "super grid" omtales. Foreløpige tall viser at det er behov for opp til 15 milliarder euro i offentlig støtt til ulike prosjekter.
For å unngå forsinkelser ønsker Kommisjonen en harmonisert prosedyre, og vurderer en "declaration og European interest" som utløser en forenklet lisenseringsprosedyre og en maksimum tidsramme for hvert steg i prosessen. I grenseoverskridende prosjekter kan Kommisjonen få myndighet til å gjøre vedtak, dersom det er vedvarende konflikter eller forsinkelser.
I utkastet omtales også planer for utbygging av rørledninger for CO2 for å legge til rette for prosjekter innen karbonfangst og lagring.
For å unngå forsinkelser ønsker Kommisjonen en harmonisert prosedyre, og vurderer en "declaration og European interest" som utløser en forenklet lisenseringsprosedyre og en maksimum tidsramme for hvert steg i prosessen. I grenseoverskridende prosjekter kan Kommisjonen få myndighet til å gjøre vedtak, dersom det er vedvarende konflikter eller forsinkelser.
I utkastet omtales også planer for utbygging av rørledninger for CO2 for å legge til rette for prosjekter innen karbonfangst og lagring.
Ikke grunnlag for lavere grenseverdier for bisfenol A
European Food Safety Authority (EFSA) har vurdert bisfenol A, og konkluderer med at det ikke finnes nye bevis som gir grunnlag for å endre eksisterende grenseverdier. EU-kommisjonen gjennomgår nå EFSAs konklusjoner, og har innkalt EU-medlemslandene til møte 8. oktober for å diskutere konsekvensene for reguleringen av bisfenol A i Europa. Mattilsynet vil delta.
Bisfenol A brukes blant annet i smokker, tåteflasker, lokk og oppbevaringsbokser. Danmark har allerede innført forbud, og den svenske regjeringen signaliserte i sommer at de vil innføre forbud. Mattilsynet utalte til Nrk i august at de ønsker å vente på konklusjonen fra EFSA før de tar stilling til et eventuelt norsk forbud.
Ifølge Folketingets EU-oplysning vil EFSAs avgjørelse bety at de danske reglene blir underkjent.
Den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, kritiserer avgjørelsen og ber Kommisjonen benytte føre var-prinsippet for å forby Bisfenol A i forbrukerprodukter.
Plastic Europe ønsker vedtaket velkommen, og skriver i pressemeldingen: "Consumers and business alike should therefore continue to use these products with the utmost confidence".
Bisfenol A brukes blant annet i smokker, tåteflasker, lokk og oppbevaringsbokser. Danmark har allerede innført forbud, og den svenske regjeringen signaliserte i sommer at de vil innføre forbud. Mattilsynet utalte til Nrk i august at de ønsker å vente på konklusjonen fra EFSA før de tar stilling til et eventuelt norsk forbud.
Ifølge Folketingets EU-oplysning vil EFSAs avgjørelse bety at de danske reglene blir underkjent.
Den europeiske forbrukerorganisasjonen, BEUC, kritiserer avgjørelsen og ber Kommisjonen benytte føre var-prinsippet for å forby Bisfenol A i forbrukerprodukter.
Plastic Europe ønsker vedtaket velkommen, og skriver i pressemeldingen: "Consumers and business alike should therefore continue to use these products with the utmost confidence".
Høring om statsstøtte til skipsbygging
EU-kommisjonen har lanser en høring om revisjon av rammebestemmelsene for statsstøtte til skipsbygging. Dagens rammebestemmelser utløper i 2011, og Kommisjonen må beslutte om de skal forlenges, endres eller oppheves. Høringsfristen er 6. desember 2010.
Skipsbygging er en av få sektorer som fortsatt har en egen statsstøtteordning. Kommisjonen ønsker tilbakemeldinger på om det fortsatt er behov for egne bestemmelser, siden skipsbygging også er berettiget til støtte under det felles statstøtteregelverket.
Skipsbygging er en av få sektorer som fortsatt har en egen statsstøtteordning. Kommisjonen ønsker tilbakemeldinger på om det fortsatt er behov for egne bestemmelser, siden skipsbygging også er berettiget til støtte under det felles statstøtteregelverket.
Finansielle utviklingstrekk 2010 - EU/EØS og Norge
I Finansielle utviklingstrekk 2010 ser Finanstilsynet i tillegg til norske forhold på hvordan nye internasjonale regler for kapital og likviditet vil påvirke norske banker og hvordan tilsynet med finansinstitusjoner i Europa vil bli og hva det kan bety for Norge.
Finanstilsynet antar at kravene i Basel III ikke vil by på så store utfordringer for norske banker som for banker i andre land, blant annet fordi de fleste norske banker allerede vil klare de nye kravene til kjernekapital. Tilleggskravet om kapitalbevaringsbuffer vil kunne føre til at banker må styrke sin egenkapital i større grad.
Når det gjelder de nye finanstilsynene, tar s. 38-41 spesielt for seg dem. Her står det om norsk deltagelse i European Systemic Risk Board eller makrotilsynet at "En representant fra sentralbanken og fra tilsynet fra EØS/EFTA-landene skal kunne delta som observatører på ad hoc-basis i styremøter i ESRB når saker av særskilt relevans behandles. Det vil bli utarbeidet et opplegg for deres deltakelse, som spesifiserer omfanget og prosedyrene for deltakelse. De vil ikke kunne delta i diskusjoner der situasjonen i enkeltinstitusjoner eller enkeltland drøftes."
For mikrotilsynene (bank, forsikring/pensjon og verdipapirer) står det at "Finanstilsynet vil fortsatt delta som observatør i de nye Europeiske tilsynsorganene. EØS EFTA landene skal i prinsippet ikke kunne delta i diskusjoner omkring enkeltinstitusjoner, med mindre det er direkte relevant for dem. I praksis vil dette innebære at Finanstilsynet fortsatt kan delta i alle møter og relevante tilsynskollegier.Detaljene omkring Finanstilsynets deltakelse skal avtales nærmere, inkludert årlig medlemskontingent (finansielt bidrag) og mulighet for ansettelse i tilsynsorganene."
Finanstilsynet antar at kravene i Basel III ikke vil by på så store utfordringer for norske banker som for banker i andre land, blant annet fordi de fleste norske banker allerede vil klare de nye kravene til kjernekapital. Tilleggskravet om kapitalbevaringsbuffer vil kunne føre til at banker må styrke sin egenkapital i større grad.
Når det gjelder de nye finanstilsynene, tar s. 38-41 spesielt for seg dem. Her står det om norsk deltagelse i European Systemic Risk Board eller makrotilsynet at "En representant fra sentralbanken og fra tilsynet fra EØS/EFTA-landene skal kunne delta som observatører på ad hoc-basis i styremøter i ESRB når saker av særskilt relevans behandles. Det vil bli utarbeidet et opplegg for deres deltakelse, som spesifiserer omfanget og prosedyrene for deltakelse. De vil ikke kunne delta i diskusjoner der situasjonen i enkeltinstitusjoner eller enkeltland drøftes."
For mikrotilsynene (bank, forsikring/pensjon og verdipapirer) står det at "Finanstilsynet vil fortsatt delta som observatør i de nye Europeiske tilsynsorganene. EØS EFTA landene skal i prinsippet ikke kunne delta i diskusjoner omkring enkeltinstitusjoner, med mindre det er direkte relevant for dem. I praksis vil dette innebære at Finanstilsynet fortsatt kan delta i alle møter og relevante tilsynskollegier.Detaljene omkring Finanstilsynets deltakelse skal avtales nærmere, inkludert årlig medlemskontingent (finansielt bidrag) og mulighet for ansettelse i tilsynsorganene."
fredag 1. oktober 2010
ESA brakt inn for EFTA-domstolen
Konkurrenten.no brakte den 2. september 2010 EFTAs overvåkningsorgan (ESA) inn for EFTA-domstolen. De hevder at ESAs avgjørelse av. 21. juni 2010 må annulleres. Konkurrenten.no er en privateid ekspressbussoperatør.
Konkurrenten.no i sendte i 2006 en klage til ESA med påstand om at Oslo kommune hadde gitt støtte til Oslo Sporveier og datterselskapet Sporveisbussene i strid med EØS-avtalen. ESA konkluderte med at støtten var i overensstemmelse med statsstøtteregelverket.
Saksøkers begrunnelsen for å sende saken til EFTA-domstolen er at ESA har brutt plikten til å åpne en formell undersøkelse av støtten, og at ikke er gitt tilstrekkelig begrunnelse for avgjørelsen.
Konkurrenten.no i sendte i 2006 en klage til ESA med påstand om at Oslo kommune hadde gitt støtte til Oslo Sporveier og datterselskapet Sporveisbussene i strid med EØS-avtalen. ESA konkluderte med at støtten var i overensstemmelse med statsstøtteregelverket.
Saksøkers begrunnelsen for å sende saken til EFTA-domstolen er at ESA har brutt plikten til å åpne en formell undersøkelse av støtten, og at ikke er gitt tilstrekkelig begrunnelse for avgjørelsen.
Helsedirektivet - EP ønsker ikke forhåndsgodkjenning
Europaparlamentets saksordfører for helsedirektivet, Françoise Grossetête (EPP), presentert 28. september sine anbefalinger for miljø- og helsekomiteen (ENVI). Hun går mot Rådets vedtak som introduserte kvalitet og sikkerhet som kriterier for å nekte forhåndsgodkjenning.
Hun ønsker at forhåndsgodkjenning skal være tillat dersom det er snakk om sykehusbehandling, spesialisert behandling eller behandling som er kjent å utgjøre høy risiko for pasienten eller samfunnet, men tilbakeviser kriterier som kvalitet og sikkerhet. Ifølge Europolitics sa Grossetête følgende om bruk av kvalitetskriteriet: “I believe that this criterion is unacceptable because it would make it possible for prior authorisation to be refused at any time without explanation. It is inconceivable and would, in the end, lead to new appeals before the European Court of Justice”.
Françoise Grossetête er positiv til Rådets vedtak om at direktivet skal ha hjemmel i både prinsippet om fri bevegelse og hensynet til folkehelsen. Det samme gjelder den spesielle bestemmelsen for "syden-pensjonister".
Derimot ønsker hun Rådets støtte på to områder som er viktig for parlamentet. Pasienter med sjeldne sykdommer bør få behandling i andre land og utgifter refundert, uten forhåndsgodkjenning. Og pasienter som har fått forhåndsgodkjenning, skal betale selv bare dersom slik forhåndsbetaling også gjelder i hjemlandet.
Grossetête oppfordrer komiteen til å være kompromissløs når det gjelder forhåndsgodkjenning , og peker på at det er viktig med en rask avklaring. Behandlinging i komitee forventes 27. og 28. oktober. Det vil foregå trepartsforhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen, med mulig plenumsbehandling i parlamentet i jaunar 2011.
Europolitics refererer 5. oktober til et fransk posisjonsnotat som sier at ingen medlemsstater støtter forslaget om å unntak for sjeldne sykdommer.
Mer informasjon: se bibliotekets statusblad om direktivet
Hun ønsker at forhåndsgodkjenning skal være tillat dersom det er snakk om sykehusbehandling, spesialisert behandling eller behandling som er kjent å utgjøre høy risiko for pasienten eller samfunnet, men tilbakeviser kriterier som kvalitet og sikkerhet. Ifølge Europolitics sa Grossetête følgende om bruk av kvalitetskriteriet: “I believe that this criterion is unacceptable because it would make it possible for prior authorisation to be refused at any time without explanation. It is inconceivable and would, in the end, lead to new appeals before the European Court of Justice”.
Françoise Grossetête er positiv til Rådets vedtak om at direktivet skal ha hjemmel i både prinsippet om fri bevegelse og hensynet til folkehelsen. Det samme gjelder den spesielle bestemmelsen for "syden-pensjonister".
Derimot ønsker hun Rådets støtte på to områder som er viktig for parlamentet. Pasienter med sjeldne sykdommer bør få behandling i andre land og utgifter refundert, uten forhåndsgodkjenning. Og pasienter som har fått forhåndsgodkjenning, skal betale selv bare dersom slik forhåndsbetaling også gjelder i hjemlandet.
Grossetête oppfordrer komiteen til å være kompromissløs når det gjelder forhåndsgodkjenning , og peker på at det er viktig med en rask avklaring. Behandlinging i komitee forventes 27. og 28. oktober. Det vil foregå trepartsforhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen, med mulig plenumsbehandling i parlamentet i jaunar 2011.
Europolitics refererer 5. oktober til et fransk posisjonsnotat som sier at ingen medlemsstater støtter forslaget om å unntak for sjeldne sykdommer.
Mer informasjon: se bibliotekets statusblad om direktivet
Abonner på:
Innlegg (Atom)