EU-domstolen har slått fast at nettets underleverandører, som for eksempel de sosiale nettverkstjenestene Facebook, Flickr og Twitter, ikke kan holdes ansvarlig for informasjon som brukerne av tjenestene laster opp. Domstolen kom med uttalelsen i en sak mellom den belgiske rettighetsforvalteren SABAM og nettsamfunnet Netlog.
Ifølge Eurorett 4 (2012) mener domstolen at retten til privat eiendomsrett må balanseres mot Netlogs frihet til å opprette og drive næringsvirksomhet. Et pålegg ville ha begrenset denne friheten fordi en måtte ha etablert et komplekst, dyrt og permanent IT-system for aktiv overvåkning av datatrafikken
mellom Netlogs brukere.
Saken følger opp en EU-dom fra november i fjor om at nasjonale domstoler ikke kan pålegge internettleverandører å innføre et filtreringssystem for å stoppe ulovlig nedlasting av filer, men går lenger idet den også gjelder underleverandører. Dommen er en tolking av e-handelsdirektivet, infosoc-direktivet og IPRED-direktivet. De to første direktivene er tatt inn i EØS-avtalen.
IPRED-direktivet, som harmoniserer måten reglene håndheves på, er ikke en del av EØS-avtalen fordi det ikke regnes som EØS-relevant. Europautredningen peker på at dette er overraskende, og omtaler to høringsutkast fra 2011 som langt på vei kan føre en gjennomføring av forpliktelsene på frivillig (ensidig) basis.
onsdag 29. februar 2012
tirsdag 28. februar 2012
Van Rompuy: Nasjonale parlament er EU-institusjoner
«Maybe not formally speaking, but at least politically speaking, all national parliaments have become, in a way, European institutions», sa rådspresident Herman Van Rompuy i et møte mellom Europaparlamentet og nasjonale parlament 27. februar.
Møtet gjaldt det europeiske semester, som innebærer at landene skal forelegge sine budsjettplaner for EU i god tid før de vedtas. Van Rompuy pekte på at dette kan gå på bekostning av suvereniteten: «the national parliaments keep their budgetary sovereignty, at least as long as national policies do not threaten the financial stability of the whole».
De nasjonale parlamentene må også ta hensyn til EU på andre områder, mener van Rompuy, for eksempel økonomiske reformer på blant annet arbeidsmarkedet: «The Commission and other euro area Member States have to be consulted before adoption of any major fiscal or economic policy reform with potential spill-over effects, so as to allow for an assessment of possible impact on the euro area as a whole».
Van Rompuy trakk fram sitatet «Alle for en, en for alle» og sa at det var de nasjonale parlamentenes ansvar å tilpasse seg denne nye situasjonen. Han oppfordret til å ha kontakt med kolleger i andre EU-land og i Europaparlamentet. Krisen har medført et nytt nivå av samarbeid: «a sort of European home affairs», og han oppsummerte med slagordet: «Europe is domestic policy».
Den tyske forfatningsdomstol uttalte seg tirsdag i en sak som gjelder det tyske parlamentets innflytelse på bruk av EUs krisefond. Saken gjelder opprettelsen av en underkomite i Bundestag på ni personer som skal ha mulighet til å handle raskt. Ifølge domstolen kan underkomiteen brukes til å godkjenne det midlertidige krisefondets (EFSF) kjøp av statsobligasjoner, men komiteen kan ikke godkjenne andre elementer som for eksempel når Tyskland selv skal gi lån. Komiteen må ha flere medlemmer og gjenspeile det politiske flertallet slår domstolen fast.
Transportsaker av betydning for Norge
Transportråd ved EU-delegasjonen, Olav Grimsbo, har laget en oversikt over EØS-relevante transportsaker som er til behandling første halvår 2012. I tillegg omtales saker som forventes andre halvår 2012. Grimsbo er opptatt av at norske fotavtrykk må markeres tidlig i prosessen, og trekker fram "jernbanepakke 4" og et policydokument om prising av miljøkostnader knyttet til personbiler. Begge sakene forventes i høst.
Når det gjelder saker til behandling er lufthavnspakkens forslag om auksjonering av tidsluker på flyplassene et eksempel på en sak som kan få betydning for Norge: «Det kan bli økonomisk krevende for norske interesser å få gode landingstider på de mest travle tidspunktene på overfylte lufthavner i Europa, mens knapphet på tidsluker ikke er noe særlig problem i Norge».
Europaparlamentets industrikomite (ITRE) stemte 28. februar over en forordning om internasjonal gjesting (roaming). Nye regler skal gjelde fra juni 2012 og komiteen ønsker at kunder kan kjøpe roamingtjenester fra andre tilbydere enn sin hovedtilbyder, og bidra til at alternative tilbydere kommer inn på markedet. Komiteen vil også sette et tak på avgiftene for roaming og et lavere pristak for samtaler og tekstmeldinger i utlandet. Triologiforhandlinger mellom Rådet, Kommisjonen og Parlamentet skjer i mars, før endelig vedtak i Parlamentet i april.
Når det gjelder saker til behandling er lufthavnspakkens forslag om auksjonering av tidsluker på flyplassene et eksempel på en sak som kan få betydning for Norge: «Det kan bli økonomisk krevende for norske interesser å få gode landingstider på de mest travle tidspunktene på overfylte lufthavner i Europa, mens knapphet på tidsluker ikke er noe særlig problem i Norge».
Europaparlamentets industrikomite (ITRE) stemte 28. februar over en forordning om internasjonal gjesting (roaming). Nye regler skal gjelde fra juni 2012 og komiteen ønsker at kunder kan kjøpe roamingtjenester fra andre tilbydere enn sin hovedtilbyder, og bidra til at alternative tilbydere kommer inn på markedet. Komiteen vil også sette et tak på avgiftene for roaming og et lavere pristak for samtaler og tekstmeldinger i utlandet. Triologiforhandlinger mellom Rådet, Kommisjonen og Parlamentet skjer i mars, før endelig vedtak i Parlamentet i april.
Norsk statsstøtte upåverka av finanskrise
Norsk statstøtte haldt seg på eit relativt høgt nivå i 2010, men utan at det hadde med tiltak mot finanskrisa å gjera. Det kjem fram i EFTAs overvakingsorgan ESA si nypubliserte oversikt over statsstøtte i Noreg, Island og Liechtenstein i 2010.
Samanlikna med andre land i den indre marknaden (EØS) er Noreg blant landa med høgast støttenivå samanlikna med bruttonasjonalproduktet (0,91%), og det var ei lita auke i norsk statsstøtte frå 2842 millionar euro i 2009 til 2848 millionar euro i 2010.
Samanlikna med andre land i den indre marknaden (EØS) er Noreg blant landa med høgast støttenivå samanlikna med bruttonasjonalproduktet (0,91%), og det var ei lita auke i norsk statsstøtte frå 2842 millionar euro i 2009 til 2848 millionar euro i 2010.
mandag 27. februar 2012
Noreg gjennomfører EU-lover raskare enn EU
Noreg er, saman med Island og Liechtenstein, raskare enn EU på å implementera direktiv i nasjonalt lovverk.
EFTAs overvakingsorgan ESA si halvårige oversikt over gjennomføring av reglar for den indre marknaden viser at Noreg, Island og Liechtenstein samla har «Best results ever recorded», og at etterskotet for landa berre ligg på 0,5 prosent. For EU-landa er dette talet 1,2 prosent.
Noreg sitt etterskot har gått ned frå 1 til 0,6 prosent sidan siste måling. Samtidig tar innføringa meir tid, frå 4,1 månader til 8,5 månader. Innlemminga av forordningar blir også måla av ESA, og der har Noreg redusert talet på forseinka implementerte forordningar frå 14 til åtte.
ESA kjem med følgjande tilråding framover: «It is recommended that the EEA EFTA states focus on long overdue directives to reduce the transposition delays».
EFTAs overvakingsorgan ESA si halvårige oversikt over gjennomføring av reglar for den indre marknaden viser at Noreg, Island og Liechtenstein samla har «Best results ever recorded», og at etterskotet for landa berre ligg på 0,5 prosent. For EU-landa er dette talet 1,2 prosent.
Noreg sitt etterskot har gått ned frå 1 til 0,6 prosent sidan siste måling. Samtidig tar innføringa meir tid, frå 4,1 månader til 8,5 månader. Innlemminga av forordningar blir også måla av ESA, og der har Noreg redusert talet på forseinka implementerte forordningar frå 14 til åtte.
ESA kjem med følgjande tilråding framover: «It is recommended that the EEA EFTA states focus on long overdue directives to reduce the transposition delays».
EU-kjøpslov - uttalelser og høringer
Forslaget til en EU-kjøpslov har vært behandlet i flere av de nasjonale parlamentene. Tyskland, Østerrike, Belgia og Storbritannia har sendt grunngitte uttalelser til EU-institusjonene om at de mener forslaget er i strid med nærhetsprinsippet.
Justiskomiteen (JURI) i Europaparlamentet starter behandlingen av saken med en åpen høring 1. mars. Komiteen planlegger flere høringer om saken, blant annet med de nasjonale parlamentene. Denne vil sannsynligvis finne sted i juli 2012.
Forslaget til forordning om en europeisk kjøpslov innebærer en frivillig europeisk kontraktsrett ved grensekryssende handel. Formålet med forordningen er å gjøre grensekryssende handel, deriblant netthandel, enklere og billigere. Forslaget omfatter både avtaler mellom næringsdrivende og mellom næringsdrivende og forbrukere.
Justisdepartementet har forslaget på høring, med frist 25. februar. Virke, Distansehandel Norge og Forbrukerrådet har sendt et felles høringssvar hvor de oppfordrer regjeringen til å gå i mot forslaget. De mener forslaget vil føre til en mer uoversiktlig og komplisert situasjon for både forbrukere og næringsdrivende. NHO er kritisk til at en frivillig ordning vil løse dagens problemer, og peker på at en totalharmonisering av forbrukervernlovgivningen i EU er den beste løsningen.
Forslaget er sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar lovforslag via EFTA-sekretariatet. Det samme gjelder et annet forslag til direktiv: om alternative tvisteløsninger på forbrukerområdet. Tyskland og Nederland har avgitt grunngitte uttalelser knyttet til nærhetsprinsippet. I den norske høringen om saken peker justisdepartementet på en usikkerhet knyttet til EØS-relevans.
Justiskomiteen (JURI) i Europaparlamentet starter behandlingen av saken med en åpen høring 1. mars. Komiteen planlegger flere høringer om saken, blant annet med de nasjonale parlamentene. Denne vil sannsynligvis finne sted i juli 2012.
Forslaget til forordning om en europeisk kjøpslov innebærer en frivillig europeisk kontraktsrett ved grensekryssende handel. Formålet med forordningen er å gjøre grensekryssende handel, deriblant netthandel, enklere og billigere. Forslaget omfatter både avtaler mellom næringsdrivende og mellom næringsdrivende og forbrukere.
Justisdepartementet har forslaget på høring, med frist 25. februar. Virke, Distansehandel Norge og Forbrukerrådet har sendt et felles høringssvar hvor de oppfordrer regjeringen til å gå i mot forslaget. De mener forslaget vil føre til en mer uoversiktlig og komplisert situasjon for både forbrukere og næringsdrivende. NHO er kritisk til at en frivillig ordning vil løse dagens problemer, og peker på at en totalharmonisering av forbrukervernlovgivningen i EU er den beste løsningen.
Forslaget er sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar lovforslag via EFTA-sekretariatet. Det samme gjelder et annet forslag til direktiv: om alternative tvisteløsninger på forbrukerområdet. Tyskland og Nederland har avgitt grunngitte uttalelser knyttet til nærhetsprinsippet. I den norske høringen om saken peker justisdepartementet på en usikkerhet knyttet til EØS-relevans.
Kritiserer forslag om offentlige innkjøp
Finanskomiteen i Sveriges riksdag mener to forslag til direktiv om offentlige innkjøp strider mot nærhetsprinsippet. Komiteens flertall er generelt positive til forslagene, men er kritiske til de delene som gjelder tilsyn og veiledning.
Europakommisjonen foreslår at EU-landene oppretter en nasjonal myndighet som skal ha ansvar for overvåking, gjennomføring og kontroll av offentlige innkjøp. En slik myndighet skal blant annet kunne granske pågående innkjøp og gi juridisk og økonomisk veiledning til bedrifter og til det offentlige. Finanskomiteen i Riksdagen mener imidlertid at det er en «uppgift för varje EU-land att inrätta ett system för tillsyn, stöd och vägledning eftersom det måste utformas utifrån varje lands konstitutionella förutsättningar».
Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna stiller seg bak vedtaket om at forslaget strider mot nærhetsprinsippet, men har leverte egne reservasjoner. Vänsterpartiet ønsker blant annet at forslagene skal åpne for at man kan stille krav til tariffavtaler, at terskelverdiene bestemmes nasjonalt og at sosiale tjenester ikke skal omfattes av direktivene.
Finanskomiteen uttalelse gjelder et forslag til nytt direktiv om offentlige innkjøp og et forslag om offentlig innkjøp innenfor områdene vann, energi, transport og posttjenester. Målet med direktivene er ifølge Kommisjonens pressemelding å modernisere det europeiske innkjøpsmarkedet for å fremme vekst og sysselsetting. Det første forslaget er også til vurdering i Folketinget med tanke på nærhetsprinsippet. Direktivforslagene er sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar lovforslag via EFTA-sekretariatet.
Europakommisjonen foreslår at EU-landene oppretter en nasjonal myndighet som skal ha ansvar for overvåking, gjennomføring og kontroll av offentlige innkjøp. En slik myndighet skal blant annet kunne granske pågående innkjøp og gi juridisk og økonomisk veiledning til bedrifter og til det offentlige. Finanskomiteen i Riksdagen mener imidlertid at det er en «uppgift för varje EU-land att inrätta ett system för tillsyn, stöd och vägledning eftersom det måste utformas utifrån varje lands konstitutionella förutsättningar».
Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna stiller seg bak vedtaket om at forslaget strider mot nærhetsprinsippet, men har leverte egne reservasjoner. Vänsterpartiet ønsker blant annet at forslagene skal åpne for at man kan stille krav til tariffavtaler, at terskelverdiene bestemmes nasjonalt og at sosiale tjenester ikke skal omfattes av direktivene.
Finanskomiteen uttalelse gjelder et forslag til nytt direktiv om offentlige innkjøp og et forslag om offentlig innkjøp innenfor områdene vann, energi, transport og posttjenester. Målet med direktivene er ifølge Kommisjonens pressemelding å modernisere det europeiske innkjøpsmarkedet for å fremme vekst og sysselsetting. Det første forslaget er også til vurdering i Folketinget med tanke på nærhetsprinsippet. Direktivforslagene er sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar lovforslag via EFTA-sekretariatet.
fredag 24. februar 2012
Drivstoffkvalitet til politisk behandling
På gårsdagens møte i EUs ekspertkomite for drivstoffkvalitet ble det ikke oppnådd nødvendig flertall for Kommisjonens forslag. Ifølge Dagens Næringsliv la Norges miljøråd fram regjeringens syn og advarte mot å innføre regelverket slik det nå foreligger. DN viser til intern uenighet i regjeringen. I regjeringens notat vises det til Norges generelle holdning, beregningsmetodens kompleksitet og den norske posisjonen.
Norge har talerett i denne komitologi-komiteen, men ikke stemmerett. EU-kommissær Connie Hedegaard sa i en uttalelse etter møtet at hun hadde vært redd for at intens lobbying skulle føre til at direktivet ble avvist. Polen og Spania var blant landene som stemte mot forslaget, mens Frankrike, Nederland og Storbritannia avholdt seg fra å stemme. Siden man ikke oppnådde det nødvendige flertallet, går saken til politisk behandling, i første omgang på Rådets møte i juni.
Forslaget som er til behandling gjelder gjennomføringsregler for det reviderte drivstoffdirektivet fra 2009. Norge har implementert det opprinnelige drivstoffdirektivet fra 1989, og det reviderte direktivet fra 2009 er vurdert som EØS-relevant, men ikke vedtatt i EØS-komiteen.
Gjennomføringsreglene fastsetter en metode for å beregne utslipp av CO2 fra drivstoff. I tillegg settes det standardverdier for ulike typer drivstoff, herunder tjæresandprodukter. Dette har ført til en intens lobbying fra Canadiske myndigheter for å unngå at olje fra tjæresand får høyere utslippsverdier.
Statoil er kritisk til at norsk olje plasseres i samme forurensingskategori som oljeprodukter fra land som Nigeria og Venezuela. Dette skyldes at det bare tas hensyn til klimatiltak iverksatt etter 2010. «Norge kan bli straffet fordi vi har den reneste produksjonen i verden», sier kommunikasjonsdirektør i Statoil, Øistein Johannessen, til Dagens Næringsliv i desember 2011. Oljeindustriens landsforening mener at også raffineriene i Norge vil kunne rammes. Statssekretær Heidi Sørensen sier til NTB at direktivet skal implementeres i Norge: «Men vi er opptatt av at all olje skal behandles ut ifra hvilken reell klimapåvirkning som følger av produksjonen».
Martin Norman i Greenpeace kritiserer regjeringens standpunkt. Han er enig i at det ikke vil være like lett for Statoil å få ned utslippene, siden de letteste tiltakene allerede er gjort. Han viser imidlertid til at Norge og Statoil kan komme bedre ut i den planlagte revideringen av direktivet i 2015, hvor man skal se på på en større differensiering av kategoriene.
Ifølge European Voice har Nederland lagt fram et forslag om en alternativ beregningsmetode som tar hensyn til metoder som brukes for utvinning og raffinering. Oljeindustrien er kritisk til at det er miljøvernministrene som skal behandle forslaget, og er redd for at hensynet til industrien ikke ivaretas. Connie Hedegaard viser imidlertid til at: «Exactly as Member States' governments have already agreed when it comes to biofuels, our science-based and non-discriminatory proposal is the right way forward».
Norge har talerett i denne komitologi-komiteen, men ikke stemmerett. EU-kommissær Connie Hedegaard sa i en uttalelse etter møtet at hun hadde vært redd for at intens lobbying skulle føre til at direktivet ble avvist. Polen og Spania var blant landene som stemte mot forslaget, mens Frankrike, Nederland og Storbritannia avholdt seg fra å stemme. Siden man ikke oppnådde det nødvendige flertallet, går saken til politisk behandling, i første omgang på Rådets møte i juni.
Forslaget som er til behandling gjelder gjennomføringsregler for det reviderte drivstoffdirektivet fra 2009. Norge har implementert det opprinnelige drivstoffdirektivet fra 1989, og det reviderte direktivet fra 2009 er vurdert som EØS-relevant, men ikke vedtatt i EØS-komiteen.
Gjennomføringsreglene fastsetter en metode for å beregne utslipp av CO2 fra drivstoff. I tillegg settes det standardverdier for ulike typer drivstoff, herunder tjæresandprodukter. Dette har ført til en intens lobbying fra Canadiske myndigheter for å unngå at olje fra tjæresand får høyere utslippsverdier.
Statoil er kritisk til at norsk olje plasseres i samme forurensingskategori som oljeprodukter fra land som Nigeria og Venezuela. Dette skyldes at det bare tas hensyn til klimatiltak iverksatt etter 2010. «Norge kan bli straffet fordi vi har den reneste produksjonen i verden», sier kommunikasjonsdirektør i Statoil, Øistein Johannessen, til Dagens Næringsliv i desember 2011. Oljeindustriens landsforening mener at også raffineriene i Norge vil kunne rammes. Statssekretær Heidi Sørensen sier til NTB at direktivet skal implementeres i Norge: «Men vi er opptatt av at all olje skal behandles ut ifra hvilken reell klimapåvirkning som følger av produksjonen».
Martin Norman i Greenpeace kritiserer regjeringens standpunkt. Han er enig i at det ikke vil være like lett for Statoil å få ned utslippene, siden de letteste tiltakene allerede er gjort. Han viser imidlertid til at Norge og Statoil kan komme bedre ut i den planlagte revideringen av direktivet i 2015, hvor man skal se på på en større differensiering av kategoriene.
Ifølge European Voice har Nederland lagt fram et forslag om en alternativ beregningsmetode som tar hensyn til metoder som brukes for utvinning og raffinering. Oljeindustrien er kritisk til at det er miljøvernministrene som skal behandle forslaget, og er redd for at hensynet til industrien ikke ivaretas. Connie Hedegaard viser imidlertid til at: «Exactly as Member States' governments have already agreed when it comes to biofuels, our science-based and non-discriminatory proposal is the right way forward».
torsdag 23. februar 2012
EU-kandidatland: Tyrkia lei, Balkan-land på vei
Tyrkia synest dei har gjort nok for å få fart på medlemskapsforhandlingane med EU. Den tyrkiske EU-ambassadøren varsla 21. februar at Tyrkia ikkje kjem til å gi meir konsesjonar i forhandlingane.
Ambassadøren varsla også at Tyrkia ikkje vil delta aktivt under det komande kypriotiske EU-formannskapet til hausten: «We will not attend any meetings chaired by them” nor any meetings to be held on the island».
Samtidig nærmar to Balkan-land seg EU-medlemskap:
- Bosnia-Hercegovina har varsla medlemskapssøknad i juni.
- Serbia blir nytt EU-kandidatland, det avgjorde EU sine utanriks- og europaministrane på rådsmøtet 28. februar. Formell godkjenning av Serbia som EU-kandidatland vil skje på toppmøtet i slutten av veka.
Ambassadøren varsla også at Tyrkia ikkje vil delta aktivt under det komande kypriotiske EU-formannskapet til hausten: «We will not attend any meetings chaired by them” nor any meetings to be held on the island».
Samtidig nærmar to Balkan-land seg EU-medlemskap:
- Bosnia-Hercegovina har varsla medlemskapssøknad i juni.
- Serbia blir nytt EU-kandidatland, det avgjorde EU sine utanriks- og europaministrane på rådsmøtet 28. februar. Formell godkjenning av Serbia som EU-kandidatland vil skje på toppmøtet i slutten av veka.
ACTA til både domstolen og parlamentet
EU-domstolen har fått i oppgåve å koma med ei vurdering om den omstridde ACTA-avtala er i tråd med EU-reglane. Det varsla handelskommissær Karel De Gucht 22. februar: «Putting ACTA before the European Court of Justice is a necessary step […] This debate must be based on facts and not on misinformation and rumour».
Samtidig begynner Europaparlamentet behandlinga av avtala med ei høyring 29. februar.
ACTA-avtala, som 22 EU-land og Europakommisjonen signerte i førre månad, vil først tre i kraft etter at nasjonale parlament og Europaparlamentet har godkjent avtala. Men avtaleteksten har vore gjenstand for mykje motstand dei siste vekene, i form av demonstrasjonar i europeiske byar, ulike utspel frå europaparlamentarikarar i tillegg til at fleire land har bestemt seg for å «frysa» den heimlege ratifiseringsprosessen.
Motstandarar av avtala fryktar mellom anna at ACTA vil føra til sensur, redusert personvern og meir overvaking på nettet. Tilhengarane forsvarer nødvendigheita av å skapa ein internasjonal standard for å beskytta opphavsrettar.
Fleire europaparlamentarikarar varslar også ei utsetjing av avstemminga i parlamentet, som er planlagd til sommaren. Britta Thomsen (S&D, Danmark) er mellom desse: «Hvorfor lærer Kommissionen ikke snart, at der skal være åbenhed omkring sådanne aftaler?» Men også visepresident Viviane Reding i Europakommisjonen har poengtert at ho ønskjer å ta omsyn til internettfridomen.
I Danmark har Leger uten Grenser åtvara mot at ACTA vil hindra tilgangen til kopimedisin, som vil ha konsekvensar for «millioner af patienter i Den Tredje Verden». Handels- og investeringsminister Pia Olsen Dyhr (SF) har i eit lesarinnlegg avfeia dette.
«Det meste av innholdet i ACTA-avtalen er allerede dekket av gjeldende rett i Norge» seier lektor ved Universitetet i Oslo, Gisle Hannemyr, til Computerworld: «Det mest kontroversielle ved ACTA-avtalen sett fra norsk og europeisk ståsted dreier seg om retningslinjene for beregning av erstatning ved opphavsrettskrenkelser». Dåverande justisminister Knut Storberget svara i 2010 at Noreg eventuelt skulle vurdera tilslutting til avtala etter ho var vedtatt.
Samtidig begynner Europaparlamentet behandlinga av avtala med ei høyring 29. februar.
ACTA-avtala, som 22 EU-land og Europakommisjonen signerte i førre månad, vil først tre i kraft etter at nasjonale parlament og Europaparlamentet har godkjent avtala. Men avtaleteksten har vore gjenstand for mykje motstand dei siste vekene, i form av demonstrasjonar i europeiske byar, ulike utspel frå europaparlamentarikarar i tillegg til at fleire land har bestemt seg for å «frysa» den heimlege ratifiseringsprosessen.
Motstandarar av avtala fryktar mellom anna at ACTA vil føra til sensur, redusert personvern og meir overvaking på nettet. Tilhengarane forsvarer nødvendigheita av å skapa ein internasjonal standard for å beskytta opphavsrettar.
Fleire europaparlamentarikarar varslar også ei utsetjing av avstemminga i parlamentet, som er planlagd til sommaren. Britta Thomsen (S&D, Danmark) er mellom desse: «Hvorfor lærer Kommissionen ikke snart, at der skal være åbenhed omkring sådanne aftaler?» Men også visepresident Viviane Reding i Europakommisjonen har poengtert at ho ønskjer å ta omsyn til internettfridomen.
I Danmark har Leger uten Grenser åtvara mot at ACTA vil hindra tilgangen til kopimedisin, som vil ha konsekvensar for «millioner af patienter i Den Tredje Verden». Handels- og investeringsminister Pia Olsen Dyhr (SF) har i eit lesarinnlegg avfeia dette.
«Det meste av innholdet i ACTA-avtalen er allerede dekket av gjeldende rett i Norge» seier lektor ved Universitetet i Oslo, Gisle Hannemyr, til Computerworld: «Det mest kontroversielle ved ACTA-avtalen sett fra norsk og europeisk ståsted dreier seg om retningslinjene for beregning av erstatning ved opphavsrettskrenkelser». Dåverande justisminister Knut Storberget svara i 2010 at Noreg eventuelt skulle vurdera tilslutting til avtala etter ho var vedtatt.
mandag 20. februar 2012
Uttalelse i sak hvor Norge er nektet å intervenere
I oktober 2010 ble Norge nektet å fremme sitt syn (intervenere) for EU-domstolen. I forrige uke kom EU-domstolens generaladvokat med en uttalelse i saken som, dersom den blir stående, kan føre til at Norge må endre sitt regelverk.
Uttalelse gjelder en sak mellom Europakommisjonen og Nederland om krav til botid for å ta med seg utdanningsstøtte til utlandet. Nederland krever at de som får studielån må ha bodd i Nederland i tre av de siste seks årene. I Norge er det krav om sammenhengende botid i to av de fem siste årene. Generaladvokaten slår fast at dette er i strid med regler om fri bevegelse av personer, og at reglene må endres. En endelig dom i saken ventes senere i år.
Norges søknad om intervensjon ble avslått i en kjennelse fra EU-domstolen 1. oktober 2010. I begrunnelsen viser EU-domstolen til en ny tolkning av artikkel 40 i EU-domstolens statutter. Ut fra den nye tolkningen skal EØS-landene ikke ha mulighet til å intervenere i saker mellom EU og medlemslandene, mellom EU-land eller mellom EU-institusjoner (direkte søksmål). Det vil fortsatt være mulig å gi skriftlige innlegg i saker hvor en nasjonal domstol ber EU-domstolen om en uttalelse (prejudisielle saker).
EØS-landene tok opp saken på møtet i EØS-komiteen i desember 2010 og uttrykte bekymring for endringen av praksis.
«Norge er avskåret i de viktigste sakene» sa advokat Jon Midthjell til Aftenposten 26. januar 2011. Han begrunnet det med at det er i disse sakene EU-kommisjonen følger en rettspolitisk agenda for å styre EU i en bestemt retning. Han viser også til at EØS-avtalen hviler på to pilarer, og at avgjørelser i EU-domstolen indirekte kan få stor betydning for Norge.
Uttalelse gjelder en sak mellom Europakommisjonen og Nederland om krav til botid for å ta med seg utdanningsstøtte til utlandet. Nederland krever at de som får studielån må ha bodd i Nederland i tre av de siste seks årene. I Norge er det krav om sammenhengende botid i to av de fem siste årene. Generaladvokaten slår fast at dette er i strid med regler om fri bevegelse av personer, og at reglene må endres. En endelig dom i saken ventes senere i år.
Norges søknad om intervensjon ble avslått i en kjennelse fra EU-domstolen 1. oktober 2010. I begrunnelsen viser EU-domstolen til en ny tolkning av artikkel 40 i EU-domstolens statutter. Ut fra den nye tolkningen skal EØS-landene ikke ha mulighet til å intervenere i saker mellom EU og medlemslandene, mellom EU-land eller mellom EU-institusjoner (direkte søksmål). Det vil fortsatt være mulig å gi skriftlige innlegg i saker hvor en nasjonal domstol ber EU-domstolen om en uttalelse (prejudisielle saker).
EØS-landene tok opp saken på møtet i EØS-komiteen i desember 2010 og uttrykte bekymring for endringen av praksis.
«Norge er avskåret i de viktigste sakene» sa advokat Jon Midthjell til Aftenposten 26. januar 2011. Han begrunnet det med at det er i disse sakene EU-kommisjonen følger en rettspolitisk agenda for å styre EU i en bestemt retning. Han viser også til at EØS-avtalen hviler på to pilarer, og at avgjørelser i EU-domstolen indirekte kan få stor betydning for Norge.
EU-debatt om å kvotera kvinner til styreverv
Europakommisjonen vil bruka kvinnedagen 8. mars til å koma med nye initiativ som skal fremja likestillinga i europeiske styrerom, varsla kommissær Vivian Reding i arbeids- og sosialrådet sist veke.
Kommisjonen har tidlegare lansert tanken om å bruka kvotering på EU-nivå med mål om å auka kvinneleg styredeltaking til 40 prosent i 2020 (12 prosent i dag). Europaparlamentet har støtta planane, men det manglar støtte i Rådet.
Ei ny utgreiing frå Europaparlamentet om kvotering av kvinner til styreverv «reviews the evidence on the effectiveness of legal instruments as compared with voluntary regimes in narrowing the gender gap on corporate management boards. It finds that legal instruments to enforce quotas are an effective and fast means of achieving change».
Temaet var også oppe til diskusjon på eit toppmøte i Sverige for to veker sidan, der statsministrane frå Baltikum, Norden og Storbritannia var samla. Samtidig viser ein svensk rapport at det er få kvinner i leiarposisjonar i børsnoterte selskap: «Hundra av börsbolagen har inte en enda kvinna i ledningsgruppen».
Kommisjonen har tidlegare lansert tanken om å bruka kvotering på EU-nivå med mål om å auka kvinneleg styredeltaking til 40 prosent i 2020 (12 prosent i dag). Europaparlamentet har støtta planane, men det manglar støtte i Rådet.
Ei ny utgreiing frå Europaparlamentet om kvotering av kvinner til styreverv «reviews the evidence on the effectiveness of legal instruments as compared with voluntary regimes in narrowing the gender gap on corporate management boards. It finds that legal instruments to enforce quotas are an effective and fast means of achieving change».
Temaet var også oppe til diskusjon på eit toppmøte i Sverige for to veker sidan, der statsministrane frå Baltikum, Norden og Storbritannia var samla. Samtidig viser ein svensk rapport at det er få kvinner i leiarposisjonar i børsnoterte selskap: «Hundra av börsbolagen har inte en enda kvinna i ledningsgruppen».
EU-byråa kritisert for dårleg revisjon
Ein rapport frå Den europeiske revisjonsretten (European Court of Auditors) har funne fleire feil i korleis EU-byråa administrerer budsjetta sine. EUobserver skriv at rapporten kan føra til auka debatt om nytten av desse byråa i innstrammingstider.
Revisjonsretten har analysert kostnader, økonomistyring og «operativ effektivitet» i 22 av EUs 31 autonome byrå. Revisjonen slår fast at elleve av byråa ikkje kunne gjera god nok greie for halvparten av utgiftene i 2010.
Den nyleg framlagde Europautredningen viste at Noreg deltar i arbeidet i 26 av EU-byråa (sjå boks 9.1).
Revisjonsretten har analysert kostnader, økonomistyring og «operativ effektivitet» i 22 av EUs 31 autonome byrå. Revisjonen slår fast at elleve av byråa ikkje kunne gjera god nok greie for halvparten av utgiftene i 2010.
Den nyleg framlagde Europautredningen viste at Noreg deltar i arbeidet i 26 av EU-byråa (sjå boks 9.1).
Ungarn har svara EU om lovendringar
Ungarn svara Europakommisjonen innan fristen 17. februar, etter at det blei innleia traktatsbrotprosedyre mot landet forrige månad. Kommisjonen hadde bede Ungarn greia ut om sjølvstendet til både sentralbanken, rettsvesenet og datatilsynet, etter nyleg innførte lover i landet.
Svaret på rundt 100 sider omfattar konkrete lovendringsforslag frå ungarsk side, men også forklaringar der Ungarn meiner inga lovendring er nødvendig.
Kommisjonen skal no vurdera svara frå den ungarske regjeringa. Siste utveg vil vera å ta saka til EU-domstolen.
Dagen før Ungarn sendte sitt svar vedtok Europaparlamentet ein resolusjon (315 stemmer for, 246 imot) som ber Ungarn respektera grunnleggjande EU-verdiar.
Svaret på rundt 100 sider omfattar konkrete lovendringsforslag frå ungarsk side, men også forklaringar der Ungarn meiner inga lovendring er nødvendig.
Kommisjonen skal no vurdera svara frå den ungarske regjeringa. Siste utveg vil vera å ta saka til EU-domstolen.
Dagen før Ungarn sendte sitt svar vedtok Europaparlamentet ein resolusjon (315 stemmer for, 246 imot) som ber Ungarn respektera grunnleggjande EU-verdiar.
Resultatløse makrellforhandlinger
Makrellforhandlingene mellom Norge, EU, Island og Færøyene endte uten resultater. I en felleserklæring fra fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og EU-kommissær Maria Damanaki uttrykker de skuffelse over at Island og Færøyene ikke har engasjert seg i forhandlingsprosessen: «Fellesforslagene fra EU og Norge som ble lagt frem under forhandlingene, tilgodeså Island og Færøyene med en betydelig økt andel. Disse ville også tillate islandske og færøyske fartøy å fiske en betydelig andel av sin kvote i EU-farvann og norske farvann, hvor verdien av fisk er vesentlig høyere enn i islandske og færøyske farvann».
Ifølge Europolitics skal partene fastsette sine egne kvoter for 2012 og komme sammen igjen høsten 2012 for å prøve å bli enige om kvotene for 2013. Europolitics omtaler forhandlingene som «another example of a breakdown in communications, and a battle of semantics».
Lederen i FiskeribladetFiskaren slår fast at konsekvensene av de brutte forhandlingene blir et overfiske på nærmere 300 000 tonn og konkluderer med at «Vi tror kanskje ikke det er mulig å oppnå en avtale før bestanden er på retur. Etter vår mening er det svært uheldig i forhold til de bilaterale forhandlinger. Etter vår mening burde alle parter strukket seg for å få i boks en avtale».
Ifølge Europolitics skal partene fastsette sine egne kvoter for 2012 og komme sammen igjen høsten 2012 for å prøve å bli enige om kvotene for 2013. Europolitics omtaler forhandlingene som «another example of a breakdown in communications, and a battle of semantics».
Lederen i FiskeribladetFiskaren slår fast at konsekvensene av de brutte forhandlingene blir et overfiske på nærmere 300 000 tonn og konkluderer med at «Vi tror kanskje ikke det er mulig å oppnå en avtale før bestanden er på retur. Etter vår mening er det svært uheldig i forhold til de bilaterale forhandlinger. Etter vår mening burde alle parter strukket seg for å få i boks en avtale».
fredag 17. februar 2012
Debatt om fiskeripolitikken i Europaparlamentet
Brusselbrev frå Per S. Nestande
- Debatt i Parlamentet om forvaltningsplanar, kvoteforordning og fiskerisektorens multifunksjonelle rolle
- Det er fastlåst kompetansestrid mellom Rådet og Parlamentet om kva som er felleskompetanse og kva som er Rådets einekompetanse på fiskeriområdet
- Parlamentet ynskjer å delta i vedtak om forvaltningsplanar og kvoter. Traktaten om verkemåten til EU oppfattast uklar når det gjeld kompetansefordelinga
- Det er ulike oppfatningar internt i Parlamentet om vegen vidare for den felles fiskeripolitikken. Reduserte kvoter som Kommisjonen ynskjer for å sikre bærekraftige fiskestammar, er omstridt fordi mange fryktar lågare sysselsetting
Høyesterett ser til EU-domstolen
Høyesterett har gitt 10 helikopterpiloter medhold i at arbeidsgiver ikke kan kreve at de fratrer ved fylte 60 år. Høyesterett utsatte saken i 2010 fordi man ventet på at EU-domstolen skulle ta en avgjørelse i den såkalte «Priggedommen». EU-dommen konkluderte med at aldersgrensen ikke kunne begrunnes med sikkerhetshensyn eller helse all den tid sertifikatreglene tillater flyging inntil flygeren fyller 65 år. Advokat Nicolay Skarning sier til NTB at dommen kan gi grunnlag for gjennomgang av en rekke aldersgrenser i Norge.
EU-dommen er knyttet til EUs generelle ikke-diskrimineringsregler. Disse er ikke en del av EØS-avtalen, men eksempel på et område hvor vi har en norsk frivillig tilpasning. Europautredningen omtaler dette: «Et annet interessant funn i studien er norske domstoler ikke bare får opp EU-rettslige saker innenfor rammene av EØS-avtalen, men i ganske betydelig grad også viser til EU-retten og bruker den som rettskilde på saksområder der Norge ikke er forpliktet til det. Dette er med andre ord eksempler på frivillig (ensidig) norsk resepsjon av EU-retten, der de norske dommerne lar seg inspirere av løsninger som er valgt i EU ved tolkningen av norsk rett. I noen saker skyldes dette at det er norsk lovgiver (Storting eller forvaltning) som i forarbeidene til norske lover har gitt signaler om at de skal tolkes i samsvar med EU-retten».
EU-dommen er knyttet til EUs generelle ikke-diskrimineringsregler. Disse er ikke en del av EØS-avtalen, men eksempel på et område hvor vi har en norsk frivillig tilpasning. Europautredningen omtaler dette: «Et annet interessant funn i studien er norske domstoler ikke bare får opp EU-rettslige saker innenfor rammene av EØS-avtalen, men i ganske betydelig grad også viser til EU-retten og bruker den som rettskilde på saksområder der Norge ikke er forpliktet til det. Dette er med andre ord eksempler på frivillig (ensidig) norsk resepsjon av EU-retten, der de norske dommerne lar seg inspirere av løsninger som er valgt i EU ved tolkningen av norsk rett. I noen saker skyldes dette at det er norsk lovgiver (Storting eller forvaltning) som i forarbeidene til norske lover har gitt signaler om at de skal tolkes i samsvar med EU-retten».
torsdag 16. februar 2012
EFTA-prioriteringar for handelsavtalar
På møtet i EFTA-rådet 15. februar presenterte Sveits, som har formannskapen denne våren, EFTA sine prioriteringar på frihandelsområdet for første halvår i 2012.
Å koma lengre i forhandlingane med Russland, Kviterussland og Kasakhstan om ei handelsavtale var blant prioriteringane. Rådet tok også opp status i fellesforhandlingane med desse landa, og viste til nylege forhandlingsframsteg særleg når det gjaldt industri- og landbruksprodukt.
Utanriksminister Jonas Gahr Støre forsvara forhandlingane med Kviterussland i førre møte i Europautvalet ved at utelating av landet ville «gjøre det vanskelig å fortsette forhandlingene med Russland. Så er ikke dette bare Norges avgjørelse, det er også noe våre EFTA-partnere, som også her inkluderer Sveits, deltar i»
I tillegg ønskjer EFTA mellom anna å leggja vekt på følgjande denne våren:
- Signering av handelsavtale med Bosnia- og Hercegovina
- Starta forhandlingar med fleire mellomamerikanske land
- Fullføra forhandlingane med India
Alle EFTA-prioriteringane er lista opp her.
Å koma lengre i forhandlingane med Russland, Kviterussland og Kasakhstan om ei handelsavtale var blant prioriteringane. Rådet tok også opp status i fellesforhandlingane med desse landa, og viste til nylege forhandlingsframsteg særleg når det gjaldt industri- og landbruksprodukt.
Utanriksminister Jonas Gahr Støre forsvara forhandlingane med Kviterussland i førre møte i Europautvalet ved at utelating av landet ville «gjøre det vanskelig å fortsette forhandlingene med Russland. Så er ikke dette bare Norges avgjørelse, det er også noe våre EFTA-partnere, som også her inkluderer Sveits, deltar i»
I tillegg ønskjer EFTA mellom anna å leggja vekt på følgjande denne våren:
- Signering av handelsavtale med Bosnia- og Hercegovina
- Starta forhandlingar med fleire mellomamerikanske land
- Fullføra forhandlingane med India
Alle EFTA-prioriteringane er lista opp her.
Parlamentet støtta norsk Schengen-deltaking
Europaparlamentet godkjente 15. februar avtala om at Noreg og dei andre EFTA-landa får delta i komitear som hjelper Europakommisjonen i arbeidet med Schengen-regelverket.
EU og EFTA-landa underteikna ei avtale om slik deltaking i haust.
Noreg, Island, Liechtenstein og Sveits kan kommentera forslag til utvikling av Schengen-regelverket, men vil ikkje ha stemmerett. Noreg skal difor få delta i «decision-shaping», men ikkje i «decision-making» i Schengen-lovgjevinga.
EU og EFTA-landa underteikna ei avtale om slik deltaking i haust.
Noreg, Island, Liechtenstein og Sveits kan kommentera forslag til utvikling av Schengen-regelverket, men vil ikkje ha stemmerett. Noreg skal difor få delta i «decision-shaping», men ikkje i «decision-making» i Schengen-lovgjevinga.
Europaparlamentet gjorde plenumsvedtak om innskottsgaranti
Brusselbrev frå Per S. Nestande
• Plenum i Parlamentet slutta seg i dag til komitéinnstillinga frå juni 2011 inkludert eit unnatak som sikrar det norske garantinivået dersom Rådet sluttar seg til vedtaket.
• Vedtaket kom etter at det ikkje har vore mogleg å oppnå semje med Rådet. Parlamentet vonar dette vil auke presset på Rådet til å bidra til ei løysing.
• Det er nå opp til Rådet å vedta si innstilling. Det er venta nye forhandlingar mellom Rådet og Parlamentet når denne er klar. Det synes vere eit visst håp om å avslutte saka under det danske formannskapet
• I debatten i plenum vart ikkje unnataket for det eksisterande høge garantinivå i Noreg nemnt spesielt, men fleire understreka behovet for harmoniserte garantinivå og like konkurransevilkår
Les mer.
Se også pressemeldinger fra Europaparlamentet og Finansdepartementet.
• Plenum i Parlamentet slutta seg i dag til komitéinnstillinga frå juni 2011 inkludert eit unnatak som sikrar det norske garantinivået dersom Rådet sluttar seg til vedtaket.
• Vedtaket kom etter at det ikkje har vore mogleg å oppnå semje med Rådet. Parlamentet vonar dette vil auke presset på Rådet til å bidra til ei løysing.
• Det er nå opp til Rådet å vedta si innstilling. Det er venta nye forhandlingar mellom Rådet og Parlamentet når denne er klar. Det synes vere eit visst håp om å avslutte saka under det danske formannskapet
• I debatten i plenum vart ikkje unnataket for det eksisterande høge garantinivå i Noreg nemnt spesielt, men fleire understreka behovet for harmoniserte garantinivå og like konkurransevilkår
Les mer.
Se også pressemeldinger fra Europaparlamentet og Finansdepartementet.
Husholdningene betaler mest for CO2-utslipp
Svenske husholdninger betaler mye mer enn næringslivet for CO2-utslipp. Mens husholdningene sto for ca 19 prosent av CO2-utslippene, betalte de nesten halvparten av de klimarelaterte skattene i 2008. De betalte 2.800 svenske kroner per tonn CO2, mens industri og energibedrifter betalte i gjennomsnitt 140 kroner. Dette er tall som kommer fram i en ny rapport fra den svenske riksrevisjonen.
I rapporten vises det til at EUs kvotesystem forsterker forskjellene i Sverige. Mellom 2005 og 2010 fikk svenske bedrifter som var med i EU kvotehandel gratiskvoter til en verdi av 1,8 milliarder svenske kroner, samtidig som de har fått reduksjoner og unntak fra klimaskattene.
Riksrevisjonen kritiserer den svenske regjeringen for ikke å ha gitt en samlet og tydelig oversikt over hvor mye de ulike forurenserne betaler for sine CO2-utslipp. «Detta riskerar att minska kostnadseffektiviteten och riksdagens princip om att förorenaren ska betala följs i praktiken inte fullt ut».
I rapporten vises det til at EUs kvotesystem forsterker forskjellene i Sverige. Mellom 2005 og 2010 fikk svenske bedrifter som var med i EU kvotehandel gratiskvoter til en verdi av 1,8 milliarder svenske kroner, samtidig som de har fått reduksjoner og unntak fra klimaskattene.
Riksrevisjonen kritiserer den svenske regjeringen for ikke å ha gitt en samlet og tydelig oversikt over hvor mye de ulike forurenserne betaler for sine CO2-utslipp. «Detta riskerar att minska kostnadseffektiviteten och riksdagens princip om att förorenaren ska betala följs i praktiken inte fullt ut».
onsdag 15. februar 2012
Ventar strid om nye personvernreglar
Europakommisjonen la nyleg fram forslag til revisjon av personvernlovgivinga i EU.Computerworld skriv 14. februar at «forslaget blir neppe vedtatt slik det står».
Det er mellom anna føreslått at nasjonale datatilsyn skal kunna gi store bøter ved brot på regelverket, noko Computerworld ventar vil bli debattert: «Overtredelser straffes med bøter opp mot […] to prosent av selskapets globale omsetning. Internasjonale medier skriver at EU opprinnelig hadde tenkt å foreslå bøter på fem prosent og at dette ble redusert til to prosent bare dager før offentliggjøringen. Microsoft og Google har allerede ment at også to prosent er for høyt. Det er ikke vanskelig å spå at det blir strid om dette».
Forslaga (både direktiv og forordning) vil vera relevante for Noreg gjennom EØS- og Schengen-avtala, og justisminister Grete Faremo varsla følgjande 8. februar: «Jeg har iverksatt en prosess for å fastlegge Norges syn på forslagene, der berørte departementer og andre aktører skal trekkes inn. Jeg ønsker å legge til rette for at Norge skal ta aktiv del i den videre lovgivningsprosessen i EU».
Les meir om nye personvernforslag i siste informasjonspakke til Europautvalet.
Det er mellom anna føreslått at nasjonale datatilsyn skal kunna gi store bøter ved brot på regelverket, noko Computerworld ventar vil bli debattert: «Overtredelser straffes med bøter opp mot […] to prosent av selskapets globale omsetning. Internasjonale medier skriver at EU opprinnelig hadde tenkt å foreslå bøter på fem prosent og at dette ble redusert til to prosent bare dager før offentliggjøringen. Microsoft og Google har allerede ment at også to prosent er for høyt. Det er ikke vanskelig å spå at det blir strid om dette».
Forslaga (både direktiv og forordning) vil vera relevante for Noreg gjennom EØS- og Schengen-avtala, og justisminister Grete Faremo varsla følgjande 8. februar: «Jeg har iverksatt en prosess for å fastlegge Norges syn på forslagene, der berørte departementer og andre aktører skal trekkes inn. Jeg ønsker å legge til rette for at Norge skal ta aktiv del i den videre lovgivningsprosessen i EU».
Les meir om nye personvernforslag i siste informasjonspakke til Europautvalet.
Kommisjonen ser moglege makroøkonomiske faresignal i 12 medlemsland
Brusselbrev frå Per S. Nestande.
I 12 EU-land tilrår Europakommisjonen (Kommisjonen) ei meir detaljert gransking for å avdekke om det er i ferd med å byggje seg opp uheldig makroøkonomisk ubalanse på visse område. Det sa Kommisjonens visepresident Olli Rehn da han i dag la i dag fram den fyrste rapport om makroøkonomisk stabilitet i EU. I rapporten har Kommisjonen vurdere ti ulike indikatorar knytt til mellom anna balansen i utanriksrekneskapen, utviklinga i utanrikshandelen, prisutvikling i eigedomsmarknaden, privat låneopptak og arbeidsløyse.
Rehn sa på pressekonferansen rapporten er basert på ti indikatorar. I 12 medlemsland er det på enkelte område visse teikn til uheldige tilhøve. Kommisjonen vil granske desse tilhøva nærare før dei kjem med konkrete tilråding som medlemslanda kan ta omsyn til når dei skal utarbeide sine nasjonale reformprogram i april. Dette dannar igjen utganspunkt for Kommisjonens landspesifikke tilrådingar i mai. Dagens rapport er dermed del av det såkalla europeiske semesteret.
Dei 12 landa der det er potensielle problem er Belgia, Bulgaria, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Kypros, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige og Ungarn. I 5 andre land er det ikkje forslått vidare analyse pga. den spesielle statusen dei har pga. at dei får eller har fått støtte frå EU og IMF. Dette gjeld Hellas, Irland, Latvia, Portugal og Romania.
Kommisjonen har peikt på ulike moglege problem i dei ulika landa. Dette omfattar m.a. den høge strukturelle arbeidsløysa i Italia og Spania, reduksjonen i konkurranseevna til Belgia, Frankrike og Storbritannia og dei høge eigedomsprisane og vekst i privat gjeld i Danmark og Sverige.
Rehn sa at målet med dagens rapport ikkje er å hengje ut enkeltland, men å gje medlemslanda høve til å ta åtgjerder i tide. Han peikte på at fleire land alt er i ferd med å ta tak i sine problem, og trakk spesielt fram dei pågåande strukturreformene i Italia og Spania.
I 12 EU-land tilrår Europakommisjonen (Kommisjonen) ei meir detaljert gransking for å avdekke om det er i ferd med å byggje seg opp uheldig makroøkonomisk ubalanse på visse område. Det sa Kommisjonens visepresident Olli Rehn da han i dag la i dag fram den fyrste rapport om makroøkonomisk stabilitet i EU. I rapporten har Kommisjonen vurdere ti ulike indikatorar knytt til mellom anna balansen i utanriksrekneskapen, utviklinga i utanrikshandelen, prisutvikling i eigedomsmarknaden, privat låneopptak og arbeidsløyse.
Rehn sa på pressekonferansen rapporten er basert på ti indikatorar. I 12 medlemsland er det på enkelte område visse teikn til uheldige tilhøve. Kommisjonen vil granske desse tilhøva nærare før dei kjem med konkrete tilråding som medlemslanda kan ta omsyn til når dei skal utarbeide sine nasjonale reformprogram i april. Dette dannar igjen utganspunkt for Kommisjonens landspesifikke tilrådingar i mai. Dagens rapport er dermed del av det såkalla europeiske semesteret.
Dei 12 landa der det er potensielle problem er Belgia, Bulgaria, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Kypros, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige og Ungarn. I 5 andre land er det ikkje forslått vidare analyse pga. den spesielle statusen dei har pga. at dei får eller har fått støtte frå EU og IMF. Dette gjeld Hellas, Irland, Latvia, Portugal og Romania.
Kommisjonen har peikt på ulike moglege problem i dei ulika landa. Dette omfattar m.a. den høge strukturelle arbeidsløysa i Italia og Spania, reduksjonen i konkurranseevna til Belgia, Frankrike og Storbritannia og dei høge eigedomsprisane og vekst i privat gjeld i Danmark og Sverige.
Rehn sa at målet med dagens rapport ikkje er å hengje ut enkeltland, men å gje medlemslanda høve til å ta åtgjerder i tide. Han peikte på at fleire land alt er i ferd med å ta tak i sine problem, og trakk spesielt fram dei pågåande strukturreformene i Italia og Spania.
tirsdag 14. februar 2012
Revisjon av statsstøtte til sjøtransport?
Det kan være behov for å revidere retningslinjene for statsstøtte til sjøtransportsektoren. Det er utgangspunktet for høringen Europakommisjonen lanserte 14. februar. «In 1989, the Commission adopted its first Guidelines on state aid to maritime transport with the aim of encouraging shipping companies to do business in and from Europe. 7 years have passed since the last revision and it is time to check the Guidelines' validity against market developments», sier kommissær Joaquín Almunia i en pressemelding.
Formålet med retningslinjene er blant annet å bedre konkurranseevnen til EU-registrerte skip i forhold til skip under bekvemmelighetsflagg og å fremme sysselsettingen av sjøfolk fra EU-land. Ved revisjonene i 1997 og 2004 ble det introdusert regler for hvilke skattetiltak som kan godkjennes.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har utarbeidet tilsvarende retningslinjer som gjelder for Norge. ESA godkjente den norske rederiskatteordningen i 1998. Også senere endringer i ordningen er godkjent av ESA.
Se også Rederiforbundets omtale av regjeringens innspill til EU 15. juni 2012.
Formålet med retningslinjene er blant annet å bedre konkurranseevnen til EU-registrerte skip i forhold til skip under bekvemmelighetsflagg og å fremme sysselsettingen av sjøfolk fra EU-land. Ved revisjonene i 1997 og 2004 ble det introdusert regler for hvilke skattetiltak som kan godkjennes.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har utarbeidet tilsvarende retningslinjer som gjelder for Norge. ESA godkjente den norske rederiskatteordningen i 1998. Også senere endringer i ordningen er godkjent av ESA.
Se også Rederiforbundets omtale av regjeringens innspill til EU 15. juni 2012.
mandag 13. februar 2012
Grønnbok om innovative belysningsteknologier
Europakommisjonen la 15. desember 2011 fram en grønnbok om utviklingen av innovative belysningsteknologier. Kommisjonen viser til at LED-belysning gir en økonomisk og energimessig besparelse på opp til 70 prosent sammenlignet med andre belysningsteknologier. Høringsfristen er 29. februar 2012.
Se også Sveriges riksdags uttalelse.
Se også Sveriges riksdags uttalelse.
Varsler høring om økonomisk migrasjon
I løpet av 2012 vil Europakommisjonen legge fram en grønnbok eller høringsdokument om økonomisk migrasjon, kunngjorde kommissær Cecilia Malmström 6. februar. Bakgrunnen for initiativet er å få svar på problemer knyttet til mangel på arbeidskraft. Ifølge Europolitics ønsker Kommisjonen å flytte lovlig immigrasjon fra et sikkerhets-/innenriksperspektiv og til et sysselsettingsperspektiv.
Grønnboken er ikke nevnt i Kommisjonens arbeidsprogram for 2012. «How can this debate be justified when unemployment figures continue to climb dramatically? The timing of the initiative may not be advisable», sa en kilde til Europolitics i desember i fjor.
Grønnboken er ikke nevnt i Kommisjonens arbeidsprogram for 2012. «How can this debate be justified when unemployment figures continue to climb dramatically? The timing of the initiative may not be advisable», sa en kilde til Europolitics i desember i fjor.
fredag 10. februar 2012
Finansskatt på agendaen i Danmark
I Danmark presses regjeringen i spørsmålet om skatt på finanstransaksjoner. Økonomi- og innenriksminister Margrethe Vestager ble i en debatt i Folketinget 9. februar gjentatte ganger spurt om regjeringens holdning. Regjeringen er delt, Socialistisk Folkeparti og Socialdemokraterne er åpne for ideen, mens det er kjent at Vestager (Radikale Venstre) er kritisk.
Ni land (Frankrike, Tyskland, Østerrike, Belgia, Spania, Finland, Hellas, Italia og Portugal) har bedt det danske formannskapet om å få saken på agendaen slik at et utkast kan diskuteres i løpet av første halvår.
Finanskomiteen i Europaparlamentet har Kommisjonens forslag om beskatning av finanstransaksjoner til behandling, og plenumsbehandling ventes i juni.
En rapport antyder at skatten ikke nødvendigvis vil slå så negativt ut som antydet i en konsekvensutredning fra september i fjor i Kommisjonens regi.
Ni land (Frankrike, Tyskland, Østerrike, Belgia, Spania, Finland, Hellas, Italia og Portugal) har bedt det danske formannskapet om å få saken på agendaen slik at et utkast kan diskuteres i løpet av første halvår.
Finanskomiteen i Europaparlamentet har Kommisjonens forslag om beskatning av finanstransaksjoner til behandling, og plenumsbehandling ventes i juni.
En rapport antyder at skatten ikke nødvendigvis vil slå så negativt ut som antydet i en konsekvensutredning fra september i fjor i Kommisjonens regi.
torsdag 9. februar 2012
Europaparlamentet og Islands EU-forhandlinger
Utenrikskomiteen i Europaparlamentet har vedtatt et utkast til resolusjon om Islands medlemskapsforhandlinger. Resolusjonen tar utgangspunkt i Europakommisjonens statusrapport for 2011, og er positiv til forhandlingene så langt og ønsker «at landets tiltrædelse bliver vellykket».
Andre punkter som kan være av interesse, er at komiteen:
Andre punkter som kan være av interesse, er at komiteen:
- «er bekymret over den politiske splittelse i regeringen med hensyn til EU-medlemskab, og opfordrer til, at der vedtages omfattende strategier for tiltrædelse af EU inden for bestemte områder, og navnlig dem der ikke er dækket af EØS».
- «tilskynder Island og de andre kyststater til at fortsætte forhandlingerne med det formål at nå til enighed om en løsning på makreltvisten på grundlag af realistiske forslag, der sikrer bestandens fremtid, beskytter og bevarer arbejdspladser i det pelagiske fiskeri og sikrer et bæredygtigt fiskeri på lang sigt».
- «mener, at Islands tiltrædelse af EU ville styrke Unionens muligheder for at spille en mere aktiv og konstruktiv rolle i det nordlige Europa og i Arktis og dermed bidrage til multilateral forvaltning og bæredygtige politiske beslutninger i regionen, eftersom trusler mod det arktiske miljø er et fælles anliggende; mener, at Island kunne blive et strategisk brohoved i regionen, og dets tiltrædelse af EU ville forstærke den europæiske tilstedeværelse i Arktisk Råd yderligere».
Utsendingsdirektivet - dansk kritikk av utkast
Europakommisjonen skulle etter planen legge fram forslag til nytt regelverk knyttet til utsendingsdirektivet 8. februar. Dette er utsatt, men et foreløpig utkast har lekket til pressen. Saken gjelder en forordning som skal klargjøre forholdet mellom de fire friheter og de kollektive rettighetene. Politiken skriver at: «For en sjælden gangs skyld er arbejdsgivere og lønmodtagere enige: EU-kommissionen er gået over stregen».
Partene har reagert på den delen av forslaget som pålegger medlemslandene å informere når det ligger an til å bli en arbeidskonflikt. «Det ville være fuldstændig uhørt, at den danske stat og EU-kommissionen skulle til at blande sig i, hvad arbejdsmarkedets parter aftaler, også når det gælder strejker og lockout», sier LO-sekretær Marie-Louise Knupper til Politiken. Europolitics omtaler forslaget slik: «an alert mechanism by obliging member states to inform and notify the member states concerned in case of serious social unrest or major disruptions to the proper functioning of the single market».
Arbeidsminister Mette Fredriksen (S) viser til at det finnes flere utkast, og ønsker ikke å kommentere saken før endelig forslag foreligger. Saken skulle ha vært oppe på arbeidsministermøtet 17. februar, men er utsatt og forventes først å legges fram etter det uformelle rådsmøtet i april. Etter at forslaget er lagt fram, skal det til behandling i EU, hvor et vedtak vil kreve enstemmighet i Rådet.
I tillegg til forordningen vil det også legges fram et forslag til håndhevingsdirektiv som skal regulere gjennomføringen av utsendingsdirektivet (se informasjonspakken til siste møte i Europautvalget).
Partene har reagert på den delen av forslaget som pålegger medlemslandene å informere når det ligger an til å bli en arbeidskonflikt. «Det ville være fuldstændig uhørt, at den danske stat og EU-kommissionen skulle til at blande sig i, hvad arbejdsmarkedets parter aftaler, også når det gælder strejker og lockout», sier LO-sekretær Marie-Louise Knupper til Politiken. Europolitics omtaler forslaget slik: «an alert mechanism by obliging member states to inform and notify the member states concerned in case of serious social unrest or major disruptions to the proper functioning of the single market».
Arbeidsminister Mette Fredriksen (S) viser til at det finnes flere utkast, og ønsker ikke å kommentere saken før endelig forslag foreligger. Saken skulle ha vært oppe på arbeidsministermøtet 17. februar, men er utsatt og forventes først å legges fram etter det uformelle rådsmøtet i april. Etter at forslaget er lagt fram, skal det til behandling i EU, hvor et vedtak vil kreve enstemmighet i Rådet.
I tillegg til forordningen vil det også legges fram et forslag til håndhevingsdirektiv som skal regulere gjennomføringen av utsendingsdirektivet (se informasjonspakken til siste møte i Europautvalget).
Politikere avgjør flere saker enn antatt
Ny dansk forskning viser at embetsmenn knyttet til Ministerrådet kun tar den endelige avgjørelsen i en tredjedel av sakene til behandling. Ifølge Weekendavisen er funnet overraskende og har vakt betydelig interesse blant EU-forskere. Tidligere har man antatt at embetsmennene avgjør to tredjedeler av rettsaktene.
Ingvild Olsen ved Aarhus universitet har sett på 250 lovforslag og deres vei gjennom Ministerrådet. 33,2 prosent av rettsaktene avgjøres av embetsmenn i arbeidsgruppene, 13,2 prosent avgjøres i COREPER (ambassadører) og 46,4 prosent avgjøres av politikerne i Ministerrådet. Undersøkelsen viser at 88 prosent av lovforslag som er konfliktfylte blir sendt videre av embetsmennene.
Et sentralt spørsmål er imidlertid hvor stor del av innholdet som allerede er forhandlet fram av embetsmennene på forhånd. Olsen har i tillegg til den kvantitative undersøkelsen også gjennomført intervjuer med embetsmenn. Flere embetsmenn mener at 70-99 prosent av sakenes innhold blir ferdigforhandlet i arbeidsgruppene. Samtidig viser intervjuene at embetsmenn som bor i Brussel og er knyttet til ambassaden er mer kompromissøkende mot en felles EU-holdning enn faglige eksperter fra hjemlandet.
Ingvild Olsen ved Aarhus universitet har sett på 250 lovforslag og deres vei gjennom Ministerrådet. 33,2 prosent av rettsaktene avgjøres av embetsmenn i arbeidsgruppene, 13,2 prosent avgjøres i COREPER (ambassadører) og 46,4 prosent avgjøres av politikerne i Ministerrådet. Undersøkelsen viser at 88 prosent av lovforslag som er konfliktfylte blir sendt videre av embetsmennene.
Et sentralt spørsmål er imidlertid hvor stor del av innholdet som allerede er forhandlet fram av embetsmennene på forhånd. Olsen har i tillegg til den kvantitative undersøkelsen også gjennomført intervjuer med embetsmenn. Flere embetsmenn mener at 70-99 prosent av sakenes innhold blir ferdigforhandlet i arbeidsgruppene. Samtidig viser intervjuene at embetsmenn som bor i Brussel og er knyttet til ambassaden er mer kompromissøkende mot en felles EU-holdning enn faglige eksperter fra hjemlandet.
tirsdag 7. februar 2012
Allmenn adgang til grunnleggende banktjenester
Brusselbrev fra Per S. Nestande.
30 millioner av EUs innbyggere over 18 år har ikke tilgang til grunnleggende banktjenester. Det viser en studie som Europaparlamentet har fått gjennomført. Studien dannet grunnlag for en høring i regi av komiteen for det indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO) 25. januar i år.
Grunnleggende banktjenester innebærer tilgang til en vanlig brukskonto som gir mulighet til å innskudd, uttak og betalingstransaksjoner eller et tilhørende kredittkort.
Det er i dag 12 av EUs medlemsland som har lovkrav eller frivillige retningslinjer som skal sikre alle innbyggere tilgang til grunnleggende banktjenester. I 15 land mangler slike tiltak. I Romania svarte f.eks. 39% i en undersøkelse at de fant det vanskelig å få tilgang til grunnleggende banktjenester.
På høringen ble det understreket at tilgang til banktjenester er viktig fordi det er inngangsbilletten til jobber, pensjonsbetalinger, sosiale ytelser, rabatter, netthandel og sikrere betalinger. Det gjør det også lettere å være mobil i det indre marked. I tillegg til fordelene for den enkelte, vil det dermed også bidra til et mer effektivt indre marked og bidra til økt e-handel i EU. Det er billigere og mer effektivt for samfunnet at alle har bankkonti, og det gjør det lettere for den enkelte å holde orden på og planlegge egen økonomi.
Europakommisjonen vedtok i 2011 en anbefaling om tilgangen til grunnleggende banktjenester. I høringen ble det drøftet om det er behov for mer forpliktende lovgiving.
Det ble pekt på at det ikke nødvendigvis var en høyere prosentdel av befolkningen som har bankkonto i land med lovregler enn der det er ulike former for frivillige retningslinjer i regi av bankene. Det er derfor ikke åpenbart at felles europeisk lovgivning er løsningen. Samtidig tok andre til orde for et europeisk direktiv og mente bl.a. at anbefalingen fra 2011 er tvetydig og for lite ambisiøs.
Programmet for høringen og presentasjonene er lagt ut på IMCOs hjemmeside.
IMCO har ønsket å utarbeide en såkalt egeninitiert rapport dette temaet. Finanskomiteene (ECON) mener imidlertid dette er et tema som hører under deres kompetanse, og det er foreløpig ikke avklart hvem som får ansvaret for en slik rapport. Det er derfor uklart hva som blir tidsplanen for den. Det var planlagt et fellesmøte mellom disse to komiteene og nasjonale parlamenter i løpet av våren, men dette er nå avlyst.
30 millioner av EUs innbyggere over 18 år har ikke tilgang til grunnleggende banktjenester. Det viser en studie som Europaparlamentet har fått gjennomført. Studien dannet grunnlag for en høring i regi av komiteen for det indre marked og forbrukerbeskyttelse (IMCO) 25. januar i år.
Grunnleggende banktjenester innebærer tilgang til en vanlig brukskonto som gir mulighet til å innskudd, uttak og betalingstransaksjoner eller et tilhørende kredittkort.
Det er i dag 12 av EUs medlemsland som har lovkrav eller frivillige retningslinjer som skal sikre alle innbyggere tilgang til grunnleggende banktjenester. I 15 land mangler slike tiltak. I Romania svarte f.eks. 39% i en undersøkelse at de fant det vanskelig å få tilgang til grunnleggende banktjenester.
På høringen ble det understreket at tilgang til banktjenester er viktig fordi det er inngangsbilletten til jobber, pensjonsbetalinger, sosiale ytelser, rabatter, netthandel og sikrere betalinger. Det gjør det også lettere å være mobil i det indre marked. I tillegg til fordelene for den enkelte, vil det dermed også bidra til et mer effektivt indre marked og bidra til økt e-handel i EU. Det er billigere og mer effektivt for samfunnet at alle har bankkonti, og det gjør det lettere for den enkelte å holde orden på og planlegge egen økonomi.
Europakommisjonen vedtok i 2011 en anbefaling om tilgangen til grunnleggende banktjenester. I høringen ble det drøftet om det er behov for mer forpliktende lovgiving.
Det ble pekt på at det ikke nødvendigvis var en høyere prosentdel av befolkningen som har bankkonto i land med lovregler enn der det er ulike former for frivillige retningslinjer i regi av bankene. Det er derfor ikke åpenbart at felles europeisk lovgivning er løsningen. Samtidig tok andre til orde for et europeisk direktiv og mente bl.a. at anbefalingen fra 2011 er tvetydig og for lite ambisiøs.
Programmet for høringen og presentasjonene er lagt ut på IMCOs hjemmeside.
IMCO har ønsket å utarbeide en såkalt egeninitiert rapport dette temaet. Finanskomiteene (ECON) mener imidlertid dette er et tema som hører under deres kompetanse, og det er foreløpig ikke avklart hvem som får ansvaret for en slik rapport. Det er derfor uklart hva som blir tidsplanen for den. Det var planlagt et fellesmøte mellom disse to komiteene og nasjonale parlamenter i løpet av våren, men dette er nå avlyst.
Veto mot offshore-forordning?
«Vi bruker alle de midlene vi har for å stanse dette», sa statssekretær Per Rune Henriksen i Stavanger Næringsforening 2. februar. Henriksen mener at EU mangler kompetanse på offshore HMS og at forslaget til EU-forordning vil svekke HMS på norsk sokkel. «Om EU fortsetter sitt kjør, må vi ta stilling til om dette er EØS-relevant», sier Henriksen til E24.
Flere norske aktører var tilstede på Europakommisjonens høring om saken 31. januar. De store norske arbeidslivs- og arbeidstakerorganisasjonene sendte i forkant en felles «bekymringsmelding» til Kommisjonen, hvor de ber EU trekke tilbake forslaget til nytt regelverk. I brevet vises det blant annet til den positive effekten trepartssamarbeidet i Norge har på sikkerhetsarbeidet.
Oil and gas UK sendt også et brev til Kommisjonen i forkant av høringen, hvor det blant annet står: «we find the proposal unacceptable. The industry however would welcome the opportunity to work closely with the EC to help disseminate the UK’s good practices elsewhere in Europe through means of an appropriately worded Directive (or through amendments to an existing Directive)».
Bellona innledet på Kommisjonens høring og pekte på at granskingen av nestenulykken på Gullfaks C i mai 2010 viste at slike hendelser ikke blir varslet godt nok og at de som rapporterer ikke blir lyttet til. «Tidspress og fokus på å få ned kostnader for enhver pris skaper utrygge arbeidsforhold på norsk sokkel», sier Frederic Hauge i Bellona, som mener organisasjonenes brev er et «dumt forsøk på å påvirke EU-kommisjonen».
Den danske regjeringen har lagt fram sitt grundnotat til Folketinget. Regjeringen mener at et direktiv ville være mer hensiktsmessig enn en forordning, og er også kritisk til at EU skal bestemme «organiseringen af myndighedernes funktion». Imidlertid er regjeringen positiv til blant annet operatørenes ansvar for å unngå ulykker, prinsippet om at forurenser betaler, initiativet til å revidere produktsikkerhetsdirektivene og økt samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter og Kommisjonen.
I grundnotatet vises det også til forventninger til andre medlemslands holdninger og det er et sammendrag av uttalelsene fra danske høringsinnstanser.
European Scrutiny Committee i det britiske underhuset har anbefalt at European Committee A debatterer forslaget. I uttalelsen står det videre at komiteen er bekymret for at forslaget kan føre til at «the Commission assuming competence in an area where the responsibility (and relevant expertise) should continue to rest principally with Member States, especially in the case of the UK, which has built up many years of experience in this area».
Flere norske aktører var tilstede på Europakommisjonens høring om saken 31. januar. De store norske arbeidslivs- og arbeidstakerorganisasjonene sendte i forkant en felles «bekymringsmelding» til Kommisjonen, hvor de ber EU trekke tilbake forslaget til nytt regelverk. I brevet vises det blant annet til den positive effekten trepartssamarbeidet i Norge har på sikkerhetsarbeidet.
Oil and gas UK sendt også et brev til Kommisjonen i forkant av høringen, hvor det blant annet står: «we find the proposal unacceptable. The industry however would welcome the opportunity to work closely with the EC to help disseminate the UK’s good practices elsewhere in Europe through means of an appropriately worded Directive (or through amendments to an existing Directive)».
Bellona innledet på Kommisjonens høring og pekte på at granskingen av nestenulykken på Gullfaks C i mai 2010 viste at slike hendelser ikke blir varslet godt nok og at de som rapporterer ikke blir lyttet til. «Tidspress og fokus på å få ned kostnader for enhver pris skaper utrygge arbeidsforhold på norsk sokkel», sier Frederic Hauge i Bellona, som mener organisasjonenes brev er et «dumt forsøk på å påvirke EU-kommisjonen».
Den danske regjeringen har lagt fram sitt grundnotat til Folketinget. Regjeringen mener at et direktiv ville være mer hensiktsmessig enn en forordning, og er også kritisk til at EU skal bestemme «organiseringen af myndighedernes funktion». Imidlertid er regjeringen positiv til blant annet operatørenes ansvar for å unngå ulykker, prinsippet om at forurenser betaler, initiativet til å revidere produktsikkerhetsdirektivene og økt samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter og Kommisjonen.
I grundnotatet vises det også til forventninger til andre medlemslands holdninger og det er et sammendrag av uttalelsene fra danske høringsinnstanser.
European Scrutiny Committee i det britiske underhuset har anbefalt at European Committee A debatterer forslaget. I uttalelsen står det videre at komiteen er bekymret for at forslaget kan føre til at «the Commission assuming competence in an area where the responsibility (and relevant expertise) should continue to rest principally with Member States, especially in the case of the UK, which has built up many years of experience in this area».
Islandsk DLD-stopp i EØS
Datalagringsdirektivet er blant rettsaktene som skal behandlast i EØS-komiteen 10. februar, etter at det ikkje blei vedtatt innlemma på møtet i desember.
No seier leiaren for utanrikskomiteen i Alltinget, Arni Thor Sigurdsson, at direktivet heller ikkje denne gongen vil kunna innlemmast i EØS-avtala: «Vi er ikke ferdige med behandlingen i utenrikskomiteen og har bedt utenriksdepartementet å sørge for at saken ikke kommer opp nå».
«EU gjennomgår jo DLD nå. Det naturlige ville vært å avvente EUs revisjon før vi vurderer å ta DLD inn i EØS-avtalen […] Vi i Alltinget må ta den tid vi trenger for å vurdere dette», seier Sigurdsson.
Se også: Island hindrer foreløpig at datalagringsdirektivet blir innlemmet i EØS-avtalen - artikkel i Lov&Data, av Anna Kristin Ulfarsdottir.
No seier leiaren for utanrikskomiteen i Alltinget, Arni Thor Sigurdsson, at direktivet heller ikkje denne gongen vil kunna innlemmast i EØS-avtala: «Vi er ikke ferdige med behandlingen i utenrikskomiteen og har bedt utenriksdepartementet å sørge for at saken ikke kommer opp nå».
«EU gjennomgår jo DLD nå. Det naturlige ville vært å avvente EUs revisjon før vi vurderer å ta DLD inn i EØS-avtalen […] Vi i Alltinget må ta den tid vi trenger for å vurdere dette», seier Sigurdsson.
Se også: Island hindrer foreløpig at datalagringsdirektivet blir innlemmet i EØS-avtalen - artikkel i Lov&Data, av Anna Kristin Ulfarsdottir.
mandag 6. februar 2012
Strid rundt ACTA-avtale i EU-landa
Demonstrasjonar over heile Europa, saksordføraren har trekt seg og den polske statsministeren åtvarar mot avtala: den nyleg underskrivne ACTA-avtala skaper debatt i Europa.
ACTA (Anti-Counterfeiting Trade Agreement) er ei internasjonal handelsavtale om felles tiltak mot vareforfalsking og piratkopiering, mellom anna med mål om å beskytta opphavsretten på Internett.
22 EU-land og Europakommisjonen signerte avtala 26.januar, og det er venta at dei fem resterande EU-landa vil gjera det same i nær framtid. Ifølgje Kommisjonen taper EU rundt åtte milliardar euro i året på grunn av kopiprodukt, og justiskommissær Viviane Reding seier Kommisjonen har testa avtala «on European law and results are positive. It is fine with European legislation».
Saksordføraren i Europaparlamentet, Kader Arif, trakk seg nyleg frå arbeidet med avtala som han kalla «a "masquerade" designed to rush through the law without proper public consultation». Parlamentarikarar har tidlegare etterlyst informasjon frå Kommisjonen om avtaleforhandlingane.
Den internasjonale handelskomiteen (INTA) har ansvaret for behandlinga i Europaparlamentet, og avstemming i plenum er planlagt i juni. 1. mars arrangerer komiteen eit seminar om avtala.
Det har allereie vore store demonstrasjonar mot avtala, og det er varsla fleire markeringar over heile Europa i vekene framover. I Danmark er handelsministeren også kalla inn til Europautvalet i Folketinget for å forklara kvifor Danmark signerte avtala.
Dåverande justisminister Knut Storberget svara i 2010 at Noreg eventuelt skulle vurdera tilslutting til avtala etter ho var vedtatt. Datatilsynet har åtvara mot ACTA: «Personvernet vil kunne påvirkes av en eventuell ACTA-avtale. Spesielt vil en håndhevelse av opphavsrett på Internett kunne fremtvinge økt overvåking av aktiviteten på nettet».
ACTA (Anti-Counterfeiting Trade Agreement) er ei internasjonal handelsavtale om felles tiltak mot vareforfalsking og piratkopiering, mellom anna med mål om å beskytta opphavsretten på Internett.
22 EU-land og Europakommisjonen signerte avtala 26.januar, og det er venta at dei fem resterande EU-landa vil gjera det same i nær framtid. Ifølgje Kommisjonen taper EU rundt åtte milliardar euro i året på grunn av kopiprodukt, og justiskommissær Viviane Reding seier Kommisjonen har testa avtala «on European law and results are positive. It is fine with European legislation».
Saksordføraren i Europaparlamentet, Kader Arif, trakk seg nyleg frå arbeidet med avtala som han kalla «a "masquerade" designed to rush through the law without proper public consultation». Parlamentarikarar har tidlegare etterlyst informasjon frå Kommisjonen om avtaleforhandlingane.
Den internasjonale handelskomiteen (INTA) har ansvaret for behandlinga i Europaparlamentet, og avstemming i plenum er planlagt i juni. 1. mars arrangerer komiteen eit seminar om avtala.
Det har allereie vore store demonstrasjonar mot avtala, og det er varsla fleire markeringar over heile Europa i vekene framover. I Danmark er handelsministeren også kalla inn til Europautvalet i Folketinget for å forklara kvifor Danmark signerte avtala.
Dåverande justisminister Knut Storberget svara i 2010 at Noreg eventuelt skulle vurdera tilslutting til avtala etter ho var vedtatt. Datatilsynet har åtvara mot ACTA: «Personvernet vil kunne påvirkes av en eventuell ACTA-avtale. Spesielt vil en håndhevelse av opphavsrett på Internett kunne fremtvinge økt overvåking av aktiviteten på nettet».
Sveits åpner for videre forhandlinger
Den sveitsiske regjeringen ønsker å komme fram til et kompromiss i forhandlingene med EU på energiområdet. Ifølge Swissinfo ønsker de å se avtalen i sammenheng med forhandlingene om et rammeverk for Sveits' mange bilaterale avtaler, hvor EU presser på for å få på plass institusjonelle ordninger. Europolitics omtaler det som en «bottom-up approach» hvor man i stedet for å se på en samlet løsning, ønsker å starte med energiavtalen. Første steg skal være å få på plass et voldgiftspanel og ordninger for å overta EU-lovgivning på energiområdet.
EU-kommissær Günter Oettinger snakket varmt for et samarbeid med Sveits på en energikonferanse i Bern i midten av januar. Oettinger ønsket Sveits (og Norge) i et felles indre marked for elektrisitet og mente Sveits kunne bli et av de viktigste «batteriene» for lagring av elektrisitet - sentralt plassert, god infrastruktur og fleksibel vannkraftkapasitet.
Ifølge Swissinfo åpner også den sveitsiske utenriksministeren, Didier Burkhalter, for å diskutere en avtale om utveksling av informasjon om, og en eventuell beskatning av, utenlandske statsborgeres sparing i Sveits. Burkhalter antyder også at landet kan være villig til å se på økte betalinger til de nye EU-medlemslandene. Regjeringen vil sende et formelt brev til Brussel hvor de vil gjøre rede for sin posisjon.
EU-kommissær Günter Oettinger snakket varmt for et samarbeid med Sveits på en energikonferanse i Bern i midten av januar. Oettinger ønsket Sveits (og Norge) i et felles indre marked for elektrisitet og mente Sveits kunne bli et av de viktigste «batteriene» for lagring av elektrisitet - sentralt plassert, god infrastruktur og fleksibel vannkraftkapasitet.
Ifølge Swissinfo åpner også den sveitsiske utenriksministeren, Didier Burkhalter, for å diskutere en avtale om utveksling av informasjon om, og en eventuell beskatning av, utenlandske statsborgeres sparing i Sveits. Burkhalter antyder også at landet kan være villig til å se på økte betalinger til de nye EU-medlemslandene. Regjeringen vil sende et formelt brev til Brussel hvor de vil gjøre rede for sin posisjon.
fredag 3. februar 2012
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 7. februar 2012
Referat.
Informasjonspakken (bare tilgjengelig fra Stortingets PCer) omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Arbeidsministeren vil etter planen redegjøre for:
Informasjonspakken (bare tilgjengelig fra Stortingets PCer) omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Arbeidsministeren vil etter planen redegjøre for:
- Vikarbyrådirektivet
- Håndhevingsdirektivet knyttet til utsendingsdirektivet
- ESA-sak om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
- Rådgivende uttalelse i «verftssaken»
- Oppfølging av NOU (2012:2) «Utenfor og innenfor»
- Det europeiske råd 30. januar – eurokrisen og status for ny finanspakt
- Situasjonen i Ungarn
- Revidert kvotedirektiv
- Forordning 1060/2009 - om kredittvurderingsbyråer
- Forordning 282/2008 - om resirkulerte plastmaterialer- og gjenstander i kontakt med næringsmidler
- Direktiv 2006/24 – datalagringsdirektivet
- Status i innskuddsgarantisaken
- Hvitboken om pensjon
- Unntak fra arbeidsmiljøregler – svensk og dansk kritikk
- Nye personvernsforslag fra Europakommisjonen
Tomra kan bli idømt millionbot
Generaladvokaten ved EU-domstolen anbefalte torsdag å ilegge returpantseselskapet Tomra en bot på ca 200 millioner kroner. «Dette viser også at norske bedrifter må forsvare seg for EU-retten når de opererer på EU-markedet», sier Bjørnar Alterskjær til ABC Nyheter.
Det var EU-Kommisjonen som i 2006 bøtla Tomra for misbruk av sin dominerende stilling. Kommisjonen mente at Tomra hindret eller forsinket konkurransen i fem land (Østerrike, Tyskland, Nederland, Sverige og Norge) i perioden fra 1998 til 2002. Tomra tapte i EU-domstolens første instans i 2010, og Generaladvokaten stadfester dommen og avviser alle Tomras innvendinger. Alterskjær mener at det er interessant at alle seks innvendingen avvises: «Ett av spørsmålene var om Tomra var uforsiktige, eller hatt til hensikt å skvise ut små konkurrenter. Kommisjonen kom til at selskapet faktisk hadde hatt til hensikt å begrense markedet».
Det var EU-Kommisjonen som i 2006 bøtla Tomra for misbruk av sin dominerende stilling. Kommisjonen mente at Tomra hindret eller forsinket konkurransen i fem land (Østerrike, Tyskland, Nederland, Sverige og Norge) i perioden fra 1998 til 2002. Tomra tapte i EU-domstolens første instans i 2010, og Generaladvokaten stadfester dommen og avviser alle Tomras innvendinger. Alterskjær mener at det er interessant at alle seks innvendingen avvises: «Ett av spørsmålene var om Tomra var uforsiktige, eller hatt til hensikt å skvise ut små konkurrenter. Kommisjonen kom til at selskapet faktisk hadde hatt til hensikt å begrense markedet».
Evaluering av bankstrukturen i EU
Kommisjonen har nedsatt en ekspertgruppe som skal se på bankstrukturen i EU. Gruppen skal vurdere hvor vidt en revisjon av bankstrukturen kan gi merverdi og øke effektiviteten, styrke den finansielle stabiliteten og beskytte forbrukerne bedre.
Mandag Morgen har i en artikkel fra 23. januar påpekt at bankene bør reguleres strengere, blant annet gjennom tøffere kapitalkrav.
Mandag Morgen har i en artikkel fra 23. januar påpekt at bankene bør reguleres strengere, blant annet gjennom tøffere kapitalkrav.
Nye statsstøtteregler for skipsverft
«Reglene åpner for [...] at våre konkurrenter i Europa kan få støtte til å utvikle seg på områder vi allerede er gode på, spesialskip og offshorefartøy», sier Kjersti Kleven, styreleder i Kleven Maritime, til Teknisk ukeblad. Kleven viser til nye retningslinjene fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) som gjelder fra 1. februar.
Skipsbygging er en av få sektorer som fortsatt har en egen statsstøtteordning. Europakommisjonen har revidert reglene, og ESA har implementert det samme regelverket. Revisjonen innebærer blant annet at det kan gis støtte til flytende innretninger, for eksempel borerigger, og endrede regler for innovasjonsstøtte. Reglene gjelder fram til 2014.
Egil Holland i Norsk industri mener at de nye retningslinjene ikke har noe å si for norske verft: «Den norske stat gir aldri støtte til verft og skipsbygging».
Siste advarsel om manglende implementering
Norge har ikke implementert to direktiver knyttet til oppfølging av vanndirektivet. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sendte 1. februar en grunngitt uttalelse til Norge hvor de truer med EFTA-domstolen dersom direktivene ikke er implementert innen to måneder.
Direktivene (Dir 2008/105 og Dir 2009/90) ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen i mai 2011. Ifølge regjeringens EØS-notat blir rettsaktene ikke ansett for å være problematiske, og forskrifter er under utarbeidelse.
Direktivene (Dir 2008/105 og Dir 2009/90) ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen i mai 2011. Ifølge regjeringens EØS-notat blir rettsaktene ikke ansett for å være problematiske, og forskrifter er under utarbeidelse.
Skatt på finanstransaksjoner og aktivitetsskatt
Frankrike innfører skatt på aksjehandel 1. august i år. Denne typen skatt er en av flere mulige skatter på finanstransaksjoner. Målet er at skatten skal føre til at bedrifter i større grad kan beholde arbeidsplasser i Frankrike.
Europaparlamentets finanskomite (ECON) støtter i hovedsak Kommisjonens forslag om beskatning av finanstransaksjoner, og arbeider for tiden med en rapport om saken, som skal behandles i april. Plenumsbehandling ventes i juni. Kommisjonen har flagget en ny konsekvensanalyse for å berolige blant annet Storbritannia, som vil blokkere forslaget hvis det kommer opp på et toppmøte, med mindre skatten innføres globalt. Både Danmark og Sverige har uttrykt skepsis til forslaget.
I Norge har man i første rekke sett på aktivitetsskatt. Sigbjørn Johnsen har på spørsmål fra Fremskrittspartiet i brev av 20. januar 2012 og 23. januar 2012 svart at spørsmål rundt aktivitetsskatt vil bli nærmere utredet i forbindelse med et internt arbeid i Finansdepartementet som ser på finanskriseutvalgets forslag om nye skatter og avgifter.
Europaparlamentets finanskomite (ECON) støtter i hovedsak Kommisjonens forslag om beskatning av finanstransaksjoner, og arbeider for tiden med en rapport om saken, som skal behandles i april. Plenumsbehandling ventes i juni. Kommisjonen har flagget en ny konsekvensanalyse for å berolige blant annet Storbritannia, som vil blokkere forslaget hvis det kommer opp på et toppmøte, med mindre skatten innføres globalt. Både Danmark og Sverige har uttrykt skepsis til forslaget.
I Norge har man i første rekke sett på aktivitetsskatt. Sigbjørn Johnsen har på spørsmål fra Fremskrittspartiet i brev av 20. januar 2012 og 23. januar 2012 svart at spørsmål rundt aktivitetsskatt vil bli nærmere utredet i forbindelse med et internt arbeid i Finansdepartementet som ser på finanskriseutvalgets forslag om nye skatter og avgifter.
Nei til fusjon mellom NYSE Euronext og Deutsche Börse
Europakommisjonen ved kommissær Joaquin Almunia har satt foten ned for en fusjon mellom NYSE Euronext og Deutsche Börse. Den nye enheten ville fått for stor andel av markedet og blitt verdens største børsoperatør. I praksis ville den nye enheten representert et monopol.
onsdag 1. februar 2012
Felles energimarked 2014
Energikommissær Günther Oettinger uttalte 31. janaur 2012 at Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet bør få myndighet til å regulere energimiksen i medlemslandene. Innen 2014 skal EU har et felles energimarked for elektrisitet og gass. Flere land har ikke gjennomført nødvendige tiltak og Kommisjonen har åpnet formelle saker overfor landene (17 i forbindelse med elektrisitet og 18 med gass).
Presidenten i Europaparlamentet Martin Schulz støtter Oettinger i målet om økt myndighet på EU-nivå, men peker samtidig på at det ikke vil være mulig å fjerne medlemsstatenes myndighet overfor sammensettingen av egen energiproduksjon. Samtidig understreker Schulz at myndigheten til å velge egen energimiks er et problem som må få mer oppmerksomhet.
Skrevet av: Tore Berge, utredningsseksjonen.
Presidenten i Europaparlamentet Martin Schulz støtter Oettinger i målet om økt myndighet på EU-nivå, men peker samtidig på at det ikke vil være mulig å fjerne medlemsstatenes myndighet overfor sammensettingen av egen energiproduksjon. Samtidig understreker Schulz at myndigheten til å velge egen energimiks er et problem som må få mer oppmerksomhet.
Skrevet av: Tore Berge, utredningsseksjonen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)