I oktober 2010 ble Norge nektet å fremme sitt syn (intervenere) for EU-domstolen. I forrige uke kom EU-domstolens generaladvokat med en uttalelse i saken som, dersom den blir stående, kan føre til at Norge må endre sitt regelverk.
Uttalelse gjelder en sak mellom Europakommisjonen og Nederland om krav til botid for å ta med seg utdanningsstøtte til utlandet. Nederland krever at de som får studielån må ha bodd i Nederland i tre av de siste seks årene. I Norge er det krav om sammenhengende botid i to av de fem siste årene. Generaladvokaten slår fast at dette er i strid med regler om fri bevegelse av personer, og at reglene må endres. En endelig dom i saken ventes senere i år.
Norges søknad om intervensjon ble avslått i en kjennelse fra EU-domstolen 1. oktober 2010. I begrunnelsen viser EU-domstolen til en ny tolkning av artikkel 40 i EU-domstolens statutter. Ut fra den nye tolkningen skal EØS-landene ikke ha mulighet til å intervenere i saker mellom EU og medlemslandene, mellom EU-land eller mellom EU-institusjoner (direkte søksmål). Det vil fortsatt være mulig å gi skriftlige innlegg i saker hvor en nasjonal domstol ber EU-domstolen om en uttalelse (prejudisielle saker).
EØS-landene tok opp saken på møtet i EØS-komiteen i desember 2010 og uttrykte bekymring for endringen av praksis.
«Norge er avskåret i de viktigste sakene» sa advokat Jon Midthjell til Aftenposten 26. januar 2011. Han begrunnet det med at det er i disse sakene EU-kommisjonen følger en rettspolitisk agenda for å styre EU i en bestemt retning. Han viser også til at EØS-avtalen hviler på to pilarer, og at avgjørelser i EU-domstolen indirekte kan få stor betydning for Norge.
