Europaparlamentet etterlyser offentlig tilgang til dokumenter

Representanter i Europaparlamentet tar til orde for at alle dokumenter fra alle EU-institusjoner skal være offentlige som følge av Lisboatraktaten.
Dette bør omfatte alle typer institusjoner, organer, kontorer, byråer, også Den europeiske sentralbanken, EU-domstolen, Europol og Eurojust.

Svarbrev til ESA om forskrift mot sosial dumping

I juli 2009 sendte EFTAs overvåkingsorgan (ESA) et formelt brev til Norge med påstand om at forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er i strid med EØS-avtalen. Målet med forskriften er å forhindre sosial dumping. I et brev fra Fornying- og administrasjonsdepartementet 16. desember bekrefter regjeringen at de i løpet av januar 2010 vil ha en dialog med ESA om mulige endringer av forskriften. I pressemeldingen fra FAD står det at en sentral innvending fra ESA er at den ikke klart nok skisserer hvilke krav til lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde for dem som jobber med leveranser til det offentlige. Rigmor Aaserud sier at : "Forskriften kunne vært klarere på dette, og vi vil nå drøfte med ESA hvordan vi kan gjøre disse kravene tydeligere". Ifølge Fri Fagbevegelse viser ESA til Rüffert-dommen og at Norge ikke kan stille krav til tarifflønn, med mindre tariffavtalen er allmenngjort gjennom lov.

Midlertidig fiskeriavtale i havn

EU-landenes fiskeriministre ble enige om fiskekvotene for 2010 tirsdag 15. desember. Kvotene for hyse, sjøtunge og torsk settes ned med 20-25 %, mens forbudet mot ansjosfiske i Biscayabukta delvis fjernes og kolmulekvoten økes.
Avtalen er midlertidig inntil det også oppnås en kvoteavtale med Norge.
Utkast av fisk var også tema. For å komme dette til livs foreslås det at fiskebåteiere som godtar sikkerhetskamera ombord kan få noe større fiskekvoter.

Kommisjonen godkjenner redningspakke til RBS

Europakommisjonen har godkjent at Royal Bank of Scotland (RBS) ikke behøver å betale tilbake overføringer den mottok i forbindelse med finanskrisen. Det dreier seg om mellom 67 og 111 milliarder euro, som er den største redningspakken som er gitt i EUs historie.
Det er knyttet betingelser til ettergivelsen, blant annet at banken i betydelig grad restrukturer for å sikre levedyktighet på lengre sikt. EUs kommisjonær for konkurranse, Nellie Kroes, sier at dette er en av de mest komplekse enkeltsakene Kommisjonen har forholdt seg til i løpet av finanskrisen.

Politisk uenighet om matmerking

Landbruksministrene i EU behandlet på sitt møte 15. desember en statusrapport fra det svenske formannskapet om forslaget til forordningen om matinformasjon til forbrukerne. Forordningen skal samle EUs gjeldende merkebestemmelser i én forordning. Det er stor politisk uenighet og rapporten oppsummerer status i arbeidet. Uenigheten er bl.a. knyttet til obligatorisk informasjon om veiledende daglig inntak av næringsstoffer, angitt som en prosentandel. I EØS-notatet står det at Mattilsynet mener at slik merking kan inneholde elementer som kan anses som misvisende og villedende. Det er også uenighet om krav til opprinnelsesmerking. Forordningen behandles i tre komiteer i Europaparlamentet. Det er fremmet mange endringsforslag. I en rapport fra den norske EU-delegasjonen omtales et møte mellom norske myndigheter og saksordfører Renate Sommer i Europaparlamentet den 8.desember. Neste steg: det forventes at parlamentets rapport vil være ferdig tidligst i mars 2010 og behandles i plenum i juni 2010.

Flertall for euro i Sverige

For første gang siden 2002 er det flertall for å innføre euro som valuta i Sverige. Det viser den halvårlige undersøkelsen fra Statistiska Centralbyrån. Dersom det hadde vært folkeavstemning i dag hadde 44 % stemt ja og 42 % nei. I målingen i november 2008 var tilsvarende tall 37 % ja og 47 % nei.
Mona Sahlin uttaler til Riksdag & Departement at en folkeavstemning om euro ikke er aktuell i neste valgperiode, og at det tidligst kan skje i 2014.

Flerspråklighet - en kilde til forskjellige tolkninger av EU-lovgivning?

Oversettelser som er korrekte kan på de forskjellige, offisielle språkene gi rom for forskjellige tolkninger av EU-lovgivning. Theodor Schilling, professor ved Humboldt-universitetet i Berlin, stiller spørsmål om det trengs én versjon som anses som den autoriserte.
Artikkel i European Law Journal 1(2010)

Lisboatraktatens innvirkning på komitearbeidet

Folketingets EU-konsulent har utarbeidet notatet "Lissabontraktatens ændringer af politikområder under Folketingets fagudvalg". Det tar for seg hvilke konsekvensenser Lisboatraktaten har for arbeidet med EU-saker i Folketingets fagkomiteer. I tillegg til å se på endringer i EUs politikkområder, så legges det også vekt på endringer i beslutningsprosessen.

EU og myter - eller realiteter?

Journal of Common Market Studies 1(2010) er et temanummer om EU og mytene rundt unionen. Her ser flere forfattere på myter som samlende faktor. Hensikten er å se på hva som er myter og hva som er realiteter på områder som overnasjonalisme, EU som global aktør, økonomi og integrasjon, det grønne Europa og likestilling, for å nevne noen.

Det spanske formannskapets prioriteringer

Det spanske formannskapet har lagt fram sine prioriteringer for første halvår 2010. De peker ut fire hovedområder.
Økonomi og arbeidsplasser: vedtak av Europa 2020 som skal avløse Lisboastrategien, få på plass det nye systemet for å overvåke finansmarkedene, vedta en ny handlingsplan for energi.
Implementere Lisboatraktaten: her nevnes bl.a. borgerinitiativet.
Et tettere forhold mellom EU og borgerne: utarbeide en handlingsplan for å implementere Stochkolmsprogrammet, vedtak av et ikke-diskrimineringsdirektiv, vekt på bekjempelse av kjønnsbasert vold
EU som internasjonal aktør: styrke EUs rolle og bli enig med Rådet om organiseringen og strukturen på den nye europeiske utenrikstjenesten.
Se også en oversikt fra Euractiv.com og presidentskapets nettside.

Brudd i fiskeriforhandlingene mellom Norge og EU

Det ble brudd i fiskeriforhandlingene tirsdag kveld. Kommisjonen har ikke kommentert bruddet, men Fiskeri-og kystdepartementet sier i en pressemelding at EU ved å stoppe det norske makrellfisket i EU-sonen har brutt den bilaterale avtalen og dermed lagt seg på en konfliktfylt linje. I tillegg kommer uenighet om reduksjon av utkast av fisk og kvoter for andre fiskeslag. Det er lite sannsynlig at en avtale er på plass før nyttår.

Rådets konklusjoner om ”Arctic issues"

"Council conclusions on Arctic issues" ble vedtatt av EUs utenriksministere 8. desember. Utgangspunktet for vedtaket er Kommisjonens meddelelse fra november 2008. Et viktig punkt for Norge har vært motstand mot å lage en ny arktisk traktat. Her konkluderer Rådet med at en EU-politikk for Arktis skal være basert på "The United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS) and other relevant international instruments". Rådet gir støtte til Kommisjonen om å bli fast observatør i Arktisk Råd. Dette ble det satt en foreløpig stopper for på møtet i Arktisk Råd i april i år, på grunn av selsaken. Rådet åpner også for å etablere et arktisk informasjonssenter i EU.
EU-kommisjonen skal nå arbeide videre med innspillene fra Rådet, og skal legge fram en rapport i løpet av juni 2011.

EU-beslutning om Island utsatt

Det var forventet at man på EU-toppmøtet 10. desember skulle vedta å starte de formelle medlemskapsforhandlingene med Island. Dette er utsatt til toppmøtet i mars. Forsinkelsen skyldes bl.a. at det har tatt lang tid å utnevne ny EU-kommisjon. Kommisjonene skal legge fram anbefalinger til toppmøtet. Det første utkastet til anbefalinger forventes 14. desember.
I Alltinget ble man i går enige om den videre behandlingen av Icesave-saken. Den går nå til behandling i budsjettkomiteen. Samtidlig skal to tidligere dommere i høyesterett gi en skriftlig uttalelse om Icesave-avtalen er i samsvar med grunnloven. Et britisk advokatfirma og finanskomiteen i Alltinget skal også uttale seg i saken. Det er usikkert om den tredje og siste behandlingen i Alltinget vil skje før jul.

Religion og EU - noen sammenheng?

West European Politics 6(2009) presenterer fire artikler fra en konferanse om hvorvidt religion påvirker utviklingen i EU. Det religiøse landskapet er i ferd med å endres i mange EU-land, og et enhetlig, tidligere stort sett kristent, livssyn utfordres av nye religioner.
Påvirker det EU, og i så fall, hvordan? Hvordan påvirker menneskers religion deres forhold til EU og politiske beslutninger? Er det noen sammenheng mellom euroskeptisisme og religion?

Hvem påvirker stemmegivningen til Europaparlamentets representanter i omdiskuterte saker?

Lar de seg påvirke av sin nasjonale partigruppe og/eller partigrunnen i Europaparlamentet? Coman har laget en noe teoretisk studie som presenteres i West European Politics
6(2009), og funnet noen tendenser.
Representanter fra EU-land i øst vil i større grad være lojale mot sin EU-partigruppe enn de fra EU-land i vest.
Det kan også se ut som om nasjonale partigrupper har mer innflytelse over representantene enn partigruppene i Europaparlamentet. Coman har sett spesielt på saker der det har vært til dels sterk uenighet, og tar høyde for at problemstillingen fortjener nærmere undersøkelser.

Innskuddsgarantiordningen på nordisk finansministermøte

I en pressemelding fra Finansdepartementet opplyses det om at den norske innskuddsgarantiordningen ble tatt opp på det nordiske finansministermøtet i København 2.12.2009. Det vil bli sendt et brev til de nordiske finansministrene hvor man ber om en bekreftelse på at de ikke vil gå imot en videreføring av den norske ordningen. Videre står det: "Regjeringen er inneforstått med at dette må kombineres med fortsatt adgang til topping-up og eksportforbud. Med topping-up menes adgang for norske filialer av utenlandske banker til å slutte seg til den norske ordningen med en tilleggsgaranti slik at samlet garanti når opp til to millioner kroner per innskyter. Eksportforbudet vil innebære at norske banker som har virksomhet i utlandet, ikke kan ha høyere dekning i utlandet enn 100 000 euro overfor utenlandske kunder".

Arbetsdomstolen dømmer i Laval-saken

For to år siden falt dommen i den såkalte Laval-saken, som setter grenser mellom rette til kollektiv arbeidskonflikt og retten til fri bevegelse av arbeidskraft. To svenske fagforbund aksjonerte mot selskapet Laval, som brukte arbeidskraft fra hjemlandet under byggeoppdrag i Sverige. De to forbundene innførte blokade av arbeidsplassen fordi selskapet ikke ville tegne tariffavtale. Dommen i Arbetsdomstolen 2.12.09 gjelder erstatningsspørsmålet. De svenske fagforbundene ble dømt til erstatning for "de brott mot EG-rätten som stridsåtgärderna innebar". Arbeidsrettjursit Tommy Iseskog sier til Svenska dagbladet at fagforbundene fulgte svensk lov og at Arbetsdomstolen på forhånd hadde slått fast at konflikten ikke var i strid med svensk rett. Når de nå blir dømt til erstatning betyr det at når svensk lov strider mot EU-regler, så er det EU-reglene som skal anvendes.

Gjennombrudd for EU-patent

EU har i lang tid arbeidet med å etablere et EU-patent og et felles europeisk tvisteløsningssytem i patentsaker. På rådsmøtet 4.12.09 ble men enig om de generelle retningslinjene for en ordning hvor patenter skal kunne meddeles for hele EU-området. Målet har vært å få et mer effektivt system og redusere kostnader. Uenigheten har i hovedsak vært knyttet til kostnader til oversettelse av patenter og til fordeling av kompetanse mellom nasjonale patentmyndigheter og patentdomstolene. Uenigheten om oversettelse er skjøvet fram i tid og skal vedtas som en egen forordning. Saken skal nå til behandling i Europaparlamentet.
I regjeringens faktanotat om et felles tvisteløsningssystem i patentsaker, omtales en rekommendasjon av 20.3.09 (SEC (2009) 330) hvor Kommisjonen ber om mandat til å forhandle fram et felles tvisteløsningssystem for Europa hvor også land som Norge er med. Det står: "Slik dette er beskrevet i rekommendasjonen fra EU-kommisjonen skal EF-domstolen ha en overordnet rolle der de andre domstolene som inngår i systemet kan stille spørsmål til denne om tolkning av EF-retten".

Seminar i Riksdagen om Sverige og ØMU

EU-nämnden i Sveriges riksdag arrangerte 2. desember et åpent seminar om Sverige og den økonomiske om monetære union (ØMU). Det ble arrangert sammen med Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps). Målet med møtet var å gi kunnskap og mulighet for refleksjon rundt de politiske og økonomiske erfaringene av euro-samarbeidet og hvilke konsekvenser det har for Sverige å ikke delta. Sieps presenterte bl.a. to nye forskningsrapporter:
- Out in the Cold? Flexible Integration and the Political Status of Euro-Outsiders
- The Impact of the Euro on International Trade and Investment

Implementeringen av tjenestedirektivet forsinket

BusinessEurope og Eurochambers gir uttrykk for bekymring på grunn av forsinkelsene rundt implementeringen av tjenestedirektivet. Organisasjonene frykter at spesielt mindre bedrifter vil merke forsinkelsen.
Direktivet anses som en av de viktigste delene i lovgivningen rundt det indre markedet. Fristen for full implementering i EU er 28. desember i år, men allerede i september antok Kommisjonen at noen land var sent ute i forhold til en realistisk tidsplan. Det antydes at så mange som 9 av 27 medlemsland har problemer med å nå fristen.

Tobin-skatt nærmere en realitet?

I en høring i Europaparlamentet 2. desember sa OECDs Geoff Lloyd at økende støtte til en type Tobin-skatt er en av fordelene ved den økonomiske krisen. Ideen bak Tobin-skatten(oppkalt etter James Tobin, Nobelprisvinner i økonomi) er å beskatte grensekryssende valutatransaksjoner.
Både i IMF, OECD og EU har denne typen skatt vært diskutert det siste året. Spørsmål som melder seg er:
- Hvilke geografiske/juridiske områder skal skatten gjelde for?
- Hva skal skatteinntekten brukes til?
- Hvilke finansielle transaksjoner skal beskattes?
Storbritannias statsminister Gordon Brown tok til orde for denne skattetypen i midten av november, men møtte motstand på hjemmebane.

Aktuelle saker det neste halve året

Spania, Belgia og Ungarn har lagt fram et felles arbeidsprogram for de neste 18 månedene. Ut fra dette har Legislative Coordination Unit i Europaparlamentet laget et notat hvor de presenterer mulig prioriteringer fra det spanske formannskapet og hvilke saker Europaparlamentet ser som sentrale. De antar at Spania bl.a. vil proiritere en fornyelse av Lisbos-strategien (EU 2020), regulering og tilsyn av finansmarkedet, en ny handlingsplan på energiområdet, revisjon av fiskeripolitikken, og en handlingsplan som implementerer Stockholmsprogrammet. Gjennomføring av Lisboa-traktaten, bl.a. med å involvere de nasjonale parlamentene i beslutningsprosessen nevnes også.
Notatet fra Europaparlamentet framhever i tillegg bl.a. disse spesielle sakene: arbeidstid innenfor veitransporten, farmasipakkens forslag om informasjon til pasientene, organtransplantasjon, plantevernmidler, sikker gassforsyning, forbrukerdirektivet og passasjerrettigheter.

Forslag om finanstilsyn et skritt videre

EUs finansministre klarte å bli enige om utformingen av European Supervisory Authorities eller bransjefinanstilsynene (bank, forsikring, verdipapirer) 2. desember. Storbritannia har vært skeptisk til forslaget på grunn av frykt for overstyring av nasjonale tilsyn, men har godtatt forslaget, som innebærer at et medlemsland kan anke en beslutning fra ESA til Ecofin. Et flertall på minst 14 medlemsland kan også avvise et vedtak fra ESA, og et land kan også anke et ESA-vedtak til Rådet. Dette kalles "trippel-låsen".
Lovforslaget skal behandles i Europaparlamentet, og det ventes ivrig debatt.

EU-regler svekker norske sikkerhetskrav i helikoptertrafikken

Ifølge Aftenbladet.no kan innføringen av to EU-forordninger få konsekvenser for helikoptertrafikken på norsk sokkel. EU-regelverket vil erstatte nasjonale særregler, og Norge vil ikke lenger kunne vedta strengere bestemmelser for lufttransport, dersom Samferdselsdepartementet konkluderer med at reglene vil gjelde for offshoretrafikken. Dette gjelder bl.a. forordning 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA). Implementering av regelverket er til behandling i EU. Ifølge regjeringens EØS-notat er arbeidet i en tidlig fase. Luftfartstilsynet har tatt kontakt med nordsjølandene for et samarbeide om høringskommentarer når det gjelder offshore helikoptertrafikk. Norsk Flyverforbund, med støtte fra Finn Arnesen, mener at plattformene til havs ikke kan karakteriseres som lufthavner og dermed faller utenfor forordningen.

Lisboatraktaten: EU-domstolen og endringer på justisområdet

Lisboatraktaten trådte i kraft 1.12.09. Det førte bl.a. til at EF-domstolen har skiftet navn til EU-domstolen (Den Europeiske Unions Domstol). Domstolens kompetanse utvides til hele EU-retten, med mindre traktaten bestemmer noe annet. Det betyr at domstolen kan behandle saker innenfor områder som asyl, visum, innvandring, politisamarbeid og rettslig samarbeid. Dessuten får charteret for grunnleggende rettigheter samme vekt som traktatene. Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk er fortsatt underlagt spesielle regler og prosedyrer. I et bakgrunnsnotat fra Rådet omtales Lisboatraktatens innvirkning på justisområdet. Notatet omtaler bl.a. områdene hvor Europaparlamentet har medbestemmelse, og områder hvor de ikke har det, og som krever enstemmighet i Rådet. Det siste gjelder bl.a. pass og identitetskort, familierett og operasjonelt politisamarbeid. Traktaten åpner for å opprette European Public Prosecutor's Office og COSI (Council standing committee on internal security).

EDRI ber Kommisjonen oppheve datalagringsdirektivet

EDRI (European Digital Rights), en paraplyorganisasjon for å verne om borgerrettigheter i informasjonssamfunnet, og tyske AK Vorrat ber i et brev til EU-kommisjonen om at datalagringsdirektivet oppheves eller eventuelt endres slik at medlemslandene selv kan bestemme om de vil implementere det. De begrunner forslaget med at direktivet har ført til en svekking av borgernes rettigheter, høyere priser på telekommunikasjonstjenester og mindre konkurranse. De viser bl.a. til at forfatningsdomstoler i Romania, Bulgaria, Tyskland og Tsjekkia har behandlet eller vil behandle direktivet.

EF-domstolen: EØS-avtalen rekker ikke like langt som EF-traktaten

EF-domstolen avsa 19. november 2009 dom i sak mellom Kommisjonen og Italia. Spørsmålet i saken er om utbytte utbetalt til selskaper etablert i andre EØS-land behandles mindre gunstig enn utbytte utbetalt til hjemmehørende selskaper.
Dommen er interessant fordi den er et eksempel på et tilfelle der EØS-avtalen ikke rekker like langt som EF-traktaten, og viser at det kan bli andre resultater for EØS-land som Norge enn for medlemslandene innenfor EU.
EF-domstolen konkluderer med at Italia har tilsidesatt sine forpliktelser i forhold til EF-traktaten artikkel 56, men frifinnes for påstanden om å ha tilsidesatt EØS-avtalen artikkel 40 idet EØS-samarbeidet ikke gir Italia den samme tilgangen på opplysninger som kan hindre skattesvik.

Acta-avtalen diskutert i EU

Siden 2007 har det foregått forhandlinger om en internasjonal handelsavtale knyttet til opphavsrett - Acta (Anti-Counterfeiting Trade Agreement). Europakommisjonen representerer EU. På et møte i EUs råd for immaterialretten 27.11.09 ble forslag knyttet til tiltak mot de som bryter kopisperrer og internettleverandørers ansvar ved brudd på opphavsretten diskutert. Infrastrukturminister Åsa Torstensson var i Washington 30.11.09. Hun sier til Sydsvenskan.se at Sverige ikke kan støtte en avtale som åpner for å utestenge brukere fra internett ved brudd på opphavsretten. Sverige har vært motstander av hemmeligholdet rundt avtalen og vil legge vekt på at allmennheten skal få bedre innsyn i forhandlingene. Partene møtes neste gang i januar 2010. Følgende land deltar i forhandlingene: Australia, Canada, EU, Japan, Mexico, Marokko, New Zealand, Sør-Korea, Singapore, Sveits og USA.
Se også: EU's secretive anti-piracy talks cause concern EUobserver 7.12.09

Ingen enighet om helsedirektivet

I møtet mellom EUs helseministre 1.12.09 kom man ikke fram til enighet om helsedirektivet. Det sendes nå tilbake til Kommisjonen. Kommisjoneær Vassiliou sier til European Voice at hun ikke utelukker at forslaget kan bli trukket tilbake. Spania, som overtar formannskapet etter Sverige, var en av de største motstanderne av direktivforslaget. De er bl.a. redd for at turister fra andre EU-land skal skape et hardt trykk på det spanske helsevesen. Det viktigste problemet som gjensto var om private uten avtale med det offentlige helsevesenet skal omfattes av direktivet. Både den svenske og danske sosialministeren uttaler til media at de vil se på behovet for endring av egne lover for påse at de er i overensstemmelse med avgjørelser i EU-domstolen.

Frankrike med i South Stream

Det franske energiselskapet EDF undertegnet 27. november en avtale med Gazprom om deltakelse i den planlagte gassrørledningen South Stream. Ledningen skal på samme måte som Nord Stream føre russisk gass til Europa uten å gå via Ukraina. Detaljene om EDFs deltakelse vil bli utarbeidet sammen med det italienske energiselskapet ENI. South Stream er en konkurrent til EU-støttede Nabucco, og det foregår for tiden en maktkamp om tilgangen til gass fra land som Aserbajdsjan, Turkmenistan, Irak og Iran.
Se også Ryskt maktspel kan splittra EU, Svensk dagbladet, 1.12.09.