Tysk DLD-bot på 315 000 euro om dagen

Europakommisjonen har tatt Tyskland til EU-domstolen og forslår at landet idømmes en bot på i underkant av 2,5 million kroner pr dag for ikke å ha implementert datalagringsdirektivet. Betalingen skal løpe fra dagen etter at dommen har falt og til lovendringen trer i kraft. Forsinket gjennomføring har en negativ effekt på det indre marked og på politi og påtalemyndighets arbeid for å bekjempe alvorlig kriminalitet, framhever Kommisjonen.

Det er to år siden den tyske forfatningsdomstolen opphevet den tyske loven som implementerte direktivet. Tyskland mottok en grunngitt uttalelse i oktober 2011 og en siste advarsel i mars i år. Det har vært uenighet mellom de to regjeringspartiene om veien videre. Justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (FDP), som har hovedansvaret for oppfølgingen, ønsker en implementering der etterforskere kun unntaksvis skal ha adgang til å stanse den rutinemessige slettingen av data (Quick Freeze). Kommisjonen avviser denne løsningen.

Samtidig meddelte Kommisjonen at man tar tilbake en del av krav overfor Sverige, siden de nå har gjennomført direktivet. Det betyr at kravet er 72 000 kroner pr dag.

EP har starta drøftingane om offshoretryggleik

Brusselbrev frå Per S. Nestande .

• ITRE-komiteen i Europaparlamentet har omsider starta drøftingane av framlegget til forordning om offshoretryggleik.
• Saksordføraren varsla sitt utkast til innstilling i juli og vonar på avstemming i komiteen i oktober eller november. Det kan bety trepartsforhandlingar med Rådet seint i haust.
• Det er ulike synspunkt på val av lovinstrument (forordning eller direktiv), men det vart teke til orde for at dette ikkje må hindre diskusjon om substansen i framlegget
• Den norske regjeringa legg til grunn at framlegget ikkje er EØS-relevant. Dette spørsmålet vart ikkje kommentert i debatten i komiteen i dag.

Les mer

Hva mener EU-borgere om EU?

En spørreundersøkelse om europeisk integrasjon med 8 000 deltakere i åtte medlemsland viste at:

- Omtrent halvparten mener at medlemskap er en fordel for eget land.
- Rundt 1/3 tror at integrasjonen styrker eget lands økonomi. Tyskere mener det i størst grad (59 prosent).
- Omtrent halvparten mener at integrasjonen svekker eget lands økonomi. Grekere mener det i størst grad (70 prosent).
- Rundt halvparten er mot å gi EU mer å si når det gjelder nasjonale budsjetter.
- 37 prosent mener at innstramningstiltakene ikke er strenge nok, 37 prosent mener at de er for strenge, mens 25 prosent mener at de er slik de bør være.
- Blant deltakerne fra de fem eurosonelandene mener 37 prosent at felles valuta er positivt. Britene setter størst pris på egen valuta (73 prosent).
- Grekerne er i det store og hele mest negative, tyskerne mest positive.

Andre tema som tas opp i undersøkelsen er tillit til politikere, syn på andre medlemsland, Den europeiske sentralbanken, korrupsjon og forventninger til framtiden.

Romfolk: strategiar for integrering og ny rapport om levekår

EU-landa har presentert sine nasjonale strategiar for betre integrering av romfolk etter krav frå Europakommisjonen. Strategiane har fire prioriterte område: utdanning, bustad, arbeid og tilgang til helsetenester.

Europakommisjonen sin gjennomgang av strategiane viser til enkelte positive tiltak i dei ulike EU-landa, men når det gjeld til dømes bustad så har berre nokre få av landa meldt tilbake om konkrete tiltak for å sikra ikkje-diskriminering. Kommisjonen etterlyser også konkrete økonomiske planar for iverksetjing av integreringstiltaka i 14 av EU-landa, og justiskommissær Viviane Reding kommenterte at det verka som at tildeling av midlar til romfolk ikkje var politisk opportunt. Sosialkommissær László Andor la vekt på at medlemslanda må ha gode nok strategiar for inkludering av romfolk før det blei gitt strukturmidlar gjennom sosialfondet (ESF).

Inkludering av romfolk er løfta til EU-nivå for første gang og er no knytt til Europa 2020-strategien, EUs strategi for vekst. Det er mellom 10 og 12 millionar romfolk i EU.

Samtidig viser ein ny rapport om situasjonen for romfolk i elleve EU-land at 90 prosent lever under fattigdomsgrensa, og at mange møter fordomar, intoleranse, diskriminering og sosial ekskludering i kvardagen. Rapporten er utgitt av EU-byrået for grunnleggjande rettar (FRA), og direktør Morten Kjærum slår fast at resultata på mange måtar er «sjokkerande» og legg til at det trengst meir effektive tiltak raskt.

Romania har vedtatt DLD

The Chamber of Deputies, underhuset, vedtok 22. mai datalagringsdirektivet. Romania implementerte direktivet allerede i 2008, men året etter fastslo forfatningsdomstolen at loven var i strid med landets grunnlov. I desember i fjor avviste overhuset det nye forslaget til innføring av direktivet.

Vedtaket innebærer at data skal lagres i seks måneder. Leverandørene skal utlevere data innen 48 timer, men fristen kan forlenges til fem dager.

Europakommisjonen har åpnet en traktatbruddssak mot Romania for manglende implementering.  European Digital Rights (EDRi) mener vedtaket i underhuset skyldes at man fryktet store bøter fra Kommisjonen dersom direktivet ikke innføres innen kort tid. Bøtene er ifølge EDRi beregnet til 30 000 euro om dagen.

Statsstøtte til kraftkrevende industri

Europakommisjonen la 22. mai fram nye retningslinjene for kompensasjon til kraftkrevende industri som skal gjelde fra 2013. Regjeringen varsler i revidert nasjonalbudsjett at de vil følge disse retningslinjene. Bakgrunnen for å gi kompensasjon er at mange frykter at økte strømpriser forårsaket av CO2 skal føre til såkalt karbonlekkasje.

Produsenter av aluminium, kobber, gjødsel, stål, papir, bomull, kjemikalier og enkelte plastprodukter kan ifølge retningslinjene få kompensasjon. I perioden 2013 til 2015 kan det gis støtte inntil 85 prosent av de økte kostndene til de mest effektive bedriftene i sektoren. Denne øvre grensen vil gradvis falle til 75 prosent i 2019-2020. Kraftverk med karbonlagring (CCS) som bygges før 2020 kan motta statsstøtte opp til 15 prosent av investeringskostnadene.

I en kommentar i Dagens næringsliv viser Kjetil B. Alstadheim til et notat hvor syv EU-land, deriblant de nordiske landene, uttrykker bekymring. De mener klimakompensasjonen kan gi karbonlekkasje internt i EU, og foreslår også at det ikke skal gis kompensasjon før kvoteprisen er over 15 euro.

«Ja» til å beholde euroen

En gallup som dekker Tyskland, Frankrike, Italia, Spania og Hellas viser at et flertall av EU-borgerne er for å beholde euroen som valuta.

Deltagerne ble spurt om sitt syn på en folkeavstemning om å beholde euroen. Samlet sett var 55 prosent for en folkeavstemning om saken. Hvis de skulle stemt nå, ville 55 prosent stemt for og 33 prosent mot.

Tyskere var mest positive til folkeavstemning (62 prosent), mens andelen franskmann var 49 prosent.

Når deltagerne ble spurt om hva de ville stemt dersom det var folkeavstemning i dag, svarte flest grekere at de ville stemt for (70 prosent), mens bare halvparten av italienerne sier det samme.

Den største «nei»-andelen er i Tyskland og Italia (begge 38 prosent). I Hellas er færrest mot euroen (20 prosent).

Land	Positive til folkeavstemning om euro	Ville stemt for å beholde euroen nå	Ville stemt mot å beholde euroen nå
Tyskland	62 %	51 %	38 %
Spania	55 %	55 %	32 %
Hellas	54 %	70 %	20 %
Italia	52 %	50 %	38 %
Frankrike	49 %	62 %	24 %

Avtale EU-Sveits: EP er utålmodig

Den sveitsiske beslutningen om å begrense innvandringen fra åtte EU-land omtales av Europaparlamentet som "discriminatory and unlawful". I resolusjonen, som ble vedtatt med stort flertall, vises det til at spørsmålet må sees i en bredere sammenheng og det oppfordres til framgang i spørsmålet om en mer dynamisk avtale med uavhengig overvåkings- og domstolsmyndighet.

Saken gjelder et vedtak om å sette et tak på 2000 innvandrere fra åtte øst- og sentraleuropeiske land. Sveits mener de kan bruke en "ventilklausul" i avtalen med EU fra 1999 om fri bevegelse av personer.

EU-kommissær Janez Potonik sa under debatten at avtalen med Sveits har fungert dårlig i det siste, og viste også til andre ensidige tiltak fra Sveits for å hindre sosial dumping. Potonik sa imidlertid at Kommisjonen ikke har planer om å si opp den aktuelle avtalen eller komme med mottiltak mot Sveits. Saken vil bli diskutert i det årlige møte i Comix (felleskomiteen mellom EU og Sveits) 27. juni.

Europolitics kommenterer saken på denne måten: "In these circumstances, the controversy over Switzerland's reintroduction of certain workforce quotas is music to European ears, as the Swiss seem unwilling to accept the EU's demands, hiding behind the imperative of protecting the country's sovereignty. In Berne, some recognise that Switzerland has shot itself in the foot with this decision, purely for domestic political reasons".

Forbrukeragenda fram til 2014

«Vi har behov for trygge forbrukere som kan fremme den europeiske økonomien», sa John Dalli, kommissær for helse- og forbrukerspørsmå, da han la fram Europakommisjonens nye forbrukerpolitiske handlingsplan. Dalli viste til at forbrukerutgifter utgjør 56 prosent av EUs BNP.

Handlingsplanen inneholder tiltak for å nå målene i Europa 2020-strategien og har som mål å øke forbrukertrygghet og kunnskapen hos forbrukerne, tilpasse politikken til forandringer i samfunnet og forbedre håndhevingen og sikre klageadgang.

Finans- , energi-, matvare-, transport-  og digital sektor trekkes spesielt fram. Dette er i tråd med en resolusjon Europaparlamentet vedtok samme dag. Parlamentarikerne mener at dagens regler er utilstrekkelige og at en ny strategi må styrke forbrukerrettighetene til de mest sårbare gruppene. Blant annet trekkes reklame rettet mot barn- og unge fram, også på sosial medier. Liberalisering av viktige markeder har generelt ikke gitt lavere priser, men har derimot gjort det vanskeligere å sammenligne priser, slås det fast.

EFTA-statene sendte 24. mai en uttalelse til Kommisjonen om forslag til alternativ og online løsning av forbrukertvister. Forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen sier i en pressemelding at norske forbrukere handler mye over landegrensene, og at man trenger gode klageordninger i hele Europa. I uttalelsen pekes det på at det må tas tilstrekkelig høyde for at alle land har sine tradisjoner for tvisteløsning. Det må derfor være mulig å ha gode ordninger som ikke nødvendigvis oppfyller alle kravene i EU-reglene. Forslagene fra Kommisjonen er ikke merket som EØS-relevante.

Parlamentene bruker «det gule kortet»

Det ser ut som de nasjonale parlamentene for første gang  vil bruke «det gule kortet». En  tredjedel av parlamentene mener at den såkalte Monti II-forordningen er i strid med nærhetsprinsippet. Forslaget sendes derfor tilbake til Europakommisjonen. På kollegiemøtet 30. mai skal Kommisjonen ta stilling til om de grunngitte uttalelsene handler om brudd på nærhetsprinsippet. Dersom det er tilfelle, må lovforslaget vurderes på nytt. Mest sannsynlig vil Kommisjonen endre forslaget, men de kan også velge å trekke det tilbake eller opprettholde det.

Det var gjennom Lisboa-traktaten at parlamentene fikk denne nye rollen som voktere av nærhetsprinsippet, og for første gang på to og et halvt år ser et ut som det kan være nok land til at det "gule kortet " blir brukt.

Monti II-forordningen skal klargjøre forholdet mellom fri bevegelse av tjenester og kollektive rettigheter, spesielt streikeretten. Formålet er å fjerne usikkerheten som oppsto etter to omstridte EU-dommer (Laval og Viking Line). Forordningen understreker at den nasjonale streikeretten er likestilt med fri bevegelse av tjenester. Den inneholder også en bestemmelse om en ny varslingsmekanisme i tilfelle av alvorlige arbeidskonflikter som berører flere land.

Landene som har kommet med innvendinger (avgitt en grunngitt uttalelse) er ifølge Ipex.eu: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Latvia, Luxembourg, Malta, Polen, Portugal, Sverige, Nederland og Storbritannia. I Sveriges riksdag og Folketinget var det enstemmighet i komiteene som behandlet saken. Innvendingene er knyttet til at tvisteløsning og streikerett bør være et nasjonalt anliggende og at forslaget ikke bidrar til å klargjøre forholdet mellom steikeretten og fri bevegelse av tjenester. S&D-gruppen i Europaparlamentet oppfordrer Kommisjonen til å endre forslaget.

Prosjektobligasjoner til energi, it og vei

Europaparlamentet og Rådet ble 22. mai enige om prosjektobligasjoner som skal tiltrekke seg investeringer i nye energi-, it- og veisatsninger. EU vil garantere for 230 millioner euro i pilotfasen (2012-2013).

Prosjekter som blir godkjent skal selge obligasjoner. En del av disse obligasjonene garanteres av den europeiske investeringsbanken (EIB) og av EU-budsjettet.  Formålet er at risikoen for å investere blir lavere og at man dermed tiltrekker seg private aktører.

Ifølge Europaportalen.se har flere land vært skeptiske, blant annet Sverige og Finland, men har gått med på ordningen under forutsetning av at man gjør en ny vurdering før man går videre etter 2013. Europaparlamentet har vært pådriver. «This new scheme could play a key role in the growth strategy now being called for by many EU member states», sier parlamentets forhandler Göran Färm (S&D, SV).

Kompromisset skal behandles i Europaparlamentet 31. mai, og vedtas i Rådet i løpet av juli.
Se også: Sweden's Reinfeldt warns EU against "creative accounting", Euractiv, 24.5.2012.

Forslag til felles e-ID på trappene

Europakommisjonen vil om kort tid legge fram forslag til endring av direktivet om elektroniske signaturer. Dagens direktiv gir regler for godkjenning av elektroniske signaturer og for akkreditering av sertifikatutstedere i medlemslandene. Kommisjonen ønsker med revisjonen å få på plass harmoniserte elektroniske signaturer, e-ID og autentifikatsjon. Ifølge EurActiv vil forslaget omfatte et forslag om at alle medlemslandene skal ”recognise and accept all formally notified e-IDs from other EU member states”.

Bakgrunnen for endringsforslaget er at mangelen på harmoniserte regeler hemmer utviklingen av et fungerende indre marked og hindrer grensekryssende elektroniske transaksjoner. Ifølge Euractiv vil forslaget sannsynligvis møte motstand i medlemsstater som ikke har ID-kort, som Storbritannia, Danmark og Irland. Datavern er også en problemstilling, hvor elektronisk identitet ofte knyttes til risiko for identitetstyveri og bedrageri.

«Helsesjekk» av Schengen: Hellas er problemet

Den første «helsesjekken» av Schengen blei nyleg presentert av Europakommisjonen, i form av den første halvårige rapporten om korleis Schengen-området verkar. 

I rapporten, som dekkjer perioden mellom 1. november 2011 og 30. april i år, blir situasjonen på grensa mellom Hellas og Tyrkia trekt fram som det store problemet i Schengen-samarbeidet. 30 000 personar skal ha kryssa Schengen-yttergrensene ulovleg dei tre siste månadane i fjor, og 75 prosent av desse kryssa den gresk-tyrkiske grensa.

«Den allra största bristen är Grekland. Den grekiska gränsen som inte fungerar, trots att hela Europa är där och försöker hjälpa till. Men det kan inte göra så att hela samarbetet ifrågasätts», kommenterer innanrikskommisær Cecilia Malmström til Sveriges Radio.

Kommisjonen har også kontrollert etterfølginga av Schengen-reglane i medlemslanda, til dømes korleis politisamarbeidet i mellom anna Noreg fungerte. Her er eigne rapportar under utarbeiding, men det skal ikkje vera snakk om store forbetringskrav. Vidare varslar Kommisjonen sjekk av korleis informasjonssystemet SIS/Sirene fungerer i Noreg til hausten.

Schengen-samarbeidet garanterer fri bevegelse for meir enn 400 millionar EU- og EFTA-borgarar, og kvart år dreg europearane på over 1,25 milliardar reiser. Kommisjonen meiner difor det er viktig å forsvara retten til fri bevegelse.

Rapporten dannar grunnlaget for vidare debatt i Europaparlamentet og Rådet.

Kan ikke forby direkte import av tobakk

I Spania skal all import av tobakk fra andre EU-land gå via grossister. EU-domstolen har nylig slått fast at dette er ulovlig, til tross for at formålet er forbrukerbeskyttelse og hensyn til helsekontroll. I domstolsuttalelsen vises det til at slike hensyn kan godtas for denne typen handelsbarrierer, forutsatt at inngrepene respekterer proporsjonalitetsprinsippet.

I Jyllandsposten 21. mai diskuterer to danske EU-jurister dommen, og viser til at proporsjonalitetsprinsippet er EU-bedriftenes effektive våpen mot nasjonale inngrep. Det er  de enkelte EU-landene som har bevisbyrden for at inngrepet «er egnet, ikke kan nås med mindre indgribende
foranstaltninger og endelig, at det ikke går længere, end hvad der er nødvendigt for at nå det tilsigtede formål».

Store skatteforskjeller i Europa

På skatteområdet er det store forskjeller mellom medlemslandene i EU. En av grunnene er valg av velferdsmodeller. Skattebyrden i medlemslandet med det høyeste skattenivået (Danmark) er 75 prosent høyere enn i landet med det laveste skattenivået (Litauen).

Rapporten Taxation trends in the European Union 2012 ser både på direkte skatter (eksempelvis inntektsskatt og formuesskatt) og indirekte skatter (eksempelvis merverdiavgift og særavgift). I tillegg trekkes skatt på energi, drivstoff og miljørelaterte skatter fram.

Hvis vi ser på de totale skatteinntektene fra 1995-2010, ligger Norge (42,9 prosent) litt over EU samlet (38,4 prosent). Danmark (47,6 prosent) og Sverige (45,8 prosent) har den høyeste beskatningen, mens Litauen, Latvia, Romania og Bulgaria har den laveste (drøye 27 prosent).

Rapporten dekker perioden 1995-2010, med noen nyere tall i enkelte tilfeller. Generelt kan vi si at skattenivået i EU er høyt sammenlignet med USA, Japan og andre land på samme økonomiske nivå. Slik har det vært siden 1970-tallet.

Siste advarsel til Norge om å endre bygningsloven

Krav om at bedrifter må godkjennes av lokale myndigheter for å kunne påta seg byggeoppdrag er i strid med tjenestedirektivet hevder EFTAs overvåkingsorgan ESA. Dersom Norge ikke endrer plan- og bygningsloven vil saken ende i EFTA-domstolen.

ESA sendte i 2009 brev til Norge om at godkjenningsordninger innenfor bygningssektoren etter deres foreløpig syn var at i strid med EØS-avtalen. Norge foretok lovendringer i 2010, men på to områder var ESA fortsatt ikke tilfreds.

I juli 2011 åpnet ESA en sak mot Norge, med et formelt åpningsbrev. Regjeringen sendte et svarbrev i november 2011. Brevvekslingen har så langt vi ser ikke vært offentlig publisert.

Ifølge ESAs årsrapport viser Norge til at formålet med regelen om lokal ansvarsrett er å sikre kvaliteten på bygningsarbeid. ESA mener imidlertid at dette kan ivaretas gjennom mindre restriktive tiltak.

Retningslinjer for veibruksavgift for personbiler

Veibruksavgifter skal ikke diskriminere utenlandske bilister, slo Europakommisjonen fast da de 14. mai publiserte retningslinjer for veibruksavgift for personbiler. Kommisjonen anbefaler avgifter etter avstand og ikke tidsrom, siden de mener tidsbaserte avgifter (vignetter) diskriminerer utenlandske bilister.

Dersom et land likevel velger en tidsbasert avgift, skal det i tillegg til en årlig pris også tilbys uke- og månedspriser, uten for stor forskjell i gjennomsnittlig dagspris.

Kommisjonen har foreløpig valgt å innføre retningslinjer i stedet for å foreslå et direktiv.  Veibruksavgifter for godskjøretøyer reguleres imidlertid gjennom eurovignettdirektivet. Siste endring av direktivet ble vedtatt i 2011, etter lange diskusjoner. Norge har ikke implementert eurovignettdirektivet fra 2006, og har bedt om å få unntak fra en rabattgrense på maksimum 13 prosent.

Sverige tar opp sak om slakting uten bedøvelse

Sverige er bekymret for at en stor del av kjøttet i EU kommer fra dyr som er slaktet uten bedøvelse, og tok saken opp på rådsmøtet 14.-15. mai.  Avlivningsforordningen tillater land å ha rituell slakting uten bedøvelse, men Sverige er bekymret for overdreven bruk.

I brevet til Rådet oppfordrer den svenske regjeringen medlemslandene om å vurdere nødvendige tiltak og ba Europakommisjonen prioritere økt kontroll. Sverige ønsker harmoniserte regler for godkjenning og kontroll, og foreslår at man ser på reglene for merking av kjøtt.

På rådsmøtet fikk Sverige støtte fra Storbritannia, Nederland, Danmark og Latvia. Belgia støttet behovet for merking av kjøtt produsert ved rituell slakting. EU-kommissær Dacian Ciolos viste til at det skal utarbeides en rapport om konsekvensene av obligatorisk merking. Den skal være ferdig neste år, og inngår som en del av EUs nye dyrevelferdsstrategi.

Sverige og Norge har forbud mot rituell slakting uten bedøvelse.

Økt innflytelse til Europakommisjonen

Europaparlamentets finanskomite (ECON) stemte 15. mai for å gi Europakommisjonen større innflytelse over medlemslandenes økonomiske politikk, men ikke så mye som Kommisjonen ønsker.

Flere av representantene mente at det ikke skulle stemmes over saken nå, fordi det skjer mye på dette området, men saken gikk til avstemning med et lite flertall. Et lite flertall stemte også for forslaget, som blant annet dreier seg om mer innflytelse til Kommisjonen og regler for hvordan medlemsland på konkursens rand skal forholde seg. Det er spesielt på det siste området Kommisjonen har styrket sin posisjon.

Samtidig understrekes det at større samkjøring av økonomien ikke må hindre vekst. Spesielt er det viktig at eventuelle kutt i medlemslands budsjetter ikke rammer investeringer i helse- og skolevesen.

Det åpnes ikke for forhandlinger med Rådet foreløpig, i stedet sendes saken til plenumsbehandling i Parlamentet.

Kapitaldekningskrav (CRD IV) hett tema

CRD IV har vært tema både i Europaparlamentets finanskomite (ECON) 14. mai og på møtet mellom EU-landenes finansministre 14.-15. mai.

ECON har enstemmig gått inn for strengere kapitalkrav til banker for å gjøre bankene mer motstandsdyktige, tak på bonus til bankansatte og bedre lånemuligheter for små og mellomstore bedrifter. Spesielt store banker, som er «too big to fail», bør ha solide buffere. Det skal være mulig for medlemsland å ha strengere krav enn det EU legger opp til. ECON går også inn for å gi European Banking Authority (EBA) større myndighet. EBA skal, sammen med nasjonale tilsynsmyndigheter, overvåke hvordan medlemsland følger reglene.Se også Europolitics for oppsummering 16. mai.

Medlemslandenes finansministre klarte til slutt å bli enige om et kompromiss som den danske finansministeren, Margrethe Vestager, sa at alle var «like misfornøyde» med. Det skal være mulig for enkeltland å ha strengere kapitalkrav enn det EU legger opp til. Spesielt Storbritannia og Sverige har kjempet for dette.Både Den europeiske sentralbanken, Europakommisjonen og de europeiske finanstilsynene støttet kompromisset, men uttrykker bekymring for at det heller mot for stor fleksibilitet for enkeltland.

CRD IV vil ha betydning for mer enn 8 000 banker i Europa, og dersom det oppnås enighet, vil regelverket gjelde fra begynnelsen av 2013.

Parlamentet og Rådet ba Kommisjonen på et møte 23. mai om å utarbeide et kompromissforslag der kravene til kapitaldekning utformes slik at både Parlamentet og Rådet blir fornøyd.

Europaparlamentet mot 2025, innsyn i dokument og stemmegjeving

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

• Ein intern strategisk rapport peiker på at Europaparlamentet må vere budd på meir kompleksitet og at det må vurdere sine prioriteringar, strukturar og prosessar i lys av dette. 
• Ein ny dom frå EU-domstolen kan føre til auka innsyn i dokument, men Rådet og Kommisjonen ynskjer mindre innsyn enn Europaparlamentet.
• Eit fleirtal i Europaparlamentets konstitusjonskomité har avvist eit framlegg som ville ført til meir innsyn i stemmegjevinga til det enkelte medlem av parlamentet.

Les meir.

EU ønsker å modernisere statstøttereglene

Europakommisjonen har tatt initiativ for en gjennomgripende modernisering av EUs regler for statsstøtte. Konkurransekommissær Joaquín Almunia vil legge vekt på det han kaller «god statsstøtte», som kan skape økonomisk vekst og som griper inn der markedsmeksnismene ikke fungerer. Målet er å legge fram en ambisiøs reformpakke innen kort tid, og ha nytt regelverk på plass innen utgangen av 2013.

Kommisjonen presenterer tre hovedmål:

• kontroll av statsstøtte skal bidra til bærekraftig vekst og bedre kvalitet på offentlig forbruk ved å motvirke støtte som ikke gir reell merverdi og forverrer konkurransen.
• håndhevingen av statsstøtte skal fokusere på saker med størst innvirkning på det indre markedet, store og også potensielt konkurransevridende prosjekter.
• prosedyrene skal strømlinjeformes og føre til raskere behandling.

I pressemeldingen vises det til eksempler som støtte til små og mellomstore bedrifter, miljøtiltak, bruk av fornybar energi, investering i innovasjon og forskning eller for å trekke investeringer til svake regioner: «But public support should only go up to the socially optimal level and should complement, not replace, private spending».

Meddelelsen fra Kommisjonen er merket som EØS-relevant. Retningslinjer for statsstøtte gjelder fullt ut for Norge ved at EFTAs overvåkingsorgan vedtar tilsvarende retningslinjer. Europautredningen omtaler statsstøtte som «et av de praktisk viktigste områdene under EØS-avtalen i hele perioden 1994–2011. Det har også vært et av de politisk mest utfordrende».

Se også EU-delegasjnens omtale.

Europaparlamentet ser mot 2025

Europaparlamentet arbeider for tida med eit nytt strategidokument, som skal skissera behova framover mot 2025.

Her blir det mellom anna tatt til orde for å tenka nytt rundt korleis parlamentet samhandlar med dei nasjonale parlamenta. «The key issue nevertheless will be whether MPs and MEPs start to cooperate expert-to-expert», seier generalsekretær i Europaparlamentet, Klaus Welle.

Europaparlamentet har allereie styrka «its in-house content capacity», og Welle meiner dette skal gjera parlamentet mindre avhengig av lobbyistar og andre eksterne.

Nyleg blei det også stilt spørsmålsteikn ved nytten til Europaparlamentet sin eigen tv-kanal, som har låge sjåartal.

Møtet i EØS-rådet 14. mai

Hovedtema for det halvårlige møtet i EØS-rådet var status for EØS-samarbeidet og strategier for vekst i Europa. Ifølge EU-delegasjonen tok utenriksministeren Jonas Gahr Støre blant annet opp spørsmål knyttet til handel med landbruksprodukter og utfordringer forbundet med Norges deltakelse i Det europeiske forskningsområdet.

EØS-rådet ønsket Europautredingen velkommen, og så fram til resultatene fra EUs gjennomgang av EØS-avtalen og utredningen som er bestil av Liechtensteins regjering.

I konklusjonene fra møtet er ikke den norske reservasjonen mot postdirektivet nevnt. Utestående direktiver som postdirektivet, datalagringsdirektivet, bankinnskuddsdirektivet og ny mat-forordningen omtales samlet og på denne måten: «had not yet been solved and reiterated the expectation for a conclusion of this process in the coming months».

Implemenetering av relevant lovgivning på finansområdet blir understreket: «The EEA Council emphasised the need to ensure the timely incorporation of such legislation, including the Regulations establishing the European Supervisory Authorities, on which, to date, limited progress has been noted. The EEA Council furthermore expressed the hope that an understanding could be reached soon on the appropriate form of participation by the EEA EFTA States' relevant authorities in the European Systemic Risk Board (ESRB)». Viktigheten av en egnet deltakelse i de nye EU-institusjonene på energiområdet ble også omtalt.

Høyring om EU-borgarrettane

Europakommisjonen har lansert den største offentlege høyringa nokosinne, der EU-borgarane blir spurd kva hindringar dei møter i utøvinga av sine rettar som unionsborgarar. Slike rettar ligg til grunn når ein reiser i Europa eller handlar på Internett, for å nemna nokre.

Høyringa skal danna grunnlaget for ein unionsborgarskapsrapport til neste år, som vidare skal leggja til rette for at borgarane uhindra skal kunna utnytta sine rettar som unionsborgarar.

Høyringsfristen er 9. september.

Robotar som Schengen-grensevakter?

EUobserver skreiv førre veke om utviklinga av førarlause køyretøy som skal kunna brukast i vakthaldet ved EU sine yttergrenser.

Eit prosjekt, som er delfinansiert av EU, har nyleg testa nokre slike køyretøy. Ved bruk av sensorar kan køyretøya spora opp personar, som gjennom innebygde høgtalarar til dømes kan bli bedne om framvising av papir. Ein radar vil vidare overvaka bevegelsane til personane, i ev. påvente av at grensevakter skal koma til.

EUobserver skriv også at berre nokre få slike køyretøy ville trengast for å overvaka den 12,5 km lange grensa mellom Hellas og Tyrkia, kor rundt 80 prosent av den ulovlege innvandringa til EU føregår.

Regionale flyplasser en del av TEN-T?

Behovene til de regionale flyplassene bør være i fokus, slås det fast i en resolusjon om EUs luftfartspolitikk vedtatt av Europaparlamentet i forrige uke. De regionale flyplassene har avgjørende betydning for  regionalt samarbeid og sosial- og økonomisk utvikling i regioner hvor andre transportmidler er fraværende.

Europaparlamentet anbefaler at det tas hensyn til de regionale flyplassene i EUs transeuropeiske transportnett (TEN-T). Det kan minske presset på de større knutepunktene, samtidig som det kan gi insitamenter for privat finansiering og økte investeringer i bedre infrastruktur, for eksempel høyhastighetstog.

EU-kommissær Karel De Gucht framhevet også rollen til de regionale flyplassene, samtidig som han viste til at Europakommisjonen for tiden arbeidet med en revisjon av retningslinjene for statstøtte til disse flyplassene: «we cannot ignore the fact that unlawful public subsidies distort competition at several levels between airlines and between airports. We need to agree on common and simple rules».

Parlamentets resolusjon omhandler også lavprisselskaper og problemer knyttet til deres praksis, blant annet avgifter for å betale med kredittkort og begrensninger på bagasje. Kommisjonen vil snart publisere en rapport om innsyn i priser på flybilletter.

Bedrifter mangler kunnskap om det indre marked

Tre av fire svenske bedrifter mener de har manglende kunnskap om rettighetene innenfor EUs indre marked. Det viser en undersøkelse foretatt av det statlige Kommerskollegium. Halvparten av bedriften trodde for eksempel at en EU-borger må ha en svensk arbeidstillatelse for å kunne ansettes.

Sara Öberg, Svenskt Näringsliv, mener det må legges mer vekt på informasjonsarbeid i forbindelse med den nye handlingsplanen for det indre marked (Single Marked Act).

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) la i mars fram regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter. Det vises til at tall fra Innovasjon Norge indikerer at større bedrifter holder seg mer oppdatert enn små bedrifter om EUs indre marked. Ett av tiltakene i strategien er å «gjennomføre informasjonstiltak rettet mot små og mellomstore bedrifter for å øke kunnskapen om mulighetene i EUs indre marked».

Mandag Morgen om krisen i Europa

«Europas ledere har innsett at status quo ikke lenger er en mulighet. EU-samarbeidet kan ikke fortsette som før, verken økonomisk eller politisk.»

Mandag Morgen gir et generelt overblikk over situasjonen i Europa, med arbeidsledighet, sosial fattigdom og politisk desperasjon i tid preget av økonomiske innstramninger som motstykke til behovet for vekst og investeringer.

På den ene siden hevdes det at EU-landene må gjennomføre en tøff sparepolitikk for å opparbeide seg tilliten de trenger dersom euroen skal overleve. På den andre siden hevdes det at sparepolitikken skader veksten og dermed gjør det vanskelig for land å redusere sin statsgjeld. I tillegg kommer at banksektoren i flere land er i en skrøpelig forfatning.

Noe som kan bidra til bedring:
- Gi land som har betydelige budsjettunderskudd lengre tid til å redusere dem.
- La EU i større grad styre offentlige investeringer.
- Se nærmere på muligheten for å innføre euroobligasjoner.
- Øke Den europeiske sentralbankens og Den europeiske investeringsbankens kapital.
- Flytte kontrollen med bankene over i europeisk regi.

Informasjonspakke til debatten om den europapolitiske redegjørelsen - 15. mai. 2012

Redegjørelse  Debatt
Informasjonspakke
Nedenfor finnes bakgrunnsinformasjon om et utvalg av sakene som utenriksministeren har redegjort for og om enkelte andre aktuelle EØS- og Europa-spørsmål. Materialet er samlet og utarbeidet av Stortingsadministrasjonens koordineringsgruppe, som består av biblioteket, utredningsseksjonen og internasjonalt sekretariat.

Saker fra redegjørelsen:
• Den økonomiske krisen
• Status for innskottsgarantisaken
• Kapitaldekningskrav/ CRD IV
• Forordning om offshore sikkerhet
• Postdirektivet
• EUs fiskeripolitikk og makrellsaken
• Arbeidsmarked: Utsending. Yrkeskvalifikasjoner.
• Schengen og gjeninnføring av grensekontroll
• Forslag til ny personvernlovgiving
• Datalagringsdirektivet
• AMT-direktivet og alkoholreklame
• Ungarn og EU
• Parlamentarisk kontroll av EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk
• Veikart for energi 2050
• Det europeiske handelssystemet for utslippskvoter – ETS
• Energieffektiviseringsdirektivet
• EØS-avtalens handlingsrom og oppfølging av Europautredningen
• Norsk programdeltakelse

Andre aktuelle saker:
• EFTAs overvåkingsorgan: Aktuelle saker
• EFTA-domstolen: Aktuelle saker
• EU-domstolen: Aktuelle saker
• Europeisk tilsynsstruktur på finansområdet
• Økodesigndirektivet
• Et ressurseffektivt Europa
• Sveits og EU
• Island og EU
• Strategi for å redusere skader ved veitrafikkulykker
• Flyplasspakken. Statsstøtte til regionale flyplasser.
• Varepakken

22 land med strengare alkoholreklamereglar

Europakommisjonen presenterte 7. mai ein rapport om gjennomføringa av direktivet for audiovisuelle medietenester (AMT-direktivet) i EU.

Rapporten tar føre seg ulike reklameformer, mellom anna alkoholreklame. I EU-landa dekkjer alkoholreklame mellom 0,8 prosent og 3 prosent av den totale annonsemarknaden i audiovisuelle medietenester. I innføringa av direktivet har 22 medlemsland innført strengare reglar når det gjeld alkoholreklame som handlar om kanalar, produkt og spesielle tidspunkt i døgnet.

Kommisjonen varslar også ei høyring om tilkopla internett-TV i 2012, og ei oppdatering av retningslinjer når det gjeld TV-reklame i 2013.

25 medlemsland har valt å innarbeida direktivet i nasjonalt lovverk, medan Belgia og Polen enno ikkje har gjort dette. I Noreg har regjeringa varsla å ta inn direktivet.

Vil ha Nederland inn i EØS eller EFTA

Geert Wilders, leiar for det nederlandske Frihetspartiet (PVV), føreslår at Nederland bør bli EØS-medlem, og viser samtidig til Noreg som døme.

Nederland skal halda nyval 12. september, og Wilders vil i valkampen kjempa for at landet melder seg ut av EU.

Eit anna alternativ som blir føreslått er ei løysing lik den sveitsiske EFTA-medlemskapen.

EU vil ha betre Internett for barn

Europakommisjonen presenterte i førre veke ein eigen strategi for at Internett skal bli betre og tryggare for barn.

75 prosent av barna i EU-landa bruker Internett og ein tredjedel bruker online-tenester via mobiltelefonar. Den nye strategien legg opp til at det skal skapast meir interaktivt, kreativt og pedagogisk innhald på nettet, i samarbeid mellom EU, mobilbransjen og sosiale nettverkstenester.

«Norge er blant de landene i Europa med høyest bruk av både Internett og mobiltelefon blant barn og unge, og det er derfor med glede vi ser at EU-Kommisjonen styrker den europeiske innsatsen for å gi barn og unge en god digital barndom», kommenterer Pia Lang ved Medietilsynets sitt Trygg Bruk-senter.

I førre veke presenterte også dei nordiske forbukaromboda eit felles standpunkt om strengare krav til marknadsføring retta mot barn i sosiale medium, ei problemstilling som skulle vidareformidlast til Europakommisjonen.

Ny regionalpolitikk og de nordlige områdene

Nettverket av tynt befolkede områder i nord (Northern Sparsely Populated Areas, NSPA) har presentert et posisjonsnotat om Europakommisjonens forslag til ny regionalpolitikk etter 2013. Nettverket representerer de nordlige regionene i Sverige, Finland og Norge. I posisjonsnotatet argumenters det blant annet for økte midler til de nordlige områdene, behov for fleksibilitet og mulighet for å gi statsstøtte «in remote and very sparsely populated areas due to geographical handicaps». I tillegg foreslår NSPA at forslaget til forordning endres slik at EØS-land også kan være såkalt «lead partner» i prosjekter knyttet til  EUs territoriell samarbeid - Interreg-programmet.

Posisjonsnotatet ble nylig diskutert på et seminar i Europaparlamentet. Representanten fra Europakommisjonen, Charlina Vitcheva, var positiv til initiativet, men viste til at både Finland og Sverige ønsker en reduksjon i EUs budsjett, noe som kan gjøre det vanskelig med økte tildelinger til de nordlige områdene. I arbeidet framover bør man få fram de gode eksemplene og virkningen av regionfondene.

«The government supports the NSPA position paper fully», sa Arve Skjerpen i Kommunal- og regionaldepartementet. Han viste til at det ser ut som Kommisjonen vil støtte Norges ønske om å være «lead partner».

Representanter fra Europaparlamentet oppfordret NSPA til å arbeide aktivt og at «this is the time to act at the level of the European Parliament».

Ingen unnskyldning for ikke å implementere DLD

Fristen for Tyskland til å implementere datalagringsdirektivet gikk ut i slutten av april. Europakommisjonens pressetalsmann Michele Cercone sa 27. april at de i løpet av måneden vil avgjøre om de tar saken til EU-domstolen. Cercone understreket at implementeringen av direktivet og Kommisjonens arbeid med å revidere direktivet er «two distinct and separate things». Revisjonsarbeidet kan ikke være en unnskyldning for å unnlate å implementere direktivet. Han ønsket ikke si noe om når forslaget til et revidert direktiv blir lagt fram, men at det er et komplisert og sensitivt spørsmål og at «results cannot be expected shortly».

Etter at den tyske forfatningsdomstol i mars 2010 satte til side den tyske iverksettingsloven, har det vært uenighet mellom de to regjeringspartiene om veien videre. Justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger (FDP), som har hovedansvaret for oppfølgingen, ønsker en implementering der etterforskere kun unntaksvis skal ha adgang til å stanse den rutinemessige slettingen av data (Quick Freeze). Innenriksminister Hans Peter Friedrich (CDU) går inn for lagring av data i seks måneder. På pressekonferansen 27. april pekte EUs pressetalsmann på at Quick Freeze ikke tilfredsstiller kravene i datalagringsdirektivet.

Kapitaldekningskrav hett tema

Et kvalifisert flertall av medlemslandene vurderer å støtte det danske formannskapets kompromissforslag om kapitaldekningskrav (CRD IV). Det ble klart natt til 3. mai etter et femten timer langt møte. Saken avgjøres muligens på finansministermøtet 15. mai.


Det springende punktet er om et medlemsland eventuelt kan ha strengere krav enn det EU legger opp til. Det ønsker blant annet Sverige, Storbritannia og Polen. Frankrike, Italia, Østerrike og Luxembourg ønsker derimot så liten fleksibilitet som mulig.

Storbritannias finansminister, George Osbourne, var tydelig på at han anså kompromisset som et forsøk på å vanne ut regelverket. Sveriges finansminister, Anders Borg, sa seg delvis fornøyd med at Sverige vil få muligheten til å kreve en høyere egenkapital for svenske banker fra 2015.

Norge, Island og Liechtenstein uttalte seg i en felles EFTA-kommentar i januar. Også disse landene ønsker å beholde et nasjonalt handlingsrom som gjør det mulig å ha strengere kapitalkrav dersom det er nødvendig.

Europakommisjonens forslag ble lagt fram i 2011 og innebærer at det gjeldende kapitalkravsdirektivet blir erstattet av både en forordning med krav til soliditet og likviditetsstyring og et nytt direktiv som regulerer adgangen til å drive virksomhet som kredittinstitusjon og verdipapirforetak.

Arbeidsrett: Sverige kan stoppe Monti II

Forslaget til en forordning som skal klargjøre forholdet mellom fri bevegelse av tjenester og kollektive rettigheter er i strid med nærhetsprinsippet mener et enstemmig arbetsmarknadsutskott i Sveriges Riksdag. Målet med forordningen er å fjerne usikkerheten som oppsto etter to omstridte EU-dommer (Laval og Viking Line). Riksdagen skal behandle saken 10. mai og avgjøre om det skal sendes en grunngitt uttalelse til EU.

Ifølge Europaportalen.se forventes det at den svenske regjeringen følger Riksdagens beslutning. Dette kan bety at forordningen ikke blir vedtatt, siden det kreves enstemmighet i Rådet.

Europakomiteen i det franske senatet har også vedtatt at forordningen strider mot nærhetsprinsippet, og saken er til komitebehandling i Nederland og Danmark. Fristen for de nasjonale parlamentene til å uttale seg om nærhetsprinsippet er 22. mai.

Arbetsmarknadsutskottet i Riksdagen er kritisk til flere av bestemmelsene i forslaget til forordning:
- Forslaget er hjemlet i Lisboa-traktatens artikkel 352, kalt fleksibilitetsklausulen, som kan brukes dersom det er nødvendig med tiltak for å nå målene som er satt i traktaten. Komiteen peker på at Kommisjonen ikke angir hvilke mål som skal oppfylles.
- Forslaget bidrar ikke til å klargjøre forholdet mellom den nasjonale streikeretten og fri bevegelse av tjenester.
- Forslaget om et system for tvisteløsning vil ødelegge for et velfungerende svensk system, og bør være et nasjonalt anliggende.
- Forslaget om en varslingsmekanisme i tilfelle av alvorlige arbeidskonflikter som berører flere land finnes allerede og bør forbli regulert på nasjonalt nivå.

Forslaget til forordning er merket som EØS-relevant, og er sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar Europakommisjonens lovforslag via EFTA-sekretariatet i Brussel.

Skal Folketinget se EU-brev?

«Vi foreslår en procedure, hvor ministre, der får henvendelser fra EU-kommissionen om at ændre dansk lovgivning, skal orientere de relevante ordførere fra Folketingets partier». Dansk Folkeparti står bak forslaget og får ifølge Politiken støtte fra begge sider i Folketinget.

Bakgrunnen for forslaget er beskyldninger mot justisminister Morten Bødskov (S) om å ha sagt noe annet i et brev til Europakommisjonen enn til Folketinget. Saken gjelder at Kommisjonen har vært kritisk til de danske reglene om at kriminelle utlendinger skal utvises, med mindre det «med sikkerhed» ikke strider mot internasjonale konvensjoner.

Europaminister Nicolai Wammen (S) mener imidlertid at dagens retningslinjer om samarbeid mellom regjeringen og Folketinget i EU-saker er tilfredsstillende. Lykke Friis (V) vil ta saken opp i Europaudvalget.

Møtet i EØS-komiteen 30. april

På møtet i EØS-komiteen leverte den islandske representanten en uttalelse om Europakommisjonens forslag om sanksjoner mot tredjeland som tillater et ikke-bærekraftig fiske. Forslaget er knyttet til makrellstriden med Island og Færøyene. Island er sterkt bekymret for vedtaket i fiskerikomiteen i Europaparlamentet 24. april, som de mener er i strid med EUs internasjonale forpliktelser. Det vises spesielt til EØS-avtalens protokoll 9.

EØS-komiteen vedtok nye prosedyrer for å ta EU-lovgivning inn i EØS-avtalen. EUs utenrikstjeneste ønsker at EØS/EFTA-landene reduserer etterslepet. De nye prosedyrer skal bidra til dette blant annet ved at det settes strammere frister, spesielt i saker av mer teknisk karakter.