Europakommisjonen la 22. mai fram nye retningslinjene for kompensasjon til kraftkrevende industri som skal gjelde fra 2013. Regjeringen varsler i revidert nasjonalbudsjett at de vil følge disse retningslinjene. Bakgrunnen for å gi kompensasjon er at mange frykter at økte strømpriser forårsaket av CO2 skal føre til såkalt karbonlekkasje.
Produsenter av aluminium, kobber, gjødsel, stål, papir, bomull, kjemikalier og enkelte plastprodukter kan ifølge retningslinjene få kompensasjon. I perioden 2013 til 2015 kan det gis støtte inntil 85 prosent av de økte kostndene til de mest effektive bedriftene i sektoren. Denne øvre grensen vil gradvis falle til 75 prosent i 2019-2020. Kraftverk med karbonlagring (CCS) som bygges før 2020 kan motta statsstøtte opp til 15 prosent av investeringskostnadene.
I en kommentar i Dagens næringsliv viser Kjetil B. Alstadheim til et notat hvor syv EU-land, deriblant de nordiske landene, uttrykker bekymring. De mener klimakompensasjonen kan gi karbonlekkasje internt i EU, og foreslår også at det ikke skal gis kompensasjon før kvoteprisen er over 15 euro.
