Energisikkerhet: energiunion, skifergass og kongresshøring

Energisikkerhet er høyt på dagsorden i EU. Europakommisjonen har fått i oppdrag fra EUs statsledere å legge fram en plan for hvordan EU skal bli mindre avhengig av gass fra Russland. Den polske statsministeren, Donald Tusk, foreslo denne uken en energiunion i EU, diskusjonen om utvinning av skifergass blusser opp, og i USA var det 26. mars en kongresshøring om eksport av gass. Saken var også sentral på onsdagens møte i det transatlantiske energirådet.

«We're pursuing efforts both on the diplomatic front and on an expert level in Brussels», sa Donald Tusk da han tirsdag omtalte seks konkrete forslag til å minske energiavhengigheten. Blant annet ønsker Tusk mer effektive mekanismer for «gass-solidaritet», og at EU skal betale opp til 75 prosent av prisen for nødvendig infrastruktur for gass.

Samme dag hevet Russland prisen på gass til Ukraina med 44 prosent. Både i Ukraina og enkelte EU-land er det økt press på å undersøke og starte skifergassproduksjon. Ukraina har den tredje største forekomsten av skifergass i Europa, etter Polen og Frankrike. I en rapport fra tenketanken IDDRI (Institute for Sustainable Development and International Relations), advares det mot for store forventninger. Skifergass vil i 2035 ikke dekke mer enn 3 til 10 prosent av EUs gassbehov, ifølge rapporten.

Samtidig pågår det en debatt i USA om restriksjonene på eksport av flytende gass (LNG) skal fjernes. Republikanerne har lagt fram et forslag om at det skal åpnes for eksport til WTO-land. I kongresshøringen nylig ble situasjonen i Ukraina og andre EU-land brukt som et argument for å endre regelverket. Demokratene er mer skeptiske og frykter økte gasspriser i USA. Ekspertvitnet Michael Levi fra Council on Foreign Relations pekte på at dersom det åpnes for LNG-eksport, så vil det meste gå til Asia siden det vil være mest lønnsomt.

Uttalelsen fra det transatlantiske energirådet sier følgende om LNG-eksport: «The Council further welcomed the prospect of US LNG exports in the future since additional global supplies will benefit Europe and other strategic partners».

Ny «visum-pakke» skal forenkle adgangen til Schengenområdet

Europakommisjonen foreslår mer fleksible visumregler for å lette adgangen til Schengenområdet. Målet er å få flere turister, forretningsreisende og forskere til å reise til EU. Kina, India, Russland, Saudi-Arabia, Sør-Afrika og Ukraina er de landene som i dag står for flest innreiser til EU. En smartere visumpolitikk kan føre til en øking i reiser fra disse landene på 30 til 60 prosent, og vil kunne bety 1,3 millioner nye jobber innenfor turistsektoren.

«Visum-pakken» fra Kommisjonen består av forslag til en forordning om en ny visumkodeks, en rapport om potensialet for økonomisk vekst, visumstatistikk, samt forslag til en forordning om å etablere et «rundreisevisum».

«Rundreisevisum» er en ny form for visum som vil gi lovlige reisende fra et land utenfor EU mulighet til å reise i Schengenområdet i opptil ett år, med mulighet for en forlengelse på opptil to år. Søkeren kan ikke oppholde seg i ett medlemsland i mer enn 90 dager i en periode på 180 dager.

I tillegg foreslår Kommisjonen:

• Raskere behandlingstid - fristen for behandling settes til 10 dager, i stedet for 15 dager
• Enklere søkeskjema, online-søknad, og samordning av kravene til dokumentasjon
• Mulighet for å søke visum på et annet EU-lands konsulat
• Lettelser for de som reiser ofte - reisende som har brukt visum to ganger i løpet av de siste 12 månedene kan få visum for flere innreiser som gjelder i opptil tre år, og deretter fem år
• EU-landene kan ha særegne ordninger for å utstede visum på grensene for opp til 15 dager til ett medlemsland. Det norsk-russiske grenseboerbeviset gir for eksempel rett til et ubegrenset antall grensepasseringer med opphold på inntil 15 dager i grenseområdet (30 km fra riksgrensen Norge-Russland)

Arbeidsinnvandring: tyske tiltak mot misbruk

Økt kontroll og tidsbegrensning av arbeidssøkeres opphold er to av tiltakene som foreslås av en tysk interdepartemental arbeidsgruppe som skal se på hvordan man skal bekjempe misbruk i forbindelse med arbeidsinnvandring. En foreløpig rapport og en handlingsplan ble lagt fram 26. mars, og den endelige rapporten ventes i juni. Innenriksminister Thomas de Maizière (CSU) understreket at økingen i antall arbeidsinnvandrere fra EU-land har vært et gode for Tyskland, men at man samtidig ikke kan lukke øynene for at det er problemer knyttet til innvandringen.

Tiltakene gjelder regelverk for opphold, trygdeytelser til familier, samt tiltak for å bekjempe ulovlige ansettelser og fiktive selvstendige næringsdrivende, og omhandler blant annet:

• Innføring av midlertidig gjeninnreiseforbud dersom en person har misbrukt rettighetene til fri bevegelse
• Mer presis definisjon av oppholdstillatelse, slik at man begrenser tiden arbeidssøkere kan ha lovlig opphold
• Økte krav til dokumentasjon og mer kontroll knyttet til barnetrygd, for å hindre misbruk og å sikre at barna ikke mottar barnetrygd andre steder

Innenriksministeren sa at misbruk av velferdsgoder er «overkommelig på nasjonalt nivå, men bekymringsfullt regionalt». Derfor skal tiltakene bli ledsaget av et ekstra tilskudd på 200 millioner euro de neste syv årene. Pengene skal gå til byer som er spesielt berørt av den høye arbeidsinnvandringen fra fattige EU-land.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 2. april 2014

Referat
Informasjonspakke

Kunnskapsministeren vil redegjøre for:

• Norsk deltakelse i og utnyttelse av Erasmus+ og Horisont 2020 som del av det euro-peiske forskningsområdet

EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for:

• Regjeringens Europa-strategi 
• Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014 
• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 
• Tredje energimarkedspakke 
• Differensiert arbeidsgiveravgift 
• Statsstøtte (miljø og energi) 
• Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell 
• Håndhevingsdirektivet 
• Deltakelse i EASO 
• EØS-notatbasen

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Miljømerke, gebyrer (Kommisjonsforordning 782/2013) 
• Klimakvoter: RICE-forordningen (Kommisjonsforordning 1123/2013)

Andre aktuelle saker: 

• Fire ESA-saker innenfor Kunnskapsministerens område 
• ESAs resultattavle og «etterslepet» 
• Den økonomiske situasjonen i EU/EØS

Svekkes kravene til offshore helikoptertrafikk?

Helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen er av sikkerhetsmessige grunner forbeholdt norske operatører. Denne ordningen er ventet å komme under press står det i regjeringens EØS-notat om utkastet til nye regler for offshore helikopteroperasjoner. EØS-avtalens geografiske virkeområde har tidligere vært debattert i forbindelse med helikoptertrafikk til olje- og gassinstallasjoner.

«EU har et uttalt mål om å sikre aktørene i markedet like konkurransebetingelser når det gjelder flysikkerhetsmessige myndighetskrav. [...] De nye felleseuropeiske flysikkerhetsbestemmelsene vil trolig legge til rette for å åpne offshore markedet for andre europeiske helikopteroperatører», står det i EØS-notatet.

Etter påtrykk fra blant andre Norge har EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) utarbeidet et utkast til rettsakt om en særlig godkjenning for offshore helikopteroperasjoner. Et endelig forslag skal legges fram i høst. Saken overtas deretter av Europakommisjonen for videre arbeid og vedtak.

Luftfartstilsynet mener utkastet er et godt utgangspunkt, men har en del merknader som også støttes av Samferdselsdepartementet. Blant annet bør det være krav om godkjenningssertifikat for alle operatører som skal fly til og fra olje- og gassinstallasjoner. Ved operasjoner over landegrensene skal luftfartsmyndighetene i landet hvor flygningen skal skje bli involvert i godkjenningen av det aktuelle helikopterselskapets prosedyrer.

Da forordningen om en revisjon av EUs tredje luftfartspakke ble vedtatt (forordning 1008/2008), ble det i høringen stilt spørsmål ved om regelverket gjaldt helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen. Departementet slo fast at det ikke kom til anvendelse på kontinentalsokkelen, og viste til EØS-avtalens geografiske virkeområde. Det ble derfor ikke bedt om særlige tilpasninger til forordningens eget virkeområde. Norsk helikopteransattes forbund skrev i sitt høringssvar at: «NHF vil bemerke at også kontinentalsokkelen bør listes som unntak. Dette er for å unngå uklarheter i fremtiden».

Spørsmålet ble igjen reist ved vedtaket av forordning 216/2008 om sikkerhetsregler for europeisk luftfart. Denne gangen ble det fra Kommisjonens side gjort klart at den også gjaldt offshore helikoptertrafikk, og at reglene skulle totalharmoniseres. Norsk Flyverforbund mente den gangen at plattformene til havs ikke kan karakteriseres som lufthavner og dermed faller utenfor forordningen. Denne forordningen er basis for utkastet til ny rettsakt om offshore helikopteroperasjoner.

I regjeringens EØS-notat står det at den foreslåtte rettsakten anses å være EØS-relevant, men at det er for tidlig å konkludere når det gjelder «rettsaktens akseptabilitet».

Import av fornybar energi – EUs myndighet?

Italia har som vilkår for import av elektrisitet at en andel kommer fra fornybar energi. Importører av elektrisitet må normalt ha grønt sertifikat, men de som importerer fornybar energi fra tredjeland Italia har avtale med, kan etter forordningen få fritak fra dette. Den italienske administrasjonsdomstolen, Consiglio di Stato, har bedt EU-domstolen om å klargjøre om en slik forordning er i strid med EU-retten.

Generaladvokat Yves Bot ved EU-domstolen fremla den 13. mars i år et forslag til dom i saken. Han konkluderer med at Italia ikke kan inngå særavtaler med tredjeland på feltet. Bot viser at EU-domstolen allerede i 1971 fastslo prinsippet om at EU har eksklusiv rett til å inngå internasjonale forpliktelser på områder med delt kompetanse mellom EU og medlemslandene. Medlemslandene har ikke myndighet til å inngå særavtaler med tredjeland, som kan påvirke EUs felles regelverk.

Bakgrunnen for saken er at det italienske kraftselskapet Green Network i 2005 ikke fikk fritak for kjøp av grønne sertifikater, selv om selskapet importerte fornybar energi fra Sveits. Green Network protesterte. Som følge av dette spurte Consiglio di Stato EU-domstolen om landets mulighet til å inngå særavtale om opprinnelsesgarantier for fornybar energi med Sveits.

Til støtte for sin uttalelse viser Bot til rettspraksis fra EU-domstolen. Dersom Domstolen følger Bots råd i denne saken, vil den italienske ordningen med å inngå avtaler om opprinnelsesgarantier med tredjeland bli ugyldig. Uansett domsresultat vil Green Network måtte betale for de grønne sertifikatene.

Skrevet av Sriragulan Daksha, stipendiat i Stortingets utredningsseksjon.

House of Lords: Styrk rolla til nasjonale parlament

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.

Det britiske overhuset har i dag vedteke ein rapport som tek til orde for at nasjonale parlament i EU-landa bør få ein større rolle i EUs lovgjevingsprosess. Mellom anna gjer Overhuset framlegg om at ei gruppe nasjonale parlament kan foreslå ny eller endre eksisterande europeisk lovegjeving («grønt kort»), jf. samandraget til rapporten. Nasjonale parlament bør også kunne krevje at framlegg til ny lovgjeving blir trekt eller vesentleg endra. Rapporten er omtalt i ein artikkel i The Telegraph 24. mars.

Målet med rapporten er å kome med praktiske framlegg til nye arbeidsformer som sikrer at nasjoanle parlament blir meir involvert i utforming og gjennomføring av EU-politikken. Framlegga vil ifølgje rapporten ikkje krevje traktatendringar.

Overhuset legg vekt på at nasjonale parlament aktivt må granske EU-aktiviteten til eigne regjeringar. Møta i COSAC, som er forumet for leiarar og medlemmer av Europautval i nasjonale parlament, er ein viktig arena for å drøfte felles utfordringar på dette området.

Det er viktig med meir dialog mellom nasjonale parlament og EUs instiutusjonar. Det foreslås altså at ei gruppe likesinna nasjonale parlament saman kan gjere framlegg om endringar til EUs politiske initiativ. Nasjonale parlament skal etter Lisboa-traktaten vurdere om nye framlegg er i samsvar med nærheitsprinsippet. Overhuset gjer framlegg om at nasjonale parlament også bør kunne vurdere proporsjonalitetsprinsippet og at dagens 8 vekers frist bør utvidast til 12 eller 16 veker. Dersom minst ein tredel av nasjonale parlament har innvendingar, skal i dag Kommisjonen vurdere framlegget på nytt. Overhuset meiner Kommisjonen må ta slike innvendingar meir seriøst enn i dag.

Samla meiner Overhuset auka samarbeid mellom og involvering av nasjonale parlament er viktig av omsyn til den demokratiske legitimiteten til EU. Dette er ikkje minst viktig i lys av dei nye samarbeidsformene for økonomisk og finansiell styring som er utvikla i kjølvatnet av den økonomiske krisa.

Det danske Folketinget la i januar fram 23 framlegg for samarbeid mellom og rolla til nasjonale parlament, jf. EU/EØS-nytt frå 29. januar.

Folketingets Europautvalg vil sikre danske interesser

Tre medlemmer fra Folketingets Europaudvalg skal reise til Brussel for å fremme danske interesser i en sak om strengere kapitalkrav. På forhånd har det vært en brevveksling mellom Europaudvalget og EU-kommissær Michel Barnier, og delegasjonen har støtte fra et enstemmig Europaudvalg.

Formålet med reisen er å forklare at danske realkredittobligasjoner er høylikvide, og bør derfor defineres som det når Kommisjonen senere i vår skal vedta regler for likviditetskrav til banker. Saken er vigtig fordi den kan få betydning for prisen på boliglån i Danmark.

«Det er enormt vigtigt, at vi i denne sag sender et entydigt signal til Bruxelles. Vores realkreditsystem ligner ikke de systemer, de har i andre lande. Derfor må vi gøre os umage med at forklare, hvor kriseresistent det faktisk er. Det er mit indtryk, at der bliver lyttet til vores argumenter, så jeg er optimistisk på boligejernes vegne», sier leder av Europaudvalget Eva Kjer Hansen (V).

Del 2 av den britiske EU-utredning er klar

Andre del av den omfattende britiske undersøkelsen av kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia har blitt lagt fram. Del 2 inneholder i alt åtte rapporter om følgende tema: det indre marked for varer, sivilrett, handel og investeringer, miljø og klima, forskning og utvikling, transport, og asyl og migrasjon. Rapportene er basert på en bred offentlig høring. Ifølge et notat fra Folketinget er den overordnede konklusjonen at kompetansefordelingen er en fordel for Storbritannia. Det er imidlertid deler av EU-samarbeidet som bør justeres eller som bekymrer britene.

Rapportene har tre deler:

1. Den historiske utviklingen og dagens kompetansefordeling
2. En analyse av betydningen for de nasjonale interessene (basert på høringer)
3. Framtidige utfordringer og muligheter

Notatet fra Folketinget oppsummerer konklusjonene på hvert område. For sivilrett har Storbritannia en såkalt «opt-in»-mulighet, som betyr at man kan ta stilling fra rettsakt til rettsakt om man vil være med. Høringsinstansene er i hovedsak fornøyd med modellen og hvordan den anvendes. Det er imidlertid uenighet om når regjeringen skal gi beskjed om at man skal slutte seg til en rettsakt. Skal det være tidlig, slik at man kan få innflytelse på innholdet, eller senere, slik at man kjenner innholdet før man sier «ja»?

Kompetanseundersøkelsene, som ble lansert i juli 2012 og går fram til sommeren 2014, skal danne grunnlag for statsminister David Camerons vurdering av landets rolle i Europa. Britene skal etter planen holde folkeavstemning om EU-medlemskapet i løpet av 2017. I en artikkel i Daily Telegraph 16. mars presenterte David Cameron syv av de kravene han vil stille for at han skal kunne støtte et fortsatt britisk EU-medlemskap. Blant disse er kravet om å fjerne prinsippet i EU-traktaten om «en stadig tettere union», ny og større innflytelse til de nasjonale parlamentene, samt mekanismer for å begrense migrasjon fra nye medlemsland. Cameron påpeker at dette vil ta tid og krever tålmodighet, men dersom det lykkes så vil han «campaign for Britain to remain in this reformed EU in 2017».

Artikkelen kan sees som et svar på en artikkel av Labour-leder Ed Miliband i Financial Times 11. mars. «We strongly believe Britain’s future is in the EU», skrive Miliband, men ønsker å alliere seg med andre medlemsland for å reformere EU. Også Miliband tok til orde for økt innflytelse for nasjonale parlament, og ønsket om å reformere prinsippet om «en stadig tettere union».

Framtiden for EØS: løsningen er ikke skippertak eller fagre løfter

«Det hviler et stort ansvar på Island, Liechtenstein og Norge dersom avtalen skal stå seg gjennom sitt tredje tiår», skriver ESA-president Oda Helen Sletnes i forordet til den nye årsrapporten fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. Sletnes viser til at man de to siste årene har åpnet hundrevis av formelle traktatbruddsaker, sendt et rekordhøyt antall saker til EFTA-domstolen, og at det er et etterslep på omtrent 500 rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtalen.

Ifølge Sletnes er løsningen hverken skippertak eller fagre løfter: «Poenget er å fastholde gode arbeidsformer som sikrer den nødvendige oppmerksomhet, langsiktighet og utholdenhet fra både politikere og byråkrater».

I årsrapportens sammendrag trekkes fem norske saker fram blant hovedpunktene for 2013:

• Oppheving av forbudet mot bonuspoeng på innenriks flyruter
• Endrede regler for eierskap i oppdrettsnæringen
• Tiltak for å bringe finansiering av offentlig eide sykehusapotek i tråd med statsstøttereglene
• Unntak for anskaffelsesreglene for aktiviteter knyttet til olje- og gassproduksjon
• Undersøkelse av Telenor og uanmeldt kontroll hos Statoil

I løpet av 2013 tok ESA ti saker til EFTA-domstolen. Det er ny rekord. To av sakene var mot Norge. Syv ganger gikk selskaper eller organisasjoner til sak mot ESA for å få opphevet vedtak. ESA har uttalt seg i seks saker der nasjonale domstoler har bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse, og i fire saker i EU-domstolen.

Islands regjering prioriterer EØS-avtalen

Den islandske regjeringen vil styrke arbeidet med EØS-avtalen for å ivareta Islands interesser og effektivisere implementeringen av EØS-regelverket. Det er hovedinnholdet i meldingen om Islands europapolitikk som ble lagt fram 11. mars, og som også inneholder en konkret handlingsplan for gjennomføringen av EØS-avtalen. Meldingen er regjeringens strategi, og skal ikke behandles i Altinget.

I tillegg til et «uavhengig, proaktivt og nært» samarbeid med EU og medlemslandene, prioriterer regjeringen også EFTA-samarbeidet (internasjonal handel), et sterkt nordisk samarbeid og en styrking av det vest-nordiske samarbeidet (Island, Grønland og Færøyene). Når det gjelder EØS-avtalen, skal samarbeidet med Norge og Liechtenstein styrkes, og innenfor områder som sikkerhet, handel, forsking og kultur ønsker man å styrke det bilaterale samarbeidet med europeiske land.

I EØS-handlingsplanen legger regjeringen vekt på at departementet, i samarbeid med Altinget, skal vri innsatsen bort fra en teknisk/administrativ behandling av EU-saker og over til en tilnærming som går ut på å beskytte Islands interesser. Det er viktig at man analyserer lovgivningen på et tidlig stadium i beslutningsprosessen. I tillegg ønsker regjeringen at Island skal gjennomføre EU-direktivene raskere. Innen midten av 2015 skal gjennomføringsunderskuddet være under 1 prosent. I den siste resultattavlen fra EFTAs overvåkingsorgan ESA var det på 3,2 prosent - dårligst blant EØS-landene.

Regjeringen foreslår flere konkrete tiltak:

• Gjennomføringen av EØS-avtalen skal regelmessig på regjeringsmøtenes dagsorden.
• Det skal etableres en styringsgruppe for gjennomføring av EØS-avtalen, ledet av statsministerens kontor, og med deltakelse fra Altingets administrasjon.
• Islandske statsråder skal delta på alle uformelle EU-rådsmøter.
• Jevnlige konsultasjoner om EØS-saker mellom Altingets fagkomiteer og Utenriksdepartementet.
• Det skal etableres en kontaktgruppe mellom regjeringen og arbeidslivets parter for å fange opp EØS-saker av interesse for Island.
• I løpet av høsten skal Utenriksdepartementet legge fram en evaluering av EØS-avtalen, og det vil bli holdt en egen debatt om rapporten i tilknytning til EØS-avtalens 20-årsjubileum.

Partiene i den borgerlige koalisjonsregjeringen ble i februar enige om å trekke EU-søknaden. Det har vært store protester på Island mot beslutningen og over 51.000, 21 prosent av de stemmeberettigede, har skrevet under et opprop.

Nasjonale innvandringsregler trumfer EU-retten

Tre nederlendere prøvde forgjeves å få tilsidesatt nasjonale avgjørelser som nektet deres ektefeller fra land utenfor EU å bosette seg i Nederland. De hevdet at fordi de selv utøvet sin rett til fri bevegelighet, måtte EU-retten, nærmere bestemt direktiv 2004/38/EF (unionsborgerdirektivet), som gir familiemedlemmer av unionsborgere rett til bosettelse, gå foran nasjonal rett. Denne påstanden førte ikke fram da EU-domstolen traff sine avgjørelser 12. mars. Domstolen fant nemlig at ingen av de tre klagerne kunne påberope seg EU-retten til støtte for ektefellenes bosettelsesrett i Nederland.

To av nederlenderne hadde flyttet til andre EU-land for å bo sammen med sine ektefeller. Da de ikke fikk jobb der flyttet de imidlertid tilbake til Nederland, men de reiste regelmessig på besøk til sine ektefeller. Det forhold at de ikke kunne bli fulgt av familien skulle etter Domstolens syn ikke hindre unionsborgeres frie bevegelighet i EU. Regelmessige reiser til andre EU-land for å besøke sine ektefeller var imidlertid ikke tilstrekkelig til å kunne anse ektefellene for å utgjøre en familie i EU-rettslig forstand. Domstolen uttalte at man for å kunne utlede EU-rettslige rettigheter for familiemedlemmer må vise at man har «settled, and, therefore, genuinely resided» i et EU-land, noe Domstolen fant ikke var tilfelle for disse klagerne.

Den tredje klageren bodde i Nederland, men jobbet i Belgia. Domstolen var enig i at klageren utøvde sin rett til fri bevegelighet ved å bo i ett EU-land og jobbe i et annet, og at dette ga visse rettigheter etter EU-retten. Domstolen uttalte imidlertid at EU-retten bare kunne gå foran nasjonale innvandringsregler dersom det å nekte klagerens ektefelle bosettelse i Nederland ville hindre utøvelsen av retten til fri bevegelighet. Dette var ikke tilfelle her, og de nasjonale innvandringsreglene gikk derfor foran også i dette tilfellet.

Danmark har hatt skriftlige innlegg i begge sakene. I et notat til Folketingets Europaudvalg omtales sakene som viktige, siden det gjelder tolkningen av rekkevidden av Metock-dommens bosettingskrav og den tolkningen som er lagt til grunn i dansk praksis.

I Metock-dommen ble det slått fast at unionsborgerdirektivet hindrer nasjonale krav om at tredjelandsborgere som er ektefelle til en EØS-borger må ha oppholdt seg lovlig i et annet EØS-land før ankomsten til vertslandet. En tredjelandsborger som er gift med en EØS-borger kan derfor dra fordel av direktivets bestemmelser uavhengig av når og hvor ekteskapet er inngått.

Da unionsborgerdirektivet gjelder innenfor EØS, har dommen ikke relevans bare for unionsborgere, men også for EØS-borgere. I januar kom en ny instruks for UDIs tolking av oppholdsrett for familiemedlemmer.

Skrevet av Daksha Sriragulan, stipendiat i Stortingets utredningsseksjon.

Ja til personvern og nei masseovervaking i Strasbourg

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor

• Europaparlamentet (EP) vedtok med stort fleirtal innstillinga til ny personvernforordning
• EP vedtok med knapt fleirtall innstillinga til nytt direktiv om personvern i justissamarbeid. 
• EP vil dermed framleis sjå dei to regelverka i samanheng
• Rådet har ennå ingen felles posisjon og uklart når forhandlingar mellom Rådet og Parlamentet kan starte om nytt regelverk eller når det kan vedtakast.
• EP seier USA må endre si masseovervaking av europeiske borgarar eller risikere konsekvensar for handels- og investeringsavtalen mellom EU og USA

 Kommisjonen la elles fram sine innspel til ny justispolitikk EU og framlegg nye reglar om korleis EU skal handtere medlemsland som ikkje følgjer rettsstatsprinisppa på ein pressekonferanse i Strasbourg 11. mars, jf. omtale i EU/EØS-nytt frå Stortingsbiblioteket i dag.

 

Kommisjonens innspill til ny politikk på justisområdet

Det Europeiske Råds retningslinjer om den framtidige politikken på det rettslige område skal vedtas i juni. Det omfatter blant annet asyl- og innvandringspolitikk, grensekontroll, visum, politisamarbeid, indre sikkerhet og strafferett. Tirsdag la Europakommisjonen fram sitt innspill til retningslinjer og prioriteringer. Medlemslandene vil legge fram sine posisjoner i tiden fram til juni-toppmøtet. De nye retningslinjene, som skal avløse Stockholmsprogrammet, vil få betydning for Norge både gjennom EØS-avtalen og tilknytningsavtalen til Schengen.

Kommisjonens innspill legger, som ventet, vekt på konsolidering og gjennomføring av dagens lovgivning, og å videreutvikle det praktiske samarbeidet. Forbedringene skal ha som mål å skape et bedre samspill med andre politikkområder, for eksempel handelspolitikken, og gjøre det mulig med kortvarig mobilitet for høykvalifiserte personer som yter tjenester og bedre anerkjennelsen av utenlandske kvalifikasjoner. På rettsområdet peker Kommisjonen på tre viktige utfordringer: å øke gjensidig tillit, fremme mobilitet og bidra til økonomisk vekst.

På asylområdet legges det vekt på solidaritet og deling av ansvar. Arbeidet framover bør sikre at det gis støtte når det midlertidig oppstår et høyt press. Kommisjonen vil også undersøke mulighetene for en felles behandling av asylsøknader og felles utnyttelse av mottakssteder i krisesituasjoner.

Andre områder som omtales er forebygging og reduksjon av ulovlig migrasjon, forvaltning av Schengen-samarbeidet, bekjemping av korrupsjon, menneskehandel og ulovlig handel med skytevåpen, reagere på trusler mot sikkerheten på internett, forebygge terrorisme og bekjempe radikalisering og verving, og øke EUs motstandskraft overfor større kriser og katastrofer.

Kommisjonen framhever at 2014 vil være et vendepunkt for utviklingen av EUs rettspolitikk.  Omtrent samtidig med at Stockholmsprogrammet avsluttes, går Lisboatraktatens overgangsperiode på 5 år ut. Det skjer 1. desember 2014, og betyr at politi- og strafferetten vil komme under EU-domstolens jurisdiksjon, og Kommisjonen vil få myndighet til å innlede traktatbruddsaker mot medlemslandene, dersom de ikke har gjennomført regelverket riktig.

Samtidig med innspillene og prioriteringene, la Kommisjonen også fram nye regler om hvordan EU skal håndtere medlemsland som ikke følger rettsstatsprinsippene. De nye reglene skal bare brukes ved alvorlige og systemiske trusler mot rettsikkerheten. Målet er å gripe inn tidlig og å få på plass en dialog.

Arktis-debatt i Parlamentet i dag

I dag står EUs Arktis-strategi på dagsorden i Europaparlamentet. Til møtet var det lagt fram seks ulike forslag til resolusjoner, men fire av partigruppene (S&D, ALDE, ECR, og PPE) publiserte tirsdag en felles tekst.

De fire partigruppene gjentar oppfordringene om en felles EU-politikk for Arktis, samt en strategi og en handlingsplan som konkretiserer EUs engasjement i Arktis. Det understrekes at en Arktis-strategi krever budsjettstøtte for å bli operativ. Det vises til at Rådet ennå ikke har publisert sine konklusjoner til meddelelsen om Arktis fra juni 2012.

I resolusjonen understrekes det at det må tas hensyn til EU og de europeiske arktiske landenes og regionenes interesser ved gjennomføring, endring og utvikling av politikk og programmer som har innvirkning på Arktis, slik at de tjener den arktiske regionen som helhet.

Når det gjelder oljevirksomhet, vises det til at det er behov for en spesiell oppmerksomhet for å sikre miljøet i Arktis mot enhver olje- og gassinstallasjon. Direktiv 2013/30 om sikkerhet til havs, som fra norsk side ikke regnes som EØS-relevant, trekkes fram i forbindelse med faren for større ulykker og rask respons. Det blir også tatt til orde for at EUs sjøsikkerhetsbyrå må kunne bruke nødvendige midler til å overvåke og hindre forurensning i Arktis.

Det vises til FNs havrettstraktat som rettsgrunnlaget for Arktis. Videre står det at Parlamentet: «Supports the initiative by five Arctic coastal states to agree on interim precautionary measures to prevent any future fisheries in the Arctic high seas without the prior establishment of appropriate regulatory mechanisms, and supports the development of a network of Arctic conservation areas and, in particular, the protection of the international sea area around the North Pole outside the economic zones of the coastal states».

Utvikling av infrastruktur som binder den arktiske regionen til resten av Europa Europa blir også trekt fram i fellesresolusjonenen, og både Kommisjonen og medlemslandene oppfordres til å vedlikeholde og fremme grensekryssende forbindelser.

Både Norge og Island framheves som engasjerte og pålitelige partnere. Det vises til det parlamentariske samarbeidet mellom Europaparlamentet og parlamentene i EFTA/EØS-landene, og til fellesrapporten om arktisk politikk fra oktober 2013. Når det gjelder EUs observatørstatus i Arktisk Råd så oppfordres Kommisjonen til å følge opp selsaken overfor Canada, og at man beklager virkningen EU-forordningen om salg av selprodukter har hatt for deler av befolkningen.

Parlamentet er bekymret for droneprogram

Europaparlamentet er svært bekymret for bruken av våpenbærende droner utenfor internasjonale rettslige rammer. I en resolusjon oppfordres Rådet «inntrengende» om å vedta en felles holdning til bruk av slike droner. I tillegg blir Europakommisjonen bedt om å holde Parlamentet orientert om bruk av EU-midler til de forsknings- og utviklingsprojektene som er knyttet til konstruksjon av droner. I forbindelse med framtidige utviklingsprosjekt bør Kommisjonen foreta en analyse av innvirkningene på menneskerettighetene.

Det er De grønne som har tatt initiativ til resolusjonen. Finske Tarja Cronberg sier i en pressemelding at: «The market for armed drones has been rapidly growing in a regulatory lacuna. Millions of Euro of EU funds have already been spent on drone research and there are plans by the Commission and EU governments to develop an EU drone programme».

I november signerte forsvarsministrene i syv EU-land en intensjonsavtale om å delta i et samarbeid for utvikling av droner. Ifølge European Voice er det også andre samarbeidskonstellasjoner. På Det Europeiske Råd i desember diskuterte statslederne om man skulle gjøre samarbeidet til en del av den EUs forsvarsstrategien.

Sivil bruk av droner er et spørsmål hvor parlamentsmedlemmene er delte, skriver European Voice. Britiske Chris Davies (ALDE) har spurt Europakommisjonen om bruk av droner i overvåking av fiskeriene. EUs fiskerikontrollbyrå (EFCA) svarte, på vegne av Kommisjonen, at de ikke har gjort en offisiell vurdering av mulige fordeler. Byrået har fått ekspertråd, og mener at droner kan brukes til å overvåke stengte fiskefelt, vernesoner, ulovlig oppførsel (som utkast) og for å overvåke «høyrisiko fiskebåter».

Maritim sikkerhet – egen EU-strategi på gang

En EU-strategi for maritim sikkerhet kom et steg videre da Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EEAS) 6. mars la fram en felles meddelelse. Meddelelsen danner grunnlag for videre diskusjon med medlemslandene. Den omhandler EUs maritime sikkerhetsinteresser og -trusler, og det foreslås at den framtidige strategien skal konsentreres om fem områder:

• Utenriks- og sikkerhetspolitikk
  Erfaringene fra samarbeidet om å bekjempe piratvirksomhet utenfor Somalia bør analyseres med tanke på å bruke erfaringene på andre områder.
  Arktis er ett av områdene av strategisk interesse for EU: «The opening of possible transport routes through the Arctic and the exploitation of its natural and mineral resources will pose particular environmental challenges which must be managed with the utmost care, and cooperation with partners will be paramount».
• Maritim bevissthet, overvåking og informasjonsdeling
  Det er et behov for å utvikle samarbeidet i EU-byråene, og innenfor EUROSUR og Frontex. Jordobservasjonsprogrammet Copernicus omtales, samt satellittprogrammene EGNOS og Galileo.
• Kapasitetsbygging
  Det vises til initiativet fra EUs forsvarsbyrå, EDA, om «Pooling and Sharing» for å bedre samarbeidet om militære ressurser og kapabiliteter. Fordelene med at EU selv eier/forvalter slike kapabiliteter skal vurderes, blant annet innenfor maritim overvåking.
  Dagens lovgivning om sikring av havner og skip som seiler under medlemslandenes flagg skal gjennomgås.
• Beskyttelse av kritisk maritim infrastruktur og krisehåndtering
  Det skal blant annet tas initiativ for å bedre sivil-militært og grensekryssende samarbeid om krisehåndtering, samt planlegging knyttet til mulige sikkerhetstrusler.
• Forskning, innovasjon, utdanning og opplæring
  Det bør blant annet etableres en felles sivil-militær agenda for forskning innenfor maritim sikkerhet.

Innenfor disse fem område mener Kommisjonen og EEAS at en koordinert EU-tilnærming vil ha merverdi. Det pekes på at dette er et langsiktig arbeid, og at det mer er snakk om en «evolution» enn en «revolution». Det er viktig med støtte fra privat sektor og forskningsmiljøet. Spesifikke handlingsprogram bør etableres for de ulike områdene av strategien.

«DigiStorting» - dypdykk i norsk EU/EØS-historie

«DigiStorting», de digitaliserte stortingsforhandlingene fra 1814 til 2001, er en nyttig historisk kilde til norsk EU-debatt og behandlingen av EU-, EØS- og Schengensaker. Tar man utgangspunkt i Europautredningens kapittel om den historiske utviklingen av Norges forhold til EU, kan man ved søk i stortingsforhandlingene for eksempel finne:

• Debatten i Stortinget i april 1962 om Norges forhold til EEC, og om en søknad om forhandlinger.
• Utenriksminister Knut Frydenlund om «aktiv europapolitikk»  i den utenrikspolitiske redegjørelsen 9. november 1973 (side 320): «Regjeringen vil være aktivt opptatt av at vårt land ikke skal bli en passiv mottaker av ringvirkningene fra EF-samarbeidet».
• St. meld. nr. 61 (1987-87) Norge, EF og europeisk samarbeid
• Redegjørelse om EFTA/EF av handelsministeren i november 1989. I debatten 1. desember ga Stortinget regjeringen mandat til å forhandle om vidtrekkende samarbeid og tilpasning til EFs indre marked.
• St.prp. nr. 100 (1991-92) om EØS-avtalen - med blant annet debatten i Stortinget som gikk over to dager, og vedlegg til innstillingen med svar fra regjeringen på spørsmål fra Stortinget.

Stortinget lanserte tjenesten i november. Det er stortingsarkivet, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket som står bak tjenesten. I alt 3 millioner sider er digitalisert, og kan gjenfinnes via søk i stortingsarkivets hovedregister, oppslag på emne og på publikasjon. Emnet EFTA/EF ble brukt i hovedregisteret for perioden 1989/90-1992/93, mens det skiftet til EFTA/EU i 1993/94-1996/97 og 1997/98-2000/2001.

AIFM-direktivet - høye kostnader og overnasjonalitet

AIFM-direktivet om regulering av forvaltere av alternative investeringsfond vil koste britisk næringsliv mer enn 1,2 milliarder pund årlig, skriver Financial Times. Den norske arbeidsgruppen som har vurdert gjennomføringen av direktivet i norsk rett konkluderte også med at det vil innebære økte kostnader for forvaltere av alternative investeringsfond. Det gjelder særlig for de som blir underlagt konsesjonsplikt og som i dag ikke er under tilsyn. Disse forvalterne vil måtte tilpasse seg omfattende krav til virksomheten og rapporteringsplikter (se kapittel 18).

Direktivet vil bli gjennomført ved en ny lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Nylig sendte Finansdepartementet på høring forslag til forskrifter til den forventede nye loven. I høringsbrevet står det at departementet for tiden arbeider med å utarbeide en proposisjon som følger opp arbeidsgruppens forslag til ny lov om forvaltning av alternative investeringsfond.

AIFM-direktivet ble vedtatt i EU i 2011 og trådte i kraft i sommer. Det er ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som skyldes at direktivet henviser til EUs nye tilsynsmyndighet på verdipapirområdet, ESMA. Som del av EUs nye finanstilsyn, er ESMA gitt overnasjonal kompetanse overfor nasjonale tilsynsmyndigheter og enkeltinstitusjoner, noe som ifølge regjeringens EØS-notat reiser konstitusjonelle spørsmål. Norske myndigheter er i ferd med å fremforhandle tilpasningstekster med EU-siden som muliggjør innlemmelse av forordningen om EMSA i EØS-avtalen. En forsinket gjennomføring i Norge kan skape en konkurransemessig ulempe for norske aktører, sa advokat Tore Mydske i Thommessen i desember 2012.

Direktivet regulerer forvaltere av alternative investeringsfond (hedgefond, private equity, eiendomsfond, varefond, infrastrukturfond m.m.), og ikke fondene som sådan. Regelendringene vil blant annet bety at det blir enklere å markedsføre hedgefond i Norge, og at en AIFM-tillatelse åpner for å markedsføre fondene også i andre EØS-land. Det er forventet at direktivet vil bedre gjennomsiktighet i markedene som følge av felles regler for registrering, rapportering og kontroll. Direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv, og gir derfor lite nasjonalt handlingsrom.

Moldova med visumfri tilgang til Schengen

Europaparlamentet har godkjent en avtale som betyr at moldovere kan reise inn i Schengenområdet uten visum. Dermed blir Moldova det første landet i EUs østlige partnerskapssamarbeid som oppfyller kravene.

Parlamentet og Rådet har på forhånd blitt enige om avtalen, og nå gjenstår et formelt vedtak i Rådet. Det forventes å skje snart, og senest i april. Allerede til sommeren kan moldovere som har et biometrisk pass få visum til Schengenområdet for maksimum 90 dager i en periode på 180 dager.

Ifølge Ritzau har EU også framskyndet underskrivingen av handelsavtalene med Moldova og Georgia. Etter planen skal det skje i sommer. «I løpet av de siste månedene har Moldova vært utsatt for et stort press fra Russland, som ville øke spenningene i samfunnet, ramme landets økonomi og svekke Moldovas forbindelser til EU», sier Renate Weber (Romania, ALDE) til avisen.