Rapportene har tre deler:
- Den historiske utviklingen og dagens kompetansefordeling
- En analyse av betydningen for de nasjonale interessene (basert på høringer)
- Framtidige utfordringer og muligheter
Notatet fra Folketinget oppsummerer konklusjonene på hvert område. For sivilrett har Storbritannia en såkalt «opt-in»-mulighet, som betyr at man kan ta stilling fra rettsakt til rettsakt om man vil være med. Høringsinstansene er i hovedsak fornøyd med modellen og hvordan den anvendes. Det er imidlertid uenighet om når regjeringen skal gi beskjed om at man skal slutte seg til en rettsakt. Skal det være tidlig, slik at man kan få innflytelse på innholdet, eller senere, slik at man kjenner innholdet før man sier «ja»?
Kompetanseundersøkelsene, som ble lansert i juli 2012 og går fram til sommeren 2014, skal danne grunnlag for statsminister David Camerons vurdering av landets rolle i Europa. Britene skal etter planen holde folkeavstemning om EU-medlemskapet i løpet av 2017. I en artikkel i Daily Telegraph 16. mars presenterte David Cameron syv av de kravene han vil stille for at han skal kunne støtte et fortsatt britisk EU-medlemskap. Blant disse er kravet om å fjerne prinsippet i EU-traktaten om «en stadig tettere union», ny og større innflytelse til de nasjonale parlamentene, samt mekanismer for å begrense migrasjon fra nye medlemsland. Cameron påpeker at dette vil ta tid og krever tålmodighet, men dersom det lykkes så vil han «campaign for Britain to remain in this reformed EU in 2017».
Artikkelen kan sees som et svar på en artikkel av Labour-leder Ed Miliband i Financial Times 11. mars. «We strongly believe Britain’s future is in the EU», skrive Miliband, men ønsker å alliere seg med andre medlemsland for å reformere EU. Også Miliband tok til orde for økt innflytelse for nasjonale parlament, og ønsket om å reformere prinsippet om «en stadig tettere union».