Sverige kan mista mandat i EP

Sverige kan mista eitt av seta sine i Europaparlamentet til neste år. Det er blant innhaldet i forslaget om ny mandatfordeling etter valet i 2014, som saksordførarane i parlamentet nyleg la fram.

Lisboatraktaten set grenser ved 751 mandat i parlamentet (i dag er det 754 mandat og frå sommaren 766 med Kroatias inntog), og det gjer at ein no forhandlar om ny fordeling frå neste år av.

I det nye forslaget vil 13 medlemsland mista mandat, og prinsippet til saksordførarane har vore at ingen skal mista meir enn eitt mandat (utanom Tyskland som vil mista tre, fordi ingen land kan ha fleire enn 96 mandat ifølgje traktaten). Kritikarar har peika på at ei fordeling basert på folketalsutviklinga ville vore meir rettvis. Til dømes vil Ungarn ha 21 sete i Europaparlamentet, mens Sverige vil ha 19, sjølv om Ungarn berre har litt større folketal. Og Austerrike, som har ein million innbyggjarar mindre enn Sverige, vil ha like mange mandat som svenskane.

I løpet av forhandlingane har det også sett ut som Danmark kunne mista mandat, men det er ikkje med i det nye forslaget. Danmark og Finland har 13 mandat i dag.

Konstitusjonskomiteen skal stemma over forslaget i februar, med plenumsbehandling i mars. Forslaget krev samrøystes godkjenning i Rådet.

EUs fjerde jernbanepakke er lagt fram

Det skal åpnes for konkurranse på jernbanen, inkludert nasjonal passasjertrafikk, innen desember 2019. Det foreslår Europakommisjonen i EUs fjerde jernbanepakke som ble lagt fram 30. januar. Pakken har som mål å fullføre det indre marked på jernbaneområdet. Kommisjonen ønsker å redusere togselskapenes administrative omkostninger og gjøre det lettere for nye operatører å komme inn på markedet.

Det foreslås blant annet at:

• Det blir obligatorisk å bruke anbud ved tildeling av kontrakter om offentlige jernbanetjenester.
• Det europeiske jernbanebyrået ERA får utvidede fullmakter og skal gi tillatelser til kjøretøy og sikkerhetssertifikater til jernbaneforetak. I dag er dette lagt til nasjonale myndigheter.
• Det kreves ikke et fullstendig skille mellom togselskaper og infrastrukturforvaltere, noe som skyldes sterk motstand fra blant andre Tyskland og Frankrike. En såkalt «holdingstruktur» kan godtas dersom infrastrukturforvalteren er fullstendig adskilt fra togselskapet både finansielt, juridisk og operasjonelt. 
• Det åpnes for at medlemslandene kan beskytte arbeidstakere gjennom å kreve at nye operatører ansetter disse. Dette går ut over de generelle EU-kravene i forbindelse med overdragelse av virksomhet.

Kommisjonen trekker fram Sveige som et eksempel på at økt konkurranse i jernbanesektoren har ført til økt persontrafikk. Ifølge Europaportalen.se stiller professor Bo-Lennart Nelldal ved Tekniska högskolan i Stockholm spørsmål ved dette: «I Sverige har persontrafiken ökat väldigt mycket, framförallt på grund av att Trafikverket har investerat i nya järnvägar. Utvecklingen är positiv men det är en väldigt liten del som beror på avregleringen».

I Europautvalget 28. januar sa utenriksminister Espen Barth Eide: «Ikke alle land i Europa har et jernbanenett og et kundegrunnlag som passer for konkurranse. Det er derfor viktig at det i det kommende regelverket tas høyde for nasjonale behov. Fra norsk side vil vi arbeide for at det i regelverket gis mulighet for nasjonalt handlingsrom, fleksibilitet og gode overgangsordninger». Statssekretær Geir Pollestad i Samferdselsdepartementet sier til Aftenposten at: «Vi ønsker ikke anbud på det norske jernbanenettet og vil jobbe fremover for at dette ikke skal bli en del av virkeligheten i Norge». Departementet har startet vurderingen av jernbanepakke IV og ønsker innspill innen 5. mars. Innspillene vil danne grunnlag for en norsk posisjon.

EU-domstolen uttaler seg om utstasjoneringsregister

Belgia har et register, kalt Limosa, hvor utstasjonerte selvstendige tjenesteytere må registre seg. Formålet er å bekjempe sosial dumping og ulik konkurranse. Myndighetene ønsket å hindre at personer, som egentlig var arbeidstakere, opererte som selvstendige tjenesteytere for å unngå lovpålagte minimumsstandarder. EU-domstolen konkluderte like før jul med at registeret er i strid med prinsippet om fri bevegelighet for tjenester.

Danmark har et tilsvarende register (RUT) og støttet Belgia i EU-domstolen. Ifølge den danske arbeidsgiverforeningen ATL er Europakommisjonen i gang med å forberede en sak mot Danmark, hvor man ser på om RUT, på samme måte som Limosa, fører til en forskjellsbehandling av utenlandske tjenesteytere som ikke kan begrunnes i nasjonale hensyn.

Danmark har nylig skjerpet kravene til hvilke opplysninger utenlandske bedrifter skal registrere i RUT og gitt Arbeidstilsynet mulighet til å gi bøter hvis kravene ikke følges.

Flyplassavgifter - siste advarsel til Norge

EFTAs overvåkingsorgan har sendt en siste advarsel til Norge om manglende implementering av direktiv 2009/12 om lufthavnsavgifter. Direktivet ble vedtatt i EØS-komiteen i mars 2012, og skal gjennomføres som en forskrift. Den første henvendelsen fra ESA (åpningsbrevet) ble sendt etter at seksmåneders-fristen var over. Neste steg er en eventuell sak i EFTA-domstolen.

Direktivet innfører felleseuropeiske regler for utformingen av flyplassavgifter, og bygger på prinsippene om ikke-diskriminering, rett til innsyn og konsultasjon med brukerne. Forslaget ble vurdert som EØS-relevant.

Det er Samferdselsdepartementet som fastsetter flyplassavgiftene i Norge, og ifølge Europautredningen vil de nye reglene i noen grad innskrenke myndighetenes handlingsrom. Departementet har lagt til grunn at direktivet ikke vil få konsekvenser for den norske kryssfinansieringen av lufthavner, ei heller for ordningen med reduserte avgifter for trafikksvake flyplasser.

Forslag til nye regler for felles avgiftsordninger for flysikringstjenester ble lagt fram i høst. I regjeringens EØS-notat fra 28. januar pekes det på at endringer vil kunne få store økonomiske konsekvenser for Avinor. Enkelte av bestemmelsene i forslaget gir også særlige EØS-rettslige problemstillinger siden det legges opp til at Europakommisjonen skal kunne overprøve nasjonale vurderinger.

Press for å gjennomføre energimarkedspakken

Europakommisjonen har tatt Storbritannia, Bulgaria og Estland til EU- domstolen for manglende gjennomføring av tredje energimarkedspakke. Kommisjonen har over lang tid lagt  press på flere medlemsland for at de skal gjennomføre rettsaktene, sist gjennom meddelelsen Et fungerende indre energimarked. Dersom det ikke skjer, foreslår Kommisjonen at de tre landene får bøter. For Storbritannia foreslås det en dagsbot på 300 000 euro.

Financial Times mener saken er pinlig for Cameron, som i sin EU-tale forrige uke sa at: "when the Single Market remains incomplete in services, energy and digital – the very sectors that are the engines of a modern economy – it is only half the success it could be".

Den tredje energimarkedspakken skulle vært gjennomført i mars 2011. Den består av direktiver om felles regler for elektrisitets- og gassmarkedene, forordninger om grensehandel for elektrisitet og naturgass og en forordning om etablering av et nytt byrå for samarbeid mellom energiregulatorer i EU (ACER).

Energimarkedspakken er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Olje- og energiminister Ola Borten Moe sa i Europautvalget i oktober i fjor at den vil kunne innlemmes i EØS-avtalen i løpet av de nærmeste månedene. Det foregår samtaler med Kommisjonen om hvordan pakken skal tas inn, blant annet om tekster som ivaretar konstitusjonelle spørsmål knyttet til norsk deltakelse i ACER. Etter vedtak i EØS-komiteen vil det være et krav om gjennomføring i løpet av seks måneder. Det er først etter et vedtak i EØS-komiteen at EFTAs overvåkingsorgan ESA har myndighet til å starte en traktatbruddprosedyre, lik den Kommisjonen har hatt overfor EU-land som ikke har gjennomført energimarkedspakken.

SOU: Hvordan takle finanskriser?

Det svenske finanskriseutvalget har kommet med sin første delutredning om Att förebygga och hantera finansiella kriser, SOU 2013:6.

SOU-en beskriver og vurderer den svenske håndteringen av krisen fra 2008 og framover, ser på hva som ble gjort i Sverige og hva som kan forbedres, analyserer rollefordelingen mellom ansvarlige myndigheter og institusjoner (myndighetene, Riksbanken, Riksgälden, Finansinspektionen), diskuterer prinsipper for et bankkrisefond og ser på hvordan informasjonsutveksling, også av hemmeligstemplet informasjon, kan bli bedre.

Utvalget mener at regjeringen og Riksbanken reagerte raskt og hensiktsmessig og slår fast at krisen ikke rammet skattebetalerne. Et sentralt problem var at selv om ansvarlige aktører overvåket sine respektive sektorer, manglet et overordnet tilsyn som overvåker de store linjene i det finansielle systemet.

Utvalget anbefaler at Finansinspektionen og Riksbanken får ansvar for makrotilsyn og at det etableres et makrotilsynsråd der myndighetene sammen med frittstående eksperter samarbeider om forebygging av tilsvarende kriser. Rådet bør se på hva som utgjør en systemrisiko, hvilke verktøy man trenger for å overvåke/analysere mulig risiki og hvilke tiltak som eventuelt bør tas i bruk.

Stabilitetsfonden og insättningsgarantifonden bør slås sammen til et bankkrisefond, som finansieres gjennom en «insättningsgarantiavgift» og en stabilitetsavgift.

En god oppsummering av krisen i Europa og verden for øvrig er et sitat fra s. 95 i utredningen: «Förtroendet tar vid där kunskapen tar slut». Krisen viser  hvor viktig tillit er for at det finansielle systemet skal fungere godt.

SOU-en på nesten 700 sider er en grundig gjennomgang av hvordan sentrale svenske institusjoner taklet finanskrisen sammen og hver for seg, den er systematisk bygget opp og godt skrevet slik at den også kan leses med stort utbytte av ikke-økonomer.

Icesave: Island fikk medhold av EFTA-domstolen

EFTA-domstolen slår fast at Island ikke har brutt sine forpliktelser fordi ICESAVE-innskytere i Nederland og Storbritannia ikke fikk utbetaling fra det islandske garantifondet under finanskrisen i 2008. EFTAs overvåkingsorgan ESA tok saken til EFTA-domstolen i 2011, men fikk med dagens dom ikke medhold. Saken ble støttet av Europakommisjonen, som partshjelper.

Saken gjelder tre forhold (påstandsgrunnlag) - brudd på innskuddsgarantidirektivet, brudd på EØS-avtalens regler om ikke-diskriminering og brudd på regler om forskjellsbehandling i en videre sammenheng. Søksmålet ble forkastet for alle de tre påstandene.

Norge har hatt et skriftlig innlegg knyttet til påstanden om brudd på innskuddsgarantidirektivet. I innlegget hevdet Norge at direktivet ikke innebærer krav om at staten skal garantere for nasjonale innskuddsgarantiordninger. Det støttes av EFTA-domstolen, som legger vekt på at de ekstraordinære forholdene (systemkrise) på Island og at dommen gjelder direktivet slik det var på det relevante tidspunktet.

"The Authority takes note of the judgment of the EFTA Court today. The Court case was necessary to bring clarity to an important issue under EEA law and to settle the matter according to the proper EEA process", sier president i ESA, Oda Sletnes, i en pressemelding.

I pressemeldingen fra utenriksdepartemente på Island står det: This case has been particularly difficult to handle both nationally and internationally, and has occasioned, among other things, considerable delays in the implementation of the Government´s economic programme. Icesave is now no longer a stumbling block to Iceland economic recover". Det legges vekt på at innskyterne skal få pengene de har krav på gjennom utbetalingene fra konkursboet etter Landsbanki.

Advokat Espen I. Bakken sier til Dagens Næringsliv at dommen er kontroversiell, og kan føre til at debatten om EFTA-domstolens skal utvides til fem dommere i særlig viktige saker blusser opp igjen. Se også omtale av dommen i Eurorett 3/2013

EP ønsker bedre beskyttelse mot hormonforstyrrende stoffer

Miljøkomiteen i Europaparlamentet (ENVI) stilte seg  23. januar bak en egeninitiert rapport om hormonforstyrrende stoffer. Åsa Westlund (S&D, Sverige) er ansvarlig for rapporten som krever en strengere EU-lovgivning og at det tas hensyn til føre-var-prinsippet. Behandling i plenum skjer i mars.

Rapporten krever blant annet at det tas hensyn til barn, unge og gravide, at hormonforstyrrende kjemikalier skal regnes som spesielt farlige stoffer innenfor EUs kjemikalielovgivning (REACH), at det tas hensyn til eventuelle kombinasjonseffekter (cocktaileffekter) og at det skal innføres krav til informasjon og merking.

Hormonforstyrrende stoffer har også vært tema i norsk og nordisk debatt. Bruk av Bisfenol A i tåteflasker og matemballasje, og parabener i kremer og andre kosmetikkprodukter, er eksempler. Kosmetikkleverandørenes forening klaget i 2011 Forbrukerrådets hormonsjekk-app inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA.

ESA krever at markedsføringsloven endres

Markedsføringslovens regler om et forbud mot kjøpsbetingede utlodninger og konkurranser er i strid med direktivet om urimelig handelspraksis. Det slår EFTAs overvåkingsorgan ESA fast. Brevet til Norge er en såkalt grunngitt uttalelse, og saken kan ende i EFTA-domstolen dersom Norge ikke endrer loven. I Europautvalget 18. oktober i fjor sa utenriksminister Espen Barth Eide at regjeringen mener at de norske reglene ikke er i strid med direktivet.

I forbindelse med at direktivet om urimelig handelspraksis ble gjennomført i Norge ble det generelle forbudet mot konkurranse og utlodning opphevet, og i stedet innførte man et forbud mot å iverksette utlodninger eller konkurranser der man må kjøpe en vare eller tjeneste for å delta.

I motsetning til det meste av EUs lovgivning på forbrukerområdet innebærer handelspraksisdirektivet totalharmonisering, noe som betyr at Norge ikke kan ha regler som avviker fra dem som er gitt i direktivet. Direktivet sier at et forbud må baseres på en vurdering fra sak til sak.

I det norske svarbrevet fra 13. september i fjor, som er et svar på ESAs åpningsbrev, legger regjeringen vekt på at konkurranse skiller seg fra mange andre former for salgsframstøt, og i stedet for å vurdere dette fra sak til sak, og dermed tillate aktører å operere på grensen av det lovlige, ønsker man et totalforbud.

Handelspraksisdirektivet har også vært framme i to andre EØS-relevante saker: forslag til ny regulering av markedsføring av usunn mat og drikke, og forbud mot å tilby bonuspoeng på flyreiser innenlands. Odd Stemsrud i Advokatfirmaet Thommessen skriver i artikkelen Forbudte forbud at regjeringen ikke kan innføre forbud «ut fra den til enhver tid gjeldende partistrategi», men må forholde seg til EØS-avtalen.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 28. januar 2013

Referat
Informasjonspakke

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Rådskonklusjonene om EFTA-landene 
• Dublin – konsultasjoner med formannskapet 
• Arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker 2013 
• Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter 
• Jernbanepakke IV 
• Forbud mot genmodifisert GT73-raps 
• Kommisjonens forslag til Blueprint for Europes Water 
• EUs kvotesystem for luftfart - beslutning om å utsette håndhevingen
• Fiskeriavtalen med EU for 2013. Utkastproblematikken

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Direktiv 2012/6/EU om årsregnskap for mikroforetak
• Forordning 307/2012 – tilsettinger i kosttilskudd/næringsmidler

Andre aktuelle saker:

• Toll på landbruksvarer/Artikkel 19 
• Den økonomiske krisen og langtidsbudsjettet 
• Camerons EU-tale 
• Revisjon av EUs luftkvalitetspolitikk 
• Offshore olje og gass 
• EU og romorganisasjonen ESA - et nytt EU-byrå? 
• Nye tiltak for å realisere CCS-prosjekter? 
• Nye retningslinjer for regionalstøtte – differensiert arbeidsgiveravgift
• Svar til Europautvalget om det europeiske forskningsområdet ERA

David Camerons EU-tale

David Cameron holdt 23. januar sin tale om Storbritannias forhold til EU og EUs framtid.

Norges løsning ble trekt fram:

«There are some who suggest we could turn ourselves into Norway or Switzerland – with access to the single market but outside the EU. But would that really be in our best interests?

I admire those countries and they are friends of ours – but they are very different from us. Norway sits on the biggest energy reserves in Europe, and has a sovereign wealth fund of over 500 billion euros. And while Norway is part of the single market – and pays for the principle – it has no say at all in setting its rules: it just has to implement its directives».

De nasjonale parlamentenes rolle ble også nevnt:
«... we need to have a bigger and more significant role for national parliaments. There is not, in my view, a single European demos. It is national parliaments, which are, and will remain, the true source of real democratic legitimacy and accountability in the EU».

Dansk oversettelse av talen.

Eksport av skifergass fra USA til EU?

USA er interessert i å eksportere skifergass til europeiske NATO-land. Europakommisjonen ønsker initiativet velkommen, men stiller som betingelse at gassen skal være tilgjengelig for alle EU-landene, ikke bare de 21 NATO-medlemmene. Det skriver Europolitics og mener at eksport av flytende gass (LNG) til Europa kan "redraw the entire geopolitical energy map". Det vises til gassrør-prosjektene South Corridor og South Stream.

Financial Times skriver 11. januar at store amerikanske selskaper innenfor aluminium, stål og kjemi har dannet alliansen America’s Energy Advantage for å prøve å begrense LNG-eksporten. De frykter økte gasspriser dersom man åpner for utenlandske kjøpere.

Skifergass-revolusjonen i USA har ført til at gass er billigere enn kull i USA. Nå eksporteres kullet til EU-land. Tyskland bruker kull i stort omfang for å veie opp for utfasingen av kjernekraftverk.

Se også analysen The Geopolitics of Shale fra Stratfor (bare tilgjengelig fra Stortingets PCer) og artikkelen Unprecedented Opportunity for NATO Allies’ Natural Gas Diversification fra Natural Gas Europe.

Anbefaler EU-rolle for å styrka pressefridomen i EU-landa

EU bør vurdera å byggja ut kompetanse for å sikra pressefridom og mediemangfald i EU-landa, som er ein av dei grunnleggjande rettane i EU (artikkel 11). Det kjem fram i rapporten A free and pluralistic media to sustain European democracy, som eit spesialutval overleverte Europakommisjonen denne veka.

Kommissær for digital dagsorden, Neelie Kroes, kommenterte at rapporten er «svært politisk», noko ho var godt nøgd med, og la til: «Eg er sikker på at den vil starta brei debatt».

Utvalet bak rapporten gir 30 anbefalingar for å garantera pressefridom og mediemangfald i EU, og føreslår at EUs byrå for grunnleggjande rettar eller eit uavhengig senter kan få ansvaret for å overvaka dette i medlemslanda. I tillegg bør dei enkelte landa ha medietilsyn som er uavhengige av staten. Vidare inneheld rapporten anbefalingar for å løysa problema med mediekonsentrasjon, den drøftar rettar og plikter for journalister og ser på måtar for også å støtta innhaldsproduksjonen i media (og ikkje berre distribusjon).

Forslag om kvotering av kvinner

EU bør kvotere kvinner inn i selskapsstyrer der selskapet har mer enn 250 ansatte og en årsomsetning på mer enn 50 millioner euro. Det mener EUs justiskommissær Viviane Reding.

Hun har Europaparlamentet med seg, men Europakommisjonen har vært skeptisk, og går videre med et noe utvannet forslag der blant annet sanksjoner ikke lenger er inkludert.

Flere medlemslands parlamenter (Danmark, Sverige, Storbritannia, Polen, Nederland og Tsjekkia) er også skeptiske. Dersom så mange som ni land hadde sendt en innvending mot forslaget, og dermed utløst «gult-kort-mekanismen», ville Kommisjonen måtte vurdere forslaget på nytt. Forslaget vil sannsynligvis diskuteres på et møte i juni i år.

Financial Times skrev 24. oktober at Norge har denne typen kvotering, og at det oppfattes som helt udramatisk. Avisen siterer Idar Kreutzer i Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO): «Det er ikke et tema lenger. Alle er fornøyd med hvordan dette har utviklet seg.»

Nasjonale parlament vurderer det nye tobakksdirektivet

Folketinget vil vurdere det nye forslaget til tobakksdirektiv og skriver i et notat at også den svenske og finske riksdagen har begynt vurderingen. Det samme gjelder House of Commons, det tyske forbundsrådet og det tsjekkiske senatet. Det er foreløpig uklart om parlamentene bare vil vurdere om forslaget lever opp til nærhetsprinsippet eller om de vil konsentrere seg om forslagets innhold.

Notatet omtaler Europakommisjonens begrunnelse for hvorfor de nye reglene best kan gjennomføres på EU-nivå. Blant annet vises det til at EU-landene har ulike regler for merking og ingredienser, noe som hindrer funksjonene til det indre marked. I tillegg er det områder, for eksempel internettsalg av tobakk, hvor det det er vanskelig å håndheve ulike regler.

De nasjonale parlamentene må gjennomføre en nærhetssjekk innen 4. mars. Status for arbeidet kan følges i Ipex.

Bopelskrav og tilskudd til ansettelser

Bopelskrav kan ikke være et vilkår for at arbeidsgivere skal får støtte for å ansette arbeidsledige personer over 45 år, sier EU-domstolen i en uttalelse til den konstitusjonelle domstolen i Luxembourg. Ifølge Eurorett 1/2013 indikerer bestemmelsene i arbeidsmarkedslovens § 2 og 10 at det også i Norge gjelder et bopelskrav ved innvilgelse av et tilskudd for ansettelse.

Saken gjelder en statsborger fra Luxembourg som bor i Tyskland. Et luxembourgsk selskapet søkte om tilskudd fra arbeidsformidlingskontoret for å ansette personene som var arbeidsledig og over 45 år. Selskapet fikk avslag siden personen ikke var registrert hos arbeidsformidlingen. For å kunne registrere seg må man ha bopel i Luxembourg.

EU-domstolen uttaler at bopelskravet stiller grensearbeidere i en dårligere stilling enn statsborgere som bor og jobber i Luxembourg, og at dette begrenser den frie bevegelsen av arbeidskraft. Den luxembourgske regjeringen har ikke godtgjort at bopelskravet har et legitimt formål, mener domstolen.

Riksdagen peker på økt kompetanseoverføring til EU

Det foregår en kompetanseoverføring fra medlemslandene til EU, spesielt på områdene finans, skatt og justis (strafferett og grensekontroll). Det påpeker Konstitutionsutskottet i den årlige gjennomgangen av hvordan Sveriges riksdag har behandlet EUs såkalte nærhetsprinsipp.

Riksdagen behandler alle forslag hvor Kommisjonen ber om det og er det parlamentet som avgir flest grunngitte uttalelser. I 2011 behandlet riksdagen 124 forslag og vedtok 10 uttalelser. Flere av fagkomiteene mener at man bare bør behandle et utvalg av forslagene, men riksdagen fulgte konstitutionsutskottets anbefaling om å fortsette som tidligere.

Konstitutionsutskottet ønsker at de nasjonale parlamentene styrker samarbeidet for å kunne samle så mange land som mulig dersom det er forslag man mener er uforenelig med nærhetsprinsippet. Komiteen viser til at riksdagens representant i Brussel kan brukes for å gjøre andre land oppmerksom på svenske innvendinger.

De nasjonale parlamentene brukte «det gule kortet» for første gang i 2012, da 12 nasjonale parlament
leverte en grunngitt uttalelse til Kommisjonen om Monti II-forordningen.

Tollsaken: medlemmar av EP ber Kommisjonen kome med mottiltak

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

• Fire konservative medlemmar av Europaparlamentet hadde pressekonferanse om norsk landbrukstoll i dag.
• Dei ber Kommisjonen møte auka norsk landbrukstoll med mottiltak i form av toll på laks eller sjå på andre delar av EØS-avtalen.
• Dei fire ynskjer å drøfte dei norske tollendringane i plenum av Europaparlamentet og vil ta opp dette på møtet i utanrikshandelskomiteen 23. januar.

Fire medlemmar av den konservative gruppa (EPP) i Europaparlamentet hadde i dag pressekonferanse i Strasbourg om endringane i det norske tollvernet for visse landbruksprodukt. I ei pressemelding som vart sendt ut samstundes, ber dei Noreg om å reversere endringane. Dei viser til at endringane undergraver EØS-avtalen og ber Europakommisjonen (Kommisjonen) om å kome med mottiltak om ikkje Noreg endrar politikk. Tre av dei som deltok på pressekonferansen i dag, stilte spørsmål til Kommisjonen om saken i fjor haust.

Les mer.

Regjeringen følger ESA og endrer merverdiavgiftloven

Regjeringen gir etter for kravet fra EFTAs overvåkingsorgan ESA om å endre lov om merverdiavgift. Det kommer fram i Finansdepartementets svar på ESAs grunngitte uttalelse.

Saken gjelder norske regler om at utenlandske bedrifter, som vil drive forretninger i Norge, må oppnevne en særskilt representant som er ansvarlig for utregning og innbetaling av merverdiavgift. Det norske pålegget hindrer den frie bevegeligheten av varer og tjenester, mener ESA.

Regjeringen foreslår at endringene skjer i to trinn : det første forslaget til endring vil bli lagt fram senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, samtidig vil man styrke arbeidet med en mer vidtgående endring av merverdiavgiftloven.

Irland: finans i fokus

Det irske formannskapet har trukket fram noen spesielt viktige saker innen økonomi:

• Felles bankunion: Målet er etableringen av et felles banktilsyn, etableringen av det permanente krisefondet ESM (European Stability Mechanism), å legge til rette for at Europaparlamentet og Rådet blir enige om kapitaldekningskrav (CRD IV/CCR), oppfølging av Liikanen-utvalgets anbefalinger og fokus på parallell bankvirksomhet.
• Det europeiske semesteret
• Langtidsbudsjettet 2014-2020

Europakommisjonens formann José Manuel Barroso har framhevet bankunionen som et eksempel til etterfølgelse også på andre områder. Utkast til lovgivning om felles tilsyn kan ventes før sommeren, ifølge Europolitics.

Når det gjelder deltagelse i et felles banktilsyn, er Finland som euroland med, mens Sverige vurderer å delta. Danmark har foreløpig ikke besluttet noe. Større banker, som i stor grad opererer i euroland, vil bli omfattet av tilsynet, ifølge Nordens nyheter 10. januar.

Financial Times antyder 14. januar at Kommisjonen legger opp til at betingelsene for å få bistand fra ESM blir strengere enn tidligere antatt.

Trenger man EU-regler om flytting av selskapers kontor?

Europakommisjonen vurderer ny lovgivning om grensekryssende flytting av selskapers registrerte kontor, og gjennomfører en høring fram til 16. april. Kommisjonen understreker at saken er kompleks og at det ikke er bestemt om det er behov og mulighet for ny lovgivning. Høringen dreier seg i hovedsak om kostnadene bedriftene har i dag når de flytter registrert hjemsted til et annet land, og hvilke fordeler de kan ha av et EU-tiltak på området.

I en generell høring i 2012 svarte 373 av 496 at de ønsker EU-bestemmelser på området. Europaparlamentet anbefalte i februar 2012 Kommisjonen om å legge fram et forslag til direktiv. I vedtaket vises det til at manglende lovgivning er en risiko for sysselsettingen og at administrative utfordringer gir økte kostnader, manglende rettssikkerhet og får sosiale følger. Parlamentet kommer med konkrete forslag blant annet knyttet til ansattes medbestemmelsesrett, rettigheter til minoritetsaksjonærer og kreditorer, at flyttingen bør være skattenøytral og krav til åpenhet og informasjon i forkant av flytting.

Det er ti år siden Kommisjonen utarbeidet de første planene om et nytt direktiv om overføring av registrerte kontorer til utlandet (omtalt som 14. selskapsdirektiv). Regjeringen skriver i sin vurdering at et nytt direktiv vil gi økt mobilitet, men at det er usikkert hva det vil bety for antall registreringer av norske selskaper i Brønnøysundregistrene. For norske arbeidstakere vil flytting av selskapets registrering kunne få betydning for hvilke regler som vil gjelde de ansattes medbestemmelsesrett.

Nye tiltak for å realisere CCS-prosjekter?

Ifølge Euractiv diskuterer Kommisjonen nye tiltak for å realisere utviklingen av prosjekter for karbonfangst og -lagring (CCS) i EU. Det omfatter bl.a. nye utslippskrav og krav om CCS-sertifikater. Strategien har vært at det europeiske kvotehandelssystemet (ETS) skulle sikre realiseringen av CCS-prosjekt i Europa. Dagens kvotepris på €6,7 per tonn CO2, er alt for lav for å stimulere til bygging av CCS-anlegg. Kvoteprisen må ligge på €40-75 for at investering i CCS skal være økonomisk rasjonelt.

Ifølge Euractiv argumenterer nå flere aktører, som Shell, for å bruke ytterligere tiltak for å fremme utviklingen av CCS i Europa. Delstatsmyndighetene i Illinois i USA har bestemt at kraftselskap skal produsere 5 prosent av sin elektrisitet fra ren kullkraft i 2015, og 25 prosent i 2025. Det forutsetter bruk av CCS.

CCS har møtt motstand i flere EU-land, spesielt i Polen og Tyskland. Flere medlemsland har fortsatt ikke ratifisert CCS-direktivet. Det er forventet at Kommisjonen om kort tid legger fram en rapport om status for CSS og om veien videre. Det skal også gjennomføres en høring, noe som kan være grunnlag for forslag til ny lovgivning.

Skrevet av: Tore Berge, utredningsseksjonen.

Ikkje-Schengen land styrer Schengen-forhandlingar

Då Irland, som har formannskapet i EU denne våren, oppsummerte prioriteringane sine før jul, blei ingen justis- og innanrikssaker trekt fram. Forklaringa kan liggja i at Irland ikkje er Schengen-land og heller ikkje deltar fullt ut i EUs justis- og innanrikssamarbeid.

Reformeringa av Schengen-samarbeidet er blant sakene som er til behandling i justis- og innanriksrådet, men European Voice skriv at området kan få lite merksemd frå eit formannskapsland som ikkje deltar i det grensefrie samarbeidet.

Tenketanken Statewatch har likevel presentert ei oversikt over kva justis- og innanrikssaker det er venta forhandlingar om denne våren, i tillegg til førebelse agendaer for rådsmøta som er planlagde.

Justis- og beredskapsminister Grete Faremo deltar på uformelt rådsmøte i Dublin 17.-18. januar.

Frontex ser utover EU-yttergrensene

Yttergrensebyrået Frontex ser på mulegheitene for å utvida sine overvakingsoperasjonar til utanfor EU-grensene. Det sa Frontex-direktør Ilkka Laitinen i eit intervju med EUobserver denne veka.

Laitinen meiner tradisjonelle overvakingsmetodar, som patruljering og fly, kan kombinerast med meir kostnadseffektive verktøy. Eit døme kan vera bruk av ubemanna fly (UAV) i leiting etter flyktningar i nød på sjøen. Laitinen innrømmer at mange juridiske spørsmål eventuelt må løysast før bruk av slike fly, men at det teknologisk verkar som ein påliteleg og effektiv måte for overvaking.

I mai skreiv EUobserver om utviklinga av førarlause køyretøy til bruk i vakthaldet ved EU sine yttergrenser. Noreg tar del i arbeidet i Frontex, og bidrar både økonomisk og med personell.

Innovasjon - norske bedrifter under EU-gjennomsnitt

Norske bedrifter satser lite på innovasjon. I EU-27 driver 52,9 prosent av bedrifter med mer enn ti ansatte med innovasjon, mens tallet for Norge er 43,5 prosent. Tyskland kommer best ut (79,3), men også de nordiske landene gjør det godt : Island (63,8), Sverige (59,6), Finland (56,2) og Danmark (54,7). Dette kommer fram i Community Innovation Survey fra Eurostat. Undersøkelsen dekker industri- og tjenestebedrifter i perioden 2008-2010.

Norge ligger over EU-gjennomsnittet når det gjelder andelen av bedrifter som samarbeider med andre bedrifter og institusjoner om innovasjon, men kommer dårligere ut enn våre nordiske naboer. Norske bedrifter samarbeider mest med virksomheter i andre EU/EFTA-land (16,4 prosent). Andelen bedrifter som samarbeid med virksomheter i USA og Kina/India er henholdsvis 5,9 og 3,4 prosent.

Undersøkelseskomiteer i EP og nasjonale parlament

Europaparlamentet fikk i Lisboatraktaten myndighet til å opprette undersøkelseskomiteer. EU-institusjonene forhandler for tiden om et forslag til et detaljert regelverk. Nasjonale parlament er kritiske til både prosessen og innholdet.

Europaparlamentet vedtok i mai i fjor hovedinnholdet i forslaget til regelverk. Det er utgangspunktet for forhandlinger med Rådet og Europakommisjonen, før et endelig vedtak. Parlamentet foreslår blant annet at undersøkelseskomiteen skal få utvidet myndighet til å innkalle personer, be om ekspertrapporter, få tilgang til dokumenter, mulighet for sanksjoner og å til å be nasjonale parlament om å samarbeide.

Det spanske parlamentet mener at forslaget bør vurderes av de nasjonale parlamentene (nærhetsprinsippet), og fikk støtte av Senatet i Polen i desember. Saken er til behandling i House of Commons.

Europaparlamentet mener at dette er et område hvor EU har enekompetanse, og at man derfor ikke skal ha en nærhetssjekk. Sveriges riksdag vil ikke behandle saken, siden de bare behandler forslag hvor avsenderinstitusjonen (i dette tilfellet Europaparlamentet) ber om en sjekk av nærhetsprinsippet.

European Scrutiny Committee i House of Commons har ikke konkludert, men er kritisk til innholdet i forslaget, og mener Europaparlamentets utvidede undersøkelsesrett vil kunne gripe inn i de nasjonale parlamentenes myndighet. Komiteen vil ta dette formelt opp med Europaparlamentets president.

Ifølge den britiske europaministeren vil forslaget mest sannsynlig bli betydelig endret under forhandlingene med Rådet og Kommisjonen. Det er ikke satt et tidsfrist for forhandlingene.

I forbindelse med snus-skandalen, hvor kommissær John Dalli måtte gå, ønsker De grønne å opprette en undersøkelseskomite. Europaparlamentet er sterkt kritisk til at de ikke får tilgang til en rapport fra EUs antisvindelkontor OLAF.

Programgeografi - norsk deltakelse i regionalt samarbeid

Det transnasjonale programmet Nordlig Periferi endrer navn til Artic and North. Det foreslår Europakommisjonen i et brev sendt medlemslandene like før jul. Programmet er en del av EUs grensekryssende samarbeid ETC (European Territorial Cooperation). I dag deltar Norge aktivt i tre transnasjonale program: Nordlig Periferi, Nordsjøen og Østersjøen. I vedlegg 1 til brevet omtales Norge som deltaker i Nordlig Periferi (nå Arctic and North) og Østersjøen, men ikke i Nordsjøen. Kommisjonen ber om svar på brevet innen 1. februar.

Nord-Sveriges informasjonskontor skriver at navnebyttet til Artic and North viser den økte betydningen Arktis har i EU, og at det også til en viss grad vil innebære et annet innhold i programmet. Kommisjonen omtaler programmet  slik: « In line with possible future sea basin or other approaches, taking into account the current intensified interest in the Region, and as outlined in the recent Arctic Communication». Følgende land kan delta: Færøyene, Grønland, Island, Norge og regioner i Storbritannia, Irland, Sverige og Finland.

Brevet presentere Kommisjonens syn på hvilke framtidige program og regioner som skal kunne få støtte i 2014-2020. Det er knyttet stor usikkerhet til finansieringen av programmene. I forhandlingene i Rådet om langtidsbudsjettet har det vært ønske om kraftige kutt i støtten til Northern Sparsely Populated Areas (NSPA).

Employment and Social Developments in Europe 2012

Sosialkommissær László Andor la 8. januar fram rapporten som oppsummerer trendene for arbeidsliv og sosialpolitikk i EU i 2012.

Rapporten starter med å slå fast at det har vært «enda et virkelig dårlig år i Europa». Resesjonen er tilbake, og arbeidsledigheten har steget ytterligere.

• Barn, unge og innvandrere rammes ofte hardest.
• Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn opprettholdes. Antall yrkesaktive kvinner er relativt stabilt. Kvinner tar riktignok gjerne deltidsarbeid, som er blitt vanligere i løpet av krisen, men det gir ikke den store lønnsuttellingen. Kvinner er dessuten avhengige av ordninger for barnepass for å kunne delta på linje med menn. Derfor har kvinner større risiko for å rammes av fattigdom.
• Det er stor bekymring for en generasjon unge som faller utenfor i noen land. Det kan skyldes at kompetansen de har ikke er den som etterspørres på arbeidsmarkedet. I noen land er unge gjerne overkvalifiserte når det gjelder utdanning, mens de ikke har den arbeidserfaringen som etterspørres. Generelt kan det sies at land der misforholdet mellom de arbeidssøkende og de ledige jobbene er stort, karakteriseres av lave offentlig investeringer i utdannelse, færre arbeidsmarkedstiltak og et mer rigid og oppdelt arbeidsmarked.
• Langtidsledigheten er størst i land som Spania, Hellas og Irland. Land som Sverige, Finland og Nederland får ledige raskere tilbake i arbeid.
• Når det gjelder fattigdom, kan landene deles i tre grupper:
• De nordiske landene og Benelux-landene har få som går over i gruppen definert som fattige, og få som forlater den, et tegn på en viss sosial polarisering.
• Storbritannia, Østerrike og Frankrike har flere som går over i gruppen definert som fattige, men også mange som forlater den.
• Hellas, Spania, Italia, Malta og de baltiske statene har mange som går over i gruppen definert som fattige, og sjansene for å forlate den er liten.
• Rapporten ser på hvordan velferdspolitikken i forskjellige land er utformet og hvordan det slår ut. Tilsynelatende lik velferdspolitikk fungerer forskjellig i forskjellige land.
• Skattepolitikken kan bidra til å minske krisen, men det er ikke alltid enkelt å fastslå hva som virker best.

Rapporten peker på viktige initiativ som Employment package i april 2012, Youth employment package i desember 2012 og Social investment package, som er under arbeid.

DLD - forfatningsdomstolen i Østerrike ønsker vurdering

Forfatningsdomstolen i Østerrike har bedt EU-domstolen om en uttalelse om datalagringsdirektivet. «We have doubts that the EU Directive on Data Retention is really compatible with the rights guaranteed by the Charter of Fundamental Rights of the European Union», sier presidenten i forfatningsdomstolen, Gerhart Holzinger, i en pressemelding. Domstolen viser spesielt til artikkel 7,8 og 11 i EUs charter om de grunnleggende rettigheter. 

I august i fjor ba High Court of Ireland EU-domstolen om en uttalelse om DLD og om begrensningen av saksøkers (Digital Rights Ireland) rettigheter er «uforholdsmæssig og unødvendig eller uhensigtsmæssig i forhold til at opfylde de lovlige mål».

Kritisk til forslag om tilgang til genetiske ressurser

Kommisjonens forslag om tilgang til genetiske ressurser strider mot nærhetsprinsippet mener Sveriges riksdag. Forslaget slik det er utformet utelukker ikke en overføring av lovgivningskompetanse til EU.

Forslaget er merket som EØS-relevant, men er ikke tatt inn i regjeringens EØS-notatbase. Forslaget gjelder naturforvaltning/biodiversitet og vurderes å falle utenfor den delen av miljøområdet som er en del av EØS-avtalen.

Jul/nyttår - utvalgte nyheter - ESA

• Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter - saken avsluttes
  Forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter gjennomfører ILO-konvensjon 94 i norsk rett. EFTAs overvåkingsorgan ESA har ment at den er i strid med utsendingsdirektivet. I et brev til Arbeidsdepartementet viser ESA til endringer som er gjort i forskriften, samt til allmenngjorte tariffavtaler og avslutter saken.


• Hvitvaskingsdirektivet - mangelfull gjennomføring
  ESA har sendt grunngitte uttalelser til Norge og Island om at det er mangler i gjennomføringen av direktivet i nasjonal rett. I Norge blir verken truster, tjenesteselskaper eller store kontantkjøp overvåket av noe offentlig organ. Norge innrømmer manglene, men har ikke fått på plass noen praktisk og effektiv løsning.


• Endrer regler om eierkontroll i havbruksnæringa etter krav fra ESA
  ESA sendte i sommer et åpningsbrev til Norge hvor de hevder at den norske forskriften som ikke tillater et selskap å eie mer enn 25 prosent av norske laksekonsesjoner er i strid med EØS-avtalen. Fiskeridepartementet står fast på sitt prinsipielle syn om at havbruk ikke er en del av EØS-avtalen, men vil likevel ta initiativ til å endre akvakulturloven.


• ESA tapte en sak i EFTA-domstolen om innsyn
  Det tyske transportselskapet DB Schenker fikk delvis medhold i sin klage om manglende innsyn i ESAs sak mot Posten Norge. Schenker ønsker å skaffe bevis til et påfølgende erstatningssøksmål mot Posten Norge for norske domstoler.

Jul/nyttår - utvalgte nyheter - Rådet/Parlamentet

• Romorganisasjonen ESAs framtid - debatt i Rådet
  Konkurranserådet hadde 11. desember den første politiske debatten om Europakommisjonens ønske om på lang sikt å knytte Den europeiske romorganisasjonen ESA nærmere EU. Ifølge Europolitics var medlemslandene delte. Frankrike og Belgia ga klar støtte til ideen om å legge ESA under EU, mens blant andre Storbritannia og Tyskland ønsker å beholde dagens ordning. Flertallet av landene har ikke bestemt seg og ønsker en videre utdyping fra Kommisjonen før saken diskuteres igjen.


• EU-kontroll av kjøretøy - politisk enighet i Rådet
  Transportministrene vedtok 20. desember en foreløpig holdning til forslaget om nye regler for periodisk kjøretøykontroll. Ifølge Samferdselsnytt sammenfaller de i hovedsak med norske synspunkter. Det ble blant annet enighet om at:
  - Den rettslige formen endres fra forordning til direktiv.
  - Motorsykler og scootere skal ikke være en del av direktivet.
  - Eldre privatbiler skal fortsatt kontrolleres hvert andre år.


• Revisjon av anskaffelsesregelverket - vedtak i IMCO
  Det skal tas sosiale og miljømessige hensyn i tildeling av offentlige kontrakter, og det åpnes for at medlemsland kan gjøre underleverandører ansvarlig for den neste i kjeden og at underleverandører skal leve opp til kravene i direktivet. Det vedtok indre markedskomiteen (IMCO) 18. desember. Det ble også vedtatt endringer for å gjøre det enklere for SMBer å delta i anbudsprosesser. Andre deler av lovgivningspakken stemmes over i januar, og dato for eventuelle forhandlinger med Rådet er ikke fastsatt.


• Sjøsikkerhetsbyrået (EMSA) får utvidet myndighet - vedtak i EP
  EMSAs beredskap skal kunne benyttes ved forurensing fra olje- eller gassinstallasjoner offshore, og ikke som nå bare ved forurensing fra skip. Vedtaket i Europaparlamentet er i samsvar med kompromisset med Rådet. Parlamentet ønskte i utgangspunktet at EMSA også skulle analysere sikkerheten på flyttbare gass- og oljeinstallasjoner, men fikk ikke gjennomslag for dette. En slik rolle knyttet til forebygging vil imidlertid vurderes på nytt etter at de nye EU-reglene om offshoresikkerhet er vedtatt.


• Fiskerireform - vedtak i fiskerikomiteen
  Fiskerikomiteen i Europaparlamentet (PECH) vedtok 18. desember rapporten om reform av EUs fiskeripolitikk. Flertallet går inn for et gradvis forbud mot utkast av fisk og at det skal innføres et juridisk krav om å stoppe overfiske. Komiteen ønsker ikke at det skal innføres omsettelige kvoter. Plenumsbehandlingen er satt til februar.


• Enighet om fiskekvoter i Rådet
  Fiskeriministrene ble 19. desember enige om fiskekvotene for 2013. De endelige kvotene blir først fastsatt etter at internasjonale forhandlinger er avsluttet. Det neste møtet mellom Norge og EU er 15. januar.
• Det irske formannskapet
  Parlamentssiden til det irske formannskapet: http://www.parleu2013.ie/, med informasjon om planlagte parlamentariske møter.
  
  

Jul/nyttår - utvalgte nyheter - Europakommisjonen

• Forslag til nytt tobakksdirektiv
  Kommisjonen har lagt fram et forslag til nytt tobakksdirektiv som blant annet inneholder:
  - Strengere regler for merking og innpakning.
  - Smakstilsetning som er «karakteristisk» skal forbys eller reduseres.
  - Forbudet mot snus opprettholdes i alle land, unntatt Sverige (og Norge).
  - Direktivet utvides til også å omfatte nikotinholdige produkter, som for eksempel e-sigaretter.
  - Regler for fjernsalg på tvers av grenser og tiltak for å unngå ulovlig handel.


• Veikart for reform av EU-byråene
  Kommisjonen foreslår tiltak som skal bedre effektiviteten og ansvarligheten i EU-byråene. Blant annet er det et ønske om en felles modell for sammensetning av styrene, hvor medlemslandene har en representant hver, Kommisjonen to representanter og Europaparlamentet kan utnevne en representant. Interessegrupper skal ha et begrenset antall representanter. Det foreslås også tiltak for å forebygge og håndtere interessekonflikter.


• Tollsaken - domstolsprøvelse av norsk toll?
  Kommisjonen har svart på et skriftlig spørsmål om norsk toll på ost og kjøtt. Spørsmålet ble stilt av danske Bendt Bendtsen og to andre medlemmer av EPP-gruppen i Europaparlamentet. Kommisjonen understreker i svaret at den er sterkt imot den norske endringen, og at dersom den blir vedtatt vil undersøke mulighetene for domstolsprøvelse.


• Kommisjonen kritiserer svensk ulvejakt
  EUs miljøkommissær Janez Potocnik sendte i desember et brev til Sverige hvor han sterkt kritiserer planene om selektiv og rettet ulvejakt. «Vi ska gå igenom brevet från EU-kommissionen men vi ser i nuläget att det inte är troligt att vi kan fatta beslut om jakt. En konfrontation med EU gynnar inte målsättningen», sier Maria Ågren i Naturvårdsverket.


• Forsvarspolitikk på dagsorden i 2013
  Kommisjonen skal i løpet av våren legge fram et notat om effektivisering av Europas forsvarssektor. Det skal legge vekt på industri, indre marked og forskning. EUs statsledere skal ha en stor forsvarsdebatt på toppmøtet i desember 2013. EUs utenriksminister Catherine Ashton skal utarbeide et diskusjonsgrunnlag til debatten.


• Andre forslag, rapporter og høringer fra Kommisjonen:
  - Innhold og copyright i det digitale indre marked - meddelelse
  - Digital agenda med fokus på vekst og jobbskaping - meddelelse
  - Skipsutstyrsdirektivet (revisjon) - forslag
  - Økodesigndirektivet - rapport om gjennomføringen og en eventuell utvidelse av direktivet
  - Ukonventionelle fossile brændstoffer (f.eks. skifergas) i Europa - høring, frist 23.3.13

Det nederlandske parlamentets prioriteringer

Senatet, førstekammeret i det nederlandske parlamentet, har valgt 24 saker fra Europakommisjonens arbeidsprogram som de vil prioriterte i 2013. Det er de politiske partiene som foretar det første utvalget av saker. Fagkomiteene stemmer over prioriteringene og den endelige listen vedtas i plenum.

Når Kommisjonen legger fram en av sakene på den prioriterte listen vil den bli satt på fagkomiteens dagsorden. Det er opp til komiteen å bestemme hvordan saken skal behandles: sjekk av nærhetsprinsippet, politisk dialog med EU-institusjonene eller konsultasjoner med regjeringen. I tillegg kan representanter fortløpende foreslå at saker settes på komiteenes dagsorden. Det gjøres ut fra ukentlige oversikter over nye forslag fra Kommisjonen. Se omtale i Ipex.eu.

Finanspakten trådt i kraft

Finanspakten[1] trådte i kraft 1. januar 2013. Målet med pakten er å samordne medlemslandenes økonomiske politikk med tanke på langsiktig stabilitet, reduserte budsjettunderskudd og gjeldshåndtering.

Et lands budsjettunderskudd skal ikke overstige 3 prosent av dets bruttonasjonalprodukt i markedspriser og landets statsgjeld skal ikke overstige 60 prosent av bruttonasjonalproduktet i markedspriser. Det strukturelle underskuddet skal ikke overstige 0,5 prosent av bruttonasjonalproduktet i markedspriser.

Kravet om balanserte budsjetter skal lovfestes i hvert medlemsland, fortrinnsvis på grunnlovsnivå, innen 1. januar 2014.

Kommisjonen vil få utvidet myndighet til å føre tilsyn med de nasjonale budsjettene. EU-domstolen får myndighet til å overvåke at land etterlever pakten og eventuelt sanksjonere overtredelser.

Lån fra det permanente krisefondet ESM (European Stability Mechanism) vil være en mulighet kun for land som har ratifisert finanspakten.

Finanspakten ble undertegnet av stats- og regjeringssjefer fra 25 EU-land på toppmøtet 2. mars 2012.

[1] The Treaty on Stability, Coordination and Governance in the Economic and Monetary Union – «fiscal compact» - ratifisert av Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Portugal, Romania, Slovenia, Spania, Tyskland og Østerrike.