Bundestag ønsker en større rolle i EU-saker

Partigruppene i tyske Bundestag ønsker å reformere parlamentets rolle i EU-saker. I en felles erklæring gjør de det klart at de ønsker å endre Act on Cooperation between the Federal Government and the German Bundestag in Matters concerning the European Union (EUZBBG). Partigruppene viser til vedtak i den tyske forfatningsdomstolen, og framhever blant annet at regjeringens informasjonsplikt «also apply to international treaties and intergovernmental agreements if they supplement, or are otherwise closely related to EU-law».

Svensk ROT- og RUT-fradrag må også gjelde utenlands

Den svenske regjeringen kan ikke følge Riksdagens oppfordring om at ROT- og RUT-fradrag ikke skal gjelde for svensker bosatt i andre EØS-land. Dette vil stride mot EU-retten, sa finansminister Anders Borg (M) i en interpellasjonsdebatt 22. mars.

Saken gjelder skattefradrag for kjøp av enkle håndtverks- og husarbeidstjenester i hjemmet: ROT (reparasjon, ombygging og tilbygging) og RUT (rengjøring, underhåll og tvätt), som ble innført for å stimulere byggebransjen, og for å få svarte hjemmetjenester inn i ordnede former. Skattereduksjonen gis for halvparten av beløpet, med en maksgrense på 50.000 kroner. For ett år siden ba et flertall i Sveriges riksdag (Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna) regjeringen om å avskaffe fradraget for svensker bosatt utenfor Sverige.

Ifølge Riksdag & Departement har Finland hatt en ordning hvor fradrag bare omfattet tjenester som ble utført i Finland. Europakommisjonen mente den finske ordningen var i strid med prinsippet om fri bevegelse, og reglene ble endret med virkning fra 1. januar i år. Den svenske regjeringen vil sende et brev til Kommisjonen, men forventer at negativt svar på de endringene som Riksdagen ber om. Bo Bernhardsson (S) som er pådriver i Riksdagen for saken, pekte i interpellasjonsdebatten på at skatte- og avgiftspolitikken er et nasjonalt anliggende, og han mener Kommisjonens standpunkt er urimelig.

ROT- og RUT-ordninger har også vært foreslått i Norge, blant annet Dokument 8:140 S (2010-2011) og Dokument 8:95 S (2011-2012) fra Fremskrittspartiet. Et flertall i Senterpartiets programkomite foreslår innføring av ROT-fradrag.

Jernbanepakke 4 og nærhetsprinsippet

Et flertall i Sveriges riksdag mener at flere av forslagene i EUs nye jernbanepakke strider mot nærhetsprinsippet og at tiltak nasjonalt vil gi bedre løsninger. Det gjelder:

• Forslaget om å overfør beslutningsmyndighet til Det europeiske jernbanebyrået ERA. Komiteen stiller spørsmål ved om en slik myndighetsoverføring er nødvendig for å nå målet (proporsjonalitet).
• Forslaget om at jernbaneselskap skal ha tilgang til infrastrukturen i alle EU-landene for å drive persontrafikk. Selv om jernbanemarkedet i Sverige åpent, mener flertallet i komiteen at dette kan være et alt for vidtgående tiltak, som innskrenker mulighetene for egne velfungerende nasjonale løsninger.
• Forslaget om at det skal være obligatorisk å bruke anbud ved tildeling av kontrakter. Komiteen mener at forslaget går ut over det nødvendige nivået som kreves for å nå målet om konkurranse. «Det måste vara det enskilda EU-landet som bäst kan avgöra hur myndigheterna ska tilldela avtal om allmännyttig järnvägstrafik», skriver komiteen.

Regjeringspartiene, Moderaterna, Folkpartiet, Centerpartiet og Kristdemokraterna reserverer seg, og er enige med regjeringen i at forslaget er forenelig med nærhets- og proporsjonalitetsprinsippet. De tviler imidlertid på om forslaget om å flytte beslutningsmyndighet til ERA vil være effektivt, og støtter regjeringen i arbeidet med å finne alternative tiltak på overstatlig nivå som er mindre inngripende. Se den svenske regjeringens Faktapromemoria 2012/13:FPM66 og 2012/13:FPM67.

Fristen for nærhetssjekk går ut 3. april. Foreløpig ser det ut som flere land kommer til å sende grunngitte uttalelser om deler av jernbanepakken, spesielt forslaget om konkurranseutsetting av innenlands persontrafikk og forslaget om liberalisering av innenlands persontrafikk og styring av infrastruktur.

Se også Samferdseslnytt 2/2013: status for arbeidet i Rådet og Europaparlamentet, med tidsplan og navn på saksordførere.

Forslag om it-sikkerhet får motbør i Sverige

Forslaget til direktiv om nett- og informasjonssikkerhet er i strid med nærhetsprinsippet mener en enstemmig forsvarskomite i Sveriges riksdag, som viser til at direktivforslaget er alt for omfattende og at denne typen tiltak bør være det enkelte EU-lands eget ansvar. Komiteen mener at samarbeid mellom landene og et aktivt nasjonalt arbeid er viktigere enn felles lovgivning.

Den svenske regjeringen mener at flere av Kommisjonens forslag kan bidra til økt nett- og informasjonssikkerhet i EU, men at det ikke er noen begrunnelse for hvorfor dette må reguleres på EU-nivå.

Direktivet er ikke merket som EØS-relevant.

De nasjonale parlamentenes samarbeid med Kommisjonen

Sveriges riksdag behandlet 20. mars Konstitutionsutskottets uttalelse om Kommisjonens årsrapport om samarbeidet med de nasjonale parlamentene. Riksdagen mener:

• Det er viktig at hvert EU-lands budsjettprosess respekteres så lenge den er i overensstemmelse med traktaten og de behov EU-samarbeidet krever.
• Det må være en parlamentarisk kontroll av Europol og Eurojust.

Seks andre parlament har også uttalt seg om Kommisjonens rapport. De tre som er oversatt til engelsk (Tsjekkia, Storbritannia og Italia) omtales i Konstitutionsutskottets uttalelse. House of Lords mener Kommisjonen bruker uakseptabel lang tid på å svare på de begrunnede uttalelsene. Det italienske underhuset (Deputertkammeret) var blant annet opptatt av at Kommisjonen må vise til om og hvordan det er tatt hensyn til uttalelsene fra de nasjonale parlamentene. Samarbeidet mellom de nasjonale parlamentene fungerer ikke tilfredsstillende, uttaler det tsjekkiske senatet, men mener at nettverket til parlamentenes representanter (hvor Norge også er med) har utviklet seg til et godt verktøy for utveksling av informasjon.

Et dypere økonomisk samarbeid - et steg videre?

Økonomisk og monetær union 2.0 er ennå ikke moden, skriver Europolitics, og viser til at Europakommisjonen i stedet for å legge fram forslag til lovgivning har presentert to meldinger om vegen videre for en dypere økonomisk integrasjon. Kommisjonen ønsker respons fra medlemslandene og EU-institusjonene før lovgivning legges fram, mest sannsynlig i høst.

Forslagene kombinerer behovet for mer disiplin på nasjonalt nivå, med mer solidaritet på EU- nivå, skriver Kommisjonen i pressemeldingen, og la fram:

• Forutgående koordinering av planer om større reformer i medlemslandeneMeldingen inneholder forslag til organiseringen av diskusjoner på EU-nivå om større reformer av den økonomiske politikken i medlemslandene, før endelig vedtak blir gjort på nasjonalt nivå. Idéen er at man på forhånd tar høyde for eventuelle positive eller negative effekter reformene har på de øvrige medlemslandene. Reform av skattesystemer er et av områdene Kommisjonen omtaler som aktuelle, i tillegg til blant annet konkurranseevne, sysselsetting, produkt- og servicemarkedet, finansiell stabilitet og finanspolitisk bærekraft. Diskusjonene om reformene vil foregå i forbindelse med Det europeiske semesteret.
• Konvergens- og konkurranseevneinstrument:Meldingen inneholder forslag til to nye instrumenter: kontraktforpliktelser for medlemslandene til at gjennomføre spesifikke reformer,  samt finansiell støtte til å gjennomføre disse reformene. Forslaget gjelde euro-landene, men Kommisjonen vil også se på muligheten for de andre landene, spesielt de som planlegger å slutte seg til euro-samarbeidet, til å inngå slike avtaler.

Meldingene er den første oppfølgingen av Kommisjonens rapport En plan for en udbygget og egentlig ØMU som ble diskutert på EU-toppmøtet i desember, sammen med rådspresident Herman Van Rompuys rapport Towards a Genuine Economic and Monetary Union. Fordyping av eurosamarbeidet er også tema på toppmøtet i juni. Et notat til Folketingets europaudvalg om rapportene tar opp spørsmålet om hvordan EU kan styrke sin demokratiske legitimitet i forbindelse med det tettere økonomiske og finanspolitiske samarbeidet.

EPs utanrikshandelskomite drøfta endringane i det norske tollvernet

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

• INTA vil vedta ein resolusjon om endringane i det norske tollvernet i april og saken kan bli drøfta av EP i plenum 20. -23. mai.
• INTA meiner endringane er i strid med intensjonen og ordlyden i EØS-avtalen og ber Noreg reversere endringane.
• Kommisjonen sa endringane var proteksjonistiske og håpar på ei løysing knytt til ein ny protokoll 3-avtale

Utanrikshandelskomiteen (INTA) i Europaparlamentet, drøfta i dag dei norske endringane i tollsatsane for visse landbruksprodukt.

Leiaren i komiteen, Vital Moreira (S&D, Portugal), viste innleiingsvis til bakgrunnen for diskusjonen, nemleg ein auke i tollsatsane for visse typar kjøtt og ost og for hortensia. Han sa saken hadde vore drøfta i INTA tidlegare, m.a. med den norske ambassadøren. Han sa EU ikkje kan akseptere at ein nabo og venn gjennomfører slike endringar og at EU derfor må vere veldig tøff mot Noreg i denne saken. Med bakgrunn i at den norske regjeringa ikkje har reversert endringane, har INTA bestemt å reise eit munnleg spørsmål til Kommisjonen og vedta ein resolusjon. Utkast til spørsmål og resolusjon var lagt fram til møtet i dag.

Les meir.

EFTA-domstolen: må ikke bo i Norge for å få dagpenger

Trygdelovens §4-2 "For å ha rett til dagpenger må medlemmet oppholde seg i Norge" er ikke forenelig med EØS-retten, slår EFTA-domstolen fast i en rådgivende uttalelse til Borgarting lagmannsrett.

Saken gjelder retten til dagpenger fra Norge for en svensk statsborger (omtalt som vandrearbeider) som hadde arbeidet i Norge men som oppholdt seg i Sverige som arbeidsledig. Den svenske borgeren fikk avslag fra NAV på kravet om dagpenger, men Trygderetten opphevet avslaget i en kjennelse fra 2009. Arbeidsdepartementet har anket avgjørelsen til Borgarting lagmannsrett.
EFTA-domstolen viser til EUs trygdeforordning (1408/71) og uttaler blant annet at:

• Selv om EØS-statene beholder myndigheten til å fastsette vilkårene for medlemskap i trygdeordninger, må de likevel overholde EØS-retten når de utøver denne myndigheten.
• Forordningen skal sikre ytelser ved arbeidsledighet på de vilkår som er mest gunstig for å søke nytt arbeid. Et krav om faktisk tilstedeværelse gjør at valget blir alvorlig svekket
• Det norske regelverket gjør at forordningens overordnede mål om størst mulig bevegelsesfrihet for vandrearbeidere ikke kan nås.
• Det har ikke betydning for saken at den arbeidsledige bor i Sverige, og at det dermed er praktisk mulig å møte ved arbeidsformidlingen i Norge.

Dersom EFTA-domstolens syn vinner gjennom, vil det ifølge ABC-nyheter bety at vandrearbeidere kan få norske dagpenger i utlandet etter å ha jobbet 16 uker i siste kalenderår eller 32 uker i løpet av de tre siste årene.

Utfordringer i de nordlige og tynt befolkede områdene

Northern Sparsley Populated Areas (NSPA) har uttalt seg om Europakommisjonens høringsutkast til nye regler for regional statsstøtte for perioden 2014-2020. Aktørene i dette nettverket kommer fra Nord-Norge, Nord- og Øst-Finland samt Nord- og Midt-Sverige. Uttalelsen beskriver hvordan de nye retningslinjene, dersom de gjennomføres, kommer til å påvirke de nordlige tynt befolkede områdene, og peker blant annet på:

• de høyeste tillatte nivåene på investeringsstøtte i områder som trues med utflytting må være høyere enn det Kommisjonen foreslår
• investeringsstøtte til store bedrifter må fortsatt være tillatt i områder med lav befolkningstetthet, siden disse er en motor for næringslivet i området
• driftsstøtte er viktig for at disse områdene skal ha mulighet til å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i Europautvalget 7. mars at Kommisjonens utkast imøtekommer de viktigste norske interessene, og at regjeringen er fornøyd med at Kommisjonen viderefører mulighetene for Norge til å bruke differensiert arbeidsgiveravgift og investeringsstøtte i områder med lav befolkningstetthet.

Det er forventet at Kommisjonen vedtar retningslinjene i mai. Det er EFTAs overvåkingsorgan som vedtar tilsvarende retningslinjer for EØS EFTA-landene. Regjeringen tar sikte på at nye norske regler skal gjelde fra 1. januar 2014.

Kommisjonen ønsker valgendringer

I forbindelse med valget til nytt Europaparlament i mai 2014, har Europakommisjonen lagt frem en henstilling om at nasjonale politiske partier bør støtte en kandidat til posten som formann av Kommisjonen og tilkjennegi hvilket europeisk politisk parti de er tilknyttet. Formålet er å gi velgerne bedre informasjon om de sentrale spørsmål i forbindelse med valget, forbedre valgdeltakelsen, og å fremme en europeisk debatt. Kommisjonen oppfordrer også medlemsstatene til å bli enige om en felles dato for valget.

Henstillingen støttes av en Eurobarometer-undersøkelse, som blant annet viser at 62 % mener det vil fremme valgdeltakelsen, hvis de politiske partiene støtter en formannskandidat, og hvis valget holdes samme dag i hele EU.

I følge EUobserver ønskes Kommisjonens forslag velkommen av Parlamentet og europeiske politiske partier: "The arrival of party political champions on the scene will dramatise the European Parliamentary election campaign across Europe", sier Andrew Duff, UK Liberal.

I Danmark er det delte meninger blant de nasjonale partiene. Venstre er positive, mens Socialdemokratene og Konservative tviler på effekten.

Skrevet av Erik Eriksen, Stortingsbiblioteket.

EU endrer ikke reglene om urimelig handelspraksis

Regjeringen foreslo 15. mars å oppheve forbudet mot kjøpsbetingete konkurranser og utlodninger, siden det er i strid med direktivet 2005/29 om urimelig handelspraksis. EFTAs overvåkingsorgan ESA har krevd at Norge endrer loven, og henviser til EU-domstolens avgjørelser. Regjeringen har overfor ESA blant annet vist til at Europakommisjonen forbereder en rapport om gjennomføringen av direktivet, noe som kan føre til en revisjon av reglene om utlodning. Kommisjonen la 14. mars fram Meddelelse om anvendelsen af direktivet om urimelig handelspraksis, men konkluderte med at man ikke ønsker å endre direktivet.

I stedet for å endre direktivet ønsker Kommisjonen å rette oppmerksomheten mot gjennomføringen og foreslår konkrete tiltak for å bedre håndhevingen av direktivet. Kommisjonen skisserer blant annet tiltak som slår ned på falske «gratis» tilbud, lokketilbud på produkter som ikke blir levert («bait and switch») og reklame rettet mot barn.

Samtidig med meddelelsen la Kommisjonen også fram en rapport om gjennomføringen. Kapittel 3.2.2. omtaler salgsfremmende tiltak. Det kommer fram at noen land har vist til at oppheving av visse nasjonale bestemmelser om salgsfremmende tiltak kan skade forbrukerbeskyttelsen, og at de nasjonale reglene ville ha vært av stor verdi for både forbrukere og tilsynsmyndigheten. Seks land (Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Irland og Latvia) har allerede (delvis) endret lovgivningen for å overholde EU-domstolens rettspraksis. Videre står det: «For øjeblikket opretholder 13 medlemsstater fortsat strengere bestemmelser end i direktivet om urimelig handelspraksis, enten i forbindelse med prisnedsættelser (Belgien, Bulgarien, Estland, Finland, Frankrig, Letland, Polen, Portugal og Spanien) eller med hensyn til kommercielle lotterier (Østrig, Danmark, Finland, Frankrig, Tyskland, og Luxembourg). Der findes tilsvarende bestemmelser i Island og Norge».

En ny evaluering av EØS-avtalen er publisert

Centre for European Policy Studies (CEPS) har evaluert EØS-avtalen på oppdrag fra regjeringen i Liechtenstein, som ønsker den som et grunnlag for diskusjonene i EØS-rådet i mai. Rapporten The EEA Review and Liechtenstein’s Integration Strategy omhandler Liechtensteins muligheter på kort og mellomlang sikt. Forfatterne presiserer at det bare er kapittel to og tre som er spesielt relatert til Liechtenstein og at rapporten kan leses som en generell utredning om hvordan EØS-avtalen fungerer i dag, muligheter i framtiden, samt eksempler på alternativer for europeisk integrasjon.

Kapittel fire omhandler endringer som kan påvirke EØS-avtalen, mens kapittel fem analyserer ni muligheter/scenarier for alternative løsninger for Liechtenstein. Status quo for EØS-avtalen omtales som usannsynlig:

Option/scenario	Required actions	Comments
1. Status quo EEA	Status quo, no change necessary	Implausible
1a Status-quo-plus EEA	No change Agreement, better managing the EEA (reduce ‘backlog’), address specific items (e.g. EEA relevance)	Feasible, attractive for substantive and political reasons
2. ‘More EEA’ (change agreement)	Extension of scope/ substance, tighter procedures	Judicial cooperation seems feasible, EEA-3 desire access to EP and Council
3. (non-EU) EEA enlargement	Switzerland, other new members via amending EEA Agreement	Commission breaks taboo, EEA-3 politically reticent
4. EEA-bis, or, parallel EEA look-alikes	For Switzerland, AMS countries, Turkey, advanced neighbourhood, UK minus Scotland	Not very different from EEA, 4 conditions for Switzerland to be applied to any EEA-bis + far-reaching I.M. acquis
5. Less EEA	Scope of EEA reduced (via Art. 102 or amending Agreement)	Constrained option, EU insists on homogeneity
5a	EEA-2 (after Iceland’s EU accession)	‘Rebuilding’ EEA EFTA pillar do-able; Unnatural alliance in EEA-2? Less single-voice?
6. Bilaterals on single market-minus	For the UK, minus Scotland, perhaps EEA-3 countries, Switzerland, Turkey, AMS and neighbourhood; the key question is: What differences with 4?	If different from option 4, not attractive due to lack of legal (EEA-type) order; flexibility limited; a-la-carte for UK-minus means less access to single market
7. More EU deepening	Single market and its governance, including the banking union; Can the EEA-3 absorb this change?	Critical to participate in ECB and some EU agencies, with vote when affecting EEA banks/enterprises directly
8. Less, or differentiated, EU	Reducing scope of substance (opposite of ‘widening’) or ‘variable geometry (e.g. euro ‘ins’ vs ‘outs’)	A divided EU (or, different speeds) problem for EEA if single market is affected (e.g. EU patent or banks)
8a	EU countries exiting (opposite of ‘enlargement’); corollary >> options 3 /4 /6 for ex- EU country?	Unlikely, but if yes, access to single market will remain desirable; three options
9. Liechtenstein joining EU	Although not current policy, adverse scenarios might prompt a U-turn; can the EU accommodate a small-sized country? And can Liechtenstein handle it?	Might be feasible for the Commission in longer run; requires novel institutional approach; Liechtenstein could make pro-active proposals on basis of cost-benefit studies

De nasjonale parlamentene må involvere seg i EUs politikk

Hvordan kan man sikre demokratisk legitimitet og folkelig oppbakking om EUs politikk? Svaret er å få med de nasjonale parlamentene, sier Eva Kjer Hansen, leder av Folketingets Europaudvalg, til Altinget.dk. Forrige uke møttes lederne av europautvalgene til et uformelt møte om EUs demokratiske legitimitet og om hvordan man skal styrke samarbeidet mellom de nasjonale parlamentene.

Ifølge Altinget.dk ble utvalgslederne enige om å møtes oftere, koordinere politikken og skape en felleseuropeisk plattform for parlamentene. I tillegg ønsker de å legge fram en rekke konkrete initiativ for Kommisjonen, blant annet:

• De nasjonale parlamentene bør få initiativrett til direktivforslag.
• Politiske uttalelser fra de nasjonale parlamentene skal vektes tyngre.
• Det skal være flere drøftelser mellom de nasjonale parlamentene og Kommisjonen.
• Brussel må komme oftere til medlemslandene, samtidig som parlamentene skal mer til Brussel, for eksempel skal det være enklere å få kommissærer til å delta i høringer i parlamentene.

Det er de nasjonale parlamentenes egen skyld at de ikke har mer innflytelse, sider Marlene Wind, leder for Center for Europæisk Politikk ved Københavns Universitet: «Forskning viser, at de nationale parlamenter er meget tunge at danse med og ikke er vanvittigt interesserede i EU-politikken». Hun peker på manglende interesse hos fagkomiteene, noe som skyldes at det er et enorm komplisert stoff og at beslutningsprosessen er kompleks og lang. Samtidig mener Wind at Europaudvalget ikke greier oppgaven alene.

Eva Kjer Hansen er langt på vei enig, og sier til Altinget.dk at «Jeg skal medgive, at det er kompliceret, men til gengæld fylder EU så meget i national lovgivning, at det er vanvittigt ikke at udvise større interesse». Kjer hansen mener at initiativene som europautvalgslederne diskuterte forrige uke vil bety mye mer arbeid for komiteene, men det må til dersom man skal kunne kontrollere regjeringen, være med å styrke demokratiet og sikre legitimiteten.

Til møtet var det utarbeidet et notat: On the Effectiveness and Legitimacy of EU Economic Policies.

Europaparlamentet: Utkast til resolusjon om endringane i det norske tollvernet

Brusselbrev frå Per S. Nestande.

Utkast til resolusjon frå Europaparlamentets utanrikshandelskomité om endringane i det norske tollvernet for visse landbruksprodukt er lagt fram.

Resolusjonen ber den norske regjeringa og Stortinget om å trekke tilbake tollendringane og ber den norske regjeringa om å gå med på forhandlingar om vidare liberalisering av handelen med landbruksvarar i samsvar med protokoll 3 i EØS-avtalen. Vidare oppmodar den Europakommisjonen til å forhandle med Noreg om å finne ei løysing og om å vurdere eventuelle tiltak om dette ikkje skjer.

Resolusjonen skal drøftast på møtet i komiteen onsdag 20. mars. Underteikna tek sikte på å vere tilstades under møtet som også kan følgjast her. Det er lagt opp til at resolusjonen skal drøftast i plenum 15. - 18. april.

Direktiv om hav- og kystforvaltning ikke EØS-relevant?

Økt aktivitet i hav- og kystområdene er ikke tilstekkelig koordinert og kan føre til konkurranse om plassen og legge press på verdifulle ressurser, mener Europakommisjonen.  Det er bakgrunnen for forslaget til et direktiv om et rammeverk for maritim fysisk planlegging og integrert kystsoneforvaltning som ble lagt fram 13. mars. Eksempler på aktiviteter hvor det er behov for bedre koordinering er ifølge Kommisjonen: offshore vindkraft, undersjøiske kabler og rørledninger, skipsfart, fiskeri og akvakultur. Direktivet skal forplikte EU-landene til å utarbeide :

• fysiske (romlige) planer for havområdene - formålet er å analysere og planlegge hvor og når menneskelige aktiviteter til havs skal finne sted.
• kystforvaltningsstrategier - formålet er å koordinere de politiske prosessene som har innflytelse på kystområdene, for å sikre samspillet mellom land- og havbaserte aktiviteter.

Kommisjonen understreker at det er viktig at tiltakene bidrar til en bærekraftig utvikling, samtidig som relevante parter tas med og at man samarbeider på tvers av landegrensene.

Direktivforslaget er ikke merket som EØS-relevant, til forskjell fra EUs havstrategidirektiv, som fra EUs side var merket som EØS-relevant, men som regjeringen konkluderte med at ikke skulle innlemmes i EØS-avtalen. Regjeringen avgjørelse om havstrategidirektivet var «Basert på en helhetlig vurdering hvor forskjellen mellom direktivets og EØS-avtalens geografiske virkeområde har vært et tungtveiende moment».

Kommisjonens melding Blå vekst: EU-strategi for marin og maritim bærekraftig vekst fra september i fjor var merket EØS-relevant. Vi er ikke kjent med om regjeringen mener meldingen om blå vekst er EØS-relevant.

Se også EU-note til Folketingets Europaudvalg. Flere parlamenter vurderer nærhetsprinsippet.

Må norske regler om utdanningsstøtte endres?

EU-domstolen har uttalt seg i en sak hvor Norge har interesser. Saken gjelder arbeidstakerbegrepet og rett til studiestøtte, og kan ha betydning for om en EØS-borger som kommer til Norge for å studere har krav på utdanningsstøtte.

Det handler om en EØS-borger som søkte om opptak på Handelshøjskolen i København i mars 2009. I juni samme år flyttet han til Danmark og fikk jobb. I august søkte han om utdanningsstøtte og begynte på Handelshøjskolen i september, men fortsatte i en deltidsjobb. Han fikk avslag på søknaden om studiestøtte, siden hovedformålet med innreisen var heltidsstudie. Eurorett nr 5 (2013) omtaler dommen.

Unionsborgerdirektivet har et unntak fra den generelle retten til likebehandling ved at EØS-borgere som i hovedsak oppholder seg i vertslandet for å studere, ikke har krav på sosiale ytelser de første fem årene. Den norske og danske regjeringen hevdet i innleggene til EU-domstolen at regelen også gjelder studenter med deltidsjobb. De norske reglene om utdanningsstøtte stiller krav til at EØS-borgere må ha en arbeidstilknytning.

EU-domstolen framhever at begrepet "arbeidstaker" ikke skal tolkes innskrenkende. Ifølge Eurorett uttalte domstolen at et kortvarig og tidsbegrenset ansettelsesforhold kan gi status som arbeidstaker, og at det er opp til en danske domstolen å ta stilling til om det er tilfelle i denne saken. Videre sa domstolen at oppholdets formål ikke er av betydning ved en slik vurdering. Fri bevegelse av arbeidstakere er et selvstendig prinsipp, som ikke skal formålsprøves.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa i Europautvalget 5. juni i fjor at "EU/EØS-retten må forstås slik at en person som kommer til et medlemsland med den hensikt å ta utdanning, ikke skal ha rett til utdanningsstøtte selv om vedkommende også tar seg arbeid". Dersom Norge ikke kan ha disse begrensningene mener regjeringen, ifølge det norske innlegget i EU-domstolen, at det vil bety at «every citizen of the Union, in principle, would be entitled to a grant of maintenance aid for studies in Norway only by taking up work after being admitted to a private or public educational establishment there».

Formann i det danske utdanningsrådet (SU-rådet), Per Andersen, mener det er for tidlig å si hvilke konsekvenser dommen vil få, men sier til Danmarks radio at "hvis det viser sig, at en udlænding kan få adgang til SU på så spinkelt et grundlag som den her sag lægger op til, så vil det være en stor udfordring for det danske SU-system".

EFTAs overvåkingsorgan ESA gjenåpnet en sak mot Norge i november i fjor om krav om botid for å få studiestøtte. Nederland tapte en lignende sak i EU-domstolen i juni 2012.

Advarer mot liberalisering innen veitransport

Europakommisjonen ønsker en oppmyking av kabotasjereglene i godstransporten, men møtte motstand fra flere hold på transportrådsmøtet 11. mars. Frankrike, Italia, Østerrike, Belgia og Danmark ønsker ikke en videre liberalisering av dagens regler, og viser til problemer med sosial dumping. Visegrad-landene, Tsjekkia, Polen, Ungarn og Slovakia, ber i en felles uttalelse om at lovgivningsforslaget utsettes, og at Kommisjonen i første omgang legger fram en rapport. Det siste kom, ifølge Europolitics, som en overraskelse på Kommisjonen, siden disse landene opprinnelig støtter en oppmyking av kabotasjereglene.

Europakommisjonen er forpliktet til å legge fram en rapport i løpet av 2013. Planen var at et lovforslag skulle legges fram samtidig med rapporten, som en del av en større veitransportpakke (se Samferdselsnytt 8/2012). I pressemeldingen fra rådsmøtet står det at Kommisjonen "would thoroughly assess the situation before presenting any proposal".

Sverige var blant landene som var positive til å åpne markedet ytterligere. Europaportalen.se omtaler en ny rapport som viser at en fjerdedel av godstransporten i Sverige skjer med utenlandske lastebiler. Halvparten av alle vogntog som ble kontrollert i 2012 hadde fått en anmerkning knyttet til kjøre- og hviletid, men det var ingen forskjell mellom svenske og utenlandske vogntog.

Personvern: ulike syn i Rådet og lobbyverksemd i Parlamentet

Forordningsforslaget om behandling av persondata blei diskutert i Justis- og innanriksrådet førre veke.

Spørsmålet om selskap må ha eige personvernombod fekk fram ulike syn i medlemslanda. Den irske justisministeren sa at dette burde vera valfritt for selskapa, mens Tyskland, som allereie har innført slike ordningar, argumenterte for forslaget. Dei fleste EU-landa er derimot einige om at det passar med ei forordning på området, det vil seia at det blir direkte gjeldande i medlemslanda. Men, fire land, deriblant Danmark, ønskjer framleis å gjera det om til direktiv.

Når det gjeld direktivforslaget knytta til politisamarbeid så har ein endå ikkje kome skikkeleg i gang med diskusjonane i Rådet. Det irske formannskapet har likevel som mål å sikra politisk semje om heile personvernpakken innan sommaren.

Forordningsforslaget får no også støtte frå fleire akademikarar i ein underskriftskampanje. Kampanjen skal utgjera ei motvekt mot den omfattande lobbyverksemda frå næringslivet. I februar viste ei ny nettside korleis ein kunne spora setningar frå lobbyistar direkte i tillegg som var føreslått i Europaparlamentet. I Parlamentet er utkast til innstillingar lagt fram og frist for endringsforslag er 27. mars, les meir i Brusselbrev frå Per S. Nestande.

SMB: de ti mest ressurskrevende EU-reglene

Europakommisjonen har hentet inn synspunkter fra 1000 små og mellomstore bedrifter (SMB) om hva som er de mest ressurskrevende EU-rettsaktene. «Ti-på-topp»-listen ble presentert 7. mars:

• REACH- kjemikalielovgivning, bl.a. registrering, vurdering og godkjenning
• Moms-regelverket
• Produktsikkerhet - generelt og markedsovervåking
• Yrkeskvalifikasjoner - godkjenning
• Avfall - transport, rammelovgivningen om avfall, listen over avfall og farlig avfall
• Arbeidsmarkedslovgivingen
• Personvern
• Arbeidstid
• Ferdskriver ved veitransport (for kjøre- og hviletid)
• Prosedyrer for offentlige innkjøp (kontrakter for bygg- og anlegg, innkjøp og tjenester)
• Den moderniserte tollkodeksen

SMB'ene er positive til det nye regelverket som forenkler revisjon og regnskap samt direktivet om forsinket betaling, som trer i kraft 16. mars.

«SMV'erne skaber størstedelen af alle nye jobs i Europa og er afgørende for at få os ud af krisen», sier næringskommissær Antonio Tajani, og understreker at Kommisjonen allerede jobber med forenklinger på flere av områdene. Forenkling av regelverk er tema på EU-toppmøtet denne uken.

I statsminister Fredrik Reinfeldts samråd med riksdagens EU-nämnd foran toppmøtet gjorde han det klart at Sverige går imot forslaget om at SMB'er skal unntas fra visse regler, blant annet arbeidsmiljølovgivningen. Det støttes av sosialdemokratenes Marie Granlund, som viser til at 98,6 prosent av svenske bedrifter ville ha fått unntak fra arbeidsmiljøreglene ifølge forslaget.

Kommisjonen varsler at at den vil legge fram en ny årlig resultattavle. Den skal blant annet vise hvordan Kommisjonens forslag til forenkling følges opp av medlemslandene. Mer enn en tredjedel av de administrative byrdene legges til når medlemslandene gjennomfører EU-lovgivningen.

UEAPNE (europeisk interesseorganisasjon for SMB'er) er positiv til Kommisjonens tiltak, men understreker at «smart regulation will only be achieved if Parliament and Council are equally committed». De kritiserer Europaparlamentet og viser til to saker som er til behandling: endring av personvernregelverket og direktivet om tildeling av konsesjonskontrakter.

Seks EU-land vil samarbeida om felles militærstyrkar

Tyskland, Frankrike, Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn ønskjer tettare militært samarbeid. Leiarane for dei seks EU-landa var samla til møte i Warszawa førre veke.

I 2016 skal landa ha bygd opp ein styrke på opp mot 3000 personar, som kan setjast inn i krisehandterings- og fredsbevarande oppdrag innanfor ein radius på 6000 km frå Brussel. Oppdraga skal koma frå Det europeiske råd.

Landa vil også at Nato og EU skal samarbeida tettare for å unngå at organisasjonane gjer same jobb kvar for seg.

Kroatia endå nærmare EU-medlemskap

Slovenia og Kroatia underteikna 11. mars ein avtale som løyste ein langvarig bankstrid som lenge har trua Kroatias inntog i EU frå 1. juli.

Når EU blir utvida skal også EØS utvidast, og Kroatia har søkt om tilslutning i samsvar med artikkel 128 i EØS-avtalen.

I Europautvalet førre veke sa utanriksminister Espen Barth Eide at forhandlingar om EØS-utviding med Kroatia skal innleiast om kort tid: «Når det gjelder framtidig EU-utvidelse – når det måtte bli – er det et viktig mål at vi prøver å få EØS-utvidelsen til å skje samtidig. Det er mange fordeler med det framfor å komme litt på etterskudd». Då EU blei utvida med Bulgaria og Romania i 2007, blei EØS-utvidinga først klar eit halvt år etter.

ESA-klage om regler for å starte et lotteri

EFTAs overvåkingsorgan ESA opplyser i et brev til Kulturdepartementet at de har mottatt en klage mot Norge som gjelder prosedyrene for å få godkjenning til å organisere et lotteri. Klageren mener prosedyrene ikke er utformet og forvaltet i overensstemmelse med EØS-retten, og viser til EU-dommer om fri etableringsrett og fri bevegelse av tjenester. ESA opplyser at de for tiden vurderer grunnlaget for klagen. Ut fra dette kan det bli aktuelt å be departementet om ytterligere informasjon og uttalelser om klagen.

I tillegg hevder klageren at Norsk Tipping og tilsynsmyndigheten (Kulturdepartementet) har handlet i strid med konkurransereglene. ESAs avdeling fro konkurranse og statsstøtte vil vurdere denne delen av klagen.

Kulturdepartementet mottok for kort tid siden også et brev om boksing: EFTA - norwegian boxing legislation and EEA law. Stortingsbiblioteket har ikke fått innsyn i brevet.

Parlamentarisk kontroll med toppmøtene

Toppmøtene, både i Det europeiske råd og euro-toppmøter spiller en stadig viktigere rolle i utformingen av EUs politikk og lovgivning. Hvilken mulighet for kontroll har de nasjonale parlamentene? I rapporten Democratic Control in the Member States of the European Council and the Euro zone summits, skrevet på oppdrag fra konstitusjonskomiteen i Europaparlamentet, kommer det fram at det er ulikt hvordan kontrollen utføres i parlamentene.

Et flertall av landene har formelle regler som nevner spesielt parlamentarisk kontroll med Det europeiske råd. Imidlertid er dette knyttet til at parlamentene sikres informasjon om møtene. I noen få tilfeller kan parlamentene også gi uttalelser og til og med mandat. Det er svært få tilfeller hvor Euro-toppmøtene er nevnt.

Rapporten anbefaler 12 tiltak knyttet til de nasjonale parlamentene, regjeringene og det interparlamentariske samarbeidet, blant annet:

• De nasjonale parlamentene må sikre åpenhet om møtene, også i europautvalgene, og styrke bevisstheten om møtene.
• De nasjonale parlamentene må kreve at statsministeren er til stede ved debattene om toppmøtene.
• Regjeringen må oversende foreløpige tekster før toppmøtene, blant annet utkast til konklusjoner, og holde europautvalget løpende orientert dagene før møtet.
• Regjeringen må sikre at parlamentet får informasjon og blir rådspurt hvis nye traktater er under forberedelse.
• Lederen av europautvalget skal ha mulighet til å delta i interne regjeringsmøter som forbereder toppmøtet. Regjeringen bør også invitere lederen til å delta i den nasjonale delegasjonen under møtet.
• Det bør opprettes en spesiell parlamentarisk konferanse om budsjettpolitikk.

Nytt Schengen-system startar opp etter påske

Justis- og innanriksrådet har vedtatt at informasjonssystemet SIS II startar opp 9. april i år.

Det er utlendings- og politistyresmaktene i Schengen-landa som vil få tilgang til den moderniserte databasen for etterlysingar innanfor Schengen-området. SIS II skal mellom anna lagra foto og digitale fingeravtrykk.

Opphavleg skulle SIS II ha vore lansert allereie i 2007, og Noreg godkjente deltaking i 2008. I regjeringa sitt siste arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det at Noreg var i fremste rekke i utviklinga av SIS II og at ein bidrog aktivt i prosjektarbeidet. Europautgreiinga viste til at SIS-systemet blir brukt dagleg av norsk politi.

SIS II er endå ein database på justis- og innanriksområdet som krev fingeravtrykk og biografisk informasjon, og ifølgje ein studie gjort på oppdrag for Europaparlamentet resulterer alle desse databasane i både høge kostnader og personvernutfordringar.

EUs nye IT-byrå på justis- og innanriksfeltet begynte sin aktivitet 1. desember i fjor. Byrået samlar styringa av informasjonssystema som blir brukt i Schengen-samarbeidet, deriblant SIS II. Noreg skal vera i forhandlingar om deltaking i byrået, og det skal vera viktig å sikra avgrensa stemmerett i byrået.

Grønnbok om en ny strategi for plastavfall

«Jeg opfordrer alle interesseparter til at deltage i overvejelserne om, hvordan vi gør plast til en del af løsningen i stedet for en del af problemet», sa miljøkommissær Janez Potočnik da han la fram grønnboken om en europeisk strategi for plastavfall i miljøet. Grønnboken starter en prosess hvor man ser på hvordan man skaper bedre rammer for å gjenvinning, samtidig som man ønsker å oppmuntre industrien til å lage nye produkter, som igjen kan skape jobber.

EUs avfallslovgivning omhandler ikke de spesielle utfordringene man har knyttet til plastavfall, mener Kommisjonen. Høringen skal gi grunnlag for en revisjon av dagens politikk og en evaluering av fem direktiver. Høringsfristen er 7. juni.

Plastindustrien i Danmark er positiv til Kommisjonens initiativ: «Når plastaffald i Europa ikke bliver indsamlet og nyttiggjort, men ender på lossepladsen til skade for miljøet, så skyldes det i høj grad, at den nuværende europæiske affaldslovgivning ikke er korrekt og fuldt gennemført».

Halvparten av plasten i EU deponeres. I Norge ble rundt 93 prosent av plastemballasjeavfallet gjenvunnet i 2011, av dette gikk omtrent 40 prosent til materialgjenvinning. Annet plastavfall enn emballasje går hovedsakelig til forbrenning med energiutnyttelse. Ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet er det forventet at mengden plastavfall vil øke.

EP foreslår større årlig reduksjon i antall utslippstillatelser

Europaparlamentet skal i neste uke stemme over en egeninitiert rapport om EUs energiveikart 2050. Rapporten foreslår ny lovgivning for å få en større årlig reduksjon i antall utslippstillatelser enn 1,74 prosent som er vedtatt som del av EUs 2020 mål. Ifølge Euractiv anbefaler den europeiske organisasjonen for kraftbransjen, Eurelectric, at den årlige reduksjonen økes til 2,3 prosent. Det vil gi den sikkerheten investorene i kraftbransjen trenger om at EU vil oppnå 2050-målene. En årlig reduksjon på 1,74 prosent vil bare føre til 70 prosent reduksjon av utslippet innen 2050, mens EUs mål er 80-95 prosent reduksjon innen 2050.

Lav kvotepris svekker det europeiske kvotehandelssystemet ETS. Kommisjonen har nylig foreslått å holde tilbake 900 millioner utslippstillatelser for perioden 2013-2015 (backloading), og øke antallet utslippstillatelser som skal auksjoneres i perioden 2019-2020 med samme antall. Industri- og energikomiteen (ITRE) i Europaparlamentet, den samme komiteen som står bak rapporten det skal stemmes over neste uke, stemte mot Kommisjonen forslag tidligere i år. For mer informasjon se informasjonspakken til møtet i Europautvalget i dag.

Ønsker å styrke romindustrien og beskytte satellitter

Europakommisjonen ønsker å bedre konkurranseevnene til EUs romindustri, en sektor som merker økt press fra blant andre Kina og India. Etter lang tids forsinkelse la Kommisjonen 28. februar fram en meddelelse hvor de varsler flere tiltak. Det presiseres at det vil være behov for en revisjon og utvidelse av dagens lovgivning, blant annet på områder som bruk av satellitt-data, plikter knyttet til forsikring, registrering og autorisasjon, sanksjoner og miljøspørsmål.

Kommisjonen planlegger å bedre støttemulighetene til romaktivitet, blant annet gjennom prosjektobligasjoner og EUs strukturfond. Samtidig er det behov for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft.

Ett viktig tiltak er å opprette et overvåkings- og sporingssystem for å beskytte satellitter mot kollisjoner i rommet. Det vises til at tap av en satellitt kan føre til svikt i kritisk kommunikasjon, som igjen kan føre til tapte liv og sammenbrudd i viktige næringer. I dag er EU nærmest helt avhengig av USA når det gjelder overvåking og beskyttelse av aktiviteter i rommet. Kommisjonen ønsker å etablere støtteprogram for land som deltar, finansiert over EU-budsjettet.

De to dokumentene fra Kommisjonen er ikke merket EØS-relevante.
Se også EU-delegasjonens omtale.

Økt statsstøtte til miljø og distrikt, mindre til FoU

Norge økte den totale statsstøtten fra 2.596 millioner euro i 2010 til 2.787 millioner euro i 2011. Det skyldes økt støtte til miljøtiltak og til utvikling av distriktene. Imidlertid har støtten til forskning og utvikling gått ned fra 530 millioner euro til 381 millioner euro. Dette kommer fram i den årlige oversikten fra EFTAs overvåkingsorgan ESA:  State Aid Scoreboard for 2011.

Sammenligner man norsk statsstøtte med gjennomsnittet i EU er den relativt liten dersom man tar med støtte som er brukt til økonomisk krisehjelp. Ser man bort fra krisehjelpen, ligger norsk statsstøtte (0,74 % av BNP) langt over EU-gjennomsnittet (0,42 % av BNP). Sammenlignet med de nordiske landene (figur 41) ligger Norge likt med Sverige (0,72), men over Danmark (0,35) og Finland (0,56).

Europautredningen har en oversikt over statstøtte før den økonomiske krisen (2004-2007). Den viser at Norge, sammen med Finland, er det av de nordiske landene som har ligger nærmest EUs gjennomsnitt, og langt under både Danmark og Sverige.

EU-dom om organisering av jernbanen

EU-domstolen sa 28. februar i år at organiseringen av jernbanen i Tyskland med holdingselskap som integrerer transportselskapet Deutsche Bahn og baneselskapet DB Netz er lovlig. Tilsvarende gjelder også for organiseringen av holdingselskap for jernbane i Østerrike. Dette er åpenbart et nederlag for Europakommisjonen som har ønsket å etablere en fullstendig separasjon av transportør og infrastruktur på jernbanen. Ifølge Domstolen imøtekommer organiseringen av jernbaneselskapene i Tyskland og Østerrike kravet om en uavhengig infrastrukturforvalter.

«While the two infrastructure managers are both part of a holding, they have separate legal personalities, as well as their own bodies and resources, which are different from their respective holding societies, the court pointed out. The court also noted that additional measures alluded to by the Commission (that there should be no link between management boards, staff and different companies) as indicators of independence do not feature in Community legislation, and member states therefore cannot be required to adopt such measures.»

Domstolen fant derimot at organiseringen av jernbanen i Spania og Ungarn ikke var i tråd med EU-lovverket.

Transportkommissær Siim Kallas mener dommen ikke strider mot kommisjonens forslag til Jernbanepakke IV og at «the Commission remains convinced that a more effective separation between an infrastructure manager and other rail operations is essential to ensure non-discriminatory access for all operators to the rail tracks, and thus to stimulate growth in the rail sector. This approach will not change.»

Organisasjonen for europeisk jernbane – Community of European Railway and Infrastructure Companies CER – er mot ytterligere separasjon av infrastrukturforvaltning og transportselskaper, og mener dommen viser at dagens lovverk gir tilstrekkelig skille.

Se også: Se også Samferdseslnytt 2/2013 (side 5).

Skrevet av Tore Berge, Utredningsseksjonen.

Parlamentariske møter juli-desember 2013

Litauen overtar EU-formannskapet 1. juli og parlamentet, Seimas, har presentert en oversikt over «parliamentary dimension events». Det omfatter COSAC-møte, interparlamentariske møter og møter mellom komiteleder:

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 7. mars 2013

Referat
Informasjonspakke

 

Landbruks- og matministeren vil etter planen redegjøre for:

• Handel med landbruksvarer 
• Orientering om ny regelverkspakke fra Kommisjonen 
• Plantevernmidler 
• Innholdet av udeklarert hestekjøt i matvarer 
• Europeisk avtale om bærekraftig skogforvaltning

 

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• Statsministerens møter med EU-ledelsen i Brussel (uke 8) og med det irske formannskapet i Dublin (uke 9) 
• Orientering om status for EUs langtidsbudsjett – enkelte konsekvenser for Norge 
• EØS-utviding til Kroatia 
• Nye retningslinjer for regionalstøte 
• Det europeiske karbonmarkedet 
   

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Kosmetikkforordningen (For 1223/2009) 
• Kommisjonsbeslutning om personvernnivåt i Uruguay 
• Liste over flyselskaper med driftsforbud i EU 

 

Andre aktuelle saker:

• Andre aktuelle saker på økonomi og finans 
• Høyesterettsdom i verftsaken 
• EUs fjerde jernbanepakke 
• Siste resultattavle for det indre marked 
• Reform av EUs fiskeripolitikk og ny fiskeriavtale EU-Norge 
• Nytt direktiv om sikkerhet for olje- og gassvirksomhet offshore

Europaparlamentet ser mot framtida

Administrasjonen i Europaparlamentet har publisert ein rapport som tar føre seg korleis parlamentet bør utviklast framover mot 2025.

Rapporten på 274 sider kjem med meir eller mindre konkrete forslag til korleis parlamentet kan møta fleire av utfordringane som blei identifiserte i ein rapport i fjor. Det blir mellom anna tatt til orde for å vidareutvikla det parlamentariske arbeidet med lovgiving, diplomati og økonomisk styring.

Kvart delkapittel i rapporten sluttar med forslag til såkalla nøkkelhandlingspunkt for parlamentet («key action points»), og blant desse finn ein planar om:
- Å bli euro-parlamentet, som kontrollerer avgjerds- og budsjettprosessane for eurosona
- Styrka koordineringa med EUs utanriksteneste, EEAS
- Fleire kontor utanfor EUs grenser, etter modell frå kontoret i Washington DC
- Betra informasjonsutvekslinga mellom Europaparlamentet og nasjonale parlament
- Regelmessige konsekvensanalysar av omfattande handel- eller tilknytingsavtalar (til dømes EØS)

I tillegg bør ein utnytta utviklinga i informasjons- og kommunikasjonsteknologien, og det blir mellom anna tatt til orde for at parlamentet kan bli føregangsarena for bruk av digitale debattkanalar. Når det gjeld dei meir fysiske tilhøva, ønskjer ein meir naturleg lys og frisk luft i parlamentet, i tillegg til «meir attraktive» trappeoppgangar.

EU-forslag om meir «smarte» grenser

Det skal bli lettare å passera ein av dei 1800 yttergrensestasjonane i Schengen, kombinert med at sikkerheita og overvakinga av grensene blir styrka. Det er blant måla i forslaga om meir «smarte» grenser, som Europakommisjonen presenterte 28. februar.

Forslagspakken består av tre forordningsforslag:
- Eit datasystem for inn- og utreisekontroll av alle tredjelandsborgarar («entry/exit»-system) med elektronisk registrering av mellom anna tidspunkt, innreisestad og reiselengde. Forslaget inneheld også planar om bruk av biometri i grensekontrollane.
- Eit system for forenkla kontroll med førehandsregistrerte og -godkjente reisande, til dømes grupper som forretningsfolk, familiemedlemmer osb.
- Endringar til Schengen-grensereglar

Dei grøne i Europaparlamentet har allereie publisert si meining om forslaga, under tittelen: «Big brother technologies not a smart plan for Europe’s borders».

Europautgreiinga (NOU 2012:2) slo fast at eit nytt inn- og utreisesystem vil få betyding for norsk grenseforvalting «ved at de nødvendige elektroniske systemer må installeres på norske grensestasjoner. Videre må det vedtas norske lovregler som tillater registreringen». Regjeringa har også støtta arbeidet med å innføra eit nytt system, då «dette vil effektivisere grensekontrollen og motvirke ulovlig opphold, samtidig som det ivaretar enkeltpersoners rettigheter, herunder personvernet».

Dei nye lovforslaga blir tema i Justis- og innanriksrådet torsdag 7. mars, kor statssekretær Kristin Bergersen i Justis- og beredskapsdepartementet vil delta.

Se også omtale frå EU-delegasjonen.