Saken gjelder retten til dagpenger fra Norge for en svensk statsborger (omtalt som vandrearbeider) som hadde arbeidet i Norge men som oppholdt seg i Sverige som arbeidsledig. Den svenske borgeren fikk avslag fra NAV på kravet om dagpenger, men Trygderetten opphevet avslaget i en kjennelse fra 2009. Arbeidsdepartementet har anket avgjørelsen til Borgarting lagmannsrett.
EFTA-domstolen viser til EUs trygdeforordning (1408/71) og uttaler blant annet at:
- Selv om EØS-statene beholder myndigheten til å fastsette vilkårene for medlemskap i trygdeordninger, må de likevel overholde EØS-retten når de utøver denne myndigheten.
- Forordningen skal sikre ytelser ved arbeidsledighet på de vilkår som er mest gunstig for å søke nytt arbeid. Et krav om faktisk tilstedeværelse gjør at valget blir alvorlig svekket
- Det norske regelverket gjør at forordningens overordnede mål om størst mulig bevegelsesfrihet for vandrearbeidere ikke kan nås.
- Det har ikke betydning for saken at den arbeidsledige bor i Sverige, og at det dermed er praktisk mulig å møte ved arbeidsformidlingen i Norge.
