Regjeringen tilbakeviser at de norske eierskapsbegrensningene når det gjelder konsesjoner for oppdrett av laks er i strid med EØS-avtalen, slik den foreløpige konklusjonen fra EFTAs overvåkingsorgan ESA har slått fast. Dette kommer fram i et brev fra Fiskeri- og kystdepartementet til ESA datert 16. mars.
Saken gjelder en forskrift fra 2005 om at det ikke er tillatt for et selskap å eie mer enn 25 prosent av norske laksekonsesjoner, og man må søke hvis man går over 15 prosent. Marine Harvest har klaget til ESA, og etter flere møter og brevvekslinger med norske myndigheter sendte ESA i februar sine foreløpige konklusjoner.
Fiskeridepartementet fastholder i brevet fra 16. mars sitt prinsipielle standpunkt om at fiskeri- og havbrukspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen. Dersom den derimot skulle være det, hevder regjeringen at forskriften vil være forenelig med EØS-avtalens regelverk «as it is suitable and necessary in order to fulfill important social objectives related to, inter alia, regional policy and a just allocation of the benefits stemming from the use of common sea area».
I Europautvalget 30. november 2010 pekte fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen på viktigheten av å ha mange aktører med forskjellig størrelse som utfyller hverandre.
Ifølge Europautredningen inneholder EØS-avtalen ingen særskilte bestemmelser for oppdrettsnæring om begrensning på utenlandsk eierskap, slik tilfellet er for den norske fiskeflåten, og ESA har derfor konsekvent lagt til grunn at reglene gjelder på vanlig måte. Utredningen viser blant annet til en tidligere sak om at man ved tildeling av konsesjoner skulle legge vekt på hensynet til lokalt eierskap. Saken ble klaget inn av Stolt Nielsen Sea Farm, men etter kontakt med norske myndigheter godtok ESA at slik tildeling kunne videreføres, med noen mindre endringer i praksis.
ESA vil nå vurdere det norske svaret og bestemme seg for om de vil avslutte saken eller starte en traktatbruddprosedyre. Dersom det siste velges vil det i første omgang sendes et formelt åpningsbrev til Norge.man må søke hvis man går over 15 prosent. Marine Harvest har klaget til ESA, og etter flere møter og brevvekslinger med norske myndigheter sendte ESA i februar sine foreløpige konklusjoner.
tirsdag 27. mars 2012
ESA i 2011: fleire komplekse saker til domstolen
EFTAs overvakingsorgan ESA behandla fleire komplekse saker i fjor, som gjaldt både brot på reglane i den indre marknaden og brot på statsstøttereglar. Det kjem fram i årsrapporten til overvakingsorganet, som for første gong er tilgjengeleg i norsk omsetjing.
Fleire ESA-saker blei også sendt vidare til EFTA-domstolen, som fekk 19 nye saker i fjor (det høgste talet nokosinne).
Årsrapporten inneheld kort omtale av fleire saker:
- Indre marknadssaker: Icesave, avgrensingar for børseigarskap, utflyttingsskatt, lønsvilkår i offentlege kontraktar, etterlatnepensjonar, ingen turnusplikt for utanlandske legar, arbeidsledigtrygd for EØS-arbeidarar, avgrensingar på barnetrygd, forbod mot bruk av vannskuterar, busskontraktar i Aust-Agder.
- Statsstøttesaker: Hurtigruta, Asker brygge, sal av kraft konsesjonar, Nox-ordninga.
- Konkurransesaker: Color Line, Posten.
Ved nyttår hadde ESA i alt 501 pågåande saker, som var rekordlågt for overvakingsorganet.
Fleire ESA-saker blei også sendt vidare til EFTA-domstolen, som fekk 19 nye saker i fjor (det høgste talet nokosinne).
Årsrapporten inneheld kort omtale av fleire saker:
- Indre marknadssaker: Icesave, avgrensingar for børseigarskap, utflyttingsskatt, lønsvilkår i offentlege kontraktar, etterlatnepensjonar, ingen turnusplikt for utanlandske legar, arbeidsledigtrygd for EØS-arbeidarar, avgrensingar på barnetrygd, forbod mot bruk av vannskuterar, busskontraktar i Aust-Agder.
- Statsstøttesaker: Hurtigruta, Asker brygge, sal av kraft konsesjonar, Nox-ordninga.
- Konkurransesaker: Color Line, Posten.
Ved nyttår hadde ESA i alt 501 pågåande saker, som var rekordlågt for overvakingsorganet.
mandag 26. mars 2012
Sverige og EU i 2011
Den svenske regjeringen har lagt fram Berättelse om verksamheten i Europeiska unionen under 2011.
Oversikten viser at regjeringen stemte nei i åtte saker i Rådet i løpet av 2011. Seks av sakene gjaldt fiskeriavtaler med land utenfor EU, blant annet den omstridte avtalen med Marokko. I tillegg stemte de mot et forslag om forlenget opphavsrett for musikk og en forordning om EUs globaliseringsfond.
Årsberetningen er svært omfattende og er et nyttig oppslagsverk. Stikkordregister gir en inngang til enkeltsaker, svenske saker i EU-domstolen og saker hvor Kommisjonen har sendt uttalelser til Sverige.
Oversikten viser at regjeringen stemte nei i åtte saker i Rådet i løpet av 2011. Seks av sakene gjaldt fiskeriavtaler med land utenfor EU, blant annet den omstridte avtalen med Marokko. I tillegg stemte de mot et forslag om forlenget opphavsrett for musikk og en forordning om EUs globaliseringsfond.
Årsberetningen er svært omfattende og er et nyttig oppslagsverk. Stikkordregister gir en inngang til enkeltsaker, svenske saker i EU-domstolen og saker hvor Kommisjonen har sendt uttalelser til Sverige.
Parlamentene og nærhetsprinsippet - en "narresmokk"?
De nasjonale parlamentene har protestert 117 ganger uten at det har hatt noen effekt, ifølge en undersøkelse av Ukebrevet A4. Nasjonale parlament har rett til å uttale seg dersom de mener at forslag til EU-rettsakter strider mot nærhetsprinsippet. Det har skjedd 117 ganger i perioden fra Lisboa-traktaten trådte i kraft og fram til i dag. Til nå har antallet uttalelser knyttet til et bestemt forslag ikke vært nok til å utløse "gult kort", som ville ført til at Europakommisjonen vurderte forslaget på nytt.
Sveriges riksdag har vært mest aktiv, med 20 uttalelser, mens Folketinget har sendt tre uttalelser. Lederen i Folketingets Europaudvalg, Eva Kjer Hansen fra Venstre, mener at man ikke skal bruke mye tid på å utarbeide uttalelser når det i virkeligheten er en «narresmokk» som ikke fører til noe. Hun mener at det er mange andre ting enn nærhetsprinsippet de nasjonal parlamentene ønsker å uttale seg om: «Derfor foreslår vi en form for høringsnotater, og krav om feedback på de input, vi kommer med».
Jens Joel, EU-talsmann for sosialdemokratene, mener imidlertid at Kommisjonen er lydhør overfor parlamentene, men beklager at det ikke kommer mer tydelig fram når uttalelsen blir brukt. Han peker også på at Folketinget sjelden har brukt muligheten, og at «Jo mere vi bruger det, jo mere vil vi tvinge EU-Kommissionen til at høre os, og jo mere de hører os, jo flere parlamenter vil benytte muligheden».
Sveriges riksdag har vært mest aktiv, med 20 uttalelser, mens Folketinget har sendt tre uttalelser. Lederen i Folketingets Europaudvalg, Eva Kjer Hansen fra Venstre, mener at man ikke skal bruke mye tid på å utarbeide uttalelser når det i virkeligheten er en «narresmokk» som ikke fører til noe. Hun mener at det er mange andre ting enn nærhetsprinsippet de nasjonal parlamentene ønsker å uttale seg om: «Derfor foreslår vi en form for høringsnotater, og krav om feedback på de input, vi kommer med».
Jens Joel, EU-talsmann for sosialdemokratene, mener imidlertid at Kommisjonen er lydhør overfor parlamentene, men beklager at det ikke kommer mer tydelig fram når uttalelsen blir brukt. Han peker også på at Folketinget sjelden har brukt muligheten, og at «Jo mere vi bruger det, jo mere vil vi tvinge EU-Kommissionen til at høre os, og jo mere de hører os, jo flere parlamenter vil benytte muligheden».
Nytt IT-byrå skal styra sikkerheitsverktøya
EUs nye IT-byrå blei opna i Estland førre veke. IT-byrået samlar administrasjonen av verktøya brukt i informasjonsinnhentinga ved grenseovergangane til Schengen-landa:
- Visuminformasjonssystemet VIS
- EUs biometriske database for fingeravtrykk av asylsøkjarar, Eurodac
- Informasjonssystemet SIS II (modernisert utgåve av SIS I, frå 2013)
Byrået skal sikra at systema fungerer kontinuerleg for utveksling av data mellom nasjonale styresmakter, og vil også ha ansvar for å vedta og gjennomføra sikkerheitstiltak, opplæring, rapportering, forskingsaktivitetar og publisering av statistikkar.
Noreg har varsla ønske om å delta i IT-byrået, sidan Noreg har tilknyting til alle tre informasjonssystema. Utanriksminister Jonas Gahr Støre opplyste i Europautvalet 29. november 2011 at regjeringa skulle forhandla om dette i vår: «Vi venter nå på at EU internt skal bli enig om et forhandlingsmandat. Forhandlinger vil ventelig først komme i gang under det danske formannskapet […] Stortingets samtykke, dersom det skulle være nødvendig, kan heller ikke innhentes før innholdet i avtalen er klart».
Les meir om IT-byrået i informasjonspakken til Europautvalet 29. november 2011.
- Visuminformasjonssystemet VIS
- EUs biometriske database for fingeravtrykk av asylsøkjarar, Eurodac
- Informasjonssystemet SIS II (modernisert utgåve av SIS I, frå 2013)
Byrået skal sikra at systema fungerer kontinuerleg for utveksling av data mellom nasjonale styresmakter, og vil også ha ansvar for å vedta og gjennomføra sikkerheitstiltak, opplæring, rapportering, forskingsaktivitetar og publisering av statistikkar.
Noreg har varsla ønske om å delta i IT-byrået, sidan Noreg har tilknyting til alle tre informasjonssystema. Utanriksminister Jonas Gahr Støre opplyste i Europautvalet 29. november 2011 at regjeringa skulle forhandla om dette i vår: «Vi venter nå på at EU internt skal bli enig om et forhandlingsmandat. Forhandlinger vil ventelig først komme i gang under det danske formannskapet […] Stortingets samtykke, dersom det skulle være nødvendig, kan heller ikke innhentes før innholdet i avtalen er klart».
Les meir om IT-byrået i informasjonspakken til Europautvalet 29. november 2011.
Utsendingsdirektivet - Kommisjonen foreslår endringer
Utsendingsdirektivet er sentral i to aktuelle saker i Norge: ESAs uttalelse om forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og rettsaken om allmenngjøring av tariffavtaler som ble behandlet i Borgarting lagmannsrett forrige uke. Europakommisjonen har nå lagt fram to forslag som gjelder utsendingsdirektivet (også kalt utstasjoneringsdirektivet). Utsending brukes om personer som sendes ut av sin arbeidsgiver i ett EU-land for å jobbe i et annet EU-land. Forslagene er merket som EØS-relevante.
Det ene forslaget er et direktiv som gir regler for håndheving og gjennomføring av utsendingsdirektivet, hvor målet er å motvirke omgåelse og misbruk av reglene. Det andre forslaget er en forordning, kalt Monti II, som skal klargjøre forholdet mellom fri bevegelse av tjenester og kollektive rettigheter, spesielt streikeretten.
Forslaget til direktiv stiller strengere krav til informasjon om arbeidstakers og bedrifters rettigheter og plikter, og gir økte muligheter for å bedre gjennomføringen og overvåkingen av utstasjonering for å unngå såkalte postkassebedrifter. Det foreslås også innføring av solidaransvar i bygge- og anleggssektoren, hvor hovedentrepenører er ansvarlig nedover i en kontraktskjede. «Umiddelbart er der mange gode takter i forslaget», sier dansk LO, men det at reglene bare omfatter bygg- og anlegg mener de er en «skam» og at dette er det første Rådet og Parlamentet bør ta tak i.
Det andre forslaget er en forordning, hvor målet er å fjerne usikkerheten som oppsto etter to omstridte EU-dommer (Laval og Viking Line). Forordningen understreker at den nasjonale streikeretten er likestilt med fri bevegelse av tjenester. Den inneholder også en bestemmelser om en ny varslingsmekanisme i tilfelle av alvorlige arbeidskonflikter som berører flere land. Forslaget får kritikk både av svensk og dansk LO. Ifølge svensk LO betyr forslaget at «EU-domstolen får möjlighet att bedöma om fackliga stridsåtgärder är motiverade». Den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet sier i en pressemelding at: «If the text is not changed, the S&D Group will have no other choice but to reject it». Forslaget til forordning må vedtas enstemmig i Rådet.
I Europautvalget 7. februar sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm at «Det er viktig for oss å ha et EU/EØS-rammeverk som gir mulighet til effektive sanksjoner av norske regler knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, men som ikke legger hindringer i veien for tiltak som vi allerede har innført som en del av handlingsplanen mot sosial dumping, eller som vi vurderer å innføre. Det er også helt sentralt at vi kan bevare vårt partssystem, slik vi har det i dag. Vi vil derfor følge disse prosessene tett i tiden framover».
Det ene forslaget er et direktiv som gir regler for håndheving og gjennomføring av utsendingsdirektivet, hvor målet er å motvirke omgåelse og misbruk av reglene. Det andre forslaget er en forordning, kalt Monti II, som skal klargjøre forholdet mellom fri bevegelse av tjenester og kollektive rettigheter, spesielt streikeretten.
Forslaget til direktiv stiller strengere krav til informasjon om arbeidstakers og bedrifters rettigheter og plikter, og gir økte muligheter for å bedre gjennomføringen og overvåkingen av utstasjonering for å unngå såkalte postkassebedrifter. Det foreslås også innføring av solidaransvar i bygge- og anleggssektoren, hvor hovedentrepenører er ansvarlig nedover i en kontraktskjede. «Umiddelbart er der mange gode takter i forslaget», sier dansk LO, men det at reglene bare omfatter bygg- og anlegg mener de er en «skam» og at dette er det første Rådet og Parlamentet bør ta tak i.
Det andre forslaget er en forordning, hvor målet er å fjerne usikkerheten som oppsto etter to omstridte EU-dommer (Laval og Viking Line). Forordningen understreker at den nasjonale streikeretten er likestilt med fri bevegelse av tjenester. Den inneholder også en bestemmelser om en ny varslingsmekanisme i tilfelle av alvorlige arbeidskonflikter som berører flere land. Forslaget får kritikk både av svensk og dansk LO. Ifølge svensk LO betyr forslaget at «EU-domstolen får möjlighet att bedöma om fackliga stridsåtgärder är motiverade». Den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet sier i en pressemelding at: «If the text is not changed, the S&D Group will have no other choice but to reject it». Forslaget til forordning må vedtas enstemmig i Rådet.
I Europautvalget 7. februar sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm at «Det er viktig for oss å ha et EU/EØS-rammeverk som gir mulighet til effektive sanksjoner av norske regler knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, men som ikke legger hindringer i veien for tiltak som vi allerede har innført som en del av handlingsplanen mot sosial dumping, eller som vi vurderer å innføre. Det er også helt sentralt at vi kan bevare vårt partssystem, slik vi har det i dag. Vi vil derfor følge disse prosessene tett i tiden framover».
Talet på asylsøkjarar aukar i EU
301 000 personar bad om asyl i EU i fjor. Det er 42 000 fleire enn året før, viser ny statistikk frå Eurostat. Dei fleste kom frå Afghanistan (28 000) og Russland (18 200). Rundt 90 prosent søkte om asyl i EU for første gong.
Frankrike mottok 56 300 asylsøkjarar i fjor, og flest blant EU-landa. I dei nordiske EU-landa var talet på registrerte asylsøkjarar slik:
- Sverige: 29 700
- Danmark: 3945
- Finland: 2915
I Noreg registrerte ein 8995 nye asylsøkjarar i fjor, medan EFTA-landet Sveits registrerte 23 625.
Asylsystemet i Europa er under press, og særleg situasjonen på grensa mellom Hellas og Tyrkia: Ein gresk politisjef opplyser til Economist at 55 000 illegale flyktningar blei arrestert på denne grensa i fjor.
Frankrike mottok 56 300 asylsøkjarar i fjor, og flest blant EU-landa. I dei nordiske EU-landa var talet på registrerte asylsøkjarar slik:
- Sverige: 29 700
- Danmark: 3945
- Finland: 2915
I Noreg registrerte ein 8995 nye asylsøkjarar i fjor, medan EFTA-landet Sveits registrerte 23 625.
Asylsystemet i Europa er under press, og særleg situasjonen på grensa mellom Hellas og Tyrkia: Ein gresk politisjef opplyser til Economist at 55 000 illegale flyktningar blei arrestert på denne grensa i fjor.
fredag 23. mars 2012
EU-støtte til kabel mellom Norge og Skottland
Europakommisjonen gir 690.000 euro i støtte til kabelprosjektet North Connect mellom Norge og Skottland. Støtten til prosjektutvikling gis gjennom Ten-E programmet i EU ( (Trans European Network – Energy), som har som formål å knytte sammen sentralnettet i flere land.
NorthConnect er eid av Scottish and Southern Energy, Vattenfall og norske E-CO Energi, Agder Energi og Lyse. Målet er at kabelen skal komme i drift innen 2020, med en kapasitet på 1.400 MW.
Tommy Løvstad, i North-Connect, uttaler til nyhetsbrevet Montel at han erkjenner at den politiske risikoen er høy, ikke minst på grunn av den norske regjeringens motstand mot at andre enn Statnett kan eie kabler mot utlandet. Statnett er selv involvert i et parallelt kabelprosjekt til Storbritannia.
NorthConnect er eid av Scottish and Southern Energy, Vattenfall og norske E-CO Energi, Agder Energi og Lyse. Målet er at kabelen skal komme i drift innen 2020, med en kapasitet på 1.400 MW.
Tommy Løvstad, i North-Connect, uttaler til nyhetsbrevet Montel at han erkjenner at den politiske risikoen er høy, ikke minst på grunn av den norske regjeringens motstand mot at andre enn Statnett kan eie kabler mot utlandet. Statnett er selv involvert i et parallelt kabelprosjekt til Storbritannia.
Informasjon til pasienter og ytringsfrihet
Både den svenske regjeringen og Riksdagen er kritiske til forslaget til nytt regelverk om informasjon til pasienter om reseptbelagte legemidler. Hovedinnvendingen er at forslaget til forordning og direktiv kommer i konflikt med trykke- og ytringsfrihetslover i Sverige. Sosialkomiteen i Riksdagen mener forslagene er i strid mot nærhetsprinsippet, noe regjeringen imidlertid er uenig i.
Saken er en del av Europaokmmisjonens Legemiddelpakke II og gjelder forslagene til direktiv og forordning om informasjon til allmennheten, hvor målet er å skape en klar ramme for legemiddelindustriens informasjon om reseptbelagte medisiner. Direktivet gjelder legemidler som godkjennes i det respektive EU-landet, mens forordningen gjelder legemidler som godkjennes på EU-nivå. Hovedregelen er at informasjon fra legemiddelindustrien skal forhåndsgranskes av henholdsvis nasjonal myndighet og EU-myndighet.
Forslagene ble opprinnelig lagt fram i 2008, men møtte stor motstand, blant annet fordi det ikke var et klart nok skille mellom informasjon og reklame. Europakommisjonen ble pålagt å omarbeide forslagene. I regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det at rettsaktene anses som EØS-relevante, og at «Lovforslaget, slik det nå foreligger, vurderes som klart bedre enn det opprinnelige lovforslaget».
Saken er en del av Europaokmmisjonens Legemiddelpakke II og gjelder forslagene til direktiv og forordning om informasjon til allmennheten, hvor målet er å skape en klar ramme for legemiddelindustriens informasjon om reseptbelagte medisiner. Direktivet gjelder legemidler som godkjennes i det respektive EU-landet, mens forordningen gjelder legemidler som godkjennes på EU-nivå. Hovedregelen er at informasjon fra legemiddelindustrien skal forhåndsgranskes av henholdsvis nasjonal myndighet og EU-myndighet.
Forslagene ble opprinnelig lagt fram i 2008, men møtte stor motstand, blant annet fordi det ikke var et klart nok skille mellom informasjon og reklame. Europakommisjonen ble pålagt å omarbeide forslagene. I regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker står det at rettsaktene anses som EØS-relevante, og at «Lovforslaget, slik det nå foreligger, vurderes som klart bedre enn det opprinnelige lovforslaget».
Felles selskapsskatt (CCCTB)
ECON-komiteen i Europaparlamentet ønsker å innføre en felles og, etter hvert, obligatorisk selskapsskatt i EU. Den 21. mars vedtok komiteen at selskaper kan velge hvordan de vil beskattes idet direktivet trer i kraft. To år etter ikrafttredelsen skal CCCTB være obligatorisk for transnasjonale selskaper. Etter fem år skal de nye reglene gjelde for alle selskaper som driver næringsvirksomhet i Europa, med unntak for små og mellomstore bedrifter.
Dette skiller seg fra Kommisjonens forslag der CCCTB er tenkt å skulle fungere parallelt med eksisterende, nasjonal beskatning, og i prinsippet ikke kreve endringer i sistnevnte.
Målet er et bedre fungerende indre marked med færre hindringer for selskaper som er etablert i flere land, og som dermed må forholde seg til flere typer selskapsbeskatning. Det antas at det ligger innsparinger i ett felles system.Selskap skal, i Kommisjonens forslag, kunne velge om de vil bruke den felles-europeiske skattemodellen eller den nasjonale modellen i et av landene de er etablert i. Dersom et selskap holder til i flere land, kan selskapet velge å levere inn selskapsopplysninger og bli skattlagt én gang. Deretter skal skatten fordeles mellom de gjeldende land etter prinsippene i CCCTB.
Skattekomiteen i Sveriges riksdag er kritisk til forslaget om CCCTB. Et flertall i komiteen mente at forslaget til regelverk delvis er i strid med nærhetsprinsippet, og at det vil uthule medlemsstatenes suverenitet. Sverige sendte derfor, som ett av åtte land, en grunngitt uttalelse til Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet.
Dette skiller seg fra Kommisjonens forslag der CCCTB er tenkt å skulle fungere parallelt med eksisterende, nasjonal beskatning, og i prinsippet ikke kreve endringer i sistnevnte.
Målet er et bedre fungerende indre marked med færre hindringer for selskaper som er etablert i flere land, og som dermed må forholde seg til flere typer selskapsbeskatning. Det antas at det ligger innsparinger i ett felles system.Selskap skal, i Kommisjonens forslag, kunne velge om de vil bruke den felles-europeiske skattemodellen eller den nasjonale modellen i et av landene de er etablert i. Dersom et selskap holder til i flere land, kan selskapet velge å levere inn selskapsopplysninger og bli skattlagt én gang. Deretter skal skatten fordeles mellom de gjeldende land etter prinsippene i CCCTB.
Skattekomiteen i Sveriges riksdag er kritisk til forslaget om CCCTB. Et flertall i komiteen mente at forslaget til regelverk delvis er i strid med nærhetsprinsippet, og at det vil uthule medlemsstatenes suverenitet. Sverige sendte derfor, som ett av åtte land, en grunngitt uttalelse til Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet.
torsdag 22. mars 2012
Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 27. mars 2012
Referat.
Informasjonspakken (bare tilgjengelig fra Stortingets PCer) omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
Informasjonspakken (bare tilgjengelig fra Stortingets PCer) omfatter lenker til den informasjon Stortingets administrasjon har innhentet og utarbeidet på bakgrunn av dagsorden. Det er også informasjon om aktuelle saker som ikke står på dagsorden.
Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:
- Finanspakten/gjeldskrisen
- Serbia – Kosovo – EU
- EØS-midlene
- Høyrepresentant Ashtons besøk til Svalbard 7.-8. mars
- Modernisering av anskaffelsesregelverket
- Datalagringsdirektivet
- Revidert kvotedirektiv
- Direktiv 2011/7/EU - bekjempelse av forsinket betaling i handelsforhold
- Direktiv 2009/12/EF - lufthavnavgifter
- Personvernlovgivningen
- Vikarbyrådirektivet
- Romfart – usikker norsk deltakelse i GMES
- Varepakken
- Handlingsplan for det indre marked - Single Market Act
- Standardisering
Laksesaken avsluttet i EU-domstolen
EU-domstolen avsa 21. mars to dommer hvor norsk laksenæring får medhold (sak T-115/06 og T-113/06). Sakene gjelder EUs anti-dumpingtiltak mot import av norsk oppdrettslaks. Den norske regjeringen fikk i 2008 medhold i WTO om at EUs tiltak var i strid med en rekke WTO-regler. EU opphevet tiltakene i juli 2008, men Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og selskapene Lerøy og Salmar trakk ikke søksmålet fra EU-domstolen fordi en positiv dom ville danne grunnlag for krav om tilbakebetaling av avgifter for årene 2006-2008.
Den andre saken var anlagt av Marine Harvest og Alsaker Fjordbruk. Ifølge partenes advokat, Jan Magne Juuhl-Langseth, er denne saken langt mer vidtrekkende og prinsipiell, og hadde som mål å legge størst mulig begrensninger på EU. Europakommisjonen hadde kun definert en gruppe av mindre skotske og irske lakseselskaper som «Community industry». EU-dommen slår fast at prosessindustrien også må regnes med. Dette «vil sette stopp for tilsvarende saker i framtida», sier Juuhl-Langseth til Intrafish.
En viktig konsekvens av at Norge har overtatt EUs statsstøtteregler, er at dette utelukker anti-dumpingsanksjoner. Før 1994 var det flere anti-dumpingsaker mot Norge i EF/EU. Etter 1994 har dette bare forekommet i laksesaken, siden fisk er utenfor EØS-avtalen.
Den andre saken var anlagt av Marine Harvest og Alsaker Fjordbruk. Ifølge partenes advokat, Jan Magne Juuhl-Langseth, er denne saken langt mer vidtrekkende og prinsipiell, og hadde som mål å legge størst mulig begrensninger på EU. Europakommisjonen hadde kun definert en gruppe av mindre skotske og irske lakseselskaper som «Community industry». EU-dommen slår fast at prosessindustrien også må regnes med. Dette «vil sette stopp for tilsvarende saker i framtida», sier Juuhl-Langseth til Intrafish.
En viktig konsekvens av at Norge har overtatt EUs statsstøtteregler, er at dette utelukker anti-dumpingsanksjoner. Før 1994 var det flere anti-dumpingsaker mot Norge i EF/EU. Etter 1994 har dette bare forekommet i laksesaken, siden fisk er utenfor EØS-avtalen.
onsdag 21. mars 2012
Sveits og EU - nytt forslag før sommeren
Den sveitsiske utenriksministeren Didier Burkhalter sa under sitt Brussel-besøk denne uken at de vil legge fram et konkret forslag til et rammeverk for Sveits' mange bilaterale avtaler i løpet av våren.
Den sveitsiske regjeringen foreslo i begynnelsen av februar et kompromissforslag hvor man i stedet for å se på en samlet løsning, ønsker å starte med energisektoren. Etter møtet i Brussel sa EUs president Barroso at han mente at dette ikke var godt nok.
Ifølge Europolitics, som har sett svarbrevet EUs utenriksminister Catherine Ashton sendte 8. mars, legges det vekt på at dagens ordning har "reached its limits" og at man må finne en generell løsning: "It would be useful to know how you would like to proceed with a view to applying the solution to institutional problems to all relevant agreements”.
Utenriksminister Burkhalter sier til Swissinfo at han mener forslaget om en sektorvis tilnærming ikke er en dum ide, og han stiller spørsmål ved om man kan finne en løsning som passer både Sveits og EU. Swissinfo viser til at Europaparlamentets president Martin Schulz sa at det var viktig å finne en pragmatisk løsning: "A solution that does not harm the EU’s integration and protects Switzerland’s interests must be found” .
Den sveitsiske regjeringen foreslo i begynnelsen av februar et kompromissforslag hvor man i stedet for å se på en samlet løsning, ønsker å starte med energisektoren. Etter møtet i Brussel sa EUs president Barroso at han mente at dette ikke var godt nok.
Ifølge Europolitics, som har sett svarbrevet EUs utenriksminister Catherine Ashton sendte 8. mars, legges det vekt på at dagens ordning har "reached its limits" og at man må finne en generell løsning: "It would be useful to know how you would like to proceed with a view to applying the solution to institutional problems to all relevant agreements”.
Utenriksminister Burkhalter sier til Swissinfo at han mener forslaget om en sektorvis tilnærming ikke er en dum ide, og han stiller spørsmål ved om man kan finne en løsning som passer både Sveits og EU. Swissinfo viser til at Europaparlamentets president Martin Schulz sa at det var viktig å finne en pragmatisk løsning: "A solution that does not harm the EU’s integration and protects Switzerland’s interests must be found” .
tirsdag 20. mars 2012
Alternativrapporten og Stortingets EØS-arbeid
Prosjektet «Alternativer til dagens EØS-avtale» presenterte 15. mars en 180-siders rapport hvor det skisseres åtte ulike alternativer. Stortingets arbeid med EØS-saker blir spesielt omtalt i alternativ 3, «Utnyttet handlingsrom».
Europautredningen la vekt på at Stortinget må forstå og bruke det handlingsrommet som finnes ved gjennomføringen av EU-retten. I Alternativrapporten pekes det på at handlingsrommet er betydelig større enn det man kan få inntrykk av i Europautredningen, og viser til ulike tiltak, blant annet:
Europautredningen la vekt på at Stortinget må forstå og bruke det handlingsrommet som finnes ved gjennomføringen av EU-retten. I Alternativrapporten pekes det på at handlingsrommet er betydelig større enn det man kan få inntrykk av i Europautredningen, og viser til ulike tiltak, blant annet:
- å være aktiv i tidlig fase
- avvise ikke EØS-relevante rettsakter
- utnytte handlingsrommet aktivt ved implementering
- bruke reservasjonsretten aktivt
- vurdere all ny EU-rett politisk
- avvise endringer som innebærer økt kompetanse for ESA og EFTA-domstolen
- aktivere Stortingets kontrollfunksjoner i Europapolitikken
Grønnbok om «shadow banking»
Europakommisjonen la 19. mars fram en grønnbok om såkalt «shadow banking» eller parallell bankvirksomhet, det vil si om finansinstitusjoner som ikke er banker, men som er involvert i «bank-lignende» transaksjoner.
EU-kommissær Michel Barnier sa i en pressemelding samme dag at hensikten er å kartlegge alle mulige kilder til risiki i finanssektoren og hvordan man eventuelt kan møte dem. Dette vil også være tema på en konferanse 27. april i år.
Financial Stability Board har anbefalt å se nærmere på dette området med tanke på oversikt og reguleringsbehov.
Se også: EU-note fra Folketingets EU-konsulent
EU-kommissær Michel Barnier sa i en pressemelding samme dag at hensikten er å kartlegge alle mulige kilder til risiki i finanssektoren og hvordan man eventuelt kan møte dem. Dette vil også være tema på en konferanse 27. april i år.
Financial Stability Board har anbefalt å se nærmere på dette området med tanke på oversikt og reguleringsbehov.
Se også: EU-note fra Folketingets EU-konsulent
mandag 19. mars 2012
Danske tall om datalagringsdirektivet
Et flertall i Folketinget, som består av Venstre, Enhedslisten, Dansk Folkeparti og Liberal Alliance, ønsker at det skal settes i gang en undersøkelse av konsekvensene av datalagringsdirektivet. Komiteen har stilt en rekke spørsmål til justisministeren om hva de lagrede dataene blir brukt til og kostnadene knyttet til lagringen. Noen av spørsmålene er besvart.
Tall for 2010 viser at myndighetene i hovedsak henter ut trafikkdata fra mobiltelefoner. Trafikkdata eldre enn seks måneder etterspørres i liten grad. På spørsmål om den etterforskningsmessige betydningen svarer justisministeren at det ikke er mulig å oppgi konkrete tall. Rigspolitiet, Rigsadvokaten og Politiets Efterretningstjeneste vurdere imidlertid at trafikkdataene er av vesentlig betydning og i noen tilfeller avgjørende betydning for etterforskning og rettsforfølgelse av alvorlige forbrytelser. Når det gjelder kostnader oppgir teleselskapene at de har årlige utgifter på ca 60 millioner danske kroner.
Tall for 2010 viser at myndighetene i hovedsak henter ut trafikkdata fra mobiltelefoner. Trafikkdata eldre enn seks måneder etterspørres i liten grad. På spørsmål om den etterforskningsmessige betydningen svarer justisministeren at det ikke er mulig å oppgi konkrete tall. Rigspolitiet, Rigsadvokaten og Politiets Efterretningstjeneste vurdere imidlertid at trafikkdataene er av vesentlig betydning og i noen tilfeller avgjørende betydning for etterforskning og rettsforfølgelse av alvorlige forbrytelser. Når det gjelder kostnader oppgir teleselskapene at de har årlige utgifter på ca 60 millioner danske kroner.
ESA spør om vanndirektivet og vannkraft
EFTAs overvåkingsorgan ESA har sendt et brev til norske myndigheter med spørsmål om vanndirektivet og vannkraft. For et år siden ble regjeringen klaget inn for ESA av en rekke kraftkommuner, elveeierlag og organisasjoner. De mener at manglende innføring av miljøkrav for gamle vannkraftanlegg er i strid med vanndirektivet.
Brevet, «Requests for Information», er en rutinemessig del av ESAs saksbehandling før de eventuelt åpner en formell traktatsbruddprosedyre. Friten for å svare på spørsmål og gi utfyllende opplysninger er 1. april.
Ifølge Teknisk ukeblad mener ESA at vanndirektivets prosesser skal ha forrang foran revisjons- og konsesjonssystemet. Det er i samsvar med vårt syn sier Tine Larsen, advokat for Landssamaslutninga for Vasskraftkommunar (LVK). Vanndirektivets konsekvenser for gamle vannkraftanlegg er også til debatt i Sverige.
Brevet, «Requests for Information», er en rutinemessig del av ESAs saksbehandling før de eventuelt åpner en formell traktatsbruddprosedyre. Friten for å svare på spørsmål og gi utfyllende opplysninger er 1. april.
Ifølge Teknisk ukeblad mener ESA at vanndirektivets prosesser skal ha forrang foran revisjons- og konsesjonssystemet. Det er i samsvar med vårt syn sier Tine Larsen, advokat for Landssamaslutninga for Vasskraftkommunar (LVK). Vanndirektivets konsekvenser for gamle vannkraftanlegg er også til debatt i Sverige.
Islands EU-forhandlinger - kvalitet viktigst
«We will always privilege quality over speed», sa kommissær Štefan Füle i forbindelse med Europaparlamentets plenumsbehandling av statusrapporten for de islandske medlemskapsforhandlingene. Island har ønsket å åpne alle forhandlingskapitlene under det danske formannskapet, men Füle slo fast at Kommisjonen har som mål å åpne flest mulig kapitler i 2012. Til nå er 11 av 33 kapitler åpnet, 8 av disse er lukket. På den neste traktatkonferansen, i slutten av mars, forventes det at fire nye kapitler åpnes.
I debatten om de islandske EU-forhandlingene sa Charles Tannock (britisk, konservativ) følgende «Ultimately, if after closing all the chapters the Icelandic people in a referendum decide to join the EU, this country will be a model EU Member State and will hopefully entice Norway to join the EU as EFTA would no longer be sustainable without Iceland».
Europaparlamentet behandlet samme dag to andre resolusjoner knyttet til EU-medlemskap. Parlamentet ønsker at det fastsettes en dato for forhandlingsstart for Makedonia (FYROM). Landet har vært et kandidatland siden 2005, og man beklager at oppstart blokkeres av navnestriden med Hellas.
Parlamentarikerne er urolig for Bosnia-Hercegovinas manglende framskritt med nødvendige reformer. De mener landets framtid ligger i EU, men viser til at det bare kan bli medlem som et «samlet, suverænt og forenet land». Parlamentet oppfordrer landets myndigheter til å bekjempe «ekstremisme, religiøst had og vold i tæt samarbejde med det internationale samfund».
Se også Library briefings fra Europaparlamentet om reaksjoner på statusrapportene for Island, Makedonia og Bosnia-Hercegovina.
I debatten om de islandske EU-forhandlingene sa Charles Tannock (britisk, konservativ) følgende «Ultimately, if after closing all the chapters the Icelandic people in a referendum decide to join the EU, this country will be a model EU Member State and will hopefully entice Norway to join the EU as EFTA would no longer be sustainable without Iceland».
Europaparlamentet behandlet samme dag to andre resolusjoner knyttet til EU-medlemskap. Parlamentet ønsker at det fastsettes en dato for forhandlingsstart for Makedonia (FYROM). Landet har vært et kandidatland siden 2005, og man beklager at oppstart blokkeres av navnestriden med Hellas.
Parlamentarikerne er urolig for Bosnia-Hercegovinas manglende framskritt med nødvendige reformer. De mener landets framtid ligger i EU, men viser til at det bare kan bli medlem som et «samlet, suverænt og forenet land». Parlamentet oppfordrer landets myndigheter til å bekjempe «ekstremisme, religiøst had og vold i tæt samarbejde med det internationale samfund».
Se også Library briefings fra Europaparlamentet om reaksjoner på statusrapportene for Island, Makedonia og Bosnia-Hercegovina.
fredag 16. mars 2012
Slutt på 20 års strid om hormonkjøtt
Europaparlamentet vedtok onsdag et forslag som markerer slutten på en 20 år gammel handelskrig mellom EU og USA/Canada. Striden gjaldt EUs forbud mot import av hormonbehandlet oksekjøtt, noe som førte til sanksjoner fra USA og Canada på produkter som Roquefort, trøfler, og sjokolade.
Avtalen innebærer at EU øker importkvoten på annet oksekjøtt til 48.200 tonn. Til gjengjeld har USA og Canada fjernet sanksjonene. Avtalen er allerede uformelt vedtatt av Rådet, og vil gjelde fra august 2012.
Avtalen innebærer at EU øker importkvoten på annet oksekjøtt til 48.200 tonn. Til gjengjeld har USA og Canada fjernet sanksjonene. Avtalen er allerede uformelt vedtatt av Rådet, og vil gjelde fra august 2012.
torsdag 15. mars 2012
ESA og statsstøtte ved salg av eiendommer
Haslemoen AS mottok ulovlig statsstøtte på nær 4,9 millioner kroner da selskapet i 2006 kjøpte 29 bygninger i Haslemoen Leir fra Våler kommune. Dette slår EFTAs overvåkingsorgan ESA fast og pålegger norske myndigheter å be om at den ulovlige statsstøtten blir tilbakebetalt til Våler kommune.
ESA har i en lang rekke saker i de senere år gransket norske kommuners salg av eiendommer etter statsstøtteregelverket. Europautredningen peker på at dette et område med et klart kontrollbehov, samtidig som det ofte er relativt små saker, uten særlig grensekryssende effekt. Sakene kan være kompliserte og krevende å få oversikt over, og de mange klagesakene på dette feltet er en betydelig belastning for ESA. «Her kunne man tenke seg at de i stedet kunne vært kontrollert på nasjonalt nivå», står det i Europautredningen.
ESA har i en lang rekke saker i de senere år gransket norske kommuners salg av eiendommer etter statsstøtteregelverket. Europautredningen peker på at dette et område med et klart kontrollbehov, samtidig som det ofte er relativt små saker, uten særlig grensekryssende effekt. Sakene kan være kompliserte og krevende å få oversikt over, og de mange klagesakene på dette feltet er en betydelig belastning for ESA. «Her kunne man tenke seg at de i stedet kunne vært kontrollert på nasjonalt nivå», står det i Europautredningen.
Dårlig mathygiene i hvitfisk-sektoren
Oppdrettssektoren overholder hygienekravene i EØS-avtalen, mens alvorlige problem ble avdekket i landbaserte anlegg for foredling av hvitfisk. Det viser en rapport fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. Bygningsmessige forhold, fare for forurensing av produkter under foredling og at produkter ikke ble lagret og merket skikkelig ble påvist under en inspeksjon i Norge høsten 2011. I tillegg er det rom for «considerable improvements» i Mattilsynets kontrollrutiner. Hvilke tiltak Norge har gjort og vil sette i verk blir omtalt i rapporten.
ESA har ikke funnet eksempler på ulovlig bruk av forfat i saltfisk. Dette har vært et problem tidligere, hvor vann og fosfat ble brukt for å øke vekten og gjøre fisken hvitere.
ESA har ikke funnet eksempler på ulovlig bruk av forfat i saltfisk. Dette har vært et problem tidligere, hvor vann og fosfat ble brukt for å øke vekten og gjøre fisken hvitere.
onsdag 14. mars 2012
Ombodsmannen vil ha svar frå Frontex
Den europeiske ombodsmannen skal undersøkja korleis yttergrensebyrået Frontex held sine forpliktingar om grunnleggjande rettar, etter at byrået fekk utvida fullmakter i haust.
Frontex har fått frist til 31. mai med å svara på ei rekkje spørsmål om kva planar byrået har for å sikra at grunnleggjande rettar blir følgde. Ombodet ber også om informasjon om kven som skal ha ansvaret for dette i byrået, kven som skal ha ansvaret for europeiske grensevaktar og kva tiltak som skal setjast i verk om det blir oppdaga brot på grunnleggjande rettar.
«This agency coordinates joint operations by member states and works increasingly with third countries to stop persons trying to enter the European Union illegally. These are often people fleeing persecution, but there is no evidence that Frontex operations identify them», kommenterer organisasjonen for europeiske asyl- og flyktningorganisasjonar (ECRE). Italia blei nyleg dømt i menneskerettsdomstolen i Strasbourg for ulovlege returar av flyktningar til Libya, og det er venta at dommen vil verka inn på utforminga av EUs innvandringspolitikk i framtida.
Noreg tar del i arbeidet i Frontex på lik linje med EU-landa, og bidrar både økonomisk og med personell.
Frontex har fått frist til 31. mai med å svara på ei rekkje spørsmål om kva planar byrået har for å sikra at grunnleggjande rettar blir følgde. Ombodet ber også om informasjon om kven som skal ha ansvaret for dette i byrået, kven som skal ha ansvaret for europeiske grensevaktar og kva tiltak som skal setjast i verk om det blir oppdaga brot på grunnleggjande rettar.
«This agency coordinates joint operations by member states and works increasingly with third countries to stop persons trying to enter the European Union illegally. These are often people fleeing persecution, but there is no evidence that Frontex operations identify them», kommenterer organisasjonen for europeiske asyl- og flyktningorganisasjonar (ECRE). Italia blei nyleg dømt i menneskerettsdomstolen i Strasbourg for ulovlege returar av flyktningar til Libya, og det er venta at dommen vil verka inn på utforminga av EUs innvandringspolitikk i framtida.
Noreg tar del i arbeidet i Frontex på lik linje med EU-landa, og bidrar både økonomisk og med personell.
Rapport om kvinner i arbeidslivet
Det europeiske arbeidsmiljøbyrået (EU-OSHA) ser i en rapport spesielt på kvinners arbeidssituasjon. Rapporten tar for seg flere felt, og ser blant annet på kvinners deltakelse i arbeidslivet, lønn, vold og antall kvinner i ledende stillinger.
Her er noen av hovedpunktene i rapporten:
- 58,6 prosent av arbeidsstyrken er kvinner.
- Kvinners yrkesvalg styres i stor grad av livssituasjonen deres.
- Kvinner tjener i snitt 17 prosent mindre enn menn selv om lønnsforskjellen har minket.
- Kvinner er underrepresentert i ledende stillinger.
- 59 prosent av nyopprettede arbeidsplasser går til kvinner.
- Kvinners arbeidsplasser er konsentrert innen helse, utdanning og salg.
- Vold forekommer oftest i serviceyrker, der kvinner er overrepresentert.
- Kvinner velger i større grad enn menn utradisjonelle yrker.
- Kvinner rammes i større grad enn menn av flere typer diskriminering samtidig
(kjønn, alder, etnisk bakgrunn, funksjonshemminger osv).
- Finanskrisen antas å slå spesielt uheldig ut for unge kvinner.
- Kvinner fagorganiserer seg i mindre grad enn menn.
tirsdag 13. mars 2012
Nytt EU-forslag mot organisert kriminalitet
Europakommisjonen føreslo 12. mars nye reglar for å betra mulegheitene til å konfiskera pengar og andre eigedelar tileigna gjennom kriminelle aktivitetar.
EU-lovverket har vist seg ineffektivt i møte med mektige kriminelle organiseringar. I dag blir mindre enn éin prosent av slike kriminelle eigedelar frosne eller konfiskerte.
Forslaget opnar for fleire tiltak: utvida konfiskering, konfiskering hos tredjepart, ikkje-domsbasert konfiskering i enkelte tilfelle, preventiv frysing av midlar og forvalting av aksjar. I tillegg skal det sikrast at frysing og konfiskering blir vege opp mot grunnleggjande rettar.
Direktivet er ikkje merka EØS-relevant, men Noreg har når det gjelder strafferettsleg samarbeid «bevisst gått inn for å inngå enkeltstående formelle samarbeidsavtaler med EU om norsk deltakelse eller tilknytning til viktige justispolitiske prosesser som igangsettes fra EUs side».
EU-lovverket har vist seg ineffektivt i møte med mektige kriminelle organiseringar. I dag blir mindre enn éin prosent av slike kriminelle eigedelar frosne eller konfiskerte.
Forslaget opnar for fleire tiltak: utvida konfiskering, konfiskering hos tredjepart, ikkje-domsbasert konfiskering i enkelte tilfelle, preventiv frysing av midlar og forvalting av aksjar. I tillegg skal det sikrast at frysing og konfiskering blir vege opp mot grunnleggjande rettar.
Direktivet er ikkje merka EØS-relevant, men Noreg har når det gjelder strafferettsleg samarbeid «bevisst gått inn for å inngå enkeltstående formelle samarbeidsavtaler med EU om norsk deltakelse eller tilknytning til viktige justispolitiske prosesser som igangsettes fra EUs side».
Personvern: EDPS er både positive og negative
«EDPS applauderer styrkinga av retten til personvern i Europa, men beklagar likevel mangelen på heilskap» heiter det i pressemeldinga frå European Data Protection Supervisor (EDPS, EUs tilsyn for datasikkerheit).
Tilsynet offentleggjorde i førre veke si vurdering av Europakommisjonen sine personvernforslag i ein gjennomgang, artikkel for artikkel, der det også blir føreslått fleire endringsforslag. Den norske EU-delegasjonen har gjort ei oppsummering av EDPS sine vurderingar.
Forslaga (både direktiv og forordning) vil vera relevante for Noreg gjennom EØS- og Schengen-avtala.
Tilsynet offentleggjorde i førre veke si vurdering av Europakommisjonen sine personvernforslag i ein gjennomgang, artikkel for artikkel, der det også blir føreslått fleire endringsforslag. Den norske EU-delegasjonen har gjort ei oppsummering av EDPS sine vurderingar.
Forslaga (både direktiv og forordning) vil vera relevante for Noreg gjennom EØS- og Schengen-avtala.
Skjerping av Schengen-styringa
Justis- og innanriksministrane avgjorde å styrkja den politiske styringa av Schengen-samarbeidet på rådsmøtet sist veke.
Det inneber at fellesorganet (27 EU-medlemsland pluss Noreg, Island, Liechtenstein og Sveits) ein gong i halvåret skal ha politiske og strategiske diskusjonar, der målet er å identifisera og unngå problem i Schengen-samarbeidet. Debattane skal baserast på ein årleg rapport frå Europakommisjonen samt opplysningar gitt av medlemslanda og EU-organ (som til dømes Frontex). Migrasjonsråd Magne Holter ved EU-delegasjonen seier det er «svært positivt at dette skjer i den delen av møtet der Norge deltar».
Den første rapporten frå Kommisjonen skal etter planen presenterast i mai, og første rådsdebatt vil vera i juni.
Samtidig har saksordføraren i Europaparlamentet åtvara medlemslanda mot at parlamentet ikkje ønskjer å godta einsidig mellomstatleg styring av Schengen-samarbeidet. På ei høyring i Europaparlamentet førre veke blei det også argumentert for at Schengen-området treng ei modernisering av politisamarbeidet mellom medlemslanda.
I helga vakte det dessutan oppsikt då Nicolas Sarkozy truga med å trekkja fransk Schengen-deltaking om ein ikkje fekk på plass ein skikkeleg revisjon av Schengen-avtalane innan dei neste tolv månadane.
Det inneber at fellesorganet (27 EU-medlemsland pluss Noreg, Island, Liechtenstein og Sveits) ein gong i halvåret skal ha politiske og strategiske diskusjonar, der målet er å identifisera og unngå problem i Schengen-samarbeidet. Debattane skal baserast på ein årleg rapport frå Europakommisjonen samt opplysningar gitt av medlemslanda og EU-organ (som til dømes Frontex). Migrasjonsråd Magne Holter ved EU-delegasjonen seier det er «svært positivt at dette skjer i den delen av møtet der Norge deltar».
Den første rapporten frå Kommisjonen skal etter planen presenterast i mai, og første rådsdebatt vil vera i juni.
Samtidig har saksordføraren i Europaparlamentet åtvara medlemslanda mot at parlamentet ikkje ønskjer å godta einsidig mellomstatleg styring av Schengen-samarbeidet. På ei høyring i Europaparlamentet førre veke blei det også argumentert for at Schengen-området treng ei modernisering av politisamarbeidet mellom medlemslanda.
I helga vakte det dessutan oppsikt då Nicolas Sarkozy truga med å trekkja fransk Schengen-deltaking om ein ikkje fekk på plass ein skikkeleg revisjon av Schengen-avtalane innan dei neste tolv månadane.
Asylsituasjonen i Hellas diskutert i Rådet
Hellas gjer ikkje nok i arbeidet med grensekontrollen, trass i at landet får milliardstøtte frå EU for å styrkja denne kontrollen. Det slo fleire justis- og innanriksministrar fast på rådsmøtet førre veke.
I ein rapport om asylsituasjonen i Hellas viste Europakommisjonen til framgang på enkelte område, men åtvara samtidig mot «still very alarming detention conditions» i Evros-regionen på grensa mot Tyrkia.
Ministrane blei på rådsmøtet einige om solidaritet med medlemsland som opplever press på asylsystemet, men at dette skal kombinerast med ansvar: «Solidarity has to be paired with responsibility».
Gjennom EØS-midlane skal Noreg bruka om lag 160 millionar kroner dei neste åra for å hjelpa Hellas med asylbehandlinga.
I ein rapport om asylsituasjonen i Hellas viste Europakommisjonen til framgang på enkelte område, men åtvara samtidig mot «still very alarming detention conditions» i Evros-regionen på grensa mot Tyrkia.
Ministrane blei på rådsmøtet einige om solidaritet med medlemsland som opplever press på asylsystemet, men at dette skal kombinerast med ansvar: «Solidarity has to be paired with responsibility».
Gjennom EØS-midlane skal Noreg bruka om lag 160 millionar kroner dei neste åra for å hjelpa Hellas med asylbehandlinga.
mandag 12. mars 2012
Dansk GMO-kompromiss ble ikke vedtatt
Det danske formannskapet fikk ikke nødvendig støtte for sitt forslag til kompromiss om EU-lands mulighet til å begrense eller forby dyrking av GMO på eget territorium. Det er noen få store land, blant annet Tyskland og Frankrike, som utgjør det blokkerende mindretallet. De er redde for at forslaget vil bety en fragmentering av det indre marked, og at man vil få problemer med WTO.
«Jeg er dybt forundret over, at nogle medlemslande stiller sig i vejen for, at hovedparten af landene kan få lov til selv at afgøre, om der skal dyrkes GMO’er på deres territorium. Men i dag var Europa ikke klar til at gøre op med mere end 10 års uenighed om GMO. Vi vil nu bruge de næste måneder på at undersøge, om der er udsigt til, at Europa vil kunne træffe en beslutning i juni», sa den danske miljøvernministeren Ida Auken.
Den svenske regjeringen ønsket å stemme mot det danke kompromisset, men fikk ikke støtte i EU-nämden i riksdagen. Samtlige opposisjonspartier mente at Sverige skulle støtte det danske forslaget og påla dermed regjeringen å bytte standpunkt.
Det danske kompromissforslaget inneholder to opsjoner for medlemsland som ønsker å begrense eller forby dyrkning av GMO-planter.
«Jeg er dybt forundret over, at nogle medlemslande stiller sig i vejen for, at hovedparten af landene kan få lov til selv at afgøre, om der skal dyrkes GMO’er på deres territorium. Men i dag var Europa ikke klar til at gøre op med mere end 10 års uenighed om GMO. Vi vil nu bruge de næste måneder på at undersøge, om der er udsigt til, at Europa vil kunne træffe en beslutning i juni», sa den danske miljøvernministeren Ida Auken.
Den svenske regjeringen ønsket å stemme mot det danke kompromisset, men fikk ikke støtte i EU-nämden i riksdagen. Samtlige opposisjonspartier mente at Sverige skulle støtte det danske forslaget og påla dermed regjeringen å bytte standpunkt.
Det danske kompromissforslaget inneholder to opsjoner for medlemsland som ønsker å begrense eller forby dyrkning av GMO-planter.
- I søknadsprosessen, før godkjenning på EU-nivå, kan et land orientere om at de ikke ønsker dyrking på eget territorium. Dersom dette godtas av søkeren, vil dette området ikke være en del av godkjenningen.
- Dersom landet og søkeren ikke blir enige i søknadsprosessen kan landet, etter vedtak på EU-nivå, begrense eller forby dyrking ut fra for eksempel miljøhensyn, by- og landplanlegging og sosioøkonomiske grunner.
fredag 9. mars 2012
Romfart - norsk deltakelse i GMES
Det foregår for tiden en debatt i EU om finansieringen og forvaltningsformen for GMES (Global Monitoring for Environment and Security). Europakommisjonens forslag åpner for norsk deltakelse, men det er usikkert om det får støtte fra et flertall av medlemslandene.
GMES er et av EUs store satsninger innenfor romvirksomhet og skal bidra til bedre miljøovervåking og samfunnssikkerhet. I næringskomiteens budsjettinnstilling for 2012 vises det til at GMES kan bidra til suverenitetshevding i nordområdene og kan gi store muligheter for norsk industri. Komiteen peker også på at EU gjennom Lisboa-traktaten har fått en viktig rolle i europeisk rompolitikk, noe som kan skape utfordringer for Norge, som kanaliserer sitt samarbeid gjennom Den europeiske romorganisasjonen (ESA).
BBC skriver 8. mars at et flertall av EUs medlemsland ønsker at finansieringen av GMES skal bli en del av EUs langtidsbudsjett (2014-2020). Europaparlamentet er enig. Dette strider mot Kommisjonens forslag fra november i fjor.
Kommisjonen foreslår at det opprettes et fond, hvor EUs medlemsland bidrar ut fra landenes bruttonasjonalinntekt (BNI). Forslaget er merket som EØS-relevant og det åpnes for at også tredjeland kan delta i fondet: «Frivillige bidrag fra andre sider (f.eks. fra nye stater, der tiltræder EU, tredjelande, der ønsker at deltage i programmet, internationale organisationer og/eller andre frivillige bidrag)». Kommisjonen skal være ansvarlig for politisk koordinering, mens EU-byråene GSA og EEA får ansvar for detaljene. Kommisjonens forslag ble diskutert på Rådsmøtet i slutten av februar, uten at det ble gjort vedtak.
I perioden fram til 2013 (utviklingsfasen) ble GMES finansiert med midler fra det syvende rammeprogrammet og fra ESA. Norge har deltatt i utviklingen.
GMES er et av EUs store satsninger innenfor romvirksomhet og skal bidra til bedre miljøovervåking og samfunnssikkerhet. I næringskomiteens budsjettinnstilling for 2012 vises det til at GMES kan bidra til suverenitetshevding i nordområdene og kan gi store muligheter for norsk industri. Komiteen peker også på at EU gjennom Lisboa-traktaten har fått en viktig rolle i europeisk rompolitikk, noe som kan skape utfordringer for Norge, som kanaliserer sitt samarbeid gjennom Den europeiske romorganisasjonen (ESA).
BBC skriver 8. mars at et flertall av EUs medlemsland ønsker at finansieringen av GMES skal bli en del av EUs langtidsbudsjett (2014-2020). Europaparlamentet er enig. Dette strider mot Kommisjonens forslag fra november i fjor.
Kommisjonen foreslår at det opprettes et fond, hvor EUs medlemsland bidrar ut fra landenes bruttonasjonalinntekt (BNI). Forslaget er merket som EØS-relevant og det åpnes for at også tredjeland kan delta i fondet: «Frivillige bidrag fra andre sider (f.eks. fra nye stater, der tiltræder EU, tredjelande, der ønsker at deltage i programmet, internationale organisationer og/eller andre frivillige bidrag)». Kommisjonen skal være ansvarlig for politisk koordinering, mens EU-byråene GSA og EEA får ansvar for detaljene. Kommisjonens forslag ble diskutert på Rådsmøtet i slutten av februar, uten at det ble gjort vedtak.
I perioden fram til 2013 (utviklingsfasen) ble GMES finansiert med midler fra det syvende rammeprogrammet og fra ESA. Norge har deltatt i utviklingen.
torsdag 8. mars 2012
Forslaget til nye regler for offshoresikkerhet
Brusselbrev fra Per S. Nestande.
Europaparlamentet (EP) har ennå ikke startet realitetsbehandlingen av forslaget til forordning om felles europeiske sikkerhetsregler for olje- og gassvirksomhet. Forslaget skal i utgangspunktet behandles i komiteen for industri, energi og forskning (ITRE). Her er Ivo Belet (belgisk, konservativ) saksordfører og de andre politiske gruppene har oppnevnt skyggesaksordføre. Imidlertid har komiteen for miljø, helse og matvaresikkerhet (ENVI) bestridt at ITRE skal ha hovedansvaret. Dersom ITRE beholder hovedansvaret, vil trolig ENVI gi en uttalelse (opinion) til ITRE. Det samme vil justiskomiteen (JURI) gjøre. I påvente av en endelig avklaring av ansvarsforholdet er det ennå ikke fastsatt noen tidsplan for arbeidet i komiteene.
Les mer.
Europaparlamentet (EP) har ennå ikke startet realitetsbehandlingen av forslaget til forordning om felles europeiske sikkerhetsregler for olje- og gassvirksomhet. Forslaget skal i utgangspunktet behandles i komiteen for industri, energi og forskning (ITRE). Her er Ivo Belet (belgisk, konservativ) saksordfører og de andre politiske gruppene har oppnevnt skyggesaksordføre. Imidlertid har komiteen for miljø, helse og matvaresikkerhet (ENVI) bestridt at ITRE skal ha hovedansvaret. Dersom ITRE beholder hovedansvaret, vil trolig ENVI gi en uttalelse (opinion) til ITRE. Det samme vil justiskomiteen (JURI) gjøre. I påvente av en endelig avklaring av ansvarsforholdet er det ennå ikke fastsatt noen tidsplan for arbeidet i komiteene.
Les mer.
Nytt forskingsprogram i EU
Brusselbrev frå Per S. Nestande
Saksordføraren i Europaparlamentet (EP) går inn for å auke løyvingane til det europeiske forskingsprogrammet til 100 milliardar kroner – 20 milliardar meir enn det Europakommisjonen gjorde framlegg om i sommar.
Komiteen for industri, forskning og energi (ITRE) i Europaparlamentet (EP) er i gang med å drøfte framlegget til nytt forskingsprogram i EU – Horisont 2020. Saksordførar er Teresa Riera Madruell (spansk sosialdemokrat) som har eit hovudansvar for framlegget saman med skyggessaksordførarar frå dei andre politiske gruppene. Det er også minst 8 andre komitear i EP som vil gje uttale. Ei samla oversikt over skyggesaksordførar og ansvarlege i dei andre komiteane finst her.
Les meir.
Saksordføraren i Europaparlamentet (EP) går inn for å auke løyvingane til det europeiske forskingsprogrammet til 100 milliardar kroner – 20 milliardar meir enn det Europakommisjonen gjorde framlegg om i sommar.
Komiteen for industri, forskning og energi (ITRE) i Europaparlamentet (EP) er i gang med å drøfte framlegget til nytt forskingsprogram i EU – Horisont 2020. Saksordførar er Teresa Riera Madruell (spansk sosialdemokrat) som har eit hovudansvar for framlegget saman med skyggessaksordførarar frå dei andre politiske gruppene. Det er også minst 8 andre komitear i EP som vil gje uttale. Ei samla oversikt over skyggesaksordførar og ansvarlege i dei andre komiteane finst her.
Les meir.
Nytt ja til datalagring i Riksdagen
Det har gått et år siden Sveriges Riksdag utsatte implementeringen av datalagringsdirektivet. Justiskomiteen i Riksdagen behandlet saken på nytt 12. mars. I likhet med behandlingen for ett år siden sa samtlige partier, bortsett fra Miljöpartiet og Vänsterpartiet, ja til direktivet. Imidlertid foreslår komiteen at riksdagen skal godkjenne regjeringens forskrifter på området. Komiteen viser til en paragraf i «regeringsformen» og begrunner forslaget med at forskriften får betydning for omfanget av lagringen og dermed «hur stort intrång som kommer att ske i enskilda personers integritet».
Ifølge Dagens Nyheter ønsker samtlige av riksdagspartienes ungdomsorganisasjoner å stoppe datalagringsdirektivet.
Saken behandles i plenum 21. mars, og skal gjelde fra 1. mai.
Europakommisjonen forventer å legge fram et forslag til endring av datalagringsdirektivet i juli i år. For tiden jobber Kommisjonen med en konsekvensanalyse. Seks medlemmer i Europaparlamentet fra De grønne-EFA sendte 5. mars en henvendelse til Kommisjonen hvor de insisterer på at alternative forslag, som framskyndet bevaring og målrettet innsamling av trafikkdata, også bør inngå i analysen. Framskyndet bevaring (expedited preservation) betyr at man i stedet for å lagre alt, bør gi politiet tilgang til et verktøy som gjør at de, uten å gå veien om domstolene, kan gå til en leverandør og fremskynde bevaringen av spesifikk trafikkdata, slik at disse ikke går tapt i løpet av den tiden det tar å få en kjennelse i domstolen.
Ifølge Dagens Nyheter ønsker samtlige av riksdagspartienes ungdomsorganisasjoner å stoppe datalagringsdirektivet.
Saken behandles i plenum 21. mars, og skal gjelde fra 1. mai.
Europakommisjonen forventer å legge fram et forslag til endring av datalagringsdirektivet i juli i år. For tiden jobber Kommisjonen med en konsekvensanalyse. Seks medlemmer i Europaparlamentet fra De grønne-EFA sendte 5. mars en henvendelse til Kommisjonen hvor de insisterer på at alternative forslag, som framskyndet bevaring og målrettet innsamling av trafikkdata, også bør inngå i analysen. Framskyndet bevaring (expedited preservation) betyr at man i stedet for å lagre alt, bør gi politiet tilgang til et verktøy som gjør at de, uten å gå veien om domstolene, kan gå til en leverandør og fremskynde bevaringen av spesifikk trafikkdata, slik at disse ikke går tapt i løpet av den tiden det tar å få en kjennelse i domstolen.
onsdag 7. mars 2012
Norge kritisk til EMSAs myndighet offshore
Regjeringen er svært kritisk til at mandatet til EUs sjøsikkerhetsbyrå (EMSA) skal utvides til også å omfatte offshoresektoren. I posisjonsnotatet fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD) står det: «Norway can not support any extension of EMSAs tasks to include safety issues related to the offshore sector; both oil and gas installations as well as mobile offshore installations. Consequently, Norway suggests that any reference to safety analysis related to the offshore sector be deleted from the proposal». Notatet ble sendt til Europakommisjonen og det danske formannskapet 9. februar i år.
Norske myndigheter er positive til at EMSAs forurensingsberedskap (beredskapsskip) på anmodning fra medlemsstatene også skal kunne benyttes ved forurensing fra olje- eller gassinstallasjoner offshore, og ikke som nå bare ved forurensing fra skip. Imidlertid anses det som problematisk at Kommisjonen skal kunne be EMSA om å analysere sikkerheten på flyttbare gass- og oljeinstallasjoner.
Europaparlamentet behandlet saken i desember 2011 og støttet Kommisjonens forslag om at EMSA kan foreta analyser av offshoresikkerhet. Det foregår for tiden forhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen.
I NHDs posisjonsnotat knyttes saken opp mot EUs forslag til forordning om offshoresikkerhet (HMS på sokkelen). Norge ber om at enhver diskusjon om å utvide EMSAs mandat til offshoresektoren bør avvente utfallet av denne prosessen. Norge sendte i desember 2011 et posisjonsnotat hvor det vises til bekymring for både innholdet og formen på Kommisjonens forslag til forordning om sikkerhet offshore.
Se også Brusselbrev fra Per S. Nestande om forslaget til forordning om offshoresikkerhet.
Norske myndigheter er positive til at EMSAs forurensingsberedskap (beredskapsskip) på anmodning fra medlemsstatene også skal kunne benyttes ved forurensing fra olje- eller gassinstallasjoner offshore, og ikke som nå bare ved forurensing fra skip. Imidlertid anses det som problematisk at Kommisjonen skal kunne be EMSA om å analysere sikkerheten på flyttbare gass- og oljeinstallasjoner.
Europaparlamentet behandlet saken i desember 2011 og støttet Kommisjonens forslag om at EMSA kan foreta analyser av offshoresikkerhet. Det foregår for tiden forhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen.
I NHDs posisjonsnotat knyttes saken opp mot EUs forslag til forordning om offshoresikkerhet (HMS på sokkelen). Norge ber om at enhver diskusjon om å utvide EMSAs mandat til offshoresektoren bør avvente utfallet av denne prosessen. Norge sendte i desember 2011 et posisjonsnotat hvor det vises til bekymring for både innholdet og formen på Kommisjonens forslag til forordning om sikkerhet offshore.
Se også Brusselbrev fra Per S. Nestande om forslaget til forordning om offshoresikkerhet.
tirsdag 6. mars 2012
Kvotering eller ikkje i EU?
Europakommisjonen lanserte 5. mars ei høyring om korleis ein skal fremja likestillinga i europeiske styrerom.
Justiskommissær Viviane Reding presenterte samtidig ein nedslåande rapport om kvinner i leiarposisjonar i EU, og viste til mulege kvoteringstiltak: «Personally, I am not a great fan of quotas. However, I like the results they bring».
Rapporten viser store forskjellar mellom EU-landa når det gjeld kvinner i styreposisjonar: frå 27 prosent i finske selskap til tre prosent på Malta.
Justiskommissær Viviane Reding presenterte samtidig ein nedslåande rapport om kvinner i leiarposisjonar i EU, og viste til mulege kvoteringstiltak: «Personally, I am not a great fan of quotas. However, I like the results they bring».
Rapporten viser store forskjellar mellom EU-landa når det gjeld kvinner i styreposisjonar: frå 27 prosent i finske selskap til tre prosent på Malta.
Frihandelsforhandlingar med Mellom-Amerika
EFTA opna nyleg frihandelsforhandlingar med Costa Rica, Honduras, Nicaragua og Panama.
Varehandelen mellom EFTA og dei fire mellomamerikanske landa skal ha auka betydeleg det siste tiåret, og utgjorde nesten éin milliard amerikanske dollar i 2011.
EFTA har i dag 24 frihandelsavtalar som omfattar 33 land (fire er ikkje ratifiserte i Noreg enno, mellom anna avtala med Colombia), og har pågåande forhandlingar med åtte land i tillegg til forhandlingane med dei fire mellomamerikanske landa.
Varehandelen mellom EFTA og dei fire mellomamerikanske landa skal ha auka betydeleg det siste tiåret, og utgjorde nesten éin milliard amerikanske dollar i 2011.
EFTA har i dag 24 frihandelsavtalar som omfattar 33 land (fire er ikkje ratifiserte i Noreg enno, mellom anna avtala med Colombia), og har pågåande forhandlingar med åtte land i tillegg til forhandlingane med dei fire mellomamerikanske landa.
ACTA-behandlinga i gang i Europaparlamentet
Europaparlamentarikarane ønskjer å vita meir om korleis den omstridde ACTA-avtala vil bli handheva, før dei kjem med si tilråding om eventuell godkjenning av handelsavtala. Det kom fram då Komiteen for internasjonal handel (INTA) begynte behandlinga av ACTA i Europaparlamentet førre veke.
Parlamentarikarane ønskjer at EU-domstolen skal undersøkja avtala, slik også Europakommisjonen nyleg har bedd om.
«It is not the intentions of ACTA that raise concerns but its possible unintentional consequences. ACTA lacks detail. The main concerns is how the text might be read», sa saksordførar David Martin (S&D) under første komitebehandling, og fekk støtte frå skyggesaksordførar Christofer Fjellner (EPP): «It's not the trade deal that changes citizens' everyday lives but the legislation that enforces it».
INTA arrangerte også ei høyring om kva ACTA vil ha å seia for borgarrettar og tilgang til medisin, samtidig som Europaparlamentet fekk overlevert 2,4 millionar underskrifter mot avtala. Sven Egil Omdal kommenterte ACTA-behandlinga slik i Stavanger Aftenblad «de fire bokstavene er blitt et symbol på den store kampen om hvem som skal styre nettet, og europaparlamentarikerne har synlig gåsehud av begeistring over at avgjørelsen ligger hos dem».
Etter spørsmål frå Venstre svara nyleg justisminister Grete Faremo slik om Noregs haldning til ACTA: «Regjeringen har ikke inntatt noen offisiell holdning til ACTA. Regjeringen vil eventuelt vurdere om Norge bør søke å slutte seg til ACTA på et senere tidspunkt når avtalen har trådt i kraft og utfallet av ratifikasjonsprosessene i EU og EUs medlemsstater er kjent».
Parlamentarikarane ønskjer at EU-domstolen skal undersøkja avtala, slik også Europakommisjonen nyleg har bedd om.
«It is not the intentions of ACTA that raise concerns but its possible unintentional consequences. ACTA lacks detail. The main concerns is how the text might be read», sa saksordførar David Martin (S&D) under første komitebehandling, og fekk støtte frå skyggesaksordførar Christofer Fjellner (EPP): «It's not the trade deal that changes citizens' everyday lives but the legislation that enforces it».
INTA arrangerte også ei høyring om kva ACTA vil ha å seia for borgarrettar og tilgang til medisin, samtidig som Europaparlamentet fekk overlevert 2,4 millionar underskrifter mot avtala. Sven Egil Omdal kommenterte ACTA-behandlinga slik i Stavanger Aftenblad «de fire bokstavene er blitt et symbol på den store kampen om hvem som skal styre nettet, og europaparlamentarikerne har synlig gåsehud av begeistring over at avgjørelsen ligger hos dem».
Etter spørsmål frå Venstre svara nyleg justisminister Grete Faremo slik om Noregs haldning til ACTA: «Regjeringen har ikke inntatt noen offisiell holdning til ACTA. Regjeringen vil eventuelt vurdere om Norge bør søke å slutte seg til ACTA på et senere tidspunkt når avtalen har trådt i kraft og utfallet av ratifikasjonsprosessene i EU og EUs medlemsstater er kjent».
Ny islandsk meningsmåling om EU-medlemskap
En ny meningsmåling på Island viser at 56,2 prosent er mot EU-medlemskap, 26,3 prosent er for, og 17,5 prosent er usikre. På spørsmål om hva de ville stemt i en folkeavstemning sa 67,4 prosent at de ville stemt nei, mens 32,6 prosent ville stemt ja. I en meningsmåling for et år siden var tilsvarende tall 61,1 prosent og 38,9 prosent. Ja- og nei-svarene er likt fordelt på spørsmålet om EU-søknaden bør trekkes tilbake.
Medlemskapsforhandlingene skal etter planen være sluttført i 2013. Europautredningen peker på at mye kan endre seg på to år og ingen ting kan tas for gitt. Ifølge utredningen er det åpenbart at et eventuelt islandsk medlemskap vil påvirke EØS-avtalens funksjon, og at også selve prosessen vil påvirke dette: «både fordi den trekker kapasitet bort fra EØS-arbeidet og fordi debattene om ja eller nei til EU på Island nødvendigvis også vil handle om forhold som allerede er dekket av EØS og vil kunne påvirke holdningene til disse avtalene».
Medlemskapsforhandlingene skal etter planen være sluttført i 2013. Europautredningen peker på at mye kan endre seg på to år og ingen ting kan tas for gitt. Ifølge utredningen er det åpenbart at et eventuelt islandsk medlemskap vil påvirke EØS-avtalens funksjon, og at også selve prosessen vil påvirke dette: «både fordi den trekker kapasitet bort fra EØS-arbeidet og fordi debattene om ja eller nei til EU på Island nødvendigvis også vil handle om forhold som allerede er dekket av EØS og vil kunne påvirke holdningene til disse avtalene».
EØS-midlene - en del av EØS-avtalen?
«Gjør EØS-midlene til en del av EØS-avtalen», skriver Tom O. Johnsen i en kommentar i siste nummer av Mandag Morgen. Han viser til at et flertall i Europautredningen også anbefaler at Norge tar initiativ til å forhandle fram en avtale med EU om å bidra med økonomisk og sosial utjevning i Europa.
Flertallet i Europautredningen mener at tiden er moden for å ta konsekvensene av at EØS- finansieringsordningen i realiteten har blitt en integrert del av samarbeidet mellom EU og Norge: «Å avtalefeste ordningen på en slik måte vil neppe bety særlig store merkostnader over tid, samtidig som Norge ville oppnå en garanti mot uforholdsmessige krav i fremtiden, og fjerne en fast femårig kilde til politisk uro og konflikt i forholdet til EU». Mindretallet støtter ikke tanken og peker på at en frivillig bidragsordning i denne størrelsesorden kan styrke Norges forhandlingsposisjon i framtidige situasjoner.
Ifølge Tom O. Johnsen er det ingen i Stortinget som på alvor har satt spørsmålstegn ved EØS-midlenes legitimitet. Europautredningen konkluderer med at ordningen har fungert tilfredsstillende og omformingen av ordningen er positiv. Det er ulikt syn på størrelsen av finansieringsordningene. De neste forhandlingene, for perioden 2014-19, starter sannsynligvis i 2013.
Flertallet i Europautredningen mener at tiden er moden for å ta konsekvensene av at EØS- finansieringsordningen i realiteten har blitt en integrert del av samarbeidet mellom EU og Norge: «Å avtalefeste ordningen på en slik måte vil neppe bety særlig store merkostnader over tid, samtidig som Norge ville oppnå en garanti mot uforholdsmessige krav i fremtiden, og fjerne en fast femårig kilde til politisk uro og konflikt i forholdet til EU». Mindretallet støtter ikke tanken og peker på at en frivillig bidragsordning i denne størrelsesorden kan styrke Norges forhandlingsposisjon i framtidige situasjoner.
Ifølge Tom O. Johnsen er det ingen i Stortinget som på alvor har satt spørsmålstegn ved EØS-midlenes legitimitet. Europautredningen konkluderer med at ordningen har fungert tilfredsstillende og omformingen av ordningen er positiv. Det er ulikt syn på størrelsen av finansieringsordningene. De neste forhandlingene, for perioden 2014-19, starter sannsynligvis i 2013.
mandag 5. mars 2012
Skatt på finanstjenester i Norge
Mandag Morgen tar 5. mars opp spørsmålet om når Norge innfører skatt på finanstjenester, og antyder at det vil dukke opp i forslaget til neste års statsbudsjett.
Både Torgeir Micaelsen (Ap), Bård Vegar Solhjell SV) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) uttaler seg positivt om denne typen beskatning til Mandag Morgen, mens FrPs Ketil Solvik-Olsen er skeptisk.
Det har vist seg å være vanskelig å innføre moms på slike tjenester, men andre muligheter utredes. I Norge har man i første rekke sett på aktivitetsskatt. Sigbjørn Johnsen har på spørsmål fra Fremskrittspartiet (i brev av 20. januar 2012 og 23. januar 2012) svart at spørsmål rundt aktivitetsskatt vil bli nærmere utredet i forbindelse med et internt arbeid i Finansdepartementet som ser på finanskriseutvalgets forslag om nye skatter og avgifter.
Dette ble også kommentert av utenriksminister Jonas Gahr Støre i Europautvalgsmøtet 18. oktober 2011: «Jeg kan også nevne at regjeringen i oppfølgingen av finanskriseutvalget utreder mulige utforminger og konsekvenser av henholdsvis en aktivitetsskatt og en stabilitetsavgift for finanssektoren». I NOU 2011:1 Bedre rustet mot finanskriser (kapittel 15) tar Finanskriseutvalget opp bedre skattlegging av finansiell sektor og utdyper både stabilitetsavgift og aktivitetsskatt.
I Statsbudsjettet for 2012, s. 80, står følgende om aktivitetsskatt: «Departementets vurderinger så langt tyder på at det vil være både formelt og praktisk mulig å innføre en aktivitetsskatt. Det må utarbeides et detaljert regelverk for en slik skatt, og dette må eventuelt sendes på offentlig høring.[…] Departementet vil utrede mulige utforminger og konsekvenser av en aktivitetsskatt nærmere og komme tilbake til saken.»
Finansskatt diskuteres også i Danmark. Frankrike innfører skatt på aksjehandel 1. august 2012.I EU er det hovedsak to typer beskatning som diskuteres: aktivitetsskatt og finanstransaksjonsskatt. Finanskomiteen i Europaparlamentet har Kommisjonens forslag om beskatning av finanstransaksjoner til behandling, og plenumsbehandling ventes i juni.
Både Torgeir Micaelsen (Ap), Bård Vegar Solhjell SV) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) uttaler seg positivt om denne typen beskatning til Mandag Morgen, mens FrPs Ketil Solvik-Olsen er skeptisk.
Det har vist seg å være vanskelig å innføre moms på slike tjenester, men andre muligheter utredes. I Norge har man i første rekke sett på aktivitetsskatt. Sigbjørn Johnsen har på spørsmål fra Fremskrittspartiet (i brev av 20. januar 2012 og 23. januar 2012) svart at spørsmål rundt aktivitetsskatt vil bli nærmere utredet i forbindelse med et internt arbeid i Finansdepartementet som ser på finanskriseutvalgets forslag om nye skatter og avgifter.
Dette ble også kommentert av utenriksminister Jonas Gahr Støre i Europautvalgsmøtet 18. oktober 2011: «Jeg kan også nevne at regjeringen i oppfølgingen av finanskriseutvalget utreder mulige utforminger og konsekvenser av henholdsvis en aktivitetsskatt og en stabilitetsavgift for finanssektoren». I NOU 2011:1 Bedre rustet mot finanskriser (kapittel 15) tar Finanskriseutvalget opp bedre skattlegging av finansiell sektor og utdyper både stabilitetsavgift og aktivitetsskatt.
I Statsbudsjettet for 2012, s. 80, står følgende om aktivitetsskatt: «Departementets vurderinger så langt tyder på at det vil være både formelt og praktisk mulig å innføre en aktivitetsskatt. Det må utarbeides et detaljert regelverk for en slik skatt, og dette må eventuelt sendes på offentlig høring.[…] Departementet vil utrede mulige utforminger og konsekvenser av en aktivitetsskatt nærmere og komme tilbake til saken.»
Finansskatt diskuteres også i Danmark. Frankrike innfører skatt på aksjehandel 1. august 2012.I EU er det hovedsak to typer beskatning som diskuteres: aktivitetsskatt og finanstransaksjonsskatt. Finanskomiteen i Europaparlamentet har Kommisjonens forslag om beskatning av finanstransaksjoner til behandling, og plenumsbehandling ventes i juni.
fredag 2. mars 2012
Riksdagspolitikarar mot EU-grenseovervaking
Justiskomiteen i Sveriges riksdag har innvendingar mot forslaget om eit europeisk system for grenseovervaking, som Europakommisjonen presenterte i desember.
Komiteen meiner det strider mot nærleiksprinsippet, og at forslaget er «så oklart och ofullständigt att det inte tillräckligt tydligt framgår att målen med åtgärderna inte kan nås på nationell nivå». I tillegg blir det hevda at ein del av regelforslaga inneber ei så vidtrekkande utviding av yttergrensebyrået Frontex sitt mandat at det ikkje kan sjåast som akseptabelt utifrå nærleiksprinsippet.
Regjeringspartia og Sverigedemokratane reserverer seg mot innvendingane.
Komiteen meiner det strider mot nærleiksprinsippet, og at forslaget er «så oklart och ofullständigt att det inte tillräckligt tydligt framgår att målen med åtgärderna inte kan nås på nationell nivå». I tillegg blir det hevda at ein del av regelforslaga inneber ei så vidtrekkande utviding av yttergrensebyrået Frontex sitt mandat at det ikkje kan sjåast som akseptabelt utifrå nærleiksprinsippet.
Regjeringspartia og Sverigedemokratane reserverer seg mot innvendingane.
Ønsker svensk forbud mot azo-fargestoffer i mat
En enstemmig miljø- og landbrukskomite i Sveriges riksdag ber regjeringen arbeide for at forbudet mot azo-fargestoffer i mat gjeninnføres i Sverige innenfor rammen av EU-regelverket. Regjeringen bør i tillegg arbeide for en frivillig avtale med svensk næringsmiddelbransje som begrenser bruk og salg av matvarer som inneholder azo-fargestoffer.
De omstridte fargestoffene var forbudt i Norge fram til fargestoffdirektivet ble implementert i Norge i 2001. Bakgrunnen for forbudet var at de kunne utløse allergi og overfølsomhetsreaksjoner, spesielt hos barn. Norge ba om unntak fra fargestoffdirektivet, men fikk avslag fra Europakommisjonen. Direktivet var et av flere direktiver som ble omtalt som «matsminkedirektivene». Det var stor motstand mot å tillate fargestoffene, og reservasjon ble vurdert.
Fargestoffene brukes i en del sukkertøy, saft og lignende. En britisk studie fra 2007 viste at fargestoffene kan medføre økt hyperaktivitet hos barn. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurderte studien på oppdrag fra Mattilsynet, og konkluderte med at den var lite relevant for norske forbrukere, siden det var en begrenset bruk av fargestoffene på det norske markedet. Fra juni 2010 er det påbudt å merke alle produkter som inneholder et av fargestoffene, med en advarsel om at disse kan gi negative effekter.
Se også artikkelen: Färgämnet förbjuds till djur – men inte barn - Aftonbladet 6.7.12
De omstridte fargestoffene var forbudt i Norge fram til fargestoffdirektivet ble implementert i Norge i 2001. Bakgrunnen for forbudet var at de kunne utløse allergi og overfølsomhetsreaksjoner, spesielt hos barn. Norge ba om unntak fra fargestoffdirektivet, men fikk avslag fra Europakommisjonen. Direktivet var et av flere direktiver som ble omtalt som «matsminkedirektivene». Det var stor motstand mot å tillate fargestoffene, og reservasjon ble vurdert.
Fargestoffene brukes i en del sukkertøy, saft og lignende. En britisk studie fra 2007 viste at fargestoffene kan medføre økt hyperaktivitet hos barn. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurderte studien på oppdrag fra Mattilsynet, og konkluderte med at den var lite relevant for norske forbrukere, siden det var en begrenset bruk av fargestoffene på det norske markedet. Fra juni 2010 er det påbudt å merke alle produkter som inneholder et av fargestoffene, med en advarsel om at disse kan gi negative effekter.
Se også artikkelen: Färgämnet förbjuds till djur – men inte barn - Aftonbladet 6.7.12
Transport - kabotasje og kjøre- og hviletid
Transportkomiteen i Sveriges riksdag har på egen hånd utarbeidet en rapport hvor de ser på tilsynet med lastebiltransport, blant annet kabotasje, kjøre- og hviletid, sikring av last og overlast. Kabotasje, at et utenlandsk firma kan ta oppdrag inne i et annet EØS-land, har også vært et tema i Norge.
Rapporten utarbeidet av representanter i Riksdagens transportkomite slår fast at tilsynet må bli bedre og at det er viktig å «följa upp regelverket kring beställarnas ansvar, särskilt med tanke på problemen med otillåten cabotage och olaglig yrkestrafik samt osunda arbetsvillkor för förarna». Videre pekes det på at tungtrafikk er grenseoverskridende og at det er viktig med økt harmonisering av EU-landenes bøter og sanksjoner ved overtredelse av kjøre- og hviletidsbestemmelser.
EU behandler for tiden en revisjon av forordningen om digital tachograf/ferdskriver. Målet er å gjøre misbruk av tachografen vanskeligere, styrke håndhevingen av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, og redusere administrative kostnader. Europaparlamentets transportkomite (TRAN) diskuterte saken 28. februar. Komiteen går inn for en sammenslåing av førerkortlisensen med det såkalte sjåførkortet. Dette har flere av medlemslandene, blant annet Sverige, vært negative til. EUs talsmann for datasikkerhet skriver i en uttalelse fra februar i år at et felles kort vil ha «a significant impact on the fundamental right to the protection of personal data». Andre spørsmål som diskuteres er kostnadene for transportnæringen, kostnadseffektiviteten av forslaget generelt og hvilke kjøretøyer som skal få unntak.
Rapporten utarbeidet av representanter i Riksdagens transportkomite slår fast at tilsynet må bli bedre og at det er viktig å «följa upp regelverket kring beställarnas ansvar, särskilt med tanke på problemen med otillåten cabotage och olaglig yrkestrafik samt osunda arbetsvillkor för förarna». Videre pekes det på at tungtrafikk er grenseoverskridende og at det er viktig med økt harmonisering av EU-landenes bøter og sanksjoner ved overtredelse av kjøre- og hviletidsbestemmelser.
EU behandler for tiden en revisjon av forordningen om digital tachograf/ferdskriver. Målet er å gjøre misbruk av tachografen vanskeligere, styrke håndhevingen av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, og redusere administrative kostnader. Europaparlamentets transportkomite (TRAN) diskuterte saken 28. februar. Komiteen går inn for en sammenslåing av førerkortlisensen med det såkalte sjåførkortet. Dette har flere av medlemslandene, blant annet Sverige, vært negative til. EUs talsmann for datasikkerhet skriver i en uttalelse fra februar i år at et felles kort vil ha «a significant impact on the fundamental right to the protection of personal data». Andre spørsmål som diskuteres er kostnadene for transportnæringen, kostnadseffektiviteten av forslaget generelt og hvilke kjøretøyer som skal få unntak.
Abonner på:
Innlegg (Atom)