Kommisjonen godkjenner dansk pressestøtte

Den danske pressestøtten inkluderer både trykte og internettbaserte medier, etter at det i januar ble politisk enighet om å gå bort fra den tradisjonelle distribusjonsbaserte modellen for mediestøtte, og over til en modell basert på redaksjonell produksjon.

Europakommisjonen har nå fastslått at den danske pressestøtten ikke bryter med EUs statsstøtteregler, og konkluderer med at ordningen vil støtte mediepluralisme i tråd med EUs målsetninger, uten at det medfører urimelige konkurransedreininger på det indre marked.

«Jeg er glad for, at Kommissionen har godkendt vores mediestøtteordning, og for de rosende ord fra EU-kommissær Joaquin Almunia, der har kaldt ordningen et perfekt eksempel på, hvordan man kan sikre både mediepluralisme og nyhedsindhold af høj kvalitet», sier den danske kulturminsisteren Marianne Jelved i en pressemelding.

Støtteordningen til dansk presse har et årlig budsjett på 363,6 millioner kroner. Støtten må ikke overskride 35 prosent av et medies redaksjonelle kostnader, og det enkelte medie kan maksimalt få tildelt 17, 5 millioner kroner. Kommisjonen konstaterer at støtten er begrenset til det minimum som er nødvendig for å støtte målsetningene om mediepluralisme og mediefrihet. Lovforslaget behandles nå i Folketinget, og forventes vedtatt i desember 2013.

Kulturdepartementet sendte 20. juni et forslag til en mer plattformnøytral pressestøtte til EFTAs overvåkingsorgan ESA for godkjenning. Kulturminister Thorhild Widvey (H) har varslet at regjeringen i tillegg vil innføre lav moms for elektroniske medier. På Norsk Redaktørforenings møte 5. november sa ministeren at dette også må avklares med ESA: «Men der Stoltenberg-regjeringen viste til EØS-avtalen og momsdirektivet som begrunnelse for å ikke gjøre noe, vil jeg i samarbeid med Europaministeren gå i dialog med ESA om dette».

EU-høring om marin bioteknologi

Europakommisjonen ønsker innspill om marin bioteknologi, for bedre å kunne vurdere om det er behov for tiltak på EU-nivå. Høringen går fram til 10. februar, og er en del av EUs strategi for «blå vekst». I denne strategien, som er merket som EØS-relevant, er marin bioteknologi et av fem satsningsområder.

Kommisjonen ønsker spesielt innspill om innovative anvendelser som ligger i forkant (spydspiss), for eksempel innenfor medisin, drivstoff eller miljøovervåking. Disse kan ha stort vekstpotensiale, og utvikle seg til å bli et viktig bidrag til smart og bærekraftig vekst i Europa. Høringen kan føre til at Kommisjonen deretter gjennomfører en konsekvensanalyse for å

• Vurdere potensialet til marin bioteknologi
• Foreslå mulige alternativer for å fremme utviklingen av sektoren
• Analysere sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvenser.

I debatten om den europapolitiske redegjørelsen sa fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) at: «Den økonomiske aktiviteten til havs intensiveres, diversifiseres og flyttes lenger fra land. I fremtiden forventes det økt utnyttelse av biologiske ressurser på dyphavet. I dette arbeidet er det oppløftende at Norge og EU deler ambisjonene om å satse mer på biomarine næringer [...] For fiskeri- og havnasjonen Norge er det svært viktig at våre forskningsinstitusjoner utnytter fullt ut de mulighetene som Horisont 2020 gir».

Skatteunndragelse: Kommisjonen foreslår å tette hull

Det skal bli slutt på at store virksomheter kan flytte penger mellom EU-landene for å unngå å betale skatt. «Når EU-regler er utnyttet for å unngå å betale skatt, da trenger vi å justere dem», sa EU-kommissær Algirdas Šemeta da han la fram forslag til endring av mor-datter-selskapsdirektivet. Forslaget er ikke merket som EØS-relevant. Forslaget må vedtas enstemmig i Rådet, og Kommisjonen håper at direktivet skal være gjennomført i EU-landene i løpet av 2014.

Bekjempelse av skatteunndragelser har vært et sentralt tema både i EU og internasjonalt (OECD, G20 og G8). Store virksomheter som Apple, Amazon, Google og Starbucks er blant selskapene som har vært i søkelyset for aggresiv skatteplanlegging. EUs mor-datter-selskapsdirektiv ble opprinnelig vedtatt for å hindre dobbeltbeskatning av selskaper med datterselskaper i ulike EU-land. Problemet er at selskaper har utnyttet forskjellene i medlemslandenes skattesystemer. Kommisjonen ønsker med det nye forslaget å hindre disse mulighetene. Forslaget går blant annet ut på å at alle land skal innføre antimisbruksregler, samt regler for å bekjempe såkalte «hybride lånearrangementer».

Et annet EU-tiltak for å bekjempe skatteunndragelser ble lagt fram i juni. Det gjelder et forslag om å utvide den automatiske informasjonsutvekslingen i EU til også å omfatte utbytte, kapitalgevinster, alle andre former for finansielle inntekter og kontosaldoer. Forslaget endrer blant annet EUs sparedirektiv (2003/48). Hverken forslaget eller sparedirektivet er EØS-relevante. Norge har lenge ønsket å forhandle med EU om en norsk tilknytning til sparedirektivet.

WTO-avgjørelse i selsaken - vil Norge anke?

WTO-panelet la mandag fram sin avgjørelse i selsaken. Norge og Canada tok saken til WTO for å få avgjort om selforordningen er i strid med EUs WTO-forpliktelser. De la vekt på at EUs omsetningsforbud er utformet på en diskriminerende måte og at forbudet er mer handelsrestriktivt enn nødvendig. Norge og Canada får støtte på det første punktet, noe som omtales som en «delseier»:

• EUs selforordning er i strid med WTO- regelverket om ikke-diskriminering. EU kan ikke forby import av selprodukter samtidig som produkter fra sel fanget av inuitter på Grønland er unntatt fra forbudet. Det samme gjelder unntaket for småskalafangst som har til hensikt å regulere bestanden. Dette unntaket må også gjelde utenfor EU.
• EUs selforordning er ikke mer handelsrestriktiv enn nødvendig. WTO er enige med EU i at forbudet kan rettferdiggjøres av hensyn til offentlig moral.

Avgjørelsen kan tolkes som at EU kan fortsette sitt forbud så lenge de unngår diskriminering. Partene kan anke avgjørelsen innen 60 dager. Utenriksdepartementet sier i en pressemelding at det «gjennomføres en grundig vurdering av om det fra norsk side kan være ønskelig å anke deler av rapporten». Den canadiske regjeringens uttalelser er klarere: «Canada will appeal to the WTO Appellate Body any findings that would allow this unfair ban to continue». Europakommisjonen varsler, som Norge, at de vil undersøke rapporten før de tar en beslutning.

 

Tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen sa i Europautvalget 5. juni at saken først og fremst handler om viktige prinsipper knyttet til retten til å drive bærekraftig forvaltning og til å kunne omsette produkter fra fangst og fiske.

 

Selsaken har også en tilknytning til Arktisk Råd. På møtet i mai ble det tatt en prinsippbeslutning om at EU skal bli observatør, men dette vil først skje når «visse utestående spørsmål» mellom EU og Canada er avklart. Norge har ikke vært enig med Canada om dette kravet.

Hemmeleg strategi for mediedekning av EU/USA-forhandlingar

I eit hemmeleg dokument frå Europakommisjonen, som danske NOTAT har fått tilgang til, blir EU-landa oppmoda om å samarbeida om ein kommunikasjonsstrategi på tvers av EU for å sikra positiv mediedekning av frihandelsforhandlingane med USA (TTIP).

Dokumentet blei fremja i samband med eit møte om PR-strategi sist fredag, og målet er mellom anna å kommunisera det positive TTIP inneber for EU (til dømes gevinstar og globalt leiarskap på handelsområdet). Dette skal sikrast gjennom å definera vilkåra for debatten tidleg, og hindra at ein heile tida skal måtta forsvara kva TTIP ikkje handlar om (ikkje personvernforhandlingar og ikkje om mindre EU-regulering av standarder).

I dokumentet forklarer Kommisjonen mellom anna korleis medlemslanda kan bruka førehandsprodusert informasjonsmateriell i kommunikasjonsarbeidet, til dømes om kvifor TTIP ikkje er likt den omstridde ACTA-handelsavtala som blei avvist av Europaparlamentet ifjor. EurActiv skriv at Kommisjonen ikkje ønskjer å kommentera det lekka dokumentet.

Den europeiske forbrukarorganisasjonen BEUC har tidlegare denne månaden etterspurd å bli meir inkludert i frihandelsforhandlingane: «Only transparent negotiations will appease civil society’s conclusion that hard-fought rights are at risk».

I førre veke vedtok Sveriges riksdag å endra offentlegheitsreglane slik at mellom anna EU-dokument kan hemmelegstemplast av svenske styresmakter. Dette skal sikra at Sverige oppfyller forpliktingar for å kunna delta i internasjonalt samarbeid. Peter Eriksson frå Miljöpartiet, som stemte imot den nye paragrafen, seier til Svenska Dagbladet at det er «den største innskrenkinga i moderne tid av den openheitskultur som Sverige har stått på for».

EU-land dannar «drone-klubb»

Forsvarsministrar frå sju EU-land har signert ein intensjonsavtale om å delta i eit samarbeid for utvikling av dronar. Det var på eit møte i Det europeiske forsvarsbyrået (EDA) i førre veke at Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Nederland, Polen og Spania blei einige om å danna ein slik «klubb».

Målet skal vera felles produksjon av dronar frå og med 2020, og EDA viser til at tiltaket handlar om samarbeid på eit område fleire medlemsland allereie arbeider med.

Intensjonsavtalen kjem i forkant av EU-toppmøtet om forsvars- og sikkerheitspolitikk i desember, kor det er venta at dronar blir eit tema. På EDA-møtet sist veke blei fleire land også einige om eit felles investeringsprogram for bruk av dronar i sivilt luftrom.

Det finst allereie fleire samarbeid om utvikling av dronar i Europa i dag, mellom anna er Sverige med i eit prosjekt kalla «euro-Ucav», som handlar om utvikling av ubemanna luftfartøy. På NTNU driv ein også med droneforsking.

I ein rapport frå FNs spesialrapportør tidlegare i haust blei det åtvara mot utbreiinga av dronar. FN-sambandet i Noreg arrangerte nyleg ein debatt om dronar i krig og brot på folkeretten.

Må norsk moms på posttjenester endres?

Europakommisjonen tar Sverige til EU-domstolen på grunn av merverdiavgift på posttjenester. Både Norge og Sverige har merverdiavgift på alle posttjenester. Ifølge EU-regelverket kan man ikke ha mva på leveringspliktige posttjenester. Kommisjonen viser til en EU-dom fra 2009 om at fritak fra merverdiavgift gjelder alle som leverer universelle tjenester («universal service provider»), uansett om det er offentlige eller private bedrifter.

Merverdiavgift er ikke en del av EØS-avtalen, men Norge kan likevel ende opp med å gjøre endringer. I Meld St. 18 (2011-2012) Virksomheten til Posten Norge AS står det: «Norge vil isolert sett kunne fortsette gjeldende konkurransenøytrale praksis med mva. på alle posttjenester. I og med at de ulike postselskapene med leveringsplikter i økende grad konkurrerer i hverandres nasjonale hjemmemarkeder, bør likevel Norge følge utviklingen nøye, og vurdere å endre de norske mva-reglene dersom de øvrige nordiske landene innfører (fortsetter med i Danmarks tilfelle) unntak for pålagte leveringspliktige posttjenester».

EU-innvandring til Sverige: «velferdsturistene» uteble

Hvilken virkning har arbeidsinnvandring fra Øst- og Sentral-Europa hatt på Sverige? Det er temaet i en ny rapport fra Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps), skrevet av Christer Gerdes og Eskil Wadensjø ved Stockholms universitet.

I en sammenligning av EU-innvandrere i yrkesaktiv alder med personer født i Sverige kommer det fram at innvandrerne:

• er relativt velutdannede
• ikke er konsentrert i visse sektorer
• har litt lavere arbeidsinntekt (6 prosent)
• ikke mottar mer i støtte

Rapporten omfatter innvandrere fra EU-utvidelsen i 2004 og 2007. Sverige var et av de få landene som ikke benyttet overgangsreglene for å begrense innvandringen. De fleste har kommet fra Polen og Romania, samt de baltiske landene. Forfatterne peker på at antallet som har kommet fra de nye EU-landene er lite sammenlignet både med det samlede svenske arbeidsmarkedet og den totale innvandringen til Sverige. Det var derfor ikke ventet noen store effekter på sysselsetting og lønn.

Forfatterne bekrefter bildet som kommer fram i meddelelsen som Europakommisjonen la fram denne uken: «de sosiale turistene uteble». Meddelelsen er en del av rapporteringen som Rådet påla Kommisjonen tidligere i år om å vurdere hvilke konsekvenser fri bevegelse av personer har på de nasjonale velferdssystemene, og å foreslå tiltak mot misbruk. Denne ukens meddelelse inneholder lite nytt i forhold til Kommisjonens uttalelser i midten av oktober i forbindelse med at en av delrapportene ble offentliggjort: EU-borgere som slår seg ned i et annet EU-land belaster ikke velferdsordningene mer enn nasjonale borgere.

Spillmonopol: Sverige må endre regler, Finland får godkjent

Europakommisjonen pålegger Sverige å endre deler av spillmarkedet, mens de finske reglene godkjennes. Sakene mot Sverige og Finland går tilbake til henholdsvis 2007 og 2006,  og gjelder spillmonopolene i de to landene og nasjonale regler for regulering og tilsyn. I handlingsplanen, som ble lagt fram for ett år siden, varslet Kommisjonen at de på nytt ville se på traktatbruddsakene mot en del medlemsland, blant andre Sverige og Finland. Det har de nå gjort, og 20. november resulterte dette i:

• To grunngitte uttalelser til Sverige, hvor de får to måneder på å gjøre tiltak. Kommisjonen peker på at den restriktive spillpolitikken ikke er konsekvent, og at selskapene som har monopol ikke er utsatt for tilstrekkelig statlig kontroll. Uttalelsene gjelder veddemål i idretten og nettpoker.
• Saken mot Finland avsluttes. Kommisjonen mener tippeselskapet Veikkaus og spillautomatforeningen RAYs monopol er innenfor rammene til EU-regelverket. De finske lovene ble endret i 2012.
• Seks land har mottatt åpningsbrev hvor de blir bedt om å gi mer informasjon om nasjonale ordninger. Det er Polen, Litauen, Tsjekkia, Belgia, Kypros og Romania.

I fjorårets handlingsplan ble det ikke foreslått felles EU-regler på området. Landene kan selv bestemme målene for politikken. Restriksjoner godtas for å beskytte forbrukere og hindre kriminalitet, dersom det er i tråd med EU-retten. I en EU-dom i februar ble det slått fast at monopol på pengespill bare er forenelig med EU-retten dersom monopolisten er underlagt en effektiv og streng kontroll fra myndighetenes side. Ifølge Europaportalen.se kan det ventes flere tiltak mot medlemslandene. Tilsammen har Kommisjonen mottatt 75 klager mot 20 EU-land.

Norge må endre støtten til offentlige sykehusapotek

Finansieringen av offentlig eide sykehusapotek er ikke i tråd med statsstøttereglene mener EFTAs overvåkingsorgan ESA, og foreslår flere tiltak. Norsk myndigheter må innen 20. desember svare på om de aksepterer tiltakene.

Sykehusapotekene selger legemidler og andre produkter direkte til forbrukere, i konkurranse med private apotek. ESA peker på at dagens finansieringssystem ikke hindrer at offentlige midler overføres til den konkurranseutsatte virksomheten.

Stortinget endret apotekloven i 2009 slik at det ble like vilkår for etablering av sykehusapotek for private og offentlige aktører. I forbindelse med høringen uttalte Apotek 1 at likebehandling av offentlige og private aktører ikke kun må være tema i forbindelse med konsesjonstildeling, men også gjøres gjeldende for alle deler av sykehusapotekenes virksomhet hvor disse opptrer i konkurranse med primærapotek. Apotek 1 etterlyste en prinsipiell debatt om hvordan sykehusapotek er drevet og organisert.

Kommisjonen anbefaler ikke mikrostatene i EØS

Mikrostatene Andorra, Monaco og San Marino bør ikke bli en del av EØS-avtalen, mener Europakommisjonen, og anbefaler i stedet at det inngås en eller flere rammeavtaler med landene. Det kommer fram i Kommisjonens rapport til Rådet og Europaparlamentet, som ble lagt fram 18. november. Rapporten er et svar på at Rådet i desember i fjor ba Kommisjonen om å vurdere disse to mulighetene for tilknytning.

Kommisjonen skriver at deltakelse for mikrostatene i EØS-avtalen på det nåværende tidspunktet ikke blir sett på som en mulighet på grunn av politiske og institusjonelle grunner:

• Landene må være medlem av EFTA. Dette krever enstemmighet blant de fire EFTA-landene.
• EØS-posisjonene ovenfor EU er enstemmige. Deltakelse av ytterligere tre land vil gjøre dette mer komplisert og tidkrevende.
• Mikrostatene må bli en del av EFTAs frihandelsavtaler med tredjeland.

Kommisjonen anbefaler at man forhandler fram egne eller en felles «Framework Association Agreement» med de tre landene. Kommisjonen foretrekker en felles avtale, og at man tar hensyn til hvert lands spesielle situasjon enten i hoveddelen av avtalen eller i protokoller. Tilgang til det indre markedet er viktigst, men den kan også omfatte andre områder som justis, landbruk, fiskeri, regionalpolitikk og utenrikspolitikk. Det understrekes at ordningen må være dynamisk. I tillegg legges det vekt på homogenitet, en overvåkings- og domstolsløsning, samt tvisteløsning.

Rapporten omtaler EFTA-sekretariatets viktige rolle knyttet til å utarbeide lister over rettsakter som skal tas inn i EØS-avtalen. Kommisjonen mener det er verd å se på en informasjonsdeling mellom EFTA-sekretariatet og mikrostatene, i stedet for å opprette en ny institusjon. Når det gjelder en overvåkings- og domstolsløsning så anbefales det å se på om dette kan legges til henholdsvis Kommisjonen og EU-domstolen. Avtalen må definere omfanget av og i hvilken grad beslutninger i EU-byråer skal ha direkte virkning i mikrostatene.

EU og Sveits ser for tiden på mulige institusjonelle tilpasninger. Sveits har avvist en EØS-lignende løsning. Ifølge Europolitics har Rådets EFTA-gruppe (ekspertgruppe) i dag den første debatten om de framtidige forhandlingene mellom EU og Sveits om de institusjonelle spørsmålene. Utgangspunktet for diskusjonen er en skriftlig «anbefaling» (ikke tilgjengelig) fra EUs utenrikstjeneste (EEAS).

EDPS: Telekompakken innbyr til nettovervåking

Europakommisjonens forslag til forordning om et indre marked for telekommunikasjon vil legge urimelige begrensninger på et fritt Internett, skriver EUs tilsyn for datasikkerhet (EDPS) i en pressemelding. De ønsker prinsippet om nettnøytralitet velkommen, men sier det vil ha liten betydning så lenge tilbydere gis nærmest ubegrenset rett til å administrere trafikken. EDPS hevder forslaget fremmer regler som vil gjøre det mulig å overvåke internettbruk, som sendte og mottatte eposter, besøkte nettsteder og nedlastede filer, med formål å filtrere, forsinke og begrense tilgang til ulovlige tjenester og innhold.

«Any monitoring and restriction of the internet activity of users should be done solely to achieve a targeted, specific and legitimate aim. The large-scale monitoring and restriction of users’ internet communications in this proposal is contrary to EU data protection legislation as well as the EU Charter of Fundamental Rights. Such interference with the rights to personal data protection, confidentiality of communications and privacy will do little to restore consumer confidence in the electronic communications market in Europe», sier Peter Hustinx, leder av EDPS.

I en kommentar fra EØS/EFTA-landene støtter de målene som er uttrykt i forslaget, men legger til at mange av problemstillingene som reises er komplekse og utfordrende, både for markedsaktører og nasjonale myndigheter. 

Forbrukerombudet sier forslaget har mange positive sider som vil komme både europeiske forbrukere og tjenesteytere til gode, men frykter at de nye reglene vil føre til lengre bindings- og oppsigelsestider i mobil-, tv- og bredbåndmarkedet.

«De foreslåtte endringene vil begrense forbrukernes mulighet til å velge fritt mellom ulike tjenester og abonnementsformer. Dersom det vedtas, vil det være et tilbakesteg for forbrukere i Norge og enkelte andre EU-land», sier forbrukerombud Gry Nergård.

I følge regjeringens EØS-notat, ønsker Kommisjonen at utkastet til forordning skal vedtas av Rådet og Europaparlamentet våren 2014, før valget på nytt Parlament i mai 2014.

Sjøfolks arbeidsrettigheter bedres - hva med norske unntak?

Europakommisjonen foreslår å styrke sjøfolks arbeidsrettigheter. Fem EU-direktiv, som gjelder arbeidstakeres rett til informasjon og til å bli hørt, åpner for unntak for arbeidstakere på skip og fiskefartøyer. Kommisjonen foreslår å fjerne muligheten for unntak.

Norge har benyttet seg av unntak både når det gjelder direktiv om informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere ( 2002/14/EF) og direktivet om virksomhetsoverdragelse (2001/23/EF). Disse to unntakene ble sist vurdert da Stortinget før sommeren vedtok den nye skipsarbeidsloven. Unntakene har sammenheng med flaggstatsprinsippet.

I forslaget vises det til at åtte land ikke har benyttet seg av unntaket, blant dem Sverige, og åtte land har benyttet seg av unntaket i ett av direktivene. Kommisjonen ønsker like konkurransevilkår i EUs maritime sektor, og foreslår derfor endringer som vil bety at samme kategori arbeidstakere behandles likt i alle EU-land. I tillegg til de to direktivene som er nevnt ovenfor foreslås det endringer i insolvensdirektivet (2008/94/EF), direktiv om informasjon til og konsultasjon med ansatte i multinasjonale foretak (2009/38/EF) og direktivet om masseoppsigelser (98/59/EF). Det foreslås en overgangsperiode på 5 år.

I forslaget fra Kommisjonen åpnes det for at nasjonale myndigheter kan gjøre unntak fra direktivet om virksomhetsoverdragelser på grunn av de spesielle forholdene i sjøfartssektoren. Dette er knyttet til bruk av «avkjølingsperioder», som i et sterkt konkurransepreget marked for kjøp og salg av skip kan gå ut over konkurranseevnen til selgere fra EU-land.

Utstasjoneringsdirektivet gjelder ikke for arbeidstakere i handelsflåten. Direktivet ble vurdert, men Kommisjonen har ikke foreslått endringer.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 15. november 2013

Referat

Informasjonspakke

 

Statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU orienterte om:

• EUs tredje postdirektiv
• Legemidler og pediatri 
• Tollregimet for ost og kjøtt

Ingen Hellas-retur - hvem skal behandle asylsøknaden?

Det greske asylsystemet har brutt sammen. Hvilken plikt har land til å vurdere søknader fra asylsøkere som ifølge Dublin-regelverket skulle ha vært behandlet i Hellas? I en uttalelse til den høyere administrative domstolen i den tyske delstaten Hessen, konkluderte EU-domstolen med at asylsøkeren ikke kunne returneres til Hellas fordi det er en reell risiko for at han vil bli behandlet «inhumant eller nedverdigende». Tyskland kan i prinsippet henvise asylsøknaden til et annet medlemsland. Dersom denne prosessen tar urimelig lang tid, har Tyskland plikt til å behandle søknaden selv. Flere av EU-landenes regjeringer hadde innlegg i EU-domstolen.

Dublin II-forordningen skal motvirke at asylsøkere blir henvist frem og tilbake mellom land uten å få søknaden behandlet. EU-kommissær Cecilia Malmströms talsmann, Michele Cercone, sier til Euractiv at dette ikke er den første uttalelsen fra EU-domstolen som går mot hovedprinsippet om at det er det landet hvor søknaden først blir levert inn som er ansvarlig for saken.

Kommisjonen startet i 2010 en traktatbruddprosedyre mot Hellas. Euractiv viser til at mange asylsøkere sitter i lukkede mottak. Dette er ikke akseptabelt sier Cercone, med mindre det er fare for asylsøkerens egen sikkerhet.

Nye regler for statsstøtte til film

Europakommisjonen har vedtatt nye retningslinjer for statsstøtte til film og andre audiovisuelle verk. De nye reglene gjør det lettere for medlemsland å subsidiere filmproduksjon, skriver EUobserver. Myndigheter kan nå støtte opptil 50 prosent av en films samlede kostnader, fra manus og produksjon, og frem til distribusjon og markedsføring. Manuskriptskriving, prosjektutvikling og produksjon av «vanskelige» filmer er unntatt fra denne grensen. For samproduksjoner over landegrenser kan støtten økes til 60 prosent. Myndigheter kan også kreve at mellom 50-80 prosent av budsjettet til statsstøttede filmer brukes innenlands.

«Målet med disse nye regler er at opmuntre til en dynamisk audiovisuel aktivitet i Europa samtidig med bevare EU's kulturelle mangfoldighed. De udgør en fælles EU-ramme for statsstøtte finansieret af medlemsstaterne, som tager højde for den audiovisuelle sektors europæiske dimension og sikrer dens levedygtighed og konkurrenceevne », sier Joaquín Almunia, visepresident i Kommisjonen og kommissær for konkurransepolitikk.

Medlemslandene må innen to år bringe sine støtteordninger i overenstemmelse med de nye retningslinjene. For Norges del er det EFTAs overvåkingsorgan ESA som skal godkjenne støtteordningene. ESA vil normalt vedta retningslinjer om statsstøtte noen måneder i etterkant av Kommisjonens regelverk og tilsvare disse, men være tilpasset EØS-avtalen.

I en veileder fra FAD (2011) om EØS-avtalens regler om offentlig støtte står det (s. 129) : «I retningslinjene for audiovisuell produksjon tillates det normalt en støtteintensitet på 50 %, men for «vanskelige» filmer og lavbudsjettfilmer kan støtten være høyere. ESA har lagt til grunn at norske filmer er «vanskelige» å produsere pga. liten språkutbredelse, og dagens støtteordning strekker seg helt opp til 100 % støtte i enkelte tilfeller.»

I regjeringens forslag til statsbudsjett reduseres støtten til Filmfondet. I et intervju med Aftenposten, sier kulturminister Thorhild Widvey at dette må ses i lys av den nye regjeringens kommende gjennomgang av norsk filmpolitikk.

Europakommisjonen vurderer nasjonale budsjettforslag

Europakommisjonen har for første gang lagt fram en vurdering av eurolandenes budsjettforslag. Vurderingen skal nå presenteres for de nasjonale parlamentene og diskuteres av eurolandenes finansministre 22. november. Den nye prosedyren har utgangspunkt i den nylig vedtatte «two-pack» om styrking av den økonomiske styringen, og er innarbeidet i EUs finanspolitiske kalender, det europeiske semester.

Ingen av landene havner i kategorien «betydelige overtredelser», men fem land står i fare for ikke å oppfylle reglene knyttet til offentlig bruttogjeld og underskudd: Finland, Italia, Spania, Malta og Luxembourg. Finlands gjeld vil trolig overstige 60 prosent av BNP neste år, og er forventet å stige ytterligere. Hellas, Kypros, Irland og Portugal, som er under et spesielt låneprogram, er ikke omfattet av analysen.

Faren for at Kommisjonens vurderinger skal oppfattes som pålegg til landene om å endre nasjonale budsjett, gjør saken sensitiv. EU-kommissær Olli Rehn understreket at: «This exercise is much more about partnership than punishment».

Noen dager før budsjettvurderingen ble lagt fram presenterte Europakommisjonen den såkalte varslingsrapporten. Den er starten på det europeiske semester 2014. Det er 16 land som skal undersøkes nærmere, og i juli vil Kommisjonen legge fram landspesifikke anbefalinger om budsjett og økonomi. At Tyskland for første gang er på listen over land med «potensielle makroøkonomiske ubalanser» har fått en del oppmerksomhet.

Kommisjonen skal blant annet se på det tyske overskuddet i handelsbalansen, som er på 6,5 prosent av BNP over de tre siste årene, og vurdere om det har betydning for den europeiske økonomien. Beslutningen kan sees som en fortsettelse av en kritikkfra USA og IMF av Tysklands økonomiske politikk. Kommisjonens formann José Manuel Barroso presiserte da han la fram rapporten at «Det handler ikke om å stille spørsmål ved Tysklands konkurransekraft. Vi ønsker flere Tyskland i Europa».

Sverige og Danmark er også blant landene som skal undersøkes nærmere. For Danmark er det tap av eksportmarkedsandeler og høy privat gjeld som slår ut. Kommisjonen viser imidlertid til at gjelden i hovedsak er konsentrert i husholdninger med høy inntekt. Høy privat gjeld er også et stort problem i Sverige, mener Kommisjonen.

Europaparlamentet og nasjonale parlament drøfta Europol

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

• LIBE-komiteen i EP hadde i dag invitert nasjonale parlament til å drøfte endringsframlegga til forordninga om Europol - 7 nasjonale parlament deltok
• Semje om styrka reglar for personvern og motstand mot å slå saman Europol og Cepol
• EP og nasjonale parlament er opptatt av ei god organisering av den parlamentariske granskinga av Europol, men usemje om kor sterk rolle EP skal ha
• Eit framlegg som tek til orde for å vurdere å invitere EFTA-landa med som observatørar i granskinga, vart ikkje kommentert

7 nasjonale parlament var representert da borgarretts-, justis- og innanrikskomiteen (LIBE) i Europaparlamentet (EP) i dag hadde invitert til dialog om framlegget til forordning om Europol. Grunnlaget for diskusjonen i dag var dei endringsframlegga som er lagt fram i komiteen, jf. Europaparlamentets oversikt over dokumenta i saken og saksansvarlege.

Saksordføraren, Agustín DÍAZ DE MERA GARCÍA CONSUEGRA (EPP, Spania) presenterte sitt utkast til innstilling og sa han i tillegg til visse overordna spørsmål og definisjonar, er opptatt av framlegget til å slå saman Europol og det europeiske politiakademiet Cepol (som han er imot), korleis Euopol skal styrast, personvern og spørsmålet om parlamentarisk gransking. Denne granskinga skal i samsvar med Lisboa-traktaten skje i regi av EP og nasjonale parlament. Han går inn for at det skal opprettast ei ny eining ("Parliamentary Scrutiny Unit") med ansvar for den praktiske gjennomføringa og at det er leiaren i LIBE som kan ta initiativ til møte. Det er komiteleiar i LIBE og leiaren i justiskomiteen i formannskapslandet som skal leie granskingsmøta. Han sa det alt er forhandla fram 22 kompromiss mellom han og skuggesaksordførarane og at dei vil ha neste drøftingsmøte 4. desember. Her vil parlamentarisk gransking med Europol vere eit sentralt tema.

Ombodsmannen ber Frontex behandla klager

Den europeiske ombodsmannen ber yttergrensekontrollbyrået Frontex etablera ein instans for klager på brot mot EUs grunnleggande rettar.

Ombodsmannen meiner det er viktig at Frontex tar tak i slike klager direkte frå dei partane det gjeld, og aksepterer ikkje byrået sitt syn på at dette berre er ansvaret til medlemslanda.

Frontex har allereie gjennomført fleire endringar i arbeidsmåten for å etterleva dei grunnleggande rettane, men har samtidig avvist behovet for ein klageinstans med at slike enkeltsaker er ansvaret til dei respektive medlemslanda. Ombodsmannen er ueinig i dette og har no sendt ein spesialrapport til Europaparlamentet for å få støtte i arbeidet med å få Frontex til å endra si tilnærming.

Parlamentarikarforsamlinga i Europarådet vedtok i april ein resolusjon som også etterlyser ein slik klageinstans i EU-regi: «for individuals who consider that their rights have been violated by Frontex».

Noreg tar del i arbeidet i Frontex, og bidrar både økonomisk og med personell.

Statsborgerskap til salgs i EU-land

Maltas parlament vedtok denne uken et program for salg av statsborgerskap. Prisen er 650 000 euro for hver søker som ikke er EU-borger, skriver Euractiv. Vedtaket trenger kun presidentens signatur før det er en del av landets lovgivning, og personer med kjøpte statsborgerskap vil med det få bo- og arbeidstillatelse i hele Schengen-området.

Formålet med programmet er å øke inntektene til staten og lokke til seg potensielle investorer, sier statsminister Joseph Muscat, som ser for seg inntekter på 30 millioner euro i løpet av det første året, noe som tilsvarer rundt 45 solgte statsborgerskap. Regjeringen sier søkere vil bli kritisk gjennomgått, og at personer med tilknytning til kriminalitet ikke vil bli godtatt. De hevder også at lignende program planlegges i andre EU-land.

Opposisjonen i landet føler seg overkjørt, og utelukker ikke en folkeavstemning for å få opphevet programmet.

Flere europeiske land selger allerede visum til utenlandske investorer, meldte The Economist i september. Dette er programmer som gir bo- og reisetillatelse innen EU, og etterfølges gjerne av et pass noen år senere. Spania og Irland er land som tilbyr slike programmer. To EU-land, Østerrike og Kypros, tilbyr den riktige typen investorer pass etter kort tid, for en kostnad på mellom 2,5 og 10 millioner euro.

Europakommisjonen sier de ikke har myndighet til å stoppe Malta, eller andre medlemsland, fra å selge EU-statsborgerskap, melder EUobserver. «Member states have full sovereignty to decide to whom and how they grant their nationality,» sier talsman for innenrikspolitikk Michele Cercone.

 

ESA vurderer Høyesteretts dom i verftssaken

EFTAs overvåkingsorgan ESA har mottatt en klage på Høyesteretts avgjørelse i verftssaken. I slutten av oktober informerte ESA Arbeidsdepartementet om at de for tiden undersøker saken for å se om det er grunnlag for en formell sak. EFTA-domstolens president, Carl Baudenbacher, har kritisert Høyesteretts avgjørelse og mener den undergraver EØS-avtalen.

Saken gjelder allmenngjøring av tariffavtaler og en klargjøring av hvilke arbeids- og lønnsvilkår som skal gjelde for utenlandske arbeidere utstasjonert på norske verft. En gruppe verft og NHO gikk til sak mot staten i 2009. Staten og LO vant i tingretten. Borgarting lagmannsrett ba EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse. Uttalelsen fra EFTA-domstolen ble godt mottatt av arbeidsgiverne, som mente at medlemsbedriftene hadde vunnet frem på flere viktige punkter. Staten og LO vant imidlertid i lagmannsretten, og i mars i år ga Høyesterett Staten og LO medhold på alle punkter. Dommen var enstemmig.

Ifølge Eurorett 5/2013 har dommen stor betydning for det norske arbeidslivet, og den viser at Høyesterett både har vilje og evne til å foreta en grundig etterprøving av EFTA-domstolens resonnementer og rettsoppfatning.

Etter dommen sa direktør for arbeidsliv i NHO, Svein Oppegård, til Aftenposten: «Vi er overrasket over at ikke Høyesterett legger mer vekt på rådet fra EFTA-domstolen». LO-leder Roar Flåthen var på sin side svært godt fornøyd med at Høyesterett «tenker selv» og ikke bare godtar alt som kommer fra EFTA.

EFTA-domstolens president «fillerister» Høyesterett, skrev Aftenposten 21. oktober, og viste til hans artikkel i Lov og rett 8/2013. Lederartikkelen i Bergens Tidende 22. oktober omtaler artikkelen og mener Baudenbacher går langt i å antyde at ESA bør innklage Norge for traktatbrudd, noe som vil gi EFTA-domstolen mulighet til å få siste ord: «Det vil være første gang, og en dramatisk sak. [...] Når EFTA-dom­stolen er så irritert over Høyesterett som Carl Baudenbachers artikkel viser, bør saken få en ordentlig avklaring». Se også høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsens artikkel Noen refleksjoner om Norges Høyesterett og EFTA-domstolen i Lov og rett 8/2013.

av

Opprop fra bedriftsledere: Det trengs et nytt EU

Bedriftsledere i Sverige, Tyskland og Storbritannia har gått sammen om et opprop med krav om gjennomgripende EU-reformer. Oppropet er koordinert gjennom Open Europe. Lederne, som til sammen har over en million ansatte, publiserte sine artikler i Dagens Industri, Frankfurter Allgemeine Zeitung og The Sunday Times.
Initiativtakerne ønsker blant annet:

• En tydeligere maktfordeling, der beslutninger tas så nær borgerne som mulig: De nasjonale parlamentene er en av de demokratiske hjørnestenene.
• EU-landenes ulikhet skaper et verdifullt mangfold: EU skal ikke ta beslutninger som direkte skader næringslivet og skattegrunnlaget i et medlemsland.
• Flere frihandelsavtaler og fjerning av dagens hindringer for tjenestebedrifter som vil drive i hele EU.
• EU skal regulere mindre og klokere: Ddetaljstyring går hardest ut over små bedrifter.
• EUs budsjett må reformeres: Mindre til landbruk og regionale støttefond, og mere til handel, forskning og utvikling.

Oppropet avsluttes med: «Ett genomgripande arbete krävs för att förändra EU. Inför valen till Europaparlamentet nästa år vill vi uppmana entreprenörer, företagare och opinionsbildare att slå följe med oss och begära genomgripande reformer. Vi vill se ett mer demokratiskt, växande och kostnadseffektivt Europa».

Homofili kan gi grunnlag for asyl

Europadomstolen har avgjort at homofile kan få flyktningstatus, hvis det kan bevises at de risikerer fengselsstraff i hjemlandet. Det melder EUobserver. Dommen slår også fast at en asylsøker ikke skal kunne forventes å skjule sin legning for å unngå forfølgelse. Dette er en viktig klargjøring siden det tidligere har vært tilfeller hvor myndigheter har avslått asylsøknader med denne begrunnelsen, blogger EU-kommissær Cecilia Malmström.

Saken kommer fra det nederlandske rettssystemet, hvor tre homofile menn fra Sierra Leone, Uganda og Senegal begrunnet sine asylsøknader med frykt for forfølgelse på grunn av homoseksualitet. I Sierra Leone straffes homoseksuelle handlinger med fengsel fra ti år til livstid, i Uganda er straffen fengsel opp til livstid, mens Senegals strafferamme er 1,5-5 års fengsel, i tillegg til bøter.

Domstolen uttaler at homofile skal regnes som det Genève-konvensjonen betegner som en «særlig sosial gruppe», og har krav på flyktningstatus hvis det kan bevises at de blir forfulgt i hjemlandet. Uttalelsen sier videre at kriminalisering av homoseksualitet i et lands lovgivning ikke er alvorlig nok til å kalles forfølgelse, overtredelsen må straffes med fengsel.

Amnesty International uttrykker skuffelse over at kriminalisering av homoseksualitet alene ikke regnes som forfølgelse: «The Court skirted around the real issue in this case and missed a key opportunity to state clearly that to criminalize consensual same-sex conduct ultimately amounts to criminalizing people for who they are and, therefore, amounts to persecution per se, regardless of how often sentences of imprisonment are enforced.»

Det er nå opp til hvert medlemsland å vurdere hvorvidt homofile asylsøkere står i fare for forfølgelse i sine hjemland.

Trafikksikkerhet: EU vurderer intelligent fartstilpasning

Europakommisjonen vurderer for tiden bruk av intelligent fartstilpasning (ISA) som ett av flere tiltak for å redusere alvorlige trafikkulykker. ISA gjør at man får hjelp av bilen til å holde fartsgrensen. Det er tre nivåer: man varsles med lyd eller lys, man får tilbakemelding via motstand i gasspedalen eller det er en fartssperre. Arbeidet ble tatt ett steg videre da Kommisjonen forrige uke publiserte rapporten Evaluation of the application of speed limitation devices and intelligent speed adaptation systems (ISA) to commercial vehicles. Rapportens formål er å evaluere og vurdere endringer i direktiv 92/6 som handler om at lastebiler og busser skal være utstyrt med hastighetsbegrenser. Direktivet er en del av EØS-avtalen.

Rapporten konkluderer blant annet med:

• Det er ikke behov for å endre dagens hastighetsgrenser - 90 km/t for lastebiler og 100 km/t for busser.
• For å bedre trafikksikkerheten bør alle kommersielle kjøretøy ha et ISA-system som gir tilbakemelding via motstand i gasspedalen når fartsgrensen brytes.

Allerede i 2011 ble Kommisjonen oppfordret av Europaparlamentet om å utarbeide et forslag om at kjøretøy skal utstyres med intelligente hastighetsstøttesystemer: «dette forslag skal omfatte en tidsplan,
godkendelsesprocedurer og den hertil nødvendige vejinfrastruktur». Ifølge DinSide mener forsker Rune Elvik i TØI at ISA etterhvert vil bli innført, men at det vil ta tid og at det trolig må tvinges gjennom. At EU har tatt initiativ viser at de tror på teknologien, sier Elvik. En TØI-rapport fra 2012 konkluderte med at ISA er det mest effektive av førerstøttesystemene, og ville i Norge ha ført til 41 færre drepte i trafikken i året.

Britiske myndigheter er svært kritiske til ISA. Ifølge The Guardian skyldes motstanden både en uønsket utvikling med tanke på personvern og at fartssperrer vil være en fare for trafikksikkerheten: «To be forced to have automatic controls in your car amounts to Big Brother nannying by EU bureaucrats».

EU-regler og aluminiumsindustriens konkurranseevne

Europakommisjonen har fått utarbeidet en rapport om situasjonen i aluminiumsindustrien. Rapporten handler om hvilke konsekvenser EUs regelverk, for eksempel klimakvoter og fornybarsatsing, har for konkurranseevnen. Det konkluderes med at åtte prosent av de totale produksjonskostnadene i perioden 2002-2012 er knyttet til EU-reguleringer. «Kommisjonen er forpliktet til å vurdere hvordan disse kostnadene best kan reduseres», står det i pressemeldingen.

Høye energipriser er den viktigste kostnadsdriveren. De utgjør en tredjedel av de totale produksjonskostnadene. Kommisjonen mener følgende konklusjoner kan avledes fra rapporten:

• Det er mulig å produsere aluminium i Europa som er konkurransedyktig, men
• Aluminiumsprodusenter som kjøper kraft i markedet risikerer å tape i konkurransen. Enkelte bedrifter har langtidskontrakter som vil opphøre i de nærmeste årene.
• Derfor kan det være en fare for at flere produsenter må legge ned dersom ikke vilkårene i kraftmarkedet blir bedret, eller at man nasjonalt eller i EU tar tak i saken.

Tall for aluminiumsindustrien i Norge, Island og andre ikke-EU-land er tatt med for sammenligning. Det gjelder blant annet kostnader per produsert tonn aluminium og industriens elektrisitetspriser i 2012. Norge har i tiårsperioden vært det landet EU har importert mest aluminium fra. Importen fra Russland har blitt mindre, og landet ble i 2012 forbigått av Island.

 

Rapporten er utarbeidet av Centre for European Policy Studies (CEPS) og er en del av EUs nye REFIT-program. Programmet ble lansert i desember 2012 og skal se på regelforenkling og reduksjon av administrative byrder. På møtet i Det europeiske råd i oktober ble Kommisjonen bedt om å foreslå «ambitiøse videre skridt for at gøre EU's reguleringsrammer lettere». Fagbevegelsen har kritisert REFIT-programmet fordi det foreslås å frita små- og mellomstore bedrifter fra en del arbeidsmiljøregler.

Gjennomføring av DLD - hva skjer?

Rapporten Data Retention Directive in Europe – A Case Study ble lagt fram 6. november. Den er publisert av SECILE (Securing Europe Through Counter-Terrorism: Impact, Legitimacy and Effectiveness), og er en del av et EU-finansiert prosjekt. Rapporten tar for seg implementeringen av datalagringsdirektivet i EU-land, rettslige utfordringer, traktatbruddsaker og arbeidet i EU med å revidere direktivet. Til slutt er det en tabell som oppsummerer lovgivning, lagringstid, mengden av data som lagres m.m. i de enkelte EU-landene.

Den belgiske regjeringen publiserte 8. oktober forskriften som betyr en endelig gjennomføring av datalagringsdirektivet. Direktivet har vært delvis gjennomført ved en lovendring i juli. Ifølge Europaportalen.se skal trafikkdata lagres i ett år. Foruten politiet, har også sikkerhetstjenesten og den militære etterretningstjenesten tilgang til dataene.

Politiken.dk skrev 10. november at «Pilen peker mot mindre overvåking når Folketinget skal revidere logningsbekentgørelsen». Danmark gjennomførte datalagringsdirektivet i 2007. Den danske regjeringen har fire ganger tidligere fått flertall i Folketinget for å utsette en revisjon av regelverket, i påvente av EUs egen revisjon. Venstre, Liberal Alliance, De radikale og Enhedslisten ønsker at regelverket skal endres. Danmark «overoppfyller» kravene i datalagringsdirektivet. I tillegg til trafikkdata, lagres også til en viss grad informasjon om hvilke nettsider som blir besøkt. Socialistisk Folkeparti er, ifølge Politiken, «tungen på vektskålen». Folketingsmedlem Karina Lorentzen Dehnhardt er åpen for å gjøre endringer, men vil avvente EUs nye direktiv.

ESA til sak mot Norge om luftkvalitet

Norge har ikke innfridd sine forpliktelser knyttet til EØS-avtalens regelverk om luftkvalitet, skriver EFTAs overvåkingsorgan ESA i et åpningsbrev sendt Miljøverndepartementet 6. november. ESA peker på at Norge:

• Har overskredet grenseverdiene for PM16, NO2 and SO2 i perioden 2008-2012.
• Ikke har oppfylt krav knyttet til handlingsplaner for å forbedre luftkvaliteten.
• Ikke har oppfylt plikten til å gjennomføre nøyaktige målinger i områder hvor dette er påkrevd.

Saken har utgangspunkt i en klage fra Norges Astma- og Allergiforbund i 2011. Klageren mente at brudd på reglene i Norge førte til ulovlige nivåer av luftforurensning i flere norske byer. Brevet betyr at ESA har startet en traktatbruddsak mot Norge, og ber om svar fra norske myndigheter innen to måneder.

ESA anerkjenner at Norge, sammen med kommunene, i de siste årene har tatt viktige steg for å ta tak i problemene, men har likevel konkludert med at Norge har brutt forpliktelsene i luftkvalitetsdirektivet (2008/50), som trådte i kraft i 2012, samt i det tidligere rammedirektivet for luftkvalitet (96/62) og tilhørende datterdirektiver.

Tiltak for å komme under grenseverdiene skulle vært gjennomført innen 2013, men kan utsettes til 2015 etter søknad fra kommunene. I juli sendte Miljøverndepartementet notifikasjon til ESA for å få godkjent en utsettelse for Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og Drammen. ESA tar ikke stilling til denne søknaden i åpningsbrevet.

Denne uken lanserte Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet nye luftkvalitetskriterier. «Forurensninger i uteluft kan ha større betydning for helsa enn det vi tidligere har antatt», skriver Folkehelseinstituttet i en pressemelding. Spesielt er kriteriet til svevestøvnivået innskjerpet. Det innebærer at flere norske byer har forurensning som kan være skadelig for folks helse.

GMO igjen på dagsorden i EU

Godkjenning av dyrking av genetisk modifiserte organismer (GMO) er igjen på dagsorden i EU.  Europakommisjonen vedtok 6. november å godkjenne dyrking av den genmodifiserte maisen  Pioneer 1507. Samtidig oppfordrer Kommisjonen til nye forhandlinger i Rådet om å endre utsettingsdirektivet. Forslaget fra 2010, som er EØS-relevant, åpner for at medlemslandene skal ha mulighet til å begrense eller forby dyrking av godkjente GMO på eget territorium.

Det er et vedtak i EU-domstolen i september som presser Kommisjonen til å legge fram godkjenningen av GMO-maisen til en formell behandling. EU-landene har nå tre måneder på å finne et kvalifisert flertall, for eller mot. Dersom det ikke lykkes, vil maisen automatisk bli godkjent av Kommisjonen. Dersom det skjer er det første gang på over ti år at EU godkjenner dyrking av GMO. Ifølge Altinget.dk er det forventet at saken behandles på rådsmøtet 13. desember.

Muligheten land har til å si nei til godkjente GMO var sist på dagsorden under det danske formannskapet. Den gangen utgjorde noen store land, blant andre Tyskland og Frankrike, et blokkerende mindretall. De var redde for at forslaget ville bety en fragmentering av det indre marked og at man ville få problemer med WTO. Det danske kompromissforslaget inneholdt to opsjoner for medlemsland som ønsker å begrense eller forby dyrkning:

• I søknadsprosessen, før godkjenning på EU-nivå, kan et land orientere om at de ikke ønsker dyrking på eget territorium. Dersom dette godtas av søkeren, vil dette området ikke være en del av godkjenningen.
• Dersom landet og søkeren ikke blir enige i søknadsprosessen kan landet, etter vedtak på EU-nivå, begrense eller forby dyrking utfra for eksempel miljøhensyn, by- og landplanlegging og sosioøkonomiske grunner.

Der har vært diskusjon om hvilke kriterier som skal godtas for at land skal kunne begrense eller forby dyrking. Kommisjonen foreslo at det skulle være begrenset til  «public moral», «public order» og «cultural policy», mens Europaparlamentet ønsker at sosioøkonomiske forhold, som miljø og helse også bør eller kan rettferdiggjøre restriksjoner. Førstebehandlingen av forslaget i Parlamentet fant sted i juli 2011. Rådet greide ikke å komme fram til et kompromiss den gangen, - men med Kommisjonens oppfordring 6. november er saken igjen på dagsorden.

Traktatbruddsak mot Norge om studiestøtte og botid

Dersom man søker om studiestøtte til utdanning i utlandet, er det krav om botid i Norge i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de siste fem årene. Det mener EFTAs overvåkingsorgan ESA er i strid med EØS-avtalen, og har nylig sendt et formelt åpningsbrev til Norge. Saken vil bli diskutert i «pakkemøtet» i Oslo mellom Norge og ESA 21.-22. november.

ESA vurderte regelverket allerede i 2004-2007, men saken ble lagt bort fordi rettstilstanden var uavklart. I juni 2012 tapte Nederland en sak i EU-domstolen om krav til botid for å ta med seg studiestøtte til utlandet. Det førte til at ESA like etter dommen åpnet en sak mot Norge. Før sommeren svarte Kunnskapsdepartementet at de norske reglene vil bli endret: «The amendments will result in increased costs, and they will have to be decided through the state budget process for 2015, which means that they will take effect from the academic year 2015-2016». På tross av lovnaden om endring har ESA likevel valgt å åpne en traktatbruddsak mot Norge.

I saken mot Nederland i EU-domstolen, ble Norge nektet å komme med innspill. EU begrunnet avslaget med en ny tolkning av artikkel 40 i EU-domstolens statutter.

EU-veileder om fornybar-støtte og kapasitetsmarked

EU-landene bør fase ut offentlig støtte til fornybar energi, samtidig bør de se utover egne grenser når de utformer kapasitetsmarkeder som skal være reserve for væravhengig fornybar energi. Det kommer fram i en meddelelse som Europakommisjonen la fram 5. november, og som rettleder medlemslandene om hvordan de skal gripe inn i kraftmarkedet. Forslaget er ikke rettslig bindende, men vil ha betydning for Kommisjonens framtidige håndheving av statsstøtte-regelverket og for framtidig EU-lovgivning. Neste uke vil et forslag til nye retningslinjer for statsstøtte til energi og miljø legges fram for høring.

Hensikten med meddelelsen er å:

• Vise hvordan man kan reformere dagens nasjonale støtteordninger
  Støtten skal begrenses til det som er nødvendig. Teknologien er moden og støtte bør fases ut over tid. Endringer i støtteordninger som er uanmeldte og tilbakevirkende bør unngås. «Feed-in tariffs», som er fast-pris-insentiver, bør erstattes av andre mekanismer, som «feed-in premiums» hvor produsentene vil bli betalt markedspris pluss et tillegg.
• Vise hvordan «back-up»-kapasitet best kan utformes
  Kommisjonen åpner for statlig støtte for å sikre tilstrekkelig produksjon av regulerbar kraft, som reserve når det er mangel på sol- og vindkraft. Det kan gi mulighet for subsidier til ulønnsomme gass- og kullkraftverk. Samtidig legges det vekt på at «back-up»-kapasitet skal utformes i et europeisk perspektiv: «It shold not exclude existing capacity only because it lies across a national boarder».

I tillegg til meddelelsen la Kommisjonen også fram fire arbeidsdokumenter, blant annet Guidance on the use of renewable energy cooperation mechanisms, hvor det norsk-svenske el-sertifikatmarkedet får bred omtale.

Se også omtale av EU-delegasjonen.

Ønskjer meir EU-innverknad for nasjonale parlament

Det nederlandske parlamentet ønskjer at dei nasjonale parlamenta får meir innverknad i EU-lovgivinga. I eit nytt posisjonsnotat frå andrekammeret blir det mellom anna føreslått å snu den politiske prosessen: fleire forslag må koma nedanfrå, frå medlemslanda, og færre frå Europakommisjonen.

Parlamentet viser til manglande støtte til EU-lovgivinga blant EU-borgarane, og listar opp fleire konkrete forslag som kan betra situasjonen:
- «Grønt kort»-prosedyre der nasjonale parlament kan ta initiativ til ny EU-lovgiving, og koma med endringsforslag eller forslag om å trekkja tilbake EU-lover.
- «Seint kort»-prosedyre («Late card») som gir nasjonale parlament ein kontrollfunksjon også ved slutten av lovgivingsprosessen, ikkje berre ved byrjinga av lovbehandlinga.
- Utvida subsidaritetsprøving, ikkje berre på lovforslaga, men også på grøn- og kvitbøker.

Det blir også føreslått å utvida «gult kort»-prosedyren, at færre innvendingar frå nasjonale parlament bør vera nok til å krevja omkamp om eit EU-forslag. I dag må minst ein tredjedel av dei nasjonale parlamenta koma med grunngitte fråsegner for å sikra at Kommisjonen revurderer eit forslag. Sist veke blei det klart at forslaget om ei EU-påtalemakt får «gult kort», og det er andre gong i historia dette skjer. Det nederlandske parlamentet ønskjer at samarbeidet mellom nasjonale parlament skal brukast meir til å sikra koalisjonar i «gult kort»-prosedyren. Her blir bruk av nettverket med utsendingar frå nasjonale parlament til EU trekt fram. Stortinget er representert med eigen utsending i Europaparlamentet.

Leiaren for EU-nämnden i Sveriges Riksdag, Allan Widman (FP), er positiv til nye forslag i nærleikskontrollen: «Subsidaritetsprøvinga er jo reaktiv, det går berre an å reagera på initiativ som er tatt. På sikt ser eg ein plass for nasjonale parlament, gjennom samordning med andre for å bli proaktive». Ein gjennomgang viste nyleg at 43 prosent av proposisjonane til Riksdagen i 2012 var eit direkte resultat av EU-avgjerder.

I rapporten blir det også peika på at EU-lovgiving oftare blir vedtatt i første forhandlingsrunde, og at dette reduserer moglegheitene for dei nasjonale parlamenta til å påverka prosessen. Å utnemna nasjonale saksordførarar på bestemte tema kan her auka den nasjonale involveringa, og dermed styrkja den demokratiske legitimiteten.

I Europautvalet 4. november føreslo Bård Vegar Solhjell (SV) at regjeringa kunne presentera forslag til norske posisjonar i enkelte EU-saker i Stortinget før ein tar det til EU, og bad om at det også kunne presenterast skriftleg. Det kunne gjera debatten betre ved at ein fekk fram ulike syn, samtidig som det sikra breiare og tyngre forankring. Statsråd Vidar Helgesen meinte dette var eit interessant forslag, og la til at EU-kommissærar på besøk i Noreg også burde besøka aktuelle stortingskomitear.

Ombudsmannen etterlyser åpenhet i traktatbruddsaker

Den europeiske ombudsmannen oppfordrer Europakommisjonen om å vise mer åpenhet i traktatbruddsaker, skriver Altinget.dk. Bakgrunnen er en klage fra en dansk borger, som ønsket dokumentinnsyn i en sak om hvorvidt den danske regjeringen overholdt fugledirektivet og habitatdirektivet. Klageren hevdet også at Kommisjonen har endret praksis på dette området.

Ombudsmannen konkluderte med en anbefaling til Kommisjonen om å vise mer åpenhet, og hevdet at i mange tilfeller, særlig på miljøfeltet, kunne større grad av offentlighet bidra til løsninger. Korrespondanse mellom Kommisjonen og medlemslandene om traktatbruddsaker er i utgangspunktet fortrolige. Ombudsmannen foreslo at Kommisjonen i hver enkelt sak spør medlemslandene om fortroligheten kan oppheves, og ba også om eksempler på at åpenhet i slike saker har skadet prosessen.

I sitt svar til Ombudsmannen, argumenterer Kommisjonen med at større åpenhet vil kunne føre til at saksgangen blir mindre effektiv, og at flere traktatbruddsaker havner for EU-domstolen: «Hvis dokumenter, der udveksles i igangværende overtrædelsesprocedurer, offentliggøres, vil det uden tvivl mindske chancerne for at nå frem til en gensidigt acceptabel løsning».

Kommisjonen innrømmer at de ikke har konkrete eksempler på at dokumentinnsyn i traktatbruddsaker har ført til slik skade, siden saksdokumentene stort sett aldri blir offentliggjort.

Til tross for sine anbefalinger, mener Ombudsmannen det er mulig å tolke at Kommisjonens nåværende praksis er i samsvar med rettspraksis på området, og saken er nå lukket.

I Perspektiv 05/13 Dokumentinnsyn hos EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan fra Stortingets utredningsseksjon, er et eget kapittel viet innsyn i traktatbruddsaker.

Drøftingar om utanriks- og forsvarspolitikk i Europaparlamentet

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor.

I eit fellesmøte mellom Europaparlamentet (Parlamentet) og nasjonale parlament denne veka, sto framtida til europeisk forsvar på dagordenen. I oktober sto den felles utanrikspolitikken på dagsorden i plenum.

• Fleire dokument frå EUs institusjonar dannar bakgrunn for den komande debatten om forsvar på Det europesike rådet i desember.
• Europaparlamentet ynskjer eit sterkare europeisk forsvarssamarbeid og fekk støtte for synet av dei (få) nasjonale parlamenta som deltok i fellesmøtet om forsvar. 
• Mange understreka behovet for konkret samarbeid for å fremje europeisk forsvarsindustri og samarbeid knytt til t.d. satelittar, kampfly, dronar og cybersikkerheit.
• Mange var opptatt av å kommunisere behovet for europeisk sikkerheits- og forsvarssamarbeid betre.
• Fleire snakka om forsterka samarbeid mellom dei EU-landa som ynskjer dette, men det var også semje om tett samarbeid med NATO.
• Parlamentet ynskjer ein proaktiv utanrikspolitikk med klare priroiteringar.

Les meir.

Datalagring - ekspertgruppe uten norsk deltakelse

EU arbeider med å revidere datalagringsdirektivet. En ny ekspertgruppe for datalagring hadde sitt første møte 10. oktober, hvor det ble vedtatt arbeidsprogram for 2013-15 og retningslinjer for gruppens arbeid. I Europakommisjonens beslutning om opprettelse av ekspertgruppen står det at det kan gis observatørstatus til enkeltpersoner, organisasjoner og kandidatland.

Norge deltok som observatør i den forrige arbeidsgruppen. Den ordningen kom på plass etter det norske vedtaket om å innlemme datalagringsdirektivet i EØS-avtalen. «Videre deltakelse i ekspertgruppe blir vurdert av departementene når Kommisjonens eventuelle utkast til nytt mandat foreligger», skriver Samferdselsdepartementet.

Ekspertgruppen er opprettet som en permanent gruppe, hvor formålet i første omgang er å gi råd om «beste praksis» i implementeringen av datalagringsdirektivet. Det viktigste målet i det toårige arbeidsprogrammet er å utgi en oppdatert håndbok. Den skal inneholde praktiske, ikke-bindende retningslinjer og informasjon rettet mot aktører som er involvert i lagring, tilgang og bruk av data. Det vil bli opprettet undergrupper for å utarbeide enkeltkapitler. Håndboken skal etter planen godkjennes av ekspertgruppen i slutten av 2014.

Stortinget vedtok datalagringsdirektivet i april 2011. Samferdselsdepartementet tar sikte på at lovendringene som gjennomfører direktivet vil tre i kraft 1. januar 2014. Direktivet har ikke blitt innlemmet i EØS-avtalen, fordi Island ønsker å utsette behandlingen av direktivet.

EU-landet Danmark tar sak mot EU til WTO

EU har vedtatt sanksjoner mot Færøyene som betyr at de ikke kan ilandføre eller selge sild og makrell til EU. Nå har Færøyene tatt saken til WTO for å få vurdert om sanksjonen er lovlig. Siden Færøyene ikke er en del av WTO, har den danske regjeringen gitt fullmakt til dette. Det er teknisk sett Danmark, som EU-medlem, som tar en sak mot EU til WTO. Det er en naturlig avgjørelse for Danmark, siden landet ellers ikke ville ha respektert at «noen av landene i riksfellesskapet, nemlig Færøyene og Grønland, står utenfor EU», sier Lars Bracht Andersen ved Aarhus universitet til Politiken.

Danmark stemte mot forslaget om sanksjoner da det ble vedtatt i EU, og har hele tiden arbeidet for en forhandlingsløsning, men er likevel forpliktet til å implementere sanksjonene overfor Færøyene. EU-kommisjonens talsmann gjør det klart at: «EUs beslutning har vært en siste utvei, etter at Færøyene trakk seg fra den eksisterende avtalen for regionen og på egen hånd tredoblet egen sildekvote. Dette medfører ikke-bærekraftig fiskeri».

Skal EU sette bindende mål for antall ladestasjoner?

Både den svenske og danske regjeringen stiller spørsmål ved Europakommisjonens forslag til landespesifikke, bindende mål for antall ladepunkter for el-bil. Det vil bety at det innen 2020 skal være 145 000 ladestasjoner i Sverige og 54 000 i Danmark, hvorav 10 prosent skal være offentlig tilgjengelig.
Saken dreier seg om forslag til et direktiv om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff (elektrisitet, hydrogen og naturgass (LNG)). Formålet med forslaget er å fjerne barrierer for kjøretøy og skip som bruker andre drivstoff enn bensin og diesel. I tillegg til krav om antall ladestasjoner og fyllestasjoner for LNG stilles det også krav om nasjonale handlingsplaner, og at det etableres en felles standard for infrastrukturen i alle EU-landene.

Regjeringene er begge positive til at det blir tatt et initiativ på EU-nivå som gjør at bileiere kan bruke el-bilen i hele EU og at transportsektoren blir mer miljøvennlig. Den svenske regjeringen mener imidlertid at det må tas hensyn til spesifikke forhold i de enkelte landene. For Sverige handler det blant annet om at store deler av landet er tynt befolket. Den danske regjeringen fikk 4. oktober støtte i Europaudvalget til at det bare skal være krav om minimumsinfrastruktur finansiert av staten, og at det ikke skal stilles krav til innholdet i de nasjonale handlingsplanene, som øremerking og landenes skatte- og avgiftspolitikk. Dansk Folkeparti og Liberal Alliance hadde innvendinger mot regjeringens forhandlingsopplegg.

Bransjeorganisasjonen Svensk Energi mener forslaget hører hjemme i «papirkurven», og det vil bety unødvendige og kostbare inngrep i markedsutviklingen. «Det bør i stedet være polikernes oppgave å bestemme de langsiktige forutsetningene og ikke regulere teknikken og forretningsmodellene», skriver representanter for organisasjonen i NyTeknik 4. november. De er kritiske til krav om smarte el-målere og at kunder selv kan velge hvilken el-forhandler i EU de vil benytte.

Direktivforslaget ble lagt fram i januar, og sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar Europakommisjonens lovforslag via EFTA-sekretariatet. Samferdselsdepartementet ba i februar om innspill. Det foreligger ikke et EØS-notat fra regjeringen om forslaget.

Forslaget behandles for tiden i EU-institusjonene. Transportkomiteen i Europaparlamentet diskuterte 4. november utkastet til rapport. Ifølge Samferdselsnytt 6/2013 var det bred støtte til at medlemslandene må få lengre overgangstid og at forbrukerne må være i sentrum. En del representanter mente at landene selv må få bestemme omfang og tempo. De Grønne reiste tvil om miljøeffekten, og mente det ville være mer effektivt med en større satsing på kollektivtransport, sykling og gåing. Rådet skal behandle saken i desember.

De tre første EU-borgerinitiativene til vurdering

Fristen for å samle inn nok stemmer til de første EU-borgerinitiativene gikk ut 1. november og det er tre grupper som kan ha nådd målet om en million underskrifter fra minst syv medlemsland:

• Right2Water - ønsker lovgivning som stopper mulighetene for å privatisere vannforsyningen. Vann er et offentlig gode og ikke en råvare.
• One of Us - ønsker å stoppe EU-finansiering av aktiviteter som medfører ødleggelse av menneskefostre (embryo).
• Stop Vivisecion - ønsker å sette en stopper for forsøk med levende dyr.

 Underskriftene skal først godkjennes i medlemslandene. Deretter har Europakommisjonen tre måneder på å vurdere initiativene. Gruppene får både presentere saken for Kommisjonen og holde en offentlig høring i Europaparlamentet. Kommisjonen skal deretter legge fram en meddelelse om eventuelle tiltak og begrunnelsen for dette. 

 

Det er for tiden ni åpne initiativer, hvor fristen ikke har gått ut. Let me vote - ønsker at EU-borgere bosatt i et annet medlemsland skal ha stemmerett i politiske valg på samme måte som landets egne borgere. Et annet initiativ er Unconditional Basic Income (UBI), som vil at EU utreder borgerlønn som et redskap til å bedre landenes sosiale sikringsordninger.

«Fjellmerking» av mat? Nye EU-retningslinjer på gang

Europakommisjonen arbeider for tiden med retningslinjer for merking av mat fra fjellområder. Ifølge Europolitics mener Euromontana at de nye kriteriene kan gjøre mer skade enn nytte. Euromontana er en europeisk organisasjon for samarbeid og utvikling av fjellområder, hvor de fem norske fylkeskommunene som er en del av Fjellregionsamarbeidet er medlemmer.

Ifølge en undersøkelse fra i år har 65 prosent av EU-forbrukere en positiv holdning til fjellprodukter, og knytter dem til tradisjon, ekthet og småskalaproduksjon. Bakgrunnen for forslaget er blant annet å hindre at denne populariteten skal bli misbrukt i handel med landbruksprodukter.

Kommisjonen planlegger, ifølge Europolitics, å tillate at produkter kan merkes med «fjell» dersom det er produsert innenfor en omkrets på 30 km fra fjellsider, for også å få med fjelldalene. Euromontana mener dette vil svekke genuine fjellprodukter og at det for eksempel vil gjøre byer som Torino og Milano og nesten hele Slovenia kvalifisert til «fjellmerking». Imidlertid krever organisasjonen mer fleksible regler når det gjelder hvor stor del av dyrefôret som skal komme fra fjellområdet. Dette gjelder spesielt for svineprodusenter hvor Kommisjonen foreslår at maksimum halvparten av fôret kan innføres.

De kommende retningslinjene utarbeides med hjemmel i EU-forordningen om kvalitetsordninger for landbruksprodukter og matvarer. Forordningen er ikke en del av EØS-avtalen, men blir endret gjennom den nye kontrollforordningen som ble foreslått før sommeren, og som er merket EØS-relevant.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 4. november 2013

Referat
Informasjonspakke

Klima- og energiministeren og olje- og energiministeren vil redegjøre for:

• Energi- og klimaspørsmål

Statsråden ved Statsministerens kontor vil redegjøre for:

• Regjeringens europapolitikk
• Programmene
• Status i forhandlingene om utvidelse av EØS-avtalen med Kroatia
• Forhandlingene om nye EØS-midler og handel med fisk etter 2014
• Sild og makrell/Færøyene og Island
• Det Europeiske råd 24.-25. oktober
• EU-USA frihandelsavtaleforhandlinger

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Forordning om forebygging, kontroll og bekjempelse av overførbare spongiforme encefalopatier

Andre aktuelle saker:

• Den økonomiske situasjonen i Europa
• Innskuddsgarantiordningen
• Norsk deltakelse i europeiske tilsyn og byråer
• Differensiert arbeidsgiveravgift
• Revisjon av europeiske personvernregler
• EUs sjuende miljøhandlingsprogram