Både den svenske og danske regjeringen stiller spørsmål ved Europakommisjonens forslag til landespesifikke, bindende mål for antall ladepunkter for el-bil. Det vil bety at det innen 2020 skal være 145 000 ladestasjoner i Sverige og 54 000 i Danmark, hvorav 10 prosent skal være offentlig tilgjengelig.
Saken dreier seg om forslag til et direktiv om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff (elektrisitet, hydrogen og naturgass (LNG)). Formålet med forslaget er å fjerne barrierer for kjøretøy og skip som bruker andre drivstoff enn bensin og diesel. I tillegg til krav om antall ladestasjoner og fyllestasjoner for LNG stilles det også krav om nasjonale handlingsplaner, og at det etableres en felles standard for infrastrukturen i alle EU-landene.
Regjeringene er begge positive til at det blir tatt et initiativ på EU-nivå som gjør at bileiere kan bruke el-bilen i hele EU og at transportsektoren blir mer miljøvennlig. Den svenske regjeringen mener imidlertid at det må tas hensyn til spesifikke forhold i de enkelte landene. For Sverige handler det blant annet om at store deler av landet er tynt befolket. Den danske regjeringen fikk 4. oktober støtte i Europaudvalget til at det bare skal være krav om minimumsinfrastruktur finansiert av staten, og at det ikke skal stilles krav til innholdet i de nasjonale handlingsplanene, som øremerking og landenes skatte- og avgiftspolitikk. Dansk Folkeparti og Liberal Alliance hadde innvendinger mot regjeringens forhandlingsopplegg.
Bransjeorganisasjonen Svensk Energi mener forslaget hører hjemme i «papirkurven», og det vil bety unødvendige og kostbare inngrep i markedsutviklingen. «Det bør i stedet være polikernes oppgave å bestemme de langsiktige forutsetningene og ikke regulere teknikken og forretningsmodellene», skriver representanter for organisasjonen i NyTeknik 4. november. De er kritiske til krav om smarte el-målere og at kunder selv kan velge hvilken el-forhandler i EU de vil benytte.
Direktivforslaget ble lagt fram i januar, og sendt Stortinget i tråd med ordningen hvor Stortinget mottar Europakommisjonens lovforslag via EFTA-sekretariatet. Samferdselsdepartementet ba i februar om innspill. Det foreligger ikke et EØS-notat fra regjeringen om forslaget.
Forslaget behandles for tiden i EU-institusjonene. Transportkomiteen i Europaparlamentet diskuterte 4. november utkastet til rapport. Ifølge Samferdselsnytt 6/2013 var det bred støtte til at medlemslandene må få lengre overgangstid og at forbrukerne må være i sentrum. En del representanter mente at landene selv må få bestemme omfang og tempo. De Grønne reiste tvil om miljøeffekten, og mente det ville være mer effektivt med en større satsing på kollektivtransport, sykling og gåing. Rådet skal behandle saken i desember.
