EU-saker med virkning for kommune-Norge

EU/EØS-saker som vil få innvirkning på norsk kommunesektor omtales i det halvårlige heftet fra KS: På gang i EØS. Vårens hefte har undertittelen «Mer innovative innkjøp», noe som viser til endringene i innkjøpsdirektivene. Heftet har korte og informative omtaler av regelverk som er til behandling i EU og ferdigbehandlede saker som skal gjennomføres i Norge. Det legges vekt på hva endringene betyr for norske kommuner.

Heftet omtaler også saker som Europakommisjonen etter planen vil foreslå den nærmeste tiden:

• Ny avfallspolitikk
  I mai/juni skal Kommisjonen legge fram forslag til ny avfallspolitikk basert på arbeidet som er gjort de siste par årene. De tre direktivene for henholdsvis emballasje, deponi og avfall skal revideres. Ifølge KS ønsker ikke kommunene at det lages «altfor detaljerte regler på EU-nivå, for de gode, miljøriktige løsningene lages lokalt – når flere parter snakker sammen».
• Arbeidstidsdirektivet
  Arbeidslivets parter lyktes ikke i å forhandle frem et revidert direktiv i 2012. Det er ventet at Kommisjonen vil komme med et nytt utspill, siden dagens direktiv ikke sammenfaller med rettspraksis, og fordi det er behov for modernisering av direktivet. KS skriver: «For kommunal sektor er det særlig ønskelig at det kommer en klargjøring av reglene knyttet til hvilende vakt og kompenserende hvile».
• REFIT - Forenkling av regler
  Kommisjonen har over flere år hatt en gjennomgang av en rekke direktiver med tanke på sammenslåing og forenkling. Det skal gjøres en gjennomgang av direktivene om informasjon og drøftelser, masseoppsigelser og virksomhetsoverdragelser. Arbeidstakersiden har uttrykt stor skepsis til REFIT-prosessen fordi de mener det ikke bare er en enkel gjennomgang, men kan føre til reelle lovendringer uten at demokratiske prinsipper for lovgivning følges og uten at partene høres i tilstrekkelig grad.

House of Lords: Styrk rolla til nasjonale parlament

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.

Det britiske overhuset har i dag vedteke ein rapport som tek til orde for at nasjonale parlament i EU-landa bør få ein større rolle i EUs lovgjevingsprosess. Mellom anna gjer Overhuset framlegg om at ei gruppe nasjonale parlament kan foreslå ny eller endre eksisterande europeisk lovegjeving («grønt kort»), jf. samandraget til rapporten. Nasjonale parlament bør også kunne krevje at framlegg til ny lovgjeving blir trekt eller vesentleg endra. Rapporten er omtalt i ein artikkel i The Telegraph 24. mars.

Målet med rapporten er å kome med praktiske framlegg til nye arbeidsformer som sikrer at nasjoanle parlament blir meir involvert i utforming og gjennomføring av EU-politikken. Framlegga vil ifølgje rapporten ikkje krevje traktatendringar.

Overhuset legg vekt på at nasjonale parlament aktivt må granske EU-aktiviteten til eigne regjeringar. Møta i COSAC, som er forumet for leiarar og medlemmer av Europautval i nasjonale parlament, er ein viktig arena for å drøfte felles utfordringar på dette området.

Det er viktig med meir dialog mellom nasjonale parlament og EUs instiutusjonar. Det foreslås altså at ei gruppe likesinna nasjonale parlament saman kan gjere framlegg om endringar til EUs politiske initiativ. Nasjonale parlament skal etter Lisboa-traktaten vurdere om nye framlegg er i samsvar med nærheitsprinsippet. Overhuset gjer framlegg om at nasjonale parlament også bør kunne vurdere proporsjonalitetsprinsippet og at dagens 8 vekers frist bør utvidast til 12 eller 16 veker. Dersom minst ein tredel av nasjonale parlament har innvendingar, skal i dag Kommisjonen vurdere framlegget på nytt. Overhuset meiner Kommisjonen må ta slike innvendingar meir seriøst enn i dag.

Samla meiner Overhuset auka samarbeid mellom og involvering av nasjonale parlament er viktig av omsyn til den demokratiske legitimiteten til EU. Dette er ikkje minst viktig i lys av dei nye samarbeidsformene for økonomisk og finansiell styring som er utvikla i kjølvatnet av den økonomiske krisa.

Det danske Folketinget la i januar fram 23 framlegg for samarbeid mellom og rolla til nasjonale parlament, jf. EU/EØS-nytt frå 29. januar.

Del 2 av den britiske EU-utredning er klar

Andre del av den omfattende britiske undersøkelsen av kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia har blitt lagt fram. Del 2 inneholder i alt åtte rapporter om følgende tema: det indre marked for varer, sivilrett, handel og investeringer, miljø og klima, forskning og utvikling, transport, og asyl og migrasjon. Rapportene er basert på en bred offentlig høring. Ifølge et notat fra Folketinget er den overordnede konklusjonen at kompetansefordelingen er en fordel for Storbritannia. Det er imidlertid deler av EU-samarbeidet som bør justeres eller som bekymrer britene.

Rapportene har tre deler:

1. Den historiske utviklingen og dagens kompetansefordeling
2. En analyse av betydningen for de nasjonale interessene (basert på høringer)
3. Framtidige utfordringer og muligheter

Notatet fra Folketinget oppsummerer konklusjonene på hvert område. For sivilrett har Storbritannia en såkalt «opt-in»-mulighet, som betyr at man kan ta stilling fra rettsakt til rettsakt om man vil være med. Høringsinstansene er i hovedsak fornøyd med modellen og hvordan den anvendes. Det er imidlertid uenighet om når regjeringen skal gi beskjed om at man skal slutte seg til en rettsakt. Skal det være tidlig, slik at man kan få innflytelse på innholdet, eller senere, slik at man kjenner innholdet før man sier «ja»?

Kompetanseundersøkelsene, som ble lansert i juli 2012 og går fram til sommeren 2014, skal danne grunnlag for statsminister David Camerons vurdering av landets rolle i Europa. Britene skal etter planen holde folkeavstemning om EU-medlemskapet i løpet av 2017. I en artikkel i Daily Telegraph 16. mars presenterte David Cameron syv av de kravene han vil stille for at han skal kunne støtte et fortsatt britisk EU-medlemskap. Blant disse er kravet om å fjerne prinsippet i EU-traktaten om «en stadig tettere union», ny og større innflytelse til de nasjonale parlamentene, samt mekanismer for å begrense migrasjon fra nye medlemsland. Cameron påpeker at dette vil ta tid og krever tålmodighet, men dersom det lykkes så vil han «campaign for Britain to remain in this reformed EU in 2017».

Artikkelen kan sees som et svar på en artikkel av Labour-leder Ed Miliband i Financial Times 11. mars. «We strongly believe Britain’s future is in the EU», skrive Miliband, men ønsker å alliere seg med andre medlemsland for å reformere EU. Også Miliband tok til orde for økt innflytelse for nasjonale parlament, og ønsket om å reformere prinsippet om «en stadig tettere union».

Framtiden for EØS: løsningen er ikke skippertak eller fagre løfter

«Det hviler et stort ansvar på Island, Liechtenstein og Norge dersom avtalen skal stå seg gjennom sitt tredje tiår», skriver ESA-president Oda Helen Sletnes i forordet til den nye årsrapporten fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. Sletnes viser til at man de to siste årene har åpnet hundrevis av formelle traktatbruddsaker, sendt et rekordhøyt antall saker til EFTA-domstolen, og at det er et etterslep på omtrent 500 rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtalen.

Ifølge Sletnes er løsningen hverken skippertak eller fagre løfter: «Poenget er å fastholde gode arbeidsformer som sikrer den nødvendige oppmerksomhet, langsiktighet og utholdenhet fra både politikere og byråkrater».

I årsrapportens sammendrag trekkes fem norske saker fram blant hovedpunktene for 2013:

• Oppheving av forbudet mot bonuspoeng på innenriks flyruter
• Endrede regler for eierskap i oppdrettsnæringen
• Tiltak for å bringe finansiering av offentlig eide sykehusapotek i tråd med statsstøttereglene
• Unntak for anskaffelsesreglene for aktiviteter knyttet til olje- og gassproduksjon
• Undersøkelse av Telenor og uanmeldt kontroll hos Statoil

I løpet av 2013 tok ESA ti saker til EFTA-domstolen. Det er ny rekord. To av sakene var mot Norge. Syv ganger gikk selskaper eller organisasjoner til sak mot ESA for å få opphevet vedtak. ESA har uttalt seg i seks saker der nasjonale domstoler har bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse, og i fire saker i EU-domstolen.

Islands regjering prioriterer EØS-avtalen

Den islandske regjeringen vil styrke arbeidet med EØS-avtalen for å ivareta Islands interesser og effektivisere implementeringen av EØS-regelverket. Det er hovedinnholdet i meldingen om Islands europapolitikk som ble lagt fram 11. mars, og som også inneholder en konkret handlingsplan for gjennomføringen av EØS-avtalen. Meldingen er regjeringens strategi, og skal ikke behandles i Altinget.

I tillegg til et «uavhengig, proaktivt og nært» samarbeid med EU og medlemslandene, prioriterer regjeringen også EFTA-samarbeidet (internasjonal handel), et sterkt nordisk samarbeid og en styrking av det vest-nordiske samarbeidet (Island, Grønland og Færøyene). Når det gjelder EØS-avtalen, skal samarbeidet med Norge og Liechtenstein styrkes, og innenfor områder som sikkerhet, handel, forsking og kultur ønsker man å styrke det bilaterale samarbeidet med europeiske land.

I EØS-handlingsplanen legger regjeringen vekt på at departementet, i samarbeid med Altinget, skal vri innsatsen bort fra en teknisk/administrativ behandling av EU-saker og over til en tilnærming som går ut på å beskytte Islands interesser. Det er viktig at man analyserer lovgivningen på et tidlig stadium i beslutningsprosessen. I tillegg ønsker regjeringen at Island skal gjennomføre EU-direktivene raskere. Innen midten av 2015 skal gjennomføringsunderskuddet være under 1 prosent. I den siste resultattavlen fra EFTAs overvåkingsorgan ESA var det på 3,2 prosent - dårligst blant EØS-landene.

Regjeringen foreslår flere konkrete tiltak:

• Gjennomføringen av EØS-avtalen skal regelmessig på regjeringsmøtenes dagsorden.
• Det skal etableres en styringsgruppe for gjennomføring av EØS-avtalen, ledet av statsministerens kontor, og med deltakelse fra Altingets administrasjon.
• Islandske statsråder skal delta på alle uformelle EU-rådsmøter.
• Jevnlige konsultasjoner om EØS-saker mellom Altingets fagkomiteer og Utenriksdepartementet.
• Det skal etableres en kontaktgruppe mellom regjeringen og arbeidslivets parter for å fange opp EØS-saker av interesse for Island.
• I løpet av høsten skal Utenriksdepartementet legge fram en evaluering av EØS-avtalen, og det vil bli holdt en egen debatt om rapporten i tilknytning til EØS-avtalens 20-årsjubileum.

Partiene i den borgerlige koalisjonsregjeringen ble i februar enige om å trekke EU-søknaden. Det har vært store protester på Island mot beslutningen og over 51.000, 21 prosent av de stemmeberettigede, har skrevet under et opprop.

En ny fortelling for Europa?

Hvis tilliten til Europa som et politisk prosjekt skal gjenvinnes, må kulturen få en viktigere rolle. Det hevder en komité av kunstnere, forskere og intellektuelle som gjennom prosjektet «Ny fortelling for Europa» har diskutert Europas betydning i dag, skriver Altinget.dk. Gruppens manifest ble presentert 1. mars i Berlin med både Europakommisjonens president José Manuel Barroso og Tysklands forbundskansler Angela Merkel til stede.

Kulturprosjektet «Ny fortelling for Europa» ble foreslått av Europaparlamentet, og lansert av Kommisjonen i april 2013. Målet er å styrke borgernes tiltro til Europa, og motvirke nasjonalisme og populisme. Initiativtaker Morten Løkkegaard (Danmark, Venstre) sier prosjektet skal hjelpe til med å utforme et supplement til den eksisterende EU-fortellingen om «fred og handel»: «Hvis man forestiller seg et forent Europa, så krever det at man som borger føler at det er en mening, utover det å handle og å unngå krig. Det er kulturen som kan sette ord på den fortellingen, også ved å inkludere borgerne selv.»

José Manuel Barroso takket komiteen for at de uttrykte nødvendigheten av solidaritet i Europa, og avsluttet talen med en parafrase: «But at the same time each of us needs to show responsibility towards Europe, not only seeing what Europe is giving us, but what we can give to Europe.»

«DigiStorting» - dypdykk i norsk EU/EØS-historie

«DigiStorting», de digitaliserte stortingsforhandlingene fra 1814 til 2001, er en nyttig historisk kilde til norsk EU-debatt og behandlingen av EU-, EØS- og Schengensaker. Tar man utgangspunkt i Europautredningens kapittel om den historiske utviklingen av Norges forhold til EU, kan man ved søk i stortingsforhandlingene for eksempel finne:

• Debatten i Stortinget i april 1962 om Norges forhold til EEC, og om en søknad om forhandlinger.
• Utenriksminister Knut Frydenlund om «aktiv europapolitikk»  i den utenrikspolitiske redegjørelsen 9. november 1973 (side 320): «Regjeringen vil være aktivt opptatt av at vårt land ikke skal bli en passiv mottaker av ringvirkningene fra EF-samarbeidet».
• St. meld. nr. 61 (1987-87) Norge, EF og europeisk samarbeid
• Redegjørelse om EFTA/EF av handelsministeren i november 1989. I debatten 1. desember ga Stortinget regjeringen mandat til å forhandle om vidtrekkende samarbeid og tilpasning til EFs indre marked.
• St.prp. nr. 100 (1991-92) om EØS-avtalen - med blant annet debatten i Stortinget som gikk over to dager, og vedlegg til innstillingen med svar fra regjeringen på spørsmål fra Stortinget.

Stortinget lanserte tjenesten i november. Det er stortingsarkivet, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket som står bak tjenesten. I alt 3 millioner sider er digitalisert, og kan gjenfinnes via søk i stortingsarkivets hovedregister, oppslag på emne og på publikasjon. Emnet EFTA/EF ble brukt i hovedregisteret for perioden 1989/90-1992/93, mens det skiftet til EFTA/EU i 1993/94-1996/97 og 1997/98-2000/2001.

Mer åpenhet om avstemningene i komiteene

Alle avstemninger i komiteene i Europaparlamentet skal skje elektronisk, så man kan se hvem som har stemt for og mot et forslag, såkalt «roll call vote». Det skal gjelde både lovforslag og ikke-bindende resolusjoner. Det er imidlertid bare den endelige avstemningen, og ikke avstemningene om alle endringsforslagene som skal skje på denne måten. I dagens forretningsorden er det bare i  plenumsbehandlingen av lovforslag at det er krav om «roll call vote». I framtiden skal også dette gjelde for ikke-bindende resolusjoner i plenum.

Til tross for at forslaget har møtt motstand, spesielt fra de store partigruppene, ble endringene vedtatt i plenum med et stort flertall (617 for, 23 mot). Ny praksi vil gjelde allerede fra 10. mars.

VoteWatch Europe, som registrerer og analyserer EU-institusjonenes avstemninger, er svært positiv til endringene, siden det i stadig flere saker er komiteenes avstemninger som gir mandat til de uformelle forhandlingene med Rådet og Kommisjonen (trilog-forhandlinger). Kompromisset som blir inngått i trilog-forhandlingene er ofte skjøre og åpner ikke for endringer i plenumsbehandlingen.

«Europaparlamentet kommer  aldri til å bli som de nasjonale parlamentene, siden 70 prosent av avstemningene i EU avgjøres av store koalisjoner», sier Göran von Sydow, forsker ved Svensk institutt for europapolitiske studier (Sieps), til Europaportalen.se. Det kom fram i rapporten Why the 2014 European Elections Matter, og betyr at i et flertall av sakene stemmer sosialdemokrater, liberale og konservative sammen.

En viktig drivkraft er at Parlamentet ønsker å stå sterkt i forhandlingene med Rådet og Kommisjonen, sier Magnus Blomberg ved Umeå Universitet. Men, samtidig peker Blomberg på at styrkefordelingen i Parlamentet kan få større betydning dersom Parlamentet får vedtaksmyndighet i ideologiske velferdsspørsmål, som for eksempel i skattesaker.

Rapport om Islands EU-forhandlinger lagt fram

På oppdrag fra det islandske utenriksdepartementet har Islands Universitet lagt fram en rapport om status for medlemskapsforhandlingene og om den rettslige, økonomiske og institusjonelle utviklingen i EU. Rapporten ser også på framtidsutsiktene innenfor fire områder, med vekt på fiskeri- og landbrukspolitikken. Rapporten er på islandsk, men det finnes et engelsk sammendrag som er skrevet av utenriksdepartementet.

Rapporten danner grunnlaget for debatt i Alltinget om Islands medlemskapssøknad. Ifølge Islandsbloggen er det imidlertid allerede klart at rapporten ikke kommer til å endre de politiske holdningene: «Inom Framstegspartiet har flera ledamöter sagt att den bekräftar att det inte finns några varaktiga undantag från EU:s regelverk och att ansökan därför bör återkallas. Gunnar Bragi Sveinsson [utenriksminister] anser inte heller att det finns någon anledning till att hålla den folkomröstning om förhandlingarnas framtid som Framstegspartiet utlovade under valrörelsen».

Partifinansiering trekkes fram i korrupsjonsrapport

Europakommisjonens første rapport om korrupsjon i EU-landene viser at integritet i politikken fortsatt er et problem i mange EU-land. For eksempel er det mange politiske partier og folkevalgte forsamlinger som ikke har etiske retningslinjer. Manglende åpenhet om finansiering av politiske partier er stadig et problem, og det er få land som har innført effektive sanksjoner mot ulovlig partifinansiering.

De fleste av de «gamle» EU-landene (EU-15) får kritikk fra Kommisjonen når det gjelder partifinansiering. Sverige blir anbefalt å vurdere et forbud mot anonyme bidrag til politiske partier, mens Danmark blir bedt om å forbedre åpenheten og kontrollen med den økonomiske støtten til politiske partier og de enkelte partikandidatene. Tyskland blir anbefalt å gjøre tiltak mot «svingdør»-fenomenet hvor offentlige ansatte går over i jobber hos bedrifter som de nylig har hjulpet. Den finske loven om politiske partier fra 2010 blir imidlertid trukket fram som en inspirasjon for andre land.

Sammen med korrupsjonsrapporten ble også to omfattende opinionsundersøkelser presentert. Når det gjelder partifinansiering svarer to av tre at det ikke er tilstrekkelig åpenhet og kontroll. De nordiske landene og Storbritannia kommer best ut. Her er det omtrent halvparten som er kritiske til reglene rundt partifinansiering. «Korrupsjon tærer på tilliten til demokratiske institusjoner», skriver EU-kommissær Cecilia Malmström i en kronikk i Göteborgs-Posten.

Rapporten slår fast at korrupsjon er et stort problem som koster landene 1000 milliarder kroner i året.  Kommisjonen mener landene ikke gjør nok for å forbedre seg, blant annet gjelder det offentlige innkjøp. Hvert år brukes det et beløp som tilsvarer en femtedel av EUs BNP på offentlige innkjøp (varer, tjenester, bygg- og anleggsarbeid). 32 prosent av bedriftene svarer at korrupsjon har hindret dem i å få tilgang på markeder. Kommisjonen foreslår blant annet økte krav om innsyn når det gjelder kommunenes avtaler med private entreprenører.

Korrupsjonsrapporten er den første i sitt slag, og vil bli fulgt opp med nye rapporter annethvert år.
Se også EU-delegasjonens omtale av rapporten.

Foreslår årlig samling med EP og nasjonale parlament

Representanter fra de nasjonale parlamentene og Europaparlamentet bør årlig komme sammen en uke i begynnelsen av januar. Det foreslår nestleder i den sosialdemokratiske gruppen i tyske Bundestag, Axel Schäfer, i et intervju med EurActiv. Han foreslår en løsning som er pragmatisk og som ikke vil kreve traktatsendringer:

• Representantene kommer sammen og danner parti-fraksjoner på tvers av de nasjonale grensene
• Det skal foregå en strukturert meningsutveksling om saker som er til behandling nasjonalt og i EU
• Samlingen skal resultere i ulike initiativ knyttet til EU-relaterte saker. Resolusjonene rettes til Europaparlamentet som tar det videre mot Europakommisjonen.

Schäfer viser til at man på EU-nivå har nådd en grad av regulering som ikke hadde vært tenkelig for noen få år siden, og at det er et behov for et sterkere og mer effektivt samarbeid mellom parlamentene.

Tyskland finansminister Wolfgang Schäuble (CDU) foreslo forrige uke et eget eurosone-parlament. Schäuble mener det kan gjøres før en eventuell traktatendring, ved at man lar eurosone-parlamentet bestå av medlemmer fra parlamentene i eurosone-landene. Ifølge EUobserver var Sveriges finansminister Anders Borg skeptisk til ideen, og stilte spørsmål ved om en ny institusjon vil kunne styrke borgernes tillit til EU.

I et utkast til CDUs manifest for valget til Europaparlamentet, skal det være foreslått en mulighet til å forkaste forslag fra Kommisjonen dersom det er flertall for dette blant de nasjonale parlamentene. Det største tyske partiet ønsker også å trekke mer av lovgivningen tilbake til de enkelte landene.

«Lovkappløp» - hvilke saker rekker EP å vedta?

Altinget.dk presenterer en liste over sentrale saker det er mulig å komme i mål med før valget til nytt Europaparlament. Siste plenumssamling i Parlamentet er 14.-17. april. Det er et stort trykk på å få gjennom saker, og kompromissviljen skal ha økt i takt med at det nærmer seg slutten. På en rekke områder er imidlertid Parlamentet hemmet av at Rådet ikke har klart å komme fram til en felles holdning.

Med hjelp fra «velplasserte kilder» har Altinget.dk vurdert et flere viktige saker ut fra om det er mulig å få på plass en avtale mellom Rådet og Parlamentet før valget.

Vanskelige saker, men ikke umulig med enighet:

• Bankunion
• Forordning om fremmede skadelige arter
• Forordning om medisinsk utstyr
• Håndhevelsesdirektivet (utstasjonering)
• Produktsikkerhetsforordningen

Urealistisk å få enighet i vår, men stadig på tegnebrettet:

• Telekom-pakken
• Forordning om rettigheter for flypassasjerer
• Skatt på finanstransaksjoner
• EU-pakke for tryggere mat og bedre dyre- og plantehelse
• Omregistrering av biler i det indre marked

Fullstendig håpløst å få enighet i vår:

• EUs fjerde jernbanepakke
• Personvernforordningen
• Miljøhensyn ved produksjon og bruk av biobrensel
• Kvotering av kvinner i styrene til børsnoterte selskaper

Arktis: S&D ønsker mer oppmerksomhet fra EU

EU bør vie mer oppmerksomhet til Arktis mener den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet (S&D). Det var overskriften i pressemeldingen fra partigruppens første internasjonale konferanse om Arktis, holdt i Helsinki 26. januar. Videre står det at partigruppen nå inntar førersetet i å adressere utfordringene i Arktis. På konferansen deltok også søsterpartier i EU-land, Island og Canada.

I pressemeldingen vises til at Den nordlige dimensjon (samarbeidet mellom EU, Island, Norge og Russland ), er veldig relevant, og at EUs arktiske politikk bør bli bedre koordinert med andre politikkområder. Det gjelder for eksempel transportområdet, hvor TEN-T og andre infrastrukturprosjekter ikke tar nok hensyn til at Arktis stadig blir viktigere.

«Heldigvis har bruk av naturressursene i Arktis vist seg å være mer komplisert enn først antatt, noe som gir oss mer tid til å forene kommersielle interesser med en bærekraftig utvikling», sier det finske parlamentsmedlemmet Liisa Jaakonsaari. Det har blitt spekulert i om Parlamentet vil legge fram en ny resolusjon om Arktis. Sannsynligheten for dette avtar etter hvert som det nærmer seg valget. Siste plenumssamling er 14.-17. april.

Folketinget foreslår «grønt kort»

Folketingets Europaudvalg har lagt fram 23 forslag til hvordan de nasjonale parlamentene kan styrke EU-arbeidet. Blant annet blir det foreslått at Europakommisjonen skal garantere at de vil respektere et «gult kort» og svare på spørsmål innen tre uker. Nasjonale parlament skal kunne foreslå ny EU-lovgivning, samt kunne kreve at en delegert rettsakt blir trukket tilbake.

I tillegg foreslå Europaudvalget at det innføres en prosedyre for et «grønt kort». Innenfor en periode på 10 uker kan parlamentene revidere og kommentere Kommisjonens forslag til lovgivning. Hvis 1/3 av parlamentene blir enige om å endre forslaget skal Kommisjonen ta hensyn til det, og gi en begrunnelse dersom de ikke følger uttalelsen. Hvis parlamentene ikke blir enige om en felles holdning innen fristen, betyr det et automatisk grønt lys for å fortsette behandlingen av forslaget.

I begrunnelsen for de 23 endringsforslagene viser Europaudvalget til den gradvise utviklingen mot et integrert økonomisk og budsjettmessig samarbeid som berører selve kjernen i «det nasjonale parlamentariske demokrati». Parlamentene bør komme med klare og ansvarlige løsninger på denne utfordringen. Det interparlamentariske samarbeidet er avgjørende i denne sammenhengen, mener Europaudvalget, og viser også til at EU og demokratisk legitimitet vil bli satt på dagsorden i forbindelse med valget til nytt Europaparlament.

Ny tjenest for å finne EØS-status

EEA-Lex er en ny tjeneste som gjør det mulig å enkelt finne EØS-statusen for EU-lovgivning. 9500 EU-rettsakter (direktiver, forordninger og beslutninger) har blitt en del av EØS-avtalen. Omtrent 5000 av disse gjelder i dag. Gjennom oppslag på EU-rettsaktens nummer finner man opplysninger om både rettsaktene som er tatt inn i EØS-avtalen og de som er til vurdering.

Det er EFTA-sekretariatet som har utviklet EEA-Lex. Tjenesten gir blant annet opplysninger om en rettsakt er til vurdering i EØS/EFTA-landene eller om man har startet diskusjoner med EU basert på et utkast til beslutning. For rettsakter som er vedtatt i EØS-komiteen finner man informasjon om fristen for når den skal tre i kraft, lenker til relevante dokumenter og om den fortsatt gjelder.

EEA-Lex vil på et senere tidspunkt tilby flere søkeinnganger, samt lenker til norsk oversettelse av rettsaktene og vedtakene i EØS-komiteen.

Riksdagen kritiserte 16 prosent av EU-forslagene

I 2012 sendte Sveriges Riksdag dobbelt så mange grunngitte uttalelser til Europakommisjonen som året før. Av 125 forslag fra Kommisjonen var Riksdagen kritiske til 16 prosent. Flest grunngitte uttalelser var innenfor finanskomiteens område. Dette kommer fram i Konstitutionsutskottets årlige gjennomgang av hvordan Riksdagen har behandlet EUs såkalte nærhetsprinsipp. Sveriges riksdagen er det parlamentet i EU som sender flest grunngitte uttalelser, fulgt av Senatet i Frankrike og tyske Bundesrat. De tre parlamentene står for nesten halvparten av de grunngitte uttalelsene som ble sendt Kommisjonen.

Konstitutionsutskottet peker på to områder hvor lovgivningen på EU-nivå styrkes eller kommer til å styrkes: finans (indre marked og etableringsrett) og justis (strafferettslig samarbeid). Justiskomiteen mener dette i mange tilfeller er nødvendig for å få til et mer effektivt samarbeid.

Det nederlandske parlamentet (Tweede Kamer) behandlet forrige uke et borgerinitiativ med krav om folkeavstemning dersom mer makt blir overført til EU. Borgerforum-EU, som hadde samlet inn 63 000 underskrifter, viste til at EU har fått økt beslutningsmyndighet på områder som bank, budsjett, asyl og immigrasjon, utenrikstjenesten og forsvar. Forslaget fikk ikke støtte fra flertallet i parlamentet. I fjor vedtok førstekammeret at det skal holdes rådgivende folkeavstemninger dersom det samles inn 300 000 underskrifter. Forslaget er til behandling i Tweede Kamer. Ifølge Open Europe viser en ny meningsmåling at to tredjedeler ønsker folkeavstemning ved en eventuell ytterligere suverenitetsoverføring til Brussel.

Folketinget prioriterer syv EU-saker i år

Folketingets Europaudvalg har valgt å prioritere syv saker fra Europakommisjonens arbeidsprogram. Sakene vil bli vurdert ut fra om de er i overenstemmelse med nærhetsprinsippet. Det er Europaudvalgets sekretariat som utarbeider et forslag på inntil 10 saker, ut fra forventet politisk betydning og hvor viktige de er for Danmark.

Europaudvalget ga 24. januar sin tilslutning til følgende saker (tallet i parentes viser til Kommisjonens liste, bilag II):

• Revisjon av EUs politikk om økologisk produksjon (1)
• Klima- og energipolitisk rammeverk fram til 2030 (3)
• Arbeidskraftens mobilitet (9)
• Ressurseffektivitet og avfall (14)
• En europeisk tilgjengelighetslov (21)
• Oppfølging av grønnboken om langsiktig finansiering av EUs økonomi (23)
• Krisestyring og avvikling av andre finansielle virksomheter enn banker (25)

Fire av de syv sakene finner man også på det nederlandske parlamentets liste over prioriterte saker. Utenrikskomiteen i Sveriges Riksdag behandler for tiden Kommisjonens arbeidsprogram.

Ny rapport: Kommunal virksomhet og statsstøtte i i lys av EØS

EFTAs overvåkingsorgan ESA har det siste året anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler.

Selv om rapporten er en juridisk utredning, mener forfatterne at den også bør kunne brukes som et praktisk veiledningsverktøy på grunn av de mange eksemplene det vises til: innenfor tjenester som barnehage, undervisning, helse, idrett, kultur, havneaktivitet, offentlig eiendom og parkering.

EU-reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere. I tilfeller der kommuner eller fylkeskommuner utøver økonomisk aktivitet, blir den aktuelle enheten sett på som et foretak, og vil som oftest ikke kunne motta støtte. Rapporten ser også på problemer som oppstår når kommuner tilbyr varer og tjenester i markedet, for eksempel ved at det skjer en kryssubsidiering fra kommunens skjermede virksomhet til aktivitetene i markedet. Det finnes unntak fra statsstøtteforbudet, og rapporten beskriver hvordan kommuner kan innrette seg for ikke å opptre i strid med reglene.

det blir slått fast at kommunene bør ha en organisering som hindrer at den økonomiske aktiviteten nyter godt av en implisitt eller eksplisitt garanti: «Det tryggeste vil være å organisere virksomheten i et selskap med begrenset ansvar - trolig ved å anvende aksjeselskapsformen». Kommunale foretak betaler ikke inntektsskatt, og i rapporten blir det foreslått en organisering der den økonomiske virksomheten skattlegges på linje med annen forretningsvirksomhet. Det må også sørges for at det betales markedsmessig leie for bruk av bygninger, maskiner og fellestjenester.

Norge mye omtalt i britisk rapport om Skottland og EU

I rapporten Scotland analysis : EU and international issues presenterer det britiske utenriksdepartementet fordelene Skottland har av å være en del av Storbritannia. Norge er nevnt flere ganger i rapporten, blant annet knyttet til fiskeriforhandlinger og anti-dumpingtiltak mot import av norsk oppdrettslaks. I tillegg presenteres norske utgifter til forsvar, diplomati, bistand og til å fremme internasjonal handel og investeringer. Rapporten angir hvilke økte kostnader Skottland vil få som selvstendig land.

I kapittelet om Skottland og EU-medlemskap slår britisk UD fast at Skottland ikke kan regne med å beholde de britiske unntakene som gjelder euro, Schengen, immigrasjonspolitikk og en rabatt på bidraget til EU. Forhandlingene kan bli komplekse, lange og resultere i en mindre fordelaktig avtale for skottene. Det vises også til at stemmefordelingen i Rådet skal endres i 2014, for bedre å kunne reflektere antall innbyggere i et land, noe som vil bety at Storbritannia og andre store medlemsland får en forholdsvis større tyngde.

Rapporten trekker fram tre konkrete eksempler hvor Storbritannia har benyttet sin innflytelse til fordel for Skottland:

• Skotske fiskere er sikret høyere andel av EUs fiskekvoter («Hague preferences»)
• Anti-dumpingtiltak mot import av norsk oppdrettslaks sikret beskyttelse for skotsk laks: «This protection provided the Scottish salmon industry with an important «breathing space» to help it rationalise and improve the productivity of its operations».
• I EUs tredje energimarkedspakke ble det innlemmet en egen bestemmelse som åpnet for at man unngikk kravet om «unbundling» (at systemoperatørene skulle være skilt fra andre aktiviteter som produksjon og salg). Det førte til at skotske energiselskap slapp å selge ut deler av selskapet.

Det er en forholdsvis omfattende omtale av Arktis i kapittelet om Storbritannias internasjonale nettverk og innflytelse. I tillegg til britisk engasjement i forskning, blant annet på Svalbard, omtales også interesser innenfor gruvedrift, olje- og gassvirksomhet, skipsfart og turisme. Når det gjelder britiske forsvarsinteresser, vises det til en egen rapport fra oktober: Scotland analysis: Defence.

I november la Skottlands regjeringssjef og leder av Scottish National Party (SNP), Alex Salmond, fram en hvitbok på 670 sider om hvordan overgangen til et selvstendig land vil bli. Folkeavstemningen finner sted 18. september. Meningsmålinger viser at en tredjedel ønsker en løsrivelse. Samtidig er det ventet at mange først vil bestemme seg i løpet av de siste månedene før folkeavstemningen.

Nasjonale parlament prioriterer EU-saker i 2014

Senatet, førstekammeret i det nederlandske parlamentet, har valgt 15 saker fra Europakommisjonens arbeidsprogram som de vil prioritere i 2014. De politiske partiene har foretatt det første utvalget av saker. Fagkomiteene har stemt over prioriteringene, og den endelige listen ble vedtatt 14. januar i plenum.

Når Kommisjonen legger fram en av sakene på den prioriterte listen vil den bli satt på fagkomiteens dagsorden. Det er opp til komiteen å bestemme hvordan saken skal behandles: sjekk av nærhetsprinsippet, politisk dialog med EU-institusjonene eller konsultasjoner med regjeringen. Les mer om hvordan komiteene i Senatet arbeider med EU-saker.

Nedenfor er en oversikt over de 15 sakene fordelt på komiteer. Tallet i parentes viser til Kommisjonens liste (se bilag II).

Arbeid/sosial	Arbeidskraftens mobilitet (9) Jobbskaping i den grønne økonomien (10) En europeisk tilgjengelighetslov (21)
Energi/miljø	Klima- og energipolitisk rammeverk fram til 2030 (3)
Finans	Revisjon av konkurransereglene for teknologioverføringsavtaler (7) Krisestyring og avvikling av andre finansielle virksomheter enn banker (25) På vei mot et endelig momssystem (29)
Justis	Bekjempelse av voldelig ekstremisme (18) Framtidige prioriteringer på justisområdet (20) Rettsstatsprinsippene i EU (28)
Kontroll	OLAF-reform (EUs antisvindelkontor) (26)
Utenriks/forsvar	Bistand: Oppfølging av rammene etter 2015 (8) EUs tiltredelse til menneskerettighetskonvensjonen (16) EUs strategi for sikkerhet til sjøs (17)

Det polske senatet diskuterte Kommisjonens arbeidsprogram 10. januar. EU-kommissær Janusz Lewandowski redegjorde først for Kommisjonens prioriteringer. Lederen av europautvalget trakk deretter fram følgende saker som viktige i 2014: Klima- og energipolitisk rammeverk, rammeverk for utvinning av skifergass, personvernregelverket, arbeidskraftens mobilitet og arbeidsledighet blant unge.