Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 2. april 2014

Referat
Informasjonspakke

Kunnskapsministeren vil redegjøre for:

• Norsk deltakelse i og utnyttelse av Erasmus+ og Horisont 2020 som del av det euro-peiske forskningsområdet

EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for:

• Regjeringens Europa-strategi 
• Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014 
• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 
• Tredje energimarkedspakke 
• Differensiert arbeidsgiveravgift 
• Statsstøtte (miljø og energi) 
• Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell 
• Håndhevingsdirektivet 
• Deltakelse i EASO 
• EØS-notatbasen

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Miljømerke, gebyrer (Kommisjonsforordning 782/2013) 
• Klimakvoter: RICE-forordningen (Kommisjonsforordning 1123/2013)

Andre aktuelle saker: 

• Fire ESA-saker innenfor Kunnskapsministerens område 
• ESAs resultattavle og «etterslepet» 
• Den økonomiske situasjonen i EU/EØS

Ny økologiforordning: Debios-merket kan trolig beholdes

Det norske Debios Ø-merke skal fortsatt kunne brukes. Forslaget til en ny økologiforordning som ble lagt fram 25. mars inneholder ikke krav om at økologiske produkter kun skal merkes med EU-logoen.  Danmark tok saken opp på rådsmøtet i desember, for å «skyte det ned» før det blir et formelt forslag. Forslaget skal nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Europakommisjonen legger vekt på at den nye forordningen skal gjøre det enklere for gårdsbruk å bli økologiske, samtidig som forbrukernes tillit bevares. Mindre gårdsbruk skal få muligheten til å bli sertifisert som en gruppe. Den nye forordningen vil bety at reglene harmoniseres ytterligere ved at en del unntak fjernes. Kommisjonen ønsker mer åpenhet, og kontrollen skal styrkes ved å gjøre den risikobasert. I tillegg til den nye forordningen la Kommisjonen også fram en handlingsplan for økologisk produksjon i EU. Både forordningen og handlingsplanen omfatter akvakulturprodukter.

Danske Landbrug & Fødevarer er generelt positiv til den nye forordningen, men mener at deler av forslaget kan spenne ben på Danmarks mål om økt økologisk produksjon. Blant annet er muligheten for samtidig drift av en økologisk enhet og en ikke-økologisk enhet fjernet. Det samme gjelder muligheten for å få nedsatt omleggingstid for arealer hvor det ikke er brukt sprøytemidler de siste tre årene.

Forslaget til forordning skal erstatte økologiforordningen fra 2007. Norge har ikke gjennomført 2007-forordningen. Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen ble overlevert EU i sommer.

Ingen bindende mål for antall ladestasjoner

Det blir ingen bindende nasjonale mål for antall ladestasjoner for elbiler og stasjoner for tanking av hydrogen og naturgass (LNG og CNG). Det er resultatet av det foreløpige kompromisset som ble inngått mellom Rådet og Europaparlamentet, og som betyr en vesentlig endring fra Europakommisjonens opprinnelige forslag. Ifølge European Voice har Parlamentet gitt etter for medlemslandene, som har vært klare på at de ikke ønsker å bli «diktert» fra EU i dette spørsmålet. Både den svenske og danske regjeringen har vært skeptiske til landspesifikke, bindende mål.

Saken dreier seg om forslag til et direktiv om etablering av en infrastruktur for alternative drivstoff. Målet er at EU-landene skal redusere oljeavhengigheten i transportsektoren. Kompromisset mellom Rådet og Parlamentet innebærer at landene skal utarbeide handlingsplaner som inneholder tall for lade- og tankestasjoner. Antallet skal være «appropriate» og nok til at kjøretøyer kan «circulate freely». Tidsfristene er forlenget i forhold til Kommisjonens forslag. For LNG-skip er målet at disse innen 2025 skal kunne reise fritt mellom havnene i TEN-T-nettverket. 17 norske havner er en del av nettverket, med Oslo og Narvik som en del av kjernenettverket. Se vedlegg 3 for en oversikt over Norge og TEN-T.

De nasjonale handlingsplanene skal ikke medføre ekstra offentlige kostnader, men de kan inneholde intensiver og politiske tiltak. Det skal også innføres felles tekniske standarder for infrastrukturen.

Det foreligger ikke et EØS-notat fra den norske regjeringen i denne saken. I et notat utarbeidet til Europapolitisk forum der EØS- og EU-minister Vidar Helgesen møter regionale og lokale politikere, står det: «SD har hatt direktivforslaget på høring. Norske private og offentlige aktører har i hovedsak gitt positive tilbakemeldinger, men etterspør samtidig mer offentlig finansiell støtte enn hva direktivforslaget legger til grunn».

Transnova har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å lage et innspill til en nasjonal strategi og finansieringsplan for utbygging av ladestasjoner og infrastruktur for elbiler. Planen skal overleveres 3.april. Ifølge Teknisk ukeblad vil Transnova anbefale at det offentlige skal bygge 385 nye hurtigladere for elbil innen 2017.

Fagforeninger krever økte investeringer

Europeiske fagforeningsledere møttes i Brussel i forrige uke i forkant av EU-toppmøtet, og krevde andre virkemidler enn nedskjæringer og innstramninger i kampen mot finanskrisen, skriver Europaportalen.se. Fagforeningene mener løsningen er mer investering i grønn økonomi, infrastruktur og industri, og ønsker en satsing på 2 220 milliarder svenske kroner i løpet av en tiårsperiode, noe som tilsvarer omtrent 2 prosent av EU-landenes samlede BNP. De hevder dette vil skape 11 millioner arbeidsplasser.

«Austerity is not working. Europe needs a new path. It needs investment to create jobs», mener Bernadette Ségol, generalsekretær i European Trade Union Confederation (ETUC). Hun sier at beløpet kan virke høyt, men viser til at skattebetalerne mellom 2008 og 2012 overførte 16 000 milliarder svenske kroner for å redde bankene, noe som tilsvarer 14,2 prosent av EU-landenes BNP.

ETUC hevder lønninger har gått ned i de fleste EU-landene siden 2009, og tall samlet inn av fagforeninger i de ulike landene viser en nedgang i reallønn for 18 av 28 medlemsland. Lønninger i Hellas har gått ned med 23 prosent, Ungarn 12 prosent, og 6 prosent i Spania og Portugal. Blant de ti landene hvor lønninger har holdt seg uendret, og i noen tilfeller steget, finner vi Belgia, Frankrike, Sverige og Polen.

Foruten mer investeringer, vil fagforeningslederne skattlegge finanstransaksjoner, og bekjempe skatteflyktninger og skatteparadis. De ønsker også en bedre dialog mellom arbeidslivets parter og politikerne, i EU og på nasjonalt plan.

Ségol og andre fagforeningsledere fikk fremme sine synspunkter for Europakommisjonens og Rådets ledelse før toppmøtet begynte.

Svekkes kravene til offshore helikoptertrafikk?

Helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen er av sikkerhetsmessige grunner forbeholdt norske operatører. Denne ordningen er ventet å komme under press står det i regjeringens EØS-notat om utkastet til nye regler for offshore helikopteroperasjoner. EØS-avtalens geografiske virkeområde har tidligere vært debattert i forbindelse med helikoptertrafikk til olje- og gassinstallasjoner.

«EU har et uttalt mål om å sikre aktørene i markedet like konkurransebetingelser når det gjelder flysikkerhetsmessige myndighetskrav. [...] De nye felleseuropeiske flysikkerhetsbestemmelsene vil trolig legge til rette for å åpne offshore markedet for andre europeiske helikopteroperatører», står det i EØS-notatet.

Etter påtrykk fra blant andre Norge har EUs flysikkerhetsbyrå (EASA) utarbeidet et utkast til rettsakt om en særlig godkjenning for offshore helikopteroperasjoner. Et endelig forslag skal legges fram i høst. Saken overtas deretter av Europakommisjonen for videre arbeid og vedtak.

Luftfartstilsynet mener utkastet er et godt utgangspunkt, men har en del merknader som også støttes av Samferdselsdepartementet. Blant annet bør det være krav om godkjenningssertifikat for alle operatører som skal fly til og fra olje- og gassinstallasjoner. Ved operasjoner over landegrensene skal luftfartsmyndighetene i landet hvor flygningen skal skje bli involvert i godkjenningen av det aktuelle helikopterselskapets prosedyrer.

Da forordningen om en revisjon av EUs tredje luftfartspakke ble vedtatt (forordning 1008/2008), ble det i høringen stilt spørsmål ved om regelverket gjaldt helikoptertrafikk på kontinentalsokkelen. Departementet slo fast at det ikke kom til anvendelse på kontinentalsokkelen, og viste til EØS-avtalens geografiske virkeområde. Det ble derfor ikke bedt om særlige tilpasninger til forordningens eget virkeområde. Norsk helikopteransattes forbund skrev i sitt høringssvar at: «NHF vil bemerke at også kontinentalsokkelen bør listes som unntak. Dette er for å unngå uklarheter i fremtiden».

Spørsmålet ble igjen reist ved vedtaket av forordning 216/2008 om sikkerhetsregler for europeisk luftfart. Denne gangen ble det fra Kommisjonens side gjort klart at den også gjaldt offshore helikoptertrafikk, og at reglene skulle totalharmoniseres. Norsk Flyverforbund mente den gangen at plattformene til havs ikke kan karakteriseres som lufthavner og dermed faller utenfor forordningen. Denne forordningen er basis for utkastet til ny rettsakt om offshore helikopteroperasjoner.

I regjeringens EØS-notat står det at den foreslåtte rettsakten anses å være EØS-relevant, men at det er for tidlig å konkludere når det gjelder «rettsaktens akseptabilitet».

Import av fornybar energi – EUs myndighet?

Italia har som vilkår for import av elektrisitet at en andel kommer fra fornybar energi. Importører av elektrisitet må normalt ha grønt sertifikat, men de som importerer fornybar energi fra tredjeland Italia har avtale med, kan etter forordningen få fritak fra dette. Den italienske administrasjonsdomstolen, Consiglio di Stato, har bedt EU-domstolen om å klargjøre om en slik forordning er i strid med EU-retten.

Generaladvokat Yves Bot ved EU-domstolen fremla den 13. mars i år et forslag til dom i saken. Han konkluderer med at Italia ikke kan inngå særavtaler med tredjeland på feltet. Bot viser at EU-domstolen allerede i 1971 fastslo prinsippet om at EU har eksklusiv rett til å inngå internasjonale forpliktelser på områder med delt kompetanse mellom EU og medlemslandene. Medlemslandene har ikke myndighet til å inngå særavtaler med tredjeland, som kan påvirke EUs felles regelverk.

Bakgrunnen for saken er at det italienske kraftselskapet Green Network i 2005 ikke fikk fritak for kjøp av grønne sertifikater, selv om selskapet importerte fornybar energi fra Sveits. Green Network protesterte. Som følge av dette spurte Consiglio di Stato EU-domstolen om landets mulighet til å inngå særavtale om opprinnelsesgarantier for fornybar energi med Sveits.

Til støtte for sin uttalelse viser Bot til rettspraksis fra EU-domstolen. Dersom Domstolen følger Bots råd i denne saken, vil den italienske ordningen med å inngå avtaler om opprinnelsesgarantier med tredjeland bli ugyldig. Uansett domsresultat vil Green Network måtte betale for de grønne sertifikatene.

Skrevet av Sriragulan Daksha, stipendiat i Stortingets utredningsseksjon.

House of Lords: Styrk rolla til nasjonale parlament

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor.

Det britiske overhuset har i dag vedteke ein rapport som tek til orde for at nasjonale parlament i EU-landa bør få ein større rolle i EUs lovgjevingsprosess. Mellom anna gjer Overhuset framlegg om at ei gruppe nasjonale parlament kan foreslå ny eller endre eksisterande europeisk lovegjeving («grønt kort»), jf. samandraget til rapporten. Nasjonale parlament bør også kunne krevje at framlegg til ny lovgjeving blir trekt eller vesentleg endra. Rapporten er omtalt i ein artikkel i The Telegraph 24. mars.

Målet med rapporten er å kome med praktiske framlegg til nye arbeidsformer som sikrer at nasjoanle parlament blir meir involvert i utforming og gjennomføring av EU-politikken. Framlegga vil ifølgje rapporten ikkje krevje traktatendringar.

Overhuset legg vekt på at nasjonale parlament aktivt må granske EU-aktiviteten til eigne regjeringar. Møta i COSAC, som er forumet for leiarar og medlemmer av Europautval i nasjonale parlament, er ein viktig arena for å drøfte felles utfordringar på dette området.

Det er viktig med meir dialog mellom nasjonale parlament og EUs instiutusjonar. Det foreslås altså at ei gruppe likesinna nasjonale parlament saman kan gjere framlegg om endringar til EUs politiske initiativ. Nasjonale parlament skal etter Lisboa-traktaten vurdere om nye framlegg er i samsvar med nærheitsprinsippet. Overhuset gjer framlegg om at nasjonale parlament også bør kunne vurdere proporsjonalitetsprinsippet og at dagens 8 vekers frist bør utvidast til 12 eller 16 veker. Dersom minst ein tredel av nasjonale parlament har innvendingar, skal i dag Kommisjonen vurdere framlegget på nytt. Overhuset meiner Kommisjonen må ta slike innvendingar meir seriøst enn i dag.

Samla meiner Overhuset auka samarbeid mellom og involvering av nasjonale parlament er viktig av omsyn til den demokratiske legitimiteten til EU. Dette er ikkje minst viktig i lys av dei nye samarbeidsformene for økonomisk og finansiell styring som er utvikla i kjølvatnet av den økonomiske krisa.

Det danske Folketinget la i januar fram 23 framlegg for samarbeid mellom og rolla til nasjonale parlament, jf. EU/EØS-nytt frå 29. januar.

Nye regler for konkurranseutsetting av kollektivtransport

Europakommisjonen ønsker å klargjøre reglene som gjelder for konkurranseutsetting av kollektivtransport. Forordning 1370/2007 er viktig for organiseringen og finansieringen av offentlig transport på vei og bane. Kommisjonen peker på at ulik tolkning av forordningen har ført til konkurransevridning, og publiserte 21. mars nye retningslinjer som blant annet skal klargjøre:

• definisjonen av forpliktelser ved offentlig tjenesteytelse
• varigheten av kontrakter
• rettigheter for arbeidstakere
• konkurranseforholdene og tildeling av eneretter til operatører
• regler for hvordan man kan gi kompensasjon for å utføre offentlige tjenester
• overgangsordninger og åpenhet

 Kommisjonen viser til at forslaget til EUs fjerde jernbanepakke inneholder endringer av forordning 1370/2007, blant annet for å åpne innenlands passasjertrafikk for konkurranse. Forlaget til retningslinjer er sett i sammenheng med dette forslaget.

 

Det har vært politisk debatt omkring bruken av anbud i Norge og det er delte meninger om hva anbudskonkurranser har betydd for kollektivtransporten. I regjeringens EØS-notat om forordningen oppsummeres høringsuttalelsene i forbindelse med gjennomføringen i Norge. Mange mente at beløps- og produksjonsgrensene for når konkurranse skal benyttes burde være høyere. Også spørsmålet om arbeidstakerrettigheter engasjert mange. 

 

EFTAs overvåkingsorgan ESA har flere ganger hatt det norske ekspressbussmarkedet i søkelyset, og nylig åpnet ESA en formell undersøkelse av syv busselskaper.

NOx-utslipp i skipsfarten - EU vurderer norsk forslag

Europakommisjonen foreslo i februar at EU skal ha en felles holdning som binder alle EU-landene til å gå mot Russlands forslag om å utsette forpliktelsene om reduserte NOx-utslipp fra skip. Ifølge Euractiv var forslaget en reaksjon på et norsk kompromissforslag som betyr at det ikke etableres et NECA-område (lavutslippsområde for NOx) i Nordsjøen og Østersjøen i 2016.

Med sitt forslag ønsket Kommisjonen for første gang å få kompetanse på dette området. EUs miljøvernministre ønsker imidlertid å stå fritt og avviste derfor forslaget med stort flertall. Ifølge Euractiv skyldes avvisingen både en redsel for at dette kan skape presedens for andre internasjonale avtaler, og at mange av EU-landene i stedet støtter det norske forslaget, blant dem Hellas, Kypros, Malta, Latvia og Polen.

IMOs komite for beskyttelse av havmiljøet (MEPC) skal i månedsskiftet mars/april ta stilling til Russlands forslag om en fem års utsettelse av ikrafttredelsen av nivå 3 (Tier III) av utslippsstandarder for NOx. Tier III omfatter sårbare områder og vil gjelde nye skip. Klassifisering av et havområde som et NECA kan skje på anmodning fra omkringliggende stater. I dag er det bare havområdet øst og vest for USA og Canada som har denne statusen.

Norge har arbeidet for at Tier III-kravene skal innføres både i Nordsjøen og Østersjøen. Før møtet i IMOs havmiljøkomite har imidlertid Norge sendt et dokument, sammen med Marshall Islands (verdens nest største flaggstat) om at bare kystområder ved USA, Canada og deler av Karibien skal få innføre Tier III fra 2016. I et svar til Ola Elvestuen (V), skriver miljøvernminister Tine Sundtoft (H) at dette er gjort i lys av den reelle forhandlingssituasjonen og at målet er et best mulig miljøresultat. Sundtoft hevder at Tier-III krav i farvannene ved USA/Canada uansett sannsynliggjør at nybygde skip leveres med teknologi som tilfredsstiller NOx-kravene. Dette vil åpne et marked for leverandører av slik teknologi.

Forrige uke leverte Rederiforbundet rapporten Blått hav - grønn vekst til Tine Sundtoft. Rederiforbundet støtter ikke forslaget om å utsette reduksjonen av NOx-utslipp, og mener det vil være svært uheldig for selskaper som har investert i forskning og utvikling.

The Clean Shipping Coalition (CSC) har sendt et brev til Klima- og miljødepartementet hvor de kritiserer den norske helomvendingen: «Norway needs to withdraw its proposal for a delay and resume its usually responsible approach to environmental measures in shipping by working with European and other IMO countries to uphold the integrity of global regulations». CSC består av åtte miljøorganisasjoner, blant dem Bellona, og har observatørstatus i IMO.

Kommisjonen positiv til første borgerinitiativet i EU

Europakommisjonen presenterte i dag en meddelelse hvor de stiller seg positive til det første vellykkede europeiske borgerinitiativet «Right2Water» innenfor de områder hvor EU har kompetanse til å fremsette forslag, og forplikter seg til konkrete tiltak og handlinger.

«Europas borgere har talt, og i dag avga Kommisjonen en positiv reaksjon. Forslaget er et skritt fremover for vannkvalitet, infrastruktur, sanitet og åpenhet – det er til gavn for mennesker i Europa og i utviklingslandene, og det er en direkte følge av dette første forsøket med tverreuropeisk, borgerstyrt demokrati. Jeg vil gjerne ønske initiativtakerne til lykke med resultatet», uttalte visepresident Maroš Šefčovič.

EU-borgerinitiativet skal gjøre det mulig for borgere å be om ny lovgivning hvis de klarer å samle en million underskrifter fra et tilstrekkelig antall medlemsland. Right2Water er det første initiativet som har nådd dette målet, og har samlet inn i underkant av 1,7 millioner underskrifter for å endre lovgivning for vanntjenester. Initiativet ber Kommisjonen foreslå lovgivning som gjør tilgang til vann og sanitet til en menneskerett, og at medlemsland pålegges å tilby alle borgere nok rent drikkevann og sanitære forhold. De ønsker ingen liberalisering av vanntjenestene i EU, og ber om at vannforsyning og forvaltning av vannressurser ikke underlegges reglene for det indre marked.

Kommisjonen har frist til 28. mai for å svare på et annet og kontroversielt borgerinitiativ, «One of us», som ønsker å stoppe EU-finansiering til aktiviteter som medfører ødeleggelse av menneskefostre (embryo).

EU-statsborgerskap blir stadig billigere

Bulgaria selger nå statsborgerskap for kun 150 000 pund, skriver Fagligt.eu. Det kreves ikke at vedkommende bor eller arbeider i landet, kun et opphold på to dager trengs for å starte prosessen for å få statsborgerskap og et pass som gir fri tilgang til alle land i Schengen-området.

Det er journalister fra britiske The Telegraph som har avdekket ordningen, som i stillhet ble innført noen uker før bulgarere og rumenere fikk samme rettigheter til fri bevegelse som andre EU-borgere. Avisen skriver at det antas at flere hundre borgere fra tredjeland allerede har benyttet programmet for å søke om EU-statsborgerskap.

For å få oppholdstillatelse låner borgeren fra tredjeland 450 000 pund i en bulgarsk bank, og betaler et renteforskudd på 150 000 pund. Etter seks måneder tildeles permanent oppholdstillatelse, og etter fem år tildeles statsborgerskap. Det er også mulig å betale 235 000 pund og få tildelt statsborgerskap etter kun to år.

Bulgaria følger dermed Malta og andre EU-land som tilbyr ulike ordninger for salg av statsborgerskap. EUs justisminister Viviane Reding har tidligere kritisert slike programmer, og uttalt at statsborgerskap ikke skal ha en prislapp.

EP-komite ber Kommisjonen lage ny alkoholstrategi

Europaparlamentets komite for miljø-, folkehelse- og matvaretrygghet (ENVI ) stemte 10. mars over en resolusjon, som ber Europakommisjonen om å starte arbeidet med en ny alkoholstrategi for perioden 2016-2022, samt presentere en handlingsplan med klare virkemidler innen september i år.

Det var meldt inn over 150 endringsforslag til den egen-initierte rapporten, og diskusjonen var preget av store motsetninger mellom partigrupperingene, skriver Europolitics. I resolusjonen bes det om bedre implementering av virkemidler for å begrense salg av alkohol til mindreårige, og det etterlyses også virkemidler for å regulere grenseoverskridende online-salg. Ønsket om en minstepris på alkohol, et tiltak som har blitt innført i Skottland for å begrense alkoholforbruket, ble derimot avvist. Komiteen avviste også forslaget om etiketter med informasjon om aldersgrense og advarsler knyttet til graviditet og bilkjøring.

Leonardo Palumbo fra The European Public Health Alliance viste til de mange identiske endringsforslagene som var lansert av representanter fra forskjellige nasjoner, og mente dette kunne skyldes lobbyvirksomhet fra bransjen: «The initial amendments submitted to the vote raise questions about whose interests are being prioritised: the economic profits of the industry or protection of everyone's health». Et endringsforslag som rettet søkelyset mot risikoen for at strategien kan bli utsatt for utilbørlig påvirkning fra bransjeinteresser, ble ikke vedtatt.

EUs nåværende alkoholstrategi ble lansert i 2006, og har som mål å bekjempe de negative helseeffektene av skadelig alkoholkonsum. Strategien ble evaluert i 2013, og Kommisjonen forventes å publisere en oppdatering av strategien i 2014, ifølge Euractiv.

De nordiske helseministrene har tidligere rettet en felles oppfordring til Kommisjonen om å ta opp arbeidet med å utforme en ny alkoholpolitikk for EU/EØS-området. I brevet overrakt Kommisjonen i juli 2013 står det at en ny felles strategi vil hjelpe medlemslandene i deres videre arbeid for å redusere alkoholrelaterte helseskader.

Saken skal opp til plenumsbehandling 3. april. Ifølge Europolitics er det da mulig at EPP og ALDE går sammen å endre komiteens rapport slik at de får gjennomslag for hver sin sak, henholdsvis et skille mellom forbruk og misbruk, og merking av næringsinnhold.

Folketingets Europautvalg vil sikre danske interesser

Tre medlemmer fra Folketingets Europaudvalg skal reise til Brussel for å fremme danske interesser i en sak om strengere kapitalkrav. På forhånd har det vært en brevveksling mellom Europaudvalget og EU-kommissær Michel Barnier, og delegasjonen har støtte fra et enstemmig Europaudvalg.

Formålet med reisen er å forklare at danske realkredittobligasjoner er høylikvide, og bør derfor defineres som det når Kommisjonen senere i vår skal vedta regler for likviditetskrav til banker. Saken er vigtig fordi den kan få betydning for prisen på boliglån i Danmark.

«Det er enormt vigtigt, at vi i denne sag sender et entydigt signal til Bruxelles. Vores realkreditsystem ligner ikke de systemer, de har i andre lande. Derfor må vi gøre os umage med at forklare, hvor kriseresistent det faktisk er. Det er mit indtryk, at der bliver lyttet til vores argumenter, så jeg er optimistisk på boligejernes vegne», sier leder av Europaudvalget Eva Kjer Hansen (V).

Del 2 av den britiske EU-utredning er klar

Andre del av den omfattende britiske undersøkelsen av kompetansefordelingen mellom EU og Storbritannia har blitt lagt fram. Del 2 inneholder i alt åtte rapporter om følgende tema: det indre marked for varer, sivilrett, handel og investeringer, miljø og klima, forskning og utvikling, transport, og asyl og migrasjon. Rapportene er basert på en bred offentlig høring. Ifølge et notat fra Folketinget er den overordnede konklusjonen at kompetansefordelingen er en fordel for Storbritannia. Det er imidlertid deler av EU-samarbeidet som bør justeres eller som bekymrer britene.

Rapportene har tre deler:

1. Den historiske utviklingen og dagens kompetansefordeling
2. En analyse av betydningen for de nasjonale interessene (basert på høringer)
3. Framtidige utfordringer og muligheter

Notatet fra Folketinget oppsummerer konklusjonene på hvert område. For sivilrett har Storbritannia en såkalt «opt-in»-mulighet, som betyr at man kan ta stilling fra rettsakt til rettsakt om man vil være med. Høringsinstansene er i hovedsak fornøyd med modellen og hvordan den anvendes. Det er imidlertid uenighet om når regjeringen skal gi beskjed om at man skal slutte seg til en rettsakt. Skal det være tidlig, slik at man kan få innflytelse på innholdet, eller senere, slik at man kjenner innholdet før man sier «ja»?

Kompetanseundersøkelsene, som ble lansert i juli 2012 og går fram til sommeren 2014, skal danne grunnlag for statsminister David Camerons vurdering av landets rolle i Europa. Britene skal etter planen holde folkeavstemning om EU-medlemskapet i løpet av 2017. I en artikkel i Daily Telegraph 16. mars presenterte David Cameron syv av de kravene han vil stille for at han skal kunne støtte et fortsatt britisk EU-medlemskap. Blant disse er kravet om å fjerne prinsippet i EU-traktaten om «en stadig tettere union», ny og større innflytelse til de nasjonale parlamentene, samt mekanismer for å begrense migrasjon fra nye medlemsland. Cameron påpeker at dette vil ta tid og krever tålmodighet, men dersom det lykkes så vil han «campaign for Britain to remain in this reformed EU in 2017».

Artikkelen kan sees som et svar på en artikkel av Labour-leder Ed Miliband i Financial Times 11. mars. «We strongly believe Britain’s future is in the EU», skrive Miliband, men ønsker å alliere seg med andre medlemsland for å reformere EU. Også Miliband tok til orde for økt innflytelse for nasjonale parlament, og ønsket om å reformere prinsippet om «en stadig tettere union».

Framtiden for EØS: løsningen er ikke skippertak eller fagre løfter

«Det hviler et stort ansvar på Island, Liechtenstein og Norge dersom avtalen skal stå seg gjennom sitt tredje tiår», skriver ESA-president Oda Helen Sletnes i forordet til den nye årsrapporten fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. Sletnes viser til at man de to siste årene har åpnet hundrevis av formelle traktatbruddsaker, sendt et rekordhøyt antall saker til EFTA-domstolen, og at det er et etterslep på omtrent 500 rettsakter som ikke er tatt inn i EØS-avtalen.

Ifølge Sletnes er løsningen hverken skippertak eller fagre løfter: «Poenget er å fastholde gode arbeidsformer som sikrer den nødvendige oppmerksomhet, langsiktighet og utholdenhet fra både politikere og byråkrater».

I årsrapportens sammendrag trekkes fem norske saker fram blant hovedpunktene for 2013:

• Oppheving av forbudet mot bonuspoeng på innenriks flyruter
• Endrede regler for eierskap i oppdrettsnæringen
• Tiltak for å bringe finansiering av offentlig eide sykehusapotek i tråd med statsstøttereglene
• Unntak for anskaffelsesreglene for aktiviteter knyttet til olje- og gassproduksjon
• Undersøkelse av Telenor og uanmeldt kontroll hos Statoil

I løpet av 2013 tok ESA ti saker til EFTA-domstolen. Det er ny rekord. To av sakene var mot Norge. Syv ganger gikk selskaper eller organisasjoner til sak mot ESA for å få opphevet vedtak. ESA har uttalt seg i seks saker der nasjonale domstoler har bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse, og i fire saker i EU-domstolen.

Islands regjering prioriterer EØS-avtalen

Den islandske regjeringen vil styrke arbeidet med EØS-avtalen for å ivareta Islands interesser og effektivisere implementeringen av EØS-regelverket. Det er hovedinnholdet i meldingen om Islands europapolitikk som ble lagt fram 11. mars, og som også inneholder en konkret handlingsplan for gjennomføringen av EØS-avtalen. Meldingen er regjeringens strategi, og skal ikke behandles i Altinget.

I tillegg til et «uavhengig, proaktivt og nært» samarbeid med EU og medlemslandene, prioriterer regjeringen også EFTA-samarbeidet (internasjonal handel), et sterkt nordisk samarbeid og en styrking av det vest-nordiske samarbeidet (Island, Grønland og Færøyene). Når det gjelder EØS-avtalen, skal samarbeidet med Norge og Liechtenstein styrkes, og innenfor områder som sikkerhet, handel, forsking og kultur ønsker man å styrke det bilaterale samarbeidet med europeiske land.

I EØS-handlingsplanen legger regjeringen vekt på at departementet, i samarbeid med Altinget, skal vri innsatsen bort fra en teknisk/administrativ behandling av EU-saker og over til en tilnærming som går ut på å beskytte Islands interesser. Det er viktig at man analyserer lovgivningen på et tidlig stadium i beslutningsprosessen. I tillegg ønsker regjeringen at Island skal gjennomføre EU-direktivene raskere. Innen midten av 2015 skal gjennomføringsunderskuddet være under 1 prosent. I den siste resultattavlen fra EFTAs overvåkingsorgan ESA var det på 3,2 prosent - dårligst blant EØS-landene.

Regjeringen foreslår flere konkrete tiltak:

• Gjennomføringen av EØS-avtalen skal regelmessig på regjeringsmøtenes dagsorden.
• Det skal etableres en styringsgruppe for gjennomføring av EØS-avtalen, ledet av statsministerens kontor, og med deltakelse fra Altingets administrasjon.
• Islandske statsråder skal delta på alle uformelle EU-rådsmøter.
• Jevnlige konsultasjoner om EØS-saker mellom Altingets fagkomiteer og Utenriksdepartementet.
• Det skal etableres en kontaktgruppe mellom regjeringen og arbeidslivets parter for å fange opp EØS-saker av interesse for Island.
• I løpet av høsten skal Utenriksdepartementet legge fram en evaluering av EØS-avtalen, og det vil bli holdt en egen debatt om rapporten i tilknytning til EØS-avtalens 20-årsjubileum.

Partiene i den borgerlige koalisjonsregjeringen ble i februar enige om å trekke EU-søknaden. Det har vært store protester på Island mot beslutningen og over 51.000, 21 prosent av de stemmeberettigede, har skrevet under et opprop.

Nasjonale innvandringsregler trumfer EU-retten

Tre nederlendere prøvde forgjeves å få tilsidesatt nasjonale avgjørelser som nektet deres ektefeller fra land utenfor EU å bosette seg i Nederland. De hevdet at fordi de selv utøvet sin rett til fri bevegelighet, måtte EU-retten, nærmere bestemt direktiv 2004/38/EF (unionsborgerdirektivet), som gir familiemedlemmer av unionsborgere rett til bosettelse, gå foran nasjonal rett. Denne påstanden førte ikke fram da EU-domstolen traff sine avgjørelser 12. mars. Domstolen fant nemlig at ingen av de tre klagerne kunne påberope seg EU-retten til støtte for ektefellenes bosettelsesrett i Nederland.

To av nederlenderne hadde flyttet til andre EU-land for å bo sammen med sine ektefeller. Da de ikke fikk jobb der flyttet de imidlertid tilbake til Nederland, men de reiste regelmessig på besøk til sine ektefeller. Det forhold at de ikke kunne bli fulgt av familien skulle etter Domstolens syn ikke hindre unionsborgeres frie bevegelighet i EU. Regelmessige reiser til andre EU-land for å besøke sine ektefeller var imidlertid ikke tilstrekkelig til å kunne anse ektefellene for å utgjøre en familie i EU-rettslig forstand. Domstolen uttalte at man for å kunne utlede EU-rettslige rettigheter for familiemedlemmer må vise at man har «settled, and, therefore, genuinely resided» i et EU-land, noe Domstolen fant ikke var tilfelle for disse klagerne.

Den tredje klageren bodde i Nederland, men jobbet i Belgia. Domstolen var enig i at klageren utøvde sin rett til fri bevegelighet ved å bo i ett EU-land og jobbe i et annet, og at dette ga visse rettigheter etter EU-retten. Domstolen uttalte imidlertid at EU-retten bare kunne gå foran nasjonale innvandringsregler dersom det å nekte klagerens ektefelle bosettelse i Nederland ville hindre utøvelsen av retten til fri bevegelighet. Dette var ikke tilfelle her, og de nasjonale innvandringsreglene gikk derfor foran også i dette tilfellet.

Danmark har hatt skriftlige innlegg i begge sakene. I et notat til Folketingets Europaudvalg omtales sakene som viktige, siden det gjelder tolkningen av rekkevidden av Metock-dommens bosettingskrav og den tolkningen som er lagt til grunn i dansk praksis.

I Metock-dommen ble det slått fast at unionsborgerdirektivet hindrer nasjonale krav om at tredjelandsborgere som er ektefelle til en EØS-borger må ha oppholdt seg lovlig i et annet EØS-land før ankomsten til vertslandet. En tredjelandsborger som er gift med en EØS-borger kan derfor dra fordel av direktivets bestemmelser uavhengig av når og hvor ekteskapet er inngått.

Da unionsborgerdirektivet gjelder innenfor EØS, har dommen ikke relevans bare for unionsborgere, men også for EØS-borgere. I januar kom en ny instruks for UDIs tolking av oppholdsrett for familiemedlemmer.

Skrevet av Daksha Sriragulan, stipendiat i Stortingets utredningsseksjon.

Må endre støtten til tannhelsetjenester i utkantstrøk

Subsidiering av tannhelsetjenester i spredtbygde strøk kan føre til kryssubsidiering og utgjør dermed statsstøtte som er i strid med EØS-avtalen. Det slår EFTAs overvåkingsorgan ESA fast i et brev til norske myndigheter. ESA foreslår:

• Det må klargjøres hvilke områder det er nødvendig med subsidiering for å sikre tannhelsetjenester til en rimelig pris.
• Regnskaper må holdes adskilt for å sikre at subsidier ikke brukes til å gi den offentlige tannhelsetjenesten en fordel som er konkurransevridende.

Norske myndigheter må svare på om de aksepterer ESAs forslag innen 14. april.

ESA mener at gratis tannhelsetjenester til blant andre barn, som en del av velferdstilbudet, ikke er i strid med statsstøtteregelverket. Det er finansieringen av offentlige tannhelsetjenester som utøves mot betaling som bør endres. ESA mottok i 2011 og 2012 klager om kryssubsidiering knyttet til den norske offentlige tannhelsetjenesten.

Det siste året har ESA anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler. Her omtales også tannhelsetjenesten (side 54). Ifølge rapporten har norske myndigheter informert ESA om at tannhelsetjenestene i utkantstrøk koster mye mer. Det er dyrere å drifte små praksiser og å tilby mobile tjenester. I disse områdene dekker ikke betalingen kostnadene for tjenesten.

I en artikkel i Samfunnsspeilet 3/2013 omtales tre rapporter fra Statistisk sentralbyrå om udekte behov for tannhelsetjenester (de som ikke har vært hos tannlege det siste året selv om de har hatt behov for det). I Norge, som ellers i Europa, er det udekte tjenestebehovet høyest blant de med lavest inntekt. I Norge er det også slik at det er blant de som er bosatt i Nord-Norge at nivået er høyest. Rapporten omtaler finansieringsordninger i andre nordiske land. Blant annet vises det til at Sverige har utvidet subsidieringene på regionalt og nasjonalt nivå med spesielle og universelle finansieringsordninger.

Ja til personvern og nei masseovervaking i Strasbourg

Brusselbrev frå Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor

• Europaparlamentet (EP) vedtok med stort fleirtal innstillinga til ny personvernforordning
• EP vedtok med knapt fleirtall innstillinga til nytt direktiv om personvern i justissamarbeid. 
• EP vil dermed framleis sjå dei to regelverka i samanheng
• Rådet har ennå ingen felles posisjon og uklart når forhandlingar mellom Rådet og Parlamentet kan starte om nytt regelverk eller når det kan vedtakast.
• EP seier USA må endre si masseovervaking av europeiske borgarar eller risikere konsekvensar for handels- og investeringsavtalen mellom EU og USA

 Kommisjonen la elles fram sine innspel til ny justispolitikk EU og framlegg nye reglar om korleis EU skal handtere medlemsland som ikkje følgjer rettsstatsprinisppa på ein pressekonferanse i Strasbourg 11. mars, jf. omtale i EU/EØS-nytt frå Stortingsbiblioteket i dag.

 

Kommisjonens innspill til ny politikk på justisområdet

Det Europeiske Råds retningslinjer om den framtidige politikken på det rettslige område skal vedtas i juni. Det omfatter blant annet asyl- og innvandringspolitikk, grensekontroll, visum, politisamarbeid, indre sikkerhet og strafferett. Tirsdag la Europakommisjonen fram sitt innspill til retningslinjer og prioriteringer. Medlemslandene vil legge fram sine posisjoner i tiden fram til juni-toppmøtet. De nye retningslinjene, som skal avløse Stockholmsprogrammet, vil få betydning for Norge både gjennom EØS-avtalen og tilknytningsavtalen til Schengen.

Kommisjonens innspill legger, som ventet, vekt på konsolidering og gjennomføring av dagens lovgivning, og å videreutvikle det praktiske samarbeidet. Forbedringene skal ha som mål å skape et bedre samspill med andre politikkområder, for eksempel handelspolitikken, og gjøre det mulig med kortvarig mobilitet for høykvalifiserte personer som yter tjenester og bedre anerkjennelsen av utenlandske kvalifikasjoner. På rettsområdet peker Kommisjonen på tre viktige utfordringer: å øke gjensidig tillit, fremme mobilitet og bidra til økonomisk vekst.

På asylområdet legges det vekt på solidaritet og deling av ansvar. Arbeidet framover bør sikre at det gis støtte når det midlertidig oppstår et høyt press. Kommisjonen vil også undersøke mulighetene for en felles behandling av asylsøknader og felles utnyttelse av mottakssteder i krisesituasjoner.

Andre områder som omtales er forebygging og reduksjon av ulovlig migrasjon, forvaltning av Schengen-samarbeidet, bekjemping av korrupsjon, menneskehandel og ulovlig handel med skytevåpen, reagere på trusler mot sikkerheten på internett, forebygge terrorisme og bekjempe radikalisering og verving, og øke EUs motstandskraft overfor større kriser og katastrofer.

Kommisjonen framhever at 2014 vil være et vendepunkt for utviklingen av EUs rettspolitikk.  Omtrent samtidig med at Stockholmsprogrammet avsluttes, går Lisboatraktatens overgangsperiode på 5 år ut. Det skjer 1. desember 2014, og betyr at politi- og strafferetten vil komme under EU-domstolens jurisdiksjon, og Kommisjonen vil få myndighet til å innlede traktatbruddsaker mot medlemslandene, dersom de ikke har gjennomført regelverket riktig.

Samtidig med innspillene og prioriteringene, la Kommisjonen også fram nye regler om hvordan EU skal håndtere medlemsland som ikke følger rettsstatsprinsippene. De nye reglene skal bare brukes ved alvorlige og systemiske trusler mot rettsikkerheten. Målet er å gripe inn tidlig og å få på plass en dialog.

Luftfarten får unntak fra ETS - EU gir etter for press

EU gir etter for press og unntar all internasjonal luftfart til og fra EU fra det europeiske kvotesystemet (ETS), også den delen av internasjonal flytrafikk som foregår i luftrommet over EU/EØS-landene. Flygninger innenfor EU/EØS skal fortsatt omfattes av ETS. Ordningen skal gjelde fram til 2017. Det er resultatet av det foreløpige kompromisset mellom Rådet og Europaparlamentet som ble inngått 4. mars. Ifølge Transport & Environment vil dette redusere mengden CO2-utslipp som dekkes av ETS med tre fjerdedeler, sammenlignet med EUs opprinnelige vedtak.

Det var tilbake i 2008 at EU vedtok at all internasjonal luftfart skulle omfattes av ETS fra 2012. Etter sterkt press fra blant andre USA, Kina og Russland, vedtok Kommisjonen å utsette bruken av sanksjoner mot flyselskaper som ikke innfridde kravene. Bakgrunnen var at den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO ønsket å finne en global løsning. I oktober 2013 vedtok ICAO at det innen 2016 skal utvikles globale virkemidler som skal gjelde fra 2020.

Det førte til at Kommisjonen i oktober la fram en endring av EUs kvotedirektiv. Det er dette forslaget som EU-institusjonene nå har inngått et kompromiss om. I forslaget ble det lagt opp til at man på flygninger til og fra EU/EØS skulle levere kvoter for den delen av flygningen som var innenfor EØS-landenes luftrom. Dette fikk støtte i Europaparlamentet, - men har blitt fjernet i kompromisset som nå er inngått.

Medlemslandenes representanter (COREPER) godkjente kompromisset 7. mars, mens behandlingen i Parlamentet er 3. april. Ifølge European Voice har det vært stor lobbyaktivitet fra land utenfor Europa, og også Airbus, for å påvirke EU-landenes regjeringer. Mange liberale og sentrum-høyre representanter i Parlamentet er positive til kompromisset, og ser det som et steg i riktig retning. Satu Hassi (Finland, De grønne) kritiserer at man avvikler et effektivt virkemiddel i klimapolitikken mot et vagt løfte om et globalt instrument, og oppfordrer til å stemme mot kompromisset i plenumsbehandlingen i april.

De fleste flyvninger fra norske lufthavner foregår innenfor EØS-området. Ifølge regjeringens EØS-notat har Norge hittil arbeidet for et mest mulig omfattende kvotesystem. Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft sa i Europautvalget 4. november at: «regjeringen raskt skal komme med et offisielt norsk syn på kommisjonens forslag til innskrenkninger i EUs kvotesystem for luftfart». I EU-delegasjonens halvårsrapport fra 20. desember om klima og miljø står det at norsk posisjon er under vurdering.

Kjøpekraftjustert barnetrygd er ulovlig?

Det er en opphetet debatt i Danmark om regjeringens forslag om å tilpasse barnetrygdreglene til EUs trygdeforordning. Europakommisjonen har pålagt Danmark å endre dagens regler som stiller krav til bosted eller arbeid i Danmark i en viss periode for å få utbetalt barnetrygd. Venstre har i et brev til statsminister Helle Thorning-Schmidt (S) foreslått at barnetrygden skal kjøpekraftjusteres, slik at utbetalingene vil være avhengig av inntektsnivået i hjemlandet. Ifølge Danmarks radio mener jurister i Skatteministeriet at dette vil være ulovlig. I et notat fra departementet vises det til at en slik justering vil være i strid med likebehandlingsprinsippet i EU-retten.

Venstre foreslo også at en mulig løsning kan være å endre barnetrygden til et fradrag. Etter at et notat fra Skatteministeriet viste at dette ville føre til at 10.000 danske borgere ville miste ytelsen, trakk Venstre forslaget.

I tirsdagens spørretime i Folketinget sto Helle Thorning-Schmidt fast på regjeringens forslag, og viste til at fri bevegelse over grensene skaper vekst og arbeidsplasser. Regjeringen vil gjøre en innsats på tre områder, sa Thorning-Schmidt:

• Danmark vil støtte Finland i en sak i EU-domstolen om krav om opptjeningstid for å få utbetalt dagpenger. Danmark og Finland er de eneste EU-landene som stiller krav om at man må ha jobbet en periode i landet for å ha krav på dagpenger. Politiken viser 12. mars til at danske jurister mener at Danmark og Finland ikke kan vinne denne saken.
• Kommisjonen arbeider med et forslag til endring av en forordning om at man i seks måneder (i stedet for dagens tre måneder) kan ta med seg dagpengene til et annet EU-land og søke jobb der. Danmark vil gå sammen med andre land for å hindre denne endringen.
• Danmark ønsker at det skal være mulig å ha nasjonale vern som trer i kraft dersom EU-reglene fører til finansiell ubalanse. Saken vil bli tatt opp i forbindelse med Kommisjonens forslag som er nevnt ovenfor. «Det vil uden tvivl blive vanskeligt», var spådommen fra statsministeren.

Arktis-debatt i Parlamentet i dag

I dag står EUs Arktis-strategi på dagsorden i Europaparlamentet. Til møtet var det lagt fram seks ulike forslag til resolusjoner, men fire av partigruppene (S&D, ALDE, ECR, og PPE) publiserte tirsdag en felles tekst.

De fire partigruppene gjentar oppfordringene om en felles EU-politikk for Arktis, samt en strategi og en handlingsplan som konkretiserer EUs engasjement i Arktis. Det understrekes at en Arktis-strategi krever budsjettstøtte for å bli operativ. Det vises til at Rådet ennå ikke har publisert sine konklusjoner til meddelelsen om Arktis fra juni 2012.

I resolusjonen understrekes det at det må tas hensyn til EU og de europeiske arktiske landenes og regionenes interesser ved gjennomføring, endring og utvikling av politikk og programmer som har innvirkning på Arktis, slik at de tjener den arktiske regionen som helhet.

Når det gjelder oljevirksomhet, vises det til at det er behov for en spesiell oppmerksomhet for å sikre miljøet i Arktis mot enhver olje- og gassinstallasjon. Direktiv 2013/30 om sikkerhet til havs, som fra norsk side ikke regnes som EØS-relevant, trekkes fram i forbindelse med faren for større ulykker og rask respons. Det blir også tatt til orde for at EUs sjøsikkerhetsbyrå må kunne bruke nødvendige midler til å overvåke og hindre forurensning i Arktis.

Det vises til FNs havrettstraktat som rettsgrunnlaget for Arktis. Videre står det at Parlamentet: «Supports the initiative by five Arctic coastal states to agree on interim precautionary measures to prevent any future fisheries in the Arctic high seas without the prior establishment of appropriate regulatory mechanisms, and supports the development of a network of Arctic conservation areas and, in particular, the protection of the international sea area around the North Pole outside the economic zones of the coastal states».

Utvikling av infrastruktur som binder den arktiske regionen til resten av Europa Europa blir også trekt fram i fellesresolusjonenen, og både Kommisjonen og medlemslandene oppfordres til å vedlikeholde og fremme grensekryssende forbindelser.

Både Norge og Island framheves som engasjerte og pålitelige partnere. Det vises til det parlamentariske samarbeidet mellom Europaparlamentet og parlamentene i EFTA/EØS-landene, og til fellesrapporten om arktisk politikk fra oktober 2013. Når det gjelder EUs observatørstatus i Arktisk Råd så oppfordres Kommisjonen til å følge opp selsaken overfor Canada, og at man beklager virkningen EU-forordningen om salg av selprodukter har hatt for deler av befolkningen.

En ny fortelling for Europa?

Hvis tilliten til Europa som et politisk prosjekt skal gjenvinnes, må kulturen få en viktigere rolle. Det hevder en komité av kunstnere, forskere og intellektuelle som gjennom prosjektet «Ny fortelling for Europa» har diskutert Europas betydning i dag, skriver Altinget.dk. Gruppens manifest ble presentert 1. mars i Berlin med både Europakommisjonens president José Manuel Barroso og Tysklands forbundskansler Angela Merkel til stede.

Kulturprosjektet «Ny fortelling for Europa» ble foreslått av Europaparlamentet, og lansert av Kommisjonen i april 2013. Målet er å styrke borgernes tiltro til Europa, og motvirke nasjonalisme og populisme. Initiativtaker Morten Løkkegaard (Danmark, Venstre) sier prosjektet skal hjelpe til med å utforme et supplement til den eksisterende EU-fortellingen om «fred og handel»: «Hvis man forestiller seg et forent Europa, så krever det at man som borger føler at det er en mening, utover det å handle og å unngå krig. Det er kulturen som kan sette ord på den fortellingen, også ved å inkludere borgerne selv.»

José Manuel Barroso takket komiteen for at de uttrykte nødvendigheten av solidaritet i Europa, og avsluttet talen med en parafrase: «But at the same time each of us needs to show responsibility towards Europe, not only seeing what Europe is giving us, but what we can give to Europe.»

Omdiskutert EU-strategi for handel med konfliktmineraler

Europakommisjonens forslag til forordning oppretter et system for frivillig selvsertifisering av importører av metallene tinn, tantal, wolfram og gull. Virksomheter som ønsker sertifisering må ha kontroll over hele forsyningskjeden, og handle i overenstemmelse med de fem trinnene i OECDs «due diligence»-retningslinjer (aktsomhetsvurdering). Kommisjonen ønsker å begrense forslaget til 400 europeiske importører, som representerer rundt 34 prosent av det globale markedet. Det antas at sertifisering vil koste hver virksomhet 15 000 euro. Forslaget er ikke merket som EØS-relevant.

EU vil også offentliggjøre en liste over ansvarlige smelteverk og foredlingsbedrifter, både i unionen og på verdensplan. Forordningen ledsages av en meddelelse, som redegjør for en utenrikspolitisk strategi for håndtering av denne type handel, og en rekke insitamenter som skal understøtte forordningen.

Forslaget er utarbeidet som et svar på Europaparlamentets beslutning fra 2010, hvor det anmodes om å innføre lovgivning som svarer til den amerikanske loven på området (Dodd-Frank-loven), som krever at virksomheter som bruker konfliktmineraler skal avgi en erklæring om opprinnelsen til disse og utvise tilbørlig aktsomhet.

De fire mineralene behandles i fem store europeiske støperier i Tyskland, Østerrike og Sverige. Minst 90 prosent av mineralene fra konfliktområder behandles av asiatiske støperier, hovedsakelig i Kina, Indonesia og Malaysia, noe som representerer en indirekte import som i utgangspunktet vil være vanskelig å spore, skriver Europolitics.

Amnesty mener forslaget ikke er strengt nok til å forhindre at europeiske virksomheter finansierer konflikter og brudd på menneskerettighetene. Flere andre organisasjoner kritiserer forslaget, blant annet for å være frivillig, at forordningen gjelder et begrenset antall metaller, og omfatter for få virksomheter.

Forslaget har også vært omdiskutert i Kommisjonen, skriver Euractiv, som forventer mer motstand i Parlamentet.

Parlamentet er bekymret for droneprogram

Europaparlamentet er svært bekymret for bruken av våpenbærende droner utenfor internasjonale rettslige rammer. I en resolusjon oppfordres Rådet «inntrengende» om å vedta en felles holdning til bruk av slike droner. I tillegg blir Europakommisjonen bedt om å holde Parlamentet orientert om bruk av EU-midler til de forsknings- og utviklingsprojektene som er knyttet til konstruksjon av droner. I forbindelse med framtidige utviklingsprosjekt bør Kommisjonen foreta en analyse av innvirkningene på menneskerettighetene.

Det er De grønne som har tatt initiativ til resolusjonen. Finske Tarja Cronberg sier i en pressemelding at: «The market for armed drones has been rapidly growing in a regulatory lacuna. Millions of Euro of EU funds have already been spent on drone research and there are plans by the Commission and EU governments to develop an EU drone programme».

I november signerte forsvarsministrene i syv EU-land en intensjonsavtale om å delta i et samarbeid for utvikling av droner. Ifølge European Voice er det også andre samarbeidskonstellasjoner. På Det Europeiske Råd i desember diskuterte statslederne om man skulle gjøre samarbeidet til en del av den EUs forsvarsstrategien.

Sivil bruk av droner er et spørsmål hvor parlamentsmedlemmene er delte, skriver European Voice. Britiske Chris Davies (ALDE) har spurt Europakommisjonen om bruk av droner i overvåking av fiskeriene. EUs fiskerikontrollbyrå (EFCA) svarte, på vegne av Kommisjonen, at de ikke har gjort en offisiell vurdering av mulige fordeler. Byrået har fått ekspertråd, og mener at droner kan brukes til å overvåke stengte fiskefelt, vernesoner, ulovlig oppførsel (som utkast) og for å overvåke «høyrisiko fiskebåter».

Maritim sikkerhet – egen EU-strategi på gang

En EU-strategi for maritim sikkerhet kom et steg videre da Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EEAS) 6. mars la fram en felles meddelelse. Meddelelsen danner grunnlag for videre diskusjon med medlemslandene. Den omhandler EUs maritime sikkerhetsinteresser og -trusler, og det foreslås at den framtidige strategien skal konsentreres om fem områder:

• Utenriks- og sikkerhetspolitikk
  Erfaringene fra samarbeidet om å bekjempe piratvirksomhet utenfor Somalia bør analyseres med tanke på å bruke erfaringene på andre områder.
  Arktis er ett av områdene av strategisk interesse for EU: «The opening of possible transport routes through the Arctic and the exploitation of its natural and mineral resources will pose particular environmental challenges which must be managed with the utmost care, and cooperation with partners will be paramount».
• Maritim bevissthet, overvåking og informasjonsdeling
  Det er et behov for å utvikle samarbeidet i EU-byråene, og innenfor EUROSUR og Frontex. Jordobservasjonsprogrammet Copernicus omtales, samt satellittprogrammene EGNOS og Galileo.
• Kapasitetsbygging
  Det vises til initiativet fra EUs forsvarsbyrå, EDA, om «Pooling and Sharing» for å bedre samarbeidet om militære ressurser og kapabiliteter. Fordelene med at EU selv eier/forvalter slike kapabiliteter skal vurderes, blant annet innenfor maritim overvåking.
  Dagens lovgivning om sikring av havner og skip som seiler under medlemslandenes flagg skal gjennomgås.
• Beskyttelse av kritisk maritim infrastruktur og krisehåndtering
  Det skal blant annet tas initiativ for å bedre sivil-militært og grensekryssende samarbeid om krisehåndtering, samt planlegging knyttet til mulige sikkerhetstrusler.
• Forskning, innovasjon, utdanning og opplæring
  Det bør blant annet etableres en felles sivil-militær agenda for forskning innenfor maritim sikkerhet.

Innenfor disse fem område mener Kommisjonen og EEAS at en koordinert EU-tilnærming vil ha merverdi. Det pekes på at dette er et langsiktig arbeid, og at det mer er snakk om en «evolution» enn en «revolution». Det er viktig med støtte fra privat sektor og forskningsmiljøet. Spesifikke handlingsprogram bør etableres for de ulike områdene av strategien.

«DigiStorting» - dypdykk i norsk EU/EØS-historie

«DigiStorting», de digitaliserte stortingsforhandlingene fra 1814 til 2001, er en nyttig historisk kilde til norsk EU-debatt og behandlingen av EU-, EØS- og Schengensaker. Tar man utgangspunkt i Europautredningens kapittel om den historiske utviklingen av Norges forhold til EU, kan man ved søk i stortingsforhandlingene for eksempel finne:

• Debatten i Stortinget i april 1962 om Norges forhold til EEC, og om en søknad om forhandlinger.
• Utenriksminister Knut Frydenlund om «aktiv europapolitikk»  i den utenrikspolitiske redegjørelsen 9. november 1973 (side 320): «Regjeringen vil være aktivt opptatt av at vårt land ikke skal bli en passiv mottaker av ringvirkningene fra EF-samarbeidet».
• St. meld. nr. 61 (1987-87) Norge, EF og europeisk samarbeid
• Redegjørelse om EFTA/EF av handelsministeren i november 1989. I debatten 1. desember ga Stortinget regjeringen mandat til å forhandle om vidtrekkende samarbeid og tilpasning til EFs indre marked.
• St.prp. nr. 100 (1991-92) om EØS-avtalen - med blant annet debatten i Stortinget som gikk over to dager, og vedlegg til innstillingen med svar fra regjeringen på spørsmål fra Stortinget.

Stortinget lanserte tjenesten i november. Det er stortingsarkivet, i samarbeid med Nasjonalbiblioteket som står bak tjenesten. I alt 3 millioner sider er digitalisert, og kan gjenfinnes via søk i stortingsarkivets hovedregister, oppslag på emne og på publikasjon. Emnet EFTA/EF ble brukt i hovedregisteret for perioden 1989/90-1992/93, mens det skiftet til EFTA/EU i 1993/94-1996/97 og 1997/98-2000/2001.

Foreløpig kompromiss om håndhevingsdirektivet

Rådet, Europakommisjonen og Europaparlamentet har i trilog-forhandlinger kommet frem til en felles enighet om håndhevingsdirektivet, og skal med det ha løst de vanskelige spørsmålene om kontrolltiltak og administrative krav, skriver Europolitics.

«Today's agreement shows that EU institutions are shouldering their responsibilities. The proposed text aims to ensure workers’ protection and clarify the rules for companies. We have struck a balance between freedom to provide services and protecting workers' rights. This is good news both for the single market and for posted workers», sier saksordfører Danuta Jazłowiecka (EPP, Polen).

Håndhevingsdirektivet skal styrke den praktiske anvendelsen av utstasjoneringsdirektivet, og sikre rettighetene til arbeidstakere som er utsendt som tjenesteytere i andre EØS-land. De to punktene som har skapt mest uenighet, har også Norge vært opptatt av:

Artikkel 9: Åpen eller uttømmende liste over kontrolltiltak
Kompromissforslaget gir en åpen liste med kontrolltiltak og administrative krav som landene selv bestemmer over, forutsatt at de er legitime, nødvendige og proporsjonale. Tiltakene trenger bare å bli «communicated» til Kommisjonen, ikke notifisert, som flere medlemsland, blant dem Polen, opprinnelig ønsket.

Artikkel 12: Solidaransvar
Parlamentet godtok til gjengjeld Rådets standpunkt rundt prinsippet om solidaransvar og konkluderte med at det bare skal gjelde bygg- og anleggsbransjen. Det vil være opp til hvert medlemsland om de vil ha en ordning som gjør at hovedarbeidsgiver er ansvarlig for alle tjenesteytere i kontraktskjeden innenfor bygg- og anleggsbransjen, eller ønsker å ta i bruk andre hensiktsmessige håndhevelsestiltak, så lenge det fører til effektive og proporsjonale sanksjoner. Kompromissforslaget åpner opp for strengere regler for solidaransvar i andre bransjer og anvendelse av «tilbørlig aktsomhet». Parlamentets sysselsettings- og sosialkomite (EMPL) ønsket i utgangspunktet et solidaransvar som var bindende for alle land og dekket alle bransjer.

Kompromisset må nå godkjennes av Rådets underutvalg (Coreper) og EMPL, og de nye reglene vil i så fall gjelde fra 2016.

AIFM-direktivet - høye kostnader og overnasjonalitet

AIFM-direktivet om regulering av forvaltere av alternative investeringsfond vil koste britisk næringsliv mer enn 1,2 milliarder pund årlig, skriver Financial Times. Den norske arbeidsgruppen som har vurdert gjennomføringen av direktivet i norsk rett konkluderte også med at det vil innebære økte kostnader for forvaltere av alternative investeringsfond. Det gjelder særlig for de som blir underlagt konsesjonsplikt og som i dag ikke er under tilsyn. Disse forvalterne vil måtte tilpasse seg omfattende krav til virksomheten og rapporteringsplikter (se kapittel 18).

Direktivet vil bli gjennomført ved en ny lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Nylig sendte Finansdepartementet på høring forslag til forskrifter til den forventede nye loven. I høringsbrevet står det at departementet for tiden arbeider med å utarbeide en proposisjon som følger opp arbeidsgruppens forslag til ny lov om forvaltning av alternative investeringsfond.

AIFM-direktivet ble vedtatt i EU i 2011 og trådte i kraft i sommer. Det er ikke tatt inn i EØS-avtalen, noe som skyldes at direktivet henviser til EUs nye tilsynsmyndighet på verdipapirområdet, ESMA. Som del av EUs nye finanstilsyn, er ESMA gitt overnasjonal kompetanse overfor nasjonale tilsynsmyndigheter og enkeltinstitusjoner, noe som ifølge regjeringens EØS-notat reiser konstitusjonelle spørsmål. Norske myndigheter er i ferd med å fremforhandle tilpasningstekster med EU-siden som muliggjør innlemmelse av forordningen om EMSA i EØS-avtalen. En forsinket gjennomføring i Norge kan skape en konkurransemessig ulempe for norske aktører, sa advokat Tore Mydske i Thommessen i desember 2012.

Direktivet regulerer forvaltere av alternative investeringsfond (hedgefond, private equity, eiendomsfond, varefond, infrastrukturfond m.m.), og ikke fondene som sådan. Regelendringene vil blant annet bety at det blir enklere å markedsføre hedgefond i Norge, og at en AIFM-tillatelse åpner for å markedsføre fondene også i andre EØS-land. Det er forventet at direktivet vil bedre gjennomsiktighet i markedene som følge av felles regler for registrering, rapportering og kontroll. Direktivet er et fullharmoniseringsdirektiv, og gir derfor lite nasjonalt handlingsrom.

Moldova med visumfri tilgang til Schengen

Europaparlamentet har godkjent en avtale som betyr at moldovere kan reise inn i Schengenområdet uten visum. Dermed blir Moldova det første landet i EUs østlige partnerskapssamarbeid som oppfyller kravene.

Parlamentet og Rådet har på forhånd blitt enige om avtalen, og nå gjenstår et formelt vedtak i Rådet. Det forventes å skje snart, og senest i april. Allerede til sommeren kan moldovere som har et biometrisk pass få visum til Schengenområdet for maksimum 90 dager i en periode på 180 dager.

Ifølge Ritzau har EU også framskyndet underskrivingen av handelsavtalene med Moldova og Georgia. Etter planen skal det skje i sommer. «I løpet av de siste månedene har Moldova vært utsatt for et stort press fra Russland, som ville øke spenningene i samfunnet, ramme landets økonomi og svekke Moldovas forbindelser til EU», sier Renate Weber (Romania, ALDE) til avisen.

Mer åpenhet om avstemningene i komiteene

Alle avstemninger i komiteene i Europaparlamentet skal skje elektronisk, så man kan se hvem som har stemt for og mot et forslag, såkalt «roll call vote». Det skal gjelde både lovforslag og ikke-bindende resolusjoner. Det er imidlertid bare den endelige avstemningen, og ikke avstemningene om alle endringsforslagene som skal skje på denne måten. I dagens forretningsorden er det bare i  plenumsbehandlingen av lovforslag at det er krav om «roll call vote». I framtiden skal også dette gjelde for ikke-bindende resolusjoner i plenum.

Til tross for at forslaget har møtt motstand, spesielt fra de store partigruppene, ble endringene vedtatt i plenum med et stort flertall (617 for, 23 mot). Ny praksi vil gjelde allerede fra 10. mars.

VoteWatch Europe, som registrerer og analyserer EU-institusjonenes avstemninger, er svært positiv til endringene, siden det i stadig flere saker er komiteenes avstemninger som gir mandat til de uformelle forhandlingene med Rådet og Kommisjonen (trilog-forhandlinger). Kompromisset som blir inngått i trilog-forhandlingene er ofte skjøre og åpner ikke for endringer i plenumsbehandlingen.

«Europaparlamentet kommer  aldri til å bli som de nasjonale parlamentene, siden 70 prosent av avstemningene i EU avgjøres av store koalisjoner», sier Göran von Sydow, forsker ved Svensk institutt for europapolitiske studier (Sieps), til Europaportalen.se. Det kom fram i rapporten Why the 2014 European Elections Matter, og betyr at i et flertall av sakene stemmer sosialdemokrater, liberale og konservative sammen.

En viktig drivkraft er at Parlamentet ønsker å stå sterkt i forhandlingene med Rådet og Kommisjonen, sier Magnus Blomberg ved Umeå Universitet. Men, samtidig peker Blomberg på at styrkefordelingen i Parlamentet kan få større betydning dersom Parlamentet får vedtaksmyndighet i ideologiske velferdsspørsmål, som for eksempel i skattesaker.

Norge og Island sist i ESA-måling

EFTAs overvåkingsorgan ESA offentliggjorde i forrige uke Internal Market Scoreboard, resultattavlen over EØS-landenes evne til å innføre nytt regelverk.

Norge har overtrådt fristen for innføring av 21 direktiver, nesten en dobling siden forrige resultattavle (juli 2013), noe som gir et gjennomføringsunderskudd på 1,8 prosent. Island har overtrådt fristen for 37 direktiver, noe som utgjør et gjennomføringsunderskudd på 3,2 prosent. For begge landene er dette de høyeste tallene siden resultattavlen ble innført i 1997.

I et innlegg i Dagens Næringsliv, skriver Oda Helen Sletnes, president i ESA, at EU-landene i motsetning til EFTA-landene stadig forbedrer sin gjennomføringsevne, og mener dette kan forklares med trusselen om sanksjoner. Europakommisjonen kan ilegge bøter dersom landene bryter tidsfristene, systemet i EØS bygger derimot på tillit til at avtaler forplikter og følges opp. Sletnes skriver at tendensen er urovekkende. Hun viser til at det de siste to årene er sendt et rekordhøyt antall saker til EFTA-domstolen, og at EØS-landene har et etterslep på om lag 500 rettsakter som venter på å bli en del av EØS-avtalen.

«ESA har notert seg at regjeringen har tatt en offensiv holdning til EØS og vil gjøre noe med dette. Men det holder ikke med skippertak eller politiske løfter. Nå er det på tide å levere. Vi trenger mer robuste arbeidsformer som sikrer den nødvendige oppmerksomhet, langsiktighet og utholdenhet både fra politikere og byråkrater».

Medlemslandene i EU har et snitt for gjennomføringsunderskudd på 0,7 prosent, og ingen er høyere enn 1,5 prosent. Norge og Island kommer dermed dårligst ut av samtlige EØS-land.

Ny europeisk selskapsform - fra SPE til SUP?

Et forslag om en ny europeisk privat selskapsform, SPE (Societas Privata Europaea), fikk ikke støtte i EU-landene i 2009. Men Europakommisjonen vil om kort tid prøve igjen med et nytt forslag, skriver Europolitics. Målet er å gjøre det enklere for små bedrifter å utvide aktiviteter til andre medlemsland.

Det nye forslaget skal gjelde enkeltmannsforetak med begrenset ansvar, og selskapsformen blir nå omtalt som SUP (Societas Unios Personae). Ifølge utkastet fra januar skal det nye direktivet gjøre det mulig for en «fysisk person» å opprette et SUP-selskap via online-registrering, i løpet av tre dager, og med en minimum kapital på 1 euro. Det skal kunne registreres i hvilket som helst av medlemslandene, uansett hvor virksomheten drives fra, så lenge det har hovedsete i ett av medlemslandene.

Kommisjonens forslag om SPE fra 2008, reiste flere spørsmål:

• skal det være krav om et grenseoverskridende aspekt for å etablere et slik selskap?
• skal registrert hjemsted og hovedsete befinne seg i samme medlemsland?
• skal det kunne stilles større krav til aksjekapital (enn minimumskravet på 1 euro)?
• skal det stilles krav om å innføre og videreføre ansattes medbestemmelse?

2008-forslaget var EØS-relevant og ble sendt på høring i Norge. Bedriftsforbundet, NHO, HSH og Revisorforeningen var i utgangspunktet positive til forordningen. Revisorforeningen ga derimot uttrykk for at visse elementer i forslaget kan gi SPE en lignende lav status som «NUF» har i dag. LO og Akademikerne pekte på at medbestemmelsesrettighetene kan svekkes dersom et selskap registreres i et land med et annet regelverk, mens virksomheten faktisk utføres i Norge.

 

Forslaget ble lagt til side i desember 2009, siden man ikke oppnådde enstemmighet. Det nye forslaget er hjemlet annerledes, og vil bli behandlet etter den ordinære beslutningsprosedyren hvor også Europaparlamentet er fullt involvert. Ifølge Europolitics vil kapitalkrav, ansattes medbestemmelse og hvor registreringskontoret skal ligge fortsatt være blant de kontroversielle temaene.

Finlands EU-strategi vedtatt av Riksdagen

Den finske riksdagen vedtok i midten av februar regjeringens melding om finsk EU-politikk. Meldingen ble behandlet i 12 fagkomiteer før Stora utskottet avga den endelige rapporten. Beslutningen i plenum (94 for og 57 mot) vil være en  rettesnor for finsk EU-politikk i årene framover.

I rapporten fra Stora utskottet slås det fast at et styrket EU er i Finlands interesse. Samtidig pekes det på at EU på mange måter har mislyktes i å innfri forventningene i Lisboatraktaten. Politiske og økonomiske ulikheter har kommet til syne de siste årene, samtidig med en dypere integrering. Komiteen mener det er viktig at samhørigheten i EU opprettholdes så langt det er mulig.

Hovedmålet for EU er å få fart på økonomien, og bedring av konkurranseevnen er sentralt. Et fordypet indre marked, teknologisk nyvinning, et bedre forretningsmiljø, økt økonomisk samarbeid med Russland og en vellykket energi- og klimapolitikk er blant tiltakene som nevnes. Stora utskottet mener at samarbeidet i Arktis bør bli et hovedtema for EUs utenrikspolitikk, ikke minst med tanke på de økonomiske mulighetene i området. Jevnbyrdighet mellom EU og Russland blir også understreket.

Stora utskottet er tilfreds med Riksdagens rolle i behandlingen av EU-saker, og mener dagens ordning gir innflytelse og dermed demokratisk legitimitet til den finske EU-politikken. Imidlertid er komiteen enig i kritikken som har vært den siste tiden om manglende åpenhet. Flere drøftinger mellom regjeringen og Riksdagen bør skje i plenum og ikke i lukkede komitemøter. Det pekes på at det ikke skyldes prosedyremessige hindringer, men heller manglede initiativ både fra Riksdagen og regjeringen.

Europeisk fredsinstitutt i etableringsfasen – norsk deltaking?

Det finsk-svenske initiativet om å få etablert eit europeisk fredsinstitutt er i ferd med å realiserast. 18. februar underteikna sju land instituttets vedtekter.

European Institute of Peace (EIP) er resultatet av ein prosess som freistar å styrkja EU som utanrikspolitisk aktør, og skal ifølgje Det svenske utanriksdepartementet bidra til å handtera kriser og konfliktar. Sjølv om instituttet skal vera uavhengig EU sine institusjonar, skal det bidra til EU sitt globale fredsarbeid. Dei sju landa som står bak instituttet er: Sverige, Finland, Belgia, Ungarn, Luxembourg, Polen og Sveits.

Sveriges utanriksminister Carl Bildt har tidlegare uttalt at også Noreg bør vera med, i tillegg til Sveits, på grunn av deira erfaringar på området. I regjeringas arbeidsprogram for EU/EØS-saker i fjor stod det at det er «regelmessig kontakt på embetsnivå med de nordiske landene» i samband med å få etablert fredsinstituttet, og det skal også ha vore tema då EØS- og EU-minister Vidar Helgesen møtte Bildt i desember.

Instituttet blir planlagd med oppstart i mai, og vil ha sitt hovudsete i Brussel. Sjå også notatet Enter the European Institute of Peace: Competing with or strengthening the European Union? frå German Institute for International and Security Affairs (SWP).