Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 2. april 2014

Referat
Informasjonspakke

Kunnskapsministeren vil redegjøre for:

• Norsk deltakelse i og utnyttelse av Erasmus+ og Horisont 2020 som del av det euro-peiske forskningsområdet

EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for:

• Regjeringens Europa-strategi 
• Forhandlinger om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk etter 1. mai 2014 
• EUs klima- og energirammeverk fram mot 2030 
• Tredje energimarkedspakke 
• Differensiert arbeidsgiveravgift 
• Statsstøtte (miljø og energi) 
• Kyststatsforhandlinger om forvaltningen av makrell 
• Håndhevingsdirektivet 
• Deltakelse i EASO 
• EØS-notatbasen

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Miljømerke, gebyrer (Kommisjonsforordning 782/2013) 
• Klimakvoter: RICE-forordningen (Kommisjonsforordning 1123/2013)

Andre aktuelle saker: 

• Fire ESA-saker innenfor Kunnskapsministerens område 
• ESAs resultattavle og «etterslepet» 
• Den økonomiske situasjonen i EU/EØS

Ny rapport: Kommunal virksomhet og statsstøtte i i lys av EØS

EFTAs overvåkingsorgan ESA har det siste året anlagt flere saker mot Norge knyttet til statsstøtte til kommunale virksomheter, blant annet på grunn av kryssubsidiering. På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet har ALT advokatfirma skrevet en omfattende rapport om kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler.

Selv om rapporten er en juridisk utredning, mener forfatterne at den også bør kunne brukes som et praktisk veiledningsverktøy på grunn av de mange eksemplene det vises til: innenfor tjenester som barnehage, undervisning, helse, idrett, kultur, havneaktivitet, offentlig eiendom og parkering.

EU-reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere. I tilfeller der kommuner eller fylkeskommuner utøver økonomisk aktivitet, blir den aktuelle enheten sett på som et foretak, og vil som oftest ikke kunne motta støtte. Rapporten ser også på problemer som oppstår når kommuner tilbyr varer og tjenester i markedet, for eksempel ved at det skjer en kryssubsidiering fra kommunens skjermede virksomhet til aktivitetene i markedet. Det finnes unntak fra statsstøtteforbudet, og rapporten beskriver hvordan kommuner kan innrette seg for ikke å opptre i strid med reglene.

det blir slått fast at kommunene bør ha en organisering som hindrer at den økonomiske aktiviteten nyter godt av en implisitt eller eksplisitt garanti: «Det tryggeste vil være å organisere virksomheten i et selskap med begrenset ansvar - trolig ved å anvende aksjeselskapsformen». Kommunale foretak betaler ikke inntektsskatt, og i rapporten blir det foreslått en organisering der den økonomiske virksomheten skattlegges på linje med annen forretningsvirksomhet. Det må også sørges for at det betales markedsmessig leie for bruk av bygninger, maskiner og fellestjenester.

Flere utenlandske studenter får dansk studiestøtte

I et nytt notat til Folketinget viser den danske regjeringen at det har vært en stor og forventet økning i antall EU/EØS-borgere som mottar dansk studiestøtte. Økningen skyldes at EU-domstolen for ett år siden slo fast at begrepet «arbeidstaker» ikke skal tolkes innskrenkende. Et kortvarig og tidsbegrenset ansettelsesforhold kan gi status som arbeidstaker og dermed gi rett til studiestøtte. Ifølge Eurorett nr 5/2013 vil EU-domstolens uttalelse også ha betydning for tolkningen av den norske loven om utdanningsstøtte, som i §3. De norske reglene stiller krav om at EU/EØS-borgere må ha en arbeidstilknytning.

Antallet EU/EØS-borgere som har fått dansk studiestøtte med henvisning til status som «vandrende arbeidstakere» økte fra 256 i 2012 til 2651 i 2013. Økningen skyldes EU-dommen, og omfatter søknader som var «satt på vent» og søknader om å få tidligere saker gjenopptatt. Tre fjerdedeler av de som fikk innvilget søknaden i 2013 kom fra EU-11 (Øst- og Sentral-Europa).

Utdanningsminister Morten Østergaard sier til Politiken at det ikke er noe i de nye tallene som tyder på at det vil bli en massiv vekst. Utdanningspolitisk talsmann i Venstre, Mads Rørvig, mener imidlertid at man først om noe år vil se konsekvensene av dommen.

De første danske erfaringene viser at en del av mottakerne ikke oppfyller i tilstrekkelig grad sysselsettingskravet for å beholde arbeidstakerstatusen. Det fører til stans i utbetalingene og krav om tilbakebetaling. I løpet av 2014 vil det bli innført månedlig automatisk kontroll med data fra e-inntektsregisteret.

Havenergi: EU-strategi ikke merket som EØS-relevant

Europakommisjonen la 20. januar fram en handlingsplan for utviklingen av blå fornybar energi, som bølge- og tidevannskraft (ikke offshore vindkraft). Meddelelsen fra Kommisjonen er ikke merket som EØS-relevant. Utvikling av havenergi er en av fem satsningsområder i Kommisjonens melding fra 2012 om blå vekst, som er merket som EØS-relevant.

Det vil om kort tid bli opprettet et havenergiforum (Ocean Energy Forum) som skal fungere som vitensenter for havenergi. Kommisjonen vil legge tilrettelegge og koordinere arbeidet. Med utgangspunkt i resultatene fra forumet skal det utarbeides et veikart med mål og tidsplan for industriell utvikling av sektoren. Kommisjonen peker på at det finnes en rekke utfordringer som må løses for at sektoren skal bli konkurransedyktig, blant annet høye teknologikostnader, problemer med tilslutning til nett og miljøproblemer. I konsekvensutredningen vises det til at det innen 2035 kan utvikles 40 000 arbeidsplasser, og at man innen 2050 kan produsere 100 gigawatt per dag.

Energikommissær Günther Oettinger trekker fram at havenergi vil ha betydning for forsyningssikkerheten og at det kan bidra som balansekraft når det ikke produseres nok annen fornybar energi, som sol- og vindkraft.

I tillegg til havenergi, er også kystturisme, mineralressurser i hav, akvakultur og marin bioteknologi blant EUs satsingsområder. Nylig ba Kommisjonen om innspill om marin bioteknologi, for bedre å kunne vurdere om det er behov for tiltak på EU-nivå.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 12. desember 2013

Referat
Informasjonspakke

EØS- og EU-ministeren og justis- og beredskapsministeren vil redegjøre for:

• Situasjonen i Middelhavet, herunder «Task Force for the Mediterranean»

Justis- og beredskapsministeren vil redegjøre for:

• Personvern
• Dublin III-forordningen

Forsvarsministeren vil redegjøre for:

• EUs toppmøte om forsvars- og sikkerhetspolitikk
• Direktiv om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser

EØS- og EU-ministeren vil redegjøre for:

• Klima/energi
• Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker
• ESA-saker
• Innskuddsgarantiordningen
• Statsministerens og EØS- og EU-ministerens samtaler i Brussel 2.-3. desember

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Forordning 1070/2009 - Single European Sky II
• Direktiv 2010/63 om beskyttelse av dyr brukt til vitenskapelige formål
• Forordning 528/2012 om markedsføring og bruk av biocidprodukter

Andre aktuelle saker:

• Den økonomiske situasjonen i EU/EØS
• Schengen-samarbeidet
• EUs politikk på justisområdet etter 2014
• Europol; ny forordning og arbeid for norsk deltakelse i parlamentarisk kontroll
• Internasjonal handel (WTO/Bali, EU-USA, UK-Kina…)
• Andre utfordringer i EU: «Brexit» og EU skepsis før EP-valget i mai 2014

Informasjonspakke til debatten om den europapolitiske redegjørelsen 28. november 2013

Redegjørelse Debatt
Informasjonspakke

Som forberedelse til debatten har Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon (utredningsseksjonen, stortingsbiblioteket og internasjonalt sekretariat) utarbeidet bakgrunnsinformasjon om et utvalg saker som ble gjennomgått i redegjørelsen, samt andre aktuelle EU/EØS-saker.

Saker redegjort for av statsråd Helgesen 21. november:

• Norsk deltakelse i EUs byråer og tilsyn. Suverenitetsoverføring
• Klima- og energispørsmål
• Den økonomiske situasjonen i EU/EØS
• Innskuddsgarantiordningen
• EØS-rådet i Brussel 19. november 2013
• Arbeidsinnvandring og velferdssystemer
• EU-USA frihandelsforhandlinger
• Deltakelse i EU-programmer
• Forhandlingene om nye EØS-midler og handel med fisk etter 2014
• Sikkerhets- og forsvarspolitikk
• Aktiv europapolitikk

Andre aktuelle EU/EØS-saker:

• EØS-avtalen, mikrostatene og Sveits
• ESA og EFTA-domstolen – utvalgte saker
• Andre saker som ikke ble nevnt av statsråden men som kan bli aktuelle i EØS i 2014:
  - jernbanepakken
  - utstasjonering
  - tobakk
  - personvern
  - telekom

Traktatbruddsak mot Norge om studiestøtte og botid

Dersom man søker om studiestøtte til utdanning i utlandet, er det krav om botid i Norge i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de siste fem årene. Det mener EFTAs overvåkingsorgan ESA er i strid med EØS-avtalen, og har nylig sendt et formelt åpningsbrev til Norge. Saken vil bli diskutert i «pakkemøtet» i Oslo mellom Norge og ESA 21.-22. november.

ESA vurderte regelverket allerede i 2004-2007, men saken ble lagt bort fordi rettstilstanden var uavklart. I juni 2012 tapte Nederland en sak i EU-domstolen om krav til botid for å ta med seg studiestøtte til utlandet. Det førte til at ESA like etter dommen åpnet en sak mot Norge. Før sommeren svarte Kunnskapsdepartementet at de norske reglene vil bli endret: «The amendments will result in increased costs, and they will have to be decided through the state budget process for 2015, which means that they will take effect from the academic year 2015-2016». På tross av lovnaden om endring har ESA likevel valgt å åpne en traktatbruddsak mot Norge.

I saken mot Nederland i EU-domstolen, ble Norge nektet å komme med innspill. EU begrunnet avslaget med en ny tolkning av artikkel 40 i EU-domstolens statutter.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 4. november 2013

Referat
Informasjonspakke

Klima- og energiministeren og olje- og energiministeren vil redegjøre for:

• Energi- og klimaspørsmål

Statsråden ved Statsministerens kontor vil redegjøre for:

• Regjeringens europapolitikk
• Programmene
• Status i forhandlingene om utvidelse av EØS-avtalen med Kroatia
• Forhandlingene om nye EØS-midler og handel med fisk etter 2014
• Sild og makrell/Færøyene og Island
• Det Europeiske råd 24.-25. oktober
• EU-USA frihandelsavtaleforhandlinger

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Forordning om forebygging, kontroll og bekjempelse av overførbare spongiforme encefalopatier

Andre aktuelle saker:

• Den økonomiske situasjonen i Europa
• Innskuddsgarantiordningen
• Norsk deltakelse i europeiske tilsyn og byråer
• Differensiert arbeidsgiveravgift
• Revisjon av europeiske personvernregler
• EUs sjuende miljøhandlingsprogram

Tyskland tapte sak om studiestøtte

EU-domstolen har igjen uttalt seg i en sak om studiestøtte. Denne gangen gjelder det en tysk statsborger, som er født i Brasil og har fast bosted i Tyrkia, hvor også foreldrene bor. Hun fikk studiestøtte til utdannelse i Tyskland, men fikk avslag da hun etter kort tid søkte om studiestøtte til en ny utdannelse i Nederland. De tyske reglene om utenlandsstudier gir tyske statsborgere, som har fast bosted i utlandet, rett til støtte for studier i det landet de bor i, eller i nabolandet, og bare når det er begrunnet i særlige omstendigheter. Siden Nederland ikke er et naboland til Tyrkia ble søknaden avslått. EU-domstolen støtter imidlertid studenten i sin uttalelse 24. oktober.

Den tyske regjeringen argumenterte for at restriksjonene er begrunnet i objektive allmenne hensyn: å unngå en urimelig økonomisk byrde og å sikre den nasjonale ordningen for studiestøtte. EU-domstolen er uenig, og fastslår at: «Rent økonomiske hensyn kan ikke være tvingende almene hensyn, der kan begrunde en begrænsning af en grundlæggende frihed, som er sikret ved traktaten». Den danske regjeringen hadde et muntlig innlegg i saken.

Omfattende undersøkelse av voksnes ferdigheter

En femtedel av befolkningen i EU har vanskelig for å lese, skrive og regne. Selv ikke høyskoleutdanning garanterer samme ferdighetsnivå i ulike land. Det viser den første store internasjonale undersøkelsen av voksnes kunnskaper, som ble publisert i dag av OECD og Europakommisjonen. Undersøkelsen omfatter evnen til å lese, skrive og regne, samt IT-kunnskap, blant voksne i alderen 16 til 65 år i 17 EU-land og Australia, Canada,  Japan, Sør-Korea, Norge og USA.

Europakommisjonen mener resultatene viser at satsing på bedre utdanning er nødvendig for å øke kompetansen og mulighetene for å få jobb i EU-landene. Se norsk sammendrag og OECDs publikasjon Skills Outlook 2013.

Kommuner og regioner satser på EU-påvirkning

«De lover og regler, som kommuner og regioner blir styrt av, kommer enten direkte fra EU eller er påvirket av en eller annen form for EU-regulering. Det er i Brussel og Strasbourg man skal ha innflytelse, hvis man vil påvirke sine egne arbeidsbetingelser som region og kommune». Det sier professor Ove Kaj Pedersen ved Handelshøjskolen i København til Altinget.dk. De 29 kommunene i regionen rundt København har nylig blitt enige om å etablere et felles regionalt kontor i Brussel, og det betyr at alle regioner og kommuner i Danmark nå er representert med et kontor i EU.

Fra før er det bare København kommune i hovedstadsregionen som er tilstede i Brussel. Målet med det nye kontoret er å bli bedre til å trekke støttekroner hjem til regionen, samt å søke innflytelse og å fremme regionen i EU. Hamburg og Stockholm trekkes fram som hovedsteder som er flinke til å skaffe EU-midler.

Region Syddanmark øker samtidig bemanningen ved sitt Brussel-kontoret med tre personer. De satser spesielt på midler innenfor energi- og velferdsteknologi, og viser til at Horisont 2020 gir økte muligheter. Det er viktig å prioritere innsatsen og være i dialog med EUs institusjoner, spesielt Europakommisjonen, for å ivareta sine interesser.

Den felles interesseorganisasjonen, Danske Regioner, er også etablert i Brussel og prioriterer disse fire områdene: EUs budsjett 2014-2020, forskning og innovasjon (Horisont 2020), anbudsregler og klima og energi.

Før sommeren ga KS ut heftet På gang i EØS - en oversikt over utvalgte saker som vil få innvirkning på norske kommuner. Som en del av oppfølgingen av Europameldingen (Meld. St. 5, 2012-2013) er det etablert en gruppe som skal arbeide med tidlig varsling av EU-saker som er viktig for Norge. De norske regionkontorene i Brussel, KS og representanter for partene i arbeidslivet, er med i gruppen. Målet er blant annet å utarbeide en prioritert liste som vil bli en del av grunnlaget for arbeidet med regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS-saker for 2014.

EUs nye skogstrategi - relevant for Norge?

Europakommisjonen har lagt fram en ny skogstrategi og en «blueprint» (plan) for hvordan bistå den skogbaserte industrien til å takle dagens utfordringer. Skog er ikke del av felles politikken i EU, og kan bare bli behandlet gjennom EUs politikk på områder som landbruk, miljø og industri. Det er generaldirektoratet for landbruk som har ansvar for forslagene, men fem andre generaldirektorater er involvert: miljø, klima, industri, energi og forskning. 

Forslaget til skogstrategi er ikke merket som EØS-relevant. Miljøråd i EU-delegasjonen, Knut Øistad, sa i et intervju før sommeren at skogpolitikken i medlemslandene påvirkes av det som skjer i EU, og at skogstrategien er et arbeid han er «veldig interessert i å følge».

Strategien inneholder prinsipper for et bærekraftig skogbruk og forslag for å bedre samordningen av skogspørsmål. Det legges vekt på et helhetsperspektiv hvor det er viktig å tenke på at EUs politikk på andre områder får innvirkning på skogen, og at nasjonal skogpolitikk tar fullt ut hensyn til relevant EUs politikk. Ifølge European Voice kritiserer miljøorganisasjoner strategien for å ikke inneholde konkrete mål. Det har vært uenighet om dette internt i Kommisjonen. Strategien er nært knyttet til det varslede forslaget om begrensninger på bruk av biomasse fra skog til energi.

Kommisjonens «blueprint» inneholder en rekke forslag til tiltak for å hjelpe den skogbaserte industrien (treforedling, byggevirksomhet, møbelindustri og trykkerier). Man ønsker å stimulere veksten gjennom blant annet økt ressurseffektivitet, garantere tilgang til lovlig og bærekraftig tømmer, gjøre de nødvendige strukturelle endringene, utvikle forskning og innovasjon, bedre mulighetene for yrkesutdanning innenfor sektoren, implementere EUs klimapolitikk og stå opp mot internasjonal konkurranse.

EU gransker midlertidige ansettelser på svenske universiteter

Europakommisjonen har stilt spørsmål om de svenske reglene for rekrutteringsstillinger i universiteter og høyskoler. Det svenske universitetslærerforbundet, Sulf, har tatt saken til EU fordi de mener endringene av høgskoleforordningen i 2012 er i strid med EUs direktiv om midlertidig ansatte.

Kommisjonen har ikke åpnet en formell sak mot Sverige, men har bestemt seg for å granske den. Ett av de tre spørsmålene dreier seg om det er noe i regelverket som hindrer at midlertidige stillinger kan «stables på hverandre», og at man dermed risikerer at personer blir gående i midlertidige stillinger utover de fire årene som regelverket gjelder.

Sverige har også tidligere vært i Kommisjonens søkelys, og det ble i 2010 åpnet en formell sak hvor det blant annet ble pekt på at det manglet bestemmelser for tidsavgrensning. Ett resultat av dette er at regjeringen i 2012 la fram forslaget Förstärkt skydd för arbetstagare med allmän visstidsanställning och vikariat. Forslaget ble sterkt kritisert i høringsrunden, skriver svt.se. Den viktigste innvendingen var det var lett å omgå de nye bestemmelsene.

Den norske regjeringen foreslår i Forskningsmeldingen 2013 at det skal etableres en prøveordning med 300 innstegsstillinger for forskere. Det er en midlertidig ansettelse på 4-6 år hvor forskeren kan få mulighet til å vise at hun/han er kvalifisert for en fast stilling. Høyre foreslår en startpakke på fem år for unge, lovende forskere, som omfatter stillinger, utstyr, infrastruktur og driftsmidler.

Danmark endrer krav om botid for å få studiestøtte

Den danske regjeringen vil endre kravene om botid for å kunne ta med seg studiestøtte til utlandet. Dagens krav om to års botid i Danmark i løpet av de 10 siste årene vil bli supplert med fem nye kriterier som skal sannsynliggjøre søkerens reelle tilknytning til Danmark. Det kommer fram i utdanningsministerens redegjørelse til Folketingets forskningskomite 12. september.

Endringene er en konsekvens av en rekke EU-dommer om tilknytningskrav. Den siste kom i sommer, hvor domstolen slo fast at tysk praksis med minst tre års botid er mer restriktiv enn nødvendig. Utdanningsminister Morten Østgaard (R) presiserte at EU-domstolen mener det er legitimt å stille krav om en viss grad av integrasjon, men at de konkrete bostedskravene har en for generell og ensidig karakter.

Den danske regjeringen foreslår fem tilleggskriterier for at en søker kan ta med studiestøtte til et helt utdanningsopphold i utlandet:

• ha gått på folkeskole eller ungdomsutdannelse i Danmark, eller
• ha familiemedlemmer i Danmark, utover de som forsørger han/henne, og ha nær kontakt med disse, eller
• hatt betydelige økonomiske bånd til Danmark, eller
• hatt arbeid av et visst omfang i Danmark, eller
• ha en betydelig tilknytning til Danmark - gjennom å oppfylle flere av kriteriene ovenfor,  eller minst ett av kriteriene i kombinasjon med betydelige danskkunnskaper.

Lovforslaget vil bli lagt fram i kommende sesjon. Regjeringen mener at det vil bety at 500 flere personer vil ha rett til å ta med studiestøtte til utlandet, og at kostnadene er beregnet til 38 millioner danske kroner i året. «Det fører selvfølgelig til mere arbejde og en øget administration i forhold til i dag», sier Morten Østgaard til Ritzau.

EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer for tiden de norske reglene om studiestøtte. I mai, og med utgangspunkt i en sak mot Nederland, skrev Kunnskapsdepartementet i et svar til ESA at de norske reglene vil bli endret: «The amendments will result in increased costs, and they will have to be decided through the state budget process for 2015, which means that they will take effect from the academic year 2015-2016».

Som bilag til utdanningsministerens redegjørelse er det en oversikt over EU-dommer og verserende saker om studiestøtte, samt en oversikt over mulige løsninger for Danmark. Se også video av samrådet med Folketingets forskningskomite.

To nye EU-dommer om studiestøtte

EU-domstolen har i sommer avgitt to uttalelser om betingelser for å motta studiestøtte. Tidligere har Danmark og Nederland hatt saker i EU-domstolen, nå er  det lovgivningen i Luxembourg og Tyskland som har blitt vurdert. Saken i Luxembourg gjelder barn av grensearbeidere (C-20/12), mens det for Tyskland omhandler betingelser knyttet til botid for å få utbetalt studiestøtte til studier i utlandet (C-523/11).

EFTAs overvåkingsorgan ESA vurderer for tiden de norske reglene, knyttet til dommen mot Nederland, som også gjelder botid. Kunnskapsdepartementet skriver følgende i et svar til ESA 6. mai: «The Norwegian Government is still in the process of considering the consequences of the judgement. We confirm that we intend to amend the relevant rules.This process has taken longer than anticipated, partly because it has been considered necessary to await judgements in other similar cases on the right to student support. The amendments will result in increased costs, and they will have to be decided through the state budget process for 2015, which means that they will take effect from the academic year 2015-2016».

I Tyskland er det krav om minst tre års botid for å få støtte til studier i utlandet med mer enn ett års varighet. Formålet er dels å hindre urimelige budsjettmessige belastninger og å sikre at de som mottar støtten er godt integrert i Tyskland. EU-domstolen uttalte 18. juli at de tyske reglene er mer restriktive enn nødvendig, og at de ikke sikrer at støtten ble gitt til de studentene som er mest integrert i det tyske samfunnet.

EU-domstolen slo 20. juni fast at regler i Luxembourg som utelukker barn av grensearbeidere fra å få stipend og lån, utgjør en indirekte forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet. I dag blir det gitt studiestøtte til luxembourgske statsborgere og statsborgere fra et annet medlemsland som bor i Luxembourg på det tidspunktet de starter studiet. Formålet er å øke antallet personer i Luxembourg som gjennomfører høyere utdanning. EU-domstolen mener formålet er lovlig, men at tiltakene går lengre enn nødvendig. For å hindre «studiestøtte-turisme» vises det til at et mindre inngripende tiltak kan være krav om at foreldre må ha jobbet en minimumsperiode i Luxembourg. Det kan også knyttes betingelser til at de som studerer i utlandet må arbeide og bo i Luxembourg en periode etter endt studie.

Domstolen understreker at en forskjellsbehandling ikke kan begrunnes med budsjettmessige hensyn, siden anvendelsen og rekkevidden av prinsippet om forbud mot forskjellsbehandling ikke kan variere ut fra medlemslandenes finansielle situasjon.

Både den svenske og danske regjeringen ga innlegg i EU-domstolen i de to saken. Folketingets administrasjon har publisert et kort notat: Nye EU-domme udfordrer SU-ordninger. Den danske regjeringen vurdere at EU-domstolens uttalelser kan få stor betydning for de danske ordningene. (Se regjeringens notater til Folketingets Europaudvalg om innleggene i både den luxembourgske og tyske saken).

I juni ble den lagt fram en omfattende svensk utredning  - Moderniserad studiehjälp (SOU 2013:52). Støtten gjelder elever i videregående skole mellom 16 og 20 år. Utredningen vurderer om de svenske reglene er i tråd med EU-retten og foreslår endringer.

Se også omtale i Eurorett nr 13/2013.

Nye tal over norsk deltaking i forsking med EU-støtte

EUs 7. rammeprogram (FP7) er inne i sitt siste år, og Forskingsrådet har publisert nye tal over norsk deltaking i FP7 frå 2007 til og med 2012:
- Noreg har henta ut over 4,7 milliardar kroner i EU-støtte via si deltaking i FP7, og den norske andelen av all tilgjengeleg støtte i FP7 ligg på 1,7 prosent.
- Norske aktørar deltar/har deltatt i 1183 prosjekt som er innstilt for støtte i rammeprogrammet, i tillegg til 131 prosjekt i aktivitetar i randsona av FP7.
- Noreg deltar i 6,4 prosent av alle innstilte prosjekt.
- Prosjektsøknader med norsk deltaking har høgare godkjenningsprosent enn gjennomsnittet (23,7 prosent mot 20 prosent).
- Norske aktørar i instituttsektoren mottar mest støtte, følgd av universitets- og høgskulesektoren og bedrifter. Det er Sintef som er den største norske aktøren i rammeprogrammet.

FP7 blir til neste år avløyst av Horisont 2020, som skil seg frå tidlegare rammeprogram ved at det også inkluderer innovasjon.

Denne veka blei også forskingsbarometeret 2013 lagt fram, og det viser at Noreg er det einaste landet som ikkje har nådd EU-målet om at tre prosent av brutto nasjonalprodukt skal gå til forsking, i tillegg til at det blir brukt mindre pengar på forsking enn i dei nordiske nabolanda. I neste veke skal forskingsmeldinga behandlast i Stortinget.

Informasjonspakke til møtet i Europautvalget 5. juni 2013

Referat
Informasjonspakke

Fiskeri- og kystministeren vil etter planen redegjøre for:

• Markedsadgang for fisk 
• Veterinærområdet 
• Akvakultur 
• Forvaltning og fordeling av makrell og sild 
• WTO-selsaken

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for:

• EØS-rådet 21. mai
• Det litauiske EU-formannskapets prioriteringer for annet halvår 2013
• EUs toppmøte 22. mai 
• EUs grønnbok om klima- og energipolitikken mote 2030 
• Lave priser i EUs kvotesystem 
• Endringar i asylsystemet og norsk tilknyting til støtekontoret på asylfeltet 
• Liberalisering av transportmarkedet i EU relatert til kabotasjereglene 
• Jernbanepakke IV 
• Horisont 2020 – EUs programsamarbeid for forsking og innovasjon (2014-2020) 
• Kroatia-forhandlingene 
• EØS-finansieringsordningene for en ny periode
• Islands nye regjering – konsekvenser for EU-prosessen

Om utvalgte rettsakter i EØS-komiteen:

• Direktivet om forsvars- og sikkerhetsinnkjøp 
• Flygelederforordningen

Andre aktuelle saker: 

• Reform av EUs fiskeripolitikk 
• Den øonomiske situasjonen i Europa

Danske forskere etterlyser politisk kontroll

Det blir ikke ført tilstrekkelig kontroll med implementering av EU-regler i Danmark, skriver Berlingske.dk. Forskere hevder dette fører til feilfortolkninger av regelverket, og etterspør større demokratisk kontroll.

«Vi mangler kontrolmekanismer, der kan sikre, at vi forstår direktiver og domme rigtigt. Ikke mindst en demokratisk kontrol, hvor folketingspolitikerne, journalister og interessenter interesserer sig mere for, hvilke konsekvenser EU-reglerne får», sier professor Dorte Sindbjerg Martinsen ved Center for Europæisk Politik på Københavns Universitet.

I følge Sindbjerg Martinsen er dommen om det danske SU-systemet (Statens Uddannelsesstøtte) fra februar i år et eksempel på hvordan embetsverket undervurderte hva EUs regler betyr for Danmark. EU-domstolen slo fast at studenter fra andre EU-land har krav på full SU i Danmark, hvis de jobber 10-12 timer ved siden av studiene, eller har arbeidet i landet før de begynte å studere.

Professor i statskundskab ved Københavns Universitet, Peter Nedergaard, mener folketingspolitikere betrakter implementeringen av EU-regler som en teknisk formalitet som embetsverket må ta seg av, selv om det nettopp er den danske fortolkningen av direktivene som betyr noe for den nasjonale lovgivningen: «Politikerne interesserer sig for et direktiv i beslutningsprocessen i EU. Her vurderer de, at de kan få mest indflydelse. Når direktivet først er vedtaget, mener de, at selve fortolkningen er en forvaltningssag, som de ikke behøver at sætte sig ind i. Nogle gange har de haft ret, andre gange har de taget fejl. Fra tid til anden fortolker embedsværket direktiverne forkert, når de skriver bekendtgørelserne. Og så får politikerne travlt med at rette skuden op».

Norges nasjonale handlingsrom ved implementering av EU/EØS-direktiver og viktigheten av å være oppmerksom på hvilke åpninger og muligheter direktivene gir, ble påpekt i Europautredningen: «Ikke minst er det viktig at regjering og forvaltning er bevisst på dette, slik at man kan informere Stortinget om hvor grensene for direktivet går og hvor mulighetene for nasjonale løsninger begynner. Dette er en praktisk viktig del av forståelsen av det handlingsrom som fortsatt finnes innenfor rammene av lojal etterlevelse av Norges avtaler med EU».

Skrevet av: Erik Eriksen, stortingsbiblioteket.

Atlanterhavsforskning: avtale mellom EU, USA og Canada

EU, USA og Canada undertegnet 24. mai Galwayerklæringen om samarbeid om atlanterhavsforskning. Havobservasjon står sentralt, det samme gjør forskning om hvordan endringer i Arktis virker inn på Atlanterhavet. Forskningen skal blant annet bidra til håndtering av utfordringer som klimaendringer og matvaresikkerhet.

«Atlanterhavets enorme økonomiske potentiale udnyttes fortsat ikke i særlig høj grad. Vi ved formentlig mere om Månens og Mars’ overflader end om den dybe havbund», sa EU-kommissær Máire Geoghegan-Quinn. Avtalen bygger videre på eksisterende bilaterale avtaler, og dekker fire områder: klima, meteorologi, tsunami og fisk.

Fiskerikommissær Maria Damanaki knyttet avtalen til EUs handlingsplan for en havstrategi for atlanterhavsområdet, og sa videre at «Initiativet har særlig interesse for EU’s fem atlanterhavsstater, men det er åbent for forskere fra hele Europa og andre lande. Den viden, der opnås, vil være til gavn for alle».

Handlingsplanen ble lagt fram tidligere denne måneden, og er merket som EØS-relevant. Det er imidlertid uenighet mellom Norge og EU om EUs havstrategidirektiv er EØS-relevant.

ESA: norske regler om studiestøtte må endres

Norske regler om at man bare får studiestøtte til nettstudier ved norske læresteder er i strid med EØS-avtalen, mener EFTAs overvåkingsorgan ESA. Dette kommer fram i et åpningsbrev sendt Kunnskapsdepartementet 15. mai.

ESA mener at Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, artikkel 7-5, blant annet er i strid med tjenestedirektivet. Reglene fører til urettferdige begrensninger både for studenter og utdanningsinstitusjonene. Brevet er den formelle starten på en traktatbruddprosedyre, og departementet må svare ESA innen to måneder.

Kunnskapsdepartementet begrunner behovet for de norske reglene i et brev til ESA 3. juli i fjor. En av grunnene til at det ikke gis støtte gjennom Lånekassen til nettstudier i utlandet er usikkerheten rundt kvaliteten på studiene som tilbys. Nettstudier gir heller ikke studentene, og dermed det norske samfunnet, tilleggskunnskap i språk, kultur og samfunn. Norsk høyere utdanning er i hovedsak et offentlig ansvar, og har ikke blir sett på som en tjeneste, mener departementet.